Utredning av rettigheter og forvaltning i statsallmenninger skogbruk, beite, setring og tilleggsarealer, jakt og fiske

Transkript

1 Utredning av rettigheter og forvaltning i statsallmenninger skogbruk, beite, setring og tilleggsarealer, jakt og fiske Desember 2014 Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen

2 Innhold INNLEDNING UTMARKSAREALENE I LILLEHAMMER-REGIONEN LOVER OG RETTIGHETER Lover Retten til trevirke i statsallmenning Retten til seter, beitebruk og tilleggsjord Retten til småviltjakt uten hund og fiske med stang/håndsnøre Retten til småviltjakt med hund, villreinjakt, samt fiske med oter og faststående redskap Retten til jakt på elg, hjort rådyr, bever og rovvilt FORVALTNING AV STATSALLMENNINGENE FORDELER OG ULEMPER OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER

3 INNLEDNING I forbindelse med kommunestrukturprosjektet i 2007 ble det utredet om en kommunesammenslåing vil medføre endringer i rettighetene som innbyggerne har i statsallmenningene. Dette er på nytt blitt aktualisert med regjeringens kommunerasjonaliseringsprosjekt og det er og stilt spørsmål ved om det vil påvirke forvaltningen av fjellområdene. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra Fåberg, Gausdal og Øyer statsallmenninger, Gunnar Nyhus, Even Røhnebæk og Edgar Enge har derfor sett på disse spørsmålene på nytt. Carl Olav Holen fra landbrukskontoret i Lillehammer-regionen har vært sekretær for arbeidet. I kapittel 1 og 2 er det en oversikt over hvilke arealer og rettigheter som er vurdert. I kapittel 3 blir styreform vurdert, mens det i kapittel 4 blir gitt en kort vurdering av utfordringer, fordeler og ulemper relatert til en eventuell kommunesammenslåing. Til slutt finnes det en oppsummering i tabellform, samt gruppens konklusjoner. 1. UTMARKSAREALENE I LILLEHAMMER-REGIONEN I sum utgjør statsallmenningene i de tre kommunene store arealer. Nedenfor er en oversikt over kommunenes arealer, fordelt på arealkategori. Gjennomsnittlig utgjør statsallmeningene ca. 46 % av samla areal i de tre kommunene. I hovedsak består statsallmenningene av snaufjell, myr samt noe produktive og uproduktive skogarealer. Dyrkingsfelt og setrer er også en del av totalarealet i statsallmenningene. ØYER GAUSDAL LILLEHAMMER SUM Jordbruksareal daa daa daa daa Produktivt da daa daa daa skogareal Fjell, myr, vann, daa daa daa daa fjellskog, urbant areal SUM areal daa daa daa daa Statsallmenning (% av totalareal) daa (67%) daa (49%) daa (7%) daa (46%) I det videre arbeidet er det statsalmenningsarealene som er vurdert. Andre offentlig eide arealer kommer ikke inn under statsalmenningsloven eller fjellova og vil ikke påvirkes av en eventuell kommunestrukturendring. Gausdal statsallmenning omfatter det meste av Gausdal Vestfjell, og er størst i areal. Allmenningen utgjør nær halvparten av kommunens areal. Av det samlede arealet på daa er ca daa barskog, resten er bjørkeskog, myr, vatn og fjell. Gausdal statsallmenning ligger vest for privatarealene i kommunen og grenser mot Nordre Land, Etnedal og Valdres. Nesten 80 prosent av Gausdal statsallmenning er freda etter naturmangfoldloven. Øyer statsallmenning ligger på østsida av dalen og er den allmenningen som utgjør størst del av kommunens areal (hele 2/3). To prosent av Øyer statsallmenning er freda etter naturmangfoldloven. Allmenningen grenser mot Lillehammer i sør, Hedmark i øst og Ringebu i nord. Av totalarealet på ca daa er ca daa snaufjell, resten skog. Dette er en av åtte statsallmenninger i landet der skogen drives som en bygdeallmenning med eget 3

4 styre og bestyrer. Dette skiller den fra Gausdal og Fåberg når det gjelder forvaltningen av skogressursene. Fjellstyret har imidlertid de samme oppgavene som i Gausdal. Fåberg statsallmenning i Lillehammer ligger mellom Nordseter og grensene til Øyer og Ringsaker. I Fåberg Vestfjell er det bare privat grunn. Fåberg statsallmenning er relativt liten både absolutt og i prosent av kommunens areal (7 %). Det er små skogressurser, og allmenningen har ingen egen administrasjon. Spesielt for Fåberg statsallmenning er at retten til jakt og fiske tilligger de private eiendommer som grenser inntil statsallmenningen og således ikke følger fjellovens bestemmelser. Staten v/statskog SF er grunneier i alle statsallmenninger. I forhold til grunndisponering, bortbygsling av tomter, salg av grus m.v. har Statskog i statsallmenninger stort sett samme rollen som en privat grunneier. Det spesielle med statsallmenningen som eiendomsform er likevel at retten til å utnytte den biologiske produksjonen ikke tilligger grunneier, men til brukergrupper nærmere definert etter fjelloven og statsallmenningsloven. 2. LOVER OG RETTIGHETER 2.1 Lover For de rettighetene som vurderes i dette dokumentet er det to lover som er vesentlige. Det er statsallmenningsloven og fjelloven. Privat eiendomsrett, allemannsretten, rett til fri ferdsel, bærplukking, telting mv. som reguleres gjennom friluftsloven berøres ikke av en eventuell endra kommunestruktur og vil ikke bli nærmere omtalt her. Statsallmenningsloven regulerer retten til trevirke i statsallmenninger, hvordan skogsdriften skal administreres og hvordan retten til trevirke skal forvaltes. Fjellova regulerer hvem som har retten til allmenningsbruk. Den om fatter retten til setring, beite og tilleggsjord. I tillegg omfatter fjellova retten til jakt, fangst og fiske i statsallmenningen og hvordan rettighetene som fjellova omhandler skal forvaltes. Hvem som regnes som innenbygds er vesentlig i forhold til jakt og fiske etter fjellova. I en kongelig resolusjon av 24. juli 1964 ble det fastslått at det er kommunegrensen pr som er avgjørende for hvem som regnes som etter fjellova. For framtidige rettigheter er det derfor vesentlig om denne resolusjonen blir stående eller ikke. Endres definisjonen på hvem som er vil det forandre tilgangen til retter som det i dag skilles mellom innen- og utenbygdsboende for. 2.2 Retten til trevirke i statsallmenning Retten til trevirke (virkesrett) i statsallmenning ligger til jordbrukseiendommer innen det bygdelag som fra gammel tid har utøvd virkesrett i allmenningen ( 2-1 i statsallmenningslova). I Gausdal gjelder dette alle gardsbruk i kommunen unntatt ett. I Øyer gjelder det alle gardsbruk på østsida, og alle på vestsida i hovedsognet sør for Bårdsengbekken. Gardene på vestsida i Tretten har ikke slike rettigheter. De bruksberettigede er definert med gnr/bnr i ei manntallsliste for den enkelte statsallmenning. Allmenningsstyre velges av og blant de virkesberettigede i allmenningen ( 3-1 i statsalmenningslova). Skogsdriften i statsallmenninger administreres av Statens skogforvaltning (Statskog) i samråd med allmenningsstyret ( 1-1 i statsalmenningslova). Øyer statsallmenning er her i en særstilling siden retten til trevirke administreres som i en bygdeallmenning. Virkesretten og hvem som har rett til virke blir ikke påvirket av en eventuell kommunesammenslåing. 4

5 2.3 Retten til seter, beitebruk og tilleggsjord Rett til allmenningsbruk ligg til bygd eller grend som frå gamal tid har hatt slik rett Rett som er knytta til jordbrukseigedom kan berre utnyttast så langt det skjer i tilknyting til drifta av eigedomen som jordbruk, og så lenge eigedomen vert driven som jordbruk. ( 2 i fjellova). De samme gardene som har rett til trevirke, både i Gausdal og Øyer har denne retten. I tillegg har noen garder i Fåberg også rett til seter- og beitebruk i Gausdal statsallmenning (jf. fra gamal tid ). Det samme er gjeldende for noen garder i Fåberg og noen garder i Ringsaker i Øyer statsallmenning. I Lillehammer kommune er retten til setring og beite i Fåberg statsallmenning avgrensa til garder på østsida av Mjøsa og Lågen, samt til et bruk nordvest i kommunen. Retten til beite, setring og tilleggsjord er ikke knytta til kommunegrenser i dagens lovverk, men til bygd eller grend som fra gammal tid har hatt slik rett. Slik sett er rettighetene uavhengig av kommunegrenser. Retten til seter, beitebruk og tilleggsjord blir ikke påvirket av en eventuell kommunesammenslåing. 2.4 Retten til småviltjakt uten hund og fiske med stang/håndsnøre Retten til jakt og fiske i statsallmenninger differensieres i fjelloven. Retten til jakt på småvilt uten hund og fiske med stang/handsnøre tilligger de som har vært fast bosatt i Norge siste året og som fortsatt bor i landet ( 23 og 28 i fjellova). I utgangspunktet har alle fast bosatte i Norge samme rettigheter. Fjellstyret kan imidlertid begrense antall jegere eller fiskere eller tidsbegrense utøvelsen av jakt og fiske, men skal da påse at det er en rimelig fordeling mellom innen- og utenbygdsboende, jfr. kgl. res Retten til småviltjakt uten hund og fiske med stang/håndsnøre berøres i utgangspunktet ikke av en eventuell kommunesammenslåing. 2.5 Retten til småviltjakt med hund, villreinjakt, samt fiske med oter og faststående redskap Fjellstyret bestemmer om småviltjakt med hund, fiske med oter og faststående redskap og villreinjakt skal være åpen for alle bosatte i Norge eller om den skal avgrenses til "". ( 23 og 28 i fjellova). Det er kgl. res. av 1964 som avklarte at det er de gjeldende kommunegrenser pr. 1.januar 1956 som definerer hvem som er for utøvelse av disse rettighetene. Retten til småviltjakt med hund, fiske med oter og faststående redskap, samt villreinjakt berøres i utgangspunktet ikke av en eventuell kommunesammenslåing. 2.6 Retten til jakt på elg, hjort rådyr, bever og rovvilt Fjellova 26 sier: " Kongen fastset forskrifter for jakt på elg, hjort, dådyr, rådyr og bever og jakt på rovvilt." Fjellova gir ikke noen direkte fortrinnsrett til denne typen jakt i statsallmenninger. Forskrift om jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning ( ) hjemler likevel at dersom det er nødvendig å regulere antall jegere for denne typen jakt og fangst, skal det påsees at det er en rimelig fordeling mellom innenbygds- og utenbygdsboende. Styret i Statskog vedtok i 1985 en 60:40 fordeling mellom innenbygds- og utenbygds jaktlag. Miljøverndepartementet har i brev av tolket 26 i fjellova slik at det er "de til enhver tid gjeldende kommunegrenser" som definerer hvem som er. Så lenge denne definisjonen står, vil de til enhver tid gjeldende kommunegrenser være med å regulere denne type jakt. Retten til jakt på elg, hjort, rådyr, bever og småvilt vil bli påvirket av hva som er de til enhver tid gjeldende kommunegrenser og vil derfor påvirkes av en eventuell kommunesammenslåing. 5

6 3. FORVALTNING AV STATSALLMENNINGENE Valg av statsallmenningsstyre påvirkes ikke av kommunestruktur og blir derfor ikke endret ved en eventuell kommunesammenslåing. Antall fjellstyrer og sammensetningen av fjellstyre kan derimot bli endra ved en eventuell kommunesammenslåing. 3 i fjellova fastsett at det skal være fjellstyre i hver kommune det er statsallmenning som administrerer bruken av rettigheter og sikrer at statsallmenningen blir brukt på en slik måte at det fremmer næringslivet i bygda og tek vare på naturvern og friluftsinteressene. Videre kal fjellstyret ha 5 medlemmer med personlige varamedlemmer. I henhold til 4 i fjellova fastsett kongen, etter uttalelse fra kommunestyret, om det skal velges ett eller flere fjellstyrer. Beslutningen om det skal velges ett eller flere fjellstyrer er etter forskrift videredelegert til Statskog SF. Antall fjellstyrer kan derfor bli færre ved en kommunesammenslåing, der det etter kommunesammenslåingen blir liggende flere statsallmenninger i en kommune. Etter fjelloven med delegeringsforskrift, er det Statskog SF som avgjør hvor mange fjellstyrer det skal være, etter at kommunen har uttalt seg. Det er det til en hver tid sittende kommunestyre som gir denne uttalelsen og sin anbefaling av hvor mange fjellstyrer det bør være. Med kravet om fem representanter i fjellstyret, vil representasjonen i fjellstyret av bruksberettigede eller andre med lokalkunnskap kunne bli svakere i noen områder av en ny storkommune. Oppnevning av fjellstyre og antall fjellstyrer kan bli endra av Statskog ved en eventuell kommunesammenslåing der det blir flere enn en statsallmenning i samme kommune. 4. FORDELER OG ULEMPER Oversikten viser at det ikke er spesielle utfordringer knyttet til å fortsette som tre kommuner. Både Gausdal og Øyer statsallmenning er relativt store allmenninger, med velfungerende styringsorgan og administrasjon. I Fåberg er det ingen fast administrasjon, og det kan være en utfordring å sikre kontinuitet og tilfredsstillende oppfølging av saker ved skifte av tillitsvalgte mv. Det kan være en mulighet å samarbeide om administrative tjenester, men dette er en problemstilling som er uavhengig av kommunestrukturen. Fjellstyrekontorene er i dag plassert med administrasjon i nærheten av fjellområdene de forvalter og ser nærhet som et viktig element. Nærhet og god representasjon av bruksberettigede og styremedlemmer med god lokalinnsikt trekkes også fram som viktige momenter for å beholde dagens fjellstyrestruktur. Fordelen ved at de ansatte kunne spesialisere seg innen deler av fjellforvaltningen synes ikke å veie opp ulempen med større avstander og mindre lokalkunnskap. Administrativt synes det derfor ikke å være noen umiddelbar gevinst av en eventuell kommunestrukturendring. Det ligger en liten rasjonaliseringsgevinst i en kommunesammenslåing, dersom det blir vedtatt å samle fjellstyrene i ett eller to fjellstyrer, men dette vil også kunne føre til svakere representasjon fra de bruksberettigede i styret. En eventuell endring i kommune- og/eller allmenningsstrukturen vil ha liten påvirkning av forholdet mellom kommunenes administrasjon og allmenningene/fjellstyrene. Rettigheter knytta til bruk av trevirke, beite, setring eller utvising av tilleggsjord blir ikke påvirket av kommunestruktur. Administrasjonen av dette fungerer greit i dag. Siden Statskog administrerer skogbruket i Gausdal statsallmenning og Øyer allmenning har egen ansatt allmenningsbestyrer er også den ulike administrasjonen begrensende på muligheten for å få rasjonaliseringseffekter ut av et samarbeid. Retten til fiske, småvilt- og villreinjakt blir i prinsippet ikke påvirket av en eventuell endra kommunestruktur og det er derfor ingen spesielle fordeler eller ulemper knytta til dette. Endring i kommunegrenser som skiller seg vesentlig fra grensene mellom innenbygds- og utenbygdsboende 6

7 etter kgl. res. av 1964 kan likevel legge større press på å endre denne resolusjonen. Hvorvidt det defineres som en fordel eller ulempe om definisjonen av innenbygds- og utenbygdsboende endres, er avhengig av om det er ønskelig med forandring. Rettigheter til jakt på elg, hjort, rådyr bever og rovvilt vil etter dagens bestemmelser endres dersom det blir gjort endringer i kommunestrukturen. Følgelig vil en endra kommunestruktur redusere tilgangen til jakt for de som i dag er og bedre tilgangen for de som i dag er utenbygdsboende, men som kommer med i samme kommunen ved en kommunesammenslåing. Det vil derfor være en ulempe for noen og en fordel for andre, avhengig av interesser og nåværende status. 5. OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER Følgende tabell gir en oversikt over de forskjellige rettigheter knyttet til fjellområdene. Når det gjelder allmennhetens rettigheter, ser vi at det kreves en ny kongelig resolusjon for at det skal bli en endring, med unntak av det siste punktet (jakt på elg, hjort rådyr, bever og rovvilt). For øvrig vil ikke en eventuell kommunesammenslåing i seg selv utløse endringer på disse områdene. Rettigheter i statsallmenningene Mulige endringer Hva som skal til Seter, beite og trevirke Ingen Evt. endring i statsallmenningslov/fjellov av hvem som har bruksrett Fiske med stang/håndsnøre Ingen Fiske med oter og faststående redskap samt stangfiske i bruksrettvann i Gausdal Endring av området for Endring av kongelig res. Av 1964 Jakt på småvilt uten hund Ingen Jakt på småvilt med hund og på villrein Endring av området for Endring av kongelig res. Av 1964 Jakt på elg, hjort, rådyr bever og rovvilt Endring av området for Ved kommunegrenseendring endres området for En kommunestrukturendring kan føre til at antall fjellstyrer blir redusert. Det kan føre til svakere representasjon av lokalkjente og bruksberettigede i fjellstyre i en ny storkommune. Det er ingen spesielle utfordringer i å drifte statsallmenningene om dagens kommunestruktur opprettholdes og det er ingen spesielle fordeler ved en sammenslåing. Eventuelt samarbeid og rasjonalisering mellom de tre allmenningene i regionen kan settes i verk uavhengig av kommunestruktur. 7