FORELØPIG PROGRAMPLAN FOR BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM GJØVIK KOMMUNE Alle har rett på en god bolig i et godt bomiljø

Transkript

1 FORELØPIG PROGRAMPLAN FOR BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM GJØVIK KOMMUNE 2012 Alle har rett på en god bolig i et godt bomiljø

2 Innhold 1. Sammendrag Innledning Formål med programplanen Bakgrunn Status og utfordringer 3.1 Forankring av boligsosialt arbeid Hovedfunn fra analysen Utfordringer det skal jobbes videre med Visjon, hovedmål og delmål for programperioden 4.1 Visjon Hovedmål / delmål Fremdriftsplan Programorganisering Arbeid med kompetanseheving og kunnskapsutvikling Aktivitetsliste Vedlagt 9.Årlig budsjett og finansieringsplan for aktivitetene. Vedlagt 2

3 1. SAMMENDRAG I gjeldende foreløpig programplan for boligsosialt utviklingsprogram gjøres det bl.a. rede for hva som vurderes å være de største boligsosiale utfordringene i Gjøvik kommune, nå etter at foranalysen foreligger. Det er med bakgrunn av dette det har blitt gjennomført en del tiltak som må bearbeides og konkretiseres før det er mulig å avklare endelig hva som vil bli hovedsatsning og tiltak i programarbeidet: - Gjennomført dialogkonferanse med deltakere fra Helse og omsorg og NAV. Her var formålet å se på hvordan kommunen bør prioritere ulike tiltak i det videre kortsiktige arbeidet med BOSO. - Gjennomført miniseminar BOSO med kommunestyret der man diskuterte ambisjoner / tiltak for kommunen som grunnlag og innspill til handlingsplanen. -I det videre arbeidet tajes BOSO opp i aktuelle råd. Dette kan være internasjonalt råd, rådet for funksjonshemmede, eldrerådet og brukerutvalget i Nav Gjøvik kommune har følgende hovedformål for arbeidet med boligsosialt utviklingsprogram: Styrke kompetansen på ansatt - og organisasjonsnivå, slik at de kommunale tjenestene i større grad klarer å utnytte de tilgjengelige boligsosiale ressurser i arbeidet med å bistå innbyggerne med å skaffe og beholde egnet bolig, samt å forebygge at boligproblemer oppstår. Rambøll Consulting Management har gjennom foranalysen avdekket funn og anbefalinger som vil være grunnlaget videre for arbeidet i programperioden. For å kunne nå de kortsiktige målene, vil Gjøvik gjennom BOSO vurdere følgende: Vedta en overordnet boligplan. Skaffe en oversikt over behov blant ulike brukergrupper. Kartlegge boligstandard. Etablere arenaer for dialog. Tettere samarbeid om bestilling av boliger. Øke kompetanse om hverandres arbeidsområder. Felles tildelingsmøter Øke informasjonen om Husbankens virkemidler. Tettere booppfølgning. Når det gjelder de langsiktige målene vil Gjøvik kommune vurdere følgende: Samordne tildelingskontorene. Drive en mer differensiert boligutbygging. Se på muligheter for interkommunalt samarbeid. 3

4 Følgende læringstiltak vil bli prioritert i 2012: Delta i boligsosialt utviklingsprogram og andre arenaer for faglig utvikling. Delta på regionale nettverksamlinger med Hamar, Lillehammer, Kongsvinger, Elverum og Ringsaker. Involvere saksbehandlere/ ansatte i kommunen i boligsosialt utviklingsprogram. Total ramme for boligsosialt utviklingsprogram for 2012 er kr. Det søkes om kompetansetilskudd fra Husbanken på ,-, Gjøvik kommunes egen finansiering er ,- 2. INNLEDNING Boligsosialt utviklingsprogram er et langsiktig og forpliktende partnerskap mellom deltakerkommunene og Husbanken. Programmet skal bidra til statsbudsjettes hovedmål om: Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet. Økt boligsosial kompetanse i kommunene. Økt boligsosial aktivitet i kommunene. Husbankens visjon for programsatsningen er å gjøre kommunene dyktige til å gjennomføre en mer målrettet, effektiv og lokalt forankret boligsosial politikk. Gjøvik kommune har gjennom boligsosial handlingsplan ( ) utført mange av tiltakene som er gitt i planen - men det viser seg at særlig ressurskrevende og viktige tiltak ikke er gjennomført. Dette har en årsakssammenheng i at det ikke har vært mulig i å iverksette den nødvendige planlegging og koordineringen av de ulike enhetene som blir berørt av tiltakene innenfor tilgjengelige ressursrammer. 2.1 FORMÅL MED PROGRAMPLANEN Programplanen beskriver hva Gjøvik kommune vil oppnå med boligsosialt utviklingsprogram i et 3 5 års perspektiv, og hvordan kommunen skal jobbe for å nå målene. Programplanen er videre et styringsdokument for kommunens lokale utviklingsprogram. Den foreløpige programplanen 2012 for Gjøvik kommune bærer preg av at arbeidet med boligsosialt utviklingsprogram fortsatt er i startfasen- der foranalysen utført av Rambøll Management Consulting ble ferdig utarbeidet i september. Videre har Gjøvik kommune innenfor gjeldende år valgt å gjennomføre en dialogkonferanse og et arbeidsseminar med kommunestyret for å få retning på det arbeidet som skal påbegynnes i forhold til programmet. 4

5 2.2 BAKGRUNN Bakgrunnen for Gjøvik kommunes søknad om å få bli med i boligsosialt utviklingsprogram kan oppsummeres i 7 punkter: 1) GK trenger bedre oversikt over den boligsosiale status- og utvikling i kommunen. 2) GK ønsker å styrke berørte brukere og pårørendes rolle i utviklingen av kommunens tilbud på det boligsosiale området. 3) GK ønsker bedre koordinering og samhandling mellom de ulike tjenester og aktører. 4) GK ønsker å utvikle tjenestenes bevissthet og kompetanse på det boligsosiale området. 5) GK ønsker mer kunnskap om hvordan boligforhold påvirker muligheten til å kunne bo i egen bolig, selv om bruker er avhengig av omfattende omsorgs- og/eller oppfølgingstjenester. 6) GK vil bedre utnyttelsen av de tilgjengelige boligsosiale ressursene, og finne målrettede måter å bruke disse i gjennomføringen av de boligsosiale tiltakene. 7) GK ønsker å styrke og spre den boligsosiale kompetansen i NAV-kontoret, slik at vi får bedre utnyttelse av den brede kontaktflate som kontoret har ut mot kommunens befolkning generelt og utsatte grupper spesielt. Følgende vedtak / avtaler ble gjennomført i forkant av samarbeidsavtalen mellom Gjøvik kommune og Husbanken: Sak 24/10, Utvalg for helse, omsorg og velferd: Innstilling til at Gjøvik kommune utarbeider samarbeidsavtale med Husbanken om boligsosialt utviklingsprogram ( Boso) og at det fremmes sak til Formannskap og Kommunestyret om deltakelse. Sak 109/10, Formannskapet: Forslag til vedtak om opptak i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram vedtatt. Sak 74/10, Kommunestyret: Innstilling til opptak i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram enstemmig vedtatt. Gjøvik kommune og Husbanken undertegnet samarbeidsavtale om deltakelse i boligsosialt utviklingsprogram den 22. Desember

6 3. STATUS OG UTFORDRINGER 3.1 FORANKRING AV BOLIGSOSIALT ARBEID I Gjøvik kommune er det ulike planer som ligger til grunn for det boligsosiale arbeidet. Disse er: - Helse og omsorgsplan Ruspolitisk handlingsplan Demensplan Plan for psykisk helsearbeid Boligsosial handlingsplan fra Tar man for seg tidligere utarbeidet boligsosial handlingsplan ( ) inneholder den en rekke konkrete tiltak. Mange av disse er gjennomført, men viktige og særlig ressurskrevende tiltak viser seg til ikke å være gjennomført. Enkelte av tiltakene er for øvrig direkte relevante i forhold til deltakelsen i BOSO Videre har Gjøvik kommune vedtatt en helse og omsorgsplan for tiden frem til år I planen er det formulert følgende målsetting for Gjøvik som helse og omsorgskommune: Gjøvik skal ha helse og omsorgstilbud som gir alle mulighet for selvstendig og verdig liv. God folkehelse og universell utforming skal prege Gjøviksamfunnet. Gjøvik kommune har som mål at omsorgstilbudet skal utformes på en slik måte at den enkelte bruker kan bo lengst mulig i eget hjem. Dette er et sentralt prinsipp som har stor betydning for planlegging og tiltaksgjennomføring, både i og - utenfor helse og omsorg. I tillegg fremmes det tiltak i ruspolitisk handlingsplan om å videreføre prosjektene LAR(legemiddelassistert rehabilitering, oppstart 2004) og STYRK ( stimuleringsmidler til styrking av kommunal rustjeneste, oppstart 2008). I ruspolitisk plan fremmes det også å kunne opprette et samlokalisert botreningssenter for dem som mangler grunnleggende ferdigheter eller mestring i å bo for seg selv. Det er ved senteret påtenkt at beboerne skal kunne trenes opp under veiledning. 3.2 HOVEDFUNN FRA FORANALYSE 2011 Tildeling og forvaltning av boligmassen Per dags dato skjer all forvaltning gjennom Gjøvik kommunale boligstiftelse der man skiller mellom boliger til pleie og omsorgsformål ( Tjenesteenheten, helse og omsorg) og kommunale utleieboliger (NAV). 456 boenheter disponeres av Helse og omsorgs tildelingskontor, mens Nav disponerer 359 enheter. I tillegg til dette er det 118 boliger utleid til Sykehuset Innlandet. Forretningsfører for GBS er Gjøvik og Omegn boligbyggelag. Se figur 3.1 6

7 Fig 3.1 Tjenesteenheten disponerer og tildeler 456 boenheter. HELSE OG OMSORG Gbs forvalter og drifter den kommunale boligmassen GBS/ GOBB SYKEH. INNL. NAV 118 boliger leies av sykehuset Innlandet Nav disponerer og tildeler 359 boenheter. BRUKER På bakgrunn av Rambøll`s situasjonsanalyse av det boligsosiale arbeidet i Gjøvik kommune er det identifisert en rekke sentrale utfordringer som man mener kommunen bør legge til grunn for sin satsning i det videre arbeidet. Følgende utfordringer beskrives nærmere: Mangel på overordnet boligplan I fremskaffelse av boliger mangler Gjøvik kommune en overordnet plan basert på innbyggernes behov. Dette medfører at boligmassen som bygges ikke blir utformet med tanke på sluttbruker og at boligen derfor bygges av mer generell art. Dermed må boliger tilpasses ved behov under tildelingsprosessen, noe som legger beslag på tid og ressurser. ( Boliger som er bygget i senere år for helse og omsorg er planlagt og tilpasset spesielle grupper). Mangel på tilpassede boliger Det fremgår at kommunen jevnt over har nok boliger, men i mange tilfeller er boligene av utilstrekkelig standard, eller i liten grad tilpasset de behovene som foreligger. Plassering av personer med rusproblematikk Utfordringer tilknyttet det å plassere personer med rusproblematikk i bolig. På bakgrunn av at naboer tilknyttet både kommunale og private boliger blir skremt at utagerende personer har GK forsøkt både å samle og spre personer med rusproblemer. I tillegg blir utfordringene ytterligere forsterket ettersom nylig rusfrie personer ikke får tilbud om ny boenhet etter rehabilitering, noe som øker faren for tilbakefall. 7

8 Mangel på boliger til flyktningerfamilier med mange barn Det er videre utfordrende å plassere større flyktningerfamilier. Spesialavdelingen i NAV opplever en stadig mangel på boliger når familier med 5 eller flere barn ankommer Gjøvik. Mangel på boligoversikt Det foreligger ingen tilgjengelig oversikt over den kommunalt disponerte boligmassen. Dette medfører at ansatte som jobber med tildeling av bolig i kommunen ikke er godt nok kjent med den boligmassen man distribuerer. Kriterier som tilpasningsmulighet eller beliggenhet blir derfor nedprioritert i tildelingssaker og søkere med akutte behov blir som regel plassert i første ledig bolig. Konsekvensene av en manglende boligoversikt er at personer med rusproblemer plasseres i områder med små barn av flyktningfamilier eller enslige eldre som blir redde ved utagerende oppførsel. I andre tilfeller havner eldre bevegelseshemmede i boliger uten plass til flytteutstyr eller annen teknisk tilrettelegging. Boligtildeling ved to enheter Boligtildeling skjer ved to forskjellige kontorer, noe som i tilfeller har skapt forvirring blant tjenesteytere og blant brukere. Det vises til at brukere i enkelte saker kan falle mellom to stoler da ingen av kontorene opplever et oppfølgningsansvar. I tillegg viser det seg at GBS/ GOBB også kan være usikre på hvilke kontor de skal henvende seg til i forbindelse med spørsmål angående brukere. Mangel på kjennskap til andre arbeidsområder. Utfordringen med ansvaret på rus og psykiatri knytter seg til et mer overordnet problem hvor de ansatte tilknyttet boligsosialt arbeid i Gjøvik kommune opplever å ha lite kjennskap til og kunnskap om andres arbeidsområder. Dette medfører både dobbeltarbeid og at enkelte arbeidsoppgaver ikke blir fulgt opp av noen. Mangel på booppfølgning Et av områdene hvor det mangler booppfølgning i kommunen er i opplæring av personer til å kjøpe / leie i privat marked. Det er for eksempel ikke utpekt ansvar for opplæring av flyktninger med tanke på å skulle skaffe egnet bolig etter at kontrakten på 5 år i kommunal bolig er ferdig. I tillegg fremkommer det at personer med rusproblemer og personer med sammensatt problematikk har mer behov for mer oppfølgning i boligen for å få hjelp til å mestre bosituasjonen. Dårlig gjennomstrømning i de kommunale boligene Det er i rapporten blitt påpekt at det utfordringer med å frigjøre kommunale boliger på grunn av dårlig gjennomstrømning i de kommunalt disponerte boligene. I noen tilfeller har beboerne bodd i boligene opp til 20 år. Utfordringer ligger i billige leiepriser som gjør at beboere blir boende og at man ikke blir fulgt opp eller klargjort godt nok med hensyn til senere å kjøpe egen bolig. 8

9 Mangel på tildelingsrutiner og kriterier Ved tildeling av bolig og booppfølgning viser det seg at mangel på rutiner og kriterier skaper utfordringer både for dem som jobber med tildeling, men også for dem som er søkere av kommunale boliger. Informasjon om Husbankens virkemidler Utfordringen ligger i å kommunisere kunnskap om Husbankens virkemidler ut til innbyggerne på en god måte. Det vises også videre til respondenter i undersøkelsen som opplever å ha for lite informasjon om Husbankens virkemidler. På bakgrunn av foranalysen har Rambøll utarbeidet en SWOT analyse som presenterer de styrker, svakheter, muligheter og trusler som man identifiserer i Gjøvik kommunes boligsosiale arbeid: 9

10 3.3 UTFORDRINGER DET SKAL JOBBES VIDERE MED I PROGRAMMET Med bakgrunn i foranalysen utarbeidet av Rambøll Management Consulting ble det gjennomført en dialogkonferanse med respondentene fra analysen. På denne konferansen ble deltakerne oppfordret til å komme med innspill til utarbeidet Swot - analyse og i tillegg vurdere hvilke boligsosiale utfordringer kommunen burde ta tak i på lang og kort sikt. Gjennomgående ble det vurdert til å være behov for å styrke kommunikasjon og samhandling mellom NAV og HO, særlig tilknyttet til tildeling av boliger og tjenester til de mest vanskeligstilte ( rus og psykisk helse). Videre ble det gjennomgående vurdert til at det kunne være nødvendig å omdisponere eller omstrukturere den kommunalt disponerte boligmassen, men at dette burde gjøres på grunnlag av en helhetlig oversikt over eksisterende boliger og behov. Med bakgrunn i dialogkonferansen/boso vil Gjøvik kommune arbeide med følgende tiltak i 2012: Gråsoneforum 1 gang i mnd som felles tildelingsmøte mellom NAV og HO. Bli kjent møte med tema Boligsosialt arbeid, hvem gjør hva? Inkluderer seksjonsledere, avdelingsledere, 1-ere, tjenesteenhet. Samle total oversikt over kommunale boliger i Gjøvik kommune. Etablere kriterier og rutiner for tildeling i NAV. Kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet. Som nevnt innledningsvis har det også blitt gjennomført et arbeidsseminar med kommunestyret pr Målsetningen med dette seminaret var å få en diskusjon på følgende temaer som innspill til kommende programplanen som skal vedtas politisk innen Mars 2012 : 1. Forutsatt at en tilrettelagt kommunal bolig fortsatt vil være knapphetsgode, hvilke grupper bør Gjøvik kommune prioritere ved søknad om bolig? 2. Hvordan skal Gjøvik kommune arbeide for å tilpasse eksisterende boligmasse til framtidige behov? 3. Hvordan skal Gjøvik kommune arbeide for å kunne øke gjennomstrømningen i de kommunale utleieboligene? 4. Hvilken risikoprofil med hensyn til startlån kan / bør Gjøvik kommune ha? 5. Hvordan kan arbeidet med et boligsosialt utviklingsprogram i Gjøvik kommune bli et verktøy for å kunne inkludere og iverksette ikke gjennomførte tiltak i tidligere handlingsplaner? Det vil jobbes videre med resultater/ oppsummering fra dette arbeidsseminaret i den videre progresjon frem mot endelig utarbeidet programplan 10

11 4. VISJON, HOVEDMÅL OG DELMÅL FOR PROGRAMPERIODEN 4.1 VISJON Det nasjonale målet for boligpolitikken er at alle skal kunne bo trygt og godt. I søknaden om kunne delta i Boligsosialt utviklingsprogram har Gjøvik kommune gjennom tidligere utarbeidet boligsosial handlingsplan definert følgende visjon: Alle har rett på en god bolig i et godt bomiljø. Denne visjonen setter et mål på de ambisjonene som kommunen skal ha på sitt boligsosiale arbeid, og danner grunnlag for de konkrete målsettingene og valg av tiltak som følger av det boligsosiale utviklingsprogrammet. 4.2 HOVEDMÅL Overordnet målsetting for programperioden er spesifisert som følgende ut ifra søknaden: Målet med boligsosialt utviklingsprogram i Gjøvik, er å styrke kompetansen på ansatt og organisasjonsnivå, slik at de kommunale tjenestene i større grad klarer å utnytte de tilgjengelige boligsosiale ressurser i arbeidet med å bistå innbyggere med å skaffe og beholde egnet bolig, samt å forebygge at boligproblemer oppstår. Gjøvik har formulert følgende målsetning for planfasen: Gjennom arbeidet i planfasen, skal det utarbeides en plan for kommunens boligsosiale virksomhet. Planen skal inneholde et bredt spekter av konkrete og gjennomførbare tiltak, basert på grundig innsikt i den boligsosiale status, og hvilke utfordringer kommune står ovenfor. Samtidlig vil det videre i arbeidet med boligsosialt utviklingsprogram legges følgende definisjon til grunn: Virksomhet som bidrar til å forebygge utviklingen av boligsosiale problemer, ivaretar kommunens forpliktelser og videreutvikler tjenestene overfor personer som har behov for kommunens bistand til å skaffe og beholde egnet bolig, og som legger til rette for hensiktsmessig tjenesteproduksjon i tilknytning til brukernes bolig. 11

12 4.3 FREMDRIFTSPLAN Foreløpig tidsplan for arbeidet i 2011 / 2012 ser ut som følger: PLAN GJENNOMFØRINGSFASEN Aktivitet Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Dialogkonferanse BOSO Seminar med kommunestyret Gråsoneforum NAV/ HO "Bli kjent" forum Oversiktsarbeid/ kartlegging Retningslinjer / kriterier for tildeling Vedtak programplan BOSO Utviklingsarbeid Kommunal planstrategi og planprogram Planutvikling, drøftinger, medvirkning Vedtak ny langtidsplan PROGRAMORGANISERING I Rambølls foranalyse beskrives det at Gjøvik kommune mangler en bredt forankret sosial boligplan i kommunen. Uten en overordnet boligplan forankret på administrativt og politisk nivå, er det utfordrende for kommunens tjenesteapparat å gi innbyggerne en koordinert og helhetlig tjenestetilbud. Dette knytter seg blant annet opp til hvilke grupper som skal prioriteres samt hvilke brukergrupper som skal følges opp av hvilke tjenesteområder. Utfordringer som viser seg i lys av mangelen på en overordnet sosial boligplan, er uklare ansvarsområder og manglende koordinering mellom tjenestene. For å lykkes med boligsosialt utviklingsprogram, anbefaler Rambøll at kommunen vedtar en sosial boligplan med målsettinger for videre arbeid, og at denne forankres bredt i kommunen. Planarbeidet må for øvrig ta hensyn til kommunens kapasitet og muligheter og bør utformes i samarbeid med personer og enheter tilknyttet de aktuelle tjenestene. I programorganisasjonen vedrørende BOSO i Gjøvik kommune har man lagt vekt på forankringen ved at rådmannen er tildelt eieransvaret for programmet. I tillegg består nedfelt styringsgruppe av representant fra rådmannsledelsen, Nav leder, avdelingsleder Bolig og virksomhetsleder helse og omsorg i kommunen. Videre er det nedfelt en basisgruppe som skal utarbeide forslag til boligsosial strategi og som består av følgende deltakere: Prosjektleder, Helse og omsorgsplan 2025, Avdelingsleder Spes Team, Avdelingsleder oppfølgningsteam og programleder BOSO (gruppeleder). Se figur under: 12

13 Styringsgruppe Basisgruppe Palt utviklingsprogram i Gjøvik kommune Arbeidet med Boligsosialt utviklingsprogram er forankret i styringsdokumentet 2011 for Gjøvik kommune. Dette er beskrevet som følger: Nav Gjøvik sammen med virksomhetsområdet helse / omsorg er med i Husbankens Boligsosiale utviklingsprogram (BOSO). Programmet vil utløse flere omstillingstiltak og nye tiltak i økonomiplanperioden. Det fører også til flere opplæringstiltak. Nav leder er programansvarlig for det lokale utviklingsprogrammet. Det blir videre viktig å forankre BOSO opp imot kommende styringsdokument og revidering av langtidsplanen ARBEID MED KOMPETANSEHEVING OG KUNNSKAPSUTVIKLING Hovedtiltak som er gjennomført i Gjøvik kommune i forhold til kompetanseheving og kunnskapsutvikling: - Fagdag ( kick off) vedrørende BOSO, April 2011 der ordfører, programansvarlig, Husbanken, saksbehandlere og representasjon fra øvrige kommuneledelse, programledere fra Hamar og Lillehammer deltok. - Deltakelse på Kbl konferanse i Haugesund. Programleder BOSO, saksbehandlere Bostøtte / startlån / tilskudd deltok. - Regional nettverksamling på Hamar og Ringsaker. Programledere fra Lillehammer, Hamar, Kongsvinger, Ringsaker, Elverum og Gjøvik møttes for felles erfaringsutveksling mellom kommunene. - Kurs, KBL i forvaltningsrett og husleierett. 13

14 - Presentasjon av foranalysen i rådmannsledelsen, kommunestyret, formannskapet, utvalg for helse og omsorg, personalmøte i NAV, styret i Gjøvik boligstiftelse og i integrering og inkluderingsgruppen. - Gjennomføring av dialogkonferanse og miniseminar med kommunestyret. Totalt 45 politikere og 25 saksbehandlere/ repr. fra kommuneledelse deltok på disse arrangementene. - Deltakelse på etterutdanning innenfor boligsosialt arbeid rus og psykiatri, i regi av Kommunal kompetanse i samarbeid med Fagskolen i Gjøvik. Utenom om dette har programleder og deltakere fra styringsgruppe / arbeidsgruppe fått mulighet til å tilegne seg kompetanse gjennom Husbankens programledersamlinger gjennom

15 8. Aktivitetsliste Aktivitet (prosjekt) HVA skal vi gjøre for å nå målet? Forventet resultat Kostnadsestimat og finansieringskilde 1 Anslått tidsramme (fra dato til dato) Hvilke samarbeidspartner e er involvert? Hvordan skal prosjektet bidra til å nå hovedmål og delmål? Programledelse og drift ( inkl. delta på programsamling m.m) Fortsatt forankring og fokus på boligsosialt arbeid på strategisk nivå Kompetansetilskudd fra Husbanken Husbanken Kompetanseheving: - Etterutdanning i boligsosialt arbeid mht. rus og psykiatri. Styrke kompetansen med videregående opplæring innen boligsosialt arbeid rus og psykiatri. Kommunal kompetanse Fagskolen i Gjøvik (GLT kommunene) Kunnskapsutvikling: - Delta på ulike læringsarenaer: Husbanken, KBL konferansen, boligsosial lederkonferanse. - Bli kjent møte med boligsosialt arbeid i GK. Økt kunnskapsnivå i kommunen /regionen om temaet. Økt kunnskap om boligsosialt arbeid innad i kommunen. Gjøvik kommunes egne midler til boligsosialt utviklingsprogram Husbanken - To samlinger i BOSO nettverket innlandet. Organisering av arbeidet: - Delprosjekt for å innføre gråsoneforum 1 gang i mnd som felles tildelingsmøte mellom NAV og HO. Bedre samhandling mellom ulike tjenesteområder i kommunen. Gjøvik kommunes egne midler til boligsosialt utviklingsprogram

16 - Delprosjekt for å samle total oversikt over kommunale utleieboliger i GK. Få en bedre oversikt over hva GK har av boliger mht. gitte variabler Delprosjekt: Etablere kriterier og rutiner for tildeling i NAV. Bedre rutiner og kvalitetssikring av søknader/ tildeling Metodeutvikling: Vurdere nye modeller som kan hjelpe vanskeligstilte inn på boligmarkedet. Flere vanskeligstilte på boligmarkedet i Gjøvik eier sin egen bolig

17 9. Årlig budsjett og finansieringsplan for aktivitetene. Budsjett Finansiering År Aktivitet Totalt budsjetterte kostnader per aktivitet Tilskudd fra HB Tilskudd fra kommunen Andre tilskuddsmidler Overførte disponible midler fra året før (1 år ) Programledelse og drift Kunnskapsutvikling Sum budsjetterte kostnader og finansiering