VURDERINGSRAPPORT TOFTØY OPPVEKSTSENTER

Transkript

1 VURDERINGSRAPPORT TOFTØY OPPVEKSTSENTER Vurderingsveka : veke november

2 1 FØREORD Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling Fjell, Øygarden og Sund (FØS) har etablert eit samarbeid om ekstern skulevurdering; med start våren I dette samarbeidet er økonomiske og personlege ressursar samla og nytta på tvers av kommunegrensene på ein god og effektiv måte. Ut frå forskrift 2-1- knytt til Opplæringsglova 14-1, fjerde ledd: Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei mål som er fastsette i den generelle delen av læreplanen og dei enkelte læreplanane for fag. Kommunen har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. I Opplæringsslova 13-10,2.ledd heiter det også: Kommunen skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i lova og forskriftene blir oppfylte. Det vart i 2007 vedteke av skulesjefane/skulefagleg ansvarlege i FØS at det skulle etablerast eit vurderingsnettverk i regionen. Mål: Ei vurderingsgruppe på tvers av kommunegrensene skal vera til hjelp i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i skulane. Føremålet er mellom anna: Knyta saman god praksis i regionen. Vedkjenna oss at skulen både treng, og kjem til å få «auge utanfrå». Nytta ekstern hjelp i vurderingsarbeidet og utvikla vurderingskompetanse. Oppfylla kravet i Opplæringslova om kommunane sitt ansvar for å sjå til at skulane jamleg vurderar si eiga verksemd. Kven er vurderar? 16 personar i regionen er medlemmer i vurderingsnettverket. Dei har brei og variert pedagogisk bakgrunn, og skal vurdera dei 31 grunnskulane i regionen innan 3 år, dvs. om lag 10 skular for kvart skuleår. 2-3 medlemar frå nettverket gjennomfører vurdering på ein skule, og ingen vurderer skular i eigen kommune. Denne første gongen (våren -08) vart tilsaman 5 skular vurderte. Hausten 2008 vert 5 nye skular vurderte. Om prosessen Skulen vel eit fokusområde for vurdering, i samråd med skuleeigar Fokusområdet må ha utviklingspotensiale. Fokusområdet vert meld inn til prosjektkoordinator. Vurderarane førebur sjølve vurderinga gjennom eit samarbeid med skulen, med utarbeiding av kriterium, og metodeval og verktøy tilpassa det området skulen ynskjer fokus på. Skulevitjing med kartlegging, observasjon og samtalar Vurderinga vert gjennomført. Hausten 2008 vil vurderinga verta gjennomført i veke 44 og 46. Rapporten Vurderarane skriv rapport om resultatet av vurderinga. Rapporten trekkjer både fram verksemda sine sterke sider innanfor vurderingsområdet, og kva utfordringar skulen har framover. Den gjev også informasjon om rammene for vurderinga tidsbruk, metodeval, verktøy m.m. Vurderinga tek ikkje mål av seg til å gje eit fullstendig bilete av skulen, men kanskje eit bidrag til kva ein skal arbeida vidare med innan det fokusområdet som er vurdert. Det er eit ynskje at dei reiskapar og metodar som har vore nytta, kan overførast til det interne vurderingsarbeidet skulen årleg arbeider med. Rapporten vert gjort offentleg på kommunen si web-side om lag ein månad etter at den er lagt fram for skulen og skuleeigar.

3 2 FAKTA OM SKULEN Toftøy oppvekstsenter består av Toftøy skule og skulefritidsordning steg held til i eit nybygg som var ferdig hausten Her er og SFO steg held til i skulebygg frå Der er og gymnastikksal og sløydsal for alle elevane. Toftøy oppvekstsenter har einingsleiar i 100% stilling og 2 teamleiarar med 20% administrasjon kvar.skulen er delt i to team;barnetrinn og Mellomtrinn. Dei har overteke oppgåver som låg under inspektør og ilag med rektor vera med å kvalitetsikra skulen sitt arbeid. For tida er den eine teamleiararen ute i permisjon og den andre har 40 % administrasjon.skulen har hausten 2008 starta opp eit Spesialpedagogisk team med konsulenthjelp frå NLA. To lærarar utgjer dette teamet. Ein frå kvart trinn.dei har 6 timar nedsett lesetid kvar. Det er 15 lærarar, der ein er fast vikar, ein er vernepleiar, ein er kontorleiar, SFO- Leiar og seks skule- og SFO assistentar frå % stilling. Skulen har 8 klassar med 131 elevar 1. årssteg 16 elevar 2. arssteg 21 elevar 3. årssteg 20 elevar 4. årssteg 25 elevar 5. årssteg 12 elevar 6. årssteg a) 10 elevar b) 10 elevar 7. årssteg 17 elevar Skulestrukturen i kommunen. Det er 4 barneskular og ein ungdomsskule i Øygarden. Kommunen er organisert med flat struktur.det er ein såkalla to-nivå-kommune der kvar skule er ei sjølvstyrt eining.skulane har einingsleiarar/rektor.rådmannen er einingsleiaren/rektor sin næraste overordna.

4 Skulen sine planar og prioriterte utviklingsoppgåver. Sitat frå utviklingsplanen: Toftøy skule har som mål å gje opplæring i samsvar med opplæringslova, og yta eit tenestetilbod som samsvarer med Øygarden kommune sin visjon. UTVIKLINGSMÅL LESEDUGLEIK (Opplæringsova. 1-2) ELEVMILJØ (Opplæringsl. 9a) - bli sertifisert Olweus skule TILTAK Sikre god begynnaropplæring i lesing Lesing fast på timeplanen Omgrepslæring Lesekurs for lesesvake elevar Leseprosjekt (samarbeid med biblioteket som før) Lesekurs for føresette til barn i 1.klasse Følgje sertifiserings-programmet til Olweus gruppa i Bergen, sertifisering våren 2009 FREMJE TILPASSA OPPLÆRING (Opplæringsl. 1-2 Forskrift kap.3) - Utarbeide og bruke tydelege læringsmål, (forskrift kap.3) - Lage kriteria for nådde mål i alle fag - Vidareføre mappevurdering som metode - Ta i bruk It s learning som læringsplattform og differensierings-verkty for elevane. Sjå korleis andre skular implementerer stegark/kriteria for nådde mål og mappevurdering. Auke IKT kompetansen blant dei tilsette Lesing er det største satsingsområdet skuleåret 2008/2009, både på skulen og kommunalt. Fleire lærarar er på vidareutdanning i lesing og det er tema på mange av fellesmøta vi har. Våren 2008 laga lærarane spesifikke læringsmål i matte, norsk og engelsk på alle trinn. Desse skal no vera ein viktig del av opplæringa, kjende for elevar og føresette. Vurderinga av elevane opp mot læringsmåla skal samlast i mapper slik at elevane blant anna kan følgje med si eiga utvikling og læring 3 VURDERINGSTEMA Toftøy skule har bede om vurdering på følgjande tema: Lesedugleik Dette er eit av skulen sine utviklingsmål og eit lokalt og nasjonalt satsingsområde. DF created with pdffactory trial version

5 4 KRITERIUM/KVALITETSKRAV Kriterium tyder her krav til kjenneteikn på god kvalitet. Dei fastsette kriteria er henta frå lov, regelverk, rettleiingar, læreplanverk og skulen sine eigne planar. Når vurderarane gjennomfører ei vurdering, vert kriteria og teikn på god praksis jamført med den informasjon som er samla inn om temaet; gjennom intervju, observasjon o.a. på skulen. Kriteria speglar ønskjet om å finna ut om kvar skulen står i dag med omsyn til vurderingstemaet. Kriterium i denne rapporten er utforma av vurderarane, og godkjende av skulen. GLANSBILETE TOFTØY SKULE KRITERIUM OG TEIKN PÅ GOD PRAKSIS Kriterium Teikn på god praksis Det er godt læringsmiljø på skulen - elevane er trygge på skulen - elevane har respekt for alle på skulen - det er arbeidsro i klassen - elevane kjenner regler og rutiner på skulen - elevane har samarbeidsoppgåver - elevane har tilgang på gode og varierte læremiddel - klasserommet er praktisk og oversiktleg organisert - elevane har tilgang på variert litteratur på skulebiblioteket Læraren si undervisning utviklar leselyst og leseglede. - læraren har god kunnskap om språkutvikling, leseopplæring og barnelitteratur - lærarane er positive og engasjerte i leseopplæringa - elevane kjenner læringsmåla knytt til lesedugleik - læraren utrykkjer tydelege forventningar til måloppnåing, og gir systematiske tilbakemeldingar - læraren bruker ulike strategiar, metodikk og læremiddel i leseopplæringa Elevane får systematisk opplæring i lesing. - elevane brukar ulike strategiar og metodikk i leseopplæring - elevane nyttar reflektert lesing - målarka blir brukt opp mot kompetansemåla - elevane blir kartlagt etter oppsett plan Elevane er aktive i eigen læreprosess. - elevane nyttar ulike lesestrategiar i alle fag

6 - elevane reflekterar over det dei les - elevane brukar planar med differensierte arbeidsoppgåver og tydelege læringsmål Det er godt samarbeid med heimen. - føresette får tilfredsstillande informasjon om eleven si leseutvikling - elevane får støtte i leseopplæringa i heimen - føresette får tilbakemelding på måloppnåing - perioderapportane blir levert tilbake underskrivne kvar 14. dag - føresette får kjennskap til skulen si leseopplæring - føresette får tilbakemelding på kartleggingsprøver Skulen er ein velfungerande lærande organisasjon. - leiinga og dei tilsette har ei felles forståing av leseopplæringa - det er sett av tid til å drøfte erfaringar og forbetringar i leseopplæringa i teammøte og fellestid - lærarane har god kunnskap om leseopplæring - personalet er open for innovativt arbeid - det er utarbeida planer for leseopplæringa på alle trinn - samarbeidskulturen mellom det pedagogiske personalet og leiinga er godt - skulen vurderer regelmessig samanhengen mellom eigen praksis og oppnådd resultat - skulen følgjer opp resultata av kartleggingsprøvene

7 5 DELTAKARAR I VURDERINGA Stikkord: Interne: - Alle elevane - Alle pedagogane - Tilsette i administrasjonen og føresette. Eksterne: Britt Eide Knudsen og Torbjørg O. Bakke. Hospitant: Karin Haugen: Både som observatørar og som deltakarar i vurderingsarbeidet. Grunngjeving for val av informantar: Det vurderingstemaet Toftøy skule ynskjer å verta vurdert på, inneber at alle elevar, lærarar og foreldre vil vera gode informantar. 6 TIDSBRUK Det er avsett ei veke (5 arbeidsdagar) til å vurdera ein skule. Med i dette er også ein startdag der vurderarane møter skulen for fyrste gong - for avklaringar og planlegging. Møtet vert kalla Førehandsmøtet. Under sjølve vurderinga, er vurderarane på skulen i inntil 4 dagar. Skulen får rapporten siste dagen. I forkant og undervegs førebur vurderarane informasjon, metodar, verktøy og driv vurdering av informasjon og har oppsummeringar. Å gjennomføra ei kvalitetsvurdering på 3 dagar er knapp tid, og inneber ei avgrensing av vurderinga.

8 Tidsplan, Toftøy skule. Eksternvurdering i veke 46 TID TILTAK ANSVAR Veke Frist for å melda inn vurderingstema Skulen Veke 36 - Møte om vurderingskriteria nettverket (04.09) - Gjera avtale om førehandsmøte med rektor og personale Vurderarane Veke 37 - Gjennomgang og fordjuping i vurderingstema. - Gjera event. ytterlegare avklaringar i tema - Laga framlegg til kriterium og endeleg tidsplan Vurderarane Vurderarane møter personalet/rektor ved skulen: Førehandsmøte:. Veke Kl Info om metodebruk og kven vi ynskjer som informantar - Presentera framlegg til kriteria og teikn på god praksis; dvs. glansbiletet - Invitera til og å setja frist for tilbakemeldingar om kriteria - Koma med ynskjemål til rektor om timeplan for vurderingsveka Vurderarane/ rektor Veke 42 seinast Veke 44 Veke 46 Dato: Be om relevant materiell frå skulen til bruk i vurd.arbeidet - Skulen drøftar kriteria og kjem med evt. framlegg til endringar og/eller tillegg. - Event. utsending av påstandsskjema og avtale om tid for retur - Førebuingar: endeleg val av metodar, dokumentanalyse, observasjonsskjema, samtaleguidar og timeplan for vurd.veka. - Oppsummering av event. påstandsskjema - Observasjon, intervju med personale, elevar og leiing - Gjennomføring av foreldremøte. - Endeleg utarbeiding av rapport onsdag og torsdag. - Presentasjon torsdag kl. 13 og 14 Veke Frist for skulen: innspel om faktiske feil Veke 48 Endeleg rapport vert sendt skule/ kommune og vert lagt ut på nettet Før Erfaringsdeling og sosialt lag i nettverk Veke 49 Erfaringsdeling i kommunale rektormøte : desember Innan 6 mnd Rektor rapporterer til skuleeigar om arbeidet med utvklingsområda Vurderarane/ rektor Vurderarane og admin. ved skulen Alle Skulen Vurderarar, skule og kommune Koordinator/skulefa gleg.ans.leg Rektor 7 METODAR Tema og tid til rådvelde verkar inn på val av metode. Vanlege metodar er dokumentanalyse, spørjeskjema, krysskjema, individuelle samtalar og gruppesamtalar, møte og observasjon. I denne vurderinga er følgjande metodar nytta: Dokumentanalyse Skulen sende vurderarane diverse relevante dokument: Verksemdplan, døme på lekseplaner, døme på halvårsplanar, resultat av ståstadanalyse, resultat frå DF created with pdffactory trial version

9 nasjonaleprøver, oversikt over kartleggingsprøver, plan for leseopplæring, døme på målark, lekseplan, førebuingsark til utviklingssamtale og perioderapport. Kriterium og teikn på god praksis Vurderarane utarbeidde kriterium og teikn på god praksis med utgangspunkt i Kunnskapsløftet og lovverket. Vurderarparet og hospitant gjennomførte eit førehandsmøte med skulen i veke 41. Skulen fekk her vera med å setja opp kriteria/teikna på god praksis. Desse punkta, som skulen deretter godkjente, vart utgangspunktet for utarbeiding av samtaleguidar, observasjonsskjema og oppgåver til foreldremøte. Spørjeskjema/Påstandsskjema Ved denne vurderinga valde vi å nytte oss av påstandsskjema til elevar, føresette og det pedagogiske personalet. Observasjon I løpet av veka har vi hatt observasjonsøkter i alle klassane i fleire ulike fag. Verktøy for vidare informasjonsinnhenting For å kunna gjera djupdykk i temaet, laga vurderarane samtaleguidar for intervju med dei tilsette og elevane. Vurdering Vurderarane føretok ei vurdering, ved å spegla utsegnene frå tilsette, elevar og føresette mot utarbeidde kriterium og teikn på god praksis. Utifrå vurderinga vart det trekt konklusjonar. 8 SKULEN SINE STERKE SIDER INNAN VURDERINGSOMRÅDET Gjennom ståstadsanalysen, påstandsskjema og intervjue av det pedagogiske personalet, elevrådet og ved observasjon i klassene, har vi funne informasjon om sterke sider: - Skulen har ein god plan for lese- og skriveopplæringa - Samarbeidskulturen mellom det pedagogiske personalet og leiinga er god. - Lærarane er god på å formidle felles lærestoff for heile klassen. - Skule arrangerer leseopplæringskurs for foreldre i 1.klasse. - Elevane kjenner reglar og rutinar - Elevane er trygge på skulen - Elevane har gode og nye læreverk i dei fleste faga. - Klasseromma er ryddige og oversiktlege. Det er spel og klassebibliotek i klasseromma. - Skulen har eit svært godt samarbeid med Øygarden bibliotek. - 5 lærarar går for tida på kurs i regi av HiB Den andre lese og skrive opplæringa - Kvar 14. dag leverar lærarane ut perioderapport til alle elevane. Dette er eit dokument foreldra, lærarar og elevane er positive til. DF created with pdffactory trial version

10 - Elevane vert kartlagde i norsk etter oppsett plan. Lesekurs er tiltak for svake lesarar. - Mellomtrinnet seier dei har erfaring med aldersblanda lesekurs i reflektert lesing og leseforståing - Det er sett av tid til å drøfte erfaringar og forbetringar i teammøte og fellestid. - Dei fysiske rammene er svært gode. Det er interaktive tavler i alle klasserom. - Skodespel og drama vert brukt som metode Frå møte med foreldra og påstandsskjema vil vi gjerne nemne: - Føresette får tilfredsstillande informasjon om eleven si leseutvikling. Det er kurs i leseopplæring for foreldre som har elevar i 1. klasse. - Elevane får støtte i leseopplæringa i heimen. - Skulen har fokus på både leseforståing og leseteknikk. - Elevane har god tilgang på biblioteket. - Fokus på omgrep (vekas ord) og diktatar. - Gode erfaringar med tiltak og dialog lærar, foreldre og elev dersom det trengs.

11 9 SKULEN SINE UTVIKLINGSOMRÅDE INNAN VURDERINGSOMRÅDET Konklusjonen vår byggjer på ståstadsanalysen, påstandsskjema og intervju med det pedagogiske personalet, elevrådet, møte med foreldre og leiinga ved skulen. I tillegg har vi observert i klassane. Vi er komne fram til desse hovudpunkta for vidare arbeid med lesedugleik. 1. Kompetansemål og læringsmål Det er eit ansvar for skulen å gjere måla i læreplanen tydelege for elevar og foreldre. Måla skal vere konkrete utforma og på ein slik måte at elevane kan strekkje seg etter dei. Opplæringa skal bidra til at elevene er seg bevisst hva de har lært og hva de må lære for å nå målene (Kunnskapsløftet, s 33). a. Læringstrykket må aukast, t d ved å synleggjera læringsmål i kvar time og på lekseplanane b. Målarka må differensierast 2. Differensiert undervisning og varierte undervisningsmetodar Tilpassa opplæring er eit bærande prinsipp i læreplanverket. For å få til tilpassa opplæring, må ein ha god differensiert undervisning. Tilpasset opplæring for den enkelte elev kjennetegnes ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler samt variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen (Kunnskapsløftet, s 34). a. Undervisninga bør differensierast med metodevariasjon (inkl samarbeidslæring), nivå- og mengdedifferensiering b. Det bør leggast vekt på å bruke ulike lesestrategiar og reflektert lesing c. Elevane bør få opplæring i å bruke læreverka funksjonelt 3. Læringsmiljøet Dei fysiske rammene ved skulen ligg godt til rette for å skape eit godt læringsmiljø. Det er eit kontinuerleg arbeid å legge til rette for at elevane kjenner seg trygge og trivst på skulen. Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt læringsmiljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør (Opplæringslova 9a-3). a. Vidareutvikle det gode læringsmiljøet b. Det haldningsskapande arbeidet med fokus på respekt som er i gong, må halde fram c. Ei lokal utfordring er å skape ein felles læringskultur og samarbeid over vegen 10 IDEAR TIL VIDARE ARBEID Utviklingsområde Idear

12 Kompetansemål og læringsmål Auke læringstrykket Læringstrykket er generelt lavt i norsk skule. Ein måte å auke læringstrykket er t d å vere svært tydleg på målet i faget, i alle planar og i kvar time: Dette skal vi lære.dette har vi lært. Felles plattform: Arbeid med vidare nedbryting av kompetansemål til konkrete læringsmål kan vere eit felles utviklingsprosjekt over vegen (1.- 7.klasse). Dette kan vere eit utgangspunkt for å utvikle felles læringskultur der fokus t d og vert å få ei felles forståing for lesing, leseopplæring og leseundervisning. Personalet kan vidareutvikle samarbeidstida til å bli eit forum for refleksjon og fagleg oppdatering om kva som fremjar læring. Målarka bør differensierast Det er lagt ned sit stort arbeid i målarka ved skulen. Målark kan vere eit godt verktøy til å fremje utvikling og læring hos elevane. Dei felles målarka bør vidare differensierast slik at dei vert betre tilpassa den enkelte elev. Differensiert undervisning og varierte undervisningsmetodar Utnytte timane med gode læringsaktivitetar tilpassa alle elevane, f eks med å ta i bruk Differensierte arbeidsplanar. Metodevariasjon Lærarane ved skulen er flinke til å undervise i samla klasse. Vi har sett lite av at elevane er aktive og samarbeider i par eller gruppe. Samarbeidslæring er viktig i leseopplæringa. Lesestrategi og reflektert lesing: Litt: - Å betre barns leseflyt, Klinkenberg SBN: Lesing er Temahefte frå utdanningsdikretoratet og Lesesenteret Det nye læreverket i norsk ivaretek intensjonane i læreplanverket på ein svært god måte. Vi oppfordrar til å utnytte dette maksimalt. Meir differensierte tiltak etter kartleggingsprøver Det er ei utfordring å differensiere undervisninga for alle elevane, også dei sterke lesarane. For svake lesarar er Intensive lesekurs etter Anna Mikkelsens metode eit svært effektivt tilbod. Vi oppfordrar til også å lage andre lesegrupper med utfordrande oppgåver på alle nivå. Læringsmiljøet Det er eit kontinuerleg arbeid å vedlikehalde og utvikle gode læringmiljø. Det er læraren si viktigaste oppgåver å skape kultur for læring. Vi skal ha høge forventningar til elevane og gje dei tydlege og konkrete tilbakemeldingar. Elevane lærer i samhandling med andre. Derfor må vil lære dei opp til å samhandle i læringsituasjonane. Den tydlege vaksne: Klare, tydlege og få reglar og rutiner som sikrar effektiv bruk av timane og hindrar uro.

13 Vidareføre arbeidet som er starta opp med fokus på respekt. Elevane må få opplæring i å vere gode rollemodellar for kvarandre. 6 månadar etter at skulevurderinga finn stad, vil rektor rapportera attende til skulesjef/skulefagleg ansvarleg korleis skulen har arbeidd med utviklingsområda sine. Det politiske fagutvalet vil få ei orientering. Toftøy skule Britt Eide Knudsen Torbjørg O. Bakke Karin Haugen vurderar vurderar hospitant FØS vurderingsnettverk FØS vurderingsnettverk DF created with pdffactory trial version