HOVEDUTSKRIFT. Nore og Uvdal kommune. Saker: 1-9 Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 15:30 18:30

Transkript

1 Nore og Uvdal kommune HOVEDUTSKRIFT Saker: 1-9 Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rødberg Dato: Tidspunkt: 15:30 18:30 Følgende medlemmer møtte: Eli Hovd Prestegården Jon Brun Lars Fullu Gun Helen Glesne Håvard Kjøntvedt Anne Beate Rye Teigen Kåre Gunnar Bergstøl Ole Morten Simensen Tove Grønneflåta Lars Jacobsen Morten Sommer Inger Lassegård Lars Egedahl Nils Helge Tufto Tov Sandnæs Terje Skriudalen May-Britt Bølviken Ingvar Svendsen Jorun Skriudalen Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Ronny Andersen Magne Berg Liv Astrid Rustgaard Bjerke Gitte Larsen Følgende varamedlemmer møtte: Per Lassegård Roy Arne Lislelid Nils Vøllo Olav Thoen

2 Følgende fra administrasjonen møtte: Rådmann Rune Antonsen Kommunalsjefene Ann Kathrin Bjørnsrud Aasen, Christianne Stroop og Målfrid Toeneiet. Økonomisjef Anne Rudi og leder for sentral stab Berit Rustberggard. Merknader: 15:30 16:40: Politireformen - en orientering, ved leder av Drammen politidistrikt Øyvind Aas og politistasjonssjef ved Kongsberg politistasjon og politikontakt for Kongsberg, Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg Håvard Revå. 16:45 17:00: EUROPAN- en statusoppdatering ved kommunalsjef Målfrid Toeneiet og Gro Irene Svendsen fra Buskerud Næringshage. Åpning av kommunestyremøtet: Møtet var kunngjort i henhold til bestemmelser i Kommunelovens 6. Rådmannen foretok opprop, kommunestyret møtte med 23 representanter. Ingen hadde merknader til saksliste eller innkalling. I tillegg til utsendte sakspapirer hadde kommunestyret mottatt informasjon til sak 1/19 og 7/19 på e-post. Informasjonen til sak 1/19 var etterspurt på formannskapsmøtet og gjaldt boliger til flyktningene. Kommunalsjefen for HO informerte i tillegg under saksbehandlingen. Informasjonen vedrørende sak 7/19 gjaldt høringssvar fra vår kommune i forbindelse med høringsuttalelsen, ny fjelllov og fjellstyrets rettslige status. Protokollen godkjent : Jorun Skriudalen Inger Lassegård Eli Hovd Prestegården ordfører Unni Wetlesen politisk sekretær

3 Sakskart: Utvalgs Sakstittel Saksnr: PS 1/19 Anmodning om bosetting av flyktninger i 2019 PS 2/19 Interkommunalt samarbeid på landbruk i Numedal PS 3/19 Lokal forskrift om tidsfrister for saker som krever oppmålingsforretninger PS 4/19 Nore og Uvdal som demensvennlig samfunn PS 5/19 Retningslinjer Husbanken PS 6/19 Felles forliksråd i Numedal PS 7/19 Høringsuttalelse til NOU 2018:11 Ny fjellov PS 8/19 Etablering av interkommunal samfunnsmedisinsk enhet med kommuneoverlegefunksjon og miljørettet helsevern PS 9/19 Søknad om fritak fra politiske verv Lukket/åpent PS 1/19 Anmodning om bosetting av flyktninger i 2019 Rådmannens forslag til innstilling: Nore og Uvdal kommune bosetter 5 nye personer i 2019 i tråd med anmodningen fra IMDi. Behandling Formannskap : Det fremkom ønske om tilgjengelige boliger til kommunestyrets behandling En ønsker også informasjon om situasjonen enslige, mindreårige flyktninger. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskap : Nore og Uvdal kommune bosetter 5 nye personer i 2019 i tråd med anmodningen fra IMDi. Behandling Kommunestyret : Habilitet: Gun Helen Glesne (Sp)ville ha sin habilitet vurdert. Hun ble vurdert inhabil. Olav Thoen (Ap) ville ha sin habilitet vurdert. Han ble vurdert inhabil. Tov Sandnæs (SV) ville ha sin habilitet vurdert. Han ble ikke vurdert inhabil. Kommunestyret støttet rådmannens vurdering i hvert enkelt av de tre tilfellene. Saken ble behandlet med 21 representanter.

4 Følgende representanter hadde innlegg i saken: Tov Sandnæs (SV) Ingvar Svendsen (Ap) SV v/sandnæs fremmet forslag: «Kommunestyret ønsker en sak fra administrasjonen om status for faktorer som påvirker hvor mange flyktninger Nore og Uvdal kommune har kapasitet til å ta imot. Det vises til punkt 1.2 i flyktningplanen Forutsetninger for et velfungerende flyktningarbeid. Frist 1. mai.» Rådmannen v/kommunalsjef Christianne Stroop informerte om status flyktningeboliger. VOTERING: Tilleggsforslaget fra SV ble votert over først og ble vedtatt med 20 mot 1 stemme. Deretter ble innstillingen fra formannskapet enstemmig vedtatt. Vedtak Kommunestyret : Nore og Uvdal kommune bosetter 5 nye personer i 2019 i tråd med anmodningen fra IMDi. Kommunestyret ønsker en sak fra administrasjonen om status for faktorer som påvirker hvor mange flyktninger Nore og Uvdal kommune har kapasitet til å ta imot. Det vises til punkt 1.2 i flyktningplanen Forutsetninger for et velfungerende flyktningarbeid. Frist 1. mai. PS 2/19 Interkommunalt samarbeid på landbruk i Numedal Rådmannens forslag til vedtak: 1. Det igangsettes en prosess for etablering av et interkommunalt samarbeid innenfor landbruk i henhold til kommuneloven 28-1 b (vertskommunesamarbeid). Arbeidet påbegynnes våren 2019 med endelig vedtak i alle tre kommunene innen utgangen av For å håndtere det umiddelbare rekrutteringsbehovet innenfor jordbruk i Rollag og Flesberg kommuner utlyser Nore og Uvdal kommune 100 % fast stilling som rådgiver jordbruk. Nore og Uvdal kommune inngår avtale om salg av tjenester med Rollag og Flesberg kommuner.

5 Behandling Formannskap : Det fremkom ønske om informasjon om forpliktende avtaler med de andre kommunene før kommunestyrets behandling Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskap : 1. Det igangsettes en prosess for etablering av et interkommunalt samarbeid innenfor landbruk i henhold til kommuneloven 28-1 b (vertskommunesamarbeid). Arbeidet påbegynnes våren 2019 med endelig vedtak i alle tre kommunene innen utgangen av For å håndtere det umiddelbare rekrutteringsbehovet innenfor jordbruk i Rollag og Flesberg kommuner utlyser Nore og Uvdal kommune 100 % fast stilling som rådgiver jordbruk. Nore og Uvdal kommune inngår avtale om salg av tjenester med Rollag og Flesberg kommuner Behandling Kommunestyret : Følgende representanter hadde innlegg i saken: Lars Jacobsen (Sp) Ingvar Svendsen (Ap) Morten Sommer (Frp) Kåre Gunnar Bergstøl (Sp) Eli Hovd Prestegården (Sp) Under ordførerens innlegg overtok varaordføreren møteledelsen. Rådmannen svarte på spørsmål. AP/SV fremmet følgende forslag: «1. Nore og Uvdal kommune inngår avtale om salg av tjenester innenfor landbruk til Rollag og Flesberg. Det gjøres innenfor eksisterende ressurser i Nore og Uvdal. 2. Fremtidig behov utredes videre med ekstern bistand.» VOTERING: Forslaget fra AP/SV ble satt opp mot innstillingen fra formannskapet. Formannskapets innstilling fikk flertall med 14 mot 9. Representanten Lars Jacobsen (Sp) stilte krav om anledning til å stemme mot forslaget. Formannskapets innstilling ble derfor votert på nytt, og vedtatt med 18 mot 5 stemmer.

6 Vedtak Kommunestyret : 1. Det igangsettes en prosess for etablering av et interkommunalt samarbeid innenfor landbruk i henhold til kommuneloven 28-1 b (vertskommunesamarbeid). Arbeidet påbegynnes våren 2019 med endelig vedtak i alle tre kommunene innen utgangen av For å håndtere det umiddelbare rekrutteringsbehovet innenfor jordbruk i Rollag og Flesberg kommuner utlyser Nore og Uvdal kommune 100 % fast stilling som rådgiver jordbruk. Nore og Uvdal kommune inngår avtale om salg av tjenester med Rollag og Flesberg kommuner PS 3/19 Lokal forskrift om tidsfrister for saker som krever oppmålingsforretninger Rådmannens forslag til innstilling: Forslag til «forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmåling, Nore og Uvdal kommune, Buskerud» datert vedtas. Behandling Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk : Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Hovedutvalg næring, miljø og kommunalteknikk : Forslag til «forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmåling, Nore og Uvdal kommune, Buskerud» datert vedtas. Behandling Kommunestyret : Innstillingen fra hovedutvalget for næring, miljø og kommunalteknikk ble enstemmig vedtatt. Vedtak Kommunestyret : Forslag til «forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmåling, Nore og Uvdal kommune, Buskerud» datert vedtas.

7 PS 4/19 Nore og Uvdal som demensvennlig samfunn Rådmannens forslag til innstilling: 1. Nore og Uvdal kommune inngår samarbeidsavtale med Nasjonalforeningen for folkehelsen om å bli et demensvennlig samfunn i Det opprettes en arbeidsgruppe med representanter fra kommunen og rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne med ansvar for organisering av opplæringen. Behandling Hovedutvalg livsløp og kultur : Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Hovedutvalg livsløp og kultur : 1. Nore og Uvdal kommune inngår samarbeidsavtale med Nasjonalforeningen for folkehelsen om å bli et demensvennlig samfunn i Det opprettes en arbeidsgruppe med representanter fra kommunen og rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne med ansvar for organisering av opplæringen. Behandling Kommunestyret : Følgende representant hadde innlegg i saken; Ole Morten Simensen (Sp) Innstillingen fra hovedutvalget for livsløp og kultur ble enstemmig vedtatt. Vedtak Kommunestyret : 1. Nore og Uvdal kommune inngår samarbeidsavtale med Nasjonalforeningen for folkehelsen om å bli et demensvennlig samfunn i 2019.

8 2. Det opprettes en arbeidsgruppe med representanter fra kommunen og rådet for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne med ansvar for organisering av opplæringen. PS 5/19 Retningslinjer Husbanken Rådmannens forslag til innstilling: Husbankens veileder for saksbehandling av startlån og tilskudd til etablering gjøres gjeldende for Nore og Uvdal kommune. Denne erstatter tidligere lokale retningslinjer fra Behandling Hovedutvalg livsløp og kultur : Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Hovedutvalg livsløp og kultur : Husbankens veileder for saksbehandling av startlån og tilskudd til etablering gjøres gjeldende for Nore og Uvdal kommune. Denne erstatter tidligere lokale retningslinjer fra Behandling Kommunestyret : Følgende representant hadde innlegg i saken: Morten Sommer (Frp) Innstillingen fra hovedutvalget for livsløp og kultur ble enstemmig vedtatt. Vedtak Kommunestyret : Husbankens veileder for saksbehandling av startlån og tilskudd til etablering gjøres gjeldende for Nore og Uvdal kommune. Denne erstatter tidligere lokale retningslinjer fra 2007.

9 PS 6/19 Felles forliksråd i Numedal Rådmannens forslag til vedtak: 1. Det igangsettes et arbeid med sikte på etablering av felles forliksråd for kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg. 2. Det etableres en arbeidsgruppe bestående av lederne for forliksrådet i hver av kommunene. Arbeidsgruppa skal fremme forslag til hvordan et felles forliksråd kan fungere til beste for innbyggerne samt foreslå tidspunkt for oppstart. Forslaget legges frem for kommunestyret i de tre kommunene innen utgangen av mars Rådmann i Nore og Uvdal kommune er sekretær for arbeidsgruppa. Behandling Formannskap : Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskap : 1. Det igangsettes et arbeid med sikte på etablering av felles forliksråd for kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg. 2. Det etableres en arbeidsgruppe bestående av lederne for forliksrådet i hver av kommunene. Arbeidsgruppa skal fremme forslag til hvordan et felles forliksråd kan fungere til beste for innbyggerne samt foreslå tidspunkt for oppstart. Forslaget legges frem for kommunestyret i de tre kommunene innen utgangen av mars Rådmann i Nore og Uvdal kommune er sekretær for arbeidsgruppa. Behandling Kommunestyret : Følgende representanter hadde innlegg i saken: Lars Jacobsen (Sp) Inger Lassegård (H) Jon Brun (Sp) Ingvar Svendsen (Ap) Høyre fremmet forslag: «Det etableres en arbeidsgruppe bestående av lederne for forliksrådet i hver av kommunene. Arbeidsgruppa skal fremme forslag til hvordan et felles forliksråd kan fungere til beste for innbyggerne samt foreslå tidspunkt for oppstart. Forslaget legges frem for kommunestyret i de tre kommunene innen utgangen av juni Rådmann i Nore og Uvdal kommune er sekretær for arbeidsgruppa.»

10 Rådmannen orienterte til saken. VOTERING: Forslaget fra Høyre ble satt opp mot innstillingen fra formannskapet. Høyre sitt forslag ble vedtatt med 21 mot 2 stemmer. Vedtak Kommunestyret : Det etableres en arbeidsgruppe bestående av lederne for forliksrådet i hver av kommunene. Arbeidsgruppa skal fremme forslag til hvordan et felles forliksråd kan fungere til beste for innbyggerne samt foreslå tidspunkt for oppstart. Forslaget legges frem for kommunestyret i de tre kommunene innen utgangen av juni Rådmann i Nore og Uvdal kommune er sekretær for arbeidsgruppa. PS 7/19 Høringsuttalelse til NOU 2018:11 Ny fjellov Rådmannens forslag til innstilling: Nore og Uvdal kommune gir høringsuttalelse til NOU 2018:11 Ny fjellov, sendt på høring av Landbruks- og matdepartementet (ref. 18/875). Nore og Uvdal kommune støtter flertallsforslagene i NOU 2018:11 Ny fjellov. Utover dette har kommunen følgende kommentarer: Generelt Prinsippet om overføring av oppgaver og myndighet fra Statskog SF til fjellstyrene støttes. Forslag som legger til rette for mer lokal verdiskapning med utgangspunkt i de ressursene som finnes på statsallmenningen støttes. Dette vil styrke det lokal selvstyret og gi økt lokal betydning av statsallmenningene til beste for lokalsamfunn og brukere. En videreføring av skillet med Statskog SF som grunneier og fjellstyret som administrativ myndighet knyttet til forvaltning av bruksretter støttes. Dette er imidlertid ikke til hinder for at fjellstyret i lokale saker og saker knyttet til utøvelse av bruksretter kan opptre på vegne av grunneier. En videreføring av prinsippene og bevaring av tradisjoner og rettigheter knyttet til jakt og fiske er viktig og støttes. Det samme gjelder videreføring og styrking av de landbrukstilknyttede bruksrettene der disse tilpasses «tid og tilhøve».

11 Formålsparagrafen Forslaget til formålsparagraf vurderes å forankre og styrke bruksrettene og tydeliggjør at det skal utøves en langsiktig forvaltning av statsallmenningene, dette til beste for bygdene der allmenningene ligger. I tillegg presiseres det at tilgangen til jakt, fiske og friluftsliv for allmennheten skal sikres. Dette er viktige momenter i forslaget til ny fjellov og flertallsforslaget til ny formålsparagraf støttes. Nye bruksretter Det synes både riktig og hensiktsmessig å fastsette nye bruksretter der dette bidrar til å styrke lokalt landbruk. Forslaget til ny fjellov synes å legge opp til en sunn og fornuftig avveining mellom eventuelle nye bruksretter og allmenne interesser. Jakt, fangst, felling og fiske Tilgangen til jakt, fiske og friluftsliv på statsallmenningene er svært viktig for hele befolkningen. For innenbygdsboende har fortrinnet til småviltjakt med hund, villreinjakt og garnfiske vært spesielt viktig og er opparbeidede bruksrettigheter. Dette er av stor betydning for bygdene rundt statsallmenningene. Det er svært viktig at det ikke gjøres endringer i definisjonen av; innenbygdsboende og utenbygdsboende, 5-1. grensene for der allmenningen ligger, 5-2. (definisjon av innenbygdsboende iht. kommunegrenser av 1956). retten innenbygdsboende har til småviltjakt med hund og fangst av småvilt ( 5-9) retten innenbygdsboende har til villreinjakt ( 5-11) retten innenbygdsboende har til fiske med annen redskap enn stang og håndsnøre ( 5-14). Det foreslås å videreføre en ordning der prisrammer fastsettes i egen forskrift og at fjellstyret har mulighet til å sette ulik pris på jaktkort for innenbygdsboende og utenbygdsboende (ikke storvilt, unntatt villrein). Flertallsforslaget om å videreføre dagsens regime for jakt og fiske i statsallmenningen støttes. Skogforvaltning Et flertall i utvalget foreslår å overføre forvaltningen av skogen (i allmenninger med virkesrett) til det enkelte fjellstyret. Dette for å styrke den lokale forvaltningen og benytte den kunnskap som finnes lokalt. Dette vurderes over tid å gi en bedre forvaltning og styrke den lokale verdiskapningen. Dette vurderes å være i tråd med prinsippet om overføring av myndighet til lokal nivå og ønsket om å styrke lokal forvaltningen av allmenningene. Flertallsforslaget støttes. Vannkraft Flertallet i lovutvalget mener bruk av vassdrag og fallrettigheter til kraftproduksjon i små kraftverk er en bruksrett. Videre foreslås det at fjellstyret får myndighet til å avgjøre slike spørsmål. Fjellstyret får i bruksreglene for allmenningen mulighet til å fastsette vilkår for slik utnytting. Fjellstyret kan bestemme at bare fjellstyret skal disponere fallrettighetene eller at fallrettigheter for bygging av kraftverk over en viss størrelse skal ligge til fjellstyret. Flertallsforslaget støttes. Ved utbygging av vannkraft må det ikke tillates salg av fallrettigheter. Ved kraftutbygging bør fjellstyret så langt det er mulig etterstrebe å selv delta på eiersiden og ikke bare leie ut

12 fallrettigheter. Kraftutbygging på statsallmenning uten at dette genererer vesentlige økonomiske inntekter til fjellkassa bør ikke tillates. Regulering av aktivitet på allmenningen. Fjellstyret må få hjemmel til å foreta en helhetlig vurdering av all aktivitet på statsallmenningen når det gjelder å ta hensyn til naturmangfold, verneinteresser, landbruksdrift, jakt og fiske. Konkret bør f.eks. fjellstyret kunne regulere en eller flere konkrete aktiviteter (som f.eks. fiske og jakt) i perioder / områder dersom dette er til skade for f.eks. villreintrekk, hekkende rovfugler ol. Med dagens regelverk kan f.eks. regulering av fiske i et geografisk område / en tidsperiode kun reguleres av hensynet til fiskeressursen. Det er da f.eks. ikke mulig å regulere fiske av hensyn til f.eks. villreintrekk eller hekkende rovfugl. Jakta kan på samme vis kun reguleres av hensyn til vilt / jegeren. Reguleringer bør også kunne gjøres med formål å hindre eventuelle brukerinteresser. Fjelloppsynet Det er viktig å forankre og styrke fjelloppsynets rolle da fjelloppsynet svært viktig mht. drift, vedlikehold og opprettholdelse av fellesgodene på statsallmenningene. Finansieringen av fjelloppsynet bør styrkes gjennom økte statlige overføringer. Sammenslåing av fjellstyrer 3-1 og 3-8 I forslag til ny fjellov står det at det skal være fjellstyre i hver kommune der det er statsallmenning. Kommunestyret kan bestemme at det skal være flere fjellstyrer i kommunen dersom det er flere allmenninger i kommunen. Sett i lys av kommunesammenslåinger og ivaretakelse av lokalkunnskap og lokal forvaltning av den enkelte allmenning bør en være forsiktig med tvangssammenslåing av dagens fjellstyrer. Sammenslåing av fjellstyrer bør kun skje dersom det er lokal aksept for dette blant dagens fjellstyrer og bruksrettshavere. Valg av fjellstyre 3-1,2,3 Det foreslås at fjellstyret i hovedregel skal bestå av fem medlemmer. Det er åpnet for flere medlemmer i de tilfeller der fjellstyret administrerer flere allmenninger. I de tilfeller en statsallmenning har bruksrettshavere i flere kommuner kan det velges representanter fra disse kommunene etter en ordning fastsatt av kommunestyret. Det fremgår imidlertid ikke av lovarbeidene at det i dette tilfellet er mulig med flere enn fem medlemmer i fjellstyret, slik det er i dag. Det bør i ny fjellov åpnes for at det i slike tilfeller skal kunne velges flere enn 5 medlemmer til fjellstyret. Økonomi Der er i ny fjellov fremmet flere forslag som vil kunne gi økte inntekter til det enkelte fjellstyre, dvs. fjellkassa. Prinsipielt er dette et riktige og viktig grep for å styrke driften av statsallmenningene og styrke den lokale forvaltningen gjennom fjellstyret. Dette foreslås blant annet følgende: I forslag til ny fjellov foreslås det at alle brutto grunneierinntekter blir delt likt mellom grunneierfondet og vedkommende fjellkasse (fjellstyre). I dag tilfaller inntektene fra mange grunndisponeringer grunneierfondet (Statskog SF). Det foreslås i ny fjellov å la fjellstyret overta som forvalter av skogen i statsallmenninger med virkesrett. Inntekter fra skogsdrift foreslås å gå inn i et allmenningsfond for allmenningen der skogen ligger. Eventuelt overskudd kan overføres til fjellkassa.

13 Inntekter fra kraftproduksjon og fallrettigheter foreslås å tilfalle fjellkassa da dette vurderes som en bruksrett. Foreslåtte endringer støttes. Det må i tillegg på plass en statlig grunnfinansiering av fjellstyrene når det gjelder administrasjon, drift og vedlikehold. Uten nok ressurser til å opprettholde denne aktiviteten på et forsvarlig nivå, vil det ikke være mulig å ivareta verdiene, allmenne interesser eller gi brukere og bruksretthavere den oppfølging og tilbud som er intensjonen i lovverket. Fjellstyrenes viktige rolle i å forvalte de viktige felles samfunnsgodene på statsallmenningene må følges opp med en statlig grunnfinansiering som er tilpasset behovet i den enkelte statsallmenning. Salg av statsallmenning 6-2 Ny fjellov foreslår å videreføre et generelt forbud mot salg av statsallmenningsgrunn. Dagens ordning med åpning for utleie av areal og enkelte unntak for salg foreslås videreført. Statsallmenningene har stor betydning for bl.a. lokalt landbruk og tilgangen til jakt og fiske. Det er viktig å forvalte statsallmenningene i et langsiktig perspektiv der allmenningene beholdes som intakte og store eiendommer. Salg av statsallmenningsgrunn for kortsiktig økonomisk gevinst bør ikke tillates. Inntekter fra festetomter, fallrettigheter ol. som kan gi vedvarende årlige inntekter er viktig for drift av statsallmenningene og eventuelle salg vil svekke denne inntektsmuligheten. Mindretallets forslag om å tillate salg/innløsning av fritidstomter eller grunn til kraftutbygging/salg av fallrettigheter støttes ikke. Kommunes rolle i forvaltning av statsallmenning Kommunen bør ikke ha en direkte rolle i forvaltningen av statsallmenning. Dette tilligger fjellstyret (og Statskog SF). Dette er imidlertid ikke til hinder for at kommunen kan få en rolle mht. å støtte/bistå fjellstyret i sitt arbeid. Kommunen kan bl.a. i areal-, landbruks- og skogforvaltning kunne bistå fjellstyret med faglig kompetanse ut over den vanlige bistand/rådgiving som gis til alle rettighetshavere. Med den særstilling statsallmenningene kan ha for store brukergrupper, samt betydning for lokalt landbruk, er det ikke unaturlig at kommunens rolle mht. å bistå fjellstyret blir forankret i lov. Kommunen bør imidlertid alltid bli orientert om de vedtak fjellstyret/statskog SF fatter. Dette kan gjøres ved å sette et krav om at møtebøker o.l. alltid skal sende kommunen. Kommunen kan bistå statsallmenningene mht. administrasjon/daglig drift Fjellstyrenes ressursgrunnlag varierer mye der noen fjellstyrer har store inntekter, mens andre har små inntekter. Inntektene samsvarer nødvendigvis ikke alltid med betydningen allmenningen har for brukerne og de kostnader fjellstyret har med administrasjon og tilrettelegging av fellesgoder. Kommunen kan tenkes å utgjøre en solid forankring og positiv rolle i drift av fjellstyret gjennom f.eks. å påta seg arbeidsgiveransvaret for fjellstyrets sekretariat og stille kontor o.l. til rådighet for fjellstyret, forutsatt at fjellstyret dekker de reelle kostnader til lønn o.l. En slik organisering vil ikke gå ut over fjellstyrets selvstendighet og en mulighet for organisatorisk kobling mellom kommune og fjellstyre bør utredes. Behandling Formannskap : Kommuneområde for næring, miljø og kommunalteknikk ved saksbehandler Svein Erik Lund svarte på spørsmål. Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt.

14 Innstilling Formannskap : Nore og Uvdal kommune gir høringsuttalelse til NOU 2018:11 Ny fjellov, sendt på høring av Landbruks- og matdepartementet (ref. 18/875). Nore og Uvdal kommune støtter flertallsforslagene i NOU 2018:11 Ny fjellov. Utover dette har kommunen følgende kommentarer: Generelt Prinsippet om overføring av oppgaver og myndighet fra Statskog SF til fjellstyrene støttes. Forslag som legger til rette for mer lokal verdiskapning med utgangspunkt i de ressursene som finnes på statsallmenningen støttes. Dette vil styrke det lokal selvstyret og gi økt lokal betydning av statsallmenningene til beste for lokalsamfunn og brukere. En videreføring av skillet med Statskog SF som grunneier og fjellstyret som administrativ myndighet knyttet til forvaltning av bruksretter støttes. Dette er imidlertid ikke til hinder for at fjellstyret i lokale saker og saker knyttet til utøvelse av bruksretter kan opptre på vegne av grunneier. En videreføring av prinsippene og bevaring av tradisjoner og rettigheter knyttet til jakt og fiske er viktig og støttes. Det samme gjelder videreføring og styrking av de landbrukstilknyttede bruksrettene der disse tilpasses «tid og tilhøve». Formålsparagrafen Forslaget til formålsparagraf vurderes å forankre og styrke bruksrettene og tydeliggjør at det skal utøves en langsiktig forvaltning av statsallmenningene, dette til beste for bygdene der allmenningene ligger. I tillegg presiseres det at tilgangen til jakt, fiske og friluftsliv for allmennheten skal sikres. Dette er viktige momenter i forslaget til ny fjellov og flertallsforslaget til ny formålsparagraf støttes. Nye bruksretter Det synes både riktig og hensiktsmessig å fastsette nye bruksretter der dette bidrar til å styrke lokalt landbruk. Forslaget til ny fjellov synes å legge opp til en sunn og fornuftig avveining mellom eventuelle nye bruksretter og allmenne interesser. Jakt, fangst, felling og fiske Tilgangen til jakt, fiske og friluftsliv på statsallmenningene er svært viktig for hele befolkningen. For innenbygdsboende har fortrinnet til småviltjakt med hund, villreinjakt og garnfiske vært spesielt viktig og er opparbeidede bruksrettigheter. Dette er av stor betydning for bygdene rundt statsallmenningene. Det er svært viktig at det ikke gjøres endringer i definisjonen av; innenbygdsboende og utenbygdsboende, 5-1. grensene for der allmenningen ligger, 5-2. (definisjon av innenbygdsboende iht. kommunegrenser av 1956). retten innenbygdsboende har til småviltjakt med hund og fangst av småvilt ( 5-9) retten innenbygdsboende har til villreinjakt ( 5-11) retten innenbygdsboende har til fiske med annen redskap enn stang og håndsnøre ( 5-14).

15 Det foreslås å videreføre en ordning der prisrammer fastsettes i egen forskrift og at fjellstyret har mulighet til å sette ulik pris på jaktkort for innenbygdsboende og utenbygdsboende (ikke storvilt, unntatt villrein). Flertallsforslaget om å videreføre dagsens regime for jakt og fiske i statsallmenningen støttes. Skogforvaltning Et flertall i utvalget foreslår å overføre forvaltningen av skogen (i allmenninger med virkesrett) til det enkelte fjellstyret. Dette for å styrke den lokale forvaltningen og benytte den kunnskap som finnes lokalt. Dette vurderes over tid å gi en bedre forvaltning og styrke den lokale verdiskapningen. Dette vurderes å være i tråd med prinsippet om overføring av myndighet til lokal nivå og ønsket om å styrke lokal forvaltningen av allmenningene. Flertallsforslaget støttes. Vannkraft Flertallet i lovutvalget mener bruk av vassdrag og fallrettigheter til kraftproduksjon i små kraftverk er en bruksrett. Videre foreslås det at fjellstyret får myndighet til å avgjøre slike spørsmål. Fjellstyret får i bruksreglene for allmenningen mulighet til å fastsette vilkår for slik utnytting. Fjellstyret kan bestemme at bare fjellstyret skal disponere fallrettighetene eller at fallrettigheter for bygging av kraftverk over en viss størrelse skal ligge til fjellstyret. Flertallsforslaget støttes. Ved utbygging av vannkraft må det ikke tillates salg av fallrettigheter. Ved kraftutbygging bør fjellstyret så langt det er mulig etterstrebe å selv delta på eiersiden og ikke bare leie ut fallrettigheter. Kraftutbygging på statsallmenning uten at dette genererer vesentlige økonomiske inntekter til fjellkassa bør ikke tillates. Regulering av aktivitet på allmenningen. Fjellstyret må få hjemmel til å foreta en helhetlig vurdering av all aktivitet på statsallmenningen når det gjelder å ta hensyn til naturmangfold, verneinteresser, landbruksdrift, jakt og fiske. Konkret bør f.eks. fjellstyret kunne regulere en eller flere konkrete aktiviteter (som f.eks. fiske og jakt) i perioder / områder dersom dette er til skade for f.eks. villreintrekk, hekkende rovfugler ol. Med dagens regelverk kan f.eks. regulering av fiske i et geografisk område / en tidsperiode kun reguleres av hensynet til fiskeressursen. Det er da f.eks. ikke mulig å regulere fiske av hensyn til f.eks. villreintrekk eller hekkende rovfugl. Jakta kan på samme vis kun reguleres av hensyn til vilt / jegeren. Reguleringer bør også kunne gjøres med formål å hindre eventuelle brukerinteresser. Fjelloppsynet Det er viktig å forankre og styrke fjelloppsynets rolle da fjelloppsynet svært viktig mht. drift, vedlikehold og opprettholdelse av fellesgodene på statsallmenningene. Finansieringen av fjelloppsynet bør styrkes gjennom økte statlige overføringer. Sammenslåing av fjellstyrer 3-1 og 3-8 I forslag til ny fjellov står det at det skal være fjellstyre i hver kommune der det er statsallmenning. Kommunestyret kan bestemme at det skal være flere fjellstyrer i kommunen dersom det er flere allmenninger i kommunen. Sett i lys av kommunesammenslåinger og ivaretakelse av lokalkunnskap og lokal forvaltning av den enkelte allmenning bør en være forsiktig med tvangssammenslåing av dagens fjellstyrer. Sammenslåing av fjellstyrer bør kun skje dersom det er lokal aksept for dette blant dagens fjellstyrer og bruksrettshavere.

16 Valg av fjellstyre 3-1,2,3 Det foreslås at fjellstyret i hovedregel skal bestå av fem medlemmer. Det er åpnet for flere medlemmer i de tilfeller der fjellstyret administrerer flere allmenninger. I de tilfeller en statsallmenning har bruksrettshavere i flere kommuner kan det velges representanter fra disse kommunene etter en ordning fastsatt av kommunestyret. Det fremgår imidlertid ikke av lovarbeidene at det i dette tilfellet er mulig med flere enn fem medlemmer i fjellstyret, slik det er i dag. Det bør i ny fjellov åpnes for at det i slike tilfeller skal kunne velges flere enn 5 medlemmer til fjellstyret. Økonomi Der er i ny fjellov fremmet flere forslag som vil kunne gi økte inntekter til det enkelte fjellstyre, dvs. fjellkassa. Prinsipielt er dette et riktige og viktig grep for å styrke driften av statsallmenningene og styrke den lokale forvaltningen gjennom fjellstyret. Dette foreslås blant annet følgende: I forslag til ny fjellov foreslås det at alle brutto grunneierinntekter blir delt likt mellom grunneierfondet og vedkommende fjellkasse (fjellstyre). I dag tilfaller inntektene fra mange grunndisponeringer grunneierfondet (Statskog SF). Det foreslås i ny fjellov å la fjellstyret overta som forvalter av skogen i statsallmenninger med virkesrett. Inntekter fra skogsdrift foreslås å gå inn i et allmenningsfond for allmenningen der skogen ligger. Eventuelt overskudd kan overføres til fjellkassa. Inntekter fra kraftproduksjon og fallrettigheter foreslås å tilfalle fjellkassa da dette vurderes som en bruksrett. Foreslåtte endringer støttes. Det må i tillegg på plass en statlig grunnfinansiering av fjellstyrene når det gjelder administrasjon, drift og vedlikehold. Uten nok ressurser til å opprettholde denne aktiviteten på et forsvarlig nivå, vil det ikke være mulig å ivareta verdiene, allmenne interesser eller gi brukere og bruksretthavere den oppfølging og tilbud som er intensjonen i lovverket. Fjellstyrenes viktige rolle i å forvalte de viktige felles samfunnsgodene på statsallmenningene må følges opp med en statlig grunnfinansiering som er tilpasset behovet i den enkelte statsallmenning. Salg av statsallmenning 6-2 Ny fjellov foreslår å videreføre et generelt forbud mot salg av statsallmenningsgrunn. Dagens ordning med åpning for utleie av areal og enkelte unntak for salg foreslås videreført. Statsallmenningene har stor betydning for bl.a. lokalt landbruk og tilgangen til jakt og fiske. Det er viktig å forvalte statsallmenningene i et langsiktig perspektiv der allmenningene beholdes som intakte og store eiendommer. Salg av statsallmenningsgrunn for kortsiktig økonomisk gevinst bør ikke tillates. Inntekter fra festetomter, fallrettigheter ol. som kan gi vedvarende årlige inntekter er viktig for drift av statsallmenningene og eventuelle salg vil svekke denne inntektsmuligheten. Mindretallets forslag om å tillate salg/innløsning av fritidstomter eller grunn til kraftutbygging/salg av fallrettigheter støttes ikke. Kommunes rolle i forvaltning av statsallmenning Kommunen bør ikke ha en direkte rolle i forvaltningen av statsallmenning. Dette tilligger fjellstyret (og Statskog SF). Dette er imidlertid ikke til hinder for at kommunen kan få en rolle mht. å støtte/bistå fjellstyret i sitt arbeid. Kommunen kan bl.a. i areal-, landbruks- og skogforvaltning kunne bistå fjellstyret med faglig kompetanse ut over den vanlige bistand/rådgiving som gis til alle rettighetshavere. Med den særstilling statsallmenningene kan

17 ha for store brukergrupper, samt betydning for lokalt landbruk, er det ikke unaturlig at kommunens rolle mht. å bistå fjellstyret blir forankret i lov. Kommunen bør imidlertid alltid bli orientert om de vedtak fjellstyret/statskog SF fatter. Dette kan gjøres ved å sette et krav om at møtebøker o.l. alltid skal sende kommunen. Kommunen kan bistå statsallmenningene mht. administrasjon/daglig drift Fjellstyrenes ressursgrunnlag varierer mye der noen fjellstyrer har store inntekter, mens andre har små inntekter. Inntektene samsvarer nødvendigvis ikke alltid med betydningen allmenningen har for brukerne og de kostnader fjellstyret har med administrasjon og tilrettelegging av fellesgoder. Kommunen kan tenkes å utgjøre en solid forankring og positiv rolle i drift av fjellstyret gjennom f.eks. å påta seg arbeidsgiveransvaret for fjellstyrets sekretariat og stille kontor o.l. til rådighet for fjellstyret, forutsatt at fjellstyret dekker de reelle kostnader til lønn o.l. En slik organisering vil ikke gå ut over fjellstyrets selvstendighet og en mulighet for organisatorisk kobling mellom kommune og fjellstyre bør utredes. Behandling Kommunestyret : Følgende representanter hadde innlegg i saken: Jon Brun (Sp) Sp fremmet forslag til tillegg i saken: Tillegg, nytt siste avsnitt: «Fjellstyrets rettslige status. Men henvisning til USS-notat , vedlagt, om fjellstyrets rettslige status må det i ny fjelllov stadfestes at fjellstyret er et forvaltningsorgan. De er imidlertid viktig for å opprettholde fjellstyrets integritet og lokalt selvstyre, at fjellstyret ikke skal kunne instrueres av statlige myndigheter. Nore og Uvdal kommune støtter for øvrig USS sin høringsuttalelse vedtatt i landsstyret den 12. februar 2019.» VOTERING: Tillegget fra Sp ble enstemmig vedtatt. Deretter ble hele uttalelsen med tillegget enstemmig vedtatt. Vedtak Kommunestyret : Nore og Uvdal kommune gir høringsuttalelse til NOU 2018:11 Ny fjellov, sendt på høring av Landbruks- og matdepartementet (ref. 18/875).

18 Nore og Uvdal kommune støtter flertallsforslagene i NOU 2018:11 Ny fjellov. Utover dette har kommunen følgende kommentarer: Generelt Prinsippet om overføring av oppgaver og myndighet fra Statskog SF til fjellstyrene støttes. Forslag som legger til rette for mer lokal verdiskapning med utgangspunkt i de ressursene som finnes på statsallmenningen støttes. Dette vil styrke det lokal selvstyret og gi økt lokal betydning av statsallmenningene til beste for lokalsamfunn og brukere. En videreføring av skillet med Statskog SF som grunneier og fjellstyret som administrativ myndighet knyttet til forvaltning av bruksretter støttes. Dette er imidlertid ikke til hinder for at fjellstyret i lokale saker og saker knyttet til utøvelse av bruksretter kan opptre på vegne av grunneier. En videreføring av prinsippene og bevaring av tradisjoner og rettigheter knyttet til jakt og fiske er viktig og støttes. Det samme gjelder videreføring og styrking av de landbrukstilknyttede bruksrettene der disse tilpasses «tid og tilhøve». Formålsparagrafen Forslaget til formålsparagraf vurderes å forankre og styrke bruksrettene og tydeliggjør at det skal utøves en langsiktig forvaltning av statsallmenningene, dette til beste for bygdene der allmenningene ligger. I tillegg presiseres det at tilgangen til jakt, fiske og friluftsliv for allmennheten skal sikres. Dette er viktige momenter i forslaget til ny fjellov og flertallsforslaget til ny formålsparagraf støttes. Nye bruksretter Det synes både riktig og hensiktsmessig å fastsette nye bruksretter der dette bidrar til å styrke lokalt landbruk. Forslaget til ny fjellov synes å legge opp til en sunn og fornuftig avveining mellom eventuelle nye bruksretter og allmenne interesser. Jakt, fangst, felling og fiske Tilgangen til jakt, fiske og friluftsliv på statsallmenningene er svært viktig for hele befolkningen. For innenbygdsboende har fortrinnet til småviltjakt med hund, villreinjakt og garnfiske vært spesielt viktig og er opparbeidede bruksrettigheter. Dette er av stor betydning for bygdene rundt statsallmenningene. Det er svært viktig at det ikke gjøres endringer i definisjonen av; innenbygdsboende og utenbygdsboende, 5-1. grensene for der allmenningen ligger, 5-2. (definisjon av innenbygdsboende iht. kommunegrenser av 1956). retten innenbygdsboende har til småviltjakt med hund og fangst av småvilt ( 5-9) retten innenbygdsboende har til villreinjakt ( 5-11) retten innenbygdsboende har til fiske med annen redskap enn stang og håndsnøre ( 5-14). Det foreslås å videreføre en ordning der prisrammer fastsettes i egen forskrift og at fjellstyret har mulighet til å sette ulik pris på jaktkort for innenbygdsboende og utenbygdsboende (ikke storvilt, unntatt villrein). Flertallsforslaget om å videreføre dagsens regime for jakt og fiske i statsallmenningen støttes. Skogforvaltning

19 Et flertall i utvalget foreslår å overføre forvaltningen av skogen (i allmenninger med virkesrett) til det enkelte fjellstyret. Dette for å styrke den lokale forvaltningen og benytte den kunnskap som finnes lokalt. Dette vurderes over tid å gi en bedre forvaltning og styrke den lokale verdiskapningen. Dette vurderes å være i tråd med prinsippet om overføring av myndighet til lokal nivå og ønsket om å styrke lokal forvaltningen av allmenningene. Flertallsforslaget støttes. Vannkraft Flertallet i lovutvalget mener bruk av vassdrag og fallrettigheter til kraftproduksjon i små kraftverk er en bruksrett. Videre foreslås det at fjellstyret får myndighet til å avgjøre slike spørsmål. Fjellstyret får i bruksreglene for allmenningen mulighet til å fastsette vilkår for slik utnytting. Fjellstyret kan bestemme at bare fjellstyret skal disponere fallrettighetene eller at fallrettigheter for bygging av kraftverk over en viss størrelse skal ligge til fjellstyret. Flertallsforslaget støttes. Ved utbygging av vannkraft må det ikke tillates salg av fallrettigheter. Ved kraftutbygging bør fjellstyret så langt det er mulig etterstrebe å selv delta på eiersiden og ikke bare leie ut fallrettigheter. Kraftutbygging på statsallmenning uten at dette genererer vesentlige økonomiske inntekter til fjellkassa bør ikke tillates. Regulering av aktivitet på allmenningen. Fjellstyret må få hjemmel til å foreta en helhetlig vurdering av all aktivitet på statsallmenningen når det gjelder å ta hensyn til naturmangfold, verneinteresser, landbruksdrift, jakt og fiske. Konkret bør f.eks. fjellstyret kunne regulere en eller flere konkrete aktiviteter (som f.eks. fiske og jakt) i perioder / områder dersom dette er til skade for f.eks. villreintrekk, hekkende rovfugler ol. Med dagens regelverk kan f.eks. regulering av fiske i et geografisk område / en tidsperiode kun reguleres av hensynet til fiskeressursen. Det er da f.eks. ikke mulig å regulere fiske av hensyn til f.eks. villreintrekk eller hekkende rovfugl. Jakta kan på samme vis kun reguleres av hensyn til vilt / jegeren. Reguleringer bør også kunne gjøres med formål å hindre eventuelle brukerinteresser. Fjelloppsynet Det er viktig å forankre og styrke fjelloppsynets rolle da fjelloppsynet svært viktig mht. drift, vedlikehold og opprettholdelse av fellesgodene på statsallmenningene. Finansieringen av fjelloppsynet bør styrkes gjennom økte statlige overføringer. Sammenslåing av fjellstyrer 3-1 og 3-8 I forslag til ny fjellov står det at det skal være fjellstyre i hver kommune der det er statsallmenning. Kommunestyret kan bestemme at det skal være flere fjellstyrer i kommunen dersom det er flere allmenninger i kommunen. Sett i lys av kommunesammenslåinger og ivaretakelse av lokalkunnskap og lokal forvaltning av den enkelte allmenning bør en være forsiktig med tvangssammenslåing av dagens fjellstyrer. Sammenslåing av fjellstyrer bør kun skje dersom det er lokal aksept for dette blant dagens fjellstyrer og bruksrettshavere. Valg av fjellstyre 3-1,2,3 Det foreslås at fjellstyret i hovedregel skal bestå av fem medlemmer. Det er åpnet for flere medlemmer i de tilfeller der fjellstyret administrerer flere allmenninger. I de tilfeller en statsallmenning har bruksrettshavere i flere kommuner kan det velges representanter fra disse kommunene etter en ordning fastsatt av kommunestyret. Det fremgår imidlertid ikke av lovarbeidene at det i dette tilfellet er mulig med flere enn fem medlemmer i fjellstyret, slik det

20 er i dag. Det bør i ny fjellov åpnes for at det i slike tilfeller skal kunne velges flere enn 5 medlemmer til fjellstyret. Økonomi Der er i ny fjellov fremmet flere forslag som vil kunne gi økte inntekter til det enkelte fjellstyre, dvs. fjellkassa. Prinsipielt er dette et riktige og viktig grep for å styrke driften av statsallmenningene og styrke den lokale forvaltningen gjennom fjellstyret. Dette foreslås blant annet følgende: I forslag til ny fjellov foreslås det at alle brutto grunneierinntekter blir delt likt mellom grunneierfondet og vedkommende fjellkasse (fjellstyre). I dag tilfaller inntektene fra mange grunndisponeringer grunneierfondet (Statskog SF). Det foreslås i ny fjellov å la fjellstyret overta som forvalter av skogen i statsallmenninger med virkesrett. Inntekter fra skogsdrift foreslås å gå inn i et allmenningsfond for allmenningen der skogen ligger. Eventuelt overskudd kan overføres til fjellkassa. Inntekter fra kraftproduksjon og fallrettigheter foreslås å tilfalle fjellkassa da dette vurderes som en bruksrett. Foreslåtte endringer støttes. Det må i tillegg på plass en statlig grunnfinansiering av fjellstyrene når det gjelder administrasjon, drift og vedlikehold. Uten nok ressurser til å opprettholde denne aktiviteten på et forsvarlig nivå, vil det ikke være mulig å ivareta verdiene, allmenne interesser eller gi brukere og bruksretthavere den oppfølging og tilbud som er intensjonen i lovverket. Fjellstyrenes viktige rolle i å forvalte de viktige felles samfunnsgodene på statsallmenningene må følges opp med en statlig grunnfinansiering som er tilpasset behovet i den enkelte statsallmenning. Salg av statsallmenning 6-2 Ny fjellov foreslår å videreføre et generelt forbud mot salg av statsallmenningsgrunn. Dagens ordning med åpning for utleie av areal og enkelte unntak for salg foreslås videreført. Statsallmenningene har stor betydning for bl.a. lokalt landbruk og tilgangen til jakt og fiske. Det er viktig å forvalte statsallmenningene i et langsiktig perspektiv der allmenningene beholdes som intakte og store eiendommer. Salg av statsallmenningsgrunn for kortsiktig økonomisk gevinst bør ikke tillates. Inntekter fra festetomter, fallrettigheter ol. som kan gi vedvarende årlige inntekter er viktig for drift av statsallmenningene og eventuelle salg vil svekke denne inntektsmuligheten. Mindretallets forslag om å tillate salg/innløsning av fritidstomter eller grunn til kraftutbygging/salg av fallrettigheter støttes ikke. Kommunes rolle i forvaltning av statsallmenning Kommunen bør ikke ha en direkte rolle i forvaltningen av statsallmenning. Dette tilligger fjellstyret (og Statskog SF). Dette er imidlertid ikke til hinder for at kommunen kan få en rolle mht. å støtte/bistå fjellstyret i sitt arbeid. Kommunen kan bl.a. i areal-, landbruks- og skogforvaltning kunne bistå fjellstyret med faglig kompetanse ut over den vanlige bistand/rådgiving som gis til alle rettighetshavere. Med den særstilling statsallmenningene kan ha for store brukergrupper, samt betydning for lokalt landbruk, er det ikke unaturlig at kommunens rolle mht. å bistå fjellstyret blir forankret i lov. Kommunen bør imidlertid alltid bli orientert om de vedtak fjellstyret/statskog SF fatter. Dette kan gjøres ved å sette et krav om at møtebøker o.l. alltid skal sende kommunen. Kommunen kan bistå statsallmenningene mht. administrasjon/daglig drift

21 Fjellstyrenes ressursgrunnlag varierer mye der noen fjellstyrer har store inntekter, mens andre har små inntekter. Inntektene samsvarer nødvendigvis ikke alltid med betydningen allmenningen har for brukerne og de kostnader fjellstyret har med administrasjon og tilrettelegging av fellesgoder. Kommunen kan tenkes å utgjøre en solid forankring og positiv rolle i drift av fjellstyret gjennom f.eks. å påta seg arbeidsgiveransvaret for fjellstyrets sekretariat og stille kontor o.l. til rådighet for fjellstyret, forutsatt at fjellstyret dekker de reelle kostnader til lønn o.l. En slik organisering vil ikke gå ut over fjellstyrets selvstendighet og en mulighet for organisatorisk kobling mellom kommune og fjellstyre bør utredes. Fjellstyrets rettslige status. Men henvisning til USS-notat , vedlagt, om fjellstyrets rettslige status må det i ny fjelllov stadfestes at fjellstyret er et forvaltningsorgan. De er imidlertid viktig for å opprettholde fjellstyrets integritet og lokalt selvstyre, at fjellstyret ikke skal kunne instrueres av statlige myndigheter. Nore og Uvdal kommune støtter for øvrig USS sin høringsuttalelse vedtatt i landsstyret den 12. februar PS 8/19 Etablering av interkommunal samfunnsmedisinsk enhet med kommuneoverlegefunksjon og miljørettet helsevern Rådmannens forslag til vedtak: 1. Nore og Uvdal kommune gir prinsipiell tilslutning til at det opprettes en interkommunal samfunnsmedisinsk enhet for kommunene Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg, Kongsberg og Øvre Eiker. 2. Et forslag til samarbeidsavtale legges fram for kommunestyret til godkjenning. Samarbeidsavtalen skal bygge på vertskommunemodell hjemlet i kommunelovens kapittel 5A, paragraf 28-1b. Behandling Hovedutvalg livsløp og kultur : Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak Hovedutvalg livsløp og kultur : 1. Nore og Uvdal kommune gir prinsipiell tilslutning til at det opprettes en interkommunal samfunnsmedisinsk enhet for kommunene Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg, Kongsberg og Øvre Eiker.

22 2. Et forslag til samarbeidsavtale legges fram for kommunestyret til godkjenning. Samarbeidsavtalen skal bygge på vertskommunemodell hjemlet i kommunelovens kapittel 5A, paragraf 28-1b. Behandling Kommunestyret : Innstillingen fra hovedutvalget for livsløp og kultur ble enstemmig vedtatt. Vedtak Kommunestyret : 1. Nore og Uvdal kommune gir prinsipiell tilslutning til at det opprettes en interkommunal samfunnsmedisinsk enhet for kommunene Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg, Kongsberg og Øvre Eiker. 2. Et forslag til samarbeidsavtale legges fram for kommunestyret til godkjenning. Samarbeidsavtalen skal bygge på vertskommunemodell hjemlet i kommunelovens kapittel 5A, paragraf 28-1b. PS 9/19 Søknad om fritak fra politiske verv Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen fremmer ikke forslag i valgsaker. Behandling Kommunestyret : Følgende representant hadde innlegg i saken: Nils Helge Tufto (H) «Søknaden fra Liv Astrid Rustgaard Bjerke innvilges. Som nytt medlem og nestleder i kontrollutvalget, velges Nils Vøllo. Fast medlem i kommunestyret blir Nils Vøllo. Varamedlem til kontrollutvalget velges på neste kommunestyremøte.» VOTERING: Forslaget fra Høyre ble enstemmig vedtatt.

23 Vedtak Kommunestyret : Søknaden fra Liv Astrid Rustgaard Bjerke innvilges. Som nytt medlem og nestleder i kontrollutvalget, velges Nils Vøllo. Fast medlem i kommunestyret blir Nils Vøllo. Varamedlem til kontrollutvalget velges på neste kommunestyremøte.