Fra prosjekt til fordypning til yrkesfaglig fordypning Bedriften som læringsarena. Unni Teien rådgiver

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Fra prosjekt til fordypning til yrkesfaglig fordypning Bedriften som læringsarena. Unni Teien rådgiver"

Kristen Samuelsen
8 år siden
Visninger:

1 Fra prosjekt til fordypning til yrkesfaglig fordypning Bedriften som læringsarena Unni Teien rådgiver

2 Jeg skal snakke om: hvorfor prosjekt til fordypning hva sier forskningen etter 8 år med Prosjekt til fordypning hvilke endringer sier «m.st. 20 På rett vei» at er det behov for hvilke endringer har Utdanningsdirektoratet har foreslått etter høring 2

3 Hvorfor prosjekt til fordypning? Prosjekt til fordypning ble innført med Kunnskapsløftet for at elevene på yrkesfag skulle få arbeide med det lærefaget de ønsket så tidlig i opplæringen som mulig. 3

4 Om organisering av prosjekt til fordypning PTF er et fag som har blitt utformet i skolen, med begrenset innflytelse fra arbeidslivet. Samarbeidet mellom skoler og arbeidsliv var for det meste basert på enkeltpersoners kontakter og nettverk Evalueringen viser likevel at arbeidslivet i stor grad blir tatt i bruk som læringsarena, ikke minst på Vg2. Det vanligste er å gi elevene en generell yrkesorientering på Vg1 og muligheter for faglig spesialisering på Vg2. 4

Samarbeidet mellom skoler og arbeidsliv var for det meste basert på enkeltpersoners kontakter og nettverk

5 Forskningsresultater 5

6 Om elevenes motivasjon og læring Oppsummering av forskningen på fagog yrkesopplæringen konkluderer med at prosjekt til fordypning er den faktoren i Kunnskapsløftet som har den tydeligste effekten på elevenes yrkesvalg, motivasjon for utdanning, mulighet for læreplass og forståelsen av sammenhengen mellom teori og praksis. De som ser ut til å være mest motiverte, er elever som har hatt praksis ute i arbeidslivet i lengre perioder. Læringseffekten er størst når høy grad av opplevd yrkes relevans kombineres med en viss eksponering for krav og forventninger fra omgivelsene. Elevene fortalte at motivasjonen for skolefagene økte når de så at det de lærte på skolen, faktisk inngikk i yrkesutøvelsen. 6

De som ser ut til å være mest motiverte, er elever som har hatt praksis ute i arbeidslivet i lengre perioder.

7 Om vurdering av PTF Sammenhengen mellom lærestoffet på skolen og den praksisbaserte læringen i arbeidslivet var et ansvar som ble overlatt til elevene. Vurderingen av faget er ikke basert på arbeidet elevene gjør når de er utplassert. Læreren baserer stort sett sin vurdering på logger og rapporter eleven har skrevet i løpet av praksisperioden. 7

Vurderingen av faget er ikke basert på arbeidet elevene gjør når de er utplassert.

8 Om forankring av PTF Det er store fylkesvise forskjeller i hvordan PTF forankres. I noen fylker forankres gjennomføringspraksisen i fylkestinget, mens andre fylker delegerer alt til skolen. 8

9 Meld. St.20 «på rett vei» om PTF Mer faglig fordypning bedre vurderingsrutiner bedre forankring hos skoleeier og skoleleder Ny fagbetegnelse Oppdrag : Endre forskrift til opplæringsloven slik at det legges opp til at mer av opplæringen i prosjekt til fordypning bør foregå i bedrift. Forankring Fag Vurdering Yrkesfaglig fordypning (YFF) 9

forankring hos skoleeier og skoleleder Ny fagbetegnelse Oppdrag : Endre forskrift

10 Endringer i formålet med PTF gi elevene mulighet til å oppleve realistiske arbeidssituasjoner i læringsarbeidet. gi elevene en opplevelse av at opplæringen er relevant for deres framtidige yrkesutøvelse. gi regionalt og lokalt arbeidsliv mulighet til å definere innholdet i opplæringen i tråd med lokale kompetansebehov basert på læreplaner for aktuelle fag. (Kan prosjekt til fordypning være et fag som binder sammen innholdet i skolen og regionale kompetansebehov?) 10

gi regionalt og lokalt arbeidsliv mulighet til å definere innholdet i opplæringen i tråd med lokale kompetansebehov

11 Endringer i valg av innhold i PTF Prosjekt til fordypning skal normalt brukes til opplæring i kompetansemål hentet fra læreplaner for opplæring i bedrift. Det skal utarbeides lokale læreplaner basert på de nasjonale kompetansemålene. Lærer skal ta initiativ til å samarbeide med bedrift om å utarbeide lokale læreplaner. FY/Triggerfilmer/Triggerfilm-2-test/ 11

Det skal utarbeides lokale læreplaner basert på de nasjonale kompetansemålene.

12 12

13 Eksempel på en læringsavtale mellom skole og bedrift for PTF-elever Description of learning outcome to be acquired Performing concrete work in a multicultural construction site. Learning outcome 1 Is able to produce pre-fabricated and built-in-place concrete structures for building and construction sites Learning outcome 2 - Is able to work under supervision in an international environment following local regulation. Learning activities necessary to acquire the expected learning outcome Work in a construction site in Germany within a team of concrete workers from other european countries. Cutting, bending and binding concrete steel bars Set in the reinforcement with distance holders Reinforce concrete Works Waterproofing Floor Screed work Cleaning and blasting treatment

international environment following local regulation.

14 Eksempel på vurdering og dokumentasjon av hva PTF-eleven har lært Assessment and documentation Who will assess the learners performance? The hosting company will designate a skilled worker who will asess the performance How and when will the learning outcome be assessed and documented The trainee would be assessed continously on the building site. The progress of the trainees performance will be documentes three weeks after the start of the traineeship and at the end of the traineeship. The assessment basis will be the German standards in concrete work, quality of the work, work performance and confomity to regulation The hosting organisation will record the results of the assessment in the learners transcript of record (Europass mobilitet) Akershus county council will recognize the learning outcome achieved abroad Akershus county council will issue a statement certifying that the placement is fully recognized and integrated in the in-company training of the apprentice

building site. The progress of the trainees performance will be documentes three weeks after the start of the traineeship and at the end of the traineeship.

15 Programfag fra det studieforberedende utdanningsprogrammet Dersom det er relevant for utdanningsprogrammet kan det også være mulig å ta programfag i de studieforberedende utdanningsprogrammene realfag og språk, samfunnsfag og økonomi. 15

også være mulig å ta programfag i de studieforberedende

16 Programfag fra realfag Dersom elever velger programfag i realfag fra studiespesialiserende utdanningsprogram, kan de velge fellesfagene matematikk og naturfag på Vg1 som grunnlag for programfagene på Vg2. 16

utdanningsprogram, kan de velge fellesfagene

17 Generell studiekompetanse? Tilbudet om opplæring i fellesfag Vg3 påbygging til generell studiekompetanse er foreslått tatt ut av forskriften. Unntak er elever som får tilbud om opplæring i både yrkeskompetanse og generell studiekompetanse i løpet av ordinær opplæringstid (TAF/YSK-modellen ). Elever som velger realfag fra studiespesialiserende utdanningsprogram (fellesfagene matte og naturfag på Vg1) 17

18 Elevenes valg Elever som ønsker å fordype seg i et lærefag så tidlig som mulig Forslag til ny forskrift for PTF øker muligheten for tidlig fordypning i ønsket lærefag. Dette er en ønsket effekt motivert ut fra oppdragsbrev om oppfølging av stortingsmelding 20, på rett vei: «at mer av opplæringen i prosjekt til fordypning bør foregå i bedrift.» Elever som er usikre på valg og velger påbygging til generell studiekompetanse Forslag til ny forskrift trekker elever som er usikre mer mot yrkesfag enn tidligere. Dette er en ønsket effekt da PTF primært skal være et tilbud for yrkesfagene. Økt gjennomføring Over 40% stryk Elever som ønsker påbygging til generell studiekompetanse etter Vg1 og Vg2 på yrkesfag Forslag til ny forskrift Tar vekk muligheten til å bruke PTF til å bli generelt studieforberedt. Alle elever på yrkesfag har nå en rett til å ta påbygging til generell studiekompetanse. Det er mulig for elever med yrkesutdanning å få inntak til høyere studier via Y-veien. 18

» Elever som er usikre på valg og velger påbygging til generell studiekompetanse Forslag til ny forskrift trekker elever som er usikre mer mot yrkesfag enn tidligere.

19 Endringer i vurderingskapittelet Det er lærer som har ansvaret for både underveisvurdering og for å sette standpunktkarakter som er sluttvurdering for Prosjekt til fordypning. Dersom prosjekt til fordypning brukes til opplæring i bedrift, skal skoleeier legge til rette for at lærer samarbeider med opplæringsansvarlig i bedrift om vurdering. For å få et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag må samarbeidet mellom skole og bedrift være av en slik karakter at eleven blir vurdert ut fra måloppnåelse knyttet til den lokale læreplanen. Triggerfilm-4---Alt-dette-papiret/ 19

Dersom prosjekt til fordypning brukes til opplæring i bedrift, skal skoleeier legge til rette for at lærer samarbeider med opplæringsansvarlig i bedrift om

20 20

21 Fra prosjekt til fordypning til fordypningsfag til yrkesfaglig fordypning Signaler fra sektor og partene i arbeidslivet sier at begrepet «prosjekt» oppleves som misvisende i forhold til fagets formål. Aktører i sektor opplevde utfordringer med et navn med både «fordypning» og «prosjekt» i seg. Fagbetegnelsen bør gi en mer intuitiv forståelse av hva faget dreier seg om. 21

22 Takk for meg!

Like dokumenter

ECVET European credit system for vocational education and training

ECVET European credit system for vocational education and training Bakgrunn for ECVET Det europeiske samarbeidet om fagog yrkesopplæring betegnes ofte som Københavnprosessen. Formålet med dette samarbeidet