Gjennomgående dokumentasjon av læringsarbeidet i fag og yrkesutdanninga

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gjennomgående dokumentasjon av læringsarbeidet i fag og yrkesutdanninga"

Transkript

1 Gjennomgående dokumentasjon av læringsarbeidet i fag og yrkesutdanninga Læringsarena på byggeplass 900 meter over havet i Nord-Østerdal. Faglig leder, instruktør og lærlinger løser utfordringene i fellesskap. Kompetansen styrkes jevnt og sikkert. Hvordan dokumenteres erfaringene fra arbeidsoppgavene, og hvordan brukes denne dokumentasjonen i den læringsfremmende vurderinga? Tverrfaglig opplæringskontor i Fjellregionen Prosjektrapport Røros/Tynset,

2 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn for prosjektet TOIF s engasjement i arbeid omkring vurdering og dokumentasjon Verktøy og former for gjennomgående dokumentasjon Fagfora og overgangsmøter Videre tiltak Oppsummering Vedlegg

3 1. Bakgrunn for prosjektet Innledning Gjennom to år har vi ved Tverrfaglig Opplæringskontor i Fjellregionene (TOIF) hatt som en av våre sentrale arbeidsoppgaver å skaffe oss erfaring med metoder for gjennomgående dokumentasjon i læringsarbeidet. Utfordringene består i å finne gode løsninger som styrker det viktige arbeidet med god underveisvurdering og egnet dokumentasjon av det som skjer gjennom det fireårige utdanningsløpet. Vi var aktive deltakere i prosjekt Vandreboka, og vi prøver på forskjellig måte å videreføre, utvikle og bruke de erfaringene vi høstet i den sammenheng. Vi finner det nyttig å hente erfaringer fra andre som er engasjerte i den samme problematikken. Sjøl om Hedmark ikke er med i prosjektet omkring gjennomgående dokumentasjon som Utdanningsdirektoratet koordinerer i fem pilotfylker, er det mye å hente fra rapportene som utarbeides etter hvert. I den daglige oppfølginga med lærlinger og bedrifter, kjenner vi godt hvor skoen trykker når det gjelder å se helhet og sammenheng i opplæringa. Det tradisjonelle løpet med to år i skole og to år i bedrift fungerer stort sett greit, men vi møter noen utfordringer som det er viktig å se nærmere på. I prosjektet Samarbeidet mellom skole og næringsliv PTF-faget kan forsterke bruforbindelsen som vi gjennomførte høsten 2010, trakk vi noen viktige konklusjoner. Det ble blant annet foreslått at det opprettes et tverrfaglig samarbeidsforum som kunne bygge videre på de erfaringene en høstet gjennom LUT-samarbeidet i Vandrebokprosjektet. Den primære oppgaven for dette samhandlingsorganet vil være å komme med forslag og innspill til styrking av fag- og yrkesopplæringa i regionen. Det obligatoriske PTF-faget er en viktig døråpner og arena for et enda bedre samarbeid mellom aktørene i yrkesutdanninga i regionen og bidrar til å forme gode læringsarenaer som lærlinger senere drar nytte av. St. meld. nr 44 Utdanningslinja ( ) understreker at «det skal også satses på et enda tettere samarbeid mellom utdanning og arbeidslivet.» Det er denne utfordringa vi har sett som en viktig arbeidsoppgave. Økonomisk støtte fra Hedmark fylkeskommune har gjort det mulig for oss å arbeide med disse prosjektene i tillegg til det daglige arbeidet med oppfølging av lærlingene. Vi erfarer at en rekke grep kan gjøres for å forbedre praksis med å «holde liv i læreprosessene.» Det er disse praktiske grepene og rutinene vi ønsker å dele våre erfaringer med blant aktørene som er opptatt av de samme problemstillingene. Forankring i lov og forskrift Opplæringsloven og de tilhørende forskriftene er klare på hvor viktig det er å drive er godt vurderingsarbeid i opplæringa. Lærlingene har krav på ei vurdering under veis i lærlingløpet som fremmer læringsutbyttet. Vurdering har tre hensikter: Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag. (Forskriftene 3-11) Det heter videre at vurdering under veis skal gis løpende og systematisk, både i muntlig og skriftlig form. Den skal inneholde grunngitt dokumentasjon om kompetansen til de lærende og skal gis som meldinger med sikte på faglig utvikling. 3

4 Gjennom halvårssamtalene, de individuelle opplæringsplanene, halvårsoppgavene og lærlingenes egenvurdering prøver vi å sikre kontinuiteten i læringa slik som det forventes (Forskriftene 3.11, 3,12 og 3.13) Det kreves at dokumentering av underveisvurderinga blir gjort (Forskriftene 3.16) Det er metodene og verktøyene for slik dokumentasjon vi søker å videreutvikle overfor våre bedrifter og lærlinger. Det er ei utfordring at skole og bedrift har forskjellig praksis i gjennomføringa av slikt arbeid. Vi ser det derfor som en oppgave å finne fram til felles trekk i metodene som gjør at elevene/lærlingene kjenner seg igjen i vurderings- og dokumentasjonspraksisen på de forskjellige nivåene i opplæringsløpet de befinner seg. For opplæringskontoret blir det derfor sentralt å ha en tett dialog med skolene om dette sentrale emnet. Faglige ledere og instruktørers hverdag Gjennom høsten 2011 har vi gjennomført møter og samtaler med faglig ansvarlige og instruktører i flere av bedriftene som er medlemmer i vårt kontor. I forbindelse med det pågående prosjektet ville vi gjerne få mer kunnskap om hvordan det oppleves å ta imot lærlinger i bedriftene, hvilken informasjon de ønsker om dem og på hvilken måte de kan dokumentere sin kompetanse når de går over fra skole til bedrift. Disse samtalene ble ikke gjennomført samtidig med at vi hadde halvårsvurderinger med lærlingene. Vi valgte instruktører/faglig ledere innen helsefaget, tømrerfaget, barne- og ungdomsarbeiderfaget og bilfaget. I tillegg hadde vi samtaler med faglærere i skolen og informerte i tillegg om prosjektet i møte med administrasjonen ved Nord-Østerdal videregående skole. Med bakgrunn i den skjematiske fremstillinga av det fireårige utdanningsløpet i yrkesfag, diskuterte vi utfordringene på de forskjellige nivåene. Et svært nyansert bilde tegnet seg: Et spørsmål som stadig blir stilt når vi samtaler i bedriftene, dreier seg om hva de egentlig har lært tidligere. «Hva har de egentlig med seg fra skolen?» Det ser ikke ut til at den kontakten som er mellom skolene og bedriftene i forbindelse med PTF-faget, er tilstrekkelig for å fylle kløfta mellom de to læringsarenaene. Alle vil ikke kjenne seg igjen i denne beskrivelsen, og særlig vil skolens folk føle dette som et ømt punkt. Det er tilsynelatende et stort behov for at lærere og faglig ledere i bedriftene setter seg ved samme bord og drøfter denne problematikken oftere enn det som er tilfelle i dag i vår region. «Jeg savner læreren!» Dette ble klart uttrykt fra en instruktør i helsefag. «Jeg savner en jeg kan diskutere med, en som kan gi meg tilbakemeldinger og kikke meg over skuldra når det gjelder læringsoppgavene. Jeg er ikke pedagog og føler meg ofte usikker på hvordan jeg skal legge til rette 4

5 for læring. Jeg mangler en god samtalepartner. Det er ofte en ensom jobb å være instruktør i dette faget. Hva forventer egentlig samfunnet av meg når det gjelder den jobben jeg er pålagt å utføre?» De fleste instruktørene synes det er svært vanskelig å finne tid til systematiske samtaler med lærlingene. Det blir oftest slik at veiledning og tilbakemeldinger på læringsoppgavene blir gitt der og da når et ledig øyeblikk dukker opp. Arbeidstida er knapp, oppgavene mange og tidsklemma hard på de fleste arbeidsplassene. Vi har mange små lærebedrifter i vår region, og instruktør/faglig leder må prioritere mellom gjøremålene og først og fremst sikre at arbeid som gir inntekter blir ivaretatt. Dette gjelder først og fremst i det private næringslivet, men arbeidspresset er ikke mindre i de offentlige virksomhetene. Vi får høre at det ofte handler om å leve fra hand til munn for å få virksomhetene til «å gå rundt!» Følelsen av dårlig samvittighet for mangelfull t utført instruktøroppgave sliter i det lange løp. Et annet forhold som gnager på samvittighetsfulle instruktører, er at noen av lærlingene ikke engasjerer seg nok i sin egen læresituasjon, men utfører kun det de får beskjed om. Arbeidet med dokumentasjon er en arbeidsoppgave som ikke alltid er like lystbetont og lett blir skjøvet til side. Det samme gjelder initiativ for en dels vedkommende når det gjelder å tilegne seg teoretisk lærestoff og skaffe seg innsikt i det som kreves for å utføre et arbeid slik det forventes. Den enkelte lærling er prisgitt den instruktøren han eller hun blir knyttet opp mot, og det sier seg sjøl at dette samarbeidet kan slå sprekker når oppfatningene brytes om hva som kreves av en godt utført jobb. Vi føler det er en viktig oppgave for opplæringskontoret å bidra til å hjelpe instruktørene i situasjoner de opplever som vanskelige. Dette skjer i forbindelse med halvårsvurderingene, men også i samtaler og møter der lærlingene ikke deltar. Sjøl om vi ikke besitter kompetanse over hele fagspekteret, kan vi være viktige samtalepartnere når det gjelder tiltak for å holde læreprosessene i gang og holde motivasjonen oppe hos instruktørene. Prosjektet Gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringa Utdanningsdirektoratet er av departementet pålagt et omfattende forsøks- og utviklingsarbeid når det gjelder revisjon av vurderingsforskriftene. Dette gjelder blant annet dokumentasjon av læringsaktiviteter og arbeidslivets behov for slik dokumentasjon i læretida. Vi viser til noen av utprøvingsprosjektene som er i gang og deres beskrivelser av målsettinger: Troms fylkeskommune Troms fylkeskommune er som en av fem fylkeskommuner invitert til å delta i prosjektet. De øvrige fylkene er Oppland, Buskerud, Rogaland og Telemark. Prosjektet skal gå over ett år og organiseres av Utdanningsdirektoratet med prosjektleder, ei sentral styringsgruppe og ei arbeidsgruppe satt sammen av representanter fra de deltakende fylkeskommunene og faglige råd. Prosjektet er igangsatt etter oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, jf. oppdragsbrev nr av Partene i SRY så etter innføringa av Kunnskapsløftet behov for å få på plass en enkel, gjennomgående dokumentasjon av læringsaktivitetene til den enkelte elev/ lærling/ lærekandidat i hele det 4-årige opplæringsløpet i fag og yrkesopplæringa, jf. SRY-sak Formål for en gjennomgående dokumentasjonsordning: Ordningen skal dekke arbeidsgivers behov for dokumentasjon av hva eleven/lærlingen har deltatt i av 5

6 læringsaktiviteter. Ordningen skal dekke elevens/lærlingens /fagarbeiderens behov for dokumentasjon av det vedkommende har deltatt i av læringsaktiviteter. Mål for utprøvingen: Utprøvingen skal bidra til vurderingen av hvilket behov fagarbeidere og arbeidsgivere har for dokumentasjon av læringsaktivitetene utover det som fremkommer gjennom kompetansemålene i læreplanene. Utprøvingen skal bidra til en erfaringsinnhenting med ulike modeller for en gjennomgående dokumentasjonsordning og om man kan velge ulike modeller for ulike fag. Utprøvingen skal være med på å gi grunnlag til å ta stilling til om dokumentasjonsordningen skal innføres permanent og forskriftfestes. 1 ) Buskerud fylkeskommune Åssiden videregående skole er en av tre skoler som er utpekt til å delta i utviklingsprosjektet Formål med utprøvingen: Flere bransjer har gjennom sine faglige råd etterlyst mer konkret informasjon om hva elevene/lærlingene har vært igjennom av praktisk arbeid. Dokumentasjonen skal dekke arbeidsgiveres behov for dokumentasjon av hva eleven/lærlingen har deltatt i av læringsaktiviteter, og elevens/lærlingens/fagarbeiderens behov for dokumentasjon av deltakelse i læringsaktiviteter, dvs læringsaktiviteter utover det som fremkommer gjennom kompetansemål i læreplanene. Utprøvingen skal være med på å gi grunnlag til å ta stilling til om dokumentasjonsordningen skal innføres permanent og forskriftsfestes. Utprøvingen skal evalueres av eksterne aktører. Krav til dokumentasjonen: Det stilles konkrete krav til utprøving av denne dokumentasjonsordning, blant annet at den skal være på individnivå. Det skal prøves ut ordninger hvor eleven/lærlingen selv fyller ut dokumentasjon uten at denne godkjennes av skole/lærebedrift og ordninger hvor eleven/lærlingen selv fyller ut dokumentasjonen som i ettertid godkjennes av skole/lærebedrift. 2 ) Oppland fylkeskommune Formål for en gjennomgående dokumentering: Ordningen skal dekke arbeidsgivers behov for dokumentasjon av hva eleven/lærlingen har deltatt i av læringsaktiviteter. Ordningen skal dekke elevens/lærlingens /fagarbeiderens behov for dokumentasjon av det vedkommende har deltatt i av læringsaktivitete Mål for utprøvingen Utprøvingen skal bidra til vurderingen av fagarbeideres og arbeidsgivers behov for en dokumentasjonsordning og av dokumentasjonens nytteverdi. Utprøvingen skal bidra til en erfaringsinnhenting med ulike modeller for en gjennomgående dokumentasjonsordning og om men kan velge ulike modeller for ulike fag. Utprøvingen skal gi grunnlag til å ta stilling til om dokumentsjonsordningen skal innføres permanent og forskriftfestes. Dokumentasjonsbegrepet Det skal legges til grunn for utprøvingen at dokumentasjonen skal være ev ren deskriptiv karakter. Dokumentasjonen skal vise hva eleven/lærlingen/lærekandidatene har deltatt i av læringsaktiviteter og skal ikke dokumenteres den kompetansen eleven/lærlingen/lærekandidaten har oppnådd =2097 6

7 Utprøvingsperiode Ett skoleår, med oppstart høsten Utprøvingen skal gjennomføres både på Vg1, Vg2 og Vg3 i bedrift. Utprøves på programfagene, prosjekt til fordyping og i læretid i bedrift. 3 ) «Gjennomgående dokumentasjon er svaret..» Forbundssekretær Ragnar Gregersen i EL & IT Forbundet er leder av faglig råd for elektro, og sammen med rådet han leder ønsker han ikke fordypningsområder innen elektrofagene. Rådet mener at ordninger for gjennomgående dokumentasjon vil gi rom for nødvendig differensiering og dokumentasjon. 4 ) Internasjonal debatt I den norske rapporten til Cedefop (European Centre for Vocational Training), nevnes gjennomgående dokumentasjon som ett av seks sentrale debattområder: Documentation of achieved competences and/or skills during education and training The Norwegian Directorate of Education and Training is responsible for developing and completing a pilot regarding a new arrangement for documentation of achieved competences and/or skills during education and training (gjennomgående dokumentasjon). The objectives of the pilot are to: - Assess the need and utility of this arrangement of documentation in VET; - To try out different models of documentation, and assess whether different models are needed in the different subjects; - The pilot shall contribute to decide whether this initiative should be introduced as a permanent measure and set in regulation. The pilot will start in the school year of 2010/ ) Prosjekt Vandreboka Dette omfattende prosjektet i fire fylker trakk en del viktige konklusjoner som gir føringer for arbeidet med dokumentasjon av læring. Utfordringene med å legge til rette for helhet og sammenheng i det yrkesfaglige utdanningsløpet var det sentrale temaet i dette nasjonale prosjektet. Erfaringene er oppsummert i en presentasjon ved nasjonal prosjektleder 6 ) Prosjekt PTF Dette prosjektet ble gjennomført i TOIFregi året 2010 med støtte fra fylkeskommunen. Vi så nærmer på hva PTF-faget kan bety for et tettere samarbeid mellom skole og bedrift. Arbeidsgruppa foreslo 5 tiltak: 1. Opprette et tverrfaglig forum som drøfter, følger opp og foreslår tiltak for å styrke brua mellom skole og næringsliv 2. Det bør gjennomføres overgangssamtaler når elevene begynner læretida i bedrift. Skolen bør ta initiativ til slike samtaler Haave.ppt 7

8 3. Næringslivet må mer inn i skolen og informere om hva de kan tilby ungdom og hva som forventes av dem når de ønsker å bli lærlinger 4. Det bør vurderes å innføre partnerskapsavtaler der både skole og bedrift forplikter seg til å gi elever mer innsikt i arbeids- og næringslivsspørsmål 5. Det er behov for å sette i verk tiltak som vektlegger viktige holdninger og yrkesetisk kompetanse hos dem som søker fag- og yrkesopplæring. Noen av disse tiltakene er delvis fulgt opp i vår region, men det synes å være en lang vei å gå før en kan si at de ideelle målene er nådd. PTF-faget er i alle fall en svært viktig felles arena der begge læringsinstanser er pålagt å samhandle. Dersom forskriftene til opplæringsloven endres slik at kravene til gjennomgående dokumentasjon skjerpes, kan dette være nok en viktig innfallsport til bedre samhandling. Gjennom de grunnleggende instruktørkursene vi har gjennomført i TOIF-regi, har læreplananalyse vært ett av temaene. Buskerudprosjektet har også dette som en av sine målsetninger i tillegg til forsøk med hospitering i bedrift for lærere. Det blir viktig for oss å se hva forsøkene i de fem pilotfylkene resulterer i og hva som konkret blir foreslått for å stimulere til sterkere samhandling mellom partene på begge sider av «brua.» 2. TOIF s engasjement i arbeid omkring vurdering og dokumentasjon Takket være prosjektmidler fra Hedmark fylkeskommune, har det vært mulig for oss å arbeide med noen viktige utfordringer på feltene underveisvurdering og dokumentasjon. Erfaringene vi har høstet, ønsker vi skal komme lærlingene i hele regionen til gode, og vi har engasjert oss i en del prosesser som vi har følt har vært viktige for bedriftene vi betjener. Det handler i første rekke om rutinene for underveisvurdering og måten vi gjennomfører dette på. Ved hjelp av verktøyet OLKweb som vi har tatt i bruk, er det blitt enklere og mer praktisk å ta vare på dokumentert arbeid og gjennomførte halvårsvurderinger. Vi har innført en tredelt rutine for forskriftspålagt halvårsvurdering: 1. Lærlingene gjennomfører på forhånd en halvårsoppgave som de planlegger, gjennomfører, egenvurderer og dokumenterer. Oppgaven presenteres for faglig leder eller instruktør og opplæringskontoret. Dette er en form for fagprøve «light» som innbefatter at de må relatere arbeidet til aktuelle mål i læreplanen. De må planlegge et sjølstendig arbeid, presentere det og utarbeide en rapport med vedlegg som de leverer elektronisk og som vi senere arkiverer i mappa deres. 2. Etter presentasjon av halvårsoppgaven, gjennomfører vi halvårssamtalen, der lærlingen får mulighet til å sette ord på hvordan hun/han opplever læreprosessen. I utgangspunktet har vi enkle holdepunkter for dette, men ofte blir dette er en faglig samtale omkring mange sider ved yrkesutøvelsen. Det er ikke bare læreplanspørsmål som diskuteres, men like gjerne får vi en dialog om den personlige utviklinga og lærlingens bevissthet på yrkesetiske utfordringer. Vi forsøker også å reflektere omkring kjennetegn på måloppnåelse med bakgrunn i en mal vi har under utprøving. Vi skriver referat fra samtalen og legger dette inn i lærlingens mappe med kopi til faglig leder og lærlingen sjøl. 3. Vi drøfter en ny opplæringsplan for neste arbeidsperiode. Dokumentasjonen i lærlingens opplæringsbok (som de fører manuelt), er utgangspunkt for revisjon av opplæringsplanen. 8

9 Den største utfordringa vår når det gjelder denne modellen for halvårsvurdering, er egentlig å få gjort avtaler om gjennomføring, finne egnede oppgaver og sette dato for møtet. Når dette først er klart, har vi stort sett gode erfaringer med måten presentasjonene og dialogene fungerer. Men i hektiske perioder, da for eksempel prosjekter skal ferdigstilles, må nok halvårsvurderingene vente. Våre tanker omkring vurdering og metoder for læringsfremmende tilbakemeldinger, prøver vi å ta opp til diskusjon i så mange fora som mulig. Vi har ingen endelige svar og løsninger, men justerer kursen etter tilbakemeldinger vi får fra de lærende sjøl, de faglig ansvarlige i bedriftene og i de nettverkene vi engasjerer oss. Vi har et nært samarbeid med de videregående skolene i regionen og prøver å fange opp flest mulig signaler fra deres måter å gjennomføre vurdering og dokumentasjon på. Vi har også luftet våre oppfatninger gjennom kurs vi har deltatt på (eller arrangert sjøl), møter med ledelsen på skolene, samarbeidsfora for opplæringskontor, og andre arenaer der vurderingsproblematikk har vært på agendaen (jfr. seminarene i Trysil og i Grue for opplæringskontorene). Det er mange former for dokumentasjon av læringsarbeid som praktiseres «der ute!» Det finnes alt fra svært detaljerte maler og prosedyrer, avanserte LMS-plattformer til enkle loggbøker. Vi prøver å finne frem til former som fungerer for oss, og der vi føler at den lærende opplever at dokumentasjonen og de formative vurderingsformene vi bruker fungerer. Vi prøver å gi et skyv framover i læreprosessen og energi til å gå løs på nye utfordringer, der lista kan legges litt høyere. Vi har allerede nevnt utfordringene som instruktørene gir uttrykk for. Halvårsvurderingene kan bidra til å løse noe av problematikken, men vi skulle gjerne hatt flere arenaer der generelle prinsipper omkring emnet kunne diskuteres. 3. Verktøy og former for gjennomgående dokumentasjon I samtalene med bedriftene i forbindelse med dette prosjektet, har vi spurt hvilke typer dokumentasjon de faglig ansvarlige ønsker at nye lærlinger skal kunne legge fram når de kommer fra skolen. Vi fikk mange interessante svar og nevner noen eksempler: I tømrerfaget er det ønskelig at porteføljen inneholder dokumentasjon på alle relevante kurs og sertifiseringer, særlig innenfor områdene helse, miljø og sikkerhet. Noen uttrykker også ønske om at elevene har med seg en type opplæringsbok (sjekkliste) som kan videreføres i læretida. I bilfaget har vi begynt å bruke det samme dataprogrammet som de videregående skolene i regionen bruker. Electude Argo er et sjølinstruerende bilteoriprogram som gir både lærlinger og instruktører umiddelbar tilbakemelding på resultat av fullførte oppgaver. Dette programmet kan brukes gjennom hele læretida og er et verdifullt supplement til de daglige læringsoppgavene. Elevenes dokumentasjon på LMS-plattformer kan være nyttig, men mange instruktører og faglige ledere mener at dette kan bli for omfattende. Noen nevner at en godt gjennomarbeidet CV gir de opplysningene som er nødvendige. Særlig nyttig vil dette være dersom den kan utdypes i overgangssamtale ved starten av læretida. 9

10 Vår erfaring er at PGV-oppgavene etter hvert har godt fotfeste, særlig i skolen. Rapporter fra disse oppgavene kan bli veldig omfattende, så det er upraktisk å legge fram «samlede verker.» Men mange elever vil være stolte av å vise til mapper med solid pgv-dokumentasjon når de skal tegne lærekontrakt. I Fagopplæringsboka (Lynghaug, red. 2011:68-69) stilles det spørsmål om hva som er hensiktsmessig dokumentasjon i yrkesfagene. Det heter at dokumentasjonen ikke bare skal ivareta nasjonale krav, men også ulike behov hos ulike brukere: elever, lærlinger, lærere, instruktører, fagansvarlige, sensorer og prøvenemnder. Hva skal dokumenteres? Utvalgte arbeider, som til sammen viser bredde ut fra lærefagenes behov for kompetanse i henhold til læreplanen, skal dokumenteres. Her er det viktig at ikke alt blir dokumentert, men at det er nye, kanskje spesielt utfordrende arbeider som dokumenteres, på en slik måte som gir grunnlag for faglig dialog. Det heter videre at det er viktig å bruke det som finnes av hverdagsdokumentasjon i læringsarbeidet. I halvårsoppgavene våre lærlinger presenterer, blir det brukt mye bilder. Alle har stort sett et telefonkamera tilgjengelig, og når bildene legges inn i rapporten, gir de et vel så godt grunnlag for faglig samtale som en skriftlig eller muntlig forklaring. (Se vedlagte eksempel) De vanskelige områdene å dokumentere, er det som handler om generelle deler av læreplanen, nøkkelkvalifikasjoner, samhandlingskompetanse og yrkesetiske holdninger. Det er vanskelig å sette ord på disse forholdene, og vanlig «hverdagsdokumentasjon» strekker ikke bestandig til. Men dersom annen dokumentasjon gir et godt utgangspunkt for den faglige samtalen, vil det vanligvis ikke være vanskelig å få i gang en dialog om de menneskelige kvalifikasjonene ut over standardsvarene «ok» eller «bra!» Som nevnt gir bruk av OLKweb en grei måte å ta vare på viktig dokumentasjon. Rapporter kan legges inn, møtereferater arkiveres, hendelser registreres, avtaler settes opp, og tilbakemeldinger gies i form av SMS-meldinger eller e-post. Rapportgeneratoren sørger for nødvendige statistikker, og all historikk fra lærekontrakten skrives til fagprøva er avlagt blir betryggende tatt vare på. I Troms vil en utvidet bruk av verktøyet bli prøvd ut i forbindelse med dokumentasjonsprosjektet 7 ) 4. Fagfora og overgangsmøter Det viser seg svært vanskelig å få etablert disse møteplassene, der lokale utfordringer kunne drøftes gjennom og legge grunnlag for enda bedre fag- og yrkesopplæring. Noen av de offentlige fagene har klart det til en viss grad, men i handverksfagene ser dette arbeidet ut til å bli nedprioritert. I alle fall er det vanskelig å finne noen som er villig til å dra lasset. Erfaringene fra LUT-samarbeidet i Vandrebokprosjektet var gode, men da prosjektperioden var over, har det ikke lyktes å videreføre samarbeidet i vår region. Overgangsmøtene er heller ikke systematiske. Som nevnt tidligere i rapporten, virker samarbeidet om PTF-faget stort sett bra. Skolens folk er forpliktet på å følge opp elevene i praksisperiodene og sørge for at den nødvendige dokumentasjon i faget blir ivaretatt, men i det øyeblikk elevene forlater skolen og begynner læretida, «da ser vi ikke lærerne mer!» (jfr. «Instruktørers hverdag») 7 10

11 ALLO-prosjektet i Tromsø kommune viser en interessant vei når det gjelder å la skole og bedrift drive opplæringa i helsearbeiderfag i nær samhandling. Elevene tegner lærekontrakt etter VG1 og de to neste åra går undervisninga i fellesfag og programfag parallelt i en skole/bedriftsmodell. Resultatene så langt er meget gode, og dette forsøket gir erfaringer og kunnskap det kan være verdt å se nærmere på. Se prosjektrapport. 8 ) Vi kan håpe at erfaringene fra dokumentasjonsprosjektet i de fem fylkene utløser forskriftsendringer som på en måte tvinger frem ordninger der skole og bedrift må samhandle tettere. Det er dette vi har erfart gjennom PTF-faget. 5. Videre tiltak Opplæringskontorene havner litt mellom barken og veden når det gjelder å arbeide for funksjonelle og nyttige former for gjennomgående dokumentasjon. På den ene sida skal vi forsvare at det er viktig å ha gode rutiner for dette arbeidet, og på den andre sida møter vi motforestillingene knyttet til hektisk hverdag, harde produksjons- og kvalitetskrav, turnustjeneste, noen lite lærevillige og demotiverte lærlinger, og ikke minst ensomheten i instruktørrollen. Vi må kontinuerlig arbeide for å utvikle enkle, gjenkjennelige og hensiktsmessige former for dokumentasjon som gir grunnlag for gode faglige samtaler og som er til å leve med i hverdagen. Dokumentasjonsformer som ikke primært fremmer lærlingenes læreprosess, får vi legge til side eller ta opp til revurdering. Selvfølgelig skal vi ikke glemme vurderingens tre formål: Den skal si noe om lærlingens oppnådde kompetanse, gi grunnlag for tilpassa opplæring og fremme læreprosessen, men vi vil hevde at dette bør sees som tre sider av samme sak. I TOIF vil vi fortsette arbeidet med å justere og videreutvikle våre vurderings- og dokumentasjonsrutiner og følge nøye med på det som skjer i de nevnte pilotfylkene og i andre tilsvarende prosjekter som offentliggjør og presenterer sine mål og resultater. Vi vil fortsette arbeidet i de nettverkene vi har etablert i dag og ikke forsøke å ta alt for lange skritt i endringsarbeid. Vi har hatt noen gode erfaringer i enkelte bransjer, der skole og næringsliv har tatt tak i felles utfordringer, men vi hadde gjerne sett at partene hadde sett behovet klarere og dermed prioritert dette. Vi må se oss om etter flere muligheter til å styrke brua mellom skole og bedrift, og gjennomgående dokumentasjon er et svært interessant felt i så måte. Ikke minst vil vi være åpne for signalene som kommer fra bedriftene om hva som bør skje med opplæringa og ta tak i de utfordringene. Og da handler det om langt mer enn at «jeg savner læreren!» 6. Oppsummering Det er en langvarig og møysommelig prosess å endre en praksis som er solid plantet i norsk utdanningstradisjon. Vurdering av lærlingers oppnådde kompetanse var nok enklere før, da den summariske vurderinga var enerådende. Hva som skjedde under veis i et opplæringsløp, var av mindre interesse, bare sluttresultatet ble vurdert. Læringsfremmende vurdering mens de var under veis i prosessen, skjedde på forskjellig måte og uten forskriftsfesta rutiner. Men alt fungerte vel ikke like bra, sjøl om det i dag hevdes at i «gamle dager da lærte vi handverk, da, uten å drive med alt tullet dom driv med i dag! Lære dom itte nåe i skulen, lengre? Læraran bør komme seg ut i praksis att 8 11

12 og sjå åssen yrket e i dag!» Motsetningene mellom to kulturer vil alltid være der, og kløfta mellom skole og bedrift må vi leve med. Men vi kan aldri gi opp tanken om at det det er flere muligheter til å gjøre avstanden mindre og mer bekvem. Det er disse utfordringene dette prosjektet har forsøkt å tegne et bilde av. Vi beskriver også noen tiltak vi skal arbeide videre med og som vi tror vil ha positiv effekt på læringsutbyttet og kanskje også motivere flere til å søke fagutdanning. 12

13 7. Vedlegg Eksempler på dokumentasjon som blir lagret i elevenes mapper i OLKweb: 1) Billedbruk i halvårsoppgaver. Det fungerer svært godt å ha en faglig samtale omkring gode bilder i stedet for å tegne på tavla og vise med hendene!. Lærlingen kan si mye omkring bildet av gammel og ny clutch og de utfordringene hun har møtt under arbeidsoppdraget. Det samme kan lærlingen som har gjennomført halvårsoppgave på legging av nytt tak. Når alle takplatene er på plass, er det vanskelig å bedømme kvaliteten på arbeidet som er gjort i forkant. Et detaljert bilde forteller det meste om undertaket, lektene, innfestinga og beregningene som er gjort. 2) Malen lærlingene bruker for dokumentasjon av halvårsoppgave De henter den og den aktuelle læreplanen elektronisk på (komprimert utgave) Lærling: Bedrift: Tidsrom for gjennomføring: Arbeidsoppgave: (velges ut sammen med faglig leder/instruktør) Aktuelle læreplanmål: (kan kopieres inn fra læreplanen) Planlegging: (Fremdriftsplan, utstyrsbehov, informasjonsinnhenting, HMS-tiltak, materialer,,,, ) Praktisk gjennomføring av oppgaven: Presentasjon og vurdering av oppgaven: (hvordan jeg presenterte den ferdige oppgaven og litt om hvordan vurderinga og tilbakemeldinga ble gjennomført) Min egen vurdering: Instruktørens vurdering: Vedlegg til oppgaven : ( bilder, skjemaer, handbøker, datablad ) Dato: Signatur lærling: Signatur instruktør: 13

14 3) Referat fra halvårssamtale (Komprimert utgave) Lærling: Bedrift: Sted og dato: Til stede: Halvårsoppgaven og dokumentasjon av læringsarbeidet (bl.a. Opplæringsboka): Faglig utvikling og kjennetegn på måloppnåelse: Nøkkelkvalifikasjoner (punktlighet, pålitelighet, HMS og generelle holdninger til faget): Lærlingens forhold til bedriften: Ny opplæringsplan og oppgaver å jobbe videre med: Neste halvårsvurdering: Lærling Faglig leder/instruktør: Opplæringskontoret: 14

15 4. Opplæringsplan første halvår (Planen får forskjellig utforming for de fire halvårene) Lærling Fag Bedrift Faglig leder/instruktør Første halvår: Skaffe seg kunnskap om bedriften og de daglige rutinene som gjelder: - Hvordan bedriften er organisert - Vite hvem som er daglig leder, faglig leder, verneombud og hvem som er din nærmeste overordnede - Oversikt over ansatte i bedriften - Kjenne til hvor informasjon om bedriften finnes - Kjenne til hva som er Opplæringskontorets oppgaver Gjøre seg kjent med læreplanen for faget: - Formål, oppbygging, hovedområder, grunnleggende ferdigheter, kompetansemål og vurdering Gjøre seg kjent med opplæringsboka og ta den i bruk: - Sammenhengen mellom læreplanen og opplæringsbok Komme i gang med regelmessige veiledningssamtaler: - Avtaler om hvordan veiledningssamtalene med faglig leder/instruktør skal skje Skaffe seg kunnskap om helse- miljø og sikkerhetsarbeidet og varslingsrutinene: - Personlig verneutstyr - Felles verneutstyr - Gjøre seg kjent med de prosedyrene og rutinene for HMS som bedriften har - Verneombud og vernearbeid i bedriften - Kurs og opplæring i HMS-arbeid Utvikle grunnleggende ferdigheter i faget: - Kjenne læreplanens beskrivelser av grunnleggende ferdigheter Lære gode rutiner for dokumentasjonsarbeid - Timelister - Opplæringsbok - Annet dokumentasjonsarbeid - Delta i interne møter i bedriften Gjennomføre første halvårsoppgave med hovedvekt på hva som kreves av likt arbeid: - Finne aktuell arbeidsoppgave og planlegge den i forhold til læreplanmåla - Praktisk gjennomføring med vekt på oppfølging av planen for arbeidet - Gjennomføre dokumentasjon av arbeidet i form av rapport med vedlegg og presentere denne - Gjennomføre egenvurdering og sørge for tilbakemelding fra faglig leder /instruktør Opplæringsplanen er gjennomgått i dag. Sted og dato: Lærling: Faglig leder/instruktør: Opplæringskontoret: Heidi Horndalen, daglig leder Petter Aamo, prosjektkoordinator 15

Oppland fylkeskommune Fagenhet videregående opplæring. Utprøving av. Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen i Oppland fylkeskommune

Oppland fylkeskommune Fagenhet videregående opplæring. Utprøving av. Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen i Oppland fylkeskommune Oppland fylkeskommune Utprøving av Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen i Oppland fylkeskommune Juni 2010 1 1.0 Innledning Oppland fylkeskommune skal delta som ett av fem fylkeskommuner

Detaljer

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Fra Faglig råd Teknikk og industriell produksjon (TIP) SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Vi viser til brev fra Utdanningsdirektoratet (UDIR) av 30.11.11 hvor UDIR ber

Detaljer

OPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING

OPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING Matindustriens Opplæringskontor i Oslo og Akershus OPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING Bedriftens vurdering av lærlinger Opplæringskontorets oppfølging av lærlinger Opplæringskontorets

Detaljer

Sluttrapport. utprøvingen av. Gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringen. Troms Fylke

Sluttrapport. utprøvingen av. Gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringen. Troms Fylke Sluttrapport i utprøvingen av Gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringen Troms Fylke 1 Organisering av utprøvingen. Forankring blant arbeidslivets parter. Troms Fylkeskommune viser til mandat

Detaljer

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Bakgrunn «Rogalandsmetoden» for en helhetlig fag- og yrkesopplæring er et resultat av lokalt utviklingsarbeid i

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Prosjekt til fordyping

Prosjekt til fordyping Virksomhet: Østfold fylkeskommune Omfatter: Prosjekt til fordyping Hjemmel: Opplæringsloven 13-10 Ansvarsomfang 2. ledd Godkjent av: Direktør for Opplæringsavdelingen Dokumentutgave: Dokumentdato: Versjon

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 Restaurant og matfag Servitørfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING kurs for prøvenemnder og faglige ledere/instuktører i Aust-Agder 11. juni 2009 Hilde Witsø 1 Mål for kurset i dag Å gi ledere og medlemmer i prøvenemnder og faglige ledere/instruktører

Detaljer

Utprøving av gjennomgående. dokumentasjon i fag- og. yrkesopplæring

Utprøving av gjennomgående. dokumentasjon i fag- og. yrkesopplæring BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Utdanningsavdelingen Utprøving av gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæring Sluttrapport våren 2012 Februar 2012 1 Innhold Bakgrunn for prosjektet side 3 1. Organisering

Detaljer

Veiledning faglig leder. Innhold: Lærlingens perm Hva vil det si å vurdere? Vurderingsskjemaer eksempler Lovverk

Veiledning faglig leder. Innhold: Lærlingens perm Hva vil det si å vurdere? Vurderingsskjemaer eksempler Lovverk Veiledning faglig leder Innhold: Lærlingens perm Hva vil det si å vurdere? Vurderingsskjemaer eksempler Lovverk Lærlingens/ - lærekandidatens opplæringsperm Når kontrakten blir inngått får lærlingen udelt

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Et verktøy mot svart arbeid

Et verktøy mot svart arbeid Dette materiellet er utviklet av Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ), en allianse mellom KS, LO, NHO, Unio, YS og Skatteetaten. Alliansen arbeider forebyggende mot svart økonomi. Temaheftet sammen med det

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON FOTOGRAFI 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Anita Tjelta, prosjektleder Bakgrunn for vekslingsmodeller Økt kvalitet og økt andel som

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 ELEKTROFAG DATA OG ELEKTRONIKK 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Samarbeidet mellom skole og næringsliv PTF-faget kan forsterke bruforbindelsen!

Samarbeidet mellom skole og næringsliv PTF-faget kan forsterke bruforbindelsen! Samarbeidet mellom skole og næringsliv PTF-faget kan forsterke bruforbindelsen! Rapport fra samarbeidsprosjekt i Nord-Østerdal høsten 2010 Forord På bakgrunn av inntrykk vi sitter inne med fra skoleåret

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING HASVIK KOMMUNE. Plan for underveisvurdering i

VURDERING FOR LÆRING HASVIK KOMMUNE. Plan for underveisvurdering i August 2009 VURDERING FOR LÆRING Plan for underveisvurdering i HASVIK KOMMUNE INNEHOLDER Oversikt over forskriften til opplæringsloven Plan for underveisvurdering Intensjonsplan for den planlagte læringssamtalen(

Detaljer

Faglig leder bør være tilstede på fagprøven, men man kan la lærlingen prøve seg som leder for sikkerhet på egen fagprøve

Faglig leder bør være tilstede på fagprøven, men man kan la lærlingen prøve seg som leder for sikkerhet på egen fagprøve Gruppeoppgaver fagprøve Oppsummering Hensikten med å drøfte temaet fagprøve var å sette i gang prosesser rundt om i selskapene og prøvenemndene for å få fokus på at fagprøvene etter kunnskapsløftet i forhold

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

VELKOMMEN TIL KURS - SLUTTVURDERING-

VELKOMMEN TIL KURS - SLUTTVURDERING- Vest-Agder fylkeskommune VELKOMMEN TIL KURS - SLUTTVURDERING- PRØVENEMNDSOPPLÆRING 2010 www.vaf.no Foto: Peder Austrud Vest-Agder fylkeskommune HOVEDMODELLEN INNENFOR FAGOPPLÆRING: 2 ÅR I SKOLE OG 2 ÅR

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Prosjekt til fordypning

Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning Retningslinjer 2011 2 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Føringer fra fylkesutdanningssjefen... 3 3. Omfang og formål... 4 3.1 Presisering fra fylkesutdanningssjefen... 4 4. Planlegging...

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo

Vekslingsmodellene i Oslo Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Nasjonal nettverkssamling 13.-14. oktober 2014 Anita Tjelta prosjektleder Avdeling for fagopplæring Kjell Ove Hauge rektor Kuben videregående Kirsti

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK TØMRERFAGET 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Hedmark 2. Hvordan VFL ble koblet opp til hverdagen

Detaljer

Lærlingeperm 2014-15. fagopplæring i bedrift. Lærefag. Navn:

Lærlingeperm 2014-15. fagopplæring i bedrift. Lærefag. Navn: Finnskogvegen 2260 Kirkenær 91627256/90771659 tone.skulstad@okio.no sandra@okio.no www.okio.no 2014-15 Lærlingeperm fagopplæring i bedrift Lærefag Navn: 1 Bedrift: VELKOMMEN SOM LÆRLING i OKIO Opplæringskontoret

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR MEDIER OG KOMMUNIKASJON LYD 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK Frisør 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag

Detaljer

Høring - Forskriftsfesting av gjennomgående dokumentasjonsordning for enkelte yrkesfaglige utdanningsprogram

Høring - Forskriftsfesting av gjennomgående dokumentasjonsordning for enkelte yrkesfaglige utdanningsprogram Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen og Karl Gunnar Kristiansen Vår dato: 21.06.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/4196 Deres referanse: Til høringsinstansene, jf. vedlagt liste Høring - Forskriftsfesting

Detaljer

Fagopplæring av voksne. Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland

Fagopplæring av voksne. Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland Fagopplæring av voksne Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland I denne veilederen ønsker vi å gi litt informasjon om hvordan voksenopplæringen er organisert i Matbransjens Opplæringskontor.

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Rapport 1.februar 2015

Rapport 1.februar 2015 OPPLAND FYLKESKOMMUNE Rapport 1.februar 2015 Utprøving av vekslingsmodell Jane Haave 28.01.2015 lærer mere når jeg er ute og jobber enn at jeg skal sitte å lese i en bok for å lære, sitat elev positivt

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

LÆRLINGORDNINGEN STYRINGSDOKUMENT (2009-2011)

LÆRLINGORDNINGEN STYRINGSDOKUMENT (2009-2011) LÆRLINGORDNINGEN STYRINGSDOKUMENT (2009-2011) INNHOLD: FORORD 1. Definisjoner 2. Målsettinger og roller 3. Økonomi 4. Ansattrepresentant 5. Årshjul for aktiviteter VEDLEGG Vedlegg A: Organisasjonskart

Detaljer

Nytt verktøy mot svart arbeid

Nytt verktøy mot svart arbeid Nytt verktøy mot svart arbeid SPLEISELAGET Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) jobber bl.a med holdningsskapende arbeid. SMSØ står bak Spleiselaget som hvert år møter over halvparten av alle elever i videregående

Detaljer

Vurdering for læring under opplæring i bedrift. Hæge Nore Førstelektor Institutt for yrkesfaglærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus

Vurdering for læring under opplæring i bedrift. Hæge Nore Førstelektor Institutt for yrkesfaglærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus Vurdering for læring under opplæring i bedrift Hæge Nore Førstelektor Institutt for yrkesfaglærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus Helhet og sammenheng er utgangspunktet Et fireårig løp fram til fag/svenneprøve

Detaljer

INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE

INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE ER DERE VIKTIGE DA???? Det er DERE som først og fremst ivareta KVALITETEN i opplæringen av lærlingene. Hvorfor Reform 94? Hva resulterte reformen til? Hvilke muligheter åpner

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Læretiden i bedrift. Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009

Læretiden i bedrift. Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009 Læretiden i bedrift Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009 Kunnskapsløftet Med Kunnskapsløftet kom nye krav til skole og bedrift om innholdet i opplæringen: Nye

Detaljer

Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det?

Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det? Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det? Godt, nok og sikkert drikkevann. Rene vannkilder. Hvordan sikrer vi dette i de neste planperioder for kommende generasjoner? Hvordan bli en lærebedrift?

Detaljer

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Yrkesfagleg Grunnutdanning Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Lesing i Yrkesfag. Kompetansemål, planlegging og overgangen til arbeidsplan. UIA Hilde og Hanne 2012 1

Lesing i Yrkesfag. Kompetansemål, planlegging og overgangen til arbeidsplan. UIA Hilde og Hanne 2012 1 Lesing i Yrkesfag Kompetansemål, planlegging og overgangen til arbeidsplan UIA Hilde og Hanne 2012 1 http:// www.youtube.com/ watch? v=1twiugd7eb0 UIA Hilde og Hanne 2012 2 Lov og forskrift http:// www.lovdata.no/for/sf/

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Akershus Fylkeskommune/Jessheim vgs Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Assisterende rektor Kristina Samsing Akershus fylkeskommune Yrkesfagsløftet Både bedrifter og offentlig sektor vil i fremtiden

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

TIL. FRA hfy en helhetlig fag- og yrkesopplæring. Rogalandsmetoden for en helhetlig fag- og yrkesopplæring. på Haugalandet

TIL. FRA hfy en helhetlig fag- og yrkesopplæring. Rogalandsmetoden for en helhetlig fag- og yrkesopplæring. på Haugalandet FRA hfy en helhetlig fag- og yrkesopplæring på Haugalandet TIL Rogalandsmetoden for en helhetlig fag- og yrkesopplæring VFL-samling Udir. 19. april,2013 Vi ønsker å være med å SNU DEBATTEN OM YRKESFAG!

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 KJØRETØY LETTE KJØRETØY 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

Vurdering for læring. Hvordan sikre oss at lærere, instruktører, elever og lærlinger blir involvert i endringsarbeidet?

Vurdering for læring. Hvordan sikre oss at lærere, instruktører, elever og lærlinger blir involvert i endringsarbeidet? Vurdering for læring Hvordan sikre oss at lærere, instruktører, elever og lærlinger blir involvert i endringsarbeidet? Bilfagene: Bjørkelangen, Bleiker, Rud, Strømmen og Ås videregående skoler. Opplæringskontoret

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Samarbeidet mellom Østre Toten kommune og Lena vgs bygger på en partnerskapsavtale.

Samarbeidet mellom Østre Toten kommune og Lena vgs bygger på en partnerskapsavtale. Samarbeidet mellom Østre Toten kommune og Lena vgs bygger på en partnerskapsavtale. Elever fra VG1 (videregående trinn 1) og VG2 (videregående trinn 2) gis muligheter for praksis / veiledning / ekskursjoner

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

Ny læreplan for tavlemontørfaget Vg3. 23.03.07 F. Drevland

Ny læreplan for tavlemontørfaget Vg3. 23.03.07 F. Drevland Ny læreplan for tavlemontørfaget Vg3 Tema: Presentasjon av læreplangruppa for tavlemontørfaget Kunnskapsløftet Hva er Kunnskapsløftet? Hva er nytt? Ny/gammel struktur Læreplanarbeidet Framdriftsplan Føringer

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet

Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet Overgangsprosjektets samling 22. og 23. mars Holmenkollen Park Hotel Rica Åge Risdal Avdeling for Skoleutvikling Brev fra

Detaljer

Kokk hotell- og restaurantfag

Kokk hotell- og restaurantfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG Kokk hotell- og restaurantfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold,

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Tiltak 39 Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Utvikle modeller for kvalifisering til læreplass eller Vg3 påbygg Oppdraget i Meld.St. 20 Elever som ikke får læreplass og som mangler faglige forutsetninger for påbygging

Detaljer

Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring. Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring

Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring. Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring Kvalitetsdokument Innhold Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring Skifte av arbeidsgiver i Inderøy opplæringsring Oppfølging av lærling vi

Detaljer

Bjørkelangen videregående skole. Relativ liten skole Ligger i utkantstrøk Helse- og oppvekstavdelingen: Vg1 2 klasser Vg2 BUA

Bjørkelangen videregående skole. Relativ liten skole Ligger i utkantstrøk Helse- og oppvekstavdelingen: Vg1 2 klasser Vg2 BUA Bjørkelangen videregående skole Relativ liten skole Ligger i utkantstrøk Helse- og oppvekstavdelingen: Vg1 2 klasser Vg2 BUA 28/03/2014 Vg2 HAF 1 Største endringer i yrkesfag på 20 år Stortingsmelding

Detaljer

Fra prosjekt til fordypning til yrkesfaglig fordypning Bedriften som læringsarena. Unni Teien rådgiver

Fra prosjekt til fordypning til yrkesfaglig fordypning Bedriften som læringsarena. Unni Teien rådgiver Fra prosjekt til fordypning til yrkesfaglig fordypning Bedriften som læringsarena Unni Teien rådgiver Jeg skal snakke om: hvorfor prosjekt til fordypning hva sier forskningen etter 8 år med Prosjekt til

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag

Detaljer

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms -bakgrunn, prosess, innhold Tromsø den 1. og 2. februar Tilbakeblikk Som et ledd i kvalitetsarbeidet og satsing på økt kompetanse innenfor viktige

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B Kontor- og administrasjonsfaget. Lærling: Lærested: Vurderingsperiode: 1 2 3 4

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B Kontor- og administrasjonsfaget. Lærling: Lærested: Vurderingsperiode: 1 2 3 4 Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Faglig lederperm 2014-15. fagopplæring i bedrift. Lærefag. Navn:

Faglig lederperm 2014-15. fagopplæring i bedrift. Lærefag. Navn: Finnskogvegen 2260 Kirkenær 91627256/90771659 tone.skulstad@okio.no sandra@okio.no www.okio.no 2014-15 Faglig lederperm fagopplæring i bedrift Lærefag Navn: Bedrift: Faglig leder/instruktørs ansvar og

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

UTPRØVING AV VEKSLINGSMODELLEN I HELSEARBEIDERFAGET SAMHANDLING MELLOM TRE VIDEREGÅENDE SKOLER OG SEKS KOMMUNER. Mulighetenes Oppland

UTPRØVING AV VEKSLINGSMODELLEN I HELSEARBEIDERFAGET SAMHANDLING MELLOM TRE VIDEREGÅENDE SKOLER OG SEKS KOMMUNER. Mulighetenes Oppland UTPRØVING AV VEKSLINGSMODELLEN I HELSEARBEIDERFAGET SAMHANDLING MELLOM TRE VIDEREGÅENDE SKOLER OG SEKS KOMMUNER Oppland Fylkeskommune Fagenhet videregående opplæring Mulighetenes Oppland Innhold 1.0 BAGRUNN...

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer