Regionsamlinger våren mars i Trondheim Oppfølging av Meld.St.20 På rett vei
|
|
- Simon Aamodt
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Regionsamlinger våren mars i Trondheim Oppfølging av Meld.St.20 På rett vei 1
2 Fra Utdanningsdirektoratet: Eli Karin Flagtvedt Hilde Austad Ellen Marie Bech Frode Midtgård Unni Teien Program Kl Velkommen til Trondheim v/ utdanningsdirektør Lasse Arntsen Mål for dagen. v/ Eli Karin Flagtvedt, Utdanningsdirektoratet Kl Brukes handlingsrommet i dagens fag- og timefordeling? v/ Utdanningsdirektoratet Kl Praksiseksempel «Passivhus aktiv læring. Fremtidens standard?» v/ Tarjei Moen, rådgiver ved Fagenhet for videreg. opplæring, Sør- Trøndelag fylkeskommune Kl Kl Pause Fleksibilitet i fag og timefordeling i videregående opplæring, muligheter og utfordringer med praktiske eksempler på hvordan den nye fleksibiliteten kan brukes. v/ Utdanningsdirektoratet Kl Kl Kl Kl Kl Spørsmål til Utdanningsdirektoratet Lunsj Gjennomgang av tilbudsstrukturen i studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram status og fremdrift v/ Utdanningsdirektoratet Tiltak som skal bedre elevens gjennomføring Kvalifisering til Vg3 eller læreplass: forsøk med fire modeller, prosjekt til fordypning, eventuelt andre tiltak v/ Utdanningsdirektoratet Oppsummering og avslutning v/ opplæringsdirektør Inger Christensen, Sør-Trøndelag fylkeskommune 2
3 Oppfølging av Meld.St.20 På rett vei, Dagens regelverk Skoleeiers handlingsrom Hvilket regelverk har vi? 3
4 Opplæringsloven med forskrifter Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringslova) vedtatt Forskrift til opplæringsloven ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i opplæringsloven. Forskriften har vært endret mange ganger siden den ble fastsatt. Opplæringslovens formål 1-1 Det viktigste fra bestemmelsen er: Formålsbestemmelsen omtaler skolenes og lærebedriftenes samfunnsmandat. Bestemmelsen understreker opplæringens rolle som både kulturbærer og kulturskaper Den presiserer hvilke verdier som skal ligge til grunn for opplæringen i skole og lærebedrift Skolen skal forberede elevene, lærlingene og lærekandidatene på å møte og skape et mer likestilt samfunn Elevene, lærlingene og lærekandidatene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre livene sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Skolen skal samarbeide med hjemmet. 4
5 Forts. opplæringslovens formål 1-1 Elevene, lærlingene og lærekandidatene skal få utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang. De skal lære å tenke kritisk, handle etisk og miljøbevisst. Bestemmelsen slår fast at elevene, lærlingene og lærekandidatene både skal ha medansvar og rett til medvirkning. Skolen og lærebedriften har ansvar for at alle elever, lærlingene og lærekandidater blir møtt med tillit, respekt og krav, og de skal gis utfordringer som fremmer danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeides. Forholdet til forvaltningsloven Forvaltningsloven har regler om saksbehandling, f. eks vedtak, begrunnelse, klage, taushetsplikt, forskrifter mv. 5
6 Innhold og omfang av opplæringen I opplæringsloven er det gitt bestemmelser om: omfanget av opplæringen og departementet er gitt hjemmel til å gi forskrifter om samlet tid til opplæring i grunnopplæringen, jf. 3-2 innholdet i opplæringen og departementet er gitt hjemmel til å gi forskrifter om fag, om mål for opplæringen, om omfanget av opplæringen i fagene, jf. 3-4 Læreplanverket for Kunnskapsløftet LK06 LK06 har status som forskrift. LK06 omfatter: den generelle delen av læreplanen prinsipper og retningslinjer for opplæringen læreplanene i fag fag- og timefordeling 6
7 Tilbudsstrukturen i videregående opplæring Tilbudsstrukturen er ikke en del av Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Tilbudsstrukturen er forskrift, jf Rundskriv Udir -1-20XX Rundskriv Udir-1-20XX inneholder både informasjon om forskriftsbestemmelser og veiledning. Vedlegg 1 om fag- og timefordelingen og vedlegg 2 gir informasjon om tilbudsstrukturen som er forskrifter. Oppdateres hvert år. Bestemmelser som bare er «hjemlet» i rundskriv: - mulig å omdisponere inntil 25 % av timene fra fag for enkeltelever 7
8 Retningslinjer for føring av dokumentasjon Utdanningsdirektoratet utarbeider retningslinjer for å vise hvordan vitnemål og kompetansebevis i videregående opplæring skal føres. Retningslinjene oppdateres hvert år. Rådgivning 8
9 Rådgivning Elever har rett til nødvendig rådgivning om: - utdanning, yrkestilbud og yrkesvalg - sosiale spørsmål Handlingsrommet 9
10 Tilpasset opplæring Alle elever skal få tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring skal skje innenfor den ordinære opplæringen og er ikke en individuell rettighet for den enkelte elev. Tilpasset opplæring er et gjennomgående prinsipp i hele grunnopplæringen og skal gjennomsyre all opplæring. Tilpasset opplæring favner både den ordinære opplæringen og spesialundervisning. Skoleårets lengde Fylkeskommunen står fritt til å fastsette antall skoledager så lenge de er fordelt på minst 38 uker som er plassert innenfor en ramme på 45 sammenhengende uker. Skoleruta skal fastsettes som forskrift. 10
11 Periodisering innenfor et år Skolen kan velge å periodisere opplæringen i et fag. Da er det viktig at læreren tenker gjennom hvordan hovedområder som blir avsluttet på et tidlig tidspunkt, skal vurderes ved fastsettelse av standpunktkarakteren. Når læreren vurderer elevenes kompetanse ved slutten av opplæringen, vil eleven ha kompetanse og ulik grad av måloppnåelse innenfor ulike deler av faget. Omdisponering av inntil 25 % av timetallet i fag for enkeltelever Skoleeier kan omdisponere inntil 25 prosent av timene som er fastsatt i det enkelte fag for enkeltelever. Omdisponeringen skal kunne føre til bedre måloppnåelse i fagene samlet sett for eleven. Den enkelte elev eller forelder må samtykke til omdisponeringen. Omdisponeringen av timer forutsetter at eleven får opplæring i alle kompetansemålene i læreplanene for fag. Hvis eleven ikke skal få opplæring i alle kompetansenemålene, må regelverket for spesialundervisning følges. 11
12 Omdisponering av inntil 25 % av timetallet i fag for enkeltelever forts. Skoleeier kan ikke omdisponere timer for hele grupper av elever eller skoler. Omdisponeringen er ikke en rettighet, men forutsetter en administrativ beslutning, ikke et enkeltvedtak. Skoleeier avtaler omdisponering av timer skriftlig med eleven eller foreldrene. Avtalen skal vanligvis ikke vare lenger enn for ett skoleår av gangen og med utgangspunktet i timetallet i fagene på hvert årstrinn. Oppsummering: Innenfor dagens regelverk, er det et handlingsrom for skoleeier og skoler. Bruker dere handlingsrommet? 12
13 Opplæring i samisk trinn: Elever som følger Kunnskapsløftet - Samisk Egen fag- og timefordeling for elever som følger Kunnskapsløftet - Samisk. Fleksibel pott på 108 timer som kan brukes til fremmedspråk eller til å styrke opplæringen i første- og/eller andrespråket. Særskilt språkopplæring for språklige minoriteter Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt språkopplæring til de har tilstrekkelige kompetanse i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Elever som har rett til særskilt språkopplæring, skal få opplæring etter læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter eller særskilt opplæring etter ordinær læreplan i norsk. Når elevene har tilstrekkelig ferdigheter i norsk, skal de følge den ordinære læreplanen i norsk. Elever som har rett til særskilt språkopplæring har også etter behov, rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring (opplæring i fag på to språk). Morsmålsopplæringen skal følge læreplan i morsmål for språklige minoriteter. Når elevene er i stand til å følge den ordinære opplæringen på norsk, har de ikke lenger rett på opplæring i morsmål. Morsmålsopplæringen kommer i tillegg til den vanlige opplæringstiden og gis innenfor en lokalt fastsatt timeramme. 13
14 Bruk av læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Det er utarbeidet læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Elever med et annet morsmål enn samisk og norsk, som har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringsloven 3-12 kan få opplæring etter denne læreplanen hvis de ikke har tilstrekkelige kompetanse til å følge opplæringen etter den ordinære læreplanen i norsk. Når elevene har oppnådd tilstrekkelig kompetanse i norsk, skal de ha opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk. Det er utviklet kartleggingsmateriell i tilknytning til læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Midlertidig fastsatt læreplan for elever kort botid Elever på Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram som følger opplæring etter midlertidig fastsatt læreplan for elever med kort botid i Norge, skal ha standpunktvurdering i samsvar med denne læreplanen. «Det er imidlertid allerede fastsatt at de elevene som kommende skoleår får opplæring etter den midlertidig fastsatte læreplanen, også vil kunne få opplæring og ev. sluttvurdering etter denne læreplanen ut resten av videregående skole, dvs. som elev på Vg2 og Vg3.» 14
15 Innføringstilbud Fylkeskommunen kan organisere særskilte opplæringstilbud/ innføringstilbud for nyankomne elever i egne grupper, klasser eller skoler. Ordningen med innføringstilbud er frivillig for skoleeier og gjelder bare for nyankomne elever. Opplæring i et innføringstilbud må fremgå av den enkelte elevs enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringsloven I enkeltvedtaket om innføringstilbud kan det gjøres avvik fra læreplanverket for den aktuelle eleven. Dette innebærer at det kan gjøres avvik fra læreplanene, fag- og timefordelingen og halvårsvurdering, ikke sluttvurdering. Dette kan bare gjøres på bakgrunn av den enkelte elevens behov og kun i den utstrekning det er nødvendig for å ivareta elevens behov. Skolen/skoleeier må informere om eventuelle konsekvenser ved avvik fra læreplanverket. Tilrettelagt treårig løp for elever fra språklige minoriteter Elever fra språklige minoriteter kan bruke inntil 280 timer til styrking av den ordinære opplæringen i norsk og engelsk. Disse timene kommer i stedet for 280 timer som i den ordinære fag- og timefordelingen skal brukes til valg av programfag i de studieforberedende utdanningsprogrammene. Timetallet til styrket opplæring i norsk og engelsk kan fordeles over tre år. 15
16 Tilrettelagt treårig løp for elever fra språklige minoriteter forts. Vilkåret for at en elev kan gis anledning til en slik omdisponering av timer fra timer til valg av programfag, er at eleven (ved inntaket) fylte de generelle vilkårene for inntak til videregående opplæring i opplæringsloven 3-1, og at vedkommende i tillegg har: - mangelfull norsk grunnskoleopplæring på grunn av få års opphold i landet - en språk- og kulturbakgrunn som er fjern fra den norske og som medfører behov for særlig tilrettelegging ut fra dette - forutsetninger for å kunne ta videregående opplæring og oppnå studiekompetanse på - tre år ut fra denne tilretteleggingen I tillegg kan disse elevene, dersom det er aktuelt: - nytte den privatistordningen som er gjort greie for under fellesfaget fremmedspråk - om nødvendig få opplæring etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Fremmedspråk som privatist Elever som ønsker det kan i stedet for å følge opplæringen i fremmedspråk, oppfylle kravet om fremmedspråk ved å ta eksamen som privatist i ett av språkene som eleven ikke får tilbud om opplæring i. Det er bare privatisteksamen for de språkene Utdanningsdirektoratet har fastsatt at det kan gis opplæring i. 16
17 Fag- og yrkesopplæring Bestemmelser om fag- og yrkesopplæringen Noen bestemmelser i opplæringsloven med forskrifter gjelder bare for fag- og yrkesopplæringen: - videregående opplæring i bedrift - egne regler for vurdering - særskilte bestemmelser for fag- og svenneprøven og kompetanseprøven - formidling til læreplass - godskrivningsregler 17
18 Ulike veier til fag- /svennebrev og yrkeskompetanse 5 Eksamen Læretid i bedrift Vg2 Vg3 Vg2 F e l l e s f a g Læretid i bedrift Vg1 Vg1 Vg1 F e l l e s f a g Læretid i bedrift Praksiskandidater Ansvar 18
19 Ansvar for opplæringen Fylkeskommunen skal oppfylle retten til videregående opplæring for alle som er bosatt i fylkeskommunen. Fylkeskommunen er også ansvarlig for grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og videregående opplæring i barnevern- og helseinstitusjoner. Forsvarlig system Fylkeskommunen, har ansvaret for at opplæringsloven med forskrifter blir fulgt, og må ha et system som sikrer dette. Systemet må være i stand til å avdekke lovbrudd og sørge for at tiltak blir satt i verk slik at feil rettes opp. For at systemet skal være forsvarlig, må det sikre en jevnlig vurdering av virksomhetenes forhold til lov og forskrifter. 19
20 Tilsynsmyndighet og klageinstans Fylkesmannen fører tilsyn med at fylkeskommunene oppfyller de pliktene de er pålagt etter opplæringsloven med forskrifter. Fylkesmannen er klageinstans for noen enkeltvedtak i videregående opplæring. Lokale eksempler 20
21 Nytt regelverk fra Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring I Meld. ST. 20 ( ) foreslår departementet at fag- og timefordelingen i videregående opplæring blir veiledende på trinn innenfor rammen av det totale timetallet. Ordningen skal gjelde fra
22 Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring Bakgrunn. Hva innebærer fleksibiliteten: Forskrift til OPL 1-3 Lokal forskrift Veiledning til fleksibiliteten: Praktiske eksempler på bruk av fleksibiliteten Yrkesfaglige utdanningsprogram Studieforberedende utdanningsprogram Økt fleksibilitet i fag- og timefordelingen Bedre gjennomføring? Alternative tilbud for grupper av elever Skoleeier økt handlingsrom 22
23 Frafall Vg3 påbygging Frafall i videregående opplæring Eksempel fra Troms fylkeskommune 23
24 Bakgrunn for å åpne for mer fleksibilitet i videregående opplæring Dagens ordning Kan ikke fravike nasjonal fag- og timefordeling, fagene er lagt til bestemte trinn; Vg1, Vg2 og Vg3. Skoleeier må søke om forsøk eller delta i utprøving dersom de ønsker å tilby alternative løp for grupper av elever. Mange fylkeskommuner har tilbud som avviker fra nasjonal fag- og timefordeling: for eksempel TAF, vekslingsmodell og tilbud om alternative veier til generell studiekompetanse for elever på yrkesfaglige utdanningsprogram, Hensikten med å innføre fleksibilitet i fag- og timefordelingen Skoleeier får et større handlingsrom. Skoleeier må ikke søke om forsøk eller delta i utprøving dersom de ønsker en annen fordeling av fag og timer enn i den nasjonale fag- og timefordelingen. Skoleeier kan tilby alternative løp for opplæring i skole og i bedrift som legger til rette for mer tilpassede tilbud for grupper av elever. 24
25 Nytt tredje ledd i 1-3 i Forskrift til opplæringsloven Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring I prosess «Skoleeigaren kan leggje fag på andre trinn enn det som er fastsett i fag- og timefordelinga. Skoleeigaren pliktar å ta omsyn til progresjonen i faga og må også tilby ordinære løp. Elevar som ønskjer eit ordinært løp, skal ha rett til det innafor fylket. Dette gjeld ikkje dersom skoleeigaren berre gjer ei mindre endring i timefordelinga for enkelte av fellesfaga. Skoleeigaren gir forskrifter om fag- og timefordelinga for Vg1, Vg2 og Vg3 der det kjem fram på kva trinn dei ulike faga skal liggje. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje.» Hva innebærer fleksibilitet i fag- og timefordelingen? Fagene kan tas i en annen rekkefølge og på andre trinn enn det som er beskrevet i dagens fag- og timefordeling, gjelder både yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram. Skoleeier må vedta en lokal forskrift, bl.a. for å ivareta elevenes rettigheter. Opplæringens lengde er 3 år, åpner ikke for kortere løp. 25
26 Fagene kan tas på andre trinn enn i tabellene i forskrift om fag- og timefordelingen Når fag flyttes mellom trinn, skal progresjonen i faget sikres. Fag må tas i den rekkefølgen som framgår av læreplanen. Det er bare anledning til å flytte hele fag mellom trinn. Det er ikke anledning til å dele et fag opp i mindre deler enn det som fremgår av læreplanen. Elever på yrkesfaglig utdanningsprogram kan for eksempel følge modellen for studieforberedende utdanningsprogram i norskfaget, dvs. at de har timer i stedet for timer. Elever på studiespesialiserende utdanningsprogram kan starte med programfag på Vg1. Alternative løp og ordinære løp Det er et vilkår for å ta i bruk fleksibiliteten at skoleeier, innenfor fylket, også tilbyr det ordinære løpet som en del av sin tilbudsstruktur. Skoleeier må tilby ordinær 2+2-modell med læretid og fag- eller svennebrev, ikke bare lokale varianter som gir en yrkesfaglig vei til studiekompetanse, uten mulighet for læretid og fag- eller svennebrev. 26
27 Mindre endringer i fag- og timefordelingen regnes som ordinært løp Elever som ønsker et ordinært løp (innenfor et av tre valgte utdanningsprogram) skal ha rett til det innenfor fylket. Mindre endringer i fag- og timefordelingen regnes som ordinære løp. For eksempel: engelsk og norsk over ett år på yrkesfaglige utdanningsprogram og programfag på Vg1 på studiespesialisering. Oppsummering: Fleksibilitet skal gi et økt handlingsrom. Hvilke utfordringer ser dere med å gjøre bruk av fleksibiliteten? 27
28 Utfordringer ved å tilby alternative løp Elevene må være klar over at alternative løp kan føre til færre valgmuligheter på Vg2 og Vg3. Fylkeskommunene har pekt på at det er utfordrende å ivareta elever på alternative løp når de: «Hopper av» etter Vg1 eller Vg2 Mangler fag Ønsker å ta fagbrev/svennebrev i stedet for treårig løp til studiekompetanse Mangler fag Mottakerskolen/fylket må tilrettelegge for disse elevene. Lokal forskrift 28
29 Lokal forskrift I forskriften 1-3 siste ledd er det fastsatt at den alternative fag- og timefordelingen skal fastsettes som forskrift. «Skoleeigaren gir forskrifter om fag- og timefordelinga for Vg1, Vg2 og Vg3 der det kjem fram på kva trinn dei ulike faga skal liggje. «Hvordan? Krav til prosess Det er fylkeskommunen som fastsetter forskriften. Dette betyr fylkestinget, med mindre det er delegert. Saksbehandlingskravene finnes i forvaltningsloven 37 flg. Forskrift er regulert i fvl. 2. Bestemmelsene i fvl. 37 flg. gjelder Gjelder for vedtakelse, endring og oppheving Konsekvenser Utredningsplikt, jf. fvl. 37 Formkrav til forskriften, jf. 38 Forskriften må kunngjøres, jf
30 Lokal forskrift forts. Elevenes rettigheter må ikke innskrenkes i de lokale forskriftene. Elever som ønsker et ordinært løp har rett på det (innenfor et av tre valgte utdanningsprogram). Elevene har ikke rett på et ordinært tilbud ved en bestemt skole, men innenfor fylket. Fagene må tas i den rekkefølgen som framgår av læreplanen. Det er bare anledning til å flytte hele fag mellom trinn. Lokal forskrift forts. Den lokale forskriften skal inneholde en oversikt over: - den «lokale fag- og timefordelingen; dvs på hvilke trinn de ulike fagene ligger - en tabell som viser den alternative fag- og timefordelingen - hvor den alternative fag- og timefordelingen tilbys - hvor i fylket det blir tilbudt ordinære løp Hvordan inntaket gjennomføres må ses i sammenheng med reglene om inntak i forskriften kapittel 6 og 6A og den lokale forskriften om inntak som fylkeskommunen også må utarbeide. 30
31 Lokal forskrift forts. Det er skoleeiers ansvar å sørge for at den lokale forskriften er samsvar med regelverket. Beslutninger truffet med hjemmel i en forskrift som er i strid med regelverket vil kunne bli ugyldige. Det er fylkesmennene som etter opplæringsloven har veiledningsansvar på regionalt nivå i forhold til regelverket og det vil være mulig å be om veiledning i utarbeidelsen av den lokale forskriften. Fylkesmannen er også tilsynsmyndighet og vil derfor kunne underkjenne forskriften dersom det viser seg at fylkeskommunene har gått for langt eller lagt feil regelverksforståelse til grunn. Lokal forskrift forts. Endringer i lokale forskrifter må følge den ordinære saksgangen for endring av forskrift, dvs. at alt som utgangspunkt skal ut på høring. Skrivefeil eller åpenbare inkurier vil kunne rettes uten høring. Hensikten med lokal forskrift: tydelige rettslig status/bedre rettssikkerhet forutsigbart transparent handlefrihet for fylkeskommunene 31
32 Kunngjøring Må oppdateres etter tilbakemelding fra Kd Veiledning til fleksibilitet i fag- og timefordelingen 32
33 Veiledning til bestemmelsen om fleksibilitet, eksempler på bruk av fleksibiliteten Innledning: Hva innebærer fleksibiliteten I prosess Lokal forskrift Utfordringer Eksempler: Yrkesfaglige utdanningsprogram: Alternative veier til studiekompetanse Vekslingsmodell TAF/YSK Alternativ 2+2-modell Studieforberedende utdanningsprogram: Alternative løp VEILEDNING Yrkes og studiekompetanse YSK TAF Eksempler: Svennebrev som tømrer og fordypning i matematikk og fysikk Fagbrev som elektriker med fordypning i matematikk og fysikk Fagbrev som helsefagarbeider og fordypning i matematikk og fysikk Fagbrev i TIP og fordypning i realfag 33
34 Dobbelkompetanse Helsearbeider+realfag VEILEDNING 3-årig løp til studiekompetanse på yrkesfaglige utdanningsprogram Eksempler: Design og håndverk TIP-Kjøretøy Helsearbeiderfaget Naturbruk 34
35 Design og håndverk, studiekompetanse med fordypning i design og tekstil Flytting av fag: Norsk, matematikk, engelsk og naturfag er flyttet og følger studieforberedende modell. Prosjekt til fordypning er flyttet fra Vg2 til Vg3. Vurdering: praktisk tverrfaglig eksamen gjennomføres midt i tredje opplæringsår (uke 4). Må oppfylle kravet til uttrekke på Vg3 påbygging År Fag ÅR 1 ÅR 2 ÅR 3 Produksjon 337 (DHV1001) Kvalitet og 140 (DHV1002) dokumentasjon Produksjon og 337 materialer Design og 140 produktutvikling Programfag ST 140 (SAM3028) Entreprenørskap Prosjekt til fordyping* Matematikk* 140 (MAT1011) 84 (MAT1015) Norsk 113 (NOR1201) 112 (NOR1208) 168 (NOR1211) Engelsk 140 Naturfag* 140 (NAT1002) Samfunnsfag 84 (SAF1001) Historie 140 (HIS1003) Kroppsøving 56 (KRO1004) 56 (KRO1005) 56 (KRO1006) SUM årig løp til studiekompetanse VEILEDNING Vekslingsmodeller yrkesfaglige utdanningsprogram Eksempler: Helsearbeiderfaget Frisør Kjøretøy Tømrer 35
36 Vekslingsmodell Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk Tømrer Flytting av fag: Opplæringen gjennomføres i sin helhet i bedrift. 280 av 954 programfagstimer gjennomføres i bedrift i år 1 og 2. Hele PTF eller de «sparte» 280 timer programfagressurs til oppfølging i bedrift i år 1 og 2 legges ikke ut. De legges inn igjen i år 3 og 4, der noe av opplæringen i lærefaget er lagt til skole (hvit pil). Opplæring i bedrift fra Vg1 VEILEDNING - Alternative modeller i studieforberedende utdanningsprogram Eksempler: «Europalinjen» «Forskerlinjen» «Sciencelinjen» Forsering av fag matematikk 36
37 Studiespesialisering: Forsering av matematikk 37
38 Har dere innspill eller spørsmål? 38
39 Elever i videregående opplæring gvg3+ Vg4 Oppfølging av Meld. St. 20 På rett vei Endringer i tilbudsstrukturen i videregående opplæring Programområde for formgivingsfag Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Rett til Vg4 påbygging Gjennomgang av tilbudsstrukturen på yrkesfaglige utdanningsprogram 39
40 Programområde for formgivingsfag Programområde for formgivingsfag Nytt utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Bakgrunn: Skoleåret var elevtallet på formgivingsfag halvert sammenliknet med R 94. Evalueringen av Kunnskapsløftet pekte på at mange mente at formgivingsfaget var blitt «gjemt» på utdanningsprogram for studiespesialisering. Formgivingsfag hadde en annen fag- og timefordeling enn de øvrige programområdene i Utdanningsprogram for studiespesialisering. 40
41 Nytt utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur - Status Programområde for formgivingsfag skal etableres som et eget studieforberedende utdanningsprogram: Utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Innføres på Vg1 fra Fag- og timefordelingen opprettholdes, men utdanningsprogrammet får 2 felles programfag over tre år og 6 valgfrie programfag på Vg2 og Vg3 nivå. Læreplangrupper er nedsatt: Revisjon av læreplaner Noen nye valgfrie programfag 41
42 Endringer i Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Bakgrunn: Omgjøre utdanningsprogram for medier og kommunikasjon fra et yrkesfaglig til et studieforberedende program. Ivareta yrkesfagene i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon innenfor strukturen for yrkesfaglige utdanningsprogrammer: Fotograffaget (svennebrev) Mediedesign (yrkeskompetanse) Mediegrafikerfaget (svennebrev) Status - Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Utdanningsdirektoratet anbefaler på grunnlag av høringen: Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon gjøres om fra et yrkesfaglig til et studieforberedende utdanningsprogram. Yrkesfagene fotograf, mediegrafiker og mediedesigner inngår i gjennomgangen av tilbudsstrukturen for yrkesfaglige utdanningsprogram. Fag- og timefordelingen i det studieforberedende utdanningsprogrammet for medier og kommunikasjon blir som for idrettsfag og musikk, dans og drama, men får to felles programfag i hvert av de tre årene og et valgfritt programfag på Vg2 og to valgfrie programfag på Vg3. Det vil bli utviklet nye læreplaner når beslutningen fra departementet foreligger. Det er ikke bestemt når endringene trer i kraft. 42
43 Rett til Vg4 påbygging fra og med skoleåret 2014/2015 De som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring innen utgangen av det året de fyller 24 år, har etter søknad rett til ett års påbygging til generell studiekompetanse (Vg4). Retten gjelder de som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring i 2014 eller senere. Praksiskandidater og de som ikke har bestått alle fellesfag, jf. forskrift til opplæringsloven 3-67 tredje ledd, er ikke omfattet av retten til Vg4 påbygging til generell studiekompetanse. Fag- og timefordelingen omfatter fellesfagene: matematikk, naturfag, norsk og historie (23/30). Diskuter. Fordeler og ulemper Rett til Vg4 påbygging Flytte programområde for formgivingsfag 826 elever Vg2 2014/15 Flytte utdanningsprogram for medier og kommunikasjon 2923 elever Vg2 2014/15 43
44 Oppfølging av Meld. St. 20 På rett vei Gjennomgang av tilbudsstrukturen på yrkesfaglige utdanningsprogram Departementet vil: styrke kvaliteten på og relevansen av fagog yrkesopplæringen ved å gjennomgå tilbudsstrukturen i samarbeid med partene i arbeidslivet Yrkesfaglige utdanningsprogram - Utfordringer Lærefag som i for liten grad brukes av arbeidslivet Mange tar studiekompetanse Små fag Verneverdige fag Innovasjon fremtidens fagarbeider System for å få en relevant fagutdanning 44
45 Mål for gjennomgangen av tilbudsstrukturen En tilbudsstruktur som i større grad reflekterer kompetansebehovene i arbeidslivet. Mer relevante opplæringstilbud basert på kriterier som: Verdsetting i arbeidslivet Rekruttering Gjennomføring med fag-/svennebrev Arbeid med tilbudsstrukturen samarbeid med partene 9 faglige råd som: følger utviklingen i det enkelte utdanningsprogram gir råd i fagspesifikke saker gir Innspill og råd knyttet til tilbudsstruktur, læreplaner osv. 45
46 Bred involvering: Forslag fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet om å oppnevne arbeidsgrupper Mandat - Arbeidsgrupper 46
47 Mandat faglige råd Gjennomgang av de verneverdige fagene 47
48 Hva skjer fremover? Mars 2015: Faglige råd får tilsendt sitt oppdrag. April 2015: Etablere arbeidsgrupper. Vår 2016: Utredningsarbeidet avsluttes, behandling av innspill og forslag pågår i Udir og KD. Høringsprosesser og beslutning. Fylkeskommunene vil bli involvert: - delta i arbeidsgrupper - orienteringer og saker i forum for fylkesutdanningssjefer - viktig særlig i implementeringsfasen Oppsummering: UDIR skal i samarbeid med partene i arbeidslivet gjennomgå de yrkesfaglige utdanningsprogram. Målet er relevante opplæringstilbud for ungdommen som er verdsatt i arbeidslivet. Når har dere sist snakket med en lokal lærebedrift og spurt om de får dekket den kompetansen som de har brukt for? 48
49 Tiltak som skal bedre elevenes gjennomføring Oppfølging av Meld. St. 20 På rett vei Tiltak som skal bedre elevenes gjennomføring Program for bedre gjennomføring Utdanningsvalg Arbeidslivsfag Utprøving av kvalifiseringstiltak for læreplass og Vg3 påbygging Prosjekt til fordypning 49
50 Program for bedre gjennomføring Rammeverket har fokus på: Overgang grunnskole til videregående opplæring Identifisere og forbedre overgangen Oppstart på Vg1 Tilpasning av opplæringsløp Oppfølging Vg1 og Vg2 Motiverende læringsmiljø, skape identitet og retning Overgang vg2 til Vg3 Kvalifisere for videre læring Sluttvurdering Ingen overraskelser Aktuelle tiltak vi arbeider med i direktoratet Skape en bedre rådgiving Kvalifisering til Vg3 påbygg eller til læreplass Modell 1 kort læreplasskurs Modell 2 læreplasskurs (3 mnd.) Modell 4 forsterket Vg3 påbygg Modell 5 forsterket Vg2 yrkesfag Prosjekt til fordypning 50
51 Skape en bedre rådgiving på ungdomstrinnet Ungdomstrinnet Styrke rådgivingen Utdanningsvalg Arbeidslivsfag Skape bedre overgang til videregående opplæring Skape en bedre rådgiving på videregående opplæring Styrke rådgivingen og bruk av karrieresentre Elever, lærlinger og de voksnes rett til rådgiving Revidere prosjekt til fordypning og legge til rette for mer opplæring i bedrift ts/rapport%20skolens%20r%c3%a5d giving.pdf 51
52 Endringer i Utdanningsvalg En oppsummering fra evalueringene viser: Lærere både fra ungdomstrinnet og videregående opplæring er usikre på om faget gjør elevene bedre forberedt på videregående opplæring. Elevene er usikre på om faget er nyttig, og de er usikre på innholdet i faget. Sammenhengen mellom individuell rådgivning og faget utdanningsvalg bør utnyttes bedre. Det er store variasjoner mellom kommuner og skoler i hvordan denne sammenhengen praktiseres. Faget har store differensieringsutfordringer. Hva må vurderes i Utdanningsvalg Omlegging av innholdet med mer fokus på veiledning for valg og individuell rådgiving Vurderingsordninger Ta fag på videregående nivå innenfor 60% av timetallet %-vis fordeling av hovedområder Behovet for kompetanseheving av lærere 52
Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring
Vår saksbehandler: Ellen Marie Bech/Hilde Austad Vår dato: 24.04.2014 Vår referanse: 2014/1466 Til høringsinstansene, jf liste Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i
DetaljerHøring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.
Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående
DetaljerFAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE
FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I KUNNSKAPSLØFTET Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser for hele grunnopplæringen... 1 1.1 60-minutters enheter... 1 1.2 Omdisponering av
Detaljer1. Fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring
Fleksibilitet i fag- og timefordeling 1. Fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring 1.1 Hvorfor fleksibilitet i fag- og timefordelingen? Hensikten med fleksibilitet i fag- og timefordelingen
DetaljerFag og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir
Fag og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir 1 2015 Gyldig Erstatter: Fag og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir 1 2014 Kunnskapsløftet ble innført høsten 2006
DetaljerHøring Fleksibilitet i fag- timefordelingen i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune - Dobbeltkompetanse
KOMPETANSE- OG PEDAGOGISK ENHET Adressater i følge liste Vår dato: 01.02.2017 Vår referanse: 2017/3340-1 Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Sigrun Bergseth, tlf. 32808792 Høring Fleksibilitet
DetaljerFag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir Studieforberedende tilbud innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram
Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir- - 205 Utgått! Skjul vannmerke 3.5 Studieforberedende tilbud innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram 3.5. Studieforberedende Vg3 for naturbruk
DetaljerFRIST FOR UTTALELSE
AVSENDER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 24.05.2017 24.02.2017 2017/2515 Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder
DetaljerFag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir
Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir--206 Dette rundskrivet gjaldt skoleåret 206/207. RUNDSKRIV SIST ENDRET: 22.06.206 Utgått Udir-0-206 erstattes av rundskriv Udir-0-207 Innhold
DetaljerFag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir
Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir--208 Dette rundskrivet erstatter Rundskriv Udir-0-207. RUNDSKRIV SIST ENDRET: 27.0.208 Innhold Udir--208 Endringer - Endringer i videregående
DetaljerHøgskolen i Oslo. Oslo 6. mai 2011
Høgskolen i Oslo Oslo 6. mai 2011 Dokumenter fra Utdanningsdirektoratet Veileder om minoritetsspråklige elevers og voksnes rettigheter (2009) Rundskriv Udir-4-2009 Rett til inntak til videregående opplæring
DetaljerFag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir
Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir--204 Dette rundskrivet gjaldt skoleåret 204-205. RUNDSKRIV SIST ENDRET: 7.06.204 Utgått! Skjul vannmerke Innhold Udir--204: Endringer Endringer
DetaljerStruktur og programmer i VGO
Struktur og programmer i VGO Yrkesfaglig utdanning Studieforberedene utdanning Dette fører frem til en yrkeskompetanse eller et fag-/ svennebrev. Gir generell eller spesiell studiekompetanse Mandal videregående
DetaljerFag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir
Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir-1-2015 Utgått! Skjul vannmerke 2.1 Bestemmelser for alle elever i grunnskolen 2.1.1 Inntil 5 prosent fleksibilitet for 1.-10.trinn Skoleeier
DetaljerVideregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!
Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk
DetaljerDitt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering
Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk
DetaljerFAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I KUNNSKAPSLØFTET Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser for hele grunnopplæringen... 2 1.1 Læreplanverket for Kunnskapsløftet... 2 1.2 60-minutters
DetaljerSamling i NAFO- skoleeiernettverket. Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011
Samling i NAFO- skoleeiernettverket Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011 Dokumenter fra Utdanningsdirektoratet Veileder: Regelverk knyttet til minoritetsspråklige elevers og voksnes opplæringssituasjon
DetaljerVideregående opplæring
Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk
DetaljerFAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I KUNNSKAPSLØFTET Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser for hele grunnopplæringen... 2 1.1 Læreplanverket for Kunnskapsløftet... 2 1.2 60-minutters
DetaljerFra og med skoleåret kan skoleeier legge fag på andre trinn enn det som framgår av den nasjonale fag- og timefordelingen i Udir
Fleksibilitet i fag- og timefordeling Veiledningen beskriver ordningen med fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring som trådte i kraft 1. august 2015. Du får også praktiske eksempler
DetaljerFag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet
Vedlegg 1 til rundskriv F-012-06 Rev. 07.08.2007 Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser som gjelder hele grunnopplæringen... 2 1.1 Fastsetting
DetaljerUtdanningsvalg revidert læreplan
Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)
DetaljerFAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I KUNNSKAPSLØFTET Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser for hele grunnopplæringen... 2 1.1 Læreplanverket for Kunnskapsløftet... 2 1.2 60-minutters
DetaljerTrekkordning ved eksamen for grunnskole og videregående opplæring Udir
Trekkordning ved eksamen for grunnskole og videregående opplæring Udir-2-2018 Her finner du oversikt over trekkordningen for grunnskolen og videregående opplæring. ARTIKKEL SIST ENDRET: 09.01.2018 Nytt
DetaljerI dette kapitlet presenterer vi eksempler på hvordan fleksibiliteten kan bli brukt både på yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer.
Fleksibilitet i fag- og timefordeling 2 Praktiske eksempler på bruk av fleksibiliteten I dette kapitlet presenterer vi eksempler på hvordan fleksibiliteten kan bli brukt både på yrkesfaglige og studieforberedende
DetaljerFleksibilitet i fag- og timefordeling
Fleksibilitet i fag- og timefordeling 2 Praktiske eksempler på bruk av fleksibiliteten I dette kapitlet presenterer vi eksempler på hvordan fleksibiliteten kan bli brukt både på yrkesfaglige og studieforberedende
DetaljerFag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet
Vedlegg 1 til rundskriv F-009-06 Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser som gjelder hele grunnopplæringen...2 1.1 Fastsetting av timer...2 1.2
DetaljerEndret: Det er gjort endringer i datoene. Endret:
Oversikt over endringer i retningslinjene for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (gammelt skriv 08.02.2016 og nytt skriv 03.03.2017) Rundskriv Udir-1-2015
DetaljerInnhold. Udir-1-2015: Endringer. Udir-1-2015: Vedlegg 1. Søk SØK
Søk SØK SØK MENY Du er her: Forside Regelverk og tilsyn Finn regelverk - skole og opplæring Sortert etter tema Innhold i opplæringen Fag- og timefordeling og tilbuds... Innhold Udir--205: Endringer Endringer
DetaljerHøring - endringer i faget utdanningsvalg
Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN
DetaljerUdir Elever som tar fag fra videregående opplæring på ungdomstrinnet
Kommuner Fylkeskommuner Videregående skoler Grunnskoler Udir-04-2013 - Elever som tar fag fra videregående opplæring på ungdomstrinnet 1. Innledning I dette rundskrivet informerer vi om ordningen med å
DetaljerHøring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder på Vg2
Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder på Vg2 5. FORSLAG TIL ORDNING 5.1. HVILKE ELEVER SKAL ORDNINGEN GJELDE FOR? Vi foreslår at ordningen skal gjelde
DetaljerDitt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering
Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk
DetaljerTrekkordning ved eksamen for grunnskole og videregående opplæring Udir
Trekkordning ved eksamen for grunnskole og videregående opplæring Udir-4-2016 Rundskrivet omhandler trekk for grunnskole og grunnskoleopplæring for voksne og videregående opplæring med studiespesialiserende
DetaljerDitt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering
Ditt valg! Videregående opplæring 2018 2019 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon
DetaljerFag- og timefordelingen i grunnopplæringen Kunnskapsløftet
Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen Kunnskapsløftet Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser som gjelder hele grunnopplæringen...2 1.1 Fastsetting av timer...2 1.2 Omdisponering av inntil 25 prosent
DetaljerDet juridiske aspektet og rettigheter for sent ankomne minoritetsspråkliges elever i ungdomsalder
Det juridiske aspektet og rettigheter for sent ankomne minoritetsspråkliges elever i ungdomsalder Susanne M. Hammernes seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Porsgrunn 11. februar 2014 Definisjoner Minoritetsspråklige
DetaljerDitt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering
Ditt valg! Videregående opplæring 2013 2014 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk
DetaljerDitt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering
Ditt valg! Videregående opplæring 2016 2017 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon
DetaljerMinoritetsspråklige elevers og voksnes rettigheter etter opplæringsloven Regelverkssamling Kompetanse for mangfold 7. juni 2016
Minoritetsspråklige elevers og voksnes rettigheter etter opplæringsloven Regelverkssamling Kompetanse for mangfold 7. juni 2016 Rådgiver Tone G. Sandnesaunet Opplæringsloven Rett og plikt til grunnskoleopplæring
DetaljerRundskriv Udir Krav til læreplaner for frittstående skoler
Rundskriv Udir-02-2011 - Krav til læreplaner for frittstående skoler Dette rundskrivet ble oppdatert i 2017 på grunn av endringer i forskrift til friskoleloven. Rundskrivet er særlig aktuelt for nye skoler
DetaljerFag- og timefordelingen i grunnopplæringen Kunnskapsløftet
Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen Kunnskapsløftet Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser som gjelder hele grunnopplæringen... 2 1.1 Fastsetting av timer... 2 1.2 Omdisponering av inntil 25 prosent
DetaljerLokal forskrift fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune
Lokal forskrift fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Yrkes- og studiekompetanse - helsearbeiderfaget 4-årig løp til fagbrev og generell studiekompetanse
DetaljerMinoritetsspråklige ungdom og voksne mellom år i videregående opplæring
Minoritetsspråklige ungdom og voksne mellom 16-24 år i videregående opplæring Hva sier regelverket? REGELVERK SIST ENDRET: 20.05.2016 Rett til videregående opplæring Hovedregelen er at ungdom som har fullført
DetaljerFrist for innsending av høringsuttalelser til Utdanningsdirektoratet er: 10. mai 2013
Vår saksbehandler: Hilde Austad Til høringsinstansene, jf. vedlagt liste Vår dato: 15.03.2013 Deres dato: Vår referanse: 2012/6605 Deres referanse: Høring om forskriftsendringer Økt fleksibilitet i grunnskolen
DetaljerLokal forskrift fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune
Lokal forskrift fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Yrkes- og studiekompetanse - salgsfaget, kontor- og administrasjonsfaget eller sikkerhetsfaget 4-årig
DetaljerRegelverk og føringer
Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede
DetaljerGenerelle krav til læreplanen etter forskrift til friskoleloven 2A-1 gjelder alle skoler som driver etter friskoleloven.
Veiledning om krav til læreplaner for friskoler Denne veiledningen omhandler hvilke krav til innhold og vurdering av opplæringen som stilles til læreplaner for friskoler etter forskrift til friskoleloven
DetaljerFULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015
FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode på Vg1 Ark 3 ehandlingsregler for
DetaljerAlternative opplæringsmodeller. Bodø,
Alternative opplæringsmodeller Bodø, 24.01.2019 Fag- og yrkesopplæringa har en komplisert struktur Åtte utdanningsprogram som sprer seg i store vifter til mange Vg2-tilbud som fører til enda flere yrker
DetaljerVelkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Hvorfor foreldre informasjonsmøte? Opplæringsloven legger vekt på foreldremedvirkning Forskning viser at foreldre, særlig mor, er den
DetaljerFag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir
Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir-1-2018 3. Videregående opplæring 3.1 Tilbudsstruktur «Den vidaregåande opplæringa skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse
DetaljerRevisjon av læreplaner og innføringstilbud i videregående opplæring. Dag Fjæstad NAFO
Revisjon av læreplaner og innføringstilbud i videregående opplæring Dag Fjæstad NAFO Begynnende samordning mellom VO og ordinære skoleløp http://www.udir.no/regelverk/rundskriv/2012/udir-3-2012--voksnes-rett-tilgrunnskoleopplaring-etter-opplaringsloven-kapittel-4a/?read=1
DetaljerFULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014
FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode på Vg1 Ark 3 ehandlingsregler for
DetaljerNotat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:
Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund
DetaljerGjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011
3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier
DetaljerDitt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering
Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon
DetaljerJohn Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune
John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering
DetaljerYrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (YFF)
Saksbehandler: Unni Teien Epost: ute@udir.no Vår dato: 08.04 2016 Deres dato: Vår referanse: 2013/6124 Deres referanse: Yrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (YFF) Fastsatt som
DetaljerAlternative opplæringsmodeller. Rådgiverkonferanse, Mo i Rana
Alternative opplæringsmodeller Rådgiverkonferanse, Mo i Rana 29.11.2017 Fag- og yrkesopplæringa har en komplisert struktur Åtte utdanningsprogram som sprer seg i store vifter til mange Vg2-tilbud som fører
DetaljerVelkommen til foreldremøte på Gjesdal ungdomsskole
Velkommen til foreldremøte på Gjesdal ungdomsskole Bry deg lær deg vær deg Tema Videregående skole - Struktur og søkeprosess Det er du som må gå på skolen. Bruk dine evner, følge dine drømmer. Skape din
DetaljerFULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013
FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013 GENERELL NFORASJON Oppdatert 25.04.2013 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode
DetaljerDitt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering
Ditt valg! Videregående opplæring 2014 2015 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk
DetaljerInntak og overgang til videregående skole
Inntak og overgang til videregående skole Fokustreff for grunnskoler 5. april Hanne Haugli www.hioa.no/nafo Opplæringsloven 3-1. Rett til vidaregåande opplæring for ungdom Ungdom som har fullført grunnskolen
DetaljerVELKOMMEN ALLE FORESATTE
VELKOMMEN ALLE FORESATTE Agenda: 18.00 ca.19.00: Generell informasjon fra rådgiver/ avdelingsleder 19.00 19.30: Kort presentasjon fra representanter fra ulike videregående skoler 19.30 20.30: Stands i
DetaljerDitt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering
Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk
DetaljerPROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM
PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerOversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012)
Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Tekst/pkt i skrivet Pkt. 1 Dokumentasjon i videregående opplæring Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Pkt. 1.4 Fag- eller svennebrev
DetaljerBeskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse
Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det
DetaljerByrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159
Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven
DetaljerStartpakke for Medier og kommunikasjon
Startpakke for Medier og kommunikasjon 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRMK Utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon er allerede i gang med en prosess,
DetaljerVideregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole
Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:
DetaljerInformasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?
Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,
DetaljerEndringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring
Endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring Gerd Gylder-Corneliussen 09.12.2015 Retten til vurdering Elever i offentlige grunn- og
DetaljerKva skjer? Nasjonal hospiteringssamling. Anne Katrine Kaels Utdanningsdirektoratet 25. mars 2015
Kva skjer? Nasjonal hospiteringssamling Anne Katrine Kaels Utdanningsdirektoratet 25. mars 2015 Hva skjedde? 1994 Reform 94 2004 Kunnskapsløftet Litt reform Sentrale utfordringer: Frafall og arbeidslivets
DetaljerFULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET
FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2018-2019 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode på Vg1 Ark 3 ehandlingsregler for
Detaljer25.02.2015 Margareth Halle
25.02.2015 Margareth Halle Kompetanse for mangfold 2015 Satsingen er rettet mot barnehager og skoler,- og skal gjennomføres som barnehage og skolebasert kompetanseutvikling. FM skal velge ut fire kommuner/fylkeskommuner
DetaljerInnføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO
Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud Departementet har foreslått at innføringstilbud skal bli lovlig «regelverket ikke bør være til
DetaljerVekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014
Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Anita Tjelta, prosjektleder Bakgrunn for vekslingsmodeller Økt kvalitet og økt andel som
DetaljerMinoritetsspråklige i videregående opplæring. En oversikt over gjeldende regelverk og muligheter for tilpassing. Publisert Redigert
Minoritetsspråklige i videregående opplæring En oversikt over gjeldende regelverk og muligheter for tilpassing Publisert 25.11.11 Redigert 14.11.18 Forord En relativt stor andel elever i videregående opplæring
DetaljerVekslingsmodellene i Oslo
Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Nasjonal nettverkssamling 13.-14. oktober 2014 Anita Tjelta prosjektleder Avdeling for fagopplæring Kjell Ove Hauge rektor Kuben videregående Kirsti
DetaljerVELKOMMEN ALLE ELEVER OG FORESATTE
VELKOMMEN ALLE ELEVER OG FORESATTE Agenda: 18.00 ca.18.30: Generell informasjon fra rådgiver/ avdelingsleder 18.30 19.15: Kort presentasjon fra representanter fra ulike videregående skoler 19.15 19.30:
DetaljerHjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.
Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og
DetaljerVideregående opplæring i Follo
Videregående opplæring i Follo F Y L K E N E S I N F O R M A S J O N S T J E N E S T E F O R S Ø K E R E T I L V I D E R E G Å E N D E O P P L Æ R I N G Flåtestad skole 8. januar 2018 Veiledningssenteret
DetaljerFaglig forum for bosetting av flyktninger Voksenopplæring Realkompetansevurdering
Faglig forum for bosetting av flyktninger 06.06.2016 Voksenopplæring Realkompetansevurdering Lisbeth Bodahl Lunde Hroar Gravning Østfold fylkeskommune Voksenrett Voksenrett etter opplæringsloven 4A-3 Fire
DetaljerKunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet
Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Strukturen i vidaregåande opplæring Studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse Kunnskapsløftet Mål: at alle elevar
DetaljerSe endring med rødt 1-1, 1-2 og 1-18 Forskrift for inntak til videregående skole og formidling til læreplass, Trøndelag
Se endring med rødt 1-1, 1-2 og 1-18 Forskrift for inntak til videregående skole og formidling til læreplass, Trøndelag Kapitteloversikt: 0. Formål 1. Inntak 2. Formidling 3. Felles bestemmelser Hjemmel:
DetaljerMeld. St. 20 PÅ RETT VEI
Tiltak 39 Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Utvikle modeller for kvalifisering til læreplass eller Vg3 påbygg Oppdraget i Meld.St. 20 Elever som ikke får læreplass og som mangler faglige forutsetninger for påbygging
DetaljerUdir-6-2012 - Godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge og utlandet
Fylkesmennene Fylkeskommuner Videregående skoler Udir-6-2012 - Godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge og utlandet 1. Innledning I dette rundskrivet informerer vi om forskriftsendringer
DetaljerBETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV
BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV VIKTIG Å VITE FOR PLANLEGGING AV SPESIALUNDERVISNING I GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Kari Gording Rådgiver Fylkesopplæringssjefen Opplæringslovens
Detaljer«Hjelp til selvhjelp for karriereveiledere i Møre og Romsdal»
«Hjelp til selvhjelp for karriereveiledere i Møre og Romsdal» Av Einar Hoem Innhold Videregående opplæring... 2 Oversikt videregående skoler i Møre og Romsdal... 3 Slik får du studiekompetanse... 4 De
DetaljerFagfornyelsen. Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen
Fagfornyelsen Lied utvalget 18. april Tone B. Mittet, prosjektleder for fagfornyelsen Grunnlaget 2015 NOU : Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse.
DetaljerInnkalling av Komite for oppvekst, idrett og kultur
OSTERØY KOMMUNE Innkalling av Komite for oppvekst, idrett og kultur Møtedato: 26.08.2015 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 14:00 Eventuelle forfall må meldast til Bente Skjerping
DetaljerVoksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir
Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir-3-2012 3. Den ordinære grunnskoleopplæringen for voksne Når kommunen har vurdert at den voksne oppfyller vilkårene etter 4A-1
DetaljerOVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012
OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen
DetaljerFormålet med lokal forskrift er å ivareta rettssikkerheten for elever, lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater i Trøndelag.
Kapitteloversikt: 0. Formål 1. Inntak 2. Formidling 3. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av fellesnemnda for Trøndelag, 15. juni 2017 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova
DetaljerUtbildning Nord
Utbildning Nord 24.05.2016 Lærebrev 1871 mai 16 2 Vg1 strukturen * Teknikk og industriell produksjon * Elektrofag * Bygg- og anleggsteknikk * Restaurant- og matfag * Helse- og oppvekstfag * Design og håndverksfag
Detaljer