Gjennomgående dokumentasjon av læringsarbeidet i fag og yrkesutdanninga

Transkript

1 Gjennomgående dokumentasjon av læringsarbeidet i fag og yrkesutdanninga Læringsarena på byggeplass 900 meter over havet i Nord-Østerdal. Faglig leder, instruktør og lærlinger løser utfordringene i fellesskap. Kompetansen styrkes jevnt og sikkert. Hvordan dokumenteres erfaringene fra arbeidsoppgavene, og hvordan brukes denne dokumentasjonen i den læringsfremmende vurderinga? Tverrfaglig opplæringskontor i Fjellregionen Prosjektrapport Røros/Tynset,

2 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn for prosjektet TOIF s engasjement i arbeid omkring vurdering og dokumentasjon Verktøy og former for gjennomgående dokumentasjon Fagfora og overgangsmøter Videre tiltak Oppsummering Vedlegg

3 1. Bakgrunn for prosjektet Innledning Gjennom to år har vi ved Tverrfaglig Opplæringskontor i Fjellregionene (TOIF) hatt som en av våre sentrale arbeidsoppgaver å skaffe oss erfaring med metoder for gjennomgående dokumentasjon i læringsarbeidet. Utfordringene består i å finne gode løsninger som styrker det viktige arbeidet med god underveisvurdering og egnet dokumentasjon av det som skjer gjennom det fireårige utdanningsløpet. Vi var aktive deltakere i prosjekt Vandreboka, og vi prøver på forskjellig måte å videreføre, utvikle og bruke de erfaringene vi høstet i den sammenheng. Vi finner det nyttig å hente erfaringer fra andre som er engasjerte i den samme problematikken. Sjøl om Hedmark ikke er med i prosjektet omkring gjennomgående dokumentasjon som Utdanningsdirektoratet koordinerer i fem pilotfylker, er det mye å hente fra rapportene som utarbeides etter hvert. I den daglige oppfølginga med lærlinger og bedrifter, kjenner vi godt hvor skoen trykker når det gjelder å se helhet og sammenheng i opplæringa. Det tradisjonelle løpet med to år i skole og to år i bedrift fungerer stort sett greit, men vi møter noen utfordringer som det er viktig å se nærmere på. I prosjektet Samarbeidet mellom skole og næringsliv PTF-faget kan forsterke bruforbindelsen som vi gjennomførte høsten 2010, trakk vi noen viktige konklusjoner. Det ble blant annet foreslått at det opprettes et tverrfaglig samarbeidsforum som kunne bygge videre på de erfaringene en høstet gjennom LUT-samarbeidet i Vandrebokprosjektet. Den primære oppgaven for dette samhandlingsorganet vil være å komme med forslag og innspill til styrking av fag- og yrkesopplæringa i regionen. Det obligatoriske PTF-faget er en viktig døråpner og arena for et enda bedre samarbeid mellom aktørene i yrkesutdanninga i regionen og bidrar til å forme gode læringsarenaer som lærlinger senere drar nytte av. St. meld. nr 44 Utdanningslinja ( ) understreker at «det skal også satses på et enda tettere samarbeid mellom utdanning og arbeidslivet.» Det er denne utfordringa vi har sett som en viktig arbeidsoppgave. Økonomisk støtte fra Hedmark fylkeskommune har gjort det mulig for oss å arbeide med disse prosjektene i tillegg til det daglige arbeidet med oppfølging av lærlingene. Vi erfarer at en rekke grep kan gjøres for å forbedre praksis med å «holde liv i læreprosessene.» Det er disse praktiske grepene og rutinene vi ønsker å dele våre erfaringer med blant aktørene som er opptatt av de samme problemstillingene. Forankring i lov og forskrift Opplæringsloven og de tilhørende forskriftene er klare på hvor viktig det er å drive er godt vurderingsarbeid i opplæringa. Lærlingene har krav på ei vurdering under veis i lærlingløpet som fremmer læringsutbyttet. Vurdering har tre hensikter: Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag. (Forskriftene 3-11) Det heter videre at vurdering under veis skal gis løpende og systematisk, både i muntlig og skriftlig form. Den skal inneholde grunngitt dokumentasjon om kompetansen til de lærende og skal gis som meldinger med sikte på faglig utvikling. 3

4 Gjennom halvårssamtalene, de individuelle opplæringsplanene, halvårsoppgavene og lærlingenes egenvurdering prøver vi å sikre kontinuiteten i læringa slik som det forventes (Forskriftene 3.11, 3,12 og 3.13) Det kreves at dokumentering av underveisvurderinga blir gjort (Forskriftene 3.16) Det er metodene og verktøyene for slik dokumentasjon vi søker å videreutvikle overfor våre bedrifter og lærlinger. Det er ei utfordring at skole og bedrift har forskjellig praksis i gjennomføringa av slikt arbeid. Vi ser det derfor som en oppgave å finne fram til felles trekk i metodene som gjør at elevene/lærlingene kjenner seg igjen i vurderings- og dokumentasjonspraksisen på de forskjellige nivåene i opplæringsløpet de befinner seg. For opplæringskontoret blir det derfor sentralt å ha en tett dialog med skolene om dette sentrale emnet. Faglige ledere og instruktørers hverdag Gjennom høsten 2011 har vi gjennomført møter og samtaler med faglig ansvarlige og instruktører i flere av bedriftene som er medlemmer i vårt kontor. I forbindelse med det pågående prosjektet ville vi gjerne få mer kunnskap om hvordan det oppleves å ta imot lærlinger i bedriftene, hvilken informasjon de ønsker om dem og på hvilken måte de kan dokumentere sin kompetanse når de går over fra skole til bedrift. Disse samtalene ble ikke gjennomført samtidig med at vi hadde halvårsvurderinger med lærlingene. Vi valgte instruktører/faglig ledere innen helsefaget, tømrerfaget, barne- og ungdomsarbeiderfaget og bilfaget. I tillegg hadde vi samtaler med faglærere i skolen og informerte i tillegg om prosjektet i møte med administrasjonen ved Nord-Østerdal videregående skole. Med bakgrunn i den skjematiske fremstillinga av det fireårige utdanningsløpet i yrkesfag, diskuterte vi utfordringene på de forskjellige nivåene. Et svært nyansert bilde tegnet seg: Et spørsmål som stadig blir stilt når vi samtaler i bedriftene, dreier seg om hva de egentlig har lært tidligere. «Hva har de egentlig med seg fra skolen?» Det ser ikke ut til at den kontakten som er mellom skolene og bedriftene i forbindelse med PTF-faget, er tilstrekkelig for å fylle kløfta mellom de to læringsarenaene. Alle vil ikke kjenne seg igjen i denne beskrivelsen, og særlig vil skolens folk føle dette som et ømt punkt. Det er tilsynelatende et stort behov for at lærere og faglig ledere i bedriftene setter seg ved samme bord og drøfter denne problematikken oftere enn det som er tilfelle i dag i vår region. «Jeg savner læreren!» Dette ble klart uttrykt fra en instruktør i helsefag. «Jeg savner en jeg kan diskutere med, en som kan gi meg tilbakemeldinger og kikke meg over skuldra når det gjelder læringsoppgavene. Jeg er ikke pedagog og føler meg ofte usikker på hvordan jeg skal legge til rette 4

5 for læring. Jeg mangler en god samtalepartner. Det er ofte en ensom jobb å være instruktør i dette faget. Hva forventer egentlig samfunnet av meg når det gjelder den jobben jeg er pålagt å utføre?» De fleste instruktørene synes det er svært vanskelig å finne tid til systematiske samtaler med lærlingene. Det blir oftest slik at veiledning og tilbakemeldinger på læringsoppgavene blir gitt der og da når et ledig øyeblikk dukker opp. Arbeidstida er knapp, oppgavene mange og tidsklemma hard på de fleste arbeidsplassene. Vi har mange små lærebedrifter i vår region, og instruktør/faglig leder må prioritere mellom gjøremålene og først og fremst sikre at arbeid som gir inntekter blir ivaretatt. Dette gjelder først og fremst i det private næringslivet, men arbeidspresset er ikke mindre i de offentlige virksomhetene. Vi får høre at det ofte handler om å leve fra hand til munn for å få virksomhetene til «å gå rundt!» Følelsen av dårlig samvittighet for mangelfull t utført instruktøroppgave sliter i det lange løp. Et annet forhold som gnager på samvittighetsfulle instruktører, er at noen av lærlingene ikke engasjerer seg nok i sin egen læresituasjon, men utfører kun det de får beskjed om. Arbeidet med dokumentasjon er en arbeidsoppgave som ikke alltid er like lystbetont og lett blir skjøvet til side. Det samme gjelder initiativ for en dels vedkommende når det gjelder å tilegne seg teoretisk lærestoff og skaffe seg innsikt i det som kreves for å utføre et arbeid slik det forventes. Den enkelte lærling er prisgitt den instruktøren han eller hun blir knyttet opp mot, og det sier seg sjøl at dette samarbeidet kan slå sprekker når oppfatningene brytes om hva som kreves av en godt utført jobb. Vi føler det er en viktig oppgave for opplæringskontoret å bidra til å hjelpe instruktørene i situasjoner de opplever som vanskelige. Dette skjer i forbindelse med halvårsvurderingene, men også i samtaler og møter der lærlingene ikke deltar. Sjøl om vi ikke besitter kompetanse over hele fagspekteret, kan vi være viktige samtalepartnere når det gjelder tiltak for å holde læreprosessene i gang og holde motivasjonen oppe hos instruktørene. Prosjektet Gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringa Utdanningsdirektoratet er av departementet pålagt et omfattende forsøks- og utviklingsarbeid når det gjelder revisjon av vurderingsforskriftene. Dette gjelder blant annet dokumentasjon av læringsaktiviteter og arbeidslivets behov for slik dokumentasjon i læretida. Vi viser til noen av utprøvingsprosjektene som er i gang og deres beskrivelser av målsettinger: Troms fylkeskommune Troms fylkeskommune er som en av fem fylkeskommuner invitert til å delta i prosjektet. De øvrige fylkene er Oppland, Buskerud, Rogaland og Telemark. Prosjektet skal gå over ett år og organiseres av Utdanningsdirektoratet med prosjektleder, ei sentral styringsgruppe og ei arbeidsgruppe satt sammen av representanter fra de deltakende fylkeskommunene og faglige råd. Prosjektet er igangsatt etter oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, jf. oppdragsbrev nr av Partene i SRY så etter innføringa av Kunnskapsløftet behov for å få på plass en enkel, gjennomgående dokumentasjon av læringsaktivitetene til den enkelte elev/ lærling/ lærekandidat i hele det 4-årige opplæringsløpet i fag og yrkesopplæringa, jf. SRY-sak Formål for en gjennomgående dokumentasjonsordning: Ordningen skal dekke arbeidsgivers behov for dokumentasjon av hva eleven/lærlingen har deltatt i av 5

6 læringsaktiviteter. Ordningen skal dekke elevens/lærlingens /fagarbeiderens behov for dokumentasjon av det vedkommende har deltatt i av læringsaktiviteter. Mål for utprøvingen: Utprøvingen skal bidra til vurderingen av hvilket behov fagarbeidere og arbeidsgivere har for dokumentasjon av læringsaktivitetene utover det som fremkommer gjennom kompetansemålene i læreplanene. Utprøvingen skal bidra til en erfaringsinnhenting med ulike modeller for en gjennomgående dokumentasjonsordning og om man kan velge ulike modeller for ulike fag. Utprøvingen skal være med på å gi grunnlag til å ta stilling til om dokumentasjonsordningen skal innføres permanent og forskriftfestes. 1 ) Buskerud fylkeskommune Åssiden videregående skole er en av tre skoler som er utpekt til å delta i utviklingsprosjektet Formål med utprøvingen: Flere bransjer har gjennom sine faglige råd etterlyst mer konkret informasjon om hva elevene/lærlingene har vært igjennom av praktisk arbeid. Dokumentasjonen skal dekke arbeidsgiveres behov for dokumentasjon av hva eleven/lærlingen har deltatt i av læringsaktiviteter, og elevens/lærlingens/fagarbeiderens behov for dokumentasjon av deltakelse i læringsaktiviteter, dvs læringsaktiviteter utover det som fremkommer gjennom kompetansemål i læreplanene. Utprøvingen skal være med på å gi grunnlag til å ta stilling til om dokumentasjonsordningen skal innføres permanent og forskriftsfestes. Utprøvingen skal evalueres av eksterne aktører. Krav til dokumentasjonen: Det stilles konkrete krav til utprøving av denne dokumentasjonsordning, blant annet at den skal være på individnivå. Det skal prøves ut ordninger hvor eleven/lærlingen selv fyller ut dokumentasjon uten at denne godkjennes av skole/lærebedrift og ordninger hvor eleven/lærlingen selv fyller ut dokumentasjonen som i ettertid godkjennes av skole/lærebedrift. 2 ) Oppland fylkeskommune Formål for en gjennomgående dokumentering: Ordningen skal dekke arbeidsgivers behov for dokumentasjon av hva eleven/lærlingen har deltatt i av læringsaktiviteter. Ordningen skal dekke elevens/lærlingens /fagarbeiderens behov for dokumentasjon av det vedkommende har deltatt i av læringsaktivitete Mål for utprøvingen Utprøvingen skal bidra til vurderingen av fagarbeideres og arbeidsgivers behov for en dokumentasjonsordning og av dokumentasjonens nytteverdi. Utprøvingen skal bidra til en erfaringsinnhenting med ulike modeller for en gjennomgående dokumentasjonsordning og om men kan velge ulike modeller for ulike fag. Utprøvingen skal gi grunnlag til å ta stilling til om dokumentsjonsordningen skal innføres permanent og forskriftfestes. Dokumentasjonsbegrepet Det skal legges til grunn for utprøvingen at dokumentasjonen skal være ev ren deskriptiv karakter. Dokumentasjonen skal vise hva eleven/lærlingen/lærekandidatene har deltatt i av læringsaktiviteter og skal ikke dokumenteres den kompetansen eleven/lærlingen/lærekandidaten har oppnådd =2097 6

7 Utprøvingsperiode Ett skoleår, med oppstart høsten Utprøvingen skal gjennomføres både på Vg1, Vg2 og Vg3 i bedrift. Utprøves på programfagene, prosjekt til fordyping og i læretid i bedrift. 3 ) «Gjennomgående dokumentasjon er svaret..» Forbundssekretær Ragnar Gregersen i EL & IT Forbundet er leder av faglig råd for elektro, og sammen med rådet han leder ønsker han ikke fordypningsområder innen elektrofagene. Rådet mener at ordninger for gjennomgående dokumentasjon vil gi rom for nødvendig differensiering og dokumentasjon. 4 ) Internasjonal debatt I den norske rapporten til Cedefop (European Centre for Vocational Training), nevnes gjennomgående dokumentasjon som ett av seks sentrale debattområder: Documentation of achieved competences and/or skills during education and training The Norwegian Directorate of Education and Training is responsible for developing and completing a pilot regarding a new arrangement for documentation of achieved competences and/or skills during education and training (gjennomgående dokumentasjon). The objectives of the pilot are to: - Assess the need and utility of this arrangement of documentation in VET; - To try out different models of documentation, and assess whether different models are needed in the different subjects; - The pilot shall contribute to decide whether this initiative should be introduced as a permanent measure and set in regulation. The pilot will start in the school year of 2010/ ) Prosjekt Vandreboka Dette omfattende prosjektet i fire fylker trakk en del viktige konklusjoner som gir føringer for arbeidet med dokumentasjon av læring. Utfordringene med å legge til rette for helhet og sammenheng i det yrkesfaglige utdanningsløpet var det sentrale temaet i dette nasjonale prosjektet. Erfaringene er oppsummert i en presentasjon ved nasjonal prosjektleder 6 ) Prosjekt PTF Dette prosjektet ble gjennomført i TOIFregi året 2010 med støtte fra fylkeskommunen. Vi så nærmer på hva PTF-faget kan bety for et tettere samarbeid mellom skole og bedrift. Arbeidsgruppa foreslo 5 tiltak: 1. Opprette et tverrfaglig forum som drøfter, følger opp og foreslår tiltak for å styrke brua mellom skole og næringsliv 2. Det bør gjennomføres overgangssamtaler når elevene begynner læretida i bedrift. Skolen bør ta initiativ til slike samtaler Haave.ppt 7

8 3. Næringslivet må mer inn i skolen og informere om hva de kan tilby ungdom og hva som forventes av dem når de ønsker å bli lærlinger 4. Det bør vurderes å innføre partnerskapsavtaler der både skole og bedrift forplikter seg til å gi elever mer innsikt i arbeids- og næringslivsspørsmål 5. Det er behov for å sette i verk tiltak som vektlegger viktige holdninger og yrkesetisk kompetanse hos dem som søker fag- og yrkesopplæring. Noen av disse tiltakene er delvis fulgt opp i vår region, men det synes å være en lang vei å gå før en kan si at de ideelle målene er nådd. PTF-faget er i alle fall en svært viktig felles arena der begge læringsinstanser er pålagt å samhandle. Dersom forskriftene til opplæringsloven endres slik at kravene til gjennomgående dokumentasjon skjerpes, kan dette være nok en viktig innfallsport til bedre samhandling. Gjennom de grunnleggende instruktørkursene vi har gjennomført i TOIF-regi, har læreplananalyse vært ett av temaene. Buskerudprosjektet har også dette som en av sine målsetninger i tillegg til forsøk med hospitering i bedrift for lærere. Det blir viktig for oss å se hva forsøkene i de fem pilotfylkene resulterer i og hva som konkret blir foreslått for å stimulere til sterkere samhandling mellom partene på begge sider av «brua.» 2. TOIF s engasjement i arbeid omkring vurdering og dokumentasjon Takket være prosjektmidler fra Hedmark fylkeskommune, har det vært mulig for oss å arbeide med noen viktige utfordringer på feltene underveisvurdering og dokumentasjon. Erfaringene vi har høstet, ønsker vi skal komme lærlingene i hele regionen til gode, og vi har engasjert oss i en del prosesser som vi har følt har vært viktige for bedriftene vi betjener. Det handler i første rekke om rutinene for underveisvurdering og måten vi gjennomfører dette på. Ved hjelp av verktøyet OLKweb som vi har tatt i bruk, er det blitt enklere og mer praktisk å ta vare på dokumentert arbeid og gjennomførte halvårsvurderinger. Vi har innført en tredelt rutine for forskriftspålagt halvårsvurdering: 1. Lærlingene gjennomfører på forhånd en halvårsoppgave som de planlegger, gjennomfører, egenvurderer og dokumenterer. Oppgaven presenteres for faglig leder eller instruktør og opplæringskontoret. Dette er en form for fagprøve «light» som innbefatter at de må relatere arbeidet til aktuelle mål i læreplanen. De må planlegge et sjølstendig arbeid, presentere det og utarbeide en rapport med vedlegg som de leverer elektronisk og som vi senere arkiverer i mappa deres. 2. Etter presentasjon av halvårsoppgaven, gjennomfører vi halvårssamtalen, der lærlingen får mulighet til å sette ord på hvordan hun/han opplever læreprosessen. I utgangspunktet har vi enkle holdepunkter for dette, men ofte blir dette er en faglig samtale omkring mange sider ved yrkesutøvelsen. Det er ikke bare læreplanspørsmål som diskuteres, men like gjerne får vi en dialog om den personlige utviklinga og lærlingens bevissthet på yrkesetiske utfordringer. Vi forsøker også å reflektere omkring kjennetegn på måloppnåelse med bakgrunn i en mal vi har under utprøving. Vi skriver referat fra samtalen og legger dette inn i lærlingens mappe med kopi til faglig leder og lærlingen sjøl. 3. Vi drøfter en ny opplæringsplan for neste arbeidsperiode. Dokumentasjonen i lærlingens opplæringsbok (som de fører manuelt), er utgangspunkt for revisjon av opplæringsplanen. 8

9 Den største utfordringa vår når det gjelder denne modellen for halvårsvurdering, er egentlig å få gjort avtaler om gjennomføring, finne egnede oppgaver og sette dato for møtet. Når dette først er klart, har vi stort sett gode erfaringer med måten presentasjonene og dialogene fungerer. Men i hektiske perioder, da for eksempel prosjekter skal ferdigstilles, må nok halvårsvurderingene vente. Våre tanker omkring vurdering og metoder for læringsfremmende tilbakemeldinger, prøver vi å ta opp til diskusjon i så mange fora som mulig. Vi har ingen endelige svar og løsninger, men justerer kursen etter tilbakemeldinger vi får fra de lærende sjøl, de faglig ansvarlige i bedriftene og i de nettverkene vi engasjerer oss. Vi har et nært samarbeid med de videregående skolene i regionen og prøver å fange opp flest mulig signaler fra deres måter å gjennomføre vurdering og dokumentasjon på. Vi har også luftet våre oppfatninger gjennom kurs vi har deltatt på (eller arrangert sjøl), møter med ledelsen på skolene, samarbeidsfora for opplæringskontor, og andre arenaer der vurderingsproblematikk har vært på agendaen (jfr. seminarene i Trysil og i Grue for opplæringskontorene). Det er mange former for dokumentasjon av læringsarbeid som praktiseres «der ute!» Det finnes alt fra svært detaljerte maler og prosedyrer, avanserte LMS-plattformer til enkle loggbøker. Vi prøver å finne frem til former som fungerer for oss, og der vi føler at den lærende opplever at dokumentasjonen og de formative vurderingsformene vi bruker fungerer. Vi prøver å gi et skyv framover i læreprosessen og energi til å gå løs på nye utfordringer, der lista kan legges litt høyere. Vi har allerede nevnt utfordringene som instruktørene gir uttrykk for. Halvårsvurderingene kan bidra til å løse noe av problematikken, men vi skulle gjerne hatt flere arenaer der generelle prinsipper omkring emnet kunne diskuteres. 3. Verktøy og former for gjennomgående dokumentasjon I samtalene med bedriftene i forbindelse med dette prosjektet, har vi spurt hvilke typer dokumentasjon de faglig ansvarlige ønsker at nye lærlinger skal kunne legge fram når de kommer fra skolen. Vi fikk mange interessante svar og nevner noen eksempler: I tømrerfaget er det ønskelig at porteføljen inneholder dokumentasjon på alle relevante kurs og sertifiseringer, særlig innenfor områdene helse, miljø og sikkerhet. Noen uttrykker også ønske om at elevene har med seg en type opplæringsbok (sjekkliste) som kan videreføres i læretida. I bilfaget har vi begynt å bruke det samme dataprogrammet som de videregående skolene i regionen bruker. Electude Argo er et sjølinstruerende bilteoriprogram som gir både lærlinger og instruktører umiddelbar tilbakemelding på resultat av fullførte oppgaver. Dette programmet kan brukes gjennom hele læretida og er et verdifullt supplement til de daglige læringsoppgavene. Elevenes dokumentasjon på LMS-plattformer kan være nyttig, men mange instruktører og faglige ledere mener at dette kan bli for omfattende. Noen nevner at en godt gjennomarbeidet CV gir de opplysningene som er nødvendige. Særlig nyttig vil dette være dersom den kan utdypes i overgangssamtale ved starten av læretida. 9

10 Vår erfaring er at PGV-oppgavene etter hvert har godt fotfeste, særlig i skolen. Rapporter fra disse oppgavene kan bli veldig omfattende, så det er upraktisk å legge fram «samlede verker.» Men mange elever vil være stolte av å vise til mapper med solid pgv-dokumentasjon når de skal tegne lærekontrakt. I Fagopplæringsboka (Lynghaug, red. 2011:68-69) stilles det spørsmål om hva som er hensiktsmessig dokumentasjon i yrkesfagene. Det heter at dokumentasjonen ikke bare skal ivareta nasjonale krav, men også ulike behov hos ulike brukere: elever, lærlinger, lærere, instruktører, fagansvarlige, sensorer og prøvenemnder. Hva skal dokumenteres? Utvalgte arbeider, som til sammen viser bredde ut fra lærefagenes behov for kompetanse i henhold til læreplanen, skal dokumenteres. Her er det viktig at ikke alt blir dokumentert, men at det er nye, kanskje spesielt utfordrende arbeider som dokumenteres, på en slik måte som gir grunnlag for faglig dialog. Det heter videre at det er viktig å bruke det som finnes av hverdagsdokumentasjon i læringsarbeidet. I halvårsoppgavene våre lærlinger presenterer, blir det brukt mye bilder. Alle har stort sett et telefonkamera tilgjengelig, og når bildene legges inn i rapporten, gir de et vel så godt grunnlag for faglig samtale som en skriftlig eller muntlig forklaring. (Se vedlagte eksempel) De vanskelige områdene å dokumentere, er det som handler om generelle deler av læreplanen, nøkkelkvalifikasjoner, samhandlingskompetanse og yrkesetiske holdninger. Det er vanskelig å sette ord på disse forholdene, og vanlig «hverdagsdokumentasjon» strekker ikke bestandig til. Men dersom annen dokumentasjon gir et godt utgangspunkt for den faglige samtalen, vil det vanligvis ikke være vanskelig å få i gang en dialog om de menneskelige kvalifikasjonene ut over standardsvarene «ok» eller «bra!» Som nevnt gir bruk av OLKweb en grei måte å ta vare på viktig dokumentasjon. Rapporter kan legges inn, møtereferater arkiveres, hendelser registreres, avtaler settes opp, og tilbakemeldinger gies i form av SMS-meldinger eller e-post. Rapportgeneratoren sørger for nødvendige statistikker, og all historikk fra lærekontrakten skrives til fagprøva er avlagt blir betryggende tatt vare på. I Troms vil en utvidet bruk av verktøyet bli prøvd ut i forbindelse med dokumentasjonsprosjektet 7 ) 4. Fagfora og overgangsmøter Det viser seg svært vanskelig å få etablert disse møteplassene, der lokale utfordringer kunne drøftes gjennom og legge grunnlag for enda bedre fag- og yrkesopplæring. Noen av de offentlige fagene har klart det til en viss grad, men i handverksfagene ser dette arbeidet ut til å bli nedprioritert. I alle fall er det vanskelig å finne noen som er villig til å dra lasset. Erfaringene fra LUT-samarbeidet i Vandrebokprosjektet var gode, men da prosjektperioden var over, har det ikke lyktes å videreføre samarbeidet i vår region. Overgangsmøtene er heller ikke systematiske. Som nevnt tidligere i rapporten, virker samarbeidet om PTF-faget stort sett bra. Skolens folk er forpliktet på å følge opp elevene i praksisperiodene og sørge for at den nødvendige dokumentasjon i faget blir ivaretatt, men i det øyeblikk elevene forlater skolen og begynner læretida, «da ser vi ikke lærerne mer!» (jfr. «Instruktørers hverdag»)

11 ALLO-prosjektet i Tromsø kommune viser en interessant vei når det gjelder å la skole og bedrift drive opplæringa i helsearbeiderfag i nær samhandling. Elevene tegner lærekontrakt etter VG1 og de to neste åra går undervisninga i fellesfag og programfag parallelt i en skole/bedriftsmodell. Resultatene så langt er meget gode, og dette forsøket gir erfaringer og kunnskap det kan være verdt å se nærmere på. Se prosjektrapport. 8 ) Vi kan håpe at erfaringene fra dokumentasjonsprosjektet i de fem fylkene utløser forskriftsendringer som på en måte tvinger frem ordninger der skole og bedrift må samhandle tettere. Det er dette vi har erfart gjennom PTF-faget. 5. Videre tiltak Opplæringskontorene havner litt mellom barken og veden når det gjelder å arbeide for funksjonelle og nyttige former for gjennomgående dokumentasjon. På den ene sida skal vi forsvare at det er viktig å ha gode rutiner for dette arbeidet, og på den andre sida møter vi motforestillingene knyttet til hektisk hverdag, harde produksjons- og kvalitetskrav, turnustjeneste, noen lite lærevillige og demotiverte lærlinger, og ikke minst ensomheten i instruktørrollen. Vi må kontinuerlig arbeide for å utvikle enkle, gjenkjennelige og hensiktsmessige former for dokumentasjon som gir grunnlag for gode faglige samtaler og som er til å leve med i hverdagen. Dokumentasjonsformer som ikke primært fremmer lærlingenes læreprosess, får vi legge til side eller ta opp til revurdering. Selvfølgelig skal vi ikke glemme vurderingens tre formål: Den skal si noe om lærlingens oppnådde kompetanse, gi grunnlag for tilpassa opplæring og fremme læreprosessen, men vi vil hevde at dette bør sees som tre sider av samme sak. I TOIF vil vi fortsette arbeidet med å justere og videreutvikle våre vurderings- og dokumentasjonsrutiner og følge nøye med på det som skjer i de nevnte pilotfylkene og i andre tilsvarende prosjekter som offentliggjør og presenterer sine mål og resultater. Vi vil fortsette arbeidet i de nettverkene vi har etablert i dag og ikke forsøke å ta alt for lange skritt i endringsarbeid. Vi har hatt noen gode erfaringer i enkelte bransjer, der skole og næringsliv har tatt tak i felles utfordringer, men vi hadde gjerne sett at partene hadde sett behovet klarere og dermed prioritert dette. Vi må se oss om etter flere muligheter til å styrke brua mellom skole og bedrift, og gjennomgående dokumentasjon er et svært interessant felt i så måte. Ikke minst vil vi være åpne for signalene som kommer fra bedriftene om hva som bør skje med opplæringa og ta tak i de utfordringene. Og da handler det om langt mer enn at «jeg savner læreren!» 6. Oppsummering Det er en langvarig og møysommelig prosess å endre en praksis som er solid plantet i norsk utdanningstradisjon. Vurdering av lærlingers oppnådde kompetanse var nok enklere før, da den summariske vurderinga var enerådende. Hva som skjedde under veis i et opplæringsløp, var av mindre interesse, bare sluttresultatet ble vurdert. Læringsfremmende vurdering mens de var under veis i prosessen, skjedde på forskjellig måte og uten forskriftsfesta rutiner. Men alt fungerte vel ikke like bra, sjøl om det i dag hevdes at i «gamle dager da lærte vi handverk, da, uten å drive med alt tullet dom driv med i dag! Lære dom itte nåe i skulen, lengre? Læraran bør komme seg ut i praksis att

12 og sjå åssen yrket e i dag!» Motsetningene mellom to kulturer vil alltid være der, og kløfta mellom skole og bedrift må vi leve med. Men vi kan aldri gi opp tanken om at det det er flere muligheter til å gjøre avstanden mindre og mer bekvem. Det er disse utfordringene dette prosjektet har forsøkt å tegne et bilde av. Vi beskriver også noen tiltak vi skal arbeide videre med og som vi tror vil ha positiv effekt på læringsutbyttet og kanskje også motivere flere til å søke fagutdanning. 12

13 7. Vedlegg Eksempler på dokumentasjon som blir lagret i elevenes mapper i OLKweb: 1) Billedbruk i halvårsoppgaver. Det fungerer svært godt å ha en faglig samtale omkring gode bilder i stedet for å tegne på tavla og vise med hendene!. Lærlingen kan si mye omkring bildet av gammel og ny clutch og de utfordringene hun har møtt under arbeidsoppdraget. Det samme kan lærlingen som har gjennomført halvårsoppgave på legging av nytt tak. Når alle takplatene er på plass, er det vanskelig å bedømme kvaliteten på arbeidet som er gjort i forkant. Et detaljert bilde forteller det meste om undertaket, lektene, innfestinga og beregningene som er gjort. 2) Malen lærlingene bruker for dokumentasjon av halvårsoppgave De henter den og den aktuelle læreplanen elektronisk på (komprimert utgave) Lærling: Bedrift: Tidsrom for gjennomføring: Arbeidsoppgave: (velges ut sammen med faglig leder/instruktør) Aktuelle læreplanmål: (kan kopieres inn fra læreplanen) Planlegging: (Fremdriftsplan, utstyrsbehov, informasjonsinnhenting, HMS-tiltak, materialer,,,, ) Praktisk gjennomføring av oppgaven: Presentasjon og vurdering av oppgaven: (hvordan jeg presenterte den ferdige oppgaven og litt om hvordan vurderinga og tilbakemeldinga ble gjennomført) Min egen vurdering: Instruktørens vurdering: Vedlegg til oppgaven : ( bilder, skjemaer, handbøker, datablad ) Dato: Signatur lærling: Signatur instruktør: 13

14 3) Referat fra halvårssamtale (Komprimert utgave) Lærling: Bedrift: Sted og dato: Til stede: Halvårsoppgaven og dokumentasjon av læringsarbeidet (bl.a. Opplæringsboka): Faglig utvikling og kjennetegn på måloppnåelse: Nøkkelkvalifikasjoner (punktlighet, pålitelighet, HMS og generelle holdninger til faget): Lærlingens forhold til bedriften: Ny opplæringsplan og oppgaver å jobbe videre med: Neste halvårsvurdering: Lærling Faglig leder/instruktør: Opplæringskontoret: 14

15 4. Opplæringsplan første halvår (Planen får forskjellig utforming for de fire halvårene) Lærling Fag Bedrift Faglig leder/instruktør Første halvår: Skaffe seg kunnskap om bedriften og de daglige rutinene som gjelder: - Hvordan bedriften er organisert - Vite hvem som er daglig leder, faglig leder, verneombud og hvem som er din nærmeste overordnede - Oversikt over ansatte i bedriften - Kjenne til hvor informasjon om bedriften finnes - Kjenne til hva som er Opplæringskontorets oppgaver Gjøre seg kjent med læreplanen for faget: - Formål, oppbygging, hovedområder, grunnleggende ferdigheter, kompetansemål og vurdering Gjøre seg kjent med opplæringsboka og ta den i bruk: - Sammenhengen mellom læreplanen og opplæringsbok Komme i gang med regelmessige veiledningssamtaler: - Avtaler om hvordan veiledningssamtalene med faglig leder/instruktør skal skje Skaffe seg kunnskap om helse- miljø og sikkerhetsarbeidet og varslingsrutinene: - Personlig verneutstyr - Felles verneutstyr - Gjøre seg kjent med de prosedyrene og rutinene for HMS som bedriften har - Verneombud og vernearbeid i bedriften - Kurs og opplæring i HMS-arbeid Utvikle grunnleggende ferdigheter i faget: - Kjenne læreplanens beskrivelser av grunnleggende ferdigheter Lære gode rutiner for dokumentasjonsarbeid - Timelister - Opplæringsbok - Annet dokumentasjonsarbeid - Delta i interne møter i bedriften Gjennomføre første halvårsoppgave med hovedvekt på hva som kreves av likt arbeid: - Finne aktuell arbeidsoppgave og planlegge den i forhold til læreplanmåla - Praktisk gjennomføring med vekt på oppfølging av planen for arbeidet - Gjennomføre dokumentasjon av arbeidet i form av rapport med vedlegg og presentere denne - Gjennomføre egenvurdering og sørge for tilbakemelding fra faglig leder /instruktør Opplæringsplanen er gjennomgått i dag. Sted og dato: Lærling: Faglig leder/instruktør: Opplæringskontoret: Heidi Horndalen, daglig leder Petter Aamo, prosjektkoordinator 15