SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012"

Transkript

1 Fra Faglig råd Teknikk og industriell produksjon (TIP) SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Vi viser til brev fra Utdanningsdirektoratet (UDIR) av hvor UDIR ber om sluttrapport fra de deltakende fylkeskommunene og faglige råd på forsøk om utprøving av gjennomgående dokumentasjon. Formål: Ordningen skal dekke arbeidsgivers behov fordokumentasjon av hva eleven/lærlingen har deltatt i av læringsaktiviteter Ordningen skal dekke elevens/lærlingens/fagarbeiders behov for dokumentasjon av det vedkommende har deltatt i av læringsaktiviteter Mål for utprøvingen: Utprøvingen skal bidra til vurderingen av hvilket behov fagarbeidere og arbeidsgivere har for dokumentasjon av elevenes/lærlingenes læringsaktiviteter utover det som fremkommer gjennom kompetansemål i læreplanen. Utprøvingen skal bidra til erfaringsinnhenting med ulike modeller for en gjennomgående dokumentasjonsordning og om man kan velge ulike modeller for ulike fag. Utprøvingen skal være med på å gi grunnlag til å ta stilling til om dokumentasjonsordningen skal innføres som permanent ordning og forskriftfestes. Rapporten følger malen fra UDIR i brev av 30. november 2011 og skal speile mål for utprøvingen, med vurdering av arbeidsgivers og arbeidstakers behov, erfaring med modellen som er brukt, og vurdering av eventuell nytteverdi med å innføre dette som permanent ordning. 1. Organisering av utprøvingen. Forankring blant arbeidslivets parter. Samarbeid skole, bedrifter, opplæringskontorer og faglig råd. Valg av dokumentasjonsverktøy. I arbeidet med Kunnskapsløftet ble antall Grunnkurs betydelig redusert (fra i overkant av 100) til 9 yrkesfaglige utdanningsprogram. Utdanningsprogrammet Teknikk og industriell produksjon (TIP) ble det største/bredeste utdanningsprogrammet som leder ut til 59 lærefag. Etter Vg1 TIP kan det velges mellom 10 ulike Vg2 løp hvorav Vg2 Industriteknologi er det bredeste, hvilket vil si at en elev etter Vg2 kan velge mellom 23 lærefag. Nettopp denne store bredden og den generelle utformingen av læreplanene var en av UDIRs forutsetninger for innføringen av Kunnskapsløftet i tillegg til at vurderingskriteriene skulle forenkles. P.g.a. den store bredden og den generelle formen som læreplanene fikk i Kunnskapsløftet, ble det et krav fra partene om at fordypningsområder måtte være mulig. Et annet alternativ kunne også være å splitte opp fag i enda flere fag. 1

2 Det ble ikke gjennomslag for fordypningsområder ved innføring av Kunnskapsløftet i Brede og generelle læreplaner ble fastsatt uten at fordypningsområder ble en mulighet. Det var ingen optimal løsning. For fag i utdanningsprogrammet TIP er det behov for å synliggjøre de ulike fagene på en god måte som tilfredstiller næringslivets behov for dokumentasjon. Det var først når Kunnskapsdepartementet i februar 2010 sendte et oppdragsbrev til Utdanningsdirektoratet om iverksetting av forsøk på gjennomgående dokumentasjon, at det ble fortgang i saken. Utdanningsprogrammet Teknikk og industriell produksjon var ett av utdanningsprogrammene som ble med i forsøket. Utdanningsdirektoratet valgte hvilke fylker som skulle være med 5 fylker som skulle dekke alle utdanningsprogrammene, og at hvert utdanningsprogram skulle være representert i 2 fylker. For TIP sitt vedkommende ble det, ifølge rådet, en uheldig sammensetning, men etter oppfordring fra Faglig råd TIP ble 3 fylker valgt: Oppland, Buskerud og Telemark. I Oppland var det Vg1 TIP, Vg2 Industriteknologi og Vg3 Industrimekanikerfaget som ble valgt. I Buskerud mente Faglig råd at både Industrimekaniker og Bilfaget Lette kjøretøy skulle prøves ut. Forskerne som skulle evaluere prosjektet mente det ble for mye med 2 fag. Fra Buskerud fylkeskommune kom det da ønske om at Bilfaget Lette kjøretøy ble eksternt vurdert i denne sammenheng. Begrunnelsen fra fylket var at dette faget hadde godt utarbeidede læreplaner som var godt innkjørt både på Vg2 og Vg3. Faglig råd var av den oppfatning at det forholdsvis lite antall lærlinger tilsammen i de 2 aktuelle fagene, Industrimekaniker og Bilfaget Lette kjøretøy, tilsa at begge fagene burde være en del av den eksterne vurderingen fra forskermiljøet. Utdanningsdirektoratet besluttet at Vg3 Bilfaget Lette kjøretøy ble representert i den eksterne vurderingen fra Buskerud, i tillegg til Vg1 TIP og Vg2 kjøretøy. Fra Faglig råd var det viktig å poengtere at også de som vi i utgangspunktet trodde skulle være en del av evalueringen, blir en del av rapporten fra fylkeskommunene og at de blir synliggjort i den planlagte konferansen våren I Telemark var det Vg1 TIP, Vg2 Industriteknologi og Vg2 kjemiprosess som var med i forsøket. Organisering av forsøket Av oppdragsbrevet fremgår det at UDIR skal lede arbeidet med utprøving av gjennomgående dokumentasjon, etter mandat fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Faglig råd TIP har deltatt gjennom hele forsøket med representant i arbeidsgruppen. I oppstartmøte med deltagende fylker ble oppdragsbrev og mandat gjennomgått. Det var kort tid mellom det første møtet og oppstart ved skolestart noe som medførte forsinkelse i forhold til oppstarten i skolene. Dette forplantet seg videre i prosjektet. Det ble holdt flere møter i arbeidsgruppen, men referatene, opplevde vi, gjenspeilet ikke alltid diskusjonene som var i møtene. Faglig råd TIPs erfaring og inntrykk av fylkenes innsats i forhold til oppdragsbrev og mandat er at det var stor forskjell i hvordan prosjektet ble drevet, og hvor mye ressurser fylkene satte av til arbeidet. Dette gjenspeilet seg også i aktiviteten. Spesielt ett fylke var særdeles aktivt og 2

3 etablerte et godt samarbeid mellom aktørene i fagutdanningen som skoler, bedrifter, opplæringskontor, fylkesadministrasjon og faglig råd. Ett av fylkene fremmet i hovedsak utvikling av eget program som de forutsatte brukt i forsøket. Ut fra intensjonen for gjennomføringen av forsøket om samarbeid mellom aktørene i fagutdanningen (skoler, bedrifter, opplæringskontor, fylkesadministrasjon og faglige råd) reagerte Faglig råd TIP på det prinsipielle at fylket satte dette som forutsetning for de som skulle være med i prosjektet. Det tredje fylket, Telemark, kom svært sent i gang med forsøket grunnet ulike omstendigheter noe som medførte at man ikke fikk det samme eierskapet til prosjektet som ga seg utslag i manglende interesse og deltakelse fra opplæringskontor og lærlinger. Valg av dokumentasjonsverktøy Valg av dokumentasjonsverktøy blandet ikke Faglig råd seg inn i. Nasjonal profil er imidlertid viktig å fremheve. Det som var viktig for oss var at det var enighet mellom fylkeskommunen, skoler, opplæringskontor og bedrifter. En av hensiktene med prosjektet var nettopp å prøve ut ulike verktøy/modeller og derigjennom synliggjøre fagenes egenart. I et av fylkene valgte opplæringskontoret en tilpasning av sine egne opplæringsbøker som var utviklet i XL format. Dette ble brukt både i skole og bedrift. Det er ønskelig, både fra deltakende opplæringskontor, skole og bedrift og Faglig råd at dette gjøres web-basert. Et annet fylke brukte egetutviklet program. Det tredje fylket brukte et noe enkelt A-4 ark som sluttdokumentasjon. Faglig råd TIP mener det bør være mulig å tilpasse utskrifter fra alle programmer til en felles nasjonal profil. 2. Omfang av utprøvingen. Antall elever/lærlinger som deltok i utprøvingen i ulike fag og trinn og som mottok dokumentasjon. Antall første års og siste års lærlinger som deltok i forsøket. Antall lærlinger som tok fagbrev i forsøksperioden. Evt. også oversikt over deltakere som dokumenterte opplæringen, men som ikke fikk utlevert sluttdokumentasjon. Faglig råd TIP har ikke statistikk over antall deltagere i forsøket. Enkelte fag er representert med meget få kandidater. Bl.a. av den grunn var det ønske fra TIP at både Industrimekaniker og Bilfaget Lette kjøretøy var representert i Buskerud, se pkt. 1 ovenfor. Faglig råd tar til etterretning at det ikke ble tilfellet. Faglig råd TIP vurderer imidlertid at forsøket samlet sett er forsvarlig fordi alle fag som deltok i forsøket har de samme prinsipielle behov for dokumentasjon av kompetanse. Faglig råd TIP vurderer det som uheldig at forsøket kom sent i gang og at det kun omfattet ett skoleår for elevene som var med. Enkelte klasser kom så sent i gang at forsøket kun omfattet siste halvår. Vi er også av den oppfatning at forsøket ikke fikk gjort en tilfredsstillende test av verdien av dokumentasjonen ved overgang mellom Vg1-Vg2 og Vg2-Vg3 slik det var organisert, og man fikk heller ikke testet verdien for en lærling som hadde fullført hele løpet og tatt fagprøven og skulle søke jobb. 3. Erfaringer fra skolene i bruk av gjennomgående dokumentasjon på vg1 og vg2 På grunn av den korte tiden mellom det første møtet i arbeidsgruppen og skolestart, få aksept for gjennomgående dokumentasjon i læremiljøet samt bli enige om bruk av 3

4 dokumentasjonsverktøy, kom forsøket sent i gang. Videre vurderer vi det som uheldig at Vg2 elevene ikke har med seg erfaring i bruk fra Vg1 i forsøket. Oppland fylke opplevde imidlertid så positive tilbakemeldinger og stort engasjement og interesse fra både skole- og bedriftssiden at de valgte å fortsette på egenhånd med dokumenteringen ved skolestart høsten 2011 selv om forsøket formelt skulle avsluttes Man ser nå tydelig en positiv forskjell fra de som startet med dokumentasjonsverktøyet i Vg1 som nå også tar det i bruk i Vg2. Synliggjøring av prosjekt til fordypning er viktig for en potensiell arbeidsgiver som skal ta inn en lærling. Dette etterspørres av bedrifter. 4. Erfaringer fra elevene på nytten av dokumentasjonen (alle modeller) ved overgang fra vg2 til vg3 eller læreplass Som nevnt tidligere var det etter Faglig råd TIPs vurdering relativt liten mulighet til å gjøre en representativ måling av nytteverdien ved overgang fra Vg2 til lærekontrakt. Dette fordi lærlingene som i dette tilfellet kom fra Vg2 og begynte med logg i bedrift, ikke hadde ført tilsvarende logg på Vg2. Et annet element som spiller inn er tidspunktet for intensjonsavtaler som gjøres tidlig på våren, og kontrakt inngås før dokumentasjonen foreligger. Den bredden som spesielt Vg1 TIP og Vg2 Industriteknologi har, som leder ut til henholdsvis 59 og 23 fag, forsterker viktigheten av å synliggjøre Prosjekt til fordypning i gjennomgående dokumentasjon. Det er her bedrifter vil kunne se retning/fag en elev har tatt. Lokal fleksibilitet og tilpasning er et viktig element. Vurdering skulle ikke være en del av prosjektet. Tilbakemeldinger så langt fra både skoler og bedrifter tyder på at ulike krav til dokumentasjon av opplæring og praksis i skolen bør samordnes og vurdering inngå som del av det. Videre var det få programmer som hadde utarbeidet tilfredsstillende sluttdokumentasjon ved skoleslutt. Spørsmålet oppfattes også som lite relevant i forhold til elevenes kjennskap til arbeidslivets behov på dette nivå i utdanningen og fordi dokumentasjonen var ufullstendig og bedriftene var relativt lite informert om en ny ordning. Tilbakemeldinger fra elever sier at de ser nytteverdien av dokumentasjon på Vg2, elevene er blitt mer modne og ikke minst da dette kan brukes av en potensiell arbeidsgiver og elevene har lært det å dokumentere på skolen. Da blir ikke overgangen til læretiden i bedrift (Vg3) så stor. 5. Erfaringer fra fagarbeidere i bedrifter som har deltatt i forsøket, på nytten av gjennomgående dokumentasjon Faglig råd TIP erfarer at det var forskjell mellom fylkene for hvordan de la til rette for å informere bedrifter og fagarbeidere om de nye rammebetingelser som ligger til grunn for de behov forsøket skal dekke. Ett eksempel på god forankring, systematisk og god kommunikasjon fra Oppland: Prosjektleder i Oppland sendte regelmessig ut skriv og referater fra ulike type møter. Opplæringskontoret på sin side sendte ut nyhetsbrev hvor kontoret informerte bl.a. ledelsen i bedriftene og styret i opplæringskontoret. I tillegg var det forventet at de faglige lederne 4

5 hadde tett dialog med sine bedrifter. Opplæringskontoret og de faglige lederne hadde/har regelmessig kontakt. Hver måned har opplæringskontoret bedt om tilbakemelding for å få en oppdatert logg. Dette viser en god metode på forankring og kommunikasjon som fungerer for Oppland. For bedrifter og spesielt faglig leder har tilbakemelding vært at dokumentasjonen vil gi en god tilbakemelding på hva lærlingene (elev i skolen) har vært igjennom og hva som mangler. Prosjekt til fordypning må være en del av dokumentasjonen. Det understrekes at det ikke må være for omfattende og at det derfor må være samarbeid mellom aktørene i fagopplæringen for å få dette til på best mulig måte. Faglig råd TIP vurderer at både arbeidstakere og bedriftsrepresentanter er lite orientert om disse nye rammebetingelser. Opplæringskontorenes representanter ivaretar i hovedsak partenes ansvar på dette område i fagopplæringen. 6. Erfaringer fra arbeidsgivere i lærebedrifter som har deltatt i forsøket, på nytten av gjennomgående dokumentasjon Gjennomgående dokumentasjon vil gi en god tilbakemelding på hva lærlingene har vært igjennom og hva som mangler. Dette er nyttig både for bedriften og for lærlingen. Vi viser for øvrig til pkt. 5 ovenfor. Vi opplever forskjell fra fylke til fylke i hvor stor grad og hvordan bedrifter har blitt informert. Det kan tyde på at systemet har blitt for personavhengig. Både arbeidsgiver og arbeidstaker har i stor grad samme oppfatning av disse forhold. Faglig råd TIP søker imidlertid å tilrettelegge opplæringen slik at nye fagarbeidere får en utdanning som ivaretar de krav som stilles til dokumentasjon av kompetanse. Det at disse krav er lite ivaretatt tidligere kan ikke forsvare at det ikke skal tilrettelegges for å følge kravene i fremtiden. Faglig råd TIP mener at forsøket viser at dette ivaretar dokumentasjonskravene til kompetanse for TIP-fagene på en enkel og lite ressurskrevende måte. 7. Konklusjon. Argumenter for og imot å forskriftsfeste gjennomgående dokumentasjon Faglig råd TIP mener at ordningen bør forskriftfestes. Faglig råd TIP har gjennom hele arbeidet med Kunnskapsløftet jobbet for å finne løsning på tilfredsstillende dokumentasjonsordning som følge av at fordypningsområder ble borte og for å ivareta den store bredden i utdanningsprogrammet. Faglig råd TIP forventer derfor at dette forsøket bidrar til å finne løsninger som gjør at vi slipper en prosess med krav om nye store endringer i læreplaner og rammebetingelser. Erfaringer så langt kan imidlertid tyde på at bredden i utdanningsprogrammet TIP er for stor, både på Vg1 og på noen Vg2. Fagene blir ikke synliggjort nok. En gjennomgående dokumentasjonsordning vil kunne synliggjøre smale praksisområder. 5

6 Teknologiutvikling og internasjonalt samarbeid skjer i stadig økende tempo og dette krever også nye tilpasninger. I dette bildet er det viktig å tilrettelegge for fagutdanninger som er fleksible og tilpasningsdyktige. Nasjonal standard Faglig råd TIP mener at en Gjennomgående dokumentasjonsordning må ha en overordnet nasjonal profil. Uten en nasjonal standard å bygge slik dokumentasjon på vil vi kunne risikere at våre 19 fylker, med mange ulike dokumentasjonsprogrammer velger hver sin profil. Det vil bli umulig å forholde seg til slik løsning. Det er imidlertid viktig å poengtere at ulike fag og bransjer kan ha ulike behov for dokumentasjon. Det er derfor viktig å legge til rette for fleksible ordninger/flere løsninger under en overordnet profil som kan ivareta de ulike behov. 6

Utprøving av gjennomgående. dokumentasjon i fag- og. yrkesopplæring

Utprøving av gjennomgående. dokumentasjon i fag- og. yrkesopplæring BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Utdanningsavdelingen Utprøving av gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæring Sluttrapport våren 2012 Februar 2012 1 Innhold Bakgrunn for prosjektet side 3 1. Organisering

Detaljer

Høring - Forskriftsfesting av gjennomgående dokumentasjonsordning for enkelte yrkesfaglige utdanningsprogram

Høring - Forskriftsfesting av gjennomgående dokumentasjonsordning for enkelte yrkesfaglige utdanningsprogram Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen og Karl Gunnar Kristiansen Vår dato: 21.06.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/4196 Deres referanse: Til høringsinstansene, jf. vedlagt liste Høring - Forskriftsfesting

Detaljer

Oppland fylkeskommune Fagenhet videregående opplæring. Utprøving av. Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen i Oppland fylkeskommune

Oppland fylkeskommune Fagenhet videregående opplæring. Utprøving av. Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen i Oppland fylkeskommune Oppland fylkeskommune Utprøving av Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen i Oppland fylkeskommune Juni 2010 1 1.0 Innledning Oppland fylkeskommune skal delta som ett av fem fylkeskommuner

Detaljer

Sluttrapport. utprøvingen av. Gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringen. Troms Fylke

Sluttrapport. utprøvingen av. Gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringen. Troms Fylke Sluttrapport i utprøvingen av Gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringen Troms Fylke 1 Organisering av utprøvingen. Forankring blant arbeidslivets parter. Troms Fylkeskommune viser til mandat

Detaljer

Indikatorrapport 2017

Indikatorrapport 2017 Indikatorrapport 2017 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser (20162020) Foto: Tine Poppe Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Hvor mange

Detaljer

Prosjekt til fordypning

Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning Retningslinjer 2011 2 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Føringer fra fylkesutdanningssjefen... 3 3. Omfang og formål... 4 3.1 Presisering fra fylkesutdanningssjefen... 4 4. Planlegging...

Detaljer

Enkel oversikt Service og samferdsel Høring av endringer i utdanningsprogrammet service og samferdsel (markert i rødt)

Enkel oversikt Service og samferdsel Høring av endringer i utdanningsprogrammet service og samferdsel (markert i rødt) Enkel oversikt Service og samferdsel Høring av endringer i utdanningsprogrammet service og samferdsel (markert i rødt) Anbefaling fra faglig råd (mai 2016) Anbefaling fra Udir (sept. 2016) Høringsforslag

Detaljer

Utbildning Nord

Utbildning Nord Utbildning Nord 24.05.2016 Lærebrev 1871 mai 16 2 Vg1 strukturen * Teknikk og industriell produksjon * Elektrofag * Bygg- og anleggsteknikk * Restaurant- og matfag * Helse- og oppvekstfag * Design og håndverksfag

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Telefon: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118 Deres dato: Deres referanse: Dato: 9. september 2011 Sted:

Detaljer

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET!

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! LÆRLINGER TILFØRER VIRKSOMHETEN FERSK KUNNSKAP OG FRISKE ØYNE SKREDDERSY DIN FRAMTIDIGE MEDARBEIDER! En lærling kan læres opp til å bli den gode medarbeideren

Detaljer

Faglig råd for restaurant- og matfag

Faglig råd for restaurant- og matfag Oslo, 26.1.2009 Høringsuttalelse NOU 2008:18 fra har lest og drøftet utredningen med stor interesse. Vi vil berømme utvalget for en grundig gjennomgang av norsk fag- og yrkesopplæring og sekretariatet

Detaljer

Rapport 1.februar 2015

Rapport 1.februar 2015 OPPLAND FYLKESKOMMUNE Rapport 1.februar 2015 Utprøving av vekslingsmodell Jane Haave 28.01.2015 lærer mere når jeg er ute og jobber enn at jeg skal sitte å lese i en bok for å lære, sitat elev positivt

Detaljer

Gjennomgående dokumentasjon, eller opplæringsboka i ny form? Evaluering av forsøket med gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringen

Gjennomgående dokumentasjon, eller opplæringsboka i ny form? Evaluering av forsøket med gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringen Gjennomgående dokumentasjon, eller opplæringsboka i ny form? Evaluering av forsøket med gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringen Håkon Høst, Asgeir Skålholt, Hæge Nore og Anna Hagen Tønder

Detaljer

5 Departementets forslag

5 Departementets forslag Videregående opplæring Vår ref.: 201606938-94 LILLEHAMMER, 16. mai 2017 Høringssvar - Fagbrev på jobb. Frist 19.5.2017 Oppland fylkeskommune har gjennomgått og svart på de punktene departementet har ønsket

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015 Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015 Formidling og læreplasser 2014 Innledning I Nordland er det en overvekt av elever

Detaljer

VA-dagene Innlandet 2012 Opplæring av driftsoperatører innen VA Svein Erik Moen, engasjert prosjektleder Norsk Vann

VA-dagene Innlandet 2012 Opplæring av driftsoperatører innen VA Svein Erik Moen, engasjert prosjektleder Norsk Vann VA-dagene Innlandet 2012 Opplæring av driftsoperatører innen VA Svein Erik Moen, engasjert prosjektleder Norsk Vann 1 Rekrutteringsutfordringen Bransjens opplæringssystem Norsk Vanns 3-ukerskurs (inkl.

Detaljer

Utvikling av felles retningslinjer PTF

Utvikling av felles retningslinjer PTF Avdeling for fagopplæring Utvikling av felles retningslinjer PTF Bjørn Even Aanerud faglærer, leder arbeidsgruppe PTF TIP Anita Tjelta prosjektleder Avd. for fagopplæring Målsetting Utvikle og forankre

Detaljer

Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram. Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015

Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram. Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015 Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015 Oppdraget «Udir skal gjennomgå tilbudsstrukturen på yrkesfaglige utdanningsprogram i samarbeid

Detaljer

Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det?

Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det? Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det? Godt, nok og sikkert drikkevann. Rene vannkilder. Hvordan sikrer vi dette i de neste planperioder for kommende generasjoner? Hvordan bli en lærebedrift?

Detaljer

Høring Fleksibilitet i fag- timefordelingen i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune - Dobbeltkompetanse

Høring Fleksibilitet i fag- timefordelingen i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune - Dobbeltkompetanse KOMPETANSE- OG PEDAGOGISK ENHET Adressater i følge liste Vår dato: 01.02.2017 Vår referanse: 2017/3340-1 Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Sigrun Bergseth, tlf. 32808792 Høring Fleksibilitet

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen Lærebedrift Bli en godkjent lærebedrift Hvordan rekruttere lærlinger Hvor lang er læretiden Hva har lærebedriften ansvaret for Hvilke fordeler har en lærebedrift Tilskudd Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: 2009/343. SRY-møte

Vår dato: Vår referanse: 2009/343. SRY-møte Saksbehandler: Karl Skaar Tlf: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 26.5.2011 Vår referanse: 2009/343 Dato: 09.06.2011 Sted: Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) SRY-møte 3

Detaljer

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen En tilbudsstruktur med kvalitet og relevans Anita Østro og Kjetil Tvedt Norsk Industri Utreding av ny fag- og yrkesopplæring Et innhold

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Buskerud fylkeskommune gir med dette svar på høringsnotat om Fagbrev på jobb.

Buskerud fylkeskommune gir med dette svar på høringsnotat om Fagbrev på jobb. Svar på høring om Fagbrev på jobb fra Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune gir med dette svar på høringsnotat om Fagbrev på jobb. 1 Innledning Buskerud fylkeskommune er positive til at departementet

Detaljer

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen

Detaljer

UTPRØVING AV VEKSLINGSMODELLEN I HELSEARBEIDERFAGET SAMHANDLING MELLOM TRE VIDEREGÅENDE SKOLER OG SEKS KOMMUNER. Mulighetenes Oppland

UTPRØVING AV VEKSLINGSMODELLEN I HELSEARBEIDERFAGET SAMHANDLING MELLOM TRE VIDEREGÅENDE SKOLER OG SEKS KOMMUNER. Mulighetenes Oppland UTPRØVING AV VEKSLINGSMODELLEN I HELSEARBEIDERFAGET SAMHANDLING MELLOM TRE VIDEREGÅENDE SKOLER OG SEKS KOMMUNER Oppland Fylkeskommune Fagenhet videregående opplæring Mulighetenes Oppland Innhold 1.0 BAGRUNN...

Detaljer

Innkalling til rådsmøte nr

Innkalling til rådsmøte nr Vår saksbehandler: Benedicte Helgesen Bergseng Vår dato: 03.04.2013 Vårreferanse : 2013/583 Deres dato: Deres referanse: Medlemmer i det faglige råd Innkalling til rådsmøte nr. 2 2013 Dato: 18.-19.04.13

Detaljer

Hva vil det si å være lærebedrift?

Hva vil det si å være lærebedrift? Vilje gir vekst Hva vil det si å være lærebedrift? ROGALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelingen Seksjon for fag- og yrkesopplæring (Fagopplæringskontoret) Postboks 130 4001 STAVANGER Resepsjon Stavanger

Detaljer

FRIST FOR UTTALELSE

FRIST FOR UTTALELSE AVSENDER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 24.05.2017 24.02.2017 2017/2515 Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder

Detaljer

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Hvem er Norsk Industri? Den største landsforeningen i NHO 2 300 medlemsbedrifter

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Bruk av tiltaksmidler for styrking av fagopplæringen 2014

Bruk av tiltaksmidler for styrking av fagopplæringen 2014 Saknr. 14/762-1 Saksbehandler: Turid Borud Bruk av tiltaksmidler for styrking av fagopplæringen 2014 Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Yrkesopplæringsnemnda tilrår at

Detaljer

ER DET DIN BEDRIFT VI SØKER?

ER DET DIN BEDRIFT VI SØKER? Søker lærebedrift Flink, positiv og engasjert lærling søker læreplass hos bedrift. Bill. mrk Flink lærling Lærebedrift ER DET DIN BEDRIFT VI SØKER? Behov for flere læreplasser Antall elever ved de videregående

Detaljer

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Saknr. 13/1019-1 Saksbehandler: Turid Borud Bruk av tiltaksmidler for styrking av fagopplæring i 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Tiltaksmidler

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

Retningslinjer for yrkesfaglig fordypning

Retningslinjer for yrkesfaglig fordypning Retningslinjer for yrkesfaglig fordypning Gjeldende fra juni 2017 Forord Forskriften Yrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (YFF) gjelder fra 1. august 2016 og erstatter den tidligere

Detaljer

en helhetlig fag- og yrkeskopplæring med fokus på prosjekt til fordypning videreføring av Frå praksis til dokumentert kompetanse DigDok

en helhetlig fag- og yrkeskopplæring med fokus på prosjekt til fordypning videreføring av Frå praksis til dokumentert kompetanse DigDok en helhetlig fag- og yrkeskopplæring med fokus på prosjekt til fordypning videreføring av Frå praksis til dokumentert kompetanse DigDok hfy på Haugalandet Utprøving av Gjennomgående dokumentering i fag-

Detaljer

Kvalitet i fagopplæringen

Kvalitet i fagopplæringen BESTILLING Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag Fylkeskommune bestilte i sak 13/17 forvaltningsrevisjon av kvalitet i fagopplæringen. Utvalget fattet følgende vedtak: 1. Kontrollutvalget bestiller forvaltningsrevisjon

Detaljer

Visjon Læring gir muligheter! Forretningsidé. Verdigrunnlag Service Kvalitet Positivt menneskesyn

Visjon Læring gir muligheter! Forretningsidé. Verdigrunnlag Service Kvalitet Positivt menneskesyn Opplæringskontoret for offentlig sektor i Østfold Visjon Læring gir muligheter! Forretningsidé Læretid en positiv og utviklende opplevelse for alle! Verdigrunnlag Service Kvalitet Positivt menneskesyn

Detaljer

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene VEDLEGG 1 Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 4-2010 Dato: 09.12.2010 Sted: Oslo SRY-sak 20-05-2010 Dokument Innstilling:

Detaljer

Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet

Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Trysil kommune Saksframlegg Dato: 30.03.2016 Referanse: 7252/2016 Arkiv: A50 Vår saksbehandler: Gro Svarstad/ Bjørn Olsen Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15 Saksnr Utvalg

Detaljer

HOSPITERING OG FYR HILDE REITAN OG INGUNN EK PEDERSEN. Fornebu

HOSPITERING OG FYR HILDE REITAN OG INGUNN EK PEDERSEN. Fornebu HOSPITERING OG FYR HILDE REITAN OG INGUNN EK PEDERSEN Fornebu12.09.2013 Våre 30 min Erfaringer med hospiteringsprosjektet i Buskerud Suksesskriterier i arbeidet med hospitering Hvorfor og hvordan tenker

Detaljer

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen Utarbeidet av: Avdeling for fag- og yrkesopplæring Notat Dato: 18.03.2015 Saksnummer: 2014/2309 Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen 1. Bakgrunn Et konkret forslag til organisering

Detaljer

Startpakke for Medier og kommunikasjon

Startpakke for Medier og kommunikasjon Startpakke for Medier og kommunikasjon 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRMK Utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon er allerede i gang med en prosess,

Detaljer

Referat fra møte i faglig råd for bygg- og anleggsteknikk (FRBA)

Referat fra møte i faglig råd for bygg- og anleggsteknikk (FRBA) Vår saksbehandler: Kari Fyhn Direkte tlf: 23 30 12 83 E-post: kari.fyhn@utdanningsdirektoratet.no Dato: 15.2.2013 Referat fra møte i faglig råd for bygg- og anleggsteknikk (FRBA) 13. februar 2013 kl. 11:30-15:30

Detaljer

Indikatorrapport 2016

Indikatorrapport 2016 Indikatorrapport 2016 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Samfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) Innledning Bakgrunn Mål og innsatsområder i kontrakten

Samfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) Innledning Bakgrunn Mål og innsatsområder i kontrakten Samfunnskontrakt for flere læreplasser (2016 2020) Notat fra den nasjonale ressurs- og koordineringsgruppen til møtet i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd 7. mars 2017 1 Innledning Det er nå ett år siden

Detaljer

Høring - rapport fra arbeidsgruppe med forslag om endringer i opplæringslovens bestemmelser om fag- og yrkesopplæringen

Høring - rapport fra arbeidsgruppe med forslag om endringer i opplæringslovens bestemmelser om fag- og yrkesopplæringen Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 15.9.2006 06/00503-2 Astrid Kristin Moen Sund Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Avdeling for utdanningspolitikk 200601145 62 +47 24142231

Detaljer

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen

Detaljer

Hospitering. Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering.

Hospitering. Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering. Hospitering Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering Cecilie Dangmann Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? HVA og HVORFOR HVORDAN JEG VIL HOSPITERE! HELHETLIG OPPLÆRING

Detaljer

Videreføring av hospiteringsordninger Oslo juni 2013

Videreføring av hospiteringsordninger Oslo juni 2013 Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Oslo 10-11. juni 2013 Clarion Hotel Royal Christiania Avdeling for skoleutvikling Åge Risdal Større verdi: Gjennomgang av programmer og lærefag økt forskning

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

til Nord-Trøndelag fylkeskommune Avdeling for videregående opplæring

til Nord-Trøndelag fylkeskommune Avdeling for videregående opplæring VELKOMMEN til kurs for faglig ledere/ instruktører og veiledere i lærebedrifter Nord-Trøndelag fylkeskommune Avdeling for videregående opplæring Hans Egil Berg Kursprogram Våre dagers unge? Våre dagers

Detaljer

Lærling og lærekandidat

Lærling og lærekandidat investering tenker din bedrift på å ta inn lærling? samfunnsansvar utdanne framtidens fagarbeidere kreatvitiet Lærling og lærekandidat - en investering for framtiden Bli en lærebedrift! Østfold trenger

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 «På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 Tre grunnprinsipp: En inkluderende opplæring i fellesskolen Grunnopplæring for framtidens samfunn Fleksibilitet og relevans i videregående

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013 GENERELL NFORASJON Oppdatert 25.04.2013 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: 2009/343. SRY-møte

Vår dato: Vår referanse: 2009/343. SRY-møte Vår saksbehandler: Mona Vibeke Moe Direkte tlf: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 24.11.2010 Vår referanse: 2009/343 Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 5 2010 Dato: 9. desember

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode på Vg1 Ark 3 ehandlingsregler for

Detaljer

INFORMASJON TIL NYE LÆREBEDRIFTER

INFORMASJON TIL NYE LÆREBEDRIFTER INFORMASJON TIL NYE LÆREBEDRIFTER Foto: Thor-Wiggo Skille GRATULERER VELKOMMEN SOM LÆREBEDRIFT! Ved å ta inn lærling eller lærekandidat* i bedriften, gjør du en innsats, ikke bare for din bedrift, men

Detaljer

Søkere til læreplass

Søkere til læreplass Søkere til læreplass Erfaringer fra 2012 og nye søkere 2013 Kjetil Storeheier Norheim Formidlingsansvarlig Samfunnskontrakten Resultatmål: Antall godkjente lærekontrakter skal øke med 20% innen 2015 i

Detaljer

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF) Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF) Skolens navn Eilert Sundt videregående skole, studiested Lista Skoleår 2016/2017 Utdanningsprogram Teknikk og industriell produksjon Rektors/ avdelingsleders

Detaljer

Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet

Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet Samarbeid skole og lærebedrift Vurdering og læreplaner Utgangspunkt i prosjekt til fordypning BA, EL, TIP og HS Tirsdag 13.03.12 Parallellsesjon 5

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt imot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 4 Mars 2015 Med vennlig hilsen Anne

Detaljer

Sykehusene som lærebedrift - Hva innebærer det? Gardermoen Hilde Engvik

Sykehusene som lærebedrift - Hva innebærer det? Gardermoen Hilde Engvik Sykehusene som lærebedrift - Hva innebærer det? Gardermoen 17.04.08 Hilde Engvik Innhold Hvorfor endringer i utdanningssystemet? Rammebetingelser for lærlingordningen Verdien av samarbeid med primærhelsetjenesten

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Anita Tjelta, prosjektleder Bakgrunn for vekslingsmodeller Økt kvalitet og økt andel som

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Gjennomføringsbarometeret 2016 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret... 3 1. Hvor mange ungdommer fullfører

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Endringer i tilbudsstrukturen og blikk mot viktige nasjonale tiltak for å bedre læreplassituasjonen

Endringer i tilbudsstrukturen og blikk mot viktige nasjonale tiltak for å bedre læreplassituasjonen Endringer i tilbudsstrukturen og blikk mot viktige nasjonale tiltak for å bedre læreplassituasjonen Sture Berg Helgesen, avdelingsdirektør i Opplæringsavdelingen Bodø, 24. januar 2017 Diagnosen fra Meld.

Detaljer

Høringsnotat om Fagbrev på jobb

Høringsnotat om Fagbrev på jobb Høringsnotat om Fagbrev på jobb 0 Innhold Innledning... 1 2 Bakgrunnen for forslaget... 1 3 Gjeldende rett... 2 4 Departementets vurderinger... 3 5 Departementets forslag... 4 5.1 Bør ordningen gjelde

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Startpakke for Bygg og anleggsteknikk

Startpakke for Bygg og anleggsteknikk Startpakke for Bygg og anleggsteknikk 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRBA Faglig råd for bygg og anleggsteknikk (FRBA) leverte en god problembeskrivelse

Detaljer

Status samfunnskontrakten

Status samfunnskontrakten Avdeling for fagopplæring Nettverkssamling vekslingsmodeller 13. oktober 2014 Status samfunnskontrakten Jan Tvedt, nestleder Målsettinger Antallet godkjente lærekontrakter skal øke med 20 pst. i 2015 i

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode på Vg1 Ark 3 ehandlingsregler for

Detaljer

Innkalling til møte i faglig råd for bygg- og anleggsteknikk (FRBA)

Innkalling til møte i faglig råd for bygg- og anleggsteknikk (FRBA) Vår saksbehandler: Kari Fyhn Direkte tlf: 23 30 12 83 E-post: kari.fyhn@utdanningsdirektoratet.no Dato: 28.1.2014 Innkalling til møte i faglig råd for bygg- og anleggsteknikk (FRBA) 5. februar 2014 10:00

Detaljer

Innkalling til møte nr. 4/2011 i Faglig råd for service og samferdsel

Innkalling til møte nr. 4/2011 i Faglig råd for service og samferdsel Vår dato: 10.08.2011 Vår referanse: 2011/84 Deres dato: Deres referanse: Innkalling til møte nr. 4/2011 i Faglig råd for service og samferdsel Dato: 25.08.11 Tid: 11:00 15:00 Sted: Rica Oslo Hotell, Europarådetsplass

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015. Trond Reinhardtsen

Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015. Trond Reinhardtsen Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015 Trond Reinhardtsen Videregående opplæring 3-1 og 3-3 Rett til 3 års videregående opplæring (ikke plikt) Opplæringen skal føre frem til: Studiekompetanse

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Bakgrunn «Rogalandsmetoden» for en helhetlig fag- og yrkesopplæring er et resultat av lokalt utviklingsarbeid i

Detaljer

ÅRLIG RAPPORT LÆREBEDRIFTER 2014

ÅRLIG RAPPORT LÆREBEDRIFTER 2014 ÅRLIG RAPPORT LÆREBEDRIFTER 214 Årlig rapport lærebedrifter 214 Årlig rapport lærebedrifter 214 Som en del av Buskerud Fylkeskommune sitt arbeid med å sikre og utvikle kvaliteten, skal lærebedriftene årlig

Detaljer

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011

Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre. Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 Fra Karlsenutvalget til Stortingsmelding 44 Veien videre Utdanningsforbundet 17. oktober 2011 SRY Formål: arbeide for kvalitet og utvikling av fag- og yrkesopplæringen Oppgaver: foreslå endringer i rammevilkårene

Detaljer

Lokal læreplan i prosjekt til fordypning, PTF

Lokal læreplan i prosjekt til fordypning, PTF Lokal læreplan i prosjekt til fordypning, PTF Skolens navn Lister videregående skole, studiested Lista Skoleår 2014/2015 Utdanningsprogram Teknikk og industriell produksjon Rektors/ avdelingsleders underskrift

Detaljer

Lister videregående skole, studiested Lista. Teknikk og industriell produksjon

Lister videregående skole, studiested Lista. Teknikk og industriell produksjon . Lokal læreplan FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Skolens navn Lister videregående skole, studiested Lista Skoleår: 2012/ 2013 Utdanningsprogram Teknikk og industriell produksjon Underskrift rektor/ avdelingsleder

Detaljer

Velkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter

Velkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter Velkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter Nord- Trøndelag fylkeskommune Avdeling videregående opplæring Arne Jostein Vestnor Temaer for kurset: BLI KJENT MED GRUNNLEGGENDE ORGANISERING

Detaljer

Tenk framtid Bli lærebedrift

Tenk framtid Bli lærebedrift Vår neste generasjon treng læreplassar! Tenk framtid Bli lærebedrift 1 Eg treng læreplass! Tradisjon møter framtid Fagopplæringa i Noreg har ei tradisjonsrik historie. Samfunnet er avhengig av at private

Detaljer

1.1 Tilsetting av lærling

1.1 Tilsetting av lærling 1.1 Tilsetting av lærling Elevene i videregående skole har frist til 1. mars om å søke lærlingplass. I april får opplæringskontoret oversikt fra utdanningsetaten over hvem som har søkt lærlingplass. Vi

Detaljer