Halvor Hansson Kopparleden SØMÅDALEN Åsli 22. januar 2015

Transkript

1 Halvor Hansson Kopparleden SØMÅDALEN Åsli 22. januar 2015 Til Engerdal fjellstyre, Hyttveien 45, 2443 DREVSJØ SKOGBRUKSPLAN FOR STATSALLMENNINGEN På fjellstyremøtet før jul ble det såvidt drøftet litt om fjellstyret kunne «mene noe» om skogsdrift på statsallmenningen. Enkelte i fjellstyret hadde bl.a. fått signaler om planlagt skogsdrift i svært marginale skogsområder fra Sorken mot Femunden. Det ble stilt spørsmål ved om det kunne være hensiktsmessig å gjennomføre hogst i denne type kortvokst furuskog med blokkmark, og om det i det hele tatt kunne forsvares økonomisk og i forhold til andre interesser i området som friluftsliv og reiseliv. Jeg oppfattet det slik at ingen i fjellstyret motsatte seg at vi kunne se nærmere på problemstillinger i forbindelse med skogsdrift, selv om vi ikke har direkte rett til samråd om skogsdriften. I ettertid har fjellstyrets medlemmer fått oversendt flere kopier av «Meldinger om hogst i vernskog», som driftsselskapet Glommen Skog AS (Glommen) har sendt inn til kommunen på vegne av Statskog SF. På grunnlag av opplysninger fra gjeldende skogbruksplan skulle man bl.a. avvirke kubikkmeter (kbm) skog i området mellom Sorken og Femunden med hogststart ca 1. januar i år. Fjellstyret v/ styreleder, nestleder og daglig leder fikk 7. januar et møte med Statskog og Glommen, da de allikevel var i Engerdal den dagen. Den planlagte hogsten ved Sorken ble et av flere temaer på møtet. Det viste seg at Glommen ved befaring hadde konstatert at området i hovedsak allikevel ikke var økonomisk drivverdig, i motsetning til opplysningene i skogbruksplanen. Heller ikke driftene i Elvdalen i høst hadde gitt på langt nær den uttelling i kbm. som var forespeilet i skogbruksplanen. Statskog og Glommen opplyste at tallene i gjeldende skogbruksplan tilsier at det er mulig å avvirke kbm årlig i kommende 15-års periode. For 2015 er det planlagt å hogge kbm. I møtereferatet framgår følgende anførsel: «.Til dette anførte Fjellstyret at de anser kvantumet for helt urealistisk og dermed ikke bærekraftig, og at en så omfattende hogst vil komme i konflikt med lokale interesser som de bruksberettigede, reiseliv, friluftsliv og næringsliv generelt. 1

2 «Fjellstyret mener at skogbruksplanen har feil utgangspunkt med tanke på bonitet, tilvekst og stammetetthet bl.a.. En omfattende totaltaksering (9 bestand fordelt på 700 dekar) utført av de bruksberettigede for en del år tilbake, der trær ble manuelt klavet og registrert, dokumenterer store avvik mellom skogbruksplanen og faktisk ressurs. Fjellstyret mener at hele regimet bak takseringen er feil: Produksjonstabellene som alle skogbruksplaner bygger på stemmer ikke med skogen på statsallmenningen. Fjellstyret frykter derfor at ny skogbruksplan, som vil foreligge om 2-3 år, vil inneholde de samme alvorlige feilene og ikke reflektere virkeligheten.» Sitatet viser at leder og nestleder i fjellstyret hadde sterke innvendinger mot størrelsen på årlig hogstkvantum og skogbruksplanen generelt. Statskog opplyste at de nå hadde bestilt ny skogbruksplan som ville foreligge om 2-3 år og håpet at denne ville bli vesentlig mer pålitelig enn den forrige. Det er riktig, slik det ble sagt på fjellstyremøtet før jul, at fjellstyret ikke har krav på samråd med Statskog om den daglige driften av skogen i statsallmenningen. Derimot har fjellstyret lovfestet krav på samråd ved utarbeidelse av skogbruksplan. Jeg viser til vedlagte kopi (vedlegg 1) fra «Lov om skogsdrift m.v. i statsallmenningene» (lov av 19. juni 1992, «Statsallmenningsloven»). I lovens 4 3 framgår følgende: «Det skal til enhver tid foreligge en skogbruksplan for drift og skjøtsel av skogen i statsallmenning. Skogbruksplanen skal inneholde nødvendige opplysninger om skogen, og en plan for avvirkning og investeringer. Hensyn til naturmiljø og friluftsliv skal være innarbeidet i planen. Statens skogforvaltning (Statskog) er ansvarlig for at skogbruksplanen blir utarbeidet, og at dette skjer i samråd med allmenningsstyret og fjellstyret» Fjellstyret har med dette en lovfestet rett til medbestemmelse, ettersom bestemmelsen ellers ikke har noen mening. Dette gir fjellstyret ansvar. Statskog har nå bestilt ny skogbruksplan. Dette har skjedd uten at fjellstyret er involvert. På statsallmenningen i Engerdal er det ikke etablert noe allmenningsstyre blant de bruksberettigede (se sitatet over som gir allmenningsstyret samme rett som fjellstyret). Pr. i dag er det derfor bare fjellstyret som i kraft av loven kan ivareta lokale interesser ved utarbeidelse av skogbruksplan. Jeg mener derfor at fjellstyret har et spesielt ansvar i saken. Det foreligger ikke noen bestilling til administrasjonen i saken foran fkm. fjellstyremøte. (Det er heller ikke ofte fjellstyret har arbeidet med skogbruksplan, og fagfeltet ligger noe på siden av vår daglige drift.) For å spare tid benytter jeg meg derfor av vårt reglement som gir det 2

3 enkelte medlem av fjellstyret rett til å få saker behandlet. Jeg ber med dette om at fjellstyret behandler spørsmålet om ny skogbruksplan for statsallmenningen på fjellstyremøtet 4. februar i egen sak, på grunnlag av mandatet fjellstyret er gitt i 4 3 i statsallmenningsloven. Fjellstyrets rolle i dette er definert i fjellovens 3 som gir fjellstyret i mandat «å arbeide for å sikre at allmenningen vert brukt på en måte som fremjer næringslivet i bygda og tek vare på naturvern- og friluftsinteressene» og samtidig sikre bruksrettene. Jeg har arbeidet med lignende problemstillinger vedr. skogsdriften på statsallmenningen tidligere, og har i den forbindelse samlet en del dokumentasjon. Videre har jeg gjennom 15 år arbeidet med avvirkning av skog på statsallmenningen, og jeg har skogbruksutdannelse. På denne bakgrunn har jeg følgende å anføre i saken: Fjellstyrets rett til medbestemmelse ved utarbeidelse av skogbruksplan gir lokalsamfunnet en god mulighet til å nå fram med sine interesser mht. skogsdriften. Lang tids overavvirkning i allmenningen gjør det ytterligere aktuelt/nødvendig å bruke denne muligheten aktivt. Jeg anbefaler at fjellstyret vedtar konkrete krav til ny skogbruksplan. Og deretter ber om et nytt møte med Statskog med henvisning til 4-3 i statsallmenningsloven. Gitt at disse kravene er tilstrekkelig konkrete og dermed mulig å etterprøve, vil de også kunne gi positive resultater for den daglige skogsdriften. Kravene bør ha direkte innvirkning på måten gjenstående gammelskogressurs blir beskattet. Generelle krav/ønsker kan innebære gode intensjoner, men de er ofte vanskelige å etterprøve. Det er ikke tvilsomt at Statskog i etterkrigstiden har hogd ut skogen på statsallmenningen langt mer enn tilveksten, og at dette har skjedd til tross for advarsler fra lokalbefolkningen. Det er i dag er et sammenbrudd i virkestilgangen. I tråd med dette var årlig avvirkning i omtrent 10% av det historiske nivået etter krigen (vedlegg 2, statistikk). De store sammenhengende driftsområdene er gjennomhogd flere ganger etter krigen eller ligger som snauflater med vekslende gjenvekst (foryngelse). Man er nå henvist til å hogge på små, spredte «lommer» med mer eller mindre drivverdig gammelskog. De drivverdige «lommene» vil relativt raskt ta slutt med det avvirkningstempo som Statskog nå (2015) har lagt opp til. Det gjøres ingen investeringer for å få opp ny skog på snauflatene, utover frøtrær. Iflg. skogbruksplanen (vedlegg 3) er nesten halvparten av skogbruksarealet snauflate eller nylig forynget snauflate (hovedsaklig uten tilfredsstillende tetthet). I planen angitt som hogstklasse 1 (snauflate) og hogstklasse 2 (foryngelse). Dermed ligger anslagsvis 40% av hele eiendommen uten foryngelse i det hele tatt eller med utilfredsstillende tetthet på foryngelsen. Samtidig skal Statskog i 2015 gjennomføre nye gjennomhogster og snauhogster i stort omfang. Manglende gjenvekst på snauflatene var et av flere tema på møtet 7. januar mellom Fjellstyret, Statskog og Glommen. Driftsansvarlig i Glommen karakteriserte det som en tragedie for skogbruket på statsallmenningen at hele 40 % av skogeiendommen ligger uten tilfredsstillende foryngelse, med tilsvarende mangel på skogproduksjon. 3

4 Allerede på 1950-tallet ble det lokalt rettet kritikk mot Statskogs skogsdrift. Lokalbefolkningen mente at hogsten var altfor omfattende og ikke var bærekraftig. Skogen ville ikke «rekke til». Både skogsarbeidere og bruksberettigede (-som ofte var de samme personene -) protesterte mot det som ble oppfattet som rovhogst/hærverk (vedlegg 4). Ca ble det stiftet en naturvernforening i Engerdal, under Norges Naturvernforbund. Denne foreningen reiste offentlig debatt om skogsdrifta på statsallmenningen under overskriften : «Er vi siste generasjon som høgg?» I 1986 ble det utarbeidet ny skogbruksplan. Denne konkluderte med det samme balansekvantumet som hadde blitt benyttet i hele etterkrigstida, ca kbm. årlig. Statskogs egne skogsarbeider oppfattet det som et helt urealistisk å fortsette på dette nivået, og sa ifra om at skogbruksplanen måtte ta feil. Statskog (daværende «Direktoratet for statens skoger») sendte da oppover en representant fra sitt eget driftsplankontor i Oslo, som hadde ansvaret for utarbeidelse av driftsplanen. I møte med lokale skogsarbeidere holdt han fast på at kbm. var et fullt ut forsvarlig balansekvantum som skogen ville tåle i all framtid. Et vindfall på ca kbm. (i 1987) hadde bare marginal innvirkning på dette opplyste han. Et par år seinere sendte Femund Skog- og Landarbeiderforening en uttalelse til arbeidsgiver (Femund skogforvaltning), der de gjør oppmerksom på at gammelskogen er i ferd med å ta slutt på de store driftsområdene på statsallmenningen, og at årlig hogstkvantum derfor må senkes vesentlig (vedlegg 5). Femund skogforvaltning sendte uttalelsen videre til direktoratet i Oslo. I neste omgang ble balansekvantumet i skogbruksplanen fra 1986 satt til side, og hogstkvantumet drastisk redusert fra ca kbm. i 1990 til ca kbm. 10 år seinere. I 1999 ble det igjen utarbeidet ny skogbruksplan. Denne planen konkluderer med et årlig balansekvantum på ca kbm. Allerede etter to år var imidlertid hogsten senket til ca kbm. I 2001 kom det omfattende protester fra bruksberettigede mot skogsdrift i Sømådalsområdet (vedlegg 6). De bruksberettigede gjennomførte bl.a. en omfattende kontroll (totaltakst) av skogressursen som viste stort avvik i forhold til skogbruksplanen. Stående kubikkmasse på 9 undersøkte bestand var 60 % overvurdert i planen (vedlegg 7). Antall trær per dekar var mindre enn halvparten av det planen forutsetter. I 2004 kom det protester fra bruksberettigede mot skogsdrift i Søre Elvdal (vedlegg 8). Etter protestene i 2001 og 2004 ble også balansekvantumet i den nye skogbruksplanen fra 1999 satt til side. Årlig hogstkvantum ble senket til i gjennomsnitt kbm i perioden , som tilsvarer fjerdedelen av balansekvantumet som skogbruksplanen hadde beregnet. Det framgår at skogbruksplanene fra hhv og 1999 begge fikk sitt balansekvantum satt til side etter kort tid (4-5 år), etter vesentlig påtrykk fra lokale interesser. Det som er nytt nå (fra 2012) er at Statskog på nytt bruker de ressursoverslagene som ligger i skogbruksplanen fra Det store hogstuttaket i inneværende år begrunnes med skogbruksplanens beregninger. Tidligere erkjennelse av at disse anslagene ikke er riktige 4

5 synes å være satt til side. Statskog har i de siste årene også drevet uvanlig store uttak av skog i andre deler av landet. Skogsdrifta i Ljørdalen har vært mye omtalt i media, og er ett av flere eksempel på dette. Den store økningen i årlig hogst er bestemt sentralt (formelt av landbruksministeren, som alene er generalforsamling i Statskog). Når beslutningene i en slik grad er sentralstyrte sier det seg selv at det kan være betydelig behov for lokale korrigeringer. Skogbruksplanen fra 1999 tilsier at det i 2015 kan hogges ca kbm, eller nesten det tidobbelte av nivået fra kort tid tilbake. Til neste år er det planlagt å hogge lite eller ingenting. Når hogstuttaket varierer så mye, er det heller ikke mulig for lokalt næringsliv å skape verdier gjennom utnyttelse av ressursen til videreforedling. Denne store årlige variasjonen i hogstuttak mangler historisk forankring og innebærer et helt nytt mønster, der hensynet til lokal verdiskaping ikke lenger er tilstede i særlig grad. Man sitter med inntrykk av at det hovedsaklig er de kortsiktige interessene til statsforetaket Statskog SF som nå styrer hogstuttaket fra år til år, og at denne beslutningen er sentralstyrt. Store mengder verdifull malmfuru (furu som minst er henimot 200 år gammel), som inntil ganske nylig ble videreforedlet lokalt ved Drevsjøsaga, blir i inneværende år sendt ut av kommunene uten å gi lokal sysselsetting eller verdiskaping av noe slag. Riktig utnyttet kunne denne ressursen gitt lokal sysselsetting i mange år, ved nisjeproduksjon av produkter basert på den unike malmfurua som kjennetegner skogen i Femundområdet. Hogsten gir ikke lenger grunnlag for bosetting. Dette rammer lokalsamfunnet. Andre interesser som er berørt av Statskogs skogsdrift er de bruksberettigede, friluftslivet, naturverninteresser, reiselivet og lokalbefolkning generelt. Skogen dekker store deler av kommunen, og det har betydelig interesse hvordan den gjenstående skogressurs blir forvaltet. Det mest effektive tiltaket for å beskytte gjenværende gammelskog er etter min mening å stille krav om fjellskoghogst utført utelukkende som små snauflater i hvert gjenstående bestand med gjensetting av minimum 50% av kubikkmassen, og krav om minimum 60 års ventetid før ny hogst i samme bestand. Det er etter min oppfatning ikke noe formelt hinder for at skogeier kan legge inn slike forutsetninger i skogbruksplanen. Metoden «fjellskoghogst» er ikke ulovlig hogstform. Jeg mener at dette for det første vil spare halvparten av gjenstående gammelskog i overskuelig framtid. Dernest vil det lage små åpninger i skogbildet, med tilstrekkelig både lys og le til at ungskogen blir etablert. Metoden er et svært godt alternativ til fortsatt «gjennomhogst», som til sjuende og sist utarmer skogen og heller ikke gir nok lys til at furua forynger seg. Den er også et godt alternativ til store hogstflater, der klimaet ofte blir for barskt for små planter, eller frøtrærne blåser ned før foryngelse finner sted. Et annet konkret tiltak kan være krav om økt alder før hogst. I dag hogger Statskog i prinsippet når bestandet er 120 år. Da regnes skogen som hogstmodent ut ifra en rein volumvurdering. Man hogger i prinsippet når den årlige tilveksten på treet er mindre enn middels årlig tilvekst i hele levetiden. (Dette kan enkelt framstilles grafisk. Den ene linjen viser hvor mye treet har vokst hvert enkelt år (løpende tilvekst). Den andre linjen viser 5

6 gjennomsnittlig vekst per år bakover i levetiden, beregnet for hvert år (middeltilvekst). Der linjene krysser hverandre (her 120 år) vil det lønne seg å hogge dersom man bare legger volum til grunn. Såkalt «kulminasjonsår»). Svakheten ved metoden er at den ikke tar hensyn til er at veksten da foregår på et tre med dimensjoner som er bedre betalt enn da treet var mindre. Når volumtilvekst etter hvert medfører at treet går over til bedre betalte dimensjoner kalles dette kvalitetstilvekst. Store stokker er bedre betalt per liter enn små stokker. (Større stokker går lettere som skurtømmer, som er radikalt bedre betalt enn massevirke (særlig for furu). Stor sagtømmerstokk er bedre betalt per liter enn liten sagtømmerstokk). Endringer i treets vekst skjer sakte. Fra det ene tiår til det andre er det liten endring. I sum betyr dette at furu med fordel kan stå vesentlig lengre enn sitt «kulminasjonsår», der bare volumvurderinger inngår. Furua råtner heller ikke på rot ved en slik avgjørelse, som fort kan være tilfellet med gran. Den reine volumvurderinga som skogbruksplanen bygger på, og som angir 120 år som hogstmodenhetsalder, forutsetter at det gjøres nødvendige investeringer i foryngelse etter hogst (det vil sjølsagt ikke lønne seg å hogg ned gammelskog i vekst hvis det ikke kommer ny foryngelse nokså raskt). Denne viktige forutsetningen er ikke oppfylt på statsallmenningen. Også av denne grunn blir det feil å sette hogstmodenhetsalder ved 120 år. Metoden tar heller ikke hensyn til kvalitetstilveksten som skjer ved at furua etterhvert blir fylt med malme (tretjære). Ved 120 års alder har furua bare så vidt kommet i gang med «utmalminga». Dette var noe jeg hadde interesse av å registrere da jeg sjøl drev med tømmerhogst. Ved ett tilfelle avvirket jeg alene et bestand der alle trærne hadde lik alder ca 140 år. Der var «utmalminga» ikke på langt når ferdig, til tross for at det var veksterlig skog. Konklusjonen min er at furua trenger minimum ca år for å bli en skikkelig malmfuru i vårt område. (For noen trær kan dette gå fortere. Det gjelder skadde trær som naturen prøver å reparere med tjære) Hvis furua hogges når den er 120 år, så har den ikke rukket å utvikle seg til «malmfuru». Dermed fratas lokalsamfunnet muligheten til å videreforedle den verdifulle malmfurua som historisk har vært av største verdi for skogen på allmenningen. Malmfurua er også et betydelig estetisk innslag i Femundområdet. Den er områdets varemerke, med de hensyn dette tilsier. Et tredje forhold som kan vurderes er tilvekstprosent. Når stående kubikkmasse er kjent, ganger man denne med en tilvekstprosent for å finne årlig tilvekst på skogen. Gitt at anslagene for balansekvantum har vært såpass feil, er det nærliggende å anta at tilvekstprosenten har vært overvurdert. I gjeldende skogbruksplan er denne satt til 1.9 % i hogstmoden skog, og 2.6 % i eldre produksjonsskog (skog som snart er hogstmoden). I andre sammenhenger har man operert med tilvekstprosent ned til 1.5 % når riktig balansekvantum har vært diskusjonstema (vedlegg 9) 6

7 Jeg mener det vil være riktig å være «føre var» og ikke sette anslaget for høyt. Jeg vil foreslå en tilvekstprosent på 1.5 % i hogstmoden skog og 2.0 % for eldre produksjonsskog. Jeg kan ikke se noe hinder for at en ansvarlig skogeier legger inn de premissene i skogbruksplanen som jeg her har redegjort for. Jeg vil derfor foreslå at fjellstyret krever at det blir lagt inn. Jeg foreslår følgende vedtak i saken: 1. Fjellstyret ber om et snarlig møte med Statskog SF på bakgrunn av statsallmenningslovens 4-3 som gir fjellstyret rett til samråd vedr. utarbeidelse av skogbruksplan for allmenningen. Styreleder og nestleder representerer fjellstyret i møtet sammen med daglig leder. 2. Fjellstyret fremmer følgende krav til ny skogbruksplan i møtet: a) All hogst som ikke er tynningshogst i yngre produksjonsskog (hogstklasse 3) skal gjennomføres som fjellskoghogst med følgende spesifikasjoner: Hogsten skal utelukkende gjennomføres ved å lage små hogstflater (opptil 2 dekar) i bestand som avvirkes, og minimum 50% av stående kubikkmasse skal stå igjen i hvert bestand etter hogst. Den del av bestandet som ikke blir småflate skal ikke gjennomhogges. Ny hogst i samme bestand skal ikke skje før det har gått minimum 60 år. b) Hogstmodenhetsalder skal fastsettes til 180 år c) Tilvekstprosenten skal settes til 1.5 % i hogstklasse 5 og 2.0 % i hogstklasse 4 med korresponderende tilvekstprosent i hogstklasse 3 Administrasjonen i fjellstyret skal kvalitetssikre innspill til saker, jfr. vårt reglement. Jeg sender derfor dette innspillet til daglig leder. Med vennlig hilsen Halvor Hansson (fjellstyremedlem) 7