Heilskapleg fag og yrkesopplæring samarbeid i eit fireårig løp. Sogn og Fjordane 6. Februar

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Heilskapleg fag og yrkesopplæring samarbeid i eit fireårig løp. Sogn og Fjordane 6. Februar"

Transkript

1 Heilskapleg fag og yrkesopplæring samarbeid i eit fireårig løp Sogn og Fjordane 6. Februar

2 Vi ønsker å være med å SNU DEBATTEN OM YRKESFAG! Fokuser på kvalitet ikke bare på frafall. Samfunnet trenger gode fagfolk og ungdommen trenger gode jobber. «Vår erfaring er at ungdom kan og vil bli gode fagfolk når vi lager en god, relevant fagopplæring drevet av entusiastiske og oppdaterte fagfolk som tar ungdommen på alvor.» Sitat fra elektronettverket på Romerike (Akershus)

3 Hovedmomenter Prinsippene for vurdering for læring ligger i ryggraden for alle som driver med opplæring Systemiske nettverk mellom bedrift og skole Elevene lærer i bedrift i PTF Gjennomgående dokumentasjon Kompetanseheving lærere og instruktører

4 hfy en helhetlig fag- og yrkesopplæring Vi = hfy på Haugalandet (3 vgs 4 oppl.kontor) Rogaland fylkeskommune (RFK) har brukt oss i følgende utviklingsarbeid i regi av Utdanningsdirektoratet (Udir.): - Fra ord til handling «frå praksis til dokumentert kompetanse i PTF» - Utprøving av gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringen - Vurdering for læring De etablerte nettverkene har siden 2007 «lagt stein på stein» «opplevd suksess og nederlag» Under tett oppfølging av en styringsgruppe ledet av skoleeier (3 rektorer 2 opplæringskontor (off/priv) skoleeier utd.forb)

5 EN KORTVERSJON AV BAKGRUNNEN Nasjonal strategi for Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen peker på disse utfordringene (2006) Sikre et helhetlig opplæringsløp der lærlingen opplever sammenheng mellom det som læres i skolen og det som læres i bedrift Få til gode overganger mellom skole og lærebedrift Utvikle og organisere felles arenaer og systemer som ivaretar behovet for samarbeid og koordinering mellom aktørene.

6 Stortingsmelding 20 Alle aktuelle parter må med i samarbeidet om enkeltfag, programområder eller program. Det er behov for møteplasser eller samarbeidsarenaer mellom skole, lokal skolemyndighet og arbeidsliv. Fylkeskommunen må ta det overordnede ansvaret for at det blir etablert samarbeidsarenaer. På skolenivå må skolelederne ansvarliggjøres og delta i arbeidet.

7 Y - V E I E N

8 Vurdering for læring

9 Skriftlig fram,-/tilbakemelding i skjema.

10 LÆRINGSOPPDRAG Læringsoppdrag Montering av rør i rør Revidert dato Aug 2013 Fag Rørleggerfag Ansvarlig Knut Egil Nes Uke/Periode Læringsmål Kunne montere et lekkasje sikkert system (rør i rør) Kunne montere rør i rør skap i rett høyde Kunne montere veggbokser til utstyr i rett høyde (etter regelverk) Kunne legge rør og klamre de etter regelverk Kunne koble rør i rør skapet, montere rørledningene på samlestokken Kunne montere avløp fra skapet, lekkasjesikkert system Kunne skrive en materialliste Kunne skrive en verktøyliste Kunne fylle ut en sikker jobbanalyse Vurderingskriterier Læringsmål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse Arbeidet er utført i tillfredstillende kvalitet Kan navn og dimensjoner på materialene og utstyret som skal brukes i oppdraget. Kunne velge og bruke hensiktsmessig verktøy til oppdraget Arbeidet er utført i forhold til beskrivelsen, monteringsanvisningen,regelv Risiko (lav, middels, høy) erket ol. Eleven må kunne gjøre rede for, hvorfor, arbeidet blir utført som det blir, eks henvise til Tiltak forskrifter, regelverk ol.

11 Etter samtale med TIP-lærer: Utvikling av læringsoppdrag m/kjennetegn på måloppnåelse er arbeidskrevende men resultatet blir: - en lettere hverdag - trygghet i forhold til kvalitet og vurdering i faget - mer rettferdig/lik vurdering av alle elevene - kan kompensere for manglende kompetanse i deler av en læreplan eks TIP - lettere å være vikar Sluttvurdering bistår til å holde oppe læringstrykket på slutten av skoleåret fordi de kan forbedre karakteren.

12 Sluttvurdering Tverrfaglig praktisk prøve på vg1 og vg2 Praktiske oppgaver og vurdering i PTF- minifagprøve Fagprøve som er praktisk på vg3 Alle disse situasjonene er kriterie og målbasert Skal være relatert til opplæringen og underveisvurderingen

13 hfy en helhetlig fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning (PTF) Det nye og store yrkesfaget i Kunnskapsløftet Vi ser PTF som den røde tråden i en helhetlig fag og yrkesopplæring fordi Formål med prosjekt til fordypning på Vg1 PTF skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag innen relevante utdanningsprogrammer, få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike yrkene innen utdanningsprogrammene og fordype seg i kompetansemål fra læreplanene på Vg3 nivå Formål med prosjekt til fordypning på Vg2 PTF skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karateriserer de ulike yrkene innen utdanningsprogrammene, fordype seg i kompetansemålene fra læreplanene på Vg3 nivå PTF i Vg2 gir elevene faglig utgangspunkt for å inngå lærekontrakt.

14 Viktig med PTF for videre valg Å velge mellom påbygg og lærefag, å velge fagområde PTF betyr noe for det videre valget Bilde av hva faget handler om dannes i PTF RFK har redusert fra 33 til 12 klasser med påbygg

15 Faget prosjekt til fordjuping Krev eit samarbeid fordi elevane skal læra ute i bedriftene, medan skulen har ansvaret for faget. Bedriftene blir kjent med elevene og bruker faget til rekrutering og påvirkning av kompetanse Skulen skal ha oversikt og bidra til at alle våre elevar får læreplass. Elevene blir kjent med ulike bedrifter og lærer gjennom reelle oppgaver Dette krev eit systematisk og tett samarbeid med dei verksemdene som skal ta i mot våre elevar, både i faget PTF og som lærlingar.

16 Vurdering av PTF Vi tenker dette kan ha form som en minifagprøve Vurdering undervegs av faglærar og instruktør Sluttvurdering skal i Rogaland være eit samarbeid mellom instruktør og lærar. Dette får til følge at dei må ha felles vurderingskriterier og felles forståelse for kva som er forventningane til elevane.

17 Omfang av opplæring i bedrift gjennom PTF HO Har inntil 8 uker praksis på vg1 og vg2 TIP Har 8 ukers praksis på vg2 Elektro Har inntil 6 ukers praksis på vg2 og 2 uker på vg3 automasjon Bygg Har inntil 9 ukers praksis på vg2

18 Legger til rette for at instruktør sammen med pedagog finner kompetansemål fra vg3 læreplan og knytter disse til aktuelle læringsoppdrag eleven har i PTF perioden. Legger til rette for at instruktør sammen med pedagog/elev foretar vurdering (jf.vfl). I PTF perioden legges hovedansvaret på pedagog. Forventningsavklaringer på Byggfag før PTF Bedriftene forventer at elevene kan/har førstehjelpskurs sikker bruk av verktøy, 555 forskriften Opplæring ifht montering og bruk av stillas, sikkerhetsopplæring i forhold til arbeid i høyden. Opplæring ifht personlig verneutstyr. dokumentert opplæring i bruk av elektrisk verktøy gjerdesag, drill, håndsirkelsag, stikksag, vinkelsliper. Kapp og listesag. Eleven bør ha med egen verktøykasse med det viktigste verktøyet. (BYGGOPP har et forslag til innhold Skolen/elev forventer at bedriftene I den grad det er mulig å formidle hva eleven skal lære i perioden slik at eleven kan i best mulig grad forberedes på læringsoppgavene. Har utpekt en eller flere instruktører som tar imot eleven. Presentasjon av bedrift og læringsoppgaver i praksisperioden Inkludere eleven sosiale fellesskap

19 Elevens erfaring med PTF hos FMC Reelle arbeidsoppgaver ledningene er der ennå Oppgavene på skolen i forhold til de i PTF Hva tilfører PTF? Samarbeid, faglig bredde. Bruk av ulike verktøy Oppfølging av lærer Vurdering av læring i samarbeid mellom lærer og instruktør Egenvurdering PTF er også å selge seg inn mot læretid

20 Vi gjennomfører difor dette: Alle fagområder på vg2 har nettverksgrupper saman med næringslivet. o Faste grupper med gitt møteplan for eit år om gongen o Samansett av lærarar, instruktørar og avdelingsleiar, faglege leiarar, prøvenemd og opplæringskontor o Samarbeidar om PTF, læringsoppdrag, vurdering, læreplan, overgang til lærling

21 hfy en helhetlig fag- og yrkesopplæring Systematisk veksling mellom ulike opplæringsarenaer Gjennom samarbeid med Opptek (Opplæringskontoret for teknologifag på Haugalandet) alle Vg2-elevene INT fra de 3 skolene (90-135) er ute i praksis samtidig Elevene «søker» Opptek om praksisplass 4 ønsker Opptek fordeler elevene etter elevens prioriterte ønsker Opptek får info fra skolene om spesielle hensyn som bør ivaretas Skolene samarbeider om felles info til alle elever og alle bedrifter Skolene har felles periodisering av timeplan Opptek har møter med skolene jevnlig hele året - egen møteplan er «NAVet» i en kontinuerlig forbedring av læringsoppdragene som skolene bruker

22

23 For å sikre en felles forståelse for opplæringen mellom skole og bedrift

24 Skole og bedrift samarbeid om PTF Karmøy kommune Hvorfor ny arbeidsmetode for bedrift Karmøy kommune? Utarbeidet en lokal læreplan for bedrift Desse er grunnlaget for oppgaver elever har i PTF Samarbeid om oppfølging av elever Instruktørens rolle i status og framovermeldinger Eleven sin dokumentasjon av arbeid og læring PTF er broen mellom skole og bedrift Vi deler og utfordrer hverandre- utvikler videre og gjør læreplanen til vårt felles mål og arbeid

25 Hvorfor? o Bedriftene fikk tilbakemelding fra lærlingene og instruktørene at opplæringsboken var vanskelig å forstå og å gjennomføre i praksis. o PTF-faget opplevdes uklart da målene var generelle.

26 Hvordan? Styringsgruppe Utviklingsgruppe Arbeidsgruppe vg1 Helse og oppvekst Arbeidsgruppe vg2-vg3 Barne- og ungdomsarbeiderfaget Arbeidsgruppe vg2 vg3 Helsearbeiderfaget VFL-gruppe Instruktørkursene

27 hfy en helhetlig fag- og yrkesopplæring Lokale opplæringsplaner 1) Me tek utgangspunkt i kva oppgåver ein fagarbeidar har på bedriften 2) Desse beskrives som læringsoppdrag og kva som er standard for godt utført arbeid 3) Kvalitetssikring av læringsoppdraga mot nasjonal læreplan VG3 4) Beskrivelse av vurderingskriterier på ulike nivå Mål og vurderingskriterier Tilbakemeldinger Framovermeldinger Egenvurdering Bedriftens opplæringsplan Lærlingens opplæringsplan PTF-elevens opplæringsplan Vg2 PTF-elevens opplæringsplan Vg1

28 Vg 3 Arb.oppg Kompetanse- Kunne tilrettelegge måltidet ut fra brukers behov mål læreplanen h1, h4, h6, h7, ks1, ks2, ks3, ks9, y1, y2, y5, y6, y9, y10, y11, y12 Lav mål- oppnåelse Vurderings- kriterier kunne tilrettelegge enkle matprosedyrer til enkelte brukere (ikke bestått) på en hygienisk forsvarlig måte Middels mål- oppnåelse Vurderings-kriterier I tillegg kunne vise at det tas hensyn til brukers ernæringsmessige behov og behov for tilrettelegging i måltidsituasjonen ut fra individuelle hensyn, funksjonshemninger, sykdommer, Høy mål- oppnåelse Vurderings- kriterier I tillegg kunne vurdere kostholdet og den totale situasjonen rundt måltidet og brukers ernæringsstatus Vg 2 Kunne tilrettelegge matsituasjonen utfra brukers behov h1, h6, ks1, ks2, y4, y9, Vurderings kriterier Kunne møte brukeren på en hyggelig måte og ta hensyn til de ønsker bruker har i måltidsituasjonen Vurderings kriterier I tillegg kunne tilrettelegge måltidsituasjonen til flere brukere i gruppa ut fra enkelte individuelle hensyn, f. eks. plassering, hjelpemidler, spesiell diett o.s.v. Vurderings kriterier i tillegg komme med egne tanker og refleksjoner i situasjonen og begrunne disse faglig, samt komme med eventuelle forslag til forbedringer ut fra faglige begrunnelser Vg 1 Kunne dekke bord til frokost og middag, delta i serveringen og rydde etterpå h1, h6, ks1, y9 Vurderings kriterier kunne utføre oppgaven etter instruks og følge hygieniske regler i situasjonen Vurderings kriterier Vurderings kriterier i tillegg utføre oppgaven selvstendig og i tillegg ta eget initiativ til å utføre oppgavene dekke bordet på en innbydende måte og komme med egne tanker og refleksjoner i kunne kommunisere med brukere på en situasjonen og begrunne disse faglig hyggelig måte i situasjonen

29 Flere eksempeler på vurderingskriterier Måltider / matsituasjon: kunne dekke bord og rydde av bord kunne håndtere mat etter hygieniske retningslinjer skape trivsel rundt måltidet kunne tilrettelegge innbydende og apetittvekkende måltider kunne veilede bruker og evt assistere bruker i måltidssituasjonen kunne veilede bruker til borddekking kunne tilberede måltider sammen med bruker kunne planlegge og tilberede måltider etter hver enkelt brukers behov og tilstand og samarbeide med bolig / dagtilbud om dette h1 h6 h1 h1 h1, h4, ks2, ks3 h1, ks2 h1, ks2, y1, y2 h1, y1, y2 Kunne dekke bord ift måltid på en hyggelig og innbydende måte og rydde etterpå. Kunne følge rutiner i forhold til oppbevaring av mat, nødvendig rengjøring av matskap og kjøleskap. være tilstede på en måte som skaper trivsel hos brukeren Kunne lage og servere måltidene på en måte som fremmer apetitten og trivselen i måltidssituasjonen. Kunne vise at det taes hensyn til brukers ernæringsmessige behov og behov for tilrettelegging i måltidssituasjonen ut fra individuelle hensyn, funksjonshemninger, sykdommer, brukermedvirkning i samhandling med bruker kunne dekke bord på en koselig og innbydende måte i samhandling med bruker kunne tilberede de daglige enkle måltider i tråd med nasjonale anbefalinger for ernæring kunne tilberede daglige enkle, velsmakende og sunne måltider i tråd med nasjonale anbefalinger for ernæring og kunne vurdere eget arbeid i henhold til dette kunne gjennomføre enkle matprosedyrer til enkelte brukere i tillegg kunne gjennomføre prosedyren på de fleste brukere og ivareta etiske prinsipper, følge i tillegg kunne hygieniske retningslinjer vurdere kostholdet og kommunisere og den totale tilpasset bruker i situasjonen rundt situasjonen måltidet

30

31

32 Eksempel EL/TIP individuell plan

33 Lærling: o Modellen er målrettet og konkret o Forutsigbarhet o Trygghet for at jeg lærte det jeg skulle o Kunne øve på konkrete arbeidsoppgaver o Gjorde meg til en bedre fagarbeider o Hvor jeg er, og hvor jeg skal i opplæringen o Oversikt over hvor langt jeg er kommet i sin opplæring. o Fra vg1 til vg2, og fra vg2 til vg3 o Instruktør og jeg selv vil kunne se om jeg trenger ekstra tilrettelegging og mer støtte.

34 Instruktørkursene o Kursene ble startet på bakgrunn av det gode samarbeidet mellom skole og bedrift. o Instruktøropplæringen ble benyttet til å fastsette arbeidsoppgavene i de ulike bedriftene. o Kompetansemålene ble så knyttet til læreplanen (i stedet for motsatt) o Det ble utviklet vurderingskriterier for måloppnåelse

35 Instruktøropplæring o 3 ulike kurs med ulikt innhold 1. del er hovedsakelig for ledere Tar for seg lovverk, avtaler, rammeverk 2. del er hovedsakelig for instruktører og faglige ledere 3. del 2 dager Kunnskapsløftet Å ta imot lærlingen Kommunikasjon Veiledning og instruksjon åringen Prosjekt til fordypning Læreplanen Lokal opplæringsplan lære metoden med læreplananalyse og vurderingskriterier Vurdering for læring Lærlingens plikter og rettigheter Lærebedriftens plikter og rettigheter Inspirasjons- og påfyllskurs Et ønskekurs F.eks. nye planer, regler, dataprogram, utfordringer knyttet til opplæringen eller hva som blir bestilt

36 Hva sier instruktørene? o «endelig forstår eg ka eg ska gjørr» o Lettere å stille spørsmål og det gir oversikt o Bedre oversikt og kontroll på lærlingens / elevens oppgaver o Det sikrer kvalitet på opplæringen o God dokumentasjon av hva de har lært o Lærlingen / eleven blir bedre forberedt o Systemet gir en forutsigbarhet og trygghet for det som skal læres o Bevisstgjør lærlingen på hva som skal læres o Det gir et helhetlig bilde over opplæringen o Involvering i utarbeidelse av opplæringsplaner har gitt eierforhold til modellen o Godt kjennskap til læreplanen

37 Hva er det viktigste du har lært? Tanker rundt samspill mellom instruktør og lærling Hvordan en skal følge opp lærlingen. Forstå lærlingen bedre. At eg må ta meg bedre tid til lærlingen slik at han/hun får et bedre utbytte (enkle grep) Jeg har fått noen tanker om hva lærlingen trenger å lære Læreplanen, kompetansemålene, opp mot de daglige oppgavene i bedriften Innblikk i læreplanen Nye måter å vurdere lærlinger på underveis Viktigheten av at skole/bedrift "snakker samme språk" Hva registrerer vi som kursholdere Fagstolthet Engasjement Eierforhold Større forståelse mellom skole og bedrift

38 hfy en helhetlig fag- og yrkesopplæring Kunnskapsdepartementet (KD) kommer med en forskrift om Gjennomgående dokumentasjon av fag- og yrkesopplæringen Vi dokumenterer dette digitalt - på lærebedriftenes premisser; E-loggen: for EL-fagene OLKWEB: for HO- TIP- og BA-fagene - elevene lærer å dokumentere på samme måte som de må gjøre som lærlinger - eleven starter oppbyggingen av sin CV i 1. opplæringsår Dette sikrer overgangene og sammenhengen i opplæringen

39 Utfordringer på veien. Utfordringer Våre erfaringer så langt.. Skape og vedlikeholde en felles forståelse av mål og tiltak Dette tar veldig lang tid - må sjekkes ut jevnlig Møte mellom ulike kulturer Forankring i ledelsen i alle ledd Tid og ressurser i alle ledd Holde fokus og engasjement over lang tid - fremdrift vs tålmodighet og utholdenhet Utnytte felles interesser og tilpasse samarbeidsformene Fokusere på kommunikasjonen ta misforståelser på alvor straks Tydelig ledelse skifte av ansvarspersoner Dette løses når viljen er stor nok «friske midler» virker til en viss grad har størst betydning for bedriftene Styringsgruppen - jevnlige møter og åpenhet om det som ikke virker

40 Fokus på hva som er god opplæring Samarbeid mellom skole og bedrift Forankring i ledelse og eierforhold i arbeidsgrupper Prosjektstyring Suksesskriterier Gjennom instruktøropplæring får fagarbeidere veilederkompetanse Utholdenhet Modellen og arbeidsmetode Engasjement støtte fra RFK Dyktige pedagoger Opplæringskontorer som drivkrefter Lokale bedrifter og institusjoner sitt engasjement for bedre kompetanse Dette har skapt eierforhold og engasjement i skole og bedrift ME trur på at fagarbeidarane får høgare kompetanse

41 Veien videre Vedlikeholds- og utviklingsgruppe Benytte etablerte møte- og samarbeidsarenaer Instruktør, faglig leder, lærere og prøvenemdsmedlem Jevnlig etter fast møteplan Kontinuerlig samarbeid om kvalitetssikring mellom skole og bedrift Holde fast med et systemisk samarbeid Nye prosjekter hospitering, kursing, forbedring

42 Resultater Samarbeidskulturen Betre fagarbeidere Gjennomgående dokumentasjon Vurdering for læring Flere ut i lære

43 RESULTATER Vi ser en tydelig trend hos dei lærlingen som nå har arbeidet på denne måten gjennom 4 år Helesfagarbeider , , ,3 Bestått meget godt % 2013 så langt 33,3 Opplæringskontoret for teknologifag

44 What`s in it for me. Opplæringskontorene Forutsigbarhet-trygghet-kvalitet-oversiktlighet i opplæringen. Kjenner lærlingen allerede som elev Får nye medlemsbedrifter Bedriftene Rekruttering PTF som «prøvetid» Vi får hjelp til å lage lokale læreplaner Instruktørene Lettere å ha lærling/ptfelev fordi vi forstår hvahvorfor-hvordan vi skal gi opplæring og veilede Lærlingene Vi forstår hva vi skal lære og hva vi må gjøre for å bestå fagprøven. Skolene Kvalitet og relevans i læreplanarbeid, vurdering og opplæring. Lærerne Nå er det mye enklere å veilede og vurdere PTFelevene som har opplæring i bedrift. Elevene Forstår hva som må til for å få god karakter og vet hvor vi ligger.

45 Det er når det begynner å gå bra at det er lov å setje inn ekstra innsats

TIL. FRA hfy en helhetlig fag- og yrkesopplæring. Rogalandsmetoden for en helhetlig fag- og yrkesopplæring. på Haugalandet

TIL. FRA hfy en helhetlig fag- og yrkesopplæring. Rogalandsmetoden for en helhetlig fag- og yrkesopplæring. på Haugalandet FRA hfy en helhetlig fag- og yrkesopplæring på Haugalandet TIL Rogalandsmetoden for en helhetlig fag- og yrkesopplæring VFL-samling Udir. 19. april,2013 Vi ønsker å være med å SNU DEBATTEN OM YRKESFAG!

Detaljer

Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet

Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet Samarbeid skole og lærebedrift Vurdering og læreplaner Utgangspunkt i prosjekt til fordypning BA, EL, TIP og HS Tirsdag 13.03.12 Parallellsesjon 5

Detaljer

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Bakgrunn «Rogalandsmetoden» for en helhetlig fag- og yrkesopplæring er et resultat av lokalt utviklingsarbeid i

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Prosjekt til fordypning

Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning Retningslinjer 2011 2 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Føringer fra fylkesutdanningssjefen... 3 3. Omfang og formål... 4 3.1 Presisering fra fylkesutdanningssjefen... 4 4. Planlegging...

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Hospitering. Cecilie Dangmann

Hospitering. Cecilie Dangmann Hospitering Cecilie Dangmann Innhold Utprøving av 2 modeller Kombinasjon av to prosjekter Hospitering/Vurdering for læring Erfaringer Videreføring Hva bør dere tenke på? Viktige faktorer og praktiske tips

Detaljer

Hospitering. Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering.

Hospitering. Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering. Hospitering Praktiske tips for ulike muligheter for hospitering Cecilie Dangmann Hvordan kan hospitering bidra til praksisrettet opplæring? HVA og HVORFOR HVORDAN JEG VIL HOSPITERE! HELHETLIG OPPLÆRING

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Prosjekt til fordyping

Prosjekt til fordyping Virksomhet: Østfold fylkeskommune Omfatter: Prosjekt til fordyping Hjemmel: Opplæringsloven 13-10 Ansvarsomfang 2. ledd Godkjent av: Direktør for Opplæringsavdelingen Dokumentutgave: Dokumentdato: Versjon

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29. januar 2013 Sesjon 1. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29. januar 2013 Sesjon 1. Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Gardermoen, 29. januar 2013 Sesjon 1 Anna Hagen Tønder Torgeir Nyen Evalueringen av Kunnskapsløftet fag- og yrkesopplæringen SINTEF NIFU Fafo: Organisering, aktørenes roller

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 ELEKTROFAG DATA OG ELEKTRONIKK 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Retningslinjer for yrkesfaglig fordypning

Retningslinjer for yrkesfaglig fordypning Retningslinjer for yrkesfaglig fordypning Gjeldende fra juni 2017 Forord Forskriften Yrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (YFF) gjelder fra 1. august 2016 og erstatter den tidligere

Detaljer

Institusjonskokkfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

Institusjonskokkfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG Institusjonskokkfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver

Detaljer

Utvikling av felles retningslinjer PTF

Utvikling av felles retningslinjer PTF Avdeling for fagopplæring Utvikling av felles retningslinjer PTF Bjørn Even Aanerud faglærer, leder arbeidsgruppe PTF TIP Anita Tjelta prosjektleder Avd. for fagopplæring Målsetting Utvikle og forankre

Detaljer

Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet

Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet Overgangsprosjektets samling 22. og 23. mars Holmenkollen Park Hotel Rica Åge Risdal Avdeling for Skoleutvikling Brev fra

Detaljer

Kokk hotell- og restaurantfag

Kokk hotell- og restaurantfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG Kokk hotell- og restaurantfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold,

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Eksemplene i presentasjonen er hentet fra: 1. Studiet Yrkesretting av programfag Utdanningsprogram:

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller

Detaljer

HOSPITERING OG FYR HILDE REITAN OG INGUNN EK PEDERSEN. Fornebu

HOSPITERING OG FYR HILDE REITAN OG INGUNN EK PEDERSEN. Fornebu HOSPITERING OG FYR HILDE REITAN OG INGUNN EK PEDERSEN Fornebu12.09.2013 Våre 30 min Erfaringer med hospiteringsprosjektet i Buskerud Suksesskriterier i arbeidet med hospitering Hvorfor og hvordan tenker

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Hospitering og «vurdering for læring» Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering og «vurdering for læring» Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering og «vurdering for læring» Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Oversikt Hedmarks prosjekt Hvorfor «vurdering for læring»? Hvordan samarbeidet prosjektene? Hva fikk deltagerne ut av hospiteringen?

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Anita Tjelta, prosjektleder Bakgrunn for vekslingsmodeller Økt kvalitet og økt andel som

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo

Vekslingsmodellene i Oslo Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Nasjonal nettverkssamling 13.-14. oktober 2014 Anita Tjelta prosjektleder Avdeling for fagopplæring Kjell Ove Hauge rektor Kuben videregående Kirsti

Detaljer

INFORMASJON TIL NYE LÆREBEDRIFTER

INFORMASJON TIL NYE LÆREBEDRIFTER INFORMASJON TIL NYE LÆREBEDRIFTER Foto: Thor-Wiggo Skille GRATULERER VELKOMMEN SOM LÆREBEDRIFT! Ved å ta inn lærling eller lærekandidat* i bedriften, gjør du en innsats, ikke bare for din bedrift, men

Detaljer

Vennesla videregående skole. Helse- og oppvekstfag. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning. Mål

Vennesla videregående skole. Helse- og oppvekstfag. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning. Mål Lokal læreplan FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Skolens navn Vennesla videregående skole Skoleår: 2012/ 2013 Utdanningsprogram Helse- og oppvekstfag Rektor / avdelingsleders underskrift: 1. Skolens felles mål

Detaljer

Vennesla videregående skole. Service og samferdsel. Ruth Elisabeth Ropstad. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Vennesla videregående skole. Service og samferdsel. Ruth Elisabeth Ropstad. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning Lokal læreplan FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Skolens navn Vennesla videregående skole Skoleår: 2013-2014 Utdanningsprogram Avdelingsleders underskrift: Service og samferdsel Ruth Elisabeth Ropstad 1. Skolens

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag

Detaljer

Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det?

Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det? Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det? Godt, nok og sikkert drikkevann. Rene vannkilder. Hvordan sikrer vi dette i de neste planperioder for kommende generasjoner? Hvordan bli en lærebedrift?

Detaljer

Lister videregående skole, Lyngdal. Teknikk og industriell produksjon. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Lister videregående skole, Lyngdal. Teknikk og industriell produksjon. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning Lokal læreplan FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Skolens navn Lister videregående skole, Lyngdal Skoleår: 2012/ 2013 Utdanningsprogram Teknikk og industriell produksjon Rektors underskrift 1. Skolens felles

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 Restaurant og matfag Servitørfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved bedriftsbesøk Elektrikerfaget

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved bedriftsbesøk Elektrikerfaget LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved Elektrikerfaget 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 KJØRETØY LETTE KJØRETØY 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer

Kva skjer? Nasjonal hospiteringssamling. Anne Katrine Kaels Utdanningsdirektoratet 25. mars 2015

Kva skjer? Nasjonal hospiteringssamling. Anne Katrine Kaels Utdanningsdirektoratet 25. mars 2015 Kva skjer? Nasjonal hospiteringssamling Anne Katrine Kaels Utdanningsdirektoratet 25. mars 2015 Hva skjedde? 1994 Reform 94 2004 Kunnskapsløftet Litt reform Sentrale utfordringer: Frafall og arbeidslivets

Detaljer

LÆRLINGUNDERSØKELSEN (bokmål) Innhold

LÆRLINGUNDERSØKELSEN (bokmål) Innhold LÆRLINGUNDERSØKELSEN (bokmål) Innhold LÆRLINGUNDERSØKELSEN (bokmål)... 1 1. Bakgrunnspørsmål... 2 2. Lærlingundersøkelsen... 2 3. Trivsel... 2 4. Jobbkrav og læringsmuligheter... 4 Læringskrav og innovasjon...

Detaljer

Restaurant og matfag med Yrkes- og studiekompetanse

Restaurant og matfag med Yrkes- og studiekompetanse Restaurant og matfag med Yrkes- og studiekompetanse Noreveien 2 Postboks 183 1541 Vestby Restaurant- og matfag, yrkes- og studiekompetanse, 4-årig Dette programmet er sammensatt av restaurant og matfag

Detaljer

Lærefag som utgangspunkt for vurdering analyse og tolkning av læreplaner

Lærefag som utgangspunkt for vurdering analyse og tolkning av læreplaner Lærefag som utgangspunkt for vurdering analyse og tolkning av læreplaner Grete Haaland Innhold Helhetlig yrkeskompetanse Overbyggende kompetanse, felles for alle/mange yrker Yrkeskompetanse utgangspunkt

Detaljer

Læretiden i bedrift. Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009

Læretiden i bedrift. Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009 Læretiden i bedrift Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009 Kunnskapsløftet Med Kunnskapsløftet kom nye krav til skole og bedrift om innholdet i opplæringen: Nye

Detaljer

OPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING

OPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING Matindustriens Opplæringskontor i Oslo og Akershus OPPLÆRINGSKONTORETS SYSTEM FOR VURDERING VURDERING AV OG FOR LÆRING Bedriftens vurdering av lærlinger Opplæringskontorets oppfølging av lærlinger Opplæringskontorets

Detaljer

VELKOMMEN TIL KURS - SLUTTVURDERING-

VELKOMMEN TIL KURS - SLUTTVURDERING- Vest-Agder fylkeskommune VELKOMMEN TIL KURS - SLUTTVURDERING- PRØVENEMNDSOPPLÆRING 2010 www.vaf.no Foto: Peder Austrud Vest-Agder fylkeskommune HOVEDMODELLEN INNENFOR FAGOPPLÆRING: 2 ÅR I SKOLE OG 2 ÅR

Detaljer

Lister videregående skole, studiested Lista. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Lister videregående skole, studiested Lista. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning Lokal læreplan FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Skolens navn Lister videregående skole, studiested Lista Skoleår: 2012/ 2013 Utdanningsprogram Elektro Rektors underskrift 1. Skolens felles mål for prosjekt

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK TØMRERFAGET 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Samarbeidet mellom Østre Toten kommune og Lena vgs bygger på en partnerskapsavtale.

Samarbeidet mellom Østre Toten kommune og Lena vgs bygger på en partnerskapsavtale. Samarbeidet mellom Østre Toten kommune og Lena vgs bygger på en partnerskapsavtale. Elever fra VG1 (videregående trinn 1) og VG2 (videregående trinn 2) gis muligheter for praksis / veiledning / ekskursjoner

Detaljer

Oppland fylkeskommune Fagenhet videregående opplæring. Utprøving av. Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen i Oppland fylkeskommune

Oppland fylkeskommune Fagenhet videregående opplæring. Utprøving av. Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen i Oppland fylkeskommune Oppland fylkeskommune Utprøving av Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen i Oppland fylkeskommune Juni 2010 1 1.0 Innledning Oppland fylkeskommune skal delta som ett av fem fylkeskommuner

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF) Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF) Skolens navn Søgne Vgs. Skoleår 2016 17 Utdanningsprogram Rektors/ avdelingsleders underskrift TIP, Teknikk og industriell produksjon Kari Kleivset / Lennart

Detaljer

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF) Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF) Skolens navn Eilert Sundt VGS, studiested Lista Skoleår 2016/2017 Utdanningsprogram Design og håndverk Rektors/ avdelingsleders underskrift 1. Skolens felles

Detaljer

Bjørkelangen videregående skole. Relativ liten skole Ligger i utkantstrøk Helse- og oppvekstavdelingen: Vg1 2 klasser Vg2 BUA

Bjørkelangen videregående skole. Relativ liten skole Ligger i utkantstrøk Helse- og oppvekstavdelingen: Vg1 2 klasser Vg2 BUA Bjørkelangen videregående skole Relativ liten skole Ligger i utkantstrøk Helse- og oppvekstavdelingen: Vg1 2 klasser Vg2 BUA 28/03/2014 Vg2 HAF 1 Største endringer i yrkesfag på 20 år Stortingsmelding

Detaljer

Nettverksarbeid i Troms: "Samspill for økt gjennomføring" «Finn lærebedrift på utdanning.no» Satsing på yrkesfag i Troms fylkeskommune

Nettverksarbeid i Troms: Samspill for økt gjennomføring «Finn lærebedrift på utdanning.no» Satsing på yrkesfag i Troms fylkeskommune Nettverksarbeid i Troms: "Samspill for økt gjennomføring" «Finn lærebedrift på utdanning.no» Satsing på yrkesfag i Troms fylkeskommune Samarbeid Sjøvegan vgs - arbeidsliv Faget Yrkesfaglig fordypning (YFF)

Detaljer

LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider

LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider Formål med prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og

Detaljer

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge

Detaljer

Veiledning faglig leder. Innhold: Lærlingens perm Hva vil det si å vurdere? Vurderingsskjemaer eksempler Lovverk

Veiledning faglig leder. Innhold: Lærlingens perm Hva vil det si å vurdere? Vurderingsskjemaer eksempler Lovverk Veiledning faglig leder Innhold: Lærlingens perm Hva vil det si å vurdere? Vurderingsskjemaer eksempler Lovverk Lærlingens/ - lærekandidatens opplæringsperm Når kontrakten blir inngått får lærlingen udelt

Detaljer

Velkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter Dag2

Velkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter Dag2 Velkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter Dag2 Nord- Trøndelag fylkeskommune Avdeling videregående opplæring Arne Jostein Vestnor Legge til rette opplæringen slik at lærlingen

Detaljer

Lærlingeperm 2014-15. fagopplæring i bedrift. Lærefag. Navn:

Lærlingeperm 2014-15. fagopplæring i bedrift. Lærefag. Navn: Finnskogvegen 2260 Kirkenær 91627256/90771659 tone.skulstad@okio.no sandra@okio.no www.okio.no 2014-15 Lærlingeperm fagopplæring i bedrift Lærefag Navn: 1 Bedrift: VELKOMMEN SOM LÆRLING i OKIO Opplæringskontoret

Detaljer

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Akershus Fylkeskommune/Jessheim vgs Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Assisterende rektor Kristina Samsing Akershus fylkeskommune Yrkesfagsløftet Både bedrifter og offentlig sektor vil i fremtiden

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON FOTOGRAFI 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013 Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen 26.september 2013 Kart over Nordhordland: Kompetansekoordinator: Starta 1.august 2008. Stillinga er forankra i Nordhordland

Detaljer

Prosjekt til fordypning skal styrke elevens mulighet til valg av et fremtidig yrke. Prosjekt til fordypning

Prosjekt til fordypning skal styrke elevens mulighet til valg av et fremtidig yrke. Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning skal styrke elevens mulighet til valg av et fremtidig yrke Prosjekt til fordypning Fylkesdirektøren sier Hovedutvalg for utdanning og kompetanse i Akershus fylkeskommune har vedtatt

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING kurs for prøvenemnder og faglige ledere/instuktører i Aust-Agder 11. juni 2009 Hilde Witsø 1 Mål for kurset i dag Å gi ledere og medlemmer i prøvenemnder og faglige ledere/instruktører

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR MEDIER OG KOMMUNIKASJON LYD 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer

Lokal. læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF) 1. Skolens felles mål for yrkesfaglig fordypning. Flekkefjord VGS, studiested Kvinesdal

Lokal. læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF) 1. Skolens felles mål for yrkesfaglig fordypning. Flekkefjord VGS, studiested Kvinesdal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF) Lokal Skolens navn Flekkefjord VGS, studiested Kvinesdal Skoleår 2016/17 Utdanningsprogram Restaurant og matfag Rektors/ avdelingsleders underskrift 1. Skolens felles

Detaljer

Teknikk og industriell produksjon. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Teknikk og industriell produksjon. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning Lokal læreplan FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Skolens navn Lister videregående skole, studiested Flekkefjord Skoleår: 2012/ 2013 Utdanningsprogram Teknikk og industriell produksjon Underskrift rektor/ avdelingsleder:

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HUDPLEIER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Lister videregående skole, Lyngdal. Bygg- og anleggsteknikk. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Lister videregående skole, Lyngdal. Bygg- og anleggsteknikk. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning Lokal læreplan FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Skolens navn Lister videregående skole, Lyngdal Skoleår: 2012/ 2013 Utdanningsprogram Bygg- og anleggsteknikk Underskrift rektor/ avdelingsleder: 1. Skolens felles

Detaljer

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører

«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører «For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt

Detaljer

Faglig lederperm 2014-15. fagopplæring i bedrift. Lærefag. Navn:

Faglig lederperm 2014-15. fagopplæring i bedrift. Lærefag. Navn: Finnskogvegen 2260 Kirkenær 91627256/90771659 tone.skulstad@okio.no sandra@okio.no www.okio.no 2014-15 Faglig lederperm fagopplæring i bedrift Lærefag Navn: Bedrift: Faglig leder/instruktørs ansvar og

Detaljer

«Kvalitetssikring av praksis».

«Kvalitetssikring av praksis». «Kvalitetssikring av praksis». Hva gjør at praksis blir læring? NOKUTs fagskolekonferanse «Hva er kvalitet i fagskoleutdanningen?». 19. og 20. oktober 2011 Ålesund Anne Karin Larsen Høgskolelektor Høgskolen

Detaljer

Vest-Agder Fylkeskommune Utdanningsavdelingen

Vest-Agder Fylkeskommune Utdanningsavdelingen Vest-Agder Fylkeskommune Utdanningsavdelingen KUNNSKAPSLØFTET INSTRUKTØR FOR LÆRLINGER I VEST-AGDER? Veiledningshefte for instruktører i Vest-Agder fra 2008 - Kunnskapsløftet Vedlegg: Læreplan for lærlingens

Detaljer

en helhetlig fag- og yrkeskopplæring med fokus på prosjekt til fordypning videreføring av Frå praksis til dokumentert kompetanse DigDok

en helhetlig fag- og yrkeskopplæring med fokus på prosjekt til fordypning videreføring av Frå praksis til dokumentert kompetanse DigDok en helhetlig fag- og yrkeskopplæring med fokus på prosjekt til fordypning videreføring av Frå praksis til dokumentert kompetanse DigDok hfy på Haugalandet Utprøving av Gjennomgående dokumentering i fag-

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Velkommen, pulje 6! 9. februar Skoleeiermøte Kl. 09.30 10.00 Kl. 10.00 11.30 Kaffe, te og rundstykker Velkommen v/ Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Vurdering for læring. Hvordan sikre oss at lærere, instruktører, elever og lærlinger blir involvert i endringsarbeidet?

Vurdering for læring. Hvordan sikre oss at lærere, instruktører, elever og lærlinger blir involvert i endringsarbeidet? Vurdering for læring Hvordan sikre oss at lærere, instruktører, elever og lærlinger blir involvert i endringsarbeidet? Bilfagene: Bjørkelangen, Bleiker, Rud, Strømmen og Ås videregående skoler. Opplæringskontoret

Detaljer

Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER

Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER DEL 1. INFORMASJON Elev: Har gjennomført opplæring hos: Skoleår: Antall timer per uke: 7,5 Termin: ROLLEAVKLARERING I PRAKSIS

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK Frisør 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag

Detaljer

Rapport 1.februar 2015

Rapport 1.februar 2015 OPPLAND FYLKESKOMMUNE Rapport 1.februar 2015 Utprøving av vekslingsmodell Jane Haave 28.01.2015 lærer mere når jeg er ute og jobber enn at jeg skal sitte å lese i en bok for å lære, sitat elev positivt

Detaljer

MAPPEMODELLEN FOR LÆRLINGER OG LÆREKANDIDATER

MAPPEMODELLEN FOR LÆRLINGER OG LÆREKANDIDATER MAPPEMODELLEN FOR LÆRLINGER OG LÆREKANDIDATER metode og system for opplæring og vurdering Skulpturlandskap Nordland, Lødingen "Øye i stein" 2 Lorem ipsum dolor sit amet consectetuer adipiscing elit curabitur

Detaljer

vg2 yrkesfag, på veg mot læretid Flora vidaregåande skule, skuleåret

vg2 yrkesfag, på veg mot læretid Flora vidaregåande skule, skuleåret vg2 yrkesfag, på veg mot læretid Flora vidaregåande skule, skuleåret 2016-2017 PROGRAM FOR DAGEN: 1800-1900 Om lærlingordninga Rettar og plikter til opplæring i bedrift eller skule Tips til rekrutteringsprosessen

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK TREARBEID 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Ny læreplan for tavlemontørfaget Vg3. 23.03.07 F. Drevland

Ny læreplan for tavlemontørfaget Vg3. 23.03.07 F. Drevland Ny læreplan for tavlemontørfaget Vg3 Tema: Presentasjon av læreplangruppa for tavlemontørfaget Kunnskapsløftet Hva er Kunnskapsløftet? Hva er nytt? Ny/gammel struktur Læreplanarbeidet Framdriftsplan Føringer

Detaljer

Lærebedriftundersøkelsen

Lærebedriftundersøkelsen Lærebedriftundersøkelsen Innhold 1. Faglig støtte... 2 2. Medvirkning... 2 3. Opplæringskontor og fylkeskommune... 3 4. Planlagte samtaler... 4 5. Kompetansebehov... 5 6. Forberedt på læretiden... 6 7.

Detaljer

1. Faglig støtte. 2. Medvirkning. 0.1 Jeg jobber til daglig i et opplæringskontor 0.2 Jeg jobber til daglig i en bedrift/virksomhet med lærlinger

1. Faglig støtte. 2. Medvirkning. 0.1 Jeg jobber til daglig i et opplæringskontor 0.2 Jeg jobber til daglig i en bedrift/virksomhet med lærlinger Lærebedriftsundersøkelsen Innhold 1. Faglig støtte... 2 2. Medvirkning... 2 3. Opplæringskontor og fylkeskommune... 3 4. Planlagte samtaler... 4 5. Kompetansebehov... 5 6. Forberedt på læretiden... 5 7.

Detaljer

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Fra Faglig råd Teknikk og industriell produksjon (TIP) SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Vi viser til brev fra Utdanningsdirektoratet (UDIR) av 30.11.11 hvor UDIR ber

Detaljer

Dette må du vite om yrkesfaglig fordypning September 2017

Dette må du vite om yrkesfaglig fordypning September 2017 Dette må du vite om yrkesfaglig fordypning September 2017 Dette må du vite om yrkesfaglig fordypning 2 1. Hva er formålet med yrkesfaglig fordypning? Formålet med yrkesfaglig fordypning er at du som elev

Detaljer

Vurdering ved Røyken videregående skole Byggfag

Vurdering ved Røyken videregående skole Byggfag Vurdering ved Røyken videregående skole Byggfag God vurdering? -dette fokuserer vi på: Tydelige og konkrete vurderingskriterier, som elevene kjenner godt Egenvurdering Underveisvurdering Sluttvurdering

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring.

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. www.sfj.no Sysselsetting av ungdom mellom 16 og 25 år Verken fullført og bestått eller deltar i videregående opplæring, ikke sysselsatt

Detaljer

Lærlingundersøkelsen

Lærlingundersøkelsen Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer