Vedtak og innstillinger fra Engerdal fjellstyres møte onsdag 29. oktober 2008.

Transkript

1 Vedtak og innstillinger fra Engerdal fjellstyres møte onsdag 29. oktober Tilstede: Gunveig E. Eggen, Johan Halstein Elgåen, Lars Ivar Danielsen, Halvor Hansson, Nelly Karlsen og Eivind Sundet. Sak Ark Forskrift om seter og tilleggsjord m.m. i statsallmenning Høring Forslag til uttalelse: 1. Engerdal fjellstyre slutter seg til vedtaket som styret i NFS fattet i sak i september Den nye forskriften betyr mer myndighet og dermed mer ansvar og arbeid for fjellstyrene. Engerdal fjellstyre forutsetter at man på samme måte som Statskog, vil få dekket disse økte administrasjonskostnadene gjennom Grunneiefondet. 3. Når det gjelder den praktiske gjennomføringen av nye oppgaver som tillegges fjellstyrene, ser man det som naturlig at det blir utarbeidet nærmere retningslinjer ang. bl.a. oppmålingsrutiner, utfylling av dokumenter m.v., slik at det blir en ensartet mal på dette. Halvor Hansson fremmet nytt tilleggsforslag fra og med pkt. 4 t.o.m. pkt 9. Pkt. 4 Avgift og vederlag ( 22 i forskriften) Vi anser det som svært viktig at forskriften ikke åpner for statlige krav om avgift eller vederlag for bruksrettsutøvelse. Tilleggsjord skal oppfattes som bruksrettsutøvelse, og det er tilsvarende viktig at det ikke gis bifall for noen form for statlig avgift eller vederlag for bruk av utvist tilleggsjord. Vi ber derfor om at NFS i sin høringsuttalelse protesterer på bestemmelsen i kapittel 7 22 om at den beiteberettigede ved utvisning av tilleggsjord skal betale vederlag (for tapt skogproduksjon) til Statskog i statsallmenninger uten allmenningsfond. Norges Fjellstyresamband protesterte mot dette ved høring av forskriften i 1999, og dette bes opprettholdt Det skal etter forskriften ikke betales erstatning for tapt skogproduksjon når seter og setervoll blir utvist i produktive barskogområder. Dette samsvarer med praksis i aktuelle statsallmenninger, og kan dokumenteres. Følgelig kan det heller ikke være rett å kreve dette ved utvisning av tilleggsjord. Pkt. 5 Tilleggsjord som bruksrett ( 20) Bruk av utvist tilleggsjord har i vårt område vært regnet som en bruksrett, og vi ber om at dette blir sterkt vektlagt i høringsuttalelsen. Departementets forslag i saken er ikke akseptabelt, ettersom deler av tilleggsjordbegrepet ikke blir regnet som bruksrett i høringsutkastet. Staten kan i neste omgang fremme krav om leieavgift for bruken, dersom det ikke skal regnes som bruksrett. Bruksretten går foran grunneierrett på statsallmenning. Bortleie av bruksrett tilfaller dermed fjellkassa. Fjellovens 21 viser at leieinntektene fra bortleie av tilleggsjord til jordbruker som

2 ikke har beiterett i allmenningen tilfaller fjellstyret. Dette er etter vår mening et klart utrykk for at lovgiver har ment at tilleggsjord skal regnes som en bruksrett. Fjellovens 19 definerer tilleggsjord som grunn som er skikka til dyrking eller til kulturbeite. Departementet godkjenner nå at kulturbeite skal regnes som bruksrett. Dermed er deler av tilleggsjord-begrepet i fjellovens 19 i realiteten akseptert som bruksrett. Videre kan det være viktig at alle politiske kanaler blir brukt, slik at landbruksministeren om nødvendig bruker sin instruksjonsrett i denne saken. Landbruksministeren må ansvarliggjøres! Hva som ihht. til fjellovens 2 er rasjonell bruk i samsvar med tida og tilhøva er langt på veg et politisk spørsmål, og i mindre grad juridisk. Denne saken bør derfor ikke avgjøres av juristene i landbruksdepartementet. Spørsmålet burde tvert imot egne seg godt for en avgjørelse i politisk ledelse i landbruksdepartementet. Analoge vurderinger av seterretten kan være nyttige for å belyse spørsmålet om tilleggsjord skal regnes som bruksrett. I forskriftens 9 foreslår departementet at høsting (maskinell) av setervoll er tilstrekkelig bruk for at seteren skal regnes for å være i bruk som en bruksrett i henhold til fjellovens 22. Setervoll er ubestridt bruksrett, og kan i praksis være nokså store fulldyrkede områder (tilfeller på dekar fulldyrket jord er kjent og kan dokumenteres) Det som departementet nå sier om høsting av tilleggsjord kan vanskelig forenes med dette. Det kan ikke være holdbart at den samme fysiske bruken (maskinell høsting av dyrka areal i statsallmenning) skal ha ulik status. Analog vurdering kan også gjøres når landbruksdepartementet hevder at ingen har krav på tilleggsjord, og at det dermed ikke skal regnes som bruksrett: Seter og setervoll er ikke omstridt som bruksrett. Det er likevel ingen som på fritt grunnlag har krav på seter; Egnet område må finnes, utvisninga må ikke være til skade for andre bruksberettigede, og søkeren må kunne dokumentere et behov. Disse begrensningene har ikke medført at noen hevder at seter ikke skal regnes som bruksrett. Nøyaktig de samme begrensningene gjelder for tilleggsjord. Men her hevder altså departementet at begrensningene skal medføre ikke bruksrett. Dette er ikke holdbar begrunnelse fra departementets side. Også i forhold til departementets kommentarer til eksklusiv bruk kan det brukes analoge eksempler. Setervoll gir den bruksberettigede eksklusiv rett til å disponere over et avgrensa areal. Nøyaktig det samme kan sies om tilleggsjord. Likevel bruker landbruksdepartementet begrepet eksklusiv rett som en begrunnelse for at tilleggsjord ikke skal regnes som bruksrett. Landbruksdepartementet bekrefter i sitt følgebrev av at det vil ha liten praktisk betydning hvorvidt man legger til grunn at tilleggsjord er bruksrett eller ikke, jfr. dagens praksis. Dette utsagnet kan vanskelig tolkes på annen måte enn at departementet er inneforstått med at det allerede i dag foreligger en praksis vedr. tilleggsjord som samsvarer med bruksrett. Det er tilsvarende vanskelig å forstå hva som egentlig er begrunnelsen for departementets avvisning. Departementet har i realiteten ikke gitt noen holdbar begrunnelse for avvisning av tilleggsjord som bruksrett, og det bør de stilles til ansvar for. Denne saken er for viktig til å avgjøres på et slikt manglende grunnlag, uten relevante henvisninger etc. Dette kan medføre en belastning på tillitsforholdet til landbruksdepartementet. Pkt (leige av jord for jordbrukere utan beiterett)

3 Her bør det framgå at leie-inntektene skal tilfalle fjellstyret, i samsvar med fjellovens 21, tredje stykket siste punktum. (Det framstår som noe underlig at dette ikke er tatt med) Pkt. 7 Vasskraftutbygging Vasskraftutbygging til eget bruk skal etter vårt syn regnes som en bruksrett. Pkt. 8 Uttak av veigrus og støpegrus til eget bruk Uttak av grus i allmenningen har vært regnet som en bruksrett. Statskog har i noen tilfeller anvist plasser for uttak. Uttakene kan også ha oppstått på mer fritt grunnlag, i alle fall tidligere. Det har ikke vært betalt avgift for dette, og vi oppfatter det som en bruksrett. Pkt. 9 Andre endringer Vi er positive til de bruksretter som er stadfestet i høringsutkastet, slik som tekniske anlegg (herunder gjødselkum og fellesfjøs) gjeterbu, natthamning, kulturbeite og inngjerding m.m. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelige innrømmelser i forhold til faktisk bruk og fjellovens intensjoner. Lars Ivar Danielsen fremmet nytt tilleggsforslag (pkt. 10) Pkt. 10 Engerdal fjellstyre ber om at det i sluttbehandlingen av endringsforslagene, påses at reindriftsnæringens bruksrettigheter på Statsallmenningen ivaretas. Administrasjonens forslag fikk 0 stemmer. Administrasjonens forslag med tilleggsforslag fra Halvor Hansson og Lars Ivar Danielsen fikk 5 stemmer. Administrasjonens forslag til uttalelse med tilleggsforslag fra Halvor Hansson og Lars Ivar Danielsen vedtatt. Sak Ark 323 Reguleringsplan for Husfloen Hytteområde Høring Fjellstyret uttaler følgende: A. Planen vil etter fjellstyrets oppfatning ikke ha noen negativ betydning for jordbruksvirksomhet eller berøre viktige viltbiotoper i utilbørlig grad. B. Man slutter seg til Rådmannens anbefaling om at arealet mellom hyttetomtene, avsettes som friluftsområde, istedenfor til jord- og skogbruk som foreslått. En minimumssone for friluftsområde bør være alt areal under 100 meter fra nærmeste hyttetomt. Nødvendig tynningshogst m.v. etter hytteeiernes ønske vil allikevel være mulig innen området. C. I planbestemmelsene pkt. 4.1 og 4.4 er det lagt til grunn at mindre justeringer av tomtegrenser og hyttas plassering på tomta (5 meter i alle retninger) kan tillates uten ny behandling i planutvalg m.v. Rådmannen frarådet en slik løsning. Fjellstyret er derimot positiv til forslaget, idet man tror at dette bidrar til et bedre sluttresultat og mindre byråkrati for både utbygger og planmyndighet, uten at planrammene brytes.

4 Uttalelsen enstemmig vedtatt. Sak Brøyting av vegen Elvbrua Snerta vinteren 08/09 og vinteren 09/10. Ark Anbud. Forslag til vedtak: Engerdal fjellstyre inngår kontrakt med Leonard Høiberget, Snerta om brøyting av vegen Elvbrua Snerta vintersesongen 2008/2009 og 2009/2010 for kr pr. sesong. Enstemmig vedtatt Sak Ark Hedmark Harehundklubb leie av jaktprøveterreng Forslag til vedtak: 1. Engerdal fjellstyre innvilger søknaden fra Hedmark Harehundklubb om 7 prøveterrenger og 2 reserveterrenger til klubbens DM 1-2 november Fjellstyret gjør oppmerksom på at harehundklubben ikke har noen enerett til terrengene under prøven. Det pågår både ordinær harejakt, elgjakt og rådyrjakt på de samme arealer til samme tid. Dette må prøveledelsen orientere alle prøvedeltakerne om, og ta de nødvendige hensyn til. 3. Som fjellstyrets gavepremie til arrangementet, får Hedmark Harehundklubb bruke fjellstyrets prøveterrenger gratis under årets DM. Enstemmig vedtatt Johan Halstein Elgåen fremmet forslag om at sakene 77,78,79,80, og 81 utsettes i 1½ uke for å sikre en behandling i henhold til lovverket. Halvor Hansson fremmet forslag om at sakene 77 og 78 utsettes i 1½ uke, mens fjellstyret tar opp til behandling sakene 79,80 og 81 nå, og at fjellstyret under behandlingen av den enkelte sak avgjør om saken skal utsettes eller ei. Johan Halstein Elgåens forslag ble vedtatt med 4 stemmer Halvor Hanssons forslag fikk 1 stemme Fjellstyresakene 77, 78, 79, 80 og 81 ble dermed vedtatt utsatt til behandling i fjellstyremøte Sak Ark 105 (U.O. sak) Videre arbeide med inngåelse av ny tariffavtale mellom NaFo og Norges fjellstyresamband Johan Halstein Elgåen fremmet slikt forslag til Det godtas at kjøresatsen økes til kr 4,50 pr km.

5 Forslaget fikk 2 stemmer Halvor Hansson fremmet slikt forslag til vedtak: Engerdal fjellstyre gir uttalelse (vedlagt forslaget til vedtak) for det videre arbeidet med inngåelse av ny tariffavtale mellom NaFo og Norges Fjellstyresamband. Uttalelsen formidles til Norges Fjellstyresamband og andre fjellstyrer som inngår i forhandlingene. Halvor Hanssons forslag vedtatt med 3 stemmer. Drevsjø Rett utskrift bekreftes. Bjørnar Johnsen e.f. NB. Neste fjellstyremøte mandag 10. november 2008 kl på skrivargarden.