Retningslinjer for yrkesfaglig fordypning

Transkript

1 Retningslinjer for yrkesfaglig fordypning Gjeldende fra juni 2017

2 Forord Forskriften Yrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (YFF) gjelder fra 1. august 2016 og erstatter den tidligere forskriften Prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2 yrkesfaglige utdanningsprogram (PTF). Formålet med yrkesfaglig fordypning er å gi elevene mulighet til å veksle mellom læringsarenaer slik at de kan få et godt grunnlag for å velge lærefag. Den nye forskriften framhever at elevene skal få anledning til å oppleve realistiske arbeidssituasjoner og til å knytte kontakt med potensielle lærebedrifter. Den tydeliggjør også bedriftens betydning i læringsarbeidet ved at bedriften er gitt en oppgave i å bidra til å utarbeide lokale læreplaner. Skolen skal ta initiativ til samarbeid med bedriften om å utarbeide lokale læreplaner og til å samarbeide om vurdering. Forskriften gjør det likevel klart at det er skolen som har det overordnete ansvaret, både i læreplanarbeidet og i vurderingsarbeidet. Opplæringen i faget skal være relevant for elevenes framtidige yrkesutøvelse og bidra til å introdusere dem for arbeidslivet. Dette skal oppnås både ved å gi dem opplæring på andre læringsarenaer enn skolen, og ved at regionalt og lokalt arbeidsliv får mulighet til å definere innholdet i opplæringen i tråd med lokale kompetansebehov. Fylkesdirektøren håper de nye retningslinjene vil bidra til at faget brukes aktivt til å legge grunnlag for elevenes videre opplæring i bedrift som lærlinger eller lærekandidater. Her er ikke bare samarbeidet mellom skolen og lokale bedrifter av betydning, men også samarbeid mellom skolene. Lykke til med arbeidet! Vennlig hilsen John Arve Eide fylkesdirektør Bilder: Jarle Nyttingnes, Kimm Saatvedt, Istockphoto Layout: Grafisk senter, Akershus fylkeskommune, fylkesadministrasjonen Juni

3 Formål I faget yrkesfaglig fordypning skal elevene kunne veksle mellom læringsarenaer og få anledning til å oppleve realistiske arbeidssituasjoner i læringsarbeidet. Opplæringen i yrkesfaglig fordypning skal gi elevene et godt grunnlag for å velge lærefag og være relevant for deres framtidige yrkesutøvelse. Faget skal gi elevene mulighet til å knytte kontakt med bedrifter med sikte på inngåelse av lærekontrakt eller opplæringskontrakt etter fullført Vg2. Elevene skal kunne veksle mellom læringsarenaer og få mulighet til å oppleve realistiske arbeidssituasjoner i læringsarbeidet. Yrkesfaglig fordypning skal bidra til å introdusere elevene for arbeidslivet. Regionalt og lokalt arbeidsliv skal få anledning til å definere innholdet i opplæringen i tråd med lokale kompetansebehov basert på læreplaner for aktuelle fag. Elevene skal få mulighet til å prøve ut ett eller flere aktuelle lærefag. De skal få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer yrkene utdanningsprogrammet kvalifiserer dem for, og kunne fordype seg i kompetansemål fra læreplanene på Vg3-nivå. Elevene kan også bruke faget til å ta fellesfag i fremmedspråk eller programfag fra studieforberedende utdanningsprogrammer og fellesfag fra Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. I disse fagene benyttes de nasjonale læreplanene. Vi minner imidlertid om at det ikke er tillatt å bruke yrkesfaglig fordypning til styrking av fag. Yrkesfaglig fordypning som rekrutteringskanal til læreplass Opplæringen i yrkesfaglig fordypning skal gi elevene et godt grunnlag for å velge lærefag og være relevant for deres framtidige yrkesutøvelse. Yrkesfaglig fordypning skal fortrinnsvis gjennomføres i bedrift og brukes aktivt i formidlingen av den enkelte elev til læreplass. For å nå dette målet er det en forutsetning at det etableres et forpliktende samarbeid og god dialog mellom lærebedrift/opplæringskontor og skole. Noen skoler formaliserer et slikt samarbeid gjennom opprettelse av intensjonsavtaler om læreplass med lokale bedrifter. Et annet forpliktende samarbeid er samarbeidsavtaler mellom fylkeskommunen og opplæringskontorer innen noen utdanningsprogrammer. Disse avtalene omfatter en læreplassgaranti for elever som møter gitte kriterier om bestått i fag og lavt fravær fra skolen. De bedriftene skolen bruker i yrkesfaglig fordypning bør være godkjente som lærebedrift. Dersom bedriften ikke er godkjent, bør skolen oppfordre til å bli det, under forutsetning av at den tilfredsstiller kravene til slik godkjenning. Dette er nødvendig for at eleven skal kunne bli lærling eller lærekandidat i bedriften etter gjennomført Vg2. De regionale veiledningssentrene kan bistå skolen og bedriften med informasjon og hjelp i godkjenningsprosessen. Nettstedet Finn lærebedrift som ligger på utdanning.no gir en god og enkelt tilgjengelig oversikt over godkjente og potensielle lærebedrifter i alle lærefag samt bedrifter som kan brukes i yrkesfaglig fordypning. 3

4 Omfang, organisering og samarbeid Timerammen for yrkesfaglig fordypning er 168 årstimer på Vg1 og 253 årstimer på Vg2, der timetallet er oppgitt i 60-minutters enheter. Yrkesfaglig fordypning skal fortrinnsvis gjennomføres i bedrift og brukes aktivt i formidlingen av den enkelte elev til læreplass. Forutsigbarhet og god koordinering er vesentlig for bedriftene når det gjelder utplassering av elever i yrkesfaglig fordypning, slik at de ikke blir uforholdsmessig belastet i enkelte perioder. Yrkesfaglig fordypning på de to trinnene i videregående skole og fagene utdanningsvalg og arbeidslivsfag i ungdomsskolen har skapt et sterkt behov for tilgang til bedrifter/videregående skoler. Derfor er det viktig med et nært og godt samarbeid i regionen, både mellom skolene og mellom skoler og bedrifter for å kunne tilby tilstrekkelig bredde i fagene og sikre at alle elevene kan få yrkesfaglig fordypning i bedrift. Samtidig bør det være en stor grad av fleksibilitet, slik at man kan ta hensyn til lokale ønsker, muligheter og behov. Det er viktig at timeplanen gir elevene anledning til å ha hele dager ute i bedrift. For å oppnå dette kan det være aktuelt med periodisering av timeplanen. Lokalt samarbeid om timeplanlegging mellom skolene kan være hensiktsmessig. Dette betyr at skolene ikke nødvendigvis gjennomfører opplæring i yrkesfaglig fordypning i bedrift på samme tidspunkt. Lokale læreplaner skolens og bedriftens ansvar og rolle Normalt skal yrkesfaglig fordypning på Vg1 og Vg2 brukes til opplæring i kompetansemål hentet fra læreplaner for opplæring i bedrift og Vg3 i skole. Det skal utarbeides lokale læreplaner for yrkesfaglig fordypning basert på de nasjonale kompetansemålene. Av den lokale læreplanen skal det framgå hvilke nasjonale kompetansemål som ligger til grunn for opplæringen. 1 Skolen skal ta initiativ til å samarbeide med opplæringsansvarlig i bedriften om å utarbeide lokale læreplaner. Skolen har ansvaret for at det blir utarbeidet lokale læreplaner og for at opplæringen gjennomføres i samsvar med disse læreplanene. Skolen må også legge til rette for at elevene får et reelt valg mellom flere lokale læreplaner i yrkesfaglig fordypning. Utarbeidingen av de lokale læreplanene forutsetter samarbeid mellom skoler og mellom skolen og lokalt arbeidsliv. Det er nærliggende at skoler med samme utdanningsprogram samarbeider om utarbeiding av felles lokale læreplaner. Fagnettverkene kan være nyttige samarbeidsarenaer her. I de tilfellene yrkesfaglig fordypning ikke lar seg gjennomføre i bedrift, skal skolens tilbud være relevant for framtidig yrkesutøvelse i det aktuelle lærefaget og bidra til å forberede elevene til arbeidslivet. 1 Elever med opplæring i samisk som første- eller andrespråk og elever med opplæring i finsk som andrespråk skal ha en timeramme på 140 timer. Elever med opplæring i norsk for hørselshemmede og norsk tegnspråk skal ha en timeramme på 112 timer. 4

5 Når yrkesfaglig fordypning brukes til opplæring i bedrift, skal skolen ta initiativ til å samarbeide med opplæringsansvarlig i bedriften om å utarbeide lokale læreplaner. Skolen skal så langt det er gjennomførbart sørge for at elevene får tilbud om opplæring i bedrift. Det er viktig at de lokale læreplanene utformes med tanke på å gi elevene en mest mulig yrkesrelevant opplæring både på Vg1 og Vg2. Samarbeidet med bedrifter om utarbeidingen av lokale læreplaner er et viktig virkemiddel for å oppnå dette. Formålet med yrkesfaglig fordypning er likt for Vg1 og Vg2, men det er viktig at kompetansemålene i de lokale læreplanene er på et høyere nivå i Vg2 enn Vg1. Elevens arbeidsplan en individuell plan Den lokale læreplanen skal være utgangspunkt for den enkelte elevs arbeidsplan (individuelle plan) i yrkesfaglig fordypning. Arbeidsplanen inneholder kompetansemål fra den lokale læreplanen og aktuelle arbeidsoppgaver for praksisperioden. Planen utarbeides i et samarbeid mellom aktuelt arbeidssted, faglærer og elev. Faglærer har det overordnete ansvaret for at dette gjøres og for å følge opp eleven i faget. Skolen skal så langt det er mulig sørge for at elevene får tilbud om opplæring i bedrift. Rådgiver, kontaktlærer og faglærer har alle et ansvar for å bistå med veiledning til eleven slik at yrkesfaglig fordypning blir relevant for elevens videre opplæring. Det må være progresjon i arbeidsplanene til elevene slik at konkretiseringen av kompetansemålene gjenspeiler et høyere nivå i Vg2 enn i Vg1. Eleven skal vurderes ut fra kompetansemålene i arbeidsplanen eleven følger og får opplæring i. For å sikre underveisvurderingen og et godt vurderingsgrunnlag er det viktig at arbeidsplanen også inneholder oversikt over når og hvordan oppfølgingen fra faglærer skal skje samt avtalte vurderingssituasjoner i bedriften. Det arbeidet eleven har utført underveis i opplæringen i yrkesfaglig fordypning skal dokumenteres. Denne dokumentasjonen, sammen med arbeidsplanen og den lokale læreplanen, skal være et vedlegg til elevens kompetansebevis og skal kunne legges fram når en lærekontrakt blir inngått. 5

6 Vurdering i yrkesfaglig fordypning Elevens kompetanse og måloppnåelse i yrkesfaglig fordypning skal vurderes opp mot kompetansemålene i den lokale læreplanen og elevens arbeidsplan. Skolen har ansvar for at eleven får den vurderingen han eller hun har krav på etter bestemmelsene i forskrift til opplæringsloven kapittel 3. Det forutsetter at skolen har gode rutiner for oppfølging av elever i yrkesfaglig fordypning, inkludert rutiner for vurdering. Skolen er ansvarlig for å gjennomføre underveisvurdering og å sette standpunktkarakter. Faglærer samarbeider med opplæringsansvarlig i bedriften om vurderingen. Skolen ved faglærer har ansvar for underveisvurderingen og for å sette standpunktkarakter, som er sluttvurdering for yrkesfaglig fordypning. Den faglærer som følger opp eleven må ha oversikt over elevens progresjon i faget. Det innebærer at faglærer må følge opp elevene tett og jevnlig når de har opplæring i bedrift. Eleven skal gjøres kjent med målene i den lokale læreplanen og arbeidsplanen. Eleven skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Faglærer må sikre at elevens egenvurdering inngår i underveisvurderingen. Vurdering er skolens ansvar, men faglærer må samarbeide med opplæringsansvarlig i bedrift om vurderingen, gjennom å innhente innspill underveis og ved avslutningen av opplæringen i faget. Det er viktig med en god dokumentasjon av arbeidsoppgavene eleven har utført, og av den kompetansen eleven har oppnådd gjennom opplæringen. Bedriften må dokumentere hvilke oppgaver eleven har arbeidet med. Videre må faglærer dokumentere underveis hvilken vurdering som er gitt. Forhold knyttet til elevens fremmøte på arbeidsplassen og opptreden er en del av vurderingen i orden og/eller atferd. Faglærer følger opp eleven tett under opplæring i bedrift og har oversikt over elevens progresjon i faget. 6