- E-16, dagens stamveg, skal fortsatt vera stamveg mellom aust og vest

Transkript

1 Resolusjon 1 - E-, dagens stamveg, skal fortsatt vera stamveg mellom aust og vest Oppland Senterparti viser til Statens vegvesens utredning om vegforbindelse mellom austlandet og vestlandet som konkluderer med at E- Haukelifjell og Rv / Rv Hemsedal skal vera stamvegar. Etter heile to Stortingsvedtak velges E Filefjell bort grunna såkalla «samfunnsøkonomiske berekningar» Det blir nå rusta opp og investert store beløp i E- som den framtidige stamvegen vil nyte godt av. Investeringane kan ikkje stoppe opp nå etter at fleire delprosjekt er ferdige. Regjeringa har sjølv uttala at ein må ha ein heilheitleg plan for vegutbygging, ikkje stykkevis og delt. Dette er i ferd med å skje no. E Filefjell er utan tvil den kortaste og sikraste vegen over fjellet, noko denne vinteren til fulle har vist. Men det er viktig at vegen ikkje berre er sikker over høgste fjellet. Med stengde vegar elles blir trafikken veldig stor gjennom heile Valdres. Innlandet nord for Oslo treng og ein god veg aust vest, derfor er alternativet over Filefjell den mest naturlige nordlige trase. Her får trafikken frå Oslo nord og innlandsbyane Hamar, Gjøvik og Lillehammer ein vintersikker og rask aust vest veg. E Filefjell ivaretek best behovet aust vest nord, spesielt når me tek med FV 1 over Valdresflya på ruta Bergen Trondheim. Opprustning av E betyr og mykje for Valdres isolert. For alle våre hytteinnbyggere frå sør, aust og vest har ein god vegstandard stor betydning for reisetid og bruk. Oppland Senterparti ber om at ein hensyntek alle funksjonar E- skal ha, tenkjer langsiktig og heilheitleg. Då blir E den mest fornuftige og samfunnsøkonomisk beste vegen. Senterpartilaga i Valdres 0 1

2 Resolusjon Effektiv lisensjakt på rovdyr der rovdyret er Verden trenger mer mat og det er bred enighet om at norsk matproduksjon skal økes. Særlig er det stor etterspørsel etter norsk lam og sau. Derfor er det viktig at gårdbrukere får mulighet til å gi oss mer god norsk mat. Det er derfor skuffende når vi igjen ser at rovdyr blir prioritert, og sau blir nektet beiting. Beitenæringa i Oppland er nok en gang under sterkt press. To episoder i vinter viser at uttak av rovdyr blir svært lite effektivt. I romjula ble det nektet uttak etter ulveangrep på tamrein, og nå opplever jegerne hindringer under lisensjakt på jerv i Langsua nasjonalpark. Dette skyldes tungt byråkrati som forsinker uttaket. Uttak etter ulvens herjinger i reinsflokken i jula ble vesentlig forsinket da det ble nektet uttak under julehøytiden. Det ble anket på vedtaket og dette ble omgjort, men mange dager gikk tapt og skadeomfanget ble enda større. Nå blir lisensjegerne nektet å bruke snøskuter inn i Langsua nasjonalpark for å legge ut åte og foreta uttak der jerven holder til, av nasjonalparkstyret. Lisensjakta blir lite smidig og man oppnår ikke de mål som er satt om uttak av antall rovdyr. Dette fører igjen enten til ekstraordinært uttak med helikopter og hiuttak, eller i ytterste konsekvens, at beitenæringa får nye, store tap til sommeren. Slik det virker nå blir nasjonalparkene et fristed for rovdyr, og det var ikke hensikten bak oppretting av nasjonalparkene. Nasjonalparkstyrene må få klare føringer på at det skal kunne tillates motorisert ferdsel under lisensjakt/uttak, og at dette ikke skal være opp til den enkelte forvalter å avgjøre. Rovviltnemdene og de enkelte kommunene må få mer styring med rovviltuttaket. Oppland Senterparti vil at makta skal ligge hos de som kjenner systemet og de lokale forholdene. Ord må bli til handling! Rovviltforliket må følges opp! Senterpartilagene i Valdres. 0

3 Resolusjon - Sats på lærlingene! Tall fra SSB viser at rundt av elever på yrkesfag stod uten tilbud etter at de to første årene med skole var avsluttet i. For de fleste yrkesfagelevene er vegen to år på yrkesfag og inntil tre år som lærling, og avsluttes av en fag eller svenneprøve. % av elevene fikk lærlingeplass umiddelbart etter skoletida og % gikk videre til allmenn påbygging. De resterende sto i stor grad uten tilbud. Talla bekrefter at det er nødvendig med en systemendring i opplæringen av yrkesfagelever. Fylkeskommunen og skolene må ta et større ansvar for å sikre at alle får en fullverdig utdannelse. Disse ungdommene - som ikke er elever lenger - faller lett mellom mange stoler. I et krevende arbeidsmarked skal disse åringene i stor grad både finne og søke læreplass sjøl. De konkurrerer også ofte med voksne gjestearbeidere. Ungdommene har i tillegg mista skolenettverk, klassekamerater, kontaktlærer, sosiallærer, rådgiver og helsetjeneste. Årsaker til frafall er naturligvis sammensatte, men noen av dem er det enkelt å forstå. For norske bedrifter er det viktig å holde interessen for yrkesfag oppe, de er avhengig av at det er nok lærlinger som gjennomfører, slik at de får tilført nye arbeidstakere med oppdatert kompetanse. Det er bra at regjeringen nå vil kreve at bedrifter som vinner offentlige anbud skal ha lærlinger tilsatt. Også det offentlige må ta sitt ansvar, og ta inn lærlinger, det handler om å ta samfunnsansvar. Det er som nevnt påkrevd med en systemendring i opplæring av yrkesfagelever. Lærlingene må være knytta til skolen sin. Skolen/ fylkeskommunen må bistå aktivt for å skaffe læreplasser. Lærlingene bør følges opp av lærere som kjenner dem fra skoleåra. Samarbeid skole/ bedrift må være én selvfølge. Tilskudd til lærebedrifter bør økes, det koster å drive god opplæring. Lærlingene må beholde elevstatus med de rettigheter og plikter det medfører til læretida er slutt. Det er på tide med konkrete tiltak. Oppland Senterkvinner 0 1

4 Resolusjon - Forvaltning av statsallmenning ved etablering av nye kommuner Kommunereformen vil kunne føre til kommunesammenslåinger/etablering av nye kommuner. Dette vil blant annet kunne få store konsekvenser for forvaltningen av fjellet både økonomisk og strukturelt. Miljøverndepartementet tolket i brev av Fjellova slik at det er «de til enhver tid gjeldende kommunegrenser» som definerer hvem som er innenbygdsboende. Følgelig vil retten til jakt på elg, hjort og bever bli påvirket av hva som er de til enhver tid gjeldende kommunegrenser og vil derfor påvirkes ved nye kommunegrenser. Jakt på villrein, småvilt og fiske vil ikke bli berørt da dette er knyttet til kommunegrensa fra, jfr Kgl. res.. juli. Det er det til en hver tid sittende kommunestyre som gir uttalelse og anbefaling om hvor mange fjellstyrer det bør være til Statskog SF. Det er Statskog som avgjør hvor mange fjellstyrer det skal være. Ved etablering av nye kommuner kan dette resultere i at de nye kommunene ønsker kun ett fjellstyre i kommunen. I dagens fjellstyrer sitter det normalt fem representanter, derav to med bruksrett. Vet større kommuner frykter vi at de som skal ivareta de jordbrukstilknyttede bruksrettighetene og lokalkunnskapen blir svekket ved at det er færre som får sagt sitt. Fjellstyrene forvalter gamle, nedfelte rettigheter som gjør at folk bor i bygdene. Fjellstyrene har forvaltet statsallmenningene fra da fjellova vart innført. Den er senere revidert i. Vi mener lokal forvalting basert på lokal kunnskap er til det beste for statsallmenningene våre. i fjellova sier følgende: «Fjellstyret avgjer ved vedtak korleis overskot i fjellkassa skal nyttast. Er overskotet større enn det som trengst til tiltak innan allmenningen, kan det av det overskytande løyvast midlar til føremål som tek sikte på å styrkje næringsgrunnlaget i dei bygdene som har rett til allmenningsbruk. Med samtykke frå departementet kan det òg løyvast midlar til allmennyttige føremål i desse bygdene.» Dette vil si at ikke overskudd nødvendigvis vil bli benyttet i de områdene det har blitt benyttet før. Oppland Senterparti går inn for følgende punkter for å sikre at fjellressursene blir ivaretatt på samme måte som nå ved eventuell etablering av nye kommuner: 1. Kretsen av bruksberettigede og bruksrettenes innhold når det gjelder de jordbrukstilknyttede rettighetene ikke berøres av endret kommunestruktur.. Kgl. res.. juli videreføres. Denne resolusjonen fastsetter at grensene for området allmenningen ligger i skal være kommunegrensene slik de var i.. Dagens kommunegrenser gjøres gjeldende som definisjon for innenbygdsboende i forhold til jakt på elg, hjort, dådyr, rådyr og bever og jakt på rovvilt. Dette må befestes i en lovendring. Marthe Lang-Ree og Turi Elise Kaus på vegne av Sp-valgte fjellstyremedlemmer

5 Resolusjon - Lokale skattekontor gir bedre resultater Skattebetaling er den enkeltes bidrag til fellesskapets kasse. Den lokale skatteoppkreveren er den som sørger for at innkrevingen foregår mest mulig effektivt, det er dokumentert at de lokale skattekontorene har bedre måloppnåelse enn sentrale skattekontor. Frp og Høyre har ute en høringsuttalelse om at man skal statliggjøre denne stillingen, samtidig som de selger feilaktig argumenter ut til folket. De bruker argumenter som tilhører dagens ordning. Erfaringer fra tilsvarende endring i Danmark har vist at resultatene blir dårligere og effektiviseringen uteblir. Forslaget har vært fremmet fra de blå før men ikke fått gjennomslag. Det må ikke skje denne gangen heller. De blå bruker argumenter som å «frigjøre 00 arbeidsplasser.» Dette handler definitivt ikke om frigjøring, men nok en gang om sentralisering. Ved en slik sentralisering vil man øke risikofaktorer som å bekjempe svart økonomi. Avstander blir for lange og man mister viktig lokal kunnskap. Regjeringen legger nå opp til å svekke både skatteinnkrevingen og lokaldemokratiet på én og samme gang. Dagens organisering av skatteinnkrevingen har gitt en svært effektiv innkreving, basert på nærhet til innbyggerne og kunnskap om lokale forhold. Regjeringens politikk legger opp til en massiv sentralisering, og kommunene fratas kompetanse, arbeidsplasser og et viktig ansvar. Oppland Senterparti vil at skatteoppkreveren skal være en kommunal stilling som bidrar til å styrke kommunene, også i en eventuell kommende kommunereform. Lesja og Dovre Senterparti