Høring - Forskriftsfesting av gjennomgående dokumentasjonsordning for enkelte yrkesfaglige utdanningsprogram

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høring - Forskriftsfesting av gjennomgående dokumentasjonsordning for enkelte yrkesfaglige utdanningsprogram"

Transkript

1 Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen og Karl Gunnar Kristiansen Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2013/4196 Deres referanse: Til høringsinstansene, jf. vedlagt liste Høring - Forskriftsfesting av gjennomgående dokumentasjonsordning for enkelte yrkesfaglige utdanningsprogram 1. Innledning Utdanningsdirektoratet sender med dette på høring forslag til forskriftsfesting av en ordning med gjennomgående dokumentasjon i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven. Hensikten med den gjennomgående dokumentasjonen er å gi eleven/lærlingen en dokumentasjon av hvilken opplæring hun eller han har gjennomført. Vi foreslår her at ordningen innføres for de tre yrkesfaglige utdanningsprogrammene: bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon. Departementet har understreket at de foreløpig ikke har konkludert i spørsmålet om det skal innføres gjennomgående dokumentasjon. De uttaler i Meld. St. nr. 20 ( ) På rett vei kapittel om gjennomgående dokumentasjon: Høringen skal bidra til å forbedre departementets kunnskapsgrunnlag, blant annet om konsekvensene av en slik dokumentasjonsordning. Departementet vil på bakgrunn av høringen vurdere om og i hvilken form gjennomgående dokumentasjon skal forskriftsfestes. Vi viser til at konklusjonen er åpen. Høringsinstansenes syn er derfor svært viktig. Våre høringer er åpne for alle, og alle som ønsker det kan sende inn uttalelser til oss. Høringsuttalelser kan leveres på denne nettsiden: Frist for innsending av høringsuttalelser til Utdanningsdirektoratet er 21. oktober Bakgrunn for forslaget Direktoratet foreslår her en forskriftsfesting av en ordning med gjennomgående dokumentasjon. SRY og tre faglige råd innenfor bransjer med strenge dokumentasjonskrav har i lang tid gitt uttrykk for et behov for dette. SRY anbefalte i møte 4. desember 2007 å innføre en gjennomgående dokumentasjonsordning. Med bakgrunn i denne anbefalingen, ba Kunnskapsdepartementet i oppdragsbrev direktoratet om å utrede en gjennomgående dokumentasjonsordning for yrkesfagene. Direktoratet anbefalte på dette tidspunktet ikke en innføring av gjennomgående dokumentasjon. Departementet oppnevnte deretter en ny arbeidsgruppe for å imøtekomme partenes behov. I tråd med SRY sin anbefaling ba Kunnskapsdepartementet i oppdragsbrev 7-10 Utdanningsdirektoratet å gjennomføre en utprøving av gjennomgående dokumentasjon. Utprøvingen ble prøvd ut i fem fylkeskommuner i fire utdanningsprogrammer. Fylkeskommunene var Oppland, Buskerud, Rogaland, Telemark og Troms fylkeskommune. Utdanningsprogrammene var elektrofag, teknikk og industriell produksjon, helse- og sosialfag og bygg- og anleggsteknikk. Utprøvingen startet høsten 2010 og ble avsluttet Departementet ba i oppdragsbrevet direktoratet om å vurdere fagarbeidernes og arbeidsgiveres behov for en gjennomgående dokumentasjonsordning og dokumentasjonens nytteverdi på bakgrunn av utprøvingen. For mer om resultatene fra utprøvingen, se NIFU (2012) 1. 1 NIFU (2012). Gjennomgående dokumentasjon, eller opplæringsboka i ny form. Evaluering av forsøket med gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringen. Rapport 16/2012. Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

2 Side 2 av 12 Konklusjonene etter utprøvingen er ikke entydige. 2 Noen fylkeskommuner og faglige råd mener behovet og nytteverdien er større enn andre. Det er ulike behov knyttet til ulike utdanningsprogram. Dette har betydning for forslaget her. Departementet ba også direktoratet om å ta stilling til om dokumentasjonsordningen skulle forskriftsfestes. Forslaget må også ses i sammenheng med øvrige tiltak i Meld. St. nr. 20 ( ) På rett vei. I meldingen er det satt fokus på fag- og yrkesopplæringen og tiltak for å heve kvaliteten på denne og redusere frafallet. Tiltakene i meldingen er knyttet til tre prinsipper: 1. Et godt grunnlag for livslang læring 2. Fleksibilitet i utdanningsprogrammene 3. Relevant kompetanse Departementet uttaler i kapittel 6.5 at: Oppsummert betyr prinsippene at departementet vil forbedre progresjonen og overgangene fra grunnskolen til videregående opplæring, og videre til arbeidsliv og høyere utdanning. Prinsippene betyr at det må åpnes for mer fleksibilitet i opplæringsløpene slik at strukturen bedre kan imøtekomme elevers og fagområders ulike behov. Endelig betyr prinsippene at fullført videregående opplæring skal gi en anerkjent og relevant kompetanse, som skal gi gode muligheter for en yrkeskarriere eller en videre utdanningskarriere. Gjennomgående dokumentasjon er omtalt i kapittel Departementet har i brev til direktoratet understreket at behovet for innføring av gjennomgående dokumentasjon må ses i sammenheng med tiltakene i Stortingsmeldingen. 3. Gjeldende rett Det er i dag ikke forskriftsfestet noen ordning med gjennomgående dokumentasjon. Dokumentasjonsordningene finner vi i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 og 4. Disse er vitnemål, fag- /svennebrev eller kompetanse bevis. Det er fastsatt at elever og lærlinger på yrkesfaglige utdanningsprogram får dokumentert sin kompetanse gjennom et fag-/svennebrev og/eller vitnemål, jf. forskrift til opplæringsloven 3-44 og Forskrift til privatskoleloven omhandler vitnemål og kompetansebevis i kapittel 3. For elever og lærlinger inneholder dette ikke noen dokumentasjon av hvilke læringsaktiviteter hun eller han har deltatt i. Det er ingenting i regelverket som hindrer at eleven eller lærlingen selv eller fylkeskommunen, lærebedriften eller skolen kan utarbeide en dokumentasjon av hvilken opplæring hun eller han har gjennomgått og legge dette ved eventuelle søknader. Eleven/lærlingen kan legge ved det hun eller han ønsker av dokumentasjon sammen med fag-/svennebrevet. 4. Direktoratets vurderinger Direktoratet vurderer her hvordan en ordning med gjennomgående dokumentasjon bør være. I forslaget har vi lagt vekt på at ordningen skal være i samsvar med formålet for gjennomgående dokumentasjon, de ulike fagenes behov, at ordningen skal være mulig å gjennomføre samt økonomiske og administrative konsekvenser. Ordningen med gjennomgående dokumentasjon må reguleres på en slik måte at dokumentasjonen har så høy legitimitet som mulig. Det er viktig at både mulige lærebedrifter og arbeidsgivere opplever dokumentasjonen som viktig. Sentrale spørsmål for å sikre dokumentasjonens legitimitet er knyttet til opplevd behov for dokumentasjonen, samt kvalitetssikring og kontroll av dokumentasjonen. Dette har betydning for: 2 NIFU (2012) og egenrapportering fra deltakerne

3 Side 3 av 12 - Hva som er formålet med ordningen? - Hvilke utdanningsprogram som skal omfattes av dokumentasjonen? - Hvilke fag og hvilke trinn som ordningen skal gjelde for? - Hvem som har ansvaret for å utforme dokumentasjonen? - Hva som skal være formen på denne? 4.1. Formål med og beskrivelse av ordningen Formålet med en gjennomgående dokumentasjonsordning er todelt. Ordningen skal for det første dekke arbeidsgiveres behov for dokumentasjon av hva eleven/lærlingen har deltatt i av læringsaktiviteter, og for det andre dekke elevens/lærlingens/fagarbeiderens behov for dokumentasjon av det vedkommende har deltatt i av læringsaktiviteter. Om ordningen er det uttalt i Meld. St. nr. 20 ( ) På rett vei kapittel 6.5.5: Ordningen innebærer utvidet dokumentasjon av hvilke læringsaktiviteter eleven eller lærlingen har deltatt i, utover det som framgår av vitnemål og fag- og svennebrevet. Dokumentasjonens mål er ikke å vise elevens kompetanse, men hva eleven faktisk har vært igjennom for å nå læreplanens fastsatte kompetansemål. Begrunnelsen for gjennomgående dokumentasjon varierer mellom bransjene som har framsatt forslaget. Enkelte legger vekt på økt behov for dokumentasjon i arbeidslivet kombinert med det som oppfattes som bortfallet av faglig fordypning gjennom de brede utdanningsprogrammene. Dersom det skal innføres en obligatorisk ordning med gjennomgående dokumentasjon, må ordningen utformes slik at den kan virke i samsvar med dette formålet. Det er viktig å skille denne dokumentasjonen fra vitnemålet og fag- og svennebrevet. Den gjennomgående dokumentasjonen skal være deskriptiv, og beskrive den opplæringen eleven eller lærlingen har deltatt i. Den gjennomgående dokumentasjonen skal ikke uttrykke noe om kompetansen eleven eller lærlingen viste, kun hvilken opplæring hun eller han har deltatt i. Eksempler på dette kan være at en beskrivelse av at eleven på Vg2 byggteknikk har lagt bjelkelag eller at en elektrikerlærling har montert et seriekoplet brannvarslingsanlegg i et bolighus. Det skal imidlertid ikke angis karakter eller annen vurdering av arbeidet eller aktiviteten. Kunnskapsdepartementet har i brev til direktoratet spurt om det kan stilles spørsmål ved dagens krav til utformingen av dokumentasjon når det i noen utdanningsprogram anses nødvendig med ytterligere dokumentasjon av gjennomgått opplæring. Direktoratet mener at det ikke er kravene til vitnemål og fag- eller svennebrev som er problematiske her. Dette handler om bredden på utdanningsprogrammene og at noen bransjer stiller strenge krav til dokumentasjon. Det vil særlig være for elever på brede utdanningsprogram at en ordning med gjennomgående dokumentasjon er viktig. For eksempel vil det for en elev som søker om å bli formidlet til læreplass på Vg3 i et av de 59 lærefagene innenfor utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon være relevant å legge frem dokumentasjon for en potensiell lærebedrift som viser hvilket innhold opplæringen hans eller hennes har hatt. Det er slik at kompetansemålene på Vg1 og Vg2 kan fylles med innhold fra de ulike overliggende lærefagene. Direktoratet mener at dersom en ordning med gjennomgående dokumentasjon skal forskriftsfestes, bør dette gjøres i forskrift til opplæringsloven kapittel 1 og forskrift til privatskoleloven kapittel 2A som regulerer innholdet i opplæringen. Ordningen bør ikke reguleres i forskrift til opplæringsloven kapittel 3 om individuell vurdering, dette vil bidra til å skape forvirring om forholdet mellom hva som skal føres på den gjennomgående dokumentasjonen og den dokumentasjon som utformes med hjemmel i kapittel 3. Den gjennomgående dokumentasjonen kan være et vedlegg til fag- og svennebrevet eller vitnemål, som gir utfyllende informasjon om opplæringen eleven/lærlingen har gjennomgått.

4 Side 4 av 12 Vi ber om høringsinstansenes syn på: - Bør det innføres en ordning med gjennomgående dokumentasjon for enkelte utdanningsprogram? - Hvordan vil ordningen kunne påvirke den generelle statusen til vitnemålet og fag- /svennebrevet som dokumentasjons for bestått opplæring? - Hvordan vil innføringen av en ordning med gjennomgående dokumentasjon kunne ha konsekvenser for lærlinger? - Vil den gjennomgående dokumentasjonen kunne ha konsekvenser for elevers attraktivitet ved formidling til læreplass? 4.2. Utdanningsprogram som omfattes Et av funnene i utprøvingen er at det er forskjeller mellom ulike utdanningsprogram/fag når det gjelder i hvilken grad fylkeskommunene, de faglige rådene og bransjene mener at det er behov for gjennomgående dokumentasjon. Mens det i utdanningsprogrammet for elektrofag signaliseres et omfattende behov, ser det ut som om at f.eks. utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag har et mindre behov. Direktoratet mener at det er viktig å legge vekt på tilbakemeldingene som ulike aktører ga i forbindelse med utprøvingen og mener på dette grunnlag at det ikke bør fastsettes en ordning med gjennomgående dokumentasjon som gjelder for utdanningsprogram hvor det ikke er signalisert behov for dette. For disse utdanningsprogrammene er det ikke formålstjenlig å innføre en ordning med gjennomgående dokumentasjon. Direktoratet mener derfor at det ikke bør fastsettes en ordning med gjennomgående dokumentasjon for alle de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Nedenfor vurderer vi hvilke utdanningsprogram som kan ha behov for en ordning med gjennomgående dokumentasjon Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk I rapporten fra NIFU vises det til at faglig råd for bygg- og anleggsteknikk begrunner sitt behov ut fra brede utdanningsprogram i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Arbeidsgivere har behov for å vite hva eleven og lærlingen faktisk har vært gjennom i sin opplæring, en form for CV. Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk mener gjennomgående dokumentasjon bør gjøres obligatorisk for utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk. Dette begrunner de med at de brede sammenslåtte læreplanene i Kunnskapsløftet uten fordypningsområder, har ført til et behov for å dokumentere opplæringen. De mener gjennomgående dokumentasjon vil gi bedriftene nødvendig informasjon om opplæringen som ikke går frem av vitnemål og fag- eller svennebrev. Evalueringen viser at elevene hadde vage oppfatninger om gjennomgående dokumentasjon, men at de mente det kunne være lurt å øve seg på loggføring siden det ble gjort i bedriftene. Lærlingene så dokumentasjonen primært som et planleggingsverktøy, og i mindre grad som en dokumentasjon ved overgangen lærling-fagarbeider. Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk ba Utdanningsdirektoratet anbefale for Kunnskapsdepartementet å innføre et system med gjennomgående dokumentasjon. De mener systemet må være overordnet og innrettet på en slik måte at det for skole og bedrift ikke medfører unødige tilleggsarbeider. Rådet mener at det er den enkelte elev/lærling som bør eie sin informasjon, men at den fortløpende verifiseres av lærer/instruktør. Direktoratet ser at det kan være behov for gjennomgående dokumentasjon innenfor utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk og foreslår at dette forskriftsfestes Utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon Faglig råd for teknikk og industriell produksjon ønsker at ordningen forskriftsfestes. De begrunner sitt behov ut fra at arbeidsgivere har behov for å vite hva eleven og lærlingen faktisk har vært gjennom i sin opplæring, en form for CV. Dette begrunner de med at de brede læreplanene i Kunnskapsløftet uten fordypningsområder, har ført til et behov for å dokumentere opplæringen. De mener gjennomgående dokumentasjon vil gi bedriftene nødvendig informasjon

5 Side 5 av 12 om opplæringen som ikke går frem av vitnemål og fag- eller svennebrev. Dette vil kunne synliggjøre smale praksisområder. De mener at utprøvingene viste at modellene i utprøvingen ivaretar dokumentasjonskravene til kompetanse for TIP-fagene på en enkel og lite ressurskrevende måte. De hevder at bredden i utdanningsprogrammet TIP er for stor, både på Vg1 og noen Vg2. Faglig råd har gjennom hele arbeidet med Kunnskapsløftet jobbet for å finne løsning på en tilfredsstillende dokumentasjonsordning som følge av at fordypningsområder ble borte, og for å ivareta den store bredden i utdanningsprogrammet. De forventer at utprøvingen vil bidra til å finne løsninger som gjør at de slipper en prosess med krav om nye store endringer i læreplaner og rammebetingelser. Evalueringen viser at elevene oppfattet gjennomgående dokumentasjon som potensielt nyttig, men at det hadde liten betydning når de skulle søke læreplass. Lærlingene hadde i varierende grad fulgt opp og dokumentert opplæringen. De faglige lederne mente imidlertid at gjennomgående dokumentasjon ville være nyttig ved overgang fra lære til arbeid. Direktoratet ser at det kan være behov for gjennomgående dokumentasjon innenfor utdanningsprogram for TIP og foreslår at dette forskriftsfestes Utdanningsprogram for elektrofag Faglig råd for elektrofag mener at gjennomgående dokumentasjon bør forskriftsfestes. NIFU viser til at faglig råd for elektrofag har vært en av pådriverne for å få på plass en ordning med gjennomgående dokumentasjon. Dette begrunnes på to måter. Det ene er basert på endringer i utdanningssystemet og læreplanene ved at fordypningsområdene ble fjernet og det andre er knyttet til strengere krav til dokumentasjon av kompetanse fra elsikkerhetsmyndighetene. De viser til at behovet for dokumentasjon av kompetanse for å arbeide selvstendig som fagarbeider er forankret i forskrifter og regelverk, blant annet forskrift om kvalifikasjoner for elektrofolk og registreringsforskriften. Faglig råd elektro begrunner også sitt behov ut fra at arbeidsgivere har behov for å vite hva eleven og lærlingen faktisk har vært gjennom i sin opplæring, en form for CV. Dette begrunner de med at de brede læreplanene i Kunnskapsløftet uten fordypningsområder, har ført til et behov for å dokumentere opplæringen. De mener gjennomgående dokumentasjon vil gi bedriftene nødvendig informasjon om opplæringen som ikke går frem av vitnemål og fag- eller svennebrev. Faglig råd for elektro vurderer det slik at utprøvingen er iverksatt blant annet for å finne løsninger på elektorbransjens behov for dokumentert kompetanse. Ordningen vil imøtekomme forskriftenes krav, og synliggjøre fag- og profesjonsnisjer innen de brede og generelle læreplanene. Evalueringen viser at både elever og lærlinger som deltok i utprøvingen innen elektrofag benyttet gjennomgående dokumentasjon i utprøvingen, og at de oppfattet dokumentasjon som nyttig både for å planlegge opplæringen, og for å lære seg å dokumentere utført arbeid. Utprøvingen dokumenterte imidlertid ikke nytteverdi ved overgang skole-læreplass og læreplass-arbeid. Direktoratet ser at det kan være behov for en ordning med gjennomgående dokumentasjon innenfor utdanningsprogram for elektrofag og foreslår at dette forskriftsfestes Andre utdanningsprogram For de andre seks yrkesfaglige utdanningsprogrammene er ikke behovet for gjennomgående dokumentasjon signalisert like sterkt. Utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag Faglig råd for helse- og oppvekstfag understreker at de støtter tiltak som kan bidra til at elever/lærlinger bedre kan dokumentere sin læringsaktivitet og stå godt rustet den dagen hun/han søker læreplass eller jobb. Rådet kan imidlertid ikke se at det på bakgrunn av forsøket er grunnlag for innføre en obligatorisk ordning for alle. NIFU viser til at faglig råd for helse- og sosialfag ikke har vært sterke pådrivere for å få ordningen på plass. Her oppleves det ikke slik at arbeidsgivere har et stort behov for dokumentasjon ut over fagbrevet. Evalueringen viser at gjennomgående dokumentasjon oppleves som et nyttig redskap for å konkretisere læreplanmålene innen helse- og sosialfagene, men at det i liten gran har hatt betydning ved overgang fra elev til lærling, og fra lærling til fagarbeider. Direktoratet mener at det ikke bør forskriftsfestes at gjennomgående dokumentasjon skal gjelde for helse og oppvekstfag.

6 Side 6 av 12 Utdanningsprogram for naturbruk Faglig råd for naturbruk deltok ikke selv i utprøvingen, men har satt seg inn i saken. De mener gjennomgående dokumentasjon er relevant for naturbruk, og synes det er noe som bør drøftes videre. De er positive med tanke på å finne et system for det. Faglig råd for naturbruk ytrer også at de er positive til en ordning med gjennomgående dokumentasjon, men at de ikke har vært en del av utprøvingen. Direktoratet foreslår derfor at det ikke forskriftsfestes for dette utdanningsprogrammet. Utdanningsprogram for restaurant- og matfag Faglig råd for restaurant- og matfag deltok ikke i utprøvingen og synes det er vanskelig å stille seg entydig bak forslaget. De kan ikke se helt samme behovet som beskrives i rapporten fra elektrofag. De ser heller ikke behov for ordningen for at elever skal få læreplass eller for at nyutdannede fagarbeidere skal være attraktive på arbeidsmarkedet. Direktoratet foreslår derfor at det ikke forskriftsfestes for dette utdanningsprogrammet. Utdanningsprogram for service og samferdsel Faglig råd for service og samferdsel støtter ikke en forskriftsfesting av gjennomgående dokumentasjon. Rådet er opptatt av å få systemer for dokumentasjon som kan bidra til å heve kvaliteten, men før de kan ta stilling til om ordningen bør forskriftsfestes må de vite mer. De fremhever også at dersom det er viktig med en slik ordning for noen fag så kan det innføres for disse. Gjennomgående dokumentasjon må ikke innføres for fag som ikke har behov for det. Det må være opp til det enkelte fag/råd om det er formålstjenlig å ta i bruk et slikt system. Direktoratet foreslår derfor at det ikke forskriftsfestes for dette utdanningsprogrammet. Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon og utdanningsprogram for design og håndverk Faglig råd for medier og kommunikasjon og Faglig råd for design og håndverk har ikke tatt stilling til om de ønsker at gjennomgående dokumentasjon skal innføres som en obligatorisk ordning i sine utdanningsprogrammer. Direktoratet foreslår derfor at det ikke forskriftsfestes for disse utdanningsprogrammene. Oppsummering Vi foreslår at det forskriftsfestes en ordning med gjennomgående dokumentasjon for følgende utdanningsprogram: - Teknikk og industriell produksjon - Bygg- og anleggsteknikk - Elektrofag For disse utdanningsprogrammene vises det til at fag-/svennebrev ikke lenger er tilstrekkelig dokumentasjon av opplæringen. De faglige rådene ytrer her at det er behov for ordningen og at de ser nytteverdien av ordningen. Også innenfor disse utdanningsprogrammene er det litt ulike tilbakemeldinger, men det kan tyde på at både innenfor elektrofag, TIP og bygg- og anleggsteknikk er det et uttalt behov og nytteverdi. Ordningen med gjennomgående dokumentasjon gjelder da for alle programområder. For de øvrige utdanningsprogrammene ytrer de faglige rådene i hovedsak usikkerhet rundt behovet, og konkluderer på det nåværende tidspunkt med at det ikke er behov for en ordning med gjennomgående dokumentasjon. Her går det i liten grad frem at det er behov, og arbeidsgiverne og lærlingene ser i mindre grad nytteverdien. Vi ber om høringsinstansenes syn hvorvidt: - Bør det innføres en ordning med gjennomgående dokumentasjon for utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk? - Bør det innføres en ordning med gjennomgående dokumentasjon for utdanningsprogram for elektrofag?

7 Side 7 av 12 - Bør det innføres en ordning med gjennomgående dokumentasjon for utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon? - Bør ordningen innføres for andre utdanningsprogram, evt. hvilke? 4.3. Opplæring som skal føres på den gjennomgående dokumentasjonen Her foreslår direktoratet rammene for den gjennomgående dokumentasjonen innenfor de tre utdanningsprogrammene det foreslås for. Ordningen som forslås må ha de samme rammene for de tre utdanningsprogrammene Fellesfag programfag prosjekt til fordypning Direktoratet mener at den gjennomgående dokumentasjonen bør knyttes til programfagene. Ordningen bør ikke omfatte opplæringen i fellesfagene. For fellesfagene er det tilstrekkelig med kompetansebevis, vitnemålet og fag-/svennebrevet. Mulige arbeidsgivere har først og fremst et behov for å se hvilken opplæring eleven/lærlingen har deltatt i innen programfagene. Det er programfagene som i størst grad er knyttet til den yrkesfaglige kompetansen. Dette synet er også fremmet av SRY. De lokale læreplanene i prosjekt til fordypning skal inneholde et kompetansemål om at elevene som del av opplæringen skal dokumentere arbeidet underveis. Det gjelder ikke når eleven bruker prosjekt til fordypning til fellesfag, fellesfag i fremmedspråk eller programfag fra studieforberedende utdanningsprogrammer. Læreplanen i prosjekt til fordypning fastsetter allerede et dokumentasjonskrav dersom prosjekt til fordypning benyttes til programfag. Utdanningsdirektoratet mener at gjeldene krav om dokumentasjon er tilstrekkelig, og anbefaler ikke at prosjekt til fordypning skal omfattes av ordningen Opplæring i skole og bedrift og nivå som omfattes Hensikten med dokumentasjonen er at den skal være gjennomgående, det vil si dekke Vg1, Vg2 og Vg3 for både opplæring i skole og lærebedrift. Direktoratet mener at det ikke er grunn til å forskjellsbehandle elever som får opplæring i skole og lærlinger som får opplæring i bedrift. Elevene og lærlingene vil ha det samme behovet etter endt opplæring for å dokumentere læringsaktivitetene de har deltatt i. Hensikten med ordningen er at bedriftene skal kunne få en oversikt over den opplæringen eleven eller lærlingen har gjennomgått. Vi foreslår at gjennomgående dokumentasjon skal gjelde for både elever og lærlinger. Et sentralt spørsmål er videre om den gjennomgående dokumentasjon skal omfatte hele eller deler av opplæringen; Vg1, Vg2 og Vg3, bare Vg2 og Vg3, eller bare Vg3. Direktoratet mener at for at ordningen skal være gjennomgående så må den omfatte alle tre trinn; Vg1, Vg2 og Vg3. Dersom dokumentasjonen kun omfatter Vg3 er den ikke gjennomgående. Dette kan ikke sies å være i samsvar med intensjonen bak ordningen. Det vil også være slik at det innenfor brede utdanningsprogram vil være viktig å se hvilke læringsaktiviteter eleven deltok i på Vg1. Det gjelder for eksempel elever som etter Vg1 søker læreplass i særløpsfag. For bedrifter som skal ta inn disse som lærlinger kan det være nyttig å se hvilke læringsaktiviteter eleven har deltatt i på skolen. Dette må ses i forhold til punkt 4.4 og ansvaret for å utarbeide dokumentasjonen Målgrupper Elever og lærlinger er en naturlig målgruppe for ordningen. Lærekandidatordningen er en ordning der læreplanens kompetansemål individuelt tilpasses den enkelte elev/ lærling. Ordningen er tiltenkt elever som sikter mot kompetansebevis på et lavere nivå enn fag/ svennebrev. Direktoratet mener denne gruppen ofte sliter med motivasjon for skriftlighet og bør unntas krav om gjennomgående dokumentasjon. Direktoratet anbefaler at en eventuell innføring av gjennomgående dokumentasjon for denne gruppen vurderes når erfaringene fra innføring for ordinære elever/ lærlinger foreligger.

8 Side 8 av 12 Praksiskandidatordningen er en ordning der kandidaten gjennom praktisk utøvelse av faget og nødvendige eksamener kan fremstille seg til fag/ svenneprøven. Ordningen er altså ikke en opplæringsordning og det vil ikke være relevant å innføre gjennomgående dokumentasjon for denne gruppen. Direktoratet foreslår at gjennomgående dokumentasjonen ikke forskriftsfestes for voksne i videregående opplæring etter opplæringsloven kapittel 4A. I første omgang bør dette innføres for ungdom. Vi ber om høringsinstansenes syn på at - Støtter dere at den gjennomgående dokumentasjonen skal føres på Vg1, Vg2 og Vg3 både i skole og i bedrift for programfagene? - Bør prosjekt til fordypning omfattes av dokumentasjonsordningen? 4.4. Ansvaret for å utferdige dokumentasjonen Et sentralt spørsmål er om det er elevene/lærlingene eller bedriften/skolen som bør ha ansvaret for å utarbeide den gjennomgående dokumentasjonen. I hovedtrekk kan det tenkes følgende alternativ: - Skolen/bedriften har ansvaret for å utarbeide dokumentasjonen - Eleven/lærlingen utarbeider dokumentasjon og denne kontrolleres av skolen/bedriften - Eleven/læringen utarbeider dokumentasjonen uten kontroll fra skolen/bedriften Dersom ansvaret for å utarbeide dokumentasjonen legges til eleven/lærlingen vil dette føre til at skolen/bedriften bruker mindre tid på dette. I denne sammenheng er det også viktig å ta med i betraktning at det er skolen/bedriften som har ansvaret for den individuelle vurderingen av kandidatens kompetanse og at dersom de også skal føre denne dokumentasjonen vil dette kunne føre til at læreren eller instruktøren får mindre tid til selve opplæringen. Dette taler for at ansvaret for å føre dokumentasjonen legges til eleven/lærlingen. At ansvaret påhviler eleven/lærlingen kan reise spørsmål knyttet til hvilken involvering det skal være av skolen/bedriften i selve føringen av dokumentasjonen. Det kan her vurderes om føringen av dokumentasjonen skal gjøres til en del av opplæringen, for eksempel ved at det fastsettes i kompetansemålene, da vil læreren/instruktøren ha et ansvar for at eleven/lærlingen har kompetanse til å føre dokumentasjonen og skal som en del av opplæringen se på dokumentasjonen som føres. Dersom det ikke fastsettes i kompetansemålene vil det måtte vurderes om skolen/bedriften skal pålegges en plikt til enten å utferdige dokumentasjonen eller å kontrollere at den førte dokumentasjonen er korrekt. Direktoratet mener det kan stilles spørsmål ved nytteverdien til dokumentasjon som ikke kontrollere av skolen/bedriften. Dersom det ikke fastsettes at skolen/bedriften har en eller annen kontroll med det som føres, kan det føre til at hele ordningen undergraves på grunn av fare for at den det gjelder fører på noe hun/han ikke har fått opplæring i. Det vil da være en mulighet for misbruk av dokumentasjonen. Dersom ordningen ikke skal kontrolleres av skolen/bedriften, kan det spørres om det best egnede vil være en frivillig ordning, som i dag, hvor den det gjelder selv fører dokumentasjonen. Dersom skolen/bedriften skal pålegges å utarbeide dokumentasjonen vil dette ha økonomiske og administrative konsekvenser. Dette alternativet tilrås derfor ikke. Direktoratet foreslår at ansvaret for å utarbeide gjennomgående dokumentasjon legges til eleven og lærlingen, men at skolen og lærebedriften må legge til rette for at eleven og lærlinger fører den gjennomgående dokumentasjonen og de må kontrollere at dokumentasjonen er riktig. I SRYs vedtak av vises det til en form for CV som eleven/lærlingen selv fyller ut og får godkjent av opplæringsansvarlig i skole eller bedrift. Dette kan gjøres ved at de attesterer/kontrollerer det som er ført. En slik modell vil trolig være det mest realistiske og vil legge ansvaret for utarbeidelsen på eleven/lærlingen, samtidig som behov for kontroll for å sikre dokumentasjonens legitimitet ivaretas. Dette er en minimumsløsning som vil kunne ivareta

9 Side 9 av 12 formålet med ordningen og samtidig sikre at læreren/instruktøren ikke må utarbeide slik dokumentasjon. Konsekvenser for elever eller lærlingen av manglende gjennomgående dokumentasjon En utfordring dersom det er eleven eller lærlingen som har ansvaret for å utferdige den gjennomgående dokumentasjonen, er hvilke konsekvenser det skal få dersom eleven eller lærlingen ikke oppfyller plikten sin. Den åpenbare konsekvensen er at eleven eller lærlingen vil mangle dokumentasjonen og ikke kan legge denne frem ved søknad om formidling til læreplass eller jobb. Dersom ordningen implementeres på en slik måte at arbeidsgivere etterspør og vektlegger denne dokumentasjon, vil manglende dokumentasjon ha stor betydning for den det gjelder. Dette vil være den viktigste konsekvensen. Videre vil det for elever være slik at manglende eller mangelfull utfylling av den gjennomgående dokumentasjonen vil kunne ha betydning for hans eller hennes karakter i orden eller oppførsel. Ved formidling av læreplasser vil det kunne ha stor betydning med en nedsatt karakter i for eksempel orden. I og med at lærlinger ikke har vurdering i orden og oppførsel vil en eventuell nedsatt karakter i orden eller oppførsel ikke være en aktuell konsekvens for disse. Mangelfull føring av gjennomgående dokumentasjon etter denne bestemmelsen vil ikke ha betydning for elevens eller lærlingens standpunktkarakterer, i og med at plikten ikke er foreslått fastsatt i kompetansemålene i læreplanene for fag. Direktoratet mener ikke at det er behov for å fastsette sanksjoner for mangelfull eller manglende gjennomgående dokumentasjon. Det bør i seg selv være tilstrekkelig at manglende eller mangelfull gjennomgående dokumentasjon kan ha konsekvenser for orden eller oppførselskarakteren samt en eventuell læreplass eller jobb. Det blir uansett viktig at ordningen implementeres og at elevene og lærlingene ser nytteverdien av dokumentasjonen. Skoleeiers ansvar Det bør være elevene/lærlingene som har ansvaret for at føringen av dokumentasjonen, videre bør skoleeier eller noen skoleeier har delegert oppgaven til kontrollere dokumentasjonen. Det bør i tillegg forskriftsfestes en plikt for skoleeier til å legge til rette for at elevene og lærlingene fører gjennomgående dokumentasjon. Dette innebærer at skoleeier må gi skolene og lærebedriftene informasjon om hvordan dokumentasjonen skal føres og hva som kreves av henholdsvis elever/lærlinger og skolen. De må også sørge for at skolene og lærebedriftene gir elevene den kompetanse hun eller han trenger for å kunne føre denne dokumentasjonen. For elever eller lærlinger som sliter med å utfylle dokumentasjonen kan det være at skolene eller lærebedriftene må gi noe mer veiledning. Vi ber om høringsinstansenes syn på - Støtter dere at det er eleven og lærlingen som har ansvaret for å utarbeide den gjennomgående dokumentasjon og at den attesteres av skolen/lærebedriften? 4.5. Formen på dokumentasjonen - Nasjonal eller lokal standard Direktoratet mener at det må være en nasjonal standard for gjennomgående dokumentasjon. Dette er også viktig for de faglige rådene som deltok i utprøvingen. Elever, lærlinger og fagarbeidere opererer på tvers av fylkesgrenser, slik at dokumentasjonen bør både ha et felles visuelt inntrykk, og ha en del felles elementer. En nasjonal standard vil gjøre gjennomgående dokumentasjon mer formalisert. Dette vil øke verdien på sluttdokumentasjonen. Med «nasjonal standard» menes en felles mal, et felles gjenkjennbart oppsett, med basisinformasjon om eleven/lærlingen, og om opplæringen som er gitt. Dersom det ikke utvikles en form for nasjonal standard vil arbeidslivet måtte forholde seg til dokumentasjon med ulikt innhold og visuell utforming. Fylker og fag vil velge ulike løsninger, som gjør dokumentasjonen lite sammenliknbar. Verdien av gjennomgående dokumentasjon ved for eksempel ansettelse av

10 Side 10 av 12 lærlinger og fagarbeidere derfor bli redusert. Mange forskjellige løsninger vil kunne gi merarbeid for fylkeskommunene, og redusert verdi av dokumentasjonen for den enkelte og for arbeidslivet. Den nasjonale standarden bør utvikles av Utdanningsdirektoratet i samarbeid med de faglige rådene og representanter fra fylkeskommunene. Forslag til kriterier for en nasjonal standard på utskrift av sluttdokumentasjon, som kan ivareta behovet: - Skal være forankret til spesifikasjoner i et nasjonalt system som knyttes til Utdanningsdirektoratet og de faglige rådene - Skal være vedlegg til fagbrev sammen med vitnemål - Begrenses til en A4 side - Informativ, lite tekst, gjerne visuell - Skal synliggjøre individuell «kompetanseprofil».- dvs. synliggjøre prioriterte fag-, praksiseller profesjonsområde i brede læreplaner - Skal synliggjøre områder knyttet til fag i læreplanen eller til fagets profesjonsområder og bør ikke overstige 5 områder - Informasjon på utskriften skal være sporbar gjennom underliggende dokumentasjon. - Underliggende dokumentasjon er personlig informasjon som kan legges frem ved forespørsel - Fleksibilitet og frihet i valg av datasystem for dokumentasjon - Data-/dokumentasjonssystem må ha åpent grensesnitt for overføring av data mellom ulike systemer Vi ber om høringsinstansenes syn på: - Støtter dere at det bør fastsettes en nasjonal standard for føring av gjennomgående dokumentasjon? - Hva bør den nasjonale standarden for føring av gjennomgående dokumentasjon inneholde? 4.6. Oppsummering av spørsmål til høringsinstansene: Vi ber om høringsinstansenes syn på følgende: - Bør det innføres en ordning med gjennomgående dokumentasjon for enkelte utdanningsprogram? - Hvordan vil ordningen kunne påvirke den generelle statusen til vitnemålet og fag- /svennebrevet som dokumentasjons for bestått opplæring? - Hvordan vil innføringen av en ordning med gjennomgående dokumentasjon kunne ha konsekvenser for lærlinger? - Vil den gjennomgående dokumentasjonen kunne ha konsekvenser for elevers attraktivitet ved formidling til læreplass? - Bør det innføres en ordning med gjennomgående dokumentasjon for utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk? - Bør det innføres en ordning med gjennomgående dokumentasjon for utdanningsprogram for elektrofag? - Bør det innføres en ordning med gjennomgående dokumentasjon for utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon? - Bør ordningen innføres for andre utdanningsprogram, evt. hvilke? - Støtter dere at den gjennomgående dokumentasjonen skal føres på Vg1, Vg2 og Vg3 både i skole og i bedrift for programfagene? - Bør prosjekt til fordypning omfattes av dokumentasjonsordningen? - Støtter dere at det er eleven og lærlingen som har ansvaret for å utarbeide den gjennomgående dokumentasjon og at den attesteres av skolen/lærebedriften? - Støtter dere at det bør fastsettes en nasjonal standard for føring av gjennomgående dokumentasjon?

11 Side 11 av 12 - Hva bør den nasjonale standarden for føring av gjennomgående dokumentasjon inneholde? 5. Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven Ny 1-18 skal lyde: 1-18 Gjennomgåande dokumentasjon i yrkesfaglege utdanningsprogram Skoleeigar skal leggje til rette for at elevar og lærlingar på dei yrkesfaglege utdanningsprogramma som fastsett i denne føresegna utarbeider gjennomgåande dokumentasjon. Den gjennomgåande dokumentasjonen skal beskrive dei læringsaktivitetane som eleven eller lærlingen har delteke i på Vg1, Vg2 og Vg3 i skole og i bedrift. Ordninga omfattar programfaga. På den gjennomgåande dokumentasjonen skal det ikkje stå noko om den kompetansen eleven eller lærlingen har vist. Kompetansen skal komme fram på dokumentasjonen etter kapittel 3. Ordninga gjeld for desse utdanningsprogramma: a) Elektrofag b) Teknikk og industriell produksjon c) Bygg- og anleggsteknikk Eleven eller lærlingen har ansvaret for å utarbeide dokumentasjonen. Skolen eller bedrifta skal attestere at dokumentasjonen er riktig. Utdanningsdirektoratet fastset dei nasjonale formulara som skal nyttast Merknader til forslaget Paragraf 1-18 er ny og omhandler gjennomgående dokumentasjon for tre yrkesfaglige utdanningsprogram. I første ledd er det fastsatt at skoleeier skal legge til rette for at elever og lærlinger skal utarbeide gjennomgående dokumentasjon i samsvar med denne bestemmelsen. Dette betyr at fylkeskommunen må legge til rette for at eleven og lærlingen får informasjon om hvordan den gjennomgående dokumentasjonen skal føres. Dette betyr også at fylkeskommunen må skaffe de nasjonale formularene til elevene og lærlingen. I andre ledd er det fastsatt hva som skal føres på den gjennomgående dokumentasjonen og ikke. I første punktum går det frem at dokumentasjonen skal være deskriptiv og beskrive de læringsaktivitetene som eleven eller lærlingen har deltatt i. Det er også presisert at dette skal føres for alle tre trinn; Vg1, Vg2 og Vg2 og at det skal føres både for opplæring i skole og bedrift. I andre punktum er det presisert at ordningen kun gjelder for programfagene. Fellesfagene skal ikke føres. I tredje punktum og fjerde punktum er forholdet til individuell vurdering og fag-/svennebrev og vitnemål regulert. Det er her understreket at den gjennomgående dokumentasjonen ikke skal uttrykke kompetansen eleven eller lærlingen har vist, dette er en del av den individuelle vurderingen og er ivaretatt gjennom forskrift til opplæringsloven kapittel 3. I tredje ledd er det fastsatt hvilke utdanningsprogram som ordningen gjelder for. Det er fastsatt her at ordningen kun gjelder for utdanningsprogrammene elektrofag, teknikk og industriell produksjon og bygg- og anleggsteknikk. For de andre utdanningsprogrammene gjelder ikke Fjerde ledd regulerer ansvaret for å føre den gjennomgående dokumentasjonen. Det går her frem at det er eleven og lærlingen som har ansvaret for å føre dokumentasjonen. Det er viktig at skolen eller lærebedriften gir eleven eller lærlingen veiledning i hvordan dokumentasjon skal føres og hva det kan være relevant å føre på, men det er elevens og lærlingens ansvar at dette blir gjort. I andre punktum er det presisert at skolen og lærebedriften skal kontrollere dokumentasjonen som føres og attestere at den er riktig. Dette er viktig for tilliten til den

12 Side 12 av 12 gjennomgående dokumentasjonen. Her bør fylkeskommunen bidra til at det lages gode rutiner lokalt. Femte punktum fastsetter at det er Utdanningsdirektoratet som fastsetter de nasjonale formularene som skal brukes. Direktoratet vil også utarbeide retningslinjer for hvordan dokumentasjonen skal føres. Dette er tilsvarende som for fag-/svennebrev, vitnemål og kompetansebevis i dag. 6. Forslag til endring i forskrift til privatskoleloven Ny 2A-12 skal lyde: 2A-12 Gjennomgåande dokumentasjon i yrkesfaglege utdanningsprogram Skolen skal leggje til rette for at elevar på dei yrkesfaglege utdanningsprogramma som fastsett i denne føresegna utarbeider gjennomgåande dokumentasjon. Den gjennomgåande dokumentasjonen skal beskrive dei læringsaktivitetane som eleven har delteke i på Vg1, Vg2 og Vg3 i skole. Ordninga omfattar programfaga. På den gjennomgåande dokumentasjonen skal det ikkje stå noko om den kompetansen eleven har vist. Kompetansen skal komme fram på dokumentasjonen etter kapittel 3. Ordninga gjeld for desse utdanningsprogramma: a) Elektrofag b) Teknikk og industriell produksjon c) Bygg- og anleggsteknikk Eleven har ansvaret for å utarbeide dokumentasjonen. Skolen skal attestere at dokumentasjonen er riktig. Utdanningsdirektoratet fastset dei nasjonale formulara som skal nyttast Merknader Enkelte private skoler har godkjent opplæringstilbud innen yrkesfaglige utdanningsprogram. For de private skolene vil dette kun gjelde for elever. For øvrige merknader til forslag til endringer i forskrift til privatskoleloven vises det til merknadene til forslag til endring av forskrift til opplæringsloven over. 7. Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget antas ikke å ha vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser for fylkeskommunene, de private skolene eller lærebedriftene fordi det er eleven og lærlingen som har ansvaret for å føre dokumentasjonen. Direktoratet vil utarbeide et nasjonalt formular for føring av gjennomgående dokumentasjon. Dette betyr at fylkeskommunene og de private skolene ikke skal utarbeide noe eget. Vennlig hilsen Anne Marie Bechmann Hansen divisjonsdirektør Erik Bolstad Pettersen divisjonsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent. Vedlegg Liste over høringsinstanser

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk Vår dato: 26.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/1032 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk 1. Innledning

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Yrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (YFF)

Yrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (YFF) Saksbehandler: Unni Teien Epost: ute@udir.no Vår dato: 08.04 2016 Deres dato: Vår referanse: 2013/6124 Deres referanse: Yrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (YFF) Fastsatt som

Detaljer

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Fra Faglig råd Teknikk og industriell produksjon (TIP) SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Vi viser til brev fra Utdanningsdirektoratet (UDIR) av 30.11.11 hvor UDIR ber

Detaljer

Høring - Fagbrev på jobb

Høring - Fagbrev på jobb 1 Vår saksbehandler: Are Solli Vår dato: 18.05.2017 Vår referanse: 2017/81 Deres dato: 04.04.2017 Deres referanse: Jan Ellertsen Kunnskapsdepartementet Høring - Fagbrev på jobb Departementet har i brev

Detaljer

Høring forslag til læreplaner i studieforberedende utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Høring forslag til læreplaner i studieforberedende utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Saksbehandler: Viil Gombos Vår dato: 29.10.2015 Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: Til høringsinstansene Høring forslag til læreplaner i studieforberedende utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Detaljer

Utdanningsdirektoratet sender med dette forslag til endringer i følgende læreplaner:

Utdanningsdirektoratet sender med dette forslag til endringer i følgende læreplaner: Saksbehandler: Viil Gombos Vår dato: 01.11.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6107 Deres referanse: Høringsinstansene Høring om forslag til endringer i læreplan for elektrikerfaget, matrosfaget og motormannfaget

Detaljer

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring Vår saksbehandler: Ellen Marie Bech/Hilde Austad Vår dato: 24.04.2014 Vår referanse: 2014/1466 Til høringsinstansene, jf liste Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: 2017/82

Vår dato: Vår referanse: 2017/82 1 Vår saksbehandler: Knut Maarud Vår dato: 10.11.2017 Vår referanse: 2017/82 Deres dato: Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Ny høring - fagbrev på jobb Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Høring - Rapport fra arbeidsgruppe med forslag om endringer i opplæringslovens bestemmelser om fag- og yrkesopplæringen

Høring - Rapport fra arbeidsgruppe med forslag om endringer i opplæringslovens bestemmelser om fag- og yrkesopplæringen Vår saksbehandler: Tor-Åge Brekkvassmo Direkte tlf: 23 30 12 40 E-post: tbr@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 14.09.2006 Deres dato: Vår referanse: 2006/3107 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ga tilbakemelding 20. mars 2013 på Utdanningsdirektoratets svar på oppdragsbrevet. Her heter det:

Kunnskapsdepartementet ga tilbakemelding 20. mars 2013 på Utdanningsdirektoratets svar på oppdragsbrevet. Her heter det: Saksbehandler: Åge Hanssen Vår dato: 07.06.2013 Deres dato: Vår referanse: 2012/5733 Deres referanse: Fylkeskommunene Godkjenning av praksis i barne- og ungdomsarbeiderfaget Utdanningsdirektoratet har

Detaljer

Innkalling til rådsmøte nr

Innkalling til rådsmøte nr Vår saksbehandler: Benedicte Helgesen Bergseng Vår dato: 03.04.2013 Vårreferanse : 2013/583 Deres dato: Deres referanse: Medlemmer i det faglige råd Innkalling til rådsmøte nr. 2 2013 Dato: 18.-19.04.13

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

I 2018 var det totalt nye lærlinger. Det er 987 flere enn i fjor

I 2018 var det totalt nye lærlinger. Det er 987 flere enn i fjor Statistikk om lærlinger, lærebedrifter og fagbrev (analyse) Her finner du tall for fag og yrkesopplæringen for 2017-18. Du kan lese om hvor mange lærlinger som startet i lære, hvor mange lærebedrifter

Detaljer

Uttalelser fra de faglige rådene:

Uttalelser fra de faglige rådene: Vedlegg 3 Uttalelser fra de faglige rådene: 1) Faglig råd TIP: Vurdere og eventuelt komme med forslag til endringer i forskriften til opplæringsloven 3-55 og 4-13 Faglig råd TIP har mottatt henvendelse

Detaljer

5 Departementets forslag

5 Departementets forslag Videregående opplæring Vår ref.: 201606938-94 LILLEHAMMER, 16. mai 2017 Høringssvar - Fagbrev på jobb. Frist 19.5.2017 Oppland fylkeskommune har gjennomgått og svart på de punktene departementet har ønsket

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

FRIST FOR UTTALELSE

FRIST FOR UTTALELSE AVSENDER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 24.05.2017 24.02.2017 2017/2515 Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder

Detaljer

Utbildning Nord

Utbildning Nord Utbildning Nord 24.05.2016 Lærebrev 1871 mai 16 2 Vg1 strukturen * Teknikk og industriell produksjon * Elektrofag * Bygg- og anleggsteknikk * Restaurant- og matfag * Helse- og oppvekstfag * Design og håndverksfag

Detaljer

Høring Fleksibilitet i fag- timefordelingen i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune - Dobbeltkompetanse

Høring Fleksibilitet i fag- timefordelingen i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune - Dobbeltkompetanse KOMPETANSE- OG PEDAGOGISK ENHET Adressater i følge liste Vår dato: 01.02.2017 Vår referanse: 2017/3340-1 Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Sigrun Bergseth, tlf. 32808792 Høring Fleksibilitet

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

Indikatorrapport 2017

Indikatorrapport 2017 Indikatorrapport 2017 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser (20162020) Foto: Tine Poppe Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Hvor mange

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen Lærebedrift Bli en godkjent lærebedrift Hvordan rekruttere lærlinger Hvor lang er læretiden Hva har lærebedriften ansvaret for Hvilke fordeler har en lærebedrift Tilskudd Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Detaljer

2. Fritak fra vurdering med karakter for elever i innføringstilbud

2. Fritak fra vurdering med karakter for elever i innføringstilbud Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen Vår dato: 22.02.2011 Deres dato: Vår referanse: 2012/1012 Deres referanse: Vedlegg 2 Forslag til forskriftsendringer Vurdering i innføringstilbud, retningslinjer

Detaljer

Inntak til videregående opplæring av søkere med rett til spesialundervisning

Inntak til videregående opplæring av søkere med rett til spesialundervisning Utdanningsdirektoratet Tlf: 23 30 27 12 E-post: postmottak@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 04.01.2011 Deres dato: Vår referanse: 2010/3590 Deres referanse: Fylkesmenn Fylkeskommuner Kommuner Statlige

Detaljer

Saksliste for fellesdel av rådsmøter 5 og 6. april 2017

Saksliste for fellesdel av rådsmøter 5 og 6. april 2017 Utarbeidet av: Karl Gunnar Kristiansen Avdeling for fag- og yrkesopplæring 23.3.17 Saksliste for fellesdel av rådsmøter 5 og 6. april 2017 Sted: Auditoriet, Utdanningsdirektoratets lokaler, Oslo Møteramme

Detaljer

Enkel oversikt Service og samferdsel Høring av endringer i utdanningsprogrammet service og samferdsel (markert i rødt)

Enkel oversikt Service og samferdsel Høring av endringer i utdanningsprogrammet service og samferdsel (markert i rødt) Enkel oversikt Service og samferdsel Høring av endringer i utdanningsprogrammet service og samferdsel (markert i rødt) Anbefaling fra faglig råd (mai 2016) Anbefaling fra Udir (sept. 2016) Høringsforslag

Detaljer

Udir-6-2012 - Godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge og utlandet

Udir-6-2012 - Godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge og utlandet Fylkesmennene Fylkeskommuner Videregående skoler Udir-6-2012 - Godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge og utlandet 1. Innledning I dette rundskrivet informerer vi om forskriftsendringer

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder

Veileder for lærebedrifter i Agder Veileder for lærebedrifter i Agder Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs og veiledning

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat.

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet bes om å gjennomføre oppdraget i tråd med det vedlagte mandat. 022247596 Kunnskapsdepartement 09:47:28 29-10 -2010 1 /5 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200905339-/KEM 28.10.2010 Oppdragsbrev

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Oppdragsbrev Vurdere og eventuelt komme med forslag til endringer i forskriften til opplæringsloven 3-55 og 4-13

Oppdragsbrev Vurdere og eventuelt komme med forslag til endringer i forskriften til opplæringsloven 3-55 og 4-13 Vår saksbehandler: Åge Hanssen Direkte tlf: 2786 E-post: age.hanssen@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 17.11.2010 Deres dato: 29.06.2010 Vår referanse: 2010/2182 Deres referanse: 201002673 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Telefon: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118 Deres dato: Deres referanse: Dato: 9. september 2011 Sted:

Detaljer

I samfunnskontrakt for flere læreplasser er det et mål om at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass.

I samfunnskontrakt for flere læreplasser er det et mål om at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass. Flere søker og flere får læreplass I 2018 var det over 29 000 søkere til læreplass, og rekordmange av disse, 74 prosent fikk læreplass. De siste årene har andelen søkere som har fått godkjent lærekontrakt

Detaljer

Startpakke for Medier og kommunikasjon

Startpakke for Medier og kommunikasjon Startpakke for Medier og kommunikasjon 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRMK Utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon er allerede i gang med en prosess,

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Rektormøte 19. mars 2014

Rektormøte 19. mars 2014 Gjennomgang av vilkår knyttet til hovedregelen om bestått i alle fag 6-28 og unntaksbestemmelsen i 6-37. Rektormøte 19. mars 2014 Lov og forskrift setter ytre rammer for vårt arbeid. Skal ivareta rettssikkerheten.

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Mandag 2. september publiserte vi nye tall under området gjennomføring i Skoleporten. Dette notatet gir en overordnet oversikt over

Detaljer

Innkalling til møte nr. 4/2011 i Faglig råd for service og samferdsel

Innkalling til møte nr. 4/2011 i Faglig råd for service og samferdsel Vår dato: 10.08.2011 Vår referanse: 2011/84 Deres dato: Deres referanse: Innkalling til møte nr. 4/2011 i Faglig råd for service og samferdsel Dato: 25.08.11 Tid: 11:00 15:00 Sted: Rica Oslo Hotell, Europarådetsplass

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder på Vg2

Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder på Vg2 Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder på Vg2 5. FORSLAG TIL ORDNING 5.1. HVILKE ELEVER SKAL ORDNINGEN GJELDE FOR? Vi foreslår at ordningen skal gjelde

Detaljer

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk,

Detaljer

HØRING - ENDRING I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 3 OG 4 - VURDERING

HØRING - ENDRING I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 3 OG 4 - VURDERING Saknr. 1318/09 Ark.nr.. Saksbehandler: Gro Lindgaard Aresvik HØRING - ENDRING I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 3 OG 4 - VURDERING Fylkesdirektørens innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

Frist for innsending av høringsuttalelser til Utdanningsdirektoratet er: 10. mai 2013

Frist for innsending av høringsuttalelser til Utdanningsdirektoratet er: 10. mai 2013 Vår saksbehandler: Hilde Austad Til høringsinstansene, jf. vedlagt liste Vår dato: 15.03.2013 Deres dato: Vår referanse: 2012/6605 Deres referanse: Høring om forskriftsendringer Økt fleksibilitet i grunnskolen

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Høring - fagbrev på jobb

Høring - fagbrev på jobb Journalpost:17/40140 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Dato Høring - fagbrev på jobb Sammendrag Kunnskapsdepartementet ber i denne høringen om høringsinstansenes synspunkter på en

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: 2009/343. SRY-møte

Vår dato: Vår referanse: 2009/343. SRY-møte Vår saksbehandler: Mona Vibeke Moe Direkte tlf: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 24.11.2010 Vår referanse: 2009/343 Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 5 2010 Dato: 9. desember

Detaljer

Høringsnotat om Fagbrev på jobb

Høringsnotat om Fagbrev på jobb Høringsnotat om Fagbrev på jobb 0 Innhold Innledning... 1 2 Bakgrunnen for forslaget... 1 3 Gjeldende rett... 2 4 Departementets vurderinger... 3 5 Departementets forslag... 4 5.1 Bør ordningen gjelde

Detaljer

Buskerud fylkeskommune gir med dette svar på høringsnotat om Fagbrev på jobb.

Buskerud fylkeskommune gir med dette svar på høringsnotat om Fagbrev på jobb. Svar på høring om Fagbrev på jobb fra Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune gir med dette svar på høringsnotat om Fagbrev på jobb. 1 Innledning Buskerud fylkeskommune er positive til at departementet

Detaljer

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet er i oppdrag 18-14 fra Kunnskapsdepartementet bedt om å vurdere Barneombudets innspill om reglene for føring av

Detaljer

Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14

Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14 Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14 1. Innledning Utdanningsdirektoratet skal, i henhold til oppdragsbrev

Detaljer

Oppland fylkeskommune Fagenhet videregående opplæring. Utprøving av. Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen i Oppland fylkeskommune

Oppland fylkeskommune Fagenhet videregående opplæring. Utprøving av. Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen i Oppland fylkeskommune Oppland fylkeskommune Utprøving av Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen i Oppland fylkeskommune Juni 2010 1 1.0 Innledning Oppland fylkeskommune skal delta som ett av fem fylkeskommuner

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 2 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Velkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter

Velkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter Velkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter Nord- Trøndelag fylkeskommune Avdeling videregående opplæring Arne Jostein Vestnor Temaer for kurset: BLI KJENT MED GRUNNLEGGENDE ORGANISERING

Detaljer

Sluttrapport. utprøvingen av. Gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringen. Troms Fylke

Sluttrapport. utprøvingen av. Gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringen. Troms Fylke Sluttrapport i utprøvingen av Gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringen Troms Fylke 1 Organisering av utprøvingen. Forankring blant arbeidslivets parter. Troms Fylkeskommune viser til mandat

Detaljer

2 Rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge

2 Rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge Høringsnotat Forslag til endringer i opplæringsloven (utvidet rett til videregående opplæring for ungdom og rett til videregående opplæring for voksne som har fullført videregående opplæring i utlandet)

Detaljer

Alternative opplæringsmodeller. Rådgiverkonferanse, Mo i Rana

Alternative opplæringsmodeller. Rådgiverkonferanse, Mo i Rana Alternative opplæringsmodeller Rådgiverkonferanse, Mo i Rana 29.11.2017 Fag- og yrkesopplæringa har en komplisert struktur Åtte utdanningsprogram som sprer seg i store vifter til mange Vg2-tilbud som fører

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Gjennomføringsbarometeret 2016 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret... 3 1. Hvor mange ungdommer fullfører

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted

Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2015 Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted Elever og lærlinger elevtallet i Nordland er for nedadgående

Detaljer

7 av 10 lærlinger er i arbeid første år etter fagprøven. Bygg- og anleggsteknikk har flest i arbeid.

7 av 10 lærlinger er i arbeid første år etter fagprøven. Bygg- og anleggsteknikk har flest i arbeid. Sysselsetting av nyutdannede fagarbeidere 2017 7 av 10 lærlinger er i arbeid første år etter fagprøven. Bygg- og anleggsteknikk har flest i arbeid. ARTIKKEL SIST ENDRET: 29.08.2018 Hva viser statistikken?

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

Svar Organisering av faglige råd i perioden

Svar Organisering av faglige råd i perioden Vår saksbehandler: Marianne Westbye Direkte tlf: 23 30 13 51 E-post: marianne.westbye@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 1.2.2012 Deres dato: Vår referanse: 12/192 Deres referanse: Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Det aller beste med å ha lærlinger er at du er med å forme fremtidens fagarbeidere MYTER OG FAKTA OM DET

Detaljer

Vi trenger fagarbeidere

Vi trenger fagarbeidere Vi trenger fagarbeidere Møteplass lærebedrifter 17. september 2014 VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE Dagens program 10:00 Vi trenger fagarbeidere, Kari Hoff Okstad, Spekter 10:30 Samarbeid mellom skoler og virksomheter,

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV

BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV VIKTIG Å VITE FOR PLANLEGGING AV SPESIALUNDERVISNING I GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Kari Gording Rådgiver Fylkesopplæringssjefen Opplæringslovens

Detaljer

Endringer i tilbudsstrukturen og blikk mot viktige nasjonale tiltak for å bedre læreplassituasjonen

Endringer i tilbudsstrukturen og blikk mot viktige nasjonale tiltak for å bedre læreplassituasjonen Endringer i tilbudsstrukturen og blikk mot viktige nasjonale tiltak for å bedre læreplassituasjonen Sture Berg Helgesen, avdelingsdirektør i Opplæringsavdelingen Bodø, 24. januar 2017 Diagnosen fra Meld.

Detaljer

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret Fagopplæringsseksjonen Lærling Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling Noen begrepsavklaringer Hva har bedriften/opplæringskontoret ansvar for Mangler du fellesfag eller tverrfaglig eksamen Hvordan

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Vedlegg 1 Forslag til forskriftsendring - Utvidet adgang for elever på ungdomstrinnet til å ta fag fra videregående opplæring

Vedlegg 1 Forslag til forskriftsendring - Utvidet adgang for elever på ungdomstrinnet til å ta fag fra videregående opplæring Vår saksbehandler: Anita Solheim og Kjersti Botnan Larsen Vår dato: 27.02.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/1012 Deres referanse: Vedlegg 1 Forslag til forskriftsendring - Utvidet adgang for elever

Detaljer

SRY og de faglige rådene

SRY og de faglige rådene SRY de faglige rådene Skaper morgendagens fagarbeidere e) f) d) c) b) a) Partsamarbeidet i fag- yrkesopplæringen De faglige rådene Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) er en del av partsamarbeidet

Detaljer

Ny GIV og videre satsning på u-trinn og videregående opplæring

Ny GIV og videre satsning på u-trinn og videregående opplæring Ny GIV og videre satsning på u-trinn og videregående opplæring Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående

Detaljer

Utprøving av gjennomgående. dokumentasjon i fag- og. yrkesopplæring

Utprøving av gjennomgående. dokumentasjon i fag- og. yrkesopplæring BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Utdanningsavdelingen Utprøving av gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæring Sluttrapport våren 2012 Februar 2012 1 Innhold Bakgrunn for prosjektet side 3 1. Organisering

Detaljer

Velkommen til foreldremøte på Gjesdal ungdomsskole

Velkommen til foreldremøte på Gjesdal ungdomsskole Velkommen til foreldremøte på Gjesdal ungdomsskole Bry deg lær deg vær deg Tema Videregående skole - Struktur og søkeprosess Det er du som må gå på skolen. Bruk dine evner, følge dine drømmer. Skape din

Detaljer

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring.

Dette rundskrivet har to deler, del en omhandler grunnskolen, del to omhandler videregående opplæring. Fylkesmennene Fylkeskommuner Kommuner Skoler Private skoler Udir-02-2014 Lokalt gitt muntlig eksamen Innledning Utdanningsdirektoratet informerer her om endringer for lokalt gitt muntlig eksamen i grunnskolen

Detaljer

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012)

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Tekst/pkt i skrivet Pkt. 1 Dokumentasjon i videregående opplæring Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Pkt. 1.4 Fag- eller svennebrev

Detaljer

Videregående opplæring - Muligheter og utfordringer. Oppland fylkeskommune Jørn Olav Bekkelund

Videregående opplæring - Muligheter og utfordringer. Oppland fylkeskommune Jørn Olav Bekkelund Videregående opplæring - Muligheter og utfordringer Oppland fylkeskommune Mulighetenes Jørn Olav Bekkelund Oppland 09.2018 Sluttere Gjennomføring Mangel på læreplasser Ny yrkesfag struktur Fagfornyelsen

Detaljer

Søkere til videregående opplæring

Søkere til videregående opplæring Søkere til videregående opplæring I løpet av perioden 2006-2009 innføres Kunnskapsløftet i videregående opplæring. Denne reformen medfører endringer både i opplæringens struktur, opplæringens innhold samt

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Prosjekt til fordypning skal styrke elevens mulighet til valg av et fremtidig yrke. Prosjekt til fordypning

Prosjekt til fordypning skal styrke elevens mulighet til valg av et fremtidig yrke. Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning skal styrke elevens mulighet til valg av et fremtidig yrke Prosjekt til fordypning Fylkesdirektøren sier Hovedutvalg for utdanning og kompetanse i Akershus fylkeskommune har vedtatt

Detaljer

Forslag til medlemmer i faglige råd for perioden

Forslag til medlemmer i faglige råd for perioden Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Tlf: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 3.5.2012 Deres dato: Vår referanse: 2011/5148 Deres referanse: Arbeidsgiverorganisasjonene (NHO,

Detaljer

Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring for Hedmark fylkeskommune

Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring for Hedmark fylkeskommune Saknr. 14/6649-3 Saksbehandler: Willy Kroken Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring for Hedmark fylkeskommune Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget

Detaljer

Hva er SRY og faglige råd?

Hva er SRY og faglige råd? Hva er SRY og faglige råd? Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) og de ni faglige rådene er myndighetenes rådgivende organ for fag- og yrkesopplæringen. Marion Dahl Schjelderup 1 Partsamarbeidet i fag-

Detaljer

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen

Detaljer

Videregående opplæring i Follo

Videregående opplæring i Follo Videregående opplæring i Follo F Y L K E N E S I N F O R M A S J O N S T J E N E S T E F O R S Ø K E R E T I L V I D E R E G Å E N D E O P P L Æ R I N G Flåtestad skole 8. januar 2018 Veiledningssenteret

Detaljer

Trekkordning ved eksamen for grunnskole og videregående opplæring Udir

Trekkordning ved eksamen for grunnskole og videregående opplæring Udir Trekkordning ved eksamen for grunnskole og videregående opplæring Udir-2-2018 Her finner du oversikt over trekkordningen for grunnskolen og videregående opplæring. ARTIKKEL SIST ENDRET: 09.01.2018 Nytt

Detaljer