ØKONOMIPLAN
|
|
- Mette Benedicte Bjerke
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 FORSLAG TIL BUDSJETT 2012 / DEL 1 - KAP. 3 - ØKONOMIPLAN Innledning/oppsummering I dette kapitlet gjennomgås hovedtallene i byrådets forslag til økonomplan For en mer detaljert gjennomgang av budsjettforslaget i tekst og tall, vises det til budsjettinnstillingens del 2. Det vises også til foregående kapittel om Bergen kommunes økonomiske status i dag, om utviklingen de siste årene og om Kommuneproposisjonen for Norsk økonomi har hentet seg raskere inn igjen etter finanskrisen enn det som var forventet. Etter halvannet år med en moderat utvikling, venter Statistisk sentralbyrå (SSB) nå klart høyere vekst framover, godt drevet av økt innenlandsk etterspørsel. For kommunene gir dette økte skatteinntekter, slik vi har sett den seneste tiden. Utviklingen har også en skyggeside, i form av dyre lønnsoppgjør og økte pensjonsutgifter. Dessuten ser nå finansministeren behovet for å holde igjen på utgiftsveksten i offentlig sektor, og varsler et stramt statsbudsjett for Kommunesektoren spilte en viktig rolle i motkonjunkturpolitikken som ble ført under finanskrisen, men vil nå kunne merke at fokuset flyttes over til å bringe ned statens utgifter i tråd med handlingsregelen for bruk av oljepenger. De økonomiske rammene for kommunene blir kjent i statsbudsjettet, som legges fram den 6. oktober. Et foreløpig opplegg i Kommuneproposisjonen viste realvekst i frie inntekter (skatt og rammetilskudd) på ca. 1,5 pst. fra 2011 til Byrådet legger til grunn en noe høyere vekst i Bergen, med sitt forslag om ca. 2 pst realvekst. Ved utløpet av juli lå skatteinngangen i Bergen 1 prosentpoeng over landsgjennomsnittet. Midler til Samhandlingsreformen, som innføres i 2012, kommer i tillegg til veksten på 2 pst. Ved siden av å sette økonomiske totalrammer, fordeler statsbudsjettet også penger til kommunene gjennom det statlige inntektssystemet. Systemet har vært gjenstand for en rekke endringer de senere årene, som Bergen i all hovedsak har tapt på. Dette gjelder både utgifts- og inntektsutjevningen, og ved redusert skatteandel. Det er ikke varslet større endringer de neste fire årene, men enkelte justeringer kan forventes, spesielt i barnehagenøkkelen. I tillegg innføres som nevnt Samhandlingsreformen. I vedtatt økonomiplan går det fram at utbyttet fra BKK reduseres fra 488,8 mill. i 2011 til 300 mill. i Konsernet melder nå at resultatet for første halvår 2011 viser omtrent en dobling i forhold til året før. Etter byrådets oppfatning vil det derfor være rom for økt utbytte, og legger foreløpig inn 377,5 mill., basert på et jevnt og samlet utbytte fra morselskapet på 1 mrd i de kommende årene. På grunn av usikkerhet i anslagene settes imidlertid store deler av forutsatt merutbytte fra BKK av til fonds, hhv vel 50 mill i 2012, og vel 70 mill årlig de tre neste årene. Byrådet vil komme tilbake med en nærmere redegjørelse i tilleggsinnstillingen. Økte frie inntekter og avdempet konsekvens av redusert utbytte fra BKK, bidrar til en mer positiv utvikling i driftsrammene enn varslet i forrige økonomiplan. Byrådet frigjør også midler til prioriterte områder i budsjettet gjennom å foreslå en nedjustering av de årlige avdragene, men fortsatt innenfor kommunelovens krav til årlige minsteavdrag. Til tross for økende investeringsaktivitet de siste årene og i kommende økonomiplan har Bergen kommune en betydelig lavere gjeldsgrad enn gjennomsnittet 28
2 FORSLAG TIL BUDSJETT 2012 / DEL 1 - KAP. 3 - ØKONOMIPLAN av de øvrige storbyene. Det vises i denne forbindelse til omtalen av avdrag under avsnittet om Diverse sentrale budsjettposter i budsjettdokumentets del 2. Det er lagt inn betydelige investeringer i perioden Det største enkeltprosjektet er ny arena for svømming (Helleren), som åpner i Videre skal det skal bygges nye barnehager og investeres i skoler og nytt sykehjem. Dette legger press på driftsøkonomien de kommende årene. Driftskostnader knyttet til deler av planene står foreløpig uten konkret saldering, noe som fremkommer under posten Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden (totalbeløpet i 2015 er på ca 226 mill). Fylkesmannen godkjente kommunens bruk av denne posten ved behandling av lovlighetskontroll for økonomiplan , jf brev av En gjennomgang av tidligere økonomiplaner viser at inntektene er økt mer enn det som i utgangspunktet ble lagt til grunn for planene. Dette har, sammen med tiltak på utgiftssiden, skaffet nødvendig balanse i årsbudsjettene. I forslaget til økonomiplan er imidlertid anslagene for vekst i frie inntekter strukket i forhold til tidligere, slik at sannsynligheten for ytterligere vekst er redusert. Dette må imidlertid ses i sammenheng med at det i langtidsopplegget er ført opp generell driftsfinansiering av investeringer på 62 mill i 2014 og 124 mill i 2015, noe som representerer en potensiell buffer. Fylkesmannen i Hordaland har opphevet bystyrets vedtak om føring av deler av BKK-utbyttet i drift i 2010 og 2011, og har heller ikke godkjent bystyrets vedtak om utskriving av eiendomsskatt for Kommunal- og regionaldepartementet meldte den at Bergen kommunes anmodning om å omgjøre fylkesmannens vedtak i spørsmålet om BKK-utbyttet, ikke er tatt til følge. Straks dette ble kjent, la byrådet fram sak om konsekvenser av vedtaket (byrådssak 236 /11). I saken foreslås konkrete endringer for å møte kravet om at deler av at BKK-utbyttet flyttes fra drift til investering. Konsekvensen av fylkesmannens vedtak er i grove trekk at kommunen får redusert sine driftsfond, mens tjenesteområdenes driftsrammer i forslaget til budsjett 2012 og økonomiplan ikke endres. Reduserte fond gir isolert sett en mindre buffer til å møte framtidige utfordringer i økonomien. På den annen side betyr flytting av midler fra drifts- til investeringsbudsjettet at behovet for låneopptak reduseres. Dette gir lavere rente- og avdragsbelastninger i årene fremover, som igjen vil lette driftsrammene i økonomiplanperioden. Alt i alt har kommunen verken mer eller mindre midler til rådighet som følge av fylkesmannens vedtak. Byrådet legger opp til å presentere konsekvensene av dette vedtaket mer detaljert i forbindelse med tilleggsinnstillingen. 29 Tabellen på neste side inneholder hovedtallene for økonomiplanens inntekter og utgifter, slik de framkommer før eventuelle konsekvenser av fylkesmannens vedtak er innarbeidet. En nærmere spesifikasjon med supplerende kommentarer kan leses i budsjettdokumentets Del 2. Sum driftsinntekter øker nominelt med 6,5 pst fra justert budsjett 2011 til forslag Med en forutsatt pris- og lønnsvekst (deflator) på 3,2 pst, gir dette en realvekst på 3,3 pst. Drøyt halvparten av veksten gjelder til samhandlingsreformen, der en ny rammeoverføring skal dekke kommunenes behandlingsutgifter til spesialisthelsetjenesten. Videre i perioden forutsettes en realvekst på 1,8 pst i 2013, 0,1 pst i 2014 og 1,7 pst i Lavere vekst i 2014 skyldes at mottatt mva-refusjon for investeringer fra dette året ikke lenger føres som driftsinntekt, men som investeringsinntekt. 29
3 FORSLAG TIL BUDSJETT 2012 / DEL 1 - KAP. 3 - ØKONOMIPLAN Hovedtall drift 30 Beløp i mill kr Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Forslag Forslag økonomiplan Skatt på formue og inntekt Eiendomsskatt Rammetilskudd Generelt statstilskudd m.m Sum inntekter tj.omr., ekskl. finans Sum driftsinntekter Driftsutgifter - ekskl. finansposter Brutto driftsresultat Eksterne netto finansposter og motpost avskrivninger: Avdrag Renter netto, ekskl. utbytte Utbytte fra selskaper Motpost avskrivninger (tj.områdene) Sum eksterne netto finansposter - motpost avskrivninger Netto driftsresultat*** Brukes til: Avsetninger, netto Overf. til investeringsbudsj. Mva-ref Overf. til investeringsbudsj. - Generelt Årets udisponerte overskudd Sum bruk Korrigert netto driftsresultat: Netto driftsresultat ekskl. avg.fin.område Prosentandel av sum driftsinntekt 1,5 % 0,7 % 1,1 % 1,6 % 2,0 % 0,8 % 1,3 % Skatteinngangen har vært langt mer positiv i år enn forutsatt i budsjettene, både for Bergen og landet. Selv etter oppbudsjetteringen på 50 mill. i tertialrapport 1, ligger det an til at kommunen vil kunne få ytterligere ca. 100 mill. i merinntekt fra skatt. Økningen ser ut til å komme både fra det ordinære forskuddstrekket, et tegn på økt aktivitet, og fra høstens skatteoppgjør. Sistnevnte henger sammen med at Kemneren i fjor økte den løpende avsetningen (margin) som skal dekke differansen mellom tilgodebeløp og restskatt i ligningen. Med økt avsetning til margin i 2010 ble fjorårets skatteinntekter tilsvarende lavere. Når denne avsetningen nå bidrar til den positive ligningen i 2011, får kommunen en ekstra høy skattevekst dette ene året. Kemneren antyder et overskudd i skatteoppgjøret på opp mot 50 mill. Denne merinntekten har engangskarakter, siden det i økonomiplanen forutsettes at marginavsetningen holdes uendret på det høyere nivået. I budsjettforslaget for 2012 forutsettes en realvekst i frie inntekter på 2 pst, som gir 114 mill. mer enn i Vekstprosenten er regnet ut fra justert budsjett 2011, som er parallelt med utgangspunktet staten har for sitt vekstanslag i Kommuneproposisjonen for Merinntekter utover justert budsjett, tilsvarende anslagene i Revidert Nasjonalbudsjett 2011, blir i dette opplegget ikke videreført i Statsbudsjettet vil gi mer informasjon om både eventuell videreføring av merinntekter og vekstprosenter. Av veksten på 2 pst tar 1 pst høyde for befolkningsutviklingen, mens 1 pst er forventning om generell vekst i kommuneøkonomien, samt noe større økning i Bergen enn for landet. Anslaget er strukket i forhold til signalene i Kommuneproposisjonen, men er på nivå med veksten for Bergen de senere årene, spesielt når vi holder utenom virkninger av endringer i inntektssystemet. I tillegg kommer midler til Samhandlingsreformen (245 mill) og foreløpig anslag på lønns- og prisstigning (deflator 3,2 pst). Til sammen øker dermed frie inntekter med vel 800 mill, eller ca. 7,6 pst fra justert budsjett
4 FORSLAG TIL BUDSJETT 2012 / DEL 1 - KAP. 3 - ØKONOMIPLAN I de etterfølgende økonomiplanårene forutsettes også en årlig vekst i frie inntekter på om lag 2 pst. Sammenliknet med forrige økonomiplan gir dette økte beløp til disposisjon utover i perioden. En del av økningen foreslås derfor brukt til å bygge opp en "buffer" i form av generell driftsfinansiering av investeringer. I budsjettforslag er det ført opp 62 mill. i 2014 og 124 mill. i 2015 til dette formålet. I tillegg er det altså ført opp en årlig fondsavsetning på ca 70 mill fom fra merutbyttet i BKK. Disse midlene må ses i sammenheng med generell usikkerhet i inntektsanslagene og nødvendige tiltak for å saldere økonomiplanen. Inntekter fra tjenesteområdene gjelder alt fra øremerkede statlige tilskudd til gebyrer for kommunale tjenester. Driftsutgifter Bykassens samlede driftsutgifter (eksklusive finansposter) øker med 4,9 pst nominelt fra justert budsjett 2011 til forslag 2012, som tilsvarer en realvekst på 1,7 pst. Videre i perioden legges det opp til en endring i samlede utgifter på hhv 0,6 pst i 2013 og 2014 og 0,9 pst i Tar vi utgangspunkt i sum driftsutgifter i 2012 ( mill) og trekker fra inntekter (3.367 mill) og netto finans og avsetninger (493 mill) som føres i tjenestene, kommer vi fram til den disponible nettorammen for tjenesteområdene ( mill). Fordelingen av dette beløpet på de enkelte tjenesteområdene framgår av "Tabell 1 Netto driftsbudsjett bykassen - fordelt på tjenestområder". Byrådets budsjettfullmakter, gitt av bystyret, er knyttet til disse tjenesteområdene. I budsjettdokumentets del 2 er det en tabell som viser byrådsavdelingenes andeler av hvert tjenesteområde. Budsjettrammen på mill i 2012 gir en nominell økning i tjenesteområdene på 5,0 pst fra vedtatt nettobudsjett 2011 til forslag 2012, eller 1,8 pst reelt. Regnet fra dagens aktivitetsnivå, slik det ble prognostisert etter første kvartal, er realveksten 1,5 pst. For de etterfølgende årene viser økonomiplanen en årlig endring i driftsrammene på hhv. 0,5 pst i 2013, 2,3 pst i 2014 og 0,7 pst i Økonomiplanopplegget setter krav til effektivisering, omstilling og omprioritering, slik det framgår av neste tabell. I økonomplanperioden utgjør summen av postene reduserte ytelser, effektivisering og nødvendige tiltak hhv. 67 mill i 2012, 125 mill i 2013, 255 mill i 2014 og 296 mill i 2015, alt sett i forhold til vedtatt budsjett Av beløpet i 2015 gjelder 226 mill koden nødvendige tiltak, der det vil bli arbeidet videre med den økonomiske dekningen. 31
5 FORSLAG TIL BUDSJETT 2012 / DEL 1 - KAP. 3 - ØKONOMIPLAN Oppsummering av rammeendringer 32 Type endring Beløp i mill kr. Forslag 2012 Forslag 2013 Forslag 2014 Forslag 2015 Vedtatt budsjett inneværende år Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav Andre kostnadsendringer Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud Organisatoriske endringer Tilpasning til aktivitetsnivået Diverse Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer Nye tiltak forøvrig Engangstiltak Redusert ytelser Effektivisering Inntektsendring - utover generelt inntektskrav Fordelte kostnader mv Gebyrendringer innenfor selvkostområdet Endring i bruk/avsetning av fondsmidler Nødvendige tiltak i økonomiplanperioden Netto utgift Utgangspunktet er vedtatt budsjett 2011 med tillegg av forutsatt prisvekst (1,3 pst) og årslønnsvekst (4,3 pst) i Tjenesteområdenes rammer er styrket med 220 mill for å dekke direkte utgifter som følge av Samhandlingsreformen. Beløpet er basert på erfaringstall fra 2009 og I tabellen framkommer dette som organisatoriske endringer. Fratrukket denne oppgaveendringen øker nettorammen med ca 3 pst nominelt fra vedtatt budsjett 2011 til forslag Summen av nye tiltak, utenom avgiftsfinansiert område, utgjør 159 mill i 2012, økende til 754 mill i Av de nye tiltakene går i alt 227 mill til barnehage og 179 mill til skole i løpet av økonomiplanperioden. Innenfor helse- og omsorgsområdet er det lagt inn i alt 52 mill til kompetansesenter demens (2012 og 2013) og 61 mill til nytt sykehjem med 90 plasser i Det er også lagt inn 34 mill. til hjemmebaserte bo- og omsorgstjenester i For 50-meters-bassenget, som åpner i 2014, budsjetteres det med en årlig driftsutgift på 54 mill. (ved full drift i 2015). I budsjettdokumentets del 2 finnes en mer detaljert gjennomgang av endringene i Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat framkommer som differanse mellom driftsinntekter og driftsutgifter inklusiv avskrivninger. Det framgår av tabellen at dette er negativt i 2012, men deretter positivt i resten av økonomiplanperioden. Et negativt brutto driftsresultat vil si at driftsinntektene ikke er tilstrekkelige til å dekke alle kommunens driftsutgifter, men at et bidrag fra finanspostene er nødvendig for å sikre fullfinansiering. Finansposter og motpost avskrivninger Finanspostene er knyttet til eiendeler og gjeld. Samlet reduseres bidrag fra disse postene med 120 mill fra justert budsjett 2011 til forslag 2012, i hovedsak som følge av redusert utbytte fra BKK. Et lavt rentenivå og nedjustering av årlige avdrag gir små endringer i de øvrige finanspostene, selv om 32
6 FORSLAG TIL BUDSJETT 2012 / DEL 1 - KAP. 3 - ØKONOMIPLAN gjelden øker noe. Forslaget til investeringsprogram gir økt gjeld også utover i perioden, siden investeringene i all hovedsak finansieres ved nye låneopptak. Dermed øker også utgiftene til renter og avdrag. Netto bruk av lån i 2010 var lavere i Bergen enn gjennomsnittet blant ASSS-kommunene og omtrent på nivå med landsgjennomsnittet, regnet i pst av driftsinntektene. Gjelden var også klart lavere enn både ASSS-snittet og gjennomsnittet for landet, og fortsatt vil Bergen ventelig være blant de kommunene i ASSS-nettverket som har relativt lavest lånegjeld, regnet i prosent av driftsinntektene. Figur. Utvikling i langsiktig gjeld. Regnskap 2010, justert budsjett 2011 og forslag til økonomiplan Mill.kr Lån til investeringsformål Lån til videre utlån "Gjeld og finansposter" senere i dokumentet gir oversikt over låneopptak i økonomiplanen. Gjelden er også påvirket av at Bergen kommune har opparbeidet et pensjonspremieavvik, som ved utløpet av 2010 var kommet opp i 1,8 mrd. Det er ulike regelverk for beregning av pensjonspremie og pensjonskostnader. Det er i mange år betalt inn mer premie til pensjonsleverandørene enn det som forskriftene sier at kommunen skal kostnadsføres og belastes i de årlige regnskapene. Differansen (premieavviket) må det skaffes dekning for i budsjettene de påfølgende 15 årene etter at avvikene er oppstått. I mellomtiden står Bergen, i likhet med svært mange andre kommuner, overfor utfordringen med å skaffe tilstrekkelig likviditet. I hovedsak er avviket finansiert ved midlertidig bruk av lånemidler til prosjekter som av ulike grunner er blitt forsinket, og noe er dekket ved midlertidig bruk av fond. Nye forskrifter vil ventelig kreve at premieavvik som oppstår i 2012 og senere må dekkes inn over 10 år. Det ventes også en oppjustering av pensjonskostnadene, slik at disse blir mer i samsvar med de årlige premiebetalingene. 33 Intensjonen med å innføre beregnet pensjonskostnad framfor betalte premier, var å jevne ut årlige svingninger i premien, men har i realiteten ført til at kommunesektoren over år har brukt til sammen 21,5 mrd uten dekning i ordinære driftsinntekter, og som derfor må dekkes inn igjen i kommende budsjetter. Bergen kommune eier også store verdier, både innenfor egen virksomhet og i aksjeselskap, men siden disse ikke verdsettes etter markedsverdi i regnskapet, har det begrenset informasjonsverdi å 33
7 FORSLAG TIL BUDSJETT 2012 / DEL 1 - KAP. 3 - ØKONOMIPLAN sammenlikne gjeld og eiendeler. Eierpostene i aksjeselskap gir betydelige årlige bidrag til kommunens driftsbudsjetter. For 2012 budsjetteres det med et samlet utbytte på 400 mill, hvorav BKK er den største enkeltposten med 377,5 mill. En reduksjon på drøyt 100 mill fra 2011 har sammenheng med lavere utbytte fra BKK, som kommentert ovenfor. Nytt i 2012 er gjeninnføring et utbytte på 5 mill. fra konkurransedelen av BIR. Utbytte fra selskaper føres under finanspostene i budsjettet, på linje med renteinntekter. Med økt gjeld øker også renteutgiftene. Forutsetningen om en gradvis økning i rentenivået, fra 3,5 pst i 2012 til 4,4 pst i 2015, bidrar også til økt renteutgifter utover i økonomplanperioden. Den budsjetterte renteutgiften utgjør 422 mill i 2012, en økning på 66 mill. fra året før. Renteinntektene øker imidlertid også, med 43 mill, slik at netto renter øker med i alt 23 mill fra 2011 til Nettoutgiften øker deretter hvert år, og vil med økonomiplanens forutsetninger om låneopptak og rentenivå være 86 mill høyere i 2015 enn i Dette er utgifter som må dekkes av de ordinære driftsinntektene. Utgiftene til renter og avdrag, ekskl. utbytte, utgjør i ,25 pst av driftsinntektene. I 2013 øker dette til 5,1 pst, og i 2015 til 6,5 pst. 34 Av den samlede gjelden på vel 10 mrd. er det grovt regnet kun en tredjedel som belaster kommunens frie inntekter. Resten dekkes av renter og avdrag på lån som kommunen videreformidler til lånesøkere, av gebyrer fra avgiftsfinansierte virksomheter, av husleie fra beboere i kommunale boliger og av renteavhengige statstilskudd knyttet til spesifikke investeringsprosjekter innenfor skole, eldreomsorg mv. Statstilskuddene dekker imidlertid ikke avdrag. Netto driftsresultat Under begrepet netto driftsresultat inkluderes renter, avdrag og utbytte samt at resultateffekten av avskrivningene nøytraliseres. Netto driftsresultat kan brukes til finansiering av investeringsutgifter (overføringer til investeringsbudsjettet), inndekking av tidligere års underskudd og til netto avsetninger. Holder vi avgiftsfinansiert område utenfor, viser tabellen at netto driftsresultat utgjør 1,6 pst av driftsinntektene i 2012 og 2,0 pst i Dette er noe svakere enn anbefalt nivå for å bevare kommunens kapital på lang sikt. For disse årene er det heller ingen buffer i form av ubunden overføring til investeringsbudsjettet, som kan strykes for å oppnå regnskapsmessig balanse i årsavslutningen. Det er imidlertid satt av ca. 51 mill. til disposisjonsfond i forutsatt utbytte fra BKK. Fra 2014 skal mva-refusjon fra investeringer budsjetteres i investeringsbudsjettet. Netto driftsresultat faller derfor til hhv. 0,8 pst i 2014 og 1,3 pst i Når vi korrigerer for systemendringer får vi en viss styrking av driftsresultatet sammenliknet med de to første årene i perioden. I 2014 og 2015 er det budsjettert med driftsfinansiering av investeringer på hhv. 62 mill og 124 mill. 34
8 FORSLAG TIL BUDSJETT 2012 / ØKONOMIPLAN DEL 1 - KAP. 3 - ØKONOMIPLAN Investeringsprogram Nedenfor vises hovedtall for byrådets forslag til investeringsprogram for Investeringene er mer utførlig omtalt i Del 2 under presentasjonen av budsjettforslaget til den enkelte byrådsavdeling. Vedtatt budsjett 2011 (fra øk.plan) Forslag budsjett Forslag til økonomiplan Sum Vedtatt økonomiplan , , ,9 712,6 Forslag til investeringer - Ikke-avgiftsfinansierte investeringer - pr tjenesteområde Barnehage 71,8 88,8 119,8 64,1 70,0 342,8 Skole 113,3 543,2 625,5 397,3 254, ,5 Hjemmebaserte bo og omsorgstjenester 3,5 1,5 1,5 1,5 1,5 6,0 Byggdrift: Tiltak for eldre og omsorgstrengende 146,0 30,0 148,6 128,5 21,0 328,0 Tjenester til rusavhengige og bostedsløse 5,0 5,0 0,0 0,0 0,0 5,0 Behandling og rehabilitering 0,3 7,9 0,0 0,0 0,0 7,9 Overføringer til trossamfunn 62,7 55,6 58,6 58,6 55,0 227,8 Brannvesen 3,8 3,8 4,2 5,3 5,1 18,3 Samferdsel 16,0 38,9 16,0 16,0 16,0 86,9 Boligtiltak 187,0 187,0 0,0 0,0 0,0 187,0 Offentlige planer, byplanlegging og kulturminnevern 22,0 22,0 20,0 20,0 20,0 82,0 Private planer og byggesak 0,2 0,2 0,0 0,0 0,0 0,2 Naturforvaltning og parkdrift 36,0 66,8 58,1 58,1 40,1 223,2 Kommunale kulturtilbud rettet mot barn og unge 2,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Kulturtilskudd (til prosjekter, institusjoner og lag) 2,0 3,5 3,5 3,5 3,5 14,0 Bergen offentlige bibliotek 0,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Museer 0,0 0,0 0,0 0,0 20,0 20,0 Kulturbygg og anlegg 9,0 5,0 0,0 14,0 10,0 29,0 Kommunale idrettsbygg og anlegg 221,9 339,0 227,0 73,0 53,0 692,0 Næring 36,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Administrasjon og fellesfunksjoner 75,4 48,7 31,9 30,7 29,1 140,4 Sentrale budsjettposter 5,0 3,5 0,0 0,0 0,0 3,5 35 Sum ikke-avgiftsfinansierte investeringer 1 019, , ,7 870,6 598, ,5 Fordeling på utfører: Bykassen, byrådsavdelingene 309,9 329,0 289,3 298,4 257, ,1 Bykassen, Bergen kommunale bygg 514,2 925, ,8 568,6 341, ,6 Sum bykassen 824, , ,1 867,0 598, ,7 Bergen Bolig og Byfornying KF 195,6 195,6 3,6 3,6 0,0 202,8 Sum 1 019, , ,7 870,6 598, ,5 Avgiftsfinansierte investeringer - pr tjenesteområde Brannvesen 0,4 0,35 0,35 0,35 0,35 1,4 Private planer og byggesak 4,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Vann og avløp 260,3 630,0 481,0 230,0 195, ,0 Renovasjon 5,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 270,6 630,4 481,4 230,4 195, ,4 TOTALT 1 290, , , ,9 794, ,9 (Beløp i mill kr i nominelle priser. Årene i faste 2012-priser) Samlet i perioden legges det opp til et noe høyere investeringsnivå enn i vedtatt økonomiplan. 35
9 FORSLAG TIL BUDSJETT 2012 / ØKONOMIPLAN DEL 1 - KAP. 3 - ØKONOMIPLAN Hovedtrekk i investeringsprogrammet 14 små og større prosjekter til en samlet kostnad av 276 mill. skal gi nærmere 730 barnehageplasser i økonomiplanperioden. Utover dette ferdigstilles ytterligere tre barnehager med til sammen 190 plasser som er budsjettert i tidligere økonomiplan. I tillegg investeres det for nær 64 mill. i universell utforming og tidsriktige bygg, oppgradering av utearealer og inventar. 36 Realisering av skolebruksplanen er med 1,8 mrd. det klart største investeringsområdet i perioden. De største enkeltprosjektene er ny ungdomsskole på Seimsmyrane, Nattland / Hunstad skole, rehabilitering og utvidelse av skolene Ulsmåg og Damsgård og rehabilitering av Holen skole. Det satses til sammen 234 mill. på innvendig oppgradering og inneklimatiltak, 175 mill. investeres i nytt inventar, og 42 mill. går til IKT. Et nytt omsorgsboliganlegg (Omsorg+) med ca 50 leiligheter planlegges ferdigstilt på Gartnermarken i I tilknytning til dette vil det bli etablert ca 10 boliger for funksjonshemmede. Kompetansesenter for demente og korttidssykehjem i Fyllingsdalen er påbegynt og ventes ferdigstilt i 2012, mens et nytt sykehjem med ca 90 plasser planlegges oppført i perioden med ferdigstillelse i Bygging av boliger for bostedsløse budsjetteres med 5 mill. i Til investeringer i regi av Bergen Kirkelige Fellesråd avsettes det 227,8 mill. i perioden, bl.a. til ferdigstillelse av gravplasser i Åsane og på Øvsttun og 80 mill. til restaurering av middelalderkirkene Mariakirken, Korskirken og Domkirken. Av ca 87 mill. til samferdselsformål går 16 mill. årlig til veier, 21,3 mill. går til infrastrukturtiltak i utbyggingsområder og finansieres gjennom utbyggingsavtaler med private aktører. 1,6 mill. avsettes til oppgradering av parkeringsautomater med ny teknologi. Det satses ca 90 mill. på oppgradering av lekeplasser ved skoler, barnehager og friområder - barnas byrom, mens ca 170 mill. avsettes til parker, turveier, nærmiljøanlegg m.m. 187 mill. er avsatt både i 2011 og 2012 til anskaffelse av nye boliger for å avvikle ventelister. Det avsettes 20 mill. i 2015 til nytt museumsbygg på Troldhaugen, og kr 1 mill årlig til hhv kunstinnkjøp og kunstnerisk utsmykning. I 2012 er det avsatt kr 5 mill til ferdigstillelse Sandviksboder Bod 20. Det investeres for 692 mill. i ulike idrettsanlegg i økonomiplanperioden. Den største posten gjelder fullfinansiering av Helleren hovedanlegg for svømming og stup, med 528 mill. Anlegget skal ferdigstilles i Det er videre avsatt til sammen 32 mill. til utvidelse av Fyllingsdalen idrettshall i og 12 mill. til nytt garderobeanlegg og klubbhus i tilknytning til den ombygde Krohnsminde idrettsplass. 100 mill. avsettes i perioden til anlegg som er prioritert i Idrettsplanen, bl.a. investeringer i vannsportanlegg Nordåsvannet, Slåtthaug isanlegg, kunstgressbaner og nærmiljøanlegg. 36
10 FORSLAG TIL BUDSJETT 2012 / ØKONOMIPLAN DEL 1 - KAP. 3 - ØKONOMIPLAN På tjenesteområde 16 Administrasjon og fellesfunksjoner avsettes ca 100 mill. til diverse IKT-prosjekter, mens 40 mill. går til ulike bygningsmessige rehabiliterings- og oppgraderingstiltak. Kommunen investerer for godt og vel 1,5 mrd. på det avgiftsfinansierte området. Investeringene ligger på samme nivå som i vedtatt økonomiplan. Blant de største postene er oppgradering og ombygging av vannbehandlingsanlegg, oppgradering av hovedavløpsrenseanlegg, biogassanlegg i Rådalen og omlegging av ledningsnettet i forbindelse med videre fremføring av Bybanen fra Nesttun til Lagunen. Finansiering og kapitalfrigjøring De kommunale investeringene finansieres ved bruk av låneopptak, tilskudd, driftsfinansiering og fond som genereres gjennom kapitalfrigjøring. Både driftsfinansiering og kapitalfrigjøring vil bidra til å redusere lånebehovet med de konsekvenser dette har for de løpende driftsutgiftene. Tabellen nedenfor viser finansieringsopplegg for ikke-avgiftsfinansierte investeringer i bykassen, inklusive Bergen kommunale bygg, for perioden Investeringer i Bergen Bolig og Byfornyelse (BBB) og avgiftsfinansierte investeringer er ikke med i oppsettet. 37 Vedtatt budsjett 2011 (fra øk.plan) Forslag budsjett Forslag til økonomiplan Sum Ikke-avgiftsfinansierte investeringer, Bykassen inkl. BKB: 824, , ,1 867,0 598, ,7 Finansiert ved: Interne overføringer (driftsfinansiering): Generell (ubunden) driftsfinansiering 0,0 0,0 0,0-61,9-124,2-186,1 Bunden driftsfinansiering (tjenestespesifikk mva-refusjon) -68,9-174,0-212,7-162,4-98,7-647,9 Sum interne overføringer -68,9-174,0-212,7-224,3-222,9-834,0 Refusjoner og tilskudd fra staten -71,9-53,2-9,2 0,0-80,0-142,4 Tilskudd fra fylkeskommunen -10,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tilskudd / gaver fra private 0,0-11,3 0,0 0,0 0,0-11,3 Bruk av lån: 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Ordinært låneopptak -567,3-857,5-987,7-541,1-194, ,7 Låneopptak kirkeinvesteringer: -6,0-6,0 0,0 0,0 0,0-6,0 Underdekning BBB finansiert 0,0 ved låneopptak bykassen 1) -37,4 0,0 0,0 0,0 Sum bruk av lån: -573,3-900,9-987,7-541,1-194, ,7 Bruk av fond: Bundne investeringsfond 0,0-18,7 0,0 0,0 0,0-18,7 Ubundne inv. fond (kapitalfrigjøring m.m.) -100,0-171,5-101,5-101,5-101,5-476,0 Sum bruk av fond: -100,0-190,2-101,5-101,5-101,5-494,7 Sum finansiering: -824, , ,1-867,0-598, ,1 (Beløp i mill kr i nominelle priser. Årene i faste 2012-priser) 1) Lånebeløpet 37,4 mill. til finansiering av underdekning BBB utgjør differansen mellom bykassens ikke-avgiftsfinansierte investeringer i 2012 (1.254,9 mill) og Sum finansiering (-1.292,3 mill). Posten ble vedtatt i økonomiplan , tilleggsinnstillingen. 37
11 FORSLAG TIL BUDSJETT 2012 / ØKONOMIPLAN DEL 1 - KAP. 3 - ØKONOMIPLAN Driftsfinansiering I vedtatt økonomiplan for var det lagt inn en generell ubunden driftsfinansiering i 2014 på 40 mill. I forslaget til økonomiplan for har en foreslått å øke denne til 61,9 mill. samt å ytterligere øke den i 2015 til 124,2 mill. Dette medfører tilsvarende reduksjon av lånebehovet og vil utgjøre en "buffer" på driftsbudsjettet. Den bundne, mva-relaterte driftsfinansieringen ligger i 2011 på 40% av den merverdiavgift som genereres i investeringsregnskapet og øker til 60% i 2012 og 80% i Fra og med 2014 skal all mva som genereres i investeringsregnskapet gå til finansiering av investeringene. Mva-refusjonen i investeringsregnskapet vil således ikke lenger ha form av en "driftsfinansiering", men inntil videre budsjetteres den teknisk sett på samme måten i 2014 og 2015 som i de foregående årene. Refusjoner, tilskudd m.v. Det budsjetteres med 142,4 mill. i statstilskudd i økonomiplanperioden. 12 mill. gjelder spillemidler til volleyballhaller i skoleprosjekter, og 38,7 mill. er spillemidler til hovedanlegg for stup og svømming og 1,7 mill. går til andre idrettsanlegg. 10 mill. i 2012 går til kompetansesenteret for demens, mens nærmere 80 mill. er påregnet investeringstilskudd til nytt 90-plassers sykehjem. 38 Låneopptak Det budsjetteres med totalt 2,69 mrd i låneopptak for årene Det vises for øvrig til avsnittet om Gjeld og finansposter. Bruk av fond / kapitalfrigjøring Det er i økonomiplanperioden budsjettert med salg av eiendommer til en verdi av 400 mill. Salgsinntektene avsettes til ubundne investeringsfond, og bruken av disse inngår i finansieringen av nye investeringer. Byrådet vil frem mot tilleggsinnstillingen vurdere størrelsen av denne budsjettposten. Det vises til nærmere omtale under kapitelet Øvrige deler av investeringsbudsjettet i Del 2. Driftskonsekvenser Driftskonsekvenser av investeringer inngår som en del av økonomiplanens driftsrammer for de enkelte tjenesteområdene. Driftskonsekvensene budsjetteres på prosjektnivå og synliggjør hvor mye det enkelte prosjekt vil belaste de årlige driftsbudsjettene. I rammeendringstabellene som presenteres i Del 2 under den enkelte byrådsavdeling, er driftskonsekvensene tatt med under Nye tiltak. Driftskonsekvensene kan inndeles i tre hovedkategorier - husleie, kalkulatoriske kostnader og andre driftskonsekvenser. Husleien skal dekke bl.a. kapitalkostnader (avskrivninger og renter) forsikring og vedlikehold på byggene, mens kalkulatoriske kostnader skal synliggjøre kapitalkostnadene til investeringsobjekter som ikke belastes med husleie, som utendørs idrettsanlegg, IKT-investeringer og kjøretøy. Øvrige driftskonsekvenser kan omfatte lønnskostnader ved drift av for eksempel nye sykehjem, renhold og vaktmestertjeneste, serviceavtaler og energi. Størrelsen av driftskonsekvensene vil være viktig styringsinformasjon ved prioritering av investeringer. Tabellen nedenfor viser fordelingen av driftskonsekvenser på de tre hovedkategoriene i økonomiplanperioden for ikke-avgiftsfinansierte tjenester. Tallkolonnene under "Byrådets forslag til økonomiplan " viser det årlige nivået på driftskonsekvenser i forhold til 2011-nivå, mens de tre kolonnene til høyre viser årlige nye driftskonsekvenser i (nye driftskonsekvenser i
12 FORSLAG TIL BUDSJETT 2012 / ØKONOMIPLAN DEL 1 - KAP. 3 - ØKONOMIPLAN kan avleses direkte i 2012-kolonnen). Pr hovedkategori Vedtatt budsjett 2011 (fra øk.plan) Byrådets forslag til økonomiplan (Beløp i mill.kr) ---- Endring i forhold til Årlige endringer i øk.planperioden Ikke-avgiftsfinansierte tjenester Husleie 58,5-21,6 25,6 134,4 176,5 47,2 108,8 42,1 Kalkulatoriske kostnader 116,2-85,5-57,7-42,2-32,1 27,8 15,5 10,1 Øvrige driftskonsekvenser 38,1-19,7 21,5 74,4 146,4 41,3 52,8 72,1 Sum 212,8-126,8-10,6 166,6 290,8 116,2 177,1 124,3 I tabellen nedenfor er driftskonsekvensene fordelt på tjenesteområde. Ikke-avgiftsfinansierte tjenester Pr tjenesteområde Vedtatt budsjett 2011 (fra øk.plan) Byrådets forslag til økonomiplan (Beløp i mill.kr) ---- Endring i forhold til Årlige endringer i øk.planperioden Barnehage 11,7-6,9 2,6 15,6 22,1 9,4 13,1 6,5 Skole 68,7-45,4 3,2 76,4 110,4 48,6 73,2 34,0 Aktivisering av eldre og funksjonshemmede 0,0 0,0 0,0 1,2 2,4 0,0 1,2 1,2 Institusjonsbaserte bo- og omsorgstjenester 0,2 9,1 33,0 33,0 82,0 23,9 0,0 49,1 Hjemmebaserte bo og omsorgstjenester 17,5-17,1-16,9-10,4-3,9 0,2 6,5 6,5 Byggdrift: Tiltak for eldre og omsorgstrengende 3,2 7,8 16,1 20,6 36,3 8,3 4,5 15,7 Sosialhjelp og andre sosiale tjenester 0,9-0,9-0,9-0,9-0,9 0,0 0,0 0,0 Behandling og rehabilitering 0,9-0,8-0,3-0,3-0,3 0,5 0,0 0,0 Brannvesen 2,1-1,1-1,5-1,5-1,5-0,5 0,1 0,0 Samferdsel 12,0-11,1-10,1-9,2-8,0 1,1 0,9 1,2 Boligtiltak 2,4 0,9 3,6 3,4 3,4 2,7-0,2 0,0 Offentlige planer, byplanlegging og kulturminnevern 1,7-0,6 0,5 1,6 3,1 1,1 1,1 1,5 Private planer og byggesak 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Naturforvaltning og parkdrift 9,6-8,1-3,9 1,8 8,3 4,3 5,7 6,5 Klima og miljø 0,3-0,3-0,3-0,3-0,3 0,0 0,0 0,0 Kommunale kulturtilbud rettet mot voksne 0,8-0,8-0,8-0,8-0,8 0,0 0,0 0,0 Kommunale kulturtilbud rettet mot barn og unge 0,7-0,7-0,5-0,5-0,5 0,3 0,0 0,0 Kulturtilskudd (til prosjekter, institusjoner og lag) 0,4-0,3-0,1 0,1 0,3 0,2 0,2 0,2 Bergen offentlige bibliotek 2,9-2,9-2,8-2,8-2,8 0,1 0,0 0,0 Museer 0,3-0,3-0,3-0,3-0,3 0,0 0,0 0,0 Bergen kulturskole og Barnas kulturhus 0,0 0,8 0,8 0,8 0,8 0,0 0,0 0,0 Kulturbygg og anlegg 0,4 0,3 2,3 2,3 2,3 1,9 0,0 0,0 Kommunale idrettstilbud 10,2-10,0-5,8-13,9-13,9 4,2-8,1 0,0 Kommunale idrettsbygg og anlegg 4,7 1,4-1,0 83,3 92,0-2,4 84,2 8,7 Næring 1,8-0,3-0,3-0,3-0,3 0,0 0,0 0,0 Administrasjon og fellesfunksjoner 59,3-39,6-27,2-32,1-38,7 12,4-5,0-6,6 Fellestjenester 0,0 0,0 0,0-0,1-0,1 0,0 0,0 0,0 39 Totalt 212,8-126,8-10,6 166,6 290,8 116,2 177,1 124,3 Et gjennomgående trekk på de fleste tjenesteområder er at driftskonsekvensene har et lavere nivå i økonomiplanperioden enn i 2011, særlig de to første år i perioden. I hovedsak skyldes dette effekten av endret kalkulatorisk rentesats (fra 7 % til 4,5 %) på internleie for nye prosjekter og kalkulatoriske kostnader, men også i en viss utstrekning temporisering av prosjekter og opphør av kalkulatorisk kostnad på tidligere investeringer. Noen områder peker seg ut med høye driftskonsekvenser særlig mot slutten av perioden: Skole, omsorgtjenester (nytt sykehjem, kompetansesenter og Omsorg+) og idrettsbygg (kategoriene 39
13 FORSLAG TIL BUDSJETT 2012 / ØKONOMIPLAN DEL 1 - KAP. 3 - ØKONOMIPLAN Kommunale idrettstilbud og Kommunale idrettsbygg og anlegg bør ses i sammenheng). Her er det særlig kostnadene ved Helleren hovedanlegg for stup og svømming som slår inn med 76 mill. i 2014 og 2015, men til fradrag fra dette går billettinntekter, som er budsjettert med 12,8 mill. i oppstartsåret 2014 og 22 mill. i Det tas sikte på at denne typen inntekter, som er knyttet til etableringen av nye tiltak, for fremtiden skal innarbeides i tabellene som viser driftskonsekvensene. Barnehageområdet fremviser relativt moderate driftskonsekvenser, trass den store satsingen i barnehageplanen. De største kostnadene er likevel ikke driftskonsekvensene av kommunens egne investeringer, men de som er forbundet med overføringene til de private barnehagene. Disse er betydelige, og fremkommer som "nye tiltak for øvrig" under omtalen av tjenesteområdet i Del
14 FORSLAG TIL BUDSJETT 2012 / DEL 1 KAP. 3 ØKONOMIPLAN Bergen kommune som arbeidsgiver Bergen kommune er med sine over ansatte (mer enn årsverk) regionens største arbeidsgiver. Kommunens HR-politikk handler om å skape gode tjenester og gode arbeidsplasser med utgangspunkt i kommunens menneskelige og organisatoriske ressurser. Gjennom den vedtatte HRstrategien er det lagt et grunnlag for at Bergen kommune skal fylle sine ulike roller som velferdsprodusent, offentlig forvaltning, samfunnsutvikler og lokaldemokrati. HR-strategien gjør det tydelig hva som er prioriterte satsingsområder og handlinger, for at kommunen skal beholde og videreutvikle sine ansatte og rekruttere nye medarbeidere. Byrådet rullerer kommunens HR-strategi Det vil da bli utformet nye satsinger og tiltak innenfor fokusområdene: Rekruttere og beholde, ledelse og omdømme. Byrådet har som mål at Bergen kommune er en attraktiv arbeidsgiver, og en organisasjon preget av læring og utvikling. Vi ønsker å rekruttere og beholde medarbeidere som motiveres av vårt samfunnsoppdrag og som kjenner seg igjen i kommunen overordnede verdier: Åpen - Kompetent - Pålitelig - Samfunnsengasjert Rekruttere og beholde Nok arbeidskraft med rett kompetanse er avgjørende for å levere gode tjenester. Byrådet har de siste årene gjennomført et omfattende kompetanseløft der mange ansatte har hevet sin kompetanse fra ufaglært til faglært innenfor Byrådsavdeling for helse og inkludering. Denne satsingen videreføres innenfor Byrådsavdeling for barnehage og skole. Det gjennomføres for øvrig kompetansehevende tiltak for ulike fag- og stillingsgrupper. I tillegg er det viktig at kommunens ulike enheter er god på rekruttering i alle ledd av rekrutteringsprosessen. Dette er viktig både for å skaffe rett kompetanse på rett sted, men det har også betydning for kommunens omdømme at rekrutteringsprosessen foregår på en ryddig og profesjonell måte. Aktiv profilering av Bergen by og Bergen kommune som arbeidsgiver er nødvendig for å tiltrekke oss kompetente medarbeidere for fremtiden. Dette står sentralt i byrådets arbeid med å rullere kommunens HR-strategi. 41 HMS-arbeid er ett av satsingsområdene på HR-området. IA-avtalen, som er inngått i et trepartsamarbeid mellom Bergen kommune, hovedsammenlutningene og NAV, angir resultatkrav for å øke arbeidsnærværet, øke sysselsettingen av personer med redusert funksjonsevne og forlenge yrkesaktiviteten etter fylte 50 år. Det satses på å styrke kommunens arbeid med IA-avtalens delmål 2, gjennom oppretting av 50 IA-plasser som stilles til disposisjon for NAV. Nærværsprosjektet avsluttes Det satses på å gjøre overgangen fra prosjekt til linje så smidig som mulig. Byrådet har derfor opprettet en egen avdeling for HR-strategisk HMS. Målsettingen om et nærvær på 92,1 % ligger fortsatt fast. Det skal jobbes videre med nærværsarbeid blant annet ved å lage gode strukturer og systemer. Den nye avdelingen skal også være pådriver og rådgiver for byrådsavdelinger og resultatenheter. For å ivareta nærværsarbeidet videre, satser byrådet på å styrke HMS-arbeidet i hele kommunen, styrke vernetjenesten og videreutvikle nærværsarbeidet. Byrådet har satt i gang arbeidet med å utarbeide en ny handlingsplan for likestilling, inkludering og mangfold for kommunen som arbeidsgiver. Planen vil gå på tvers av ulike diskrimineringsgrunnlag 41
15 F O R S L A G T I L B U D S J E T T / Ø K O N O M I P L A N D E L 1 K A P. 3 Ø K O N O M I P L A N som kjønn, etnisitet, funksjonsnivå, seksuell orientering og alder. Innarbeiding av et mangfoldsperspektiv i HMS-håndbok og HMS-opplæring vil være et viktig tiltak fra Det satses også på ulike kompetansehevende tiltak for å kvalifisere innvandrere til jobb og karriere. For at kommunen skal være en kompetent og solid tjenesteyter, er det behov for kontinuerlig endring og utvikling som svarer på nye utfordringer og behov. Endringer i organisasjonen og omstilling av medarbeidere er en naturlig og nødvendig del av denne prosessen. Byrådet legger vekt på at omstillingsprosesser foregår innenfor ryddige rammer, hvor medarbeidere ivaretas innenfor det som er virksomhetens muligheter. 42 Ledelse Byrådet legger vekt på at den enkelte leder har riktig kompetanse og gode verktøy til å utøve sin lederrolle. Derfor er det etablert et system for lederutvikling, hvor det gis differensierte tilbud til ulike grupper ledere. Dette er et av de prioriterte satsingsområdene videre. I tillegg startes en lederutdanning spesielt tilrettelagt for ansatte med innvandrerbakgrunn høsten Her satser byrådet på å heve kompetansen og motivasjonen til medarbeidere som kan være aktuelle for lederstillinger i fremtiden. Fra 2012 vil byrådet satse på å etablere et overordnet system for medarbeiderutvikling, hvor blant annet et nytt konsept for medarbeidersamtale inngår. Kommunens nye elektroniske HR-system gir mulighet til å ta i bruk nye verktøy og utarbeide bedre personalstatistikker, som kan benyttes i HRstrategisk sammenheng og gi verdifull styringsinformasjon på dette feltet.
Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per
Regnskap 2015 Bykassen Foreløpig regnskap per 16.02.2016 Om resultatbegrepene i kommuneregnskapet Netto driftsresultat er det vanligste resultatbegrepet i kommunesektoren og beskriver forskjellen mellom
DetaljerEn gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet.
Vedlegg Obligatoriske hovedoversikter pr. 10.02.17 En gjør oppmerksom på at det kan bli endringer i disse oversiktene i forbindelse med det videre detaljeringsarbeidet. Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet
DetaljerREGNSKAP 2017 UREVIDERTE TALL
REGNSKAP 2017 UREVIDERTE TALL PRESENTASJON KFKN 7. MARS 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT De vanligste resultatbegrepene Budsjettavvik Måler regnskap mot budsjett det vil si avviket mellom
DetaljerByrådssak /18 Saksframstilling
BYRÅDET Byrådssak /18 Saksframstilling Vår referanse: /00627-6 1. Tertialrapport Hva saken gjelder: Tertialrapport 1/ gir en beskrivelse av kommunens økonomiske status basert på driftsog investeringsregnskapet
DetaljerREGNSKAP 2018 FORELØPIGE TALL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
REGNSKAP 2018 FORELØPIGE TALL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Kommuneresultat på 932 millioner kroner Bergen kommune fikk i 2018 et positivt netto driftsresultat på 932 millioner kroner, som
DetaljerVedtatt budsjett 2009
Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom
DetaljerØKONOMISKE HOVEDOVERSIKTER MED KOMMENTARER
ØKONOMISKE HOVEDOVERSIKTER MED KOMMENTARER Hovedtabell drift Tabellen nedenfor viser hovedtallene i økonomiplanperioden. Beløp i mill kr Regnskap Vedtatt Justert økonomiplan 2010 2011 2011 2013 2014 2015
DetaljerVedtatt budsjett 2010
Budsjettskjema 1A 2010 2009 Regnskap 2008 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 528 246 700-6 168 640 000-5 684 942 861 Ordinært rammetilskudd 1) -1 890 202 400-1 777 383 000-1 662
DetaljerØkonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT
Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og
DetaljerØKONOMISKE HOVEDOVERSIKTER MED KOMMENTARER
ØKONOMISKE HOVEDOVERSIKTER MED KOMMENTARER Hovedtabell drift Tabellen nedenfor viser hovedtallene i økonomiplanperioden. Beløp i mill kr Regnskap Vedtatt budsjett Justert budsjett Forslag økonomiplan 2011
Detaljer2. HOVEDOVERSIKTER. 2.1 Årsbudsjett drift - bykassen. Beløp i 1000 kr HOVEDOVERSIKTER BUDSJETT Regnskap 2010
HOVEDOVERSIKTER 1 2. HOVEDOVERSIKTER 2.1 Årsbudsjett drift - bykassen Regnskap 21 Beløp i 1 kr Budsjett 211 212 Bydelene (EST og KOU) *) Utgift 19 87 178 19 644 847 2 579 218 Inntekt -7 167 727-3 613 36-3
Detaljer2. Tertialrapport 2015
2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7
DetaljerTrygg økonomisk styring
Trygg økonomisk styring God kostnadskontroll har ikke gått med underskudd på ti år. Norges minst byråkratiske storby. Styrket driftsfinansiering av investeringer Byrådet vil føre en fortsatt ansvarlig
DetaljerBystyrets budsjettvedtak
Bystyrets budsjettvedtak 3.1 Talloversikter ifølge gjeldende budsjettforeskrifter Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 083 985 700-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært
DetaljerDrammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester
Drammen kommune Økonomiplan 2016-2019 Gode overganger og helhetlige tjenester 13.11.2015 1 Programområdene rammeendringer 2016 Programområde Nye tiltak Innsparing P01 Barnehage 0,6-2,0 P02 Oppvekst 3,5
DetaljerByrådssak 1426/10. Dato: 24. september Byrådet. Oppbudsjettering av bykassens investeringsbudsjett 2010 SARK Hva saken gjelder:
Dato: 24. september 2010 Byrådssak 1426/10 Byrådet Oppbudsjettering av bykassens investeringsbudsjett 2010 TOOP SARK-12-200906549-11 Hva saken gjelder: I saken gis det en orientering om oppbudsjettering
DetaljerBystyrets budsjettvedtak
Bystyrets budsjettvedtak 3.1 Talloversikter ifølge gjeldende budsjettforeskrifter Budsjettskjema 1A Budsjettforslag 2008 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -5 543 914 000-5 240 719
DetaljerRådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015
Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19
DetaljerKjente utfordringer. Konsekvenser av fylkesmannens vedtak Overføring fra BKK Eiendomsskatt
1 Kjente utfordringer Konsekvenser av fylkesmannens vedtak Overføring fra BKK Eiendomsskatt 2 Konsekvenser av fylkesmannens lovlighetsvedtak Regnskapsføring av utbytte fra BKK Summen av utbytteinntekter
DetaljerÅrsbudsjett 2018 og økonomiplan for Vedtatt
Inderøy kommune Årsbudsjett 2018 og økonomiplan for 2019 2022 Vedtatt 10.12.18 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -152 816-149 134-158 296-158 296-158
DetaljerByrådsleder Harald Schjelderup FINANSIELLE OG STRUKTURELLE UTFORDRINGER
Byrådsleder Harald Schjelderup FINANSIELLE OG STRUKTURELLE UTFORDRINGER 1 Hovedoversikt 2. Hovedoversikt drift VB2015 2016 2017 2018 2019 Inntekter sentralt 14 164 14 771 14 973 15 174 15 283 Inntekter
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT
SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2163 150 Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT RÅDMANNENS FORSLAG: Vedlegg: Statsbudsjett 2009 hovedpunkter
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal
Detaljer3.0 Økonomiske hovedoversikter og detaljerte rammeendringer
3.0 Økonomiske hovedoversikter og detaljerte rammeendringer Hovedtabell drift Tabellen nedenfor viser hovedtallene i økonomiplanperioden. Regnskap Vedtatt Justert Forslag Forslag til økonomiplan 2007 2008
DetaljerNOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE
NR. NOTAT OM ØKONOMIPLAN 2018-2021 TIL FORMANNSKAPSMØTE 11.12.2017 Bakgrunn En intern gjennomgang av investeringene har avdekket en feil i tallmateriale. Dette dreier seg om Myrvang-prosjektet og investeringsbeløp
DetaljerTabell 1 Netto driftsbudsjett bykassen - fordelt på tjenesteområder
DEL 1 - KAP. 5 - Tabell 1 Netto drifts bykassen - fordelt på tjenesteområder Tall i mill kr. Tjenesteområde 2012 2013 2014 2015 01A Barnehage 1 862,9 1 855,8 1 954,7 1 979,9 01B Skole 2 490,8 2 500,1 2
DetaljerBYRÅDETS FORSLAG TIL HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN /BUDSJETT Bergen kommune
BYRÅDETS FORSLAG TIL HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2017-2020/BUDSJETT 2017 2017-2020 Bergen kommune Innledning Budsjettavtale Som kjent ble Høyre, Fremskrittspartiet, KrF og Venstre enige om en budsjettavtale
DetaljerØkonomiplan for Inderøy kommune Formannskapets innstilling
Inderøy kommune Formannskapets innstilling 22.11.17 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -148 070-148 350-149 134-149 134-149 134-149
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal
DetaljerPresentasjon av regnskapsresultatet for Regnskapet for 2008 Bergen kommune - bykassen
Presentasjon av regnskapsresultatet for 2008 Regnskapet for 2008 Bergen kommune - bykassen 1 Driftsresultat 2008 (alle tall i hele millioner) Tall i hele mill Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal
DetaljerAd byrådets tilleggsinnstilling til Budsjett 2013/Økonomiplan tilleggsinformasjon og korrigeringer
BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Notat Saksnr.: 201203574-52 Saksbehandler: EJR Emnekode: SARK-1212 Til: Fra: Byrådet Finansbyråden Dato: 30. november 2012 Ad byrådets tilleggsinnstilling
DetaljerSTYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN
STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN 2018-2021 Rådmannen 1. november 2017 Innholdsfortegnelse... 1 Forord... 3 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet... 4 Budsjettskjema
DetaljerØkonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter
Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd
DetaljerVedlegg Forskriftsrapporter
Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 706 968-1 805 422-1 897 600-1 920 903-1 945 569-1 969 929 Ordinært rammetilskudd
DetaljerFylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.
Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE
DetaljerTeknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans
Sør-Odal kommune Politisk sak Handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret RHA Formannskapet 01.12.2015 094/15
Detaljer22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor
1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Drammen bykasses regnskap for 2011: 22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor Drammen bykassess
DetaljerTabell 1 Netto driftsbudsjett bykassen - fordelt på tjenesteområder
KAPITTEL 5 Tabell 1 Netto driftsbudsjett bykassen - fordelt på tjenesteområder Beløp i mill. Tjenesteområde 2013 2014 2015 2016 01A Barnehage 2 017,4 2 110,6 2 133,3 2 184,0 01B Skole 2 939,3 2 924,1 2
DetaljerFOTO: ENDRE HOVLAND. Diverse sentrale budsjettposter
FOTO: ENDRE HOVLAND Diverse sentrale budsjettposter DIVERSE SENTRALE BUDSJETTPOSTER Byråd: Henning Warloe (H)) Kommunaldirektør: Elin Sjødin Drange Dette budsjettområdet har tjenester som henføres til
DetaljerKonsekvenser av fylkesmannens vedtak i krav om lovlighetskontroller for budsjettårene 2010 og 2011
Dato: 08. september 2011 Byrådssak /11 Byrådet Konsekvenser av fylkesmannens vedtak i krav om lovlighetskontroller for budsjettårene 2010 og 2011 EJR SARK-121-201018967-59 Hva saken gjelder: Fylkesmannen
DetaljerFra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014
Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.
DetaljerVedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014
Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1
DetaljerKommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan
Kommunestyre 1. november 2010 Rådmannens forslag til årsbudsjett 2011 Økonomiplan 2012-2014 Statsbudsjett Deflator 2,8 % Mindre andel av finansieringen av kommunene skal skje via skatt. Det kommunale skatteøret
DetaljerFylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016.
Saksbehandler, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 10.03.2017 Deres dato 15.01.2017 Vår referanse 2017/862 331.1 Deres referanse Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT
DetaljerFra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner
Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat
DetaljerDen økonomiske situasjonen i kommunesektoren
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet
DetaljerÅrsbudsjett 2012 DEL II
Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle
DetaljerHandlingsplan
Arkivsak-dok. 18/03264-1 Saksbehandler Hilde Lind Saksgang Møtedato Sak nr. Formannskapet 2015-2019 07.06.2018 Bystyret 2015-2019 21.06.2018 Handlingsplan 2019-2022 Innstillingssak. Medsaksbehandlere:
DetaljerØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.
ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen
DetaljerBrutto driftsresultat
Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194
DetaljerRegnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016
Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259
DetaljerForslag til vedtak: Forretningsutvalget slutter seg til forslag til fordeling av tjenesteområder mellom komiteene slik det går fram av vedlegg 1.
/13 Bergen kommunens årsbudsjett for 2014/ Økonomiplan for 2014-2017: fordeling av tjenesteområder mellom komiteene FRWE ESARK-1212-201327435-3 Hva saken gjelder: Byrådets forslag til årsbudsjett for 2014
DetaljerFinansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799
Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med
DetaljerKommunen er ikke under statlig kontroll og godkjenning etter kommuneloven 60.
Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 26.03.2012 Deres dato 15.01.2012 Vår referanse 2012/1127 331.1 Deres referanse Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT
DetaljerBudsjett og økonomiplan 2012-2015
Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.
DetaljerØkonomiplan Årsbudsjett 2019
Økonomiplan 2019 2022 Årsbudsjett 2019 Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Budsjettskjema 1A - driftsbudsjettet Regnskap 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Øk.plan 2020 Øk.plan 2021 Øk.plan 2022 Skatt på
DetaljerPresentasjon av foreløpig årsregnskap 2017 for formannskapet 12. mars 2018
Presentasjon av foreløpig årsregnskap 2017 for formannskapet 12. mars 2018 Hva presenteres? Hovedtall Resultater Driftsinntekter Driftsutgifter Fordeling av netto driftsutgifter etter resultatområder Avviksforklaringer
DetaljerJusteringer til vedtatt økonomiplan
Justeringer til vedtatt økonomiplan 2017-2020 Justering av vedtak 16/71 Justering av vedtatt økonomiplan 2017-2020,jfr sak 16/71 Formannskapets forslag av 23.11.16 Side 1 Endringer i vedtatt økonomiplan
DetaljerHarstad kommune. Regnskap Formannskapet. Kontrollutvalget
Formannskapet 14.02.2019 Kontrollutvalget 12.03.2019 Regnskap 2018 Harstad kommune Rådmann Hugo Thode Hansen Økonomisjef John G. Rørnes Regnskapsleder Rita Kristensen Behandling regnskap og årsrapport
DetaljerBudsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)
Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81
DetaljerRådmannens budsjettforslag Mandal, Lindesnes og Marnardal
Rådmannens budsjettforslag 2018-2021 Mandal, Lindesnes og Marnardal Sunn kommuneøkonomi, nasjonale føringer Netto driftsresultat i % av driftsinntekter = minst 1,75 % Disposisjonsfond i % av driftsinntekter
DetaljerVerdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017
Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd
DetaljerDrammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar
Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer
DetaljerNesset kommune Økonomiplan Fellesnemnda
Nesset kommune Økonomiplan 2019-2022 Fellesnemnda 28.11. Arbeid med økonomiplan rundskriv til enhetslederne - juni Inneholder foreløpig rammer basert på lønns- og prisvekst, samt forrige års økonomiplan.
DetaljerSaken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre
Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151
DetaljerNotat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009
Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 26. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal
DetaljerByrådssak /11. Dato: 31. august Byrådet. Oppbudsjettering av investeringsbudsjettet for 2011 SARK
Dato: 31. august 2011 Byrådssak /11 Byrådet Oppbudsjettering av investeringsbudsjettet for 2011 TOOP SARK-1212-201001926-195 Hva saken gjelder: I denne saken gis det en orientering om oppbudsjettering
DetaljerHarstad kommune. Regnskap Formannskapet Kontrollutvalget
Formannskapet 15.02.2018 Kontrollutvalget 27.02.2018 Regnskap 2017 Harstad kommune Rådmann Hugo Thode Hansen Økonomisjef John G. Rørnes Regnskapsleder Rita Kristensen Behandling regnskap og årsrapport
DetaljerÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017
ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017 Det store bildet Arendal 2017 Mye godt arbeid til beste for innbyggere, næringsliv og besøkende Netto driftsresultat for Arendal kommune konsern i tråd med
DetaljerBehandling av Bergen kommunes budsjett for 2016 / økonomiplan 2016-2019 i bystyrekomiteene: fordeling av tjenesteområder
/15 Behandling av Bergen kommunes budsjett for 2016 / økonomiplan 2016-2019 i bystyrekomiteene: fordeling av tjenesteområder FRWE ESARK-1212-201516130-37 Hva saken gjelder: I denne saken fremmer bystyredirektøren
DetaljerSaksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14
Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL
DetaljerMÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014
MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9
DetaljerÅrsregnskap Resultat
Årsregnskap 2018 Resultat Regnskap i null Kommunens inntekter på driften var på ca 5,97 mrd kroner, mens utgiftene utgjorde 6,04 mrd kroner. Med tillegg av netto finansutgifter (renter og avdrag på lån)
DetaljerVI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne
VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN Økonomiplan for Halden kommune 2013-2016 Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne Forord Halden kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon,
DetaljerØkonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017
Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse
DetaljerKS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014
Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS
DetaljerPositive driftsresultat
1 Positive driftsresultat Styrket økonomi de senere årene gir rom for å justere ned kravet til netto driftsresultat fra 2,0 % til 1,75 % i gjennomsnitt for perioden. Gjennomsnitt 2019-2022 er 1,85% 2 Disposisjonsfond
Detaljer6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften BUDSJETTOVERSIKT - DRIFTSDEL
6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften BUDSJETTOVERSIKT - DRIFTSDEL (tall i mill kroner) Justert Økonomiplan for årene Regnskap budsjett Budsjett (faste 2018-priser) Linje Rammeområder
Detaljer6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften
6.6 Økonomiske hovedoversikter etter regnskapsforskriften BUDSJETTOVERSIKT - DRIFTSDEL (tall i mill kroner) Justert Økonomiplan for årene Regnskap budsjett Budsjett (faste 2018-priser) Linje Rammeområder
DetaljerBUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899
BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 LEBESBY KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret 18.12.2012 PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 1 Lebesby kommune Sentraladministrasjonen 9790 KJØLLEFJORD Økonomi Rådmannen Saksnr. Arkivkode
DetaljerFylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan 2014-2017, vedtatt i bystyremøte 18.desember 2013.
Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 07.03.2014 Dykkar dato 15.01.2014 Vår referanse 2014/909 331.1 Dykkar referanse 13/2925 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE
DetaljerDato: 4. juni Byråden for finans, konkurranse og omstilling innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak:
Dato: 4. juni 2011 Byrådssak 1270/11 Byrådet Oppbudsjettering av investeringsbudsjettet for 2011 TOOP SARK-1212-201001926-154 Hva saken gjelder: I denne saken gis det en orientering om oppbudsjettering
DetaljerRåde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan
Råde kommune 1640 RÅDE Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 13/976-FE-151/PGWE Vår ref.: 2014/78 331.1 BOV Vår dato: 26.03.2014 Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 Årsbudsjettet
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: 145. Årsbudsjet Handlingsprogram til offentlig høring
RINGERIKE KOMMUNE Formannskapet SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr.: 17/33064 Arkiv: 145 Årsbudsjet 2018 Handlingsprogram 20182021 til offentlig høring Forslag til vedtak: 1. Formannskapet sender forslag til årsbudsjett
DetaljerØkonomiforum Hell
Økonomiforum Hell 07.06.2018 Rammebetingelser i statsbudsjett 2018 Negativ realvekst i alle tre kommunene 3,0 % 2,5 % 2,0 % Frie inntekter 2018 1,5 % Mindre handlingsrom 1,0 % 0,5 % 0,0 % Namsos Fosnes
DetaljerHalsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan
Halsa kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2017/342-10 Saksbehandler: Odd Eirik Hyldbakk Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 85/17 28.11.2017 Halsa kommunestyre 14.12.2017 Halsa driftsstyre
DetaljerØkonomisk oversikt - drift
Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 15:46 Program: XKOST-H0 Versjon: 15 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger
DetaljerØkonomisk oversikt - drift
Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512WISA Klokken: 17:00 Program: XKOST-H0 Versjon: 67 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 8.588,12 7.524,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00 8.682,00
DetaljerØkonomisk oversikt - drift
Økonomisk oversikt - drift Bruker: 512OYEN Klokken: 14:28 Program: XKOST-H0 Versjon: 77 1 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 9.082 8.302 9.376 9.376 9.376 9.376 Andre salgs- og
DetaljerPr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.
NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker
DetaljerBudsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1
Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Politiske prioriteringer Politiske prioriteringer - DRIFT UTGIFTER INNTEKTER 2014 2015 2016 2017 2014 2015 2016
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr Underutvalg budsjett og økonomiplan /19
Arkivsak-dok. 19/00008-5 Saksbehandler Ole Stian Søyseth Saksgang Møtedato Saknr Underutvalg budsjett og økonomiplan 18.03.2019 5/19 UTTALELSE OM BUDSJETTVEDTAK I TFK OG FFK Forslag til vedtak/innstilling:
DetaljerStrategidokument
SLIPERIET ONSDAG 8. NOVEMBER 2017 Strategidokument 2018-2021 Økonomisjef Paul Hellenes Utgangspunkt for 2018-2021 Et stramt opplegg fordi: Relativt stramt kommuneopplegg for 2018 (anslag på regnskap 2017
DetaljerKirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1
Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939
DetaljerNøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010
Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon
DetaljerNOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012
NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar
DetaljerDet tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN
Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN 1. Innledning Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal
DetaljerFolkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen
Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer
Detaljer