i S ømådalll steren-området.

Transkript

1 Bruksberettigede j ordbrukere på statsallmenningen i Femund ("Rendalen nordre Statsallmenning") Sømådalen 1tr. januar 2001 Rek. Til Statskog Øst-Norge, Elverum. Prote st mot pl anlagt tømmerdrift i S ømådalll steren-området. Vi er blitt oppmerksom på at Statskog-Borregaard Skogsdrift AS (SB Skog) har meldt fra til Engerdal Kommune om planlagt hogst i gjenstående gammelskog-bestandl området vest for Isteren. Dette skjer etter at Statskog har vært fraværende i områdåt de siste år. Dette området er statsallmenning, i likhet med 85 Yø av arealeti Engerdal Kommune. Ved henvendelse til kommunen får vi opplyst at det er planlagt å awirke skog ved Hogsetvollen lrokampervsvalåsen og Sølensjøveien ; med et planlagt uttak på om lag 1100 kubikkmeter. Awirkningen skal utføres i et område som er underlagt vernsbogbestemmelsene i skogbruksloven, i likhet med nesten hele statsallmenningen. Vi år i utgangspunktet overrasket over at SB Skog finner det hensiktsmessig å awirke ytterligere i Sømådalltiteren-området,. som allerede i dag har små ressurser hogstmoden skog. Staten er her avskåret fra å awirke nevneverdige tømmer-volum, fordi ressursen i større omfang er fraværende. Størrelsen på det planlagte uttaket avspeiler dette. Planlagt drift skal finhe sted i vei-nære områder, og er utvilsomt i konflikt med de bruksberettigedes interesser, Driftsteigene ligger i et område som har vært brukl til uttak av bruksrettstømmer, og er planlagt til slik bruk ogia i framtida. Drifta er tydelig nok også i konflikt med naturverninteresser i området. Undertegnede er bruksberettigede jordbrukere på statsallmenningen der denne awirkning år planlagt, og har virkesreff i dette området. På bakgrunn av den skogtilstand som statens overawirlcrirg h* medført, finner vi det nå påkrevet å ta opp spørsmål som angår SB Skog's skogsdrift på statsallmenningen og våre rettigheter til den samme skogressurs. Så langt vi kjenner til er ltatskog Øst-Norge rettslig ansvarlig for SB Skog's awirkning på statsallmenningen i Femu#. Denne henvendelse blir derfor adressert til Statskog Øst-Norge, Elverum, med forbehold om at den blir videte formidlet til rette instans innen Statskog som rettslifiuridisk ansvarlig og SB Skog som driftsselskap. 1. Rettighetsgrunnlaget 1-1 Yed årsskiftet ble vi giort oppmerksom på den planlagte awirkningen som nevnt over. Samtidig mottok en bruksberettiget jordbruker i Sømådalen et brev fra Landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen datert 4. dm. (vedlagt). Denne henvendelsen angikk i utgangspunktet en annen bruksrett, men statsråden brukte vår virkesrett som en illustrasjon på rettighetsforholdet mellom de bruksberettigede og staten: "Når det gielder Deres merknader om Statskogs "rettighetsgrunnlag" i statsailmenningene i brev av , er jeg for så vidt enig i at statens rettigheter iitatsdlmenningenj har en viss subsidiær karalter i forhold til bruksrettene, i den forstand at bruksfettene først skal tilfredsstilles før staten som allmenningseier kan nyttiggiøre seg allmenningens ressurser. Vi ser dette klarest i forhold til virkesretten, som gir de virkesberettigede kr+v på tildeling og utvisning av virke til dekning av sitt husbehov, før staten kan awirke tååmer til inntekt for seg." (sitat slufi)

2 1.2 Vi er enig i Landbruksministerens siterte syn på rettighetsgrunnlaget, og antar at Statskog også slutter seg til dette, ettersom Landbruksministeren er generalforsamling i Statskog. Vi har som rrirkesberettigede trjemmel og praksis for å få utvist tømmer av god kvalitet på områder som har rimelig adkomst. Egne ønsker om lokalisering av eget uttak har blitt imøtekommet. Denne praksis oppfatter vi som et uttrykk for det rettighetsgrunnlag som Landbruksministeren beskriver, der våre retter går foran statens rett på statsallmenning. 1.3 Som en følge av rettighetsgrunnlaget er staten (her representert ved Statskod SB Skog) etter vårt syn rettslig forpliktet tii å begrense sitt eget uttak av tømmer slik at det verken på kort eller lang sikl er tvilsomt om dette beskjærer de bruksberettigedes mulighet til å ta ut tømmer av god kvalitet på områder som har rimelig adkomst. Den ekstremt lange omløpstiden på skogen i Femund er helt avgjørende element for den langsiktige planlegging som må skje i denne sammenheng. Man kan ikke fierne de siste rester av driwerdig gammelskog før denne planleggrng startet. Man kan ikke bruke dagens adgang til bruksrettstømmer som et argument for ytterligere å utsette slik planleggmg 1.4 I noen områder har staten anlagt skogsbilveger (av svært ulik kvalitet). Vi kan ikke se at dette påvirker rettighetsforholdet i skogsområder som sokner ti1 disse veiene. Vi har også her et fortrinn til hogst; Spesielt vil dette komme til anvendelse der staten's awirkning har medført at det står igjen lite gammelskog med rimelig adkomst. 2. Skogtilstand og tilvekst. 2.1 Bakgrunnen for vår henvendelse nå er først og fremst den skogtilstand som vi i dag har på statsallmenningen i Femund etter den kraftige overawirkning som har pågått i flere årtier, samt det forhold at naturen i området bruker ca.2a0 årr pilherstatte gammelskog som ar,t rirkes. I tillegg er det svært skrinn jord, slik at selv bestand som er lite berørt av hogst har meget lav kubikkmasse pr. daa.. Mens total årlig awirkning i denne daa store statsallmenningen lenge lå på ca kbm.(langt mindre enn 1/10 kbm. pr. da4 som er minstekravet til prod.evne for betegnelsen "produktiv skog"), er dette nå drastrsk redusert til ca kbm.. Vi mener dette taler for seg hva angår skogtilstanden og den ekstremt lave tilvekst. Vi finner det meget tvilsomt at disse skogsområdene kan karakteriseres som "produktiv skog" når man legger til grurur en samlet middelverdi. Som kjent deles skogen inn etter alder i såkalte hogstklasser, der hogstklasse 2 er nylig etablert ungskog. Med stigende alder går skogen inn i nye hogstklasser, der hogstklasse 5 tilsvarer hogstmoden skog; ofte omtalt som "gammelskog". Statsallmenningen i Femund preges idag av for lite "hogstklasse 3" og at veksterlig "hogstklasse 4" er nesten fraværende. Dette medfører at det vil gå meget lang tid før gammelskog ("hogstklasse 5") igien er etablert i områder som tidligere er sluttawirket; Noe som klart tilsier at gjenstående gammelskog må beskattes svært forsiktig dersom man skal ha langsiktig tilgang til godt sagtømmer. 2.2 Til tross for at det innbetales skogavgift både ved statens drifter og vårt bruksrettsuttak, utføres det likevel ikke skogkulturtiltak i Sømådalllsteren-området. Dette forlenger skogens omløpstid ytterligere. Sluttawirkning i de spredte og små driwerdige gammelskogbestand som nå står tilbake, vil i praksis bety ca.2aa års ventetid før omrildet på nytt kan avgr til svarende kvalitetsvirke. 2.3 Blir det i stedet fiført giennomhogst, vil det med samme kubikk-uttak som ved sluttawirkning bli et enda større inngrep i den gjenstående gammelskog. Dette fordi giennomhogde bestand er langt mer sårbare for stormfelling enn relativt urørte bestand.

3 Gjennomhogde bestand som likevel ikke blir vesentlig berørtav stormfelling, vil være båndlagt mot hogst i meget lang tid framover, ettersom man må begrense nye uttak i samsvar med vernskogbestemmelsene. Disse bestemmelsene gir ikke anledning til hyppige giennomhogginger, selv om uttakst skulle være ganske moderat. Vernskogbestemmelsene sier at giennomhogst er best egnet på "friskere marktyper", samtidig som metoden bare kan brukes der skogen har betydelig skiktnine med noe forhåndsforyngelse. Metoden er dermed lite egnet på statsallmenningen i Femund, og skal da awises. 2.4 Med den begrensede gammelskog-ressurs som i dag finnes i Sømåda1/Isteren-området, kan vi vanskelig se at det er påtrengende behov for hogst i de ffi gjenstående bestand. Vi mener det også i skog-faglig forstand er nødvendig å foreta en helhetsvurdering, og ikke betrakte hvert bestand isolert. Skogen i området er utelukkende "fiell-furu", som på disse boniteter og i urørt tilstand har omløpstid på minst 300,400 år. Furubestand i Gutulia i Femund viser dette. Vi kan ikke se at det er noen fare for at denne skogen skal råtne på rot, selv om den blir stående i meget lang tid framover. 2.5 Det er en viktig ensgierning at det i Femund er størst tilvekst pr. daa i gammelskogviktig er det også å merke seg at denne tilveksten skjer på trær som har godt utviklet malm-ved, som jo er Femund-skogbrukets største verdi og fortrinn. Både kvantitative og kvalitative kriterier tilsier dermed at gammelskog er den største verdiskaper blant hogstklassene, Gammelskogbestand i Femund øker sin verdi ved å stå urørt, både for staten og for de bruksberettigede. bestand, 2.6 Vi ser at Isteren-utvalget i Hedmark Naturvernforbund har uttalt seg om den planlagte skogsdrift, med synspunkter på skogens tilstand. Vi har spesielt merket oss følgende uttalelse: "....Vi mener at det må dreie seg om ekstremt forsiktige uttak av tømmer, her kommer de bruksberettigedes hogstrett inn som et tilleggsmoment som må tas i betraktning. Det vil si at småskalahogst fra de bruksberettigede burde kanskje mannsaldre framover? "(sitat slutt) være tilstrekkelig noen uttalelsen fra Isterenutvalget i Hedmark Naturvemforbund er vedlagt. Det kan tilføyes at den gjenstående gammelskog bl.a. er nødvendig for den gjenværende storfuglbestand i området, og at det nokså beskjedne uttaket av bruksrettstømmer er langt mer forenlig med dette hensyn enn nye drifter med SB Skog. Storfugl er helt avhengig av gammelskog for å overleve. 3. Skogenstilgengelighet. 3.1 Svært typisk for skogsområdene ved Isteren og videre nordover på statsallmenningen er at det meste av dette er vanskelig tilgiengelig pga. stort innslaget av myr og lite utbygd veinett. Dette medfører at det meste av skogsarealet er lite aktuelt som område for uttak av bruksrettstømmer; som jo er nokså beskjedne uttak og som ikke kan forsvare store investeringer i vinterbilveg på myr (-som varler Statskogs veg-løsning i disse områdene). På denne bakgrunn kan den nordre del av statsallmenningen inndeles slik : a) b) "Skogsområder med rimelig adkomst" Vi siktertil områder som ertilgjengelig fra veg og som kan beferdes med en vanlig jordbrukstraktor. "Skogsområder med vanskelig adkomst" Vi sikter til områder som er avhengig av vinterbilveg på myr, eller som er vanskelig å beferde med vanlig jordbrukstraktor.

4 Ettersom "skogsområder med rimelig adkomst" bare utgjør en mindre andel av skogsarealet, og det er her vi har mulighet for å ta ut tømmer, er vi ekstra sårbare for drift i disse områdene. Og det er nettopp i slike lett tilgiengelige områder SB Skog nå har planlagt ny skogsdrift. Som eksempler på områder som i utgangspunllet hadde vært mest egnet for uttak av bruksrettstønmer i søndre del av Sømådalen, kan nel,nes områdene umiddelbart sør og øst for Sømågardene, vestsida av Hovden og Fjordingshaugen. Disse områdene ligger i nærheten av gardsbruk, er lett tilgjengelig og har etter forholdene brukbar tilvekst. Men på grunn av statens overawirkning er disse områder i dag nærmest uten gammelskog. Nettopp i disse mest gunstige områdene vil det gå mange generasjoner før det igien kan tas ut tømmer av betydning. Det er ingen tvil om at statens tidligere skogsdrifter her får neeative følger for kostnaden i framtidige virkesuttak på bruksrett. Vi må nå søke lenger bort fra gardene for å finne områder med driwerdig gammelskogbestand, med øk1e ulemper i form av transport, adkomst etc.. Typisk for større uttak av bruksrettstøflrmer er at det nå i det hele tatt er arbeidskrevende å påvise hvor disse skal s e. Når SB Skog nå har ønske om å ar,,rrirke vest for Isteren, har de av lett forståelige grunner lokalisert uttaket nettopp der det står igjen noen spredte forekomster av gammelskog som er lett tilgengelig, men som dermed er svært aktuelle også for de bruksberettigede i området. Hogst med SB Skog her er ikke forenlig med våre interesser og rettigheter. Vi kan ikke godta at staten nå r,.tterligere reduserer våre muligheter for framtidig lønnsomt uttak av bruksrettsvirke. 4. Forhold som påvirker behovet for å spare gjenstående gammelskog til bruksberettigede. Det er svært mange forhold som her spiller inn. Det kan uansett ikke bli riktig å begrense seg til "minimumsløsninger", ettersom det er de bruksberettigede som har fortrinn til virke. Vi presiserer igien at vi sikter til gammelskog i "skogsområder med rimelig adkomst", som jo bare utgjør en mindre del av totalarealet. I denne forbindelse er de vei-nære områder av største betydning. 4.1 Hvor mye tømmer de bruksberettigede vil ha behov for i framtida er meget vanskelig å beregne. Etter en hektisk utbyggrngsperiode på70- og 80-ta11et, har det nå vært en periode med lavere byggeaktivitet. Man kan merke seg at f,elloven nå fastslår at "bruksretten skal kunne nyftast på ein måte som til kvar tid er i samsvar med rasjonell bruk, og som er naturleg etter tida og tilhøvet"( 2). Det ligger i dette en dynamikk som tilsier at virkesretten får en utvikling, slik at den utbygging som s er i framtidige tilleggsnæringer på garden også kan dekkes av virkesretten. Dette tilsier at behovet for bruksrettstømmer ikke avtar. 4.2 I de tidsperspektiver som her er nødvendig å bruke, er det helt nødvendightahensyn til awirknin 'som uansett finner sted i form av stormfelling. Denne naturlige awirkning blir over tid trolig større enn uttaket av bruksrettstømmer på det samme området, og er en awirkning man ikke kan forhindre. I løpet av de siste 50 år har det vært to store den "naturlige stormfellinger i Femund-området, som hver for seg reduserte stående kubikkmasse med ca la oå. Prognosene tilsier at stormfellinger ikke blir mindre hyppige i framtida, og påvirker stor grad behovet for å sette igfen gammelskog til de bruksberettigede. 4.3 Momenter som stormfellinger, ekstremt lang omløpstid, svak bonitet, s ev hogsklassefordeling og lite gjenstående gammelskog er helt avgf ørende for å anslå behovet for å sette igf en gammelskog til bruk for de bruksberettigede. Det må i stor grad brukes skjønn når disse forhold skal vurderes, og det er utvilsomt nødvendig å reservete betydelige arealer. i

5 5. Mislykketdriftsplanlegging 5. i Det lar seg ikke skjule at lokalbefolkningen i Femund (inkl. skogsarbeiderne) i stigende grad har bekymret seg for statens skogsdrift, og hevdet at denne medførte en dramatish overawirkning. Så seint som etter stormfellingen i 1987 sendte Statskog (daværende Direkloratet for Statens Skoger) opp vedk. som var ansvarlig for driftsplankontoret, for å berolige de ansatte. Han forklarte i detalj at det var tilstrekkelige skogressurser igien til å forsette awirkningen på kbm. også i et langsiktig perspektiv. Han bekreftet det staten hele tiden hadde gitt uttrykk for; nemlig at dette var et riktig langsiktig awirkningsnivå. I dag ca 10 år seinere har årlig ar,virkning på grunn av ressursmangel sunket til kbm. Lokalbefolkningens kunnskaper og innsikt viste seg å være langt mer etterrettelig enn Statskogs driftsplanleggrng. Her er det etter vårt skjønn behov for ettertanke. 6. Konklusjon. På bakgrunn av innholdet i denne redegjørelse ber vi om at S.B. Skog ikke gjennomfører sin planlagte skogsdrift på vestsiden av Isteren, og heller ikke planlegger/gjennomfører andre drifter her. Vi ber også om at SB Skog avstår fra å planleggelgiennomfløre tilsvarende drifter lenger nord mot Sømådalen og videre nordover mot Os Kommune, og sikter da til awirkning i "skogsområder med rimelig adkomst" slik dette er beskrevet under pkt. 3. I.. I den nordligste del av statsallmenningen, som ligger i Os Kommune, overlater vi til de bruksberettigede jordbrukere der å uttale seg om statens videre skogsdrift. svar på denne henvendelse kan rettes til. odd E1gåen,2555 Tufsingdalen Med hilsen : Erling Sømåen (s) Elias Buviken (s) Knut M. Svendsen (s) Odd Elgåen (s) Odd Sømåen (s) Halvor Hansson (s) Jorunn Sømåen (s) Geir M. Haugen (s) Borghild Svendsen (s) Jorunn Åslaug Elgåen (s) Inge Sæther (s) Jens Georg Waldal (s) Grete Svendsen Sømåen (s) Torhild Morgestad (s) (Av 11 aktuelle gardsbruk, er 10 av disse representert med underskrift i denne protest.)

6 Vedlegg: Brev av 2T. tovember 2000 fra Isteren-utvalget i Hedmark Naturvemforbund v/ Knut Dannevig til Statskog-Borregaard Skogsdrift AS, Drevsjø. Brev av 4. jarutar 2AAl fralandbruksminister Bjarne Håkon Hanssen til bruksberettiget jordbruker i Sømådalen, Halvor Hansson. Kopi: Dir. Frode Hjort, Statskog-Borregaard Skogsdrift AS, Elverum Statskog-Borregaard Skogsdnft AS, avd. Drevsjø Statskog SF, juridisk avd., Namsos L andbruksdepartementet, Sko gavdelingen Engerdal Kommune, avd. skogbruk. Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norges Fj ellstyresamband Engerdal fiellstyre 6