en helhetlig fag- og yrkeskopplæring med fokus på prosjekt til fordypning videreføring av Frå praksis til dokumentert kompetanse DigDok

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "en helhetlig fag- og yrkeskopplæring med fokus på prosjekt til fordypning videreføring av Frå praksis til dokumentert kompetanse DigDok"

Transkript

1 en helhetlig fag- og yrkeskopplæring med fokus på prosjekt til fordypning videreføring av Frå praksis til dokumentert kompetanse DigDok hfy på Haugalandet Utprøving av Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen i Rogaland fylkeskommune Sluttrapport pr For prosjektgruppen Anne Karine Bakkevig Rogaland fylkeskommune RFK 1

2 Innhold Side 1. Organisering av utprøvingen. Forankring blant arbeidslivets parter Omfang av utprøvingen Erfaringer fra skolene i bruk av gjennomgående dokumentasjon 8 4. Erfaringer fra elevene på nytten av dokumentasjonen (alle modeller) 10 ved overgang fra vg2 til vg3 eller læreplass 5. Erfaringer fra fagarbeidere i bedrifter som har deltatt i forsøket, 12 på nytten av gjennomgående dokumentasjon 2 sider 6. Erfaringer fra arbeidsgivere i lærebedrifter som har deltatt i forsøket, 13 på nytten av gjennomgående dokumentasjon 2 sider 7. Konklusjon. Argumenter for og imot å forskriftsfeste gjennomgående dokumentasjon Vedlegg; Oversikt over hvordan prosjektstøtten er benyttet 17 2

3 1. Organisering av utprøvingen. Forankring blant arbeidslivets parter. Samarbeid skole, bedrifter, opplæringskontorer og faglig råd. Valg av dokumentasjonsverktøy. Formål for en gjennomgående dokumentering Ordningen skal dekke arbeidsgivers behov for dokumentasjon av hva eleven/lærlingen har deltatt i av læringsaktiviteter Ordningen skal dekke elevens/lærlingens /fagarbeiderens behov for dokumentasjon av det vedkommende har deltatt i av læringsaktiviteter Mål for utprøvingen Utprøvingen skal bidra til vurderingen av fagarbeideres og arbeidsgivers behov for en dokumentasjonsordning og av dokumentasjonens nytteverdi. Utprøvingen skal bidra til en erfaringsinnhenting med ulike modeller for en gjennomgående dokumentasjonsordning og om man kan velge ulike modeller for ulike fag. Utprøvingen skal gi grunnlag til å ta stilling til om dokumentasjonsordningen skal innføres permanent og forskriftfestes. Rogaland fylkeskommune gikk inn i Utprøvingen av gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringen med utgangspunkt i det pågående lokale utviklingsarbeid et i Kunnskapsløftet, som baserer seg bl.a. på Fafo-notat 2005:31, Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen kartlegging av kunnskapsstatus v/ Anna Hagen. Her pekes det på 4 områder for kvalitetsutvikling opplæring i skole overgangen fra skole til lærebedrift opplæring i bedrift arbeidslivets vurdering av kompetansen til dem som har gjennomgått hele opplæringsløpet Vi ser Prosjekt til fordypning som den røde tråden i en helhetlig yrkesopplæring og en nøkkel til å skape en felles forståelse for helhet og sammenheng i hele opplæringsløpet. 3 yrkesfaglige videregående skoler og 4 opplæringskontor samarbeider i nettverk om Rogalandsmetoden for en helhetlig fag- og yrkesopplæring. Det er etablert utviklings- og arbeidsgrupper innen disse programområdene: Teknikk og industriell produksjon (TIP) Helse- og sosialfag (HS) Elektrofag (EL) Bygg- og anleggsteknikk (BA) Alle gruppene skal være sammensatt av lærere/ledere fra alle skolene, instruktører/faglige ledere fra opplæringskontor/lærebedrifter og prøvenemndsmedlemmer. Gjennom flere år har skolene samarbeidet for at de skal ha en felles forståelse og opptreden/ uniformering i møte med opplæringskontor/ lærebedriftene. Under Styringsgruppen i Rogalandsmetoden for en helhetlig fag- og yrkesopplæring har vi 3 prosjekter, 1) Utprøving av gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringen, 2) Instruktøropplæring" 3

4 3) Vurdering for læring Utviklingsarbeidet er forankret hos fylkesdirektøren for opplæring i Rogaland fylkeskommune(rfk) og i Utdanningsforbundet. I Styringsgruppen møter Utdanningsforbundet, ledere av opplæringskontorene, rektorene og skoleeier (fag og skole). I Prosjektgruppen for Utprøving av gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringen møter 2 koordinerende lærere (EL og HS), 3 opplæringskontor (HS-Elfag-Maritim), EL&IT og skoleeier som prosjektleder. (fagforbundet er invitert, får møteinnkallinger og referater, men møter ikke) RFK var innstilt på å delta i utprøvingen innen HS og TIP og vi brukte våren 2011 til å forberede dette. Like før sommeren 2010 ble det bestemt at RFK skulle prøve ut EL i stedet for TIP. Dette er hovedforklaringen for at EL kom sent i gang med utprøvingen, først prosessene for at de to elektroskolene har en felles forståelse av utprøvingen, deretter prosesser rettet mot samarbeid med opplæringskontor og deres lærebedrifter. Utprøving av gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringen i Udir regi bygger på arbeid i nettverk innen elektrofag (EL) og helse og sosialfag (HS). Utprøvingen ledes av en prosjektgruppe sammensatt av representanter fra skolene, opplæringskontorene, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner og skoleeier. Utdanningsdirektoratet har åpnet for at de 1000 blomstene får blomstre. Vi i Rogaland fylkekommune prøver ut bl.a. gjennomgående dokumentering på de 4 programområdene BA, EL, HS og TIP og det er bestemt at vi viderefører arbeidet med Utprøvingen. Elektrofag (EL) Praktisk gjennomføring og Teknisk løsning - utprøving og bruk av Eskolens logg, E-loggen. Skolene har hatt kontakt med opplæringskontorene gjennom faste møter og samtaler underveis. Organiseringen har fungert bra, men erfaringene viser at det tar tid å innarbeide bruken av et slikt system. I skolen er elevene samlet, men skal man ut i lærebedriftene for å holde trykket oppe og kontinuitet i bruken av E-Loggen er brukerne spredd rundt på små, mellomstore og store bedrifter. Det er derfor viktig å organisere dette slik at elevene får innarbeidet bruken mest mulig på Vg1 og Vg2. Vg3 skipselektriker - Maritimt opplæringskontor (Maropp) Disse lærlingene gjennomfører 1. læreår i videregående skole og 2. læreår ute i bedrift/på skip. I utprøvingen av en gjennomgående dokumentering har skipselektrikerlærlingene brukt E-loggen i 1. læreår. I 2. læreår bruker de Maropp sin digitale løsning som er olkweb v/innit (bedriftsversjonen) 4

5 Maritimt opplæringskontor rekrutterer lærlinger fra flere fylker i hele Sør Vest området. Lærlingene har mao vært elever på mange forskjellige videregående skoler i flere fylker. Det er et stort behov for samkjøring både mellom skoler og mellom skoler og opplæringskontor/lærebedrift. Maritimt opplæringskontor ser for seg en løsning lik den som er valgt for TIP og HS i Rogaland, der skolene tar i bruk olkweb v/innit (skoleversjonen) for Vg1 og Vg2 i skole, men ser utfordringene i forhold til mange skoler i flere fylker. Maropp mener det er viktig med dokumentering av hele opplæringsløpet. Det er en utfordring å finne gode løsninger for en samkjøring av alle lokale løsninger. Helse og sosialfag (HS) Praktisk gjennomføring gjennom bruk av Rogalandsmetoden for en helhetlig fagog yrkesopplæring. Metodevalg, form og anvendelse, er utviklet ved OFT, Opplæringskontoret for teknologifag på Haugalandet, og det er tatt i bruk av Helse og sosialfag. Teknisk løsning har vært Its learing frem til Utprøvingen med dette verktøyet vurderes som lite egnet i forhold til bl.a. logistikk, drift, opplæring og bruk i lærebedriftene. I løpet av 2012 vil 1 2 kommuner ta i bruk olkweb fra Innit (bedriftsversjonen). Samtidig er skoleeier og skolene med i videreutviklingen av olkweb fra Innit (skoleversjonen). De tre skolene har i prosjektperioden hatt et tett samarbeid med opplæringskontorene i tre kommuner via koordinerende lærer og leder av interkommunalt nettverk for off. opplæring. Nye samarbeids- og møtearenaer er etablert. Arbeidsgrupper bestående av lærere, instruktører/faglige ledere og prøvenemndsmedlemmer får en felles forståelse for hele opplæringen. Teknikk og industriell produksjon lokalt forsøk Samme metode som Helse- og sosialfag. Opplæringskontoret for teknologifag på Haugalandet bruker olkweb v/innit. Bygg- og anleggsteknikk lokalt forsøk Tilnærming til Rogalandsmetoden på bransjens premisser. Lærebriftene bruker Byggoppsdigitale løsning v/innit og skolene har prøvd ut Følgopp. Arbeidslivets parter er representert ved opplæringskontor, kommune og EL&IT. Fagforbundet ble invitert, man har ikke deltatt i prosjektmøtene. Arbeidsgiversiden mener dette arbeidet er riktig og viktig. Arbeidstakerrepresentant mener at samarbeidet er bra i Utprøvingen og har bidratt til god informasjon ut til medlemmer. Han uttaler at han ønsker en sterkere tilknytning også til andre satsinger i utvikling av det helhetlige 4-årige opplæringsløpet. 5

6 Samarbeidet med de Faglige rådene for EL og HS har vært bra. Vi har hatt disse møtepunktene: - gjennom møter i Udirs arbeidsgruppe - møter med det enkelte råd i forbindelse med oppstart av prosjektet - milepelskonferanse for begge fagområdene - egne info og samarbeidsmøter med EL 6

7 2. Omfang av utprøvingen. Antall elever/lærlinger som deltok i utprøvingen i ulike fag og trinn og som mottok dokumentasjon. Antall første års og siste års lærlinger som deltok i forsøket. Antall lærlinger som tok fagbrev i forsøksperioden. Evt også oversikt over deltakere som dokumenterte opplæringen, men som ikke fikk utlevert sluttdokumentasjon Fag Nivå Antall delt. Dok. Lagr et elekt ronis k Fag Nivå Antall delt. EL Vg EL Vg Vg Vg Vg Vg bedrift 1. år bedrift 1. år Vg bedrift 2. år Vg3 skole skipsel Vg3 skole skipsel Dok. Lagret elektronisk Vg3 skole automaskon Vg3 skole automasjon 15 7 Vg3 skole - datael HS Vg1 HS HS Vg1 HS Vg2 BU Vg2 BU Vg2 HAF Vg2 HAF Vg3 BU Vg3 BU bedrift bedrift 1.år 1.år Vg3 BU bedrift år Vg3 HAF Vg3 HAF bedrift 1. år bedrift 1. år Vg3 HAF bedrift 2. år Ingen lærlinger tok fagbrev i utprøvingsperioden. EL&IT uttaler: I prosjektet var det tatt en avgjørelse om at det kun skulle delta bedrifter som medlemmer i Opplæringskontoret. Vi forslo at Aibel, som en av de største elektrobedriftene på Haugalandet skulle også delta i prosjektet. Dette ble ikke tatt til følge. 7

8 3. Erfaringer fra skolene i bruk av gjennomgående dokumentasjon på vg1 og vg2 Helse og sosialfag Her prøves ut en gjennomgående dokumentering for Vg3 i bedrift, Vg2 og Vg1 i Prosjekt til fordypning, Rogalandsmetoden for en helhetlig fag og yrkesopplæring. Den lokale opplæringsplanen for Vg3 Helsefagarbeider (HAF) er nå revidert. Arbeidet er gjennomført i en gruppe sammensatt av lærere, instruktører, faglige ledere og prøvenemndsmedlemmer. De tre skolene har hatt et årelangt samarbeid på ulike arenaer innen Helsearbeiderfaget på Vg2. Dette arbeidet tilpasses nå til dokumentering av opplæringen for Vg3. Vg1 har ikke den samme tradisjonen for samarbeid på tvers av skolene og med lærebedriftene. For Vg1 skjer det nå en endring som følge av samarbeid på Vg3 og Vg2 nivå. Barn og ungdomsarbeiderfaget (BU) er i sluttfasen av sitt læreplanarbeid for dokumentering av opplæringen, etter samme metode som HAF. Fra og med skoleåret har vi et totalt system/en praktisk innretning for dokumentering av Vg1, Vg2 og Vg3 innen HAF og BU. Skolene tar nå i bruk olkweb (skoleversjonen) med en egen tilpasset Rogalandsmodell og mener dette vil bli nyttig for overgangene mellom Vg1 og Vg2. Kommunene (1-2) tar også i bruk olkweb (bedriftsversjonen våren 2012, noe som sikrer overgangen Vg2 til Vg3 og dokumentering gjennom læretiden frem til fagprøven. Elektrofag Tilbakemeldingene fra lærere er at det i timene går med en del tid til å legge til rette for at elevene skal bruke systemet, og legge inn informasjonen korrekt. Dette gjelder kanskje spesielt på Vg 1, der elevene ikke er kjent med bruken. Det brukes også ekstra tid på elever som ikke husker passord eller bruker id, eller som for eksempel var borte fra forrige time, og har derfor ikke fått registrert all den tiden de har brukt i undervisningen. Dette må da hentes inn, og denne tiden blir da tatt fra undervisningen. Vi har også registrert at elevene etter hvert blir med selvgående når det gjelder å bruke E-Loggen. E-Loggen viser kun hvordan tiden på skolen er brukt innenfor de forskjellige fagområdene, spenningssystemer etc. Det har derfor en begrenset verdi for undervisningen på Vg2 hvordan fordelingsprofilen til den enkelte elev ser ut når de kommer fra Vg1. Til en viss grad kan man se at en del elever i klassen har brukt lite tid på for eksempel HMS fra Vg1, og at en derfor bør vektlegge dette noe mer på Vg2. Men i o.m. at E-loggen ikke sier noe om hvilken kompetanse eleven har innenfor fagfeltene og heller ikke hvor aktiv han har vært innenfor de enkelte arbeidsoppgavene, må vi som lærere synliggjøre dette med kartleggingsprøver eller lignende i starten på skoleåret. Det hadde derfor vært ønskelig å ha muligheter til å legge Vurdering for Læring inn i det samme systemet. Om E-loggen er det rette systemet å gjøre dette i, får de som kjenner systemet ta stilling til. Skal dette gjøres 8

9 er det viktig at en fortsatt opprettholder en lav brukerterskel, for at dette ikke skal bli en tidstyv i skolehverdagen. Når det gjelder selve bruken av den gjennomgående dokumentasjonen for hver elev, så føler vel vi lærere at den viktigste jobben for oss er å få registreringen fra hver elev så korrekt som mulig. Det ligger jo en mulighet til å lagre filer som vedlegg på hver arbeidsseddel, men dette blir i varierende grad benyttet av elevene. Vi lærere prøver å få forståelse for at statistikkmaterialet, kan være et nyttig verktøy for en fremtidig arbeidsgiver, med tanke på læreplass. 9

10 4. Erfaringer fra elevene på nytten av dokumentasjonen (alle modeller) ved overgang fra vg2 til vg3 eller læreplass. Helse og sosialfag Det vil først bli neste skoleår at elevene vil kunne ha noen praktisk nytte av dette fordi det er dette skoleåret dokumentasjonen fra vg1 blir gjennomgående fra vg1 til vg2. Elever sier at de har opplevd den nytten fra i år til i fjor ved at de kjente systemet og at det er oversiktlig, konkret og greit. Lærlingene som kom fra 2 av de 3 skolene fikk overført dokumentasjon til de tre kommunene. En skole ga dokumentasjonen fysisk ut til elevene, men har ikke vært i stand til å gjenfinne dokumentasjonen digitalt og få lagt det inn i systemet. De informerte heller ikke elevene om at dette var et viktig papir slik at de ikke tok vare på det. Det kan virke som om denne skolen ikke har hatt en tydelig plan på dette eller kommunikasjon og forankring nedover i systemet. De andre to skolene tok vare på dokumentasjonen i its learning for fremtidig bruk, slik at administrator i høst fikk lagt dette inn i opplæringsboken på its learning til hver lærling. F.o.m. forrige skoleår ble dokumentasjonen fra Vg2 brukt som dokumentasjon for kommunene da de tok ut lærlinger. Spesielt var 1 kommune flink på å etterspørre denne dokumentasjonen fra de som søkte læreplass. Det gjorde at dokumentasjonen på Vg2 opplevdes som viktig. Dokumentasjonen fulgte så lærlingene inn i læretiden via digital opplæringsbok i its learning. På denne måten kan instruktør og lærling ta utgangspunkt i det lærlingen kan når de planlegger opplæringen. Logistikken med å få PTF-dokumentasjonen inn i opplæringsboken de har som lærlinger var krevende. I tillegg til å synkronisere 3 skoler opp mot 3 kommuner der lærlingene velger på kryss og tvers var svært ressurskrevende, og its learning har vært tung å administrere til dette. Vi ser derfor fram til å få alt dette inn i olkweb, som vi tar i bruk nå i vår. Der jobbes det mot en løsning der lærlingen tar med seg det hun/han har fra videregående i PTF og legger seg inn til aktuell arbeidsgiver med brukerstatus selv. Når det gjelder instruktørenes syn på dette har de vært positive til gjennomgående dokumentasjon. Det opplevdes som nyttig å få være delaktig i prosessen med å utarbeide arbeidsoppgaver, og de sier at de føler eierforhold til metoden (Rogalandsmetoden for en helhetlig fag og yrkesopplæring). Instruktørene er opptatt av å gjøre en god jobb i forhold til opplæring og veiledning, Elektrofag Tilbakemeldingen fra elevene på Vg1 er at de trenger litt tid for å bli vant til å bruke systemet. Etter en innkjøringsperiode faller det lettere å bruke dette, og de hjelper også hverandre med å få dette til. De synes at det virker enkelt når de har blitt kjent med det, men mener det er rart at systemet legger opp til en tidsbegrensing på 14 dager når det gjelder registrering av tid på en arbeids seddel. Dette kan virke naturlig for en lærling, fordi han da jobber kontinuerlig med et prosjekt, men for en elev som har for eksempel 5 timer lab fordelt på mandag og tirsdag pr uke, må vedkommende registrere flere arbeids sedler på samme prosjekt/ læringsoppdrag når dette er omfattende og strekker seg over tid. Motivasjonen til å legge inn samme underlag til prosjektene som filvedlegg er ikke så stor. 10

11 Tilbakemeldingene fra Vg2 bærer preg av at det nærmer seg tid for å skaffe seg læreplass, og knyttet til dette med gjennomgående dokumentasjon kommer det gjerne spørsmål som konkret går på dette. Slik som Om jeg har få timer (prosentvis) på HMS i forhold til kameraten min, og han har mange timer registrert på HMS, vil han da få læreplass fremfor meg hos for eksempel Statoil. Ellers sier Vg2 elevene at det er enkelt å bruke systemet, og at registreringen faller naturlig for de fleste. Vi har tenkt å sette litt fokus på statistikk materialet og høre hva hver elev har å si om dette bl.a. om de synes det stemmer med det de har vært igjennom, og de føler at de sitter igjen med. Dokumentasjonen blir brukt av noen ved søknad om læreplass. Bedriftene har ikke etterspurt denne dokumentasjonen, da dette ikke er kjent blant bedriftene. HSO har fått tilbakemeldinger fra arbeidsgiver der denne type dokumentasjon har vært brukt som en del av søknaden. De uttrykker utelukkende positivitet i forhold til dokumentet med gjennomgående dokumentasjon, og det har bidratt positivt til søknaden i de tilfeller dette har vært brukt. Tilbakemeldingene er gode når dokumentasjon fremlegges. Dette vil bli mer aktuelt ved årets inntak av lærlinger. Sluttdokumentasjonen bør foreligge ved søknad om jobb, internt jobbskifte og i internkontrollsystemet til bedriften. Dokumentasjonen bør være enklest mulig og visuelt enkelt å lese (maks en side). I vårt tilfelle er det kakediagram som presenterer andel arbeidet i forhold til fagplan. En får en dynamisk presentasjon av hva en har arbeidet med, og ikke helt kategorisk. Illustrasjon (kakediagram) synes å slå an pga arbeidsgiver oppfatter raskere hva vedkommende har arbeidet med. Arbeidsgiver er ofte praktisk anlagt og da er det viktig med dokumenter som forstås fort i en jobbsituasjon. Gjennomgående dokumentasjon vil bli mer aktuelt ved årets inntak av lærlinger. HSO vil i forbindelse med medlemsmøter opplyse om at dette vil bli en del av dokumentasjonen i søkeprosessen. 11

12 5. Erfaringer fra fagarbeidere i bedrifter som har deltatt i forsøket, på nytten av gjennomgående dokumentasjon. Elektrofag Det er i svært liten grad aktuelt ennå for fagarbeiderne i bedriftene å være aktive i bruk av praksislogg for lærlingene. Foreløpig er det kun en bedrift som har involvert fagarbeiderne med praksislogg. I denne bedriften har en del fagarbeidere kun tilgang til å kvittere ut jobbsedlene, ingen tilgang til å ta ut statistikker, det er faglig leders ansvar å plassere lærlingene i bedriften slik at de når alle målene i den aktuelle læreplanen Fagarbeiderne har ingen nytte av denne informasjonen, er ikke involvert i ansettelsesprosessen av lærlinger. Helse og sosialfag Når det gjelder instruktørenes syn på dette har de vært positive til gjennomgående dokumentasjon. Det opplevdes som nyttig å få være delaktig i prosessen med å utarbeide arbeidsoppgaver, og de sier at de føler eierforhold til metoden (Rogalandsmetoden for en helhetlig fag og yrkesopplæring). Instruktørene er opptatt av å gjøre en god jobb i forhold til opplæring og veiledning, 12

13 6. Erfaringer fra arbeidsgivere i lærebedrifter som har deltatt i forsøket, på nytten av gjennomgående dokumentasjon. Elektrofag De bedriftene som er begynt å bruke loggen aktivt og involverer flere ansattgrupper som ser stor nytte av loggen. Det skaper en grei oversikt over hvor lærlingen står i opplæringen. Ser lett om arbeidet er/ikke er variert nok i henhold til læreplan. Helse og sosialfag I Karmøy kommune er vi opptatt av at lærlingene skal få best mulig faglig opplæring i tillegg til å ha en kjekk og spennende læretid, og forhåpentligvis ønske å bli dyktige fremtidige kollegaer. I tillegg er vi også opptatt av at instruktørene har det de trenger for å kunne veilede. Etter kunnskapsløftet fikk vi lagd en ny opplæringsbok, men vi fikk ofte tilbakemeldinger fra instruktører og lærlinger at opplæringsboken var vanskelig å forstå. Hva betydde egentlig de enkelte kompetansemålene? Formuleringene opplevdes som tunge og var vanskelige å omsette til praksis. Vi ønsket også å få et bedre grunnlag for ansettelser. Da vi ble introdusert til Rogalandsmetoden ble vi interessert fordi den oppfylte våre behov og vi gikk aktivt inn i arbeidet med gjennomgående dokumentasjon. Nytteverdi så langt: - Rogalandsmetoden for en helhetlig fag og yrkeskopplæring ga oss et mye enklere verktøy å forholde oss til. - lærlingene har arbeidet etter den samme metoden på skolen, slik at de var kjent med verktøyet de skal bruke i læretiden. - deler av kompetansemålene kan allerede være utført gjennom praksis på skolen og en kan målrette opplæringen individuelt fra starten av. Det samme gjelder i forhold til rulleringen gjennom læretiden, at instruktøren kan se hva lærlingen har utført på forrige opplæringsplass og tilrettelegge opplæringen deretter. - metoden vil kunne avdekke på et tidligere tidspunkt om lærlingene trenger tilrettelegging og mer støtte for å ta et fagbrev. - økt fokus og bevisstgjøring av kompetansemålene og nasjonal læreplan både for lærling og instruktør. - bedre oversikt over hvem som var instruktører til en hver tid og gi dem nødvendig kompetanseheving. - lik opplæring på tvers av kommunegrensene vil gi lik opplæring uavhengig av hvilken kommune du jobber i. Økt samarbeid mellom kommunene og videregående skole. Hva er hensikten med å dokumentere: - Ansettelser er en stor kostnad og dokumentasjonen ved siden av et vitnemål og fagbrev vil kunne gi oss et bedre bilde av søkeren. Vi vil kunne se om lærlingen har 13

14 utvidede ferdigheter innen visse områder og kunne kompetanseplanlegging i forhold til dette. - I arbeidslivet er det generelt et stort krav til dokumentasjon, bra at lærlingen kommer inn i denne måten å tenke på og skape gode holdninger til dokumentasjon. - Bedriften vet hvor lærlingen står ved oppstart, kan bygge videre på det og få lærlingen raskere ut i verdiskapning. Utfordringer: Vi har hatt noen datatekniske utfordringer som vi er i gang med å få skikk på. Det er ingenting som er mer frustrerende når ikke ting funker slik det skal. Da kan det være fristende å gå tilbake til tidligere metoder. Det har også vært andre utfordringer underveis med tanke på omfanget av prosjektet. Mange instruktører og faglige ledere har vært involvert fra flere kommuner. Vi så tidlig at det er viktig til en hver tid å ha oversikt over hvem den enkelte instruktør er, med tanke på formidling av informasjon, tilganger, passord, kursing og møter. Dette var ikke alltid like lett og det er noe som vi må fortsette å bli bedre på. Vi så tidlig i prosjektet at det var vesentlig å få bruk av instruktørenes kompetanse for å få best resultat. Uten dem hadde vi ikke hatt mulighet for å komme i dybden på faglige spørsmål. At ikke alle skolene har fulgt opp har også vært en utfordring (se tidligere beskrevet) 14

15 7. Konklusjon. Argumenter for og imot å forskriftsfeste gjennomgående dokumentasjon. For å heve kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen står vi overfor sentrale utfordringer, som - å sikre et helhetlig opplæringsløp der lærlingen opplever sammenheng mellom det som læres i skolen og det som læres i bedrift - at kvalitetsutviklingen i skole og lærebedrift ikke organiseres som to adskilte prosesser, men at det utvikles arenaer og systemer som ivaretar behovet for samarbeid og koordinering mellom aktørene - å sikre overgangen mellom skole og lærebedrift Vi gikk inn i prosjektet på lærebedriftenes premisser. I den forholdsvis korte utprøvingsperioden har vi gjort erfaringer med nye møte- og samarbeidsarenaer mellom skole og lærebedrift. Gjennom lokalt læreplanarbeid har vi prøvd ut felles systemer for dokumenteringen av en helhetlig og sammenhengende opplæring for hele opplæringsløpet (skole og lærebedrift). Helse og sosialfag var godt i gang med arbeidet med en gjennomgående mappe for hele opplæringsløpet da de ble tatt ut til å delta i Utprøvingen for en gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringen. Lærere, instruktører og prøvenemndsmedlemmer har arbeidet med videreutvikling av Rogalandsmetoden for en helhetlig fag og yrkesopplæring. Kommunene har ikke noe felles system for dokumentering. Vi prøvde ut Its learning, men har innsett at dette ikke fungerer godt nok og prøver nå ut andre løsninger, olkweb v/innit, (skole og bedriftsversjonen). Elever, lærlinger, lærere, instruktører, prøvenemndsmedlemmer og arbeidsgiver mener at ordningen er nyttig og anbefaler at den videreføres. Denne dokumenteringen mener vi også vil føre til at fremtidens fag- og svenneprøver blir utarbeidet og gjennomført slik lov og forskrift krever. Ved å arbeide systematisk med dokumentering får vi også kvalitetssikret arbeidet med nye læreplaner, vurdering og dokumentasjon. Dette fører til en kvalitetsheving og effektivisering av hele opplæringen. Elektrofag har prøvd ut E-loggen. Nye møte- og samarbeidsarenaer er etablert mellom skole og lærebedrift og mellom partene i arbeidslivet. 15

16 Skolene ser nytten av en gjennomgående dokumentering. Skolene er også pålagt å arbeide med Vurdering for Læring (VfL) og lærerne ser klare sammenhenger mellom dokumentering av læring og Vurdering for læring. Pr. i dag må lærerne i Elektrofag bruke to ulike systemer og programmer for å dokumentere dette. Elever og lærere vil over tid ikke kunne arbeide under disse rammebetingelsene. Det må utarbeides et felles system og en felles digital løsning for å ivareta behovene for og kravene til både gjennomgående dokumentering og Vurdering for læring. I bedriftene som bruker loggen aktivt er det enighet om at dette er ett bra hjelpemiddel for bruk av aktiv oppfølging av lærlingene. Ut fra erfaringen Haugaland og Sunnhordland opplæringskontor for elektrofag (HSO) har til nå med bruk av praksisloggen, ønskes det at gjennomgående dokumentasjon forskriftsfestes. Ved å forskriftfeste denne typen dokumentasjon må bedriftene bli aktive i bruken, og vil etter hvert få en bedre oppfølging av lærlingene. Med en slik oppfølging vil målene i læreplanen bli en større del av planleggingen av fremdriften for lærlingene. Med mer bruk av læreplanen så vil en del av frustrasjonen som lå i lærlingundersøkelsen dette året bli mindre. I Utprøvingen av gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringen har vi i Rogaland prøvd ut EL og HS. Vi har også erfaringer fra BA og TIP. Her står ulike metoder mot hverandre fordi metodevalget er forskjellig. Den ene dokumentasjonsmetoden registrerer opplæringstid på definerte kompetanseområder, (EL BA). Den andre dokumentasjonsmetoden registrerer ferdighetsnivå i kompetanse på definerte kompetanseområder, (TIP og HS). Styringsgruppen for nettverket Rogalandsmetoden for en helhetlig fag og yrkesopplæring støtter den siste metoden. Alle som kjenner til utprøving av dokumentering av hele opplæringsløpet mener dette er riktig. Imidlertid er det store utfordringer mht til spredning av ordningen. JA til forskrift om krav til en gjennomgående dokumentering med et rammeverk/en kravspesifikasjon Web løsning sentralt med rom for lokale tilpasninger for dokumentering av bl.a.: - skolenes og bedriftenes opplæringsplaner til deres kvalitetssystemer - elevens og lærlingenes individuelle opplæringsplaner/gjennomgåtte læringsaktiviteter - elevens og lærlingenes læringsprosesser, Vurdering for Læring - underveis - elevens og lærlingens sluttvurderinger - vedlegg til kompetansebevis - PTF - osv 16

17 1. Vedlegg; Oversikt over hvordan prosjektstøtten er benyttet Fra Rogaland fylkeskommune INNTEKTER Udir RFK - egeninnsats Prosjektstøtte Frikjøp prosjektleder Frikjøp kontor Utvikling av dataverktøy SUM INNTEKTER UTGIFTER Prosjektledelse Kontortekniske utgifter Opplæring av opplæringskontor/bedrifter/instruktører Bidrag til skoler ved innføring av gjennomgående dokumentasjon Reiseutgifter med mer UTGIFTER Prosjektledelse Kontortekniske utgifter Opplæring av opplæringskontor/bedrifter/instruktører Bidrag til skoler ved innføring av gjennomgående dokumentasjon Bidrag til bedrifter ved innføringen av gjennomgående dokumentasjon Utvikling av dataverktøy Møtekostnader Reiseutgifter Erfaringsseminaret SUM UTGIFTER

Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet

Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet Samarbeid skole og lærebedrift Vurdering og læreplaner Utgangspunkt i prosjekt til fordypning BA, EL, TIP og HS Tirsdag 13.03.12 Parallellsesjon 5

Detaljer

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Bakgrunn «Rogalandsmetoden» for en helhetlig fag- og yrkesopplæring er et resultat av lokalt utviklingsarbeid i

Detaljer

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Fra Faglig råd Teknikk og industriell produksjon (TIP) SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Vi viser til brev fra Utdanningsdirektoratet (UDIR) av 30.11.11 hvor UDIR ber

Detaljer

Sluttrapport. utprøvingen av. Gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringen. Troms Fylke

Sluttrapport. utprøvingen av. Gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringen. Troms Fylke Sluttrapport i utprøvingen av Gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringen Troms Fylke 1 Organisering av utprøvingen. Forankring blant arbeidslivets parter. Troms Fylkeskommune viser til mandat

Detaljer

Utprøving av gjennomgående. dokumentasjon i fag- og. yrkesopplæring

Utprøving av gjennomgående. dokumentasjon i fag- og. yrkesopplæring BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Utdanningsavdelingen Utprøving av gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæring Sluttrapport våren 2012 Februar 2012 1 Innhold Bakgrunn for prosjektet side 3 1. Organisering

Detaljer

TIL. FRA hfy en helhetlig fag- og yrkesopplæring. Rogalandsmetoden for en helhetlig fag- og yrkesopplæring. på Haugalandet

TIL. FRA hfy en helhetlig fag- og yrkesopplæring. Rogalandsmetoden for en helhetlig fag- og yrkesopplæring. på Haugalandet FRA hfy en helhetlig fag- og yrkesopplæring på Haugalandet TIL Rogalandsmetoden for en helhetlig fag- og yrkesopplæring VFL-samling Udir. 19. april,2013 Vi ønsker å være med å SNU DEBATTEN OM YRKESFAG!

Detaljer

Oppland fylkeskommune Fagenhet videregående opplæring. Utprøving av. Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen i Oppland fylkeskommune

Oppland fylkeskommune Fagenhet videregående opplæring. Utprøving av. Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen i Oppland fylkeskommune Oppland fylkeskommune Utprøving av Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen i Oppland fylkeskommune Juni 2010 1 1.0 Innledning Oppland fylkeskommune skal delta som ett av fem fylkeskommuner

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Hospitering. Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering.

Hospitering. Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering. Hospitering Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering Cecilie Dangmann Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? HVA og HVORFOR HVORDAN JEG VIL HOSPITERE! HELHETLIG OPPLÆRING

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Hospitering. Cecilie Dangmann

Hospitering. Cecilie Dangmann Hospitering Cecilie Dangmann Innhold Utprøving av 2 modeller Kombinasjon av to prosjekter Hospitering/Vurdering for læring Erfaringer Videreføring Hva bør dere tenke på? Viktige faktorer og praktiske tips

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Høring - Forskriftsfesting av gjennomgående dokumentasjonsordning for enkelte yrkesfaglige utdanningsprogram

Høring - Forskriftsfesting av gjennomgående dokumentasjonsordning for enkelte yrkesfaglige utdanningsprogram Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen og Karl Gunnar Kristiansen Vår dato: 21.06.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/4196 Deres referanse: Til høringsinstansene, jf. vedlagt liste Høring - Forskriftsfesting

Detaljer

LÆRLINGUNDERSØKELSEN (bokmål) Innhold

LÆRLINGUNDERSØKELSEN (bokmål) Innhold LÆRLINGUNDERSØKELSEN (bokmål) Innhold LÆRLINGUNDERSØKELSEN (bokmål)... 1 1. Bakgrunnspørsmål... 2 2. Lærlingundersøkelsen... 2 3. Trivsel... 2 4. Jobbkrav og læringsmuligheter... 4 Læringskrav og innovasjon...

Detaljer

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

INFORMASJON TIL NYE LÆREBEDRIFTER

INFORMASJON TIL NYE LÆREBEDRIFTER INFORMASJON TIL NYE LÆREBEDRIFTER Foto: Thor-Wiggo Skille GRATULERER VELKOMMEN SOM LÆREBEDRIFT! Ved å ta inn lærling eller lærekandidat* i bedriften, gjør du en innsats, ikke bare for din bedrift, men

Detaljer

Faglig råd for restaurant- og matfag

Faglig råd for restaurant- og matfag Oslo, 26.1.2009 Høringsuttalelse NOU 2008:18 fra har lest og drøftet utredningen med stor interesse. Vi vil berømme utvalget for en grundig gjennomgang av norsk fag- og yrkesopplæring og sekretariatet

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29. januar 2013 Sesjon 1. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29. januar 2013 Sesjon 1. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29. januar 2013 Sesjon 1 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Evalueringen av Kunnskapsløftet fag- og yrkesopplæringen SINTEF NIFU Fafo: Organisering, aktørenes roller

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Utbildning Nord

Utbildning Nord Utbildning Nord 24.05.2016 Lærebrev 1871 mai 16 2 Vg1 strukturen * Teknikk og industriell produksjon * Elektrofag * Bygg- og anleggsteknikk * Restaurant- og matfag * Helse- og oppvekstfag * Design og håndverksfag

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Rogaland fylkeskommune. Seksjon for fag- og yrkesopplæring. Jofrid Fludal

Rogaland fylkeskommune. Seksjon for fag- og yrkesopplæring. Jofrid Fludal Rogaland fylkeskommune Seksjon for fag- og yrkesopplæring Jofrid Fludal Fag- og yrkesopplæring 6000 Antall lærlinger pr. 01.10.2015 5000 4000 3000 2000 1000 0 Fag- og yrkesopplæring i tall: 5600 løpende

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015 Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget - Formidling og læreplasser 2014 Bodø, 21.februar 2015 Formidling og læreplasser 2014 Innledning I Nordland er det en overvekt av elever

Detaljer

UTPRØVING AV VEKSLINGSMODELLEN I HELSEARBEIDERFAGET SAMHANDLING MELLOM TRE VIDEREGÅENDE SKOLER OG SEKS KOMMUNER. Mulighetenes Oppland

UTPRØVING AV VEKSLINGSMODELLEN I HELSEARBEIDERFAGET SAMHANDLING MELLOM TRE VIDEREGÅENDE SKOLER OG SEKS KOMMUNER. Mulighetenes Oppland UTPRØVING AV VEKSLINGSMODELLEN I HELSEARBEIDERFAGET SAMHANDLING MELLOM TRE VIDEREGÅENDE SKOLER OG SEKS KOMMUNER Oppland Fylkeskommune Fagenhet videregående opplæring Mulighetenes Oppland Innhold 1.0 BAGRUNN...

Detaljer

Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det?

Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det? Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det? Godt, nok og sikkert drikkevann. Rene vannkilder. Hvordan sikrer vi dette i de neste planperioder for kommende generasjoner? Hvordan bli en lærebedrift?

Detaljer

Heilskapleg fag og yrkesopplæring samarbeid i eit fireårig løp. Sogn og Fjordane 6. Februar

Heilskapleg fag og yrkesopplæring samarbeid i eit fireårig løp. Sogn og Fjordane 6. Februar Heilskapleg fag og yrkesopplæring samarbeid i eit fireårig løp Sogn og Fjordane 6. Februar Vi ønsker å være med å SNU DEBATTEN OM YRKESFAG! Fokuser på kvalitet ikke bare på frafall. Samfunnet trenger gode

Detaljer

Lærlingundersøkelsen

Lærlingundersøkelsen Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118

Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 Vår saksbehandler: Frode Nyhamn Direkte tlf: 23 30 13 07 E-post: fny@udir.no Vår dato: Vårreferanse : 2011/118 SRY-møte8-2011 Dato: 29.11.2011 Sted: Utdanningsdirektoratet, konferanseavdelingen, møterom

Detaljer

Prosjekt til fordypning

Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning Retningslinjer 2011 2 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Føringer fra fylkesutdanningssjefen... 3 3. Omfang og formål... 4 3.1 Presisering fra fylkesutdanningssjefen... 4 4. Planlegging...

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Kompetanseheving for aktører innen fag- og yrkesopplæring i Sør-Trøndelag. Herdis Floan fagsjef for fagopplæring

Kompetanseheving for aktører innen fag- og yrkesopplæring i Sør-Trøndelag. Herdis Floan fagsjef for fagopplæring Kompetanseheving for aktører innen fag- og yrkesopplæring i Sør-Trøndelag Herdis Floan fagsjef for fagopplæring Målgruppene i vår kompetanseplan «Løfter vi lærerne, løfter vi elevene..» (Strategi for videregående

Detaljer

Om skolekonkurranser i Nordland

Om skolekonkurranser i Nordland Om skolekonkurranser i Nordland Informasjon utarbeidet av koordinator seniorrådgiver Gunnar Pedersen 1 Fylkesutdanningssjefen har invitert de videregående skoler til å la elever få delta i yrkeskonkurranser

Detaljer

Hospitering og «vurdering for læring» Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering og «vurdering for læring» Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering og «vurdering for læring» Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Oversikt Hedmarks prosjekt Hvorfor «vurdering for læring»? Hvordan samarbeidet prosjektene? Hva fikk deltagerne ut av hospiteringen?

Detaljer

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET!

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! LÆRLINGER TILFØRER VIRKSOMHETEN FERSK KUNNSKAP OG FRISKE ØYNE SKREDDERSY DIN FRAMTIDIGE MEDARBEIDER! En lærling kan læres opp til å bli den gode medarbeideren

Detaljer

Yrkesfaglærernes kompetanse

Yrkesfaglærernes kompetanse Yrkesfaglærernes kompetanse Trondheim, 11. mai 2017 Tove Mogstad Aspøy, Sol Skinnarland & Anna Hagen Tønder Problemstillinger Hva slags kompetanseutvikling har yrkesfaglærerne behov for? Hvordan kan kompetanseutvikling

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

Buskerud fylkeskommune gir med dette svar på høringsnotat om Fagbrev på jobb.

Buskerud fylkeskommune gir med dette svar på høringsnotat om Fagbrev på jobb. Svar på høring om Fagbrev på jobb fra Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune gir med dette svar på høringsnotat om Fagbrev på jobb. 1 Innledning Buskerud fylkeskommune er positive til at departementet

Detaljer

HOSPITERING OG FYR HILDE REITAN OG INGUNN EK PEDERSEN. Fornebu

HOSPITERING OG FYR HILDE REITAN OG INGUNN EK PEDERSEN. Fornebu HOSPITERING OG FYR HILDE REITAN OG INGUNN EK PEDERSEN Fornebu12.09.2013 Våre 30 min Erfaringer med hospiteringsprosjektet i Buskerud Suksesskriterier i arbeidet med hospitering Hvorfor og hvordan tenker

Detaljer

Lærebedriftundersøkelsen

Lærebedriftundersøkelsen Lærebedriftundersøkelsen Innhold 1. Faglig støtte... 2 2. Medvirkning... 2 3. Opplæringskontor og fylkeskommune... 3 4. Planlagte samtaler... 4 5. Kompetansebehov... 5 6. Forberedt på læretiden... 6 7.

Detaljer

Indikatorrapport 2017

Indikatorrapport 2017 Indikatorrapport 2017 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser (20162020) Foto: Tine Poppe Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Hvor mange

Detaljer

Prosjektskisse videreutvikling hospiteringsordninger i Buskerud fylkeskommune 2013 2015.

Prosjektskisse videreutvikling hospiteringsordninger i Buskerud fylkeskommune 2013 2015. Prosjektskisse videreutvikling hospiteringsordninger i Buskerud fylkeskommune 2013 2015. Bakgrunn Fra Utdanningsdirektoratets invitasjon: "I forbindelse med oppfølging av Samfunnskontrakten, har Kunnskapsdepartementet

Detaljer

1. Faglig støtte. 2. Medvirkning. 0.1 Jeg jobber til daglig i et opplæringskontor 0.2 Jeg jobber til daglig i en bedrift/virksomhet med lærlinger

1. Faglig støtte. 2. Medvirkning. 0.1 Jeg jobber til daglig i et opplæringskontor 0.2 Jeg jobber til daglig i en bedrift/virksomhet med lærlinger Lærebedriftsundersøkelsen Innhold 1. Faglig støtte... 2 2. Medvirkning... 2 3. Opplæringskontor og fylkeskommune... 3 4. Planlagte samtaler... 4 5. Kompetansebehov... 5 6. Forberedt på læretiden... 5 7.

Detaljer

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen Lærebedrift Bli en godkjent lærebedrift Hvordan rekruttere lærlinger Hvor lang er læretiden Hva har lærebedriften ansvaret for Hvilke fordeler har en lærebedrift Tilskudd Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Detaljer

Fylkesrådet vedtar at ekstraordinære midler til fagopplæring avsatt i Hedmark fylkeskommunes budsjett for 2012 fordeles på følgende tiltak:

Fylkesrådet vedtar at ekstraordinære midler til fagopplæring avsatt i Hedmark fylkeskommunes budsjett for 2012 fordeles på følgende tiltak: Saknr. 12/3362-3 Ark.nr. 223 A50 Saksbehandler: Turid Borud Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet vedtar at ekstraordinære midler til fagopplæring

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo

Vekslingsmodellene i Oslo Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Nasjonal nettverkssamling 13.-14. oktober 2014 Anita Tjelta prosjektleder Avdeling for fagopplæring Kjell Ove Hauge rektor Kuben videregående Kirsti

Detaljer

Yrkesfaglærerløftet for fremtidens fagarbeidere status for etter- og videreutdanningstiltakene Udir v/ragnhild S. Bølviken. Trondheim, 11.

Yrkesfaglærerløftet for fremtidens fagarbeidere status for etter- og videreutdanningstiltakene Udir v/ragnhild S. Bølviken. Trondheim, 11. Yrkesfaglærerløftet for fremtidens fagarbeidere status for etter- og videreutdanningstiltakene Udir v/ragnhild S. Bølviken Trondheim, 11. mai 2017 Skole og videregående opplæring Yrkesfaglærerløftet for

Detaljer

Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn

Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn Om denne økta Vurdering av kompetanse i fag på 2., 4., 7. og 10. trinn Hva er grunnlaget for vurdering?

Detaljer

HØRING - ENDRING I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 3 OG 4 - VURDERING

HØRING - ENDRING I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 3 OG 4 - VURDERING Saknr. 1318/09 Ark.nr.. Saksbehandler: Gro Lindgaard Aresvik HØRING - ENDRING I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 3 OG 4 - VURDERING Fylkesdirektørens innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Læretiden i bedrift. Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009

Læretiden i bedrift. Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009 Læretiden i bedrift Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009 Kunnskapsløftet Med Kunnskapsløftet kom nye krav til skole og bedrift om innholdet i opplæringen: Nye

Detaljer

Videreføring av hospiteringsordninger Oslo juni 2013

Videreføring av hospiteringsordninger Oslo juni 2013 Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Oslo 10-11. juni 2013 Clarion Hotel Royal Christiania Avdeling for skoleutvikling Åge Risdal Større verdi: Gjennomgang av programmer og lærefag økt forskning

Detaljer

Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted

Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2015 Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted Elever og lærlinger elevtallet i Nordland er for nedadgående

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: 2009/343. SRY-møte

Vår dato: Vår referanse: 2009/343. SRY-møte Saksbehandler: Karl Skaar Tlf: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 26.5.2011 Vår referanse: 2009/343 Dato: 09.06.2011 Sted: Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) SRY-møte 3

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder

Veileder for lærebedrifter i Agder Veileder for lærebedrifter i Agder Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs og veiledning

Detaljer

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Hvem er Norsk Industri? Den største landsforeningen i NHO 2 300 medlemsbedrifter

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Lærlinger og veiledere en utfordring

Lærlinger og veiledere en utfordring Lærlinger og veiledere en utfordring Rødkløver: Kommuneblomst for Steinkjer kommune Foto: Odd Georg Skjemstad 28.02.2012 1 Steinkjer kommune åpen, lys og glad 28.02.2012 2 Lærlinger siden 1996 Opprettet

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Hvem er vi som står her: Olav F. Horne Sigrun Bergseth Ingunn Ek Pedersen

Hvem er vi som står her: Olav F. Horne Sigrun Bergseth Ingunn Ek Pedersen Hvem er vi som står her: Olav F. Horne Sigrun Bergseth Ingunn Ek Pedersen Utdanningsavdelingen Arbeider sammen på tvers av seksjoner for helhetlig fagog yrkesopplæring til beste for elever og lærlinger/

Detaljer

Kva skjer? Nasjonal hospiteringssamling. Anne Katrine Kaels Utdanningsdirektoratet 25. mars 2015

Kva skjer? Nasjonal hospiteringssamling. Anne Katrine Kaels Utdanningsdirektoratet 25. mars 2015 Kva skjer? Nasjonal hospiteringssamling Anne Katrine Kaels Utdanningsdirektoratet 25. mars 2015 Hva skjedde? 1994 Reform 94 2004 Kunnskapsløftet Litt reform Sentrale utfordringer: Frafall og arbeidslivets

Detaljer

Fagstolthet Fellesskap - Forbedring. - Nøkler til vurdering i bedrift?

Fagstolthet Fellesskap - Forbedring. - Nøkler til vurdering i bedrift? Fagstolthet Fellesskap - Forbedring - Nøkler til vurdering i bedrift? Førstelektor Hæge Nore 29.11.2011 Min bakgrunn for å snakke om dette temaet Mange prosjekter knyttet til læring i bedrift med tett

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms -bakgrunn, prosess, innhold Tromsø den 1. og 2. februar Tilbakeblikk Som et ledd i kvalitetsarbeidet og satsing på økt kompetanse innenfor viktige

Detaljer

SKOLEEIERS PLAN VURDERING FOR LÆRING VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE

SKOLEEIERS PLAN VURDERING FOR LÆRING VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE SKOLEEIERS PLAN VURDERING FOR LÆRING VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE INNHOLD 0. Innledning... 2 1. Organisering... 2 2. Utviklingsområder... 4 3. Mål... 5 4. Tiltak... 5 5. Utfordringer... 7 6. Finansiering...

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

Kvalitet i fagopplæringen Lærlingundersøkelsen Lærebedriftundersøkelsen. Clas Lenz, Udir

Kvalitet i fagopplæringen Lærlingundersøkelsen Lærebedriftundersøkelsen. Clas Lenz, Udir Kvalitet i fagopplæringen Lærlingundersøkelsen Lærebedriftundersøkelsen Clas Lenz, Udir Kvalitet i fagopplæringen Kvalitet i fagopplæringen Hensikten med kvalitetsvurderingssystemet er å bidra til at elever

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Helsefagarbeidersatsningen i

Helsefagarbeidersatsningen i Helsefagarbeidersatsningen i Lørenskog kommune, Strategisk satsning, rekruttering, organisering, erfaring rådgiver Ebba Parelius 1 Strategisk satsing - helsearbeiderfaget Varsel om avsluttet utdanning

Detaljer

Samarbeidet mellom Østre Toten kommune og Lena vgs bygger på en partnerskapsavtale.

Samarbeidet mellom Østre Toten kommune og Lena vgs bygger på en partnerskapsavtale. Samarbeidet mellom Østre Toten kommune og Lena vgs bygger på en partnerskapsavtale. Elever fra VG1 (videregående trinn 1) og VG2 (videregående trinn 2) gis muligheter for praksis / veiledning / ekskursjoner

Detaljer

Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet

Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet Overgangsprosjektets samling 22. og 23. mars Holmenkollen Park Hotel Rica Åge Risdal Avdeling for Skoleutvikling Brev fra

Detaljer

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

Enkel oversikt Service og samferdsel Høring av endringer i utdanningsprogrammet service og samferdsel (markert i rødt)

Enkel oversikt Service og samferdsel Høring av endringer i utdanningsprogrammet service og samferdsel (markert i rødt) Enkel oversikt Service og samferdsel Høring av endringer i utdanningsprogrammet service og samferdsel (markert i rødt) Anbefaling fra faglig råd (mai 2016) Anbefaling fra Udir (sept. 2016) Høringsforslag

Detaljer

Alternative opplæringsmodeller. Rådgiverkonferanse, Mo i Rana

Alternative opplæringsmodeller. Rådgiverkonferanse, Mo i Rana Alternative opplæringsmodeller Rådgiverkonferanse, Mo i Rana 29.11.2017 Fag- og yrkesopplæringa har en komplisert struktur Åtte utdanningsprogram som sprer seg i store vifter til mange Vg2-tilbud som fører

Detaljer

Velkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter Dag2

Velkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter Dag2 Velkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter Dag2 Nord- Trøndelag fylkeskommune Avdeling videregående opplæring Arne Jostein Vestnor Legge til rette opplæringen slik at lærlingen

Detaljer

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Saknr. 13/1019-1 Saksbehandler: Turid Borud Bruk av tiltaksmidler for styrking av fagopplæring i 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Tiltaksmidler

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Lærlingundersøkelsen i Buskerud 2010/11: oppsummering resultater

Lærlingundersøkelsen i Buskerud 2010/11: oppsummering resultater Lærlingundersøkelsen i Buskerud 2010/11: oppsummering resultater Buskerud fylkeskommune har gjennomført Udirs lærlingundersøkelse dette året, og hovedresultatene oppsummeres i denne rapporten. Svarprosenten

Detaljer

Yrkesfaglærerløftet, en strategi mange tiltak helhet og sammenheng?

Yrkesfaglærerløftet, en strategi mange tiltak helhet og sammenheng? Yrkesfaglærerløftet, en strategi mange tiltak helhet og sammenheng? Hans Jacob Edvardsen Fagopplæringssjef Samarbeid skole-arbeidsliv i Yrkesfaglærerløftet 11-12 mai 2017 Trondheim «Skolen er en felles

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

Fylkeskommunenes rapporter 2014 En oppsummering. Åge Risdal Utdanningsdirektoratet. 25. mars 2015

Fylkeskommunenes rapporter 2014 En oppsummering. Åge Risdal Utdanningsdirektoratet. 25. mars 2015 Fylkeskommunenes rapporter 2014 En oppsummering Åge Risdal Utdanningsdirektoratet 25. mars 2015 God planlegging - Sikre fleksibilitet - Forankring i ledelsen 0830-0845 Møtestart i møtelokaler på hotellet,

Detaljer

Sykehusene som lærebedrift - Hva innebærer det? Gardermoen Hilde Engvik

Sykehusene som lærebedrift - Hva innebærer det? Gardermoen Hilde Engvik Sykehusene som lærebedrift - Hva innebærer det? Gardermoen 17.04.08 Hilde Engvik Innhold Hvorfor endringer i utdanningssystemet? Rammebetingelser for lærlingordningen Verdien av samarbeid med primærhelsetjenesten

Detaljer

Gjennomføring høst 2013

Gjennomføring høst 2013 Gjennomføring høst 2013 Tone Vangen 8. okotber 2013 Skulpturlandskap Nordland Meløy Foto: Aina Sprauten Videregående opplæring er viktig! SSB: Undersøkelse knyttet til ungdom som begynte i vg 1999-2000,

Detaljer

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10

Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Møte med Finanskomiteen i Oslo Rådhus 03.11.10 Y-nemdas ansvar og oppgaver etter Kunnskapsløftet. Tor Petlund, Egil Mongstad Oppgavene til yrkesopplæringsnemnda: Y-nemnda skal bidra til å sikre samarbeidet

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge

Detaljer

Visjon Læring gir muligheter! Forretningsidé. Verdigrunnlag Service Kvalitet Positivt menneskesyn

Visjon Læring gir muligheter! Forretningsidé. Verdigrunnlag Service Kvalitet Positivt menneskesyn Opplæringskontoret for offentlig sektor i Østfold Visjon Læring gir muligheter! Forretningsidé Læretid en positiv og utviklende opplevelse for alle! Verdigrunnlag Service Kvalitet Positivt menneskesyn

Detaljer

FRIST FOR UTTALELSE

FRIST FOR UTTALELSE AVSENDER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 24.05.2017 24.02.2017 2017/2515 Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder

Detaljer

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Yrkesfagleg Grunnutdanning Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Anita Tjelta, prosjektleder Bakgrunn for vekslingsmodeller Økt kvalitet og økt andel som

Detaljer

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt

Detaljer

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Tiltak 39 Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Utvikle modeller for kvalifisering til læreplass eller Vg3 påbygg Oppdraget i Meld.St. 20 Elever som ikke får læreplass og som mangler faglige forutsetninger for påbygging

Detaljer

VURDERING PRØVENEMND VA-FYLKESKOMMUNE. Frank Egeland - UiA

VURDERING PRØVENEMND VA-FYLKESKOMMUNE. Frank Egeland - UiA VURDERING PRØVENEMND VA-FYLKESKOMMUNE Frank Egeland - UiA DELTAKERE .være med å utvikle eget fag og man bidrar til å skaffe samfunnet kvalifiserte fagarbeidere. Udir Som svenn har jeg lært faget og som

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer