Strategi for langsiktig og bærekraftig forvaltning av skogressursene

Transkript

1 Strategi for langsiktig og bærekraftig forvaltning av skogressursene

2

3 VISJON Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn HOVEDMÅL FOR STATSKOG Norges mest profesjonelle grunneier profesjonell, effektiv og brukerorientert Langsiktig lønnsomhet bærekraftig utnyttelse av ressurser DELMÅL FOR SKOGBRUKET I STATSKOG Drive kunnskapsbasert og bærekraftig avvirkning Sikre en effektiv og industriell drift Være en pålitelig leverandør ved salg av råstoff til industrien ROLLE Øke effektiviteten gjennom samarbeid med andre aktører Ta ansvar for å dele informasjon, kunnskap og verktøy Aktivt bidra med fagkunnskap og fakta i skogbrukspolitikken SAMFUNNSANSVAR Statskog skal: sikre allmennheten lik tilgang til jakt og akseptable vilkår for jakt, fiske og friluftsliv gjennom samarbeid ta hensyn til rettighetshavernes interesser stimulere til bærekraftig bruk gjennom deling av kunnskap og faktainformasjon, forskning, utvikling og innovasjon inneha kunnskap og oversikt over egen miljøpåvirkning bidra til videreutvikling av miljøstandarder innenfor skogbruk bidra til overgang fra svart til grønt karbon 3

4 SKOGEN Skogen i Norge Norge har betydelige skogressurser og utmarksareal. Skog og annet trebevokst areal dekker 43 prosent av landarealet. I Norge er eierskapet til skog svært spredt. Andel privat skog er større enn noe annet land i Europa. Totalt skogareal 13 % 1 % 10 % 2 % 74 % Private Bygdeallmenning Finnmarkseiendommen Stat, kommune og fylkeskommune Uoppgitt/annet

5 SKOGEN I STATSKOG Statskog er Norges største skogeier og eier 59 millioner dekar noe som utgjør 20 prosent av Fastlands-Norge. Skogarealet utgjør 10,1 millioner dekar hvorav 4,6 millioner dekar består av produktiv skog. Narvik Moen Storslett Det er stor variasjon i skogen til Statskog. Fra Troms i nord til Sørlandet i sør, fra fjell til sjø, fra de laveste til de høyeste bonitetene (bonitet er markas produksjonsevne). Den største delen av det produktive skogarealet finner vi i Hedmark, Nord-Trøndelag og Nordland. Fauske Storjord Mo i Rana Mosjøen Hattfjelldal Namsos Steinkjer Trondheim Støren Dombås Drevsjø Lillehammer Elverum Sirdal Kongsberg Tegnforklaring Kontorsted Statsgrunn Statsallmenning Selskapseiendommer etter Orkla-kjøpet i 2010 Kartografi: JC Torvik

6

7 SKOGENS KLIMABIDRAG Skogen er en viktig del av den globale karbon syklusen. Den tar opp og lagrer CO 2 fra atmosfæren. Kunnskap om utvikling av skogareal og stående volum er grunnleggende for et bærekraftig skogbruk. Dette brukes også til å forstå mer av skogens rolle i klima - sammenheng. Statskog legger til rette for forskning på norsk skog. Skogen gir mange og store bidrag til samfunnet. Det handler om omfattende verdiskapning og CO 2 -binding. Men skogen er også viktig for friluftsliv og biologisk mangfold. Derfor er så godt som alt virke til skogindustrien miljøsertifisert etter Norsk PEFC Skogstandard. Gjennom moderne teknologi kan Statskog beregne hvor mye CO 2 som årlig er tatt opp og lagret i selskapets eiendommer. Statskog skal bidra øke opptaket av CO 2 gjennom skogskjøtsel, planting og gjødsling. Våre prognoser tilsier at opptaket av CO 2 i Statskogs skoger øker betydelig i to tre tiår framover. Noe av årsaken ligger i omfattende planting i etterkrigstiden. Statskogs produktive skog 4,6 millioner daa 9 % 11 % 44 % 9 % Vernet skog Skog i verneprosess Kantsoner, livsløpstrær og nøkkelbiotoper m.m. Ikke økonomisk tilgjengelig skog Tilgjengelig drivbar skog 27 % På grunn av vern og andre hensyn, driver Statskog skogsdrift på 44 prosent av den produktive skogen. Produktiv skog defineres som skog som vokser tilsvarende 1 kubikkmeter pr. hektar og år. 7

8 100 ÅRS PERSPEKTIVET Skogbruk er en virksomhet som må ha et lang siktig perspektiv. Det tar år fra et frø plantes til et tre blir hogstmodent. I løpet av disse årene utføres flere ulike tiltak i skogen. Vi legger til rette for optimale vekstvilkår og vurderer hva som gir best økonomi. Friluftsliv- og miljøhensyn er en del av planleggingen og utførelsen. Når skogen er blitt hogstmoden, er det tid for foryngelses - hogst. Før foryngelseshogsten skjer, bestemmes hogstform og foryngelsestiltak. Innen tre år etter foryngelseshogst er tiltak for foryngelse eller foryngelse etablert. I ungskogfasen utføres pleie av skogen. Produksjonsfasen deles i to faser, yngre og eldre produksjonsskog. Ved hjelp av skogressurs - basen og gitte kriterier, samt skogbefaring, velges det ut bestand som er klar for tynning. Som et tiltak for økt vekst, og økt opptak og lagring av CO 2, kan gjødsling vurderes. Retningslinjer og miljøhensyn ligger til grunn for all skog - behandling. Hogstformen velges ut fra treslag og voksested, samt optimal foryngelsesmåte for neste skoggenerasjon. Tiltak som planlegges og utføres i løpet av skogens ulike faser dokumenteres gjennom tiltaksportalen. Statskog følger aktivt opp den fortløpende aktiviteten i skogen. Statskog oppsøker et gitt antall skogtiltak for å sikre at skogbruksaktiviteten skjer i henhold til beskrevne miljø- og kvalitetskriterier, skogstandarder og lovverk. Statskog har utviklet flere GiS-verktøy for å sikre at vi tar de riktige beslutningene i forvaltningen av skogen på kort og lang sikt. Vi har en dynamisk skogressurs database som kontrolleres og vedlikeholdes daglig. Ved hjelp av GiS-verktøyene har vi en effektiv produksjonsløype fra planlegging til rapportering av utførte skogtiltak, med god nøyaktighet for framtidens skoggenerasjon.

9 FAKTA/INFOBOKS: Geoskog beregner en prognose for 100 år framover. På basis av takstgrunnlaget (data fra skogressursdatabasen), brukerdefinerte forutsetninger for skogbehandling og modellgrunnlaget, beregnes utviklingsbaner for hvert bestand i skogen. Disse utviklingsbanene vil, sammen med valgt foryngelsesstrategi, danne grunnlaget for prognosen. Operasjonelt prognoseverktøy tar utgangspunkt i første femårsperiode fra Geoskog. Markedselementer som tømmerpris, drifts kostnad og miljø legges inn og hogstmodne bestand vil bli prioritert etter volumtilvekst prosent. Tilgjengelighetsanalysen vil ut fra en digital terrengmodell og andre eksterne kartdata, generere den korteste kjørbare veien i terrenget. Alle produktive bestand knyttes til en eksisterende bilvei. Tiltaksdatabasen består av en web-del hvor våre leverandører planlegger alle tiltak for Statskog. Her ligger relevant miljøog flerbruks data som det tas hensyn til i planleggingen. Dataflyten er flyttet helt ut til hogstmaskinen i skogen. Det gjør at vi får kontroll på kommunikasjon og flyt av data helt ut til entreprenør og tilbake til Statskog, som igjen bruker data til oppdatering av egne sentrale databaser. 9

10 UTFORDRINGER OG POTENSIAL I NORSK SKOGBRUK Det vokser godt i norske skoger. Kubikkmassen har siden 1920 blitt tredoblet og i 2010 sto det 900 millioner kubikkmeter i skogene. Endret skogforvaltning, opphør av beiting, økt konsentrasjon av karbondioksid i atmosfæren og lengre vekst sesong har bidratt til økt tilvekst. Andelen gammelskog øker og mengden død ved har økt med 45 prosent siden århundreskiftet. Norsk skogbruk avvirker 46 prosent av netto - tilveksten. Stående volum i Norges skoger øker derfor med nesten 13 millioner kubikkmeter i året. Skognæringa er ei internasjonal næring. Norske aktører konkurrerer internasjonalt med norske vilkår, spesielt med svensk og finsk skogindustri. En rekke treforedlingsbedrifter er lagt ned de siste årene. Verdiskapingen flyttes ut av landet, samtidig som vi vet at en kubikkmeter tømmer mer enn tidobler seg i verdi ved at den foredles. Skog er en sentral fornybar ressurs i det grønne skiftet i Norge. Skogressursene kan erstatte mye av dagens bruk av fossile ressurser. Skog binder i dag 60 prosent av de totale klimagassutslippene i Norge. Skogen sitt bidrag til samfunnet er ikke bare verdiskaping og binding av CO 2. Skogen er også viktig for friluftsliv og det biologiske mangfoldet, og også i dette perspektivet drives skogbruk bærekraftig. Så godt som alt virke til skog - industrien er miljøsertifisert etter Norsk PEFC Skogstandard. For å lykkes i utviklingen av norsk bioøkonomi, må vi ha en aktiv skognæring. En aktiv skog - næring betinger en sterk skogindustri. Ved å styrke og utvikle de kompetansemiljøene vi har i skog- og trenæringen i dag, kan vi utvikle synergier mellom disse. Norge har naturressurser, kunnskap og kapital som skal til for å satse ytterligere på bioøkonomi.

11 TILTAK FRAM MOT 2020 Skogen skal forvaltes bærekraftig, slik at den gir økonomisk avkastning til skogeier, lokal og nasjonal verdiskaping og et positivt klimabidrag. Samtidig som hensynet til friluftsliv og miljø - verdier ivaretas. Det er lagt til rette for en bærekraftig skog - forvaltning gjennom internasjonale avtaler, skogbrukslov og sertifiseringsordninger. Norsk skogbruk, inkludert Statskog, er en del av dette. En bærekraftig forvaltning og oppbygging av skogressursene er et viktig satsingsområde dersom vi skal lykkes med overgangen fra svart til grønt karbon. Friluftsliv har en lang tradisjon i Norge og allemanns retten står sterkt. Det er en lang og rik kultur for å bruke skogen til forskjellige aktiviteter som rekreasjon, jakt og friluftsliv. I skogen finner vi mange kulturminner som skal tas hensyn til både ved skogtiltak og tilrettelegging for friluftsliv. Skogen er også en arena for forskning. Statskog driver et økonomisk lønnsomt skogbruk og tar hensyn til bruker- og næringsinteresser og miljø. Kunnskapsbasert og bærekraftig Bidra til å nå nasjonale klimamål. Rask etablering av ny foryngelse etter hogst Utnytte vekstpotensialet optimalt Differensiert skogforvaltning tilpasset fremtidens klima Delta i prosjekter innenfor forskning, utvikling og innovasjon. Skogproduksjon og driftsteknikk for fremtidens klimaendring: «varmere, våtere, villere» Flerbruk og naturmiljø, herunder vannmiljø Effektiv og industriell Optimalisering av verdikjeden. Markedstilpasset avvirkning. Pålitelig leverandør Være en sikker leverandør av råstoff. Sikre en stor, tilgjengelig og effektiv råvarebase med god kvalitet. Fortsette arbeidet med involvere av nærings-, bruker- og miljøinteresser. 11

12 Postboks 63 sentrum 7801 Namsos Tlf Trio Media 02/18 Ytterligere informasjon om skogsdrift i Statskog: