Heilskapleg fag og yrkesopplæring samarbeid i eit fireårig løp. Sogn og Fjordane 6. Februar

Transkript

1 Heilskapleg fag og yrkesopplæring samarbeid i eit fireårig løp Sogn og Fjordane 6. Februar

2 Vi ønsker å være med å SNU DEBATTEN OM YRKESFAG! Fokuser på kvalitet ikke bare på frafall. Samfunnet trenger gode fagfolk og ungdommen trenger gode jobber. «Vår erfaring er at ungdom kan og vil bli gode fagfolk når vi lager en god, relevant fagopplæring drevet av entusiastiske og oppdaterte fagfolk som tar ungdommen på alvor.» Sitat fra elektronettverket på Romerike (Akershus)

3 Hovedmomenter Prinsippene for vurdering for læring ligger i ryggraden for alle som driver med opplæring Systemiske nettverk mellom bedrift og skole Elevene lærer i bedrift i PTF Gjennomgående dokumentasjon Kompetanseheving lærere og instruktører

4 hfy en helhetlig fag- og yrkesopplæring Vi = hfy på Haugalandet (3 vgs 4 oppl.kontor) Rogaland fylkeskommune (RFK) har brukt oss i følgende utviklingsarbeid i regi av Utdanningsdirektoratet (Udir.): - Fra ord til handling «frå praksis til dokumentert kompetanse i PTF» - Utprøving av gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringen - Vurdering for læring De etablerte nettverkene har siden 2007 «lagt stein på stein» «opplevd suksess og nederlag» Under tett oppfølging av en styringsgruppe ledet av skoleeier (3 rektorer 2 opplæringskontor (off/priv) skoleeier utd.forb)

5 EN KORTVERSJON AV BAKGRUNNEN Nasjonal strategi for Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen peker på disse utfordringene (2006) Sikre et helhetlig opplæringsløp der lærlingen opplever sammenheng mellom det som læres i skolen og det som læres i bedrift Få til gode overganger mellom skole og lærebedrift Utvikle og organisere felles arenaer og systemer som ivaretar behovet for samarbeid og koordinering mellom aktørene.

6 Stortingsmelding 20 Alle aktuelle parter må med i samarbeidet om enkeltfag, programområder eller program. Det er behov for møteplasser eller samarbeidsarenaer mellom skole, lokal skolemyndighet og arbeidsliv. Fylkeskommunen må ta det overordnede ansvaret for at det blir etablert samarbeidsarenaer. På skolenivå må skolelederne ansvarliggjøres og delta i arbeidet.

7 Y - V E I E N

8 Vurdering for læring

9 Skriftlig fram,-/tilbakemelding i skjema.

10 LÆRINGSOPPDRAG Læringsoppdrag Montering av rør i rør Revidert dato Aug 2013 Fag Rørleggerfag Ansvarlig Knut Egil Nes Uke/Periode Læringsmål Kunne montere et lekkasje sikkert system (rør i rør) Kunne montere rør i rør skap i rett høyde Kunne montere veggbokser til utstyr i rett høyde (etter regelverk) Kunne legge rør og klamre de etter regelverk Kunne koble rør i rør skapet, montere rørledningene på samlestokken Kunne montere avløp fra skapet, lekkasjesikkert system Kunne skrive en materialliste Kunne skrive en verktøyliste Kunne fylle ut en sikker jobbanalyse Vurderingskriterier Læringsmål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse Arbeidet er utført i tillfredstillende kvalitet Kan navn og dimensjoner på materialene og utstyret som skal brukes i oppdraget. Kunne velge og bruke hensiktsmessig verktøy til oppdraget Arbeidet er utført i forhold til beskrivelsen, monteringsanvisningen,regelv Risiko (lav, middels, høy) erket ol. Eleven må kunne gjøre rede for, hvorfor, arbeidet blir utført som det blir, eks henvise til Tiltak forskrifter, regelverk ol.

11 Etter samtale med TIP-lærer: Utvikling av læringsoppdrag m/kjennetegn på måloppnåelse er arbeidskrevende men resultatet blir: - en lettere hverdag - trygghet i forhold til kvalitet og vurdering i faget - mer rettferdig/lik vurdering av alle elevene - kan kompensere for manglende kompetanse i deler av en læreplan eks TIP - lettere å være vikar Sluttvurdering bistår til å holde oppe læringstrykket på slutten av skoleåret fordi de kan forbedre karakteren.

12 Sluttvurdering Tverrfaglig praktisk prøve på vg1 og vg2 Praktiske oppgaver og vurdering i PTF- minifagprøve Fagprøve som er praktisk på vg3 Alle disse situasjonene er kriterie og målbasert Skal være relatert til opplæringen og underveisvurderingen

13 hfy en helhetlig fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning (PTF) Det nye og store yrkesfaget i Kunnskapsløftet Vi ser PTF som den røde tråden i en helhetlig fag og yrkesopplæring fordi Formål med prosjekt til fordypning på Vg1 PTF skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag innen relevante utdanningsprogrammer, få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike yrkene innen utdanningsprogrammene og fordype seg i kompetansemål fra læreplanene på Vg3 nivå Formål med prosjekt til fordypning på Vg2 PTF skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karateriserer de ulike yrkene innen utdanningsprogrammene, fordype seg i kompetansemålene fra læreplanene på Vg3 nivå PTF i Vg2 gir elevene faglig utgangspunkt for å inngå lærekontrakt.

14 Viktig med PTF for videre valg Å velge mellom påbygg og lærefag, å velge fagområde PTF betyr noe for det videre valget Bilde av hva faget handler om dannes i PTF RFK har redusert fra 33 til 12 klasser med påbygg

15 Faget prosjekt til fordjuping Krev eit samarbeid fordi elevane skal læra ute i bedriftene, medan skulen har ansvaret for faget. Bedriftene blir kjent med elevene og bruker faget til rekrutering og påvirkning av kompetanse Skulen skal ha oversikt og bidra til at alle våre elevar får læreplass. Elevene blir kjent med ulike bedrifter og lærer gjennom reelle oppgaver Dette krev eit systematisk og tett samarbeid med dei verksemdene som skal ta i mot våre elevar, både i faget PTF og som lærlingar.

16 Vurdering av PTF Vi tenker dette kan ha form som en minifagprøve Vurdering undervegs av faglærar og instruktør Sluttvurdering skal i Rogaland være eit samarbeid mellom instruktør og lærar. Dette får til følge at dei må ha felles vurderingskriterier og felles forståelse for kva som er forventningane til elevane.

17 Omfang av opplæring i bedrift gjennom PTF HO Har inntil 8 uker praksis på vg1 og vg2 TIP Har 8 ukers praksis på vg2 Elektro Har inntil 6 ukers praksis på vg2 og 2 uker på vg3 automasjon Bygg Har inntil 9 ukers praksis på vg2

18 Legger til rette for at instruktør sammen med pedagog finner kompetansemål fra vg3 læreplan og knytter disse til aktuelle læringsoppdrag eleven har i PTF perioden. Legger til rette for at instruktør sammen med pedagog/elev foretar vurdering (jf.vfl). I PTF perioden legges hovedansvaret på pedagog. Forventningsavklaringer på Byggfag før PTF Bedriftene forventer at elevene kan/har førstehjelpskurs sikker bruk av verktøy, 555 forskriften Opplæring ifht montering og bruk av stillas, sikkerhetsopplæring i forhold til arbeid i høyden. Opplæring ifht personlig verneutstyr. dokumentert opplæring i bruk av elektrisk verktøy gjerdesag, drill, håndsirkelsag, stikksag, vinkelsliper. Kapp og listesag. Eleven bør ha med egen verktøykasse med det viktigste verktøyet. (BYGGOPP har et forslag til innhold Skolen/elev forventer at bedriftene I den grad det er mulig å formidle hva eleven skal lære i perioden slik at eleven kan i best mulig grad forberedes på læringsoppgavene. Har utpekt en eller flere instruktører som tar imot eleven. Presentasjon av bedrift og læringsoppgaver i praksisperioden Inkludere eleven sosiale fellesskap

19 Elevens erfaring med PTF hos FMC Reelle arbeidsoppgaver ledningene er der ennå Oppgavene på skolen i forhold til de i PTF Hva tilfører PTF? Samarbeid, faglig bredde. Bruk av ulike verktøy Oppfølging av lærer Vurdering av læring i samarbeid mellom lærer og instruktør Egenvurdering PTF er også å selge seg inn mot læretid

20 Vi gjennomfører difor dette: Alle fagområder på vg2 har nettverksgrupper saman med næringslivet. o Faste grupper med gitt møteplan for eit år om gongen o Samansett av lærarar, instruktørar og avdelingsleiar, faglege leiarar, prøvenemd og opplæringskontor o Samarbeidar om PTF, læringsoppdrag, vurdering, læreplan, overgang til lærling

21 hfy en helhetlig fag- og yrkesopplæring Systematisk veksling mellom ulike opplæringsarenaer Gjennom samarbeid med Opptek (Opplæringskontoret for teknologifag på Haugalandet) alle Vg2-elevene INT fra de 3 skolene (90-135) er ute i praksis samtidig Elevene «søker» Opptek om praksisplass 4 ønsker Opptek fordeler elevene etter elevens prioriterte ønsker Opptek får info fra skolene om spesielle hensyn som bør ivaretas Skolene samarbeider om felles info til alle elever og alle bedrifter Skolene har felles periodisering av timeplan Opptek har møter med skolene jevnlig hele året - egen møteplan er «NAVet» i en kontinuerlig forbedring av læringsoppdragene som skolene bruker

22

23 For å sikre en felles forståelse for opplæringen mellom skole og bedrift

24 Skole og bedrift samarbeid om PTF Karmøy kommune Hvorfor ny arbeidsmetode for bedrift Karmøy kommune? Utarbeidet en lokal læreplan for bedrift Desse er grunnlaget for oppgaver elever har i PTF Samarbeid om oppfølging av elever Instruktørens rolle i status og framovermeldinger Eleven sin dokumentasjon av arbeid og læring PTF er broen mellom skole og bedrift Vi deler og utfordrer hverandre- utvikler videre og gjør læreplanen til vårt felles mål og arbeid

25 Hvorfor? o Bedriftene fikk tilbakemelding fra lærlingene og instruktørene at opplæringsboken var vanskelig å forstå og å gjennomføre i praksis. o PTF-faget opplevdes uklart da målene var generelle.

26 Hvordan? Styringsgruppe Utviklingsgruppe Arbeidsgruppe vg1 Helse og oppvekst Arbeidsgruppe vg2-vg3 Barne- og ungdomsarbeiderfaget Arbeidsgruppe vg2 vg3 Helsearbeiderfaget VFL-gruppe Instruktørkursene

27 hfy en helhetlig fag- og yrkesopplæring Lokale opplæringsplaner 1) Me tek utgangspunkt i kva oppgåver ein fagarbeidar har på bedriften 2) Desse beskrives som læringsoppdrag og kva som er standard for godt utført arbeid 3) Kvalitetssikring av læringsoppdraga mot nasjonal læreplan VG3 4) Beskrivelse av vurderingskriterier på ulike nivå Mål og vurderingskriterier Tilbakemeldinger Framovermeldinger Egenvurdering Bedriftens opplæringsplan Lærlingens opplæringsplan PTF-elevens opplæringsplan Vg2 PTF-elevens opplæringsplan Vg1

28 Vg 3 Arb.oppg Kompetanse- Kunne tilrettelegge måltidet ut fra brukers behov mål læreplanen h1, h4, h6, h7, ks1, ks2, ks3, ks9, y1, y2, y5, y6, y9, y10, y11, y12 Lav mål- oppnåelse Vurderings- kriterier kunne tilrettelegge enkle matprosedyrer til enkelte brukere (ikke bestått) på en hygienisk forsvarlig måte Middels mål- oppnåelse Vurderings-kriterier I tillegg kunne vise at det tas hensyn til brukers ernæringsmessige behov og behov for tilrettelegging i måltidsituasjonen ut fra individuelle hensyn, funksjonshemninger, sykdommer, Høy mål- oppnåelse Vurderings- kriterier I tillegg kunne vurdere kostholdet og den totale situasjonen rundt måltidet og brukers ernæringsstatus Vg 2 Kunne tilrettelegge matsituasjonen utfra brukers behov h1, h6, ks1, ks2, y4, y9, Vurderings kriterier Kunne møte brukeren på en hyggelig måte og ta hensyn til de ønsker bruker har i måltidsituasjonen Vurderings kriterier I tillegg kunne tilrettelegge måltidsituasjonen til flere brukere i gruppa ut fra enkelte individuelle hensyn, f. eks. plassering, hjelpemidler, spesiell diett o.s.v. Vurderings kriterier i tillegg komme med egne tanker og refleksjoner i situasjonen og begrunne disse faglig, samt komme med eventuelle forslag til forbedringer ut fra faglige begrunnelser Vg 1 Kunne dekke bord til frokost og middag, delta i serveringen og rydde etterpå h1, h6, ks1, y9 Vurderings kriterier kunne utføre oppgaven etter instruks og følge hygieniske regler i situasjonen Vurderings kriterier Vurderings kriterier i tillegg utføre oppgaven selvstendig og i tillegg ta eget initiativ til å utføre oppgavene dekke bordet på en innbydende måte og komme med egne tanker og refleksjoner i kunne kommunisere med brukere på en situasjonen og begrunne disse faglig hyggelig måte i situasjonen

29 Flere eksempeler på vurderingskriterier Måltider / matsituasjon: kunne dekke bord og rydde av bord kunne håndtere mat etter hygieniske retningslinjer skape trivsel rundt måltidet kunne tilrettelegge innbydende og apetittvekkende måltider kunne veilede bruker og evt assistere bruker i måltidssituasjonen kunne veilede bruker til borddekking kunne tilberede måltider sammen med bruker kunne planlegge og tilberede måltider etter hver enkelt brukers behov og tilstand og samarbeide med bolig / dagtilbud om dette h1 h6 h1 h1 h1, h4, ks2, ks3 h1, ks2 h1, ks2, y1, y2 h1, y1, y2 Kunne dekke bord ift måltid på en hyggelig og innbydende måte og rydde etterpå. Kunne følge rutiner i forhold til oppbevaring av mat, nødvendig rengjøring av matskap og kjøleskap. være tilstede på en måte som skaper trivsel hos brukeren Kunne lage og servere måltidene på en måte som fremmer apetitten og trivselen i måltidssituasjonen. Kunne vise at det taes hensyn til brukers ernæringsmessige behov og behov for tilrettelegging i måltidssituasjonen ut fra individuelle hensyn, funksjonshemninger, sykdommer, brukermedvirkning i samhandling med bruker kunne dekke bord på en koselig og innbydende måte i samhandling med bruker kunne tilberede de daglige enkle måltider i tråd med nasjonale anbefalinger for ernæring kunne tilberede daglige enkle, velsmakende og sunne måltider i tråd med nasjonale anbefalinger for ernæring og kunne vurdere eget arbeid i henhold til dette kunne gjennomføre enkle matprosedyrer til enkelte brukere i tillegg kunne gjennomføre prosedyren på de fleste brukere og ivareta etiske prinsipper, følge i tillegg kunne hygieniske retningslinjer vurdere kostholdet og kommunisere og den totale tilpasset bruker i situasjonen rundt situasjonen måltidet

30

31

32 Eksempel EL/TIP individuell plan

33 Lærling: o Modellen er målrettet og konkret o Forutsigbarhet o Trygghet for at jeg lærte det jeg skulle o Kunne øve på konkrete arbeidsoppgaver o Gjorde meg til en bedre fagarbeider o Hvor jeg er, og hvor jeg skal i opplæringen o Oversikt over hvor langt jeg er kommet i sin opplæring. o Fra vg1 til vg2, og fra vg2 til vg3 o Instruktør og jeg selv vil kunne se om jeg trenger ekstra tilrettelegging og mer støtte.

34 Instruktørkursene o Kursene ble startet på bakgrunn av det gode samarbeidet mellom skole og bedrift. o Instruktøropplæringen ble benyttet til å fastsette arbeidsoppgavene i de ulike bedriftene. o Kompetansemålene ble så knyttet til læreplanen (i stedet for motsatt) o Det ble utviklet vurderingskriterier for måloppnåelse

35 Instruktøropplæring o 3 ulike kurs med ulikt innhold 1. del er hovedsakelig for ledere Tar for seg lovverk, avtaler, rammeverk 2. del er hovedsakelig for instruktører og faglige ledere 3. del 2 dager Kunnskapsløftet Å ta imot lærlingen Kommunikasjon Veiledning og instruksjon åringen Prosjekt til fordypning Læreplanen Lokal opplæringsplan lære metoden med læreplananalyse og vurderingskriterier Vurdering for læring Lærlingens plikter og rettigheter Lærebedriftens plikter og rettigheter Inspirasjons- og påfyllskurs Et ønskekurs F.eks. nye planer, regler, dataprogram, utfordringer knyttet til opplæringen eller hva som blir bestilt

36 Hva sier instruktørene? o «endelig forstår eg ka eg ska gjørr» o Lettere å stille spørsmål og det gir oversikt o Bedre oversikt og kontroll på lærlingens / elevens oppgaver o Det sikrer kvalitet på opplæringen o God dokumentasjon av hva de har lært o Lærlingen / eleven blir bedre forberedt o Systemet gir en forutsigbarhet og trygghet for det som skal læres o Bevisstgjør lærlingen på hva som skal læres o Det gir et helhetlig bilde over opplæringen o Involvering i utarbeidelse av opplæringsplaner har gitt eierforhold til modellen o Godt kjennskap til læreplanen

37 Hva er det viktigste du har lært? Tanker rundt samspill mellom instruktør og lærling Hvordan en skal følge opp lærlingen. Forstå lærlingen bedre. At eg må ta meg bedre tid til lærlingen slik at han/hun får et bedre utbytte (enkle grep) Jeg har fått noen tanker om hva lærlingen trenger å lære Læreplanen, kompetansemålene, opp mot de daglige oppgavene i bedriften Innblikk i læreplanen Nye måter å vurdere lærlinger på underveis Viktigheten av at skole/bedrift "snakker samme språk" Hva registrerer vi som kursholdere Fagstolthet Engasjement Eierforhold Større forståelse mellom skole og bedrift

38 hfy en helhetlig fag- og yrkesopplæring Kunnskapsdepartementet (KD) kommer med en forskrift om Gjennomgående dokumentasjon av fag- og yrkesopplæringen Vi dokumenterer dette digitalt - på lærebedriftenes premisser; E-loggen: for EL-fagene OLKWEB: for HO- TIP- og BA-fagene - elevene lærer å dokumentere på samme måte som de må gjøre som lærlinger - eleven starter oppbyggingen av sin CV i 1. opplæringsår Dette sikrer overgangene og sammenhengen i opplæringen

39 Utfordringer på veien. Utfordringer Våre erfaringer så langt.. Skape og vedlikeholde en felles forståelse av mål og tiltak Dette tar veldig lang tid - må sjekkes ut jevnlig Møte mellom ulike kulturer Forankring i ledelsen i alle ledd Tid og ressurser i alle ledd Holde fokus og engasjement over lang tid - fremdrift vs tålmodighet og utholdenhet Utnytte felles interesser og tilpasse samarbeidsformene Fokusere på kommunikasjonen ta misforståelser på alvor straks Tydelig ledelse skifte av ansvarspersoner Dette løses når viljen er stor nok «friske midler» virker til en viss grad har størst betydning for bedriftene Styringsgruppen - jevnlige møter og åpenhet om det som ikke virker

40 Fokus på hva som er god opplæring Samarbeid mellom skole og bedrift Forankring i ledelse og eierforhold i arbeidsgrupper Prosjektstyring Suksesskriterier Gjennom instruktøropplæring får fagarbeidere veilederkompetanse Utholdenhet Modellen og arbeidsmetode Engasjement støtte fra RFK Dyktige pedagoger Opplæringskontorer som drivkrefter Lokale bedrifter og institusjoner sitt engasjement for bedre kompetanse Dette har skapt eierforhold og engasjement i skole og bedrift ME trur på at fagarbeidarane får høgare kompetanse

41 Veien videre Vedlikeholds- og utviklingsgruppe Benytte etablerte møte- og samarbeidsarenaer Instruktør, faglig leder, lærere og prøvenemdsmedlem Jevnlig etter fast møteplan Kontinuerlig samarbeid om kvalitetssikring mellom skole og bedrift Holde fast med et systemisk samarbeid Nye prosjekter hospitering, kursing, forbedring

42 Resultater Samarbeidskulturen Betre fagarbeidere Gjennomgående dokumentasjon Vurdering for læring Flere ut i lære

43 RESULTATER Vi ser en tydelig trend hos dei lærlingen som nå har arbeidet på denne måten gjennom 4 år Helesfagarbeider , , ,3 Bestått meget godt % 2013 så langt 33,3 Opplæringskontoret for teknologifag

44 What`s in it for me. Opplæringskontorene Forutsigbarhet-trygghet-kvalitet-oversiktlighet i opplæringen. Kjenner lærlingen allerede som elev Får nye medlemsbedrifter Bedriftene Rekruttering PTF som «prøvetid» Vi får hjelp til å lage lokale læreplaner Instruktørene Lettere å ha lærling/ptfelev fordi vi forstår hvahvorfor-hvordan vi skal gi opplæring og veilede Lærlingene Vi forstår hva vi skal lære og hva vi må gjøre for å bestå fagprøven. Skolene Kvalitet og relevans i læreplanarbeid, vurdering og opplæring. Lærerne Nå er det mye enklere å veilede og vurdere PTFelevene som har opplæring i bedrift. Elevene Forstår hva som må til for å få god karakter og vet hvor vi ligger.

45 Det er når det begynner å gå bra at det er lov å setje inn ekstra innsats