Regionsamlinger våren mars i Trondheim Oppfølging av Meld.St.20 På rett vei

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regionsamlinger våren 2015 17.mars i Trondheim Oppfølging av Meld.St.20 På rett vei"

Transkript

1 Regionsamlinger våren mars i Trondheim Oppfølging av Meld.St.20 På rett vei 1

2 Fra Utdanningsdirektoratet: Eli Karin Flagtvedt Hilde Austad Ellen Marie Bech Frode Midtgård Unni Teien Program Kl Velkommen til Trondheim v/ utdanningsdirektør Lasse Arntsen Mål for dagen. v/ Eli Karin Flagtvedt, Utdanningsdirektoratet Kl Brukes handlingsrommet i dagens fag- og timefordeling? v/ Utdanningsdirektoratet Kl Praksiseksempel «Passivhus aktiv læring. Fremtidens standard?» v/ Tarjei Moen, rådgiver ved Fagenhet for videreg. opplæring, Sør- Trøndelag fylkeskommune Kl Kl Pause Fleksibilitet i fag og timefordeling i videregående opplæring, muligheter og utfordringer med praktiske eksempler på hvordan den nye fleksibiliteten kan brukes. v/ Utdanningsdirektoratet Kl Kl Kl Kl Kl Spørsmål til Utdanningsdirektoratet Lunsj Gjennomgang av tilbudsstrukturen i studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram status og fremdrift v/ Utdanningsdirektoratet Tiltak som skal bedre elevens gjennomføring Kvalifisering til Vg3 eller læreplass: forsøk med fire modeller, prosjekt til fordypning, eventuelt andre tiltak v/ Utdanningsdirektoratet Oppsummering og avslutning v/ opplæringsdirektør Inger Christensen, Sør-Trøndelag fylkeskommune 2

3 Oppfølging av Meld.St.20 På rett vei, Dagens regelverk Skoleeiers handlingsrom Hvilket regelverk har vi? 3

4 Opplæringsloven med forskrifter Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringslova) vedtatt Forskrift til opplæringsloven ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i opplæringsloven. Forskriften har vært endret mange ganger siden den ble fastsatt. Opplæringslovens formål 1-1 Det viktigste fra bestemmelsen er: Formålsbestemmelsen omtaler skolenes og lærebedriftenes samfunnsmandat. Bestemmelsen understreker opplæringens rolle som både kulturbærer og kulturskaper Den presiserer hvilke verdier som skal ligge til grunn for opplæringen i skole og lærebedrift Skolen skal forberede elevene, lærlingene og lærekandidatene på å møte og skape et mer likestilt samfunn Elevene, lærlingene og lærekandidatene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre livene sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Skolen skal samarbeide med hjemmet. 4

5 Forts. opplæringslovens formål 1-1 Elevene, lærlingene og lærekandidatene skal få utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang. De skal lære å tenke kritisk, handle etisk og miljøbevisst. Bestemmelsen slår fast at elevene, lærlingene og lærekandidatene både skal ha medansvar og rett til medvirkning. Skolen og lærebedriften har ansvar for at alle elever, lærlingene og lærekandidater blir møtt med tillit, respekt og krav, og de skal gis utfordringer som fremmer danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeides. Forholdet til forvaltningsloven Forvaltningsloven har regler om saksbehandling, f. eks vedtak, begrunnelse, klage, taushetsplikt, forskrifter mv. 5

6 Innhold og omfang av opplæringen I opplæringsloven er det gitt bestemmelser om: omfanget av opplæringen og departementet er gitt hjemmel til å gi forskrifter om samlet tid til opplæring i grunnopplæringen, jf. 3-2 innholdet i opplæringen og departementet er gitt hjemmel til å gi forskrifter om fag, om mål for opplæringen, om omfanget av opplæringen i fagene, jf. 3-4 Læreplanverket for Kunnskapsløftet LK06 LK06 har status som forskrift. LK06 omfatter: den generelle delen av læreplanen prinsipper og retningslinjer for opplæringen læreplanene i fag fag- og timefordeling 6

7 Tilbudsstrukturen i videregående opplæring Tilbudsstrukturen er ikke en del av Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Tilbudsstrukturen er forskrift, jf Rundskriv Udir -1-20XX Rundskriv Udir-1-20XX inneholder både informasjon om forskriftsbestemmelser og veiledning. Vedlegg 1 om fag- og timefordelingen og vedlegg 2 gir informasjon om tilbudsstrukturen som er forskrifter. Oppdateres hvert år. Bestemmelser som bare er «hjemlet» i rundskriv: - mulig å omdisponere inntil 25 % av timene fra fag for enkeltelever 7

8 Retningslinjer for føring av dokumentasjon Utdanningsdirektoratet utarbeider retningslinjer for å vise hvordan vitnemål og kompetansebevis i videregående opplæring skal føres. Retningslinjene oppdateres hvert år. Rådgivning 8

9 Rådgivning Elever har rett til nødvendig rådgivning om: - utdanning, yrkestilbud og yrkesvalg - sosiale spørsmål Handlingsrommet 9

10 Tilpasset opplæring Alle elever skal få tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring skal skje innenfor den ordinære opplæringen og er ikke en individuell rettighet for den enkelte elev. Tilpasset opplæring er et gjennomgående prinsipp i hele grunnopplæringen og skal gjennomsyre all opplæring. Tilpasset opplæring favner både den ordinære opplæringen og spesialundervisning. Skoleårets lengde Fylkeskommunen står fritt til å fastsette antall skoledager så lenge de er fordelt på minst 38 uker som er plassert innenfor en ramme på 45 sammenhengende uker. Skoleruta skal fastsettes som forskrift. 10

11 Periodisering innenfor et år Skolen kan velge å periodisere opplæringen i et fag. Da er det viktig at læreren tenker gjennom hvordan hovedområder som blir avsluttet på et tidlig tidspunkt, skal vurderes ved fastsettelse av standpunktkarakteren. Når læreren vurderer elevenes kompetanse ved slutten av opplæringen, vil eleven ha kompetanse og ulik grad av måloppnåelse innenfor ulike deler av faget. Omdisponering av inntil 25 % av timetallet i fag for enkeltelever Skoleeier kan omdisponere inntil 25 prosent av timene som er fastsatt i det enkelte fag for enkeltelever. Omdisponeringen skal kunne føre til bedre måloppnåelse i fagene samlet sett for eleven. Den enkelte elev eller forelder må samtykke til omdisponeringen. Omdisponeringen av timer forutsetter at eleven får opplæring i alle kompetansemålene i læreplanene for fag. Hvis eleven ikke skal få opplæring i alle kompetansenemålene, må regelverket for spesialundervisning følges. 11

12 Omdisponering av inntil 25 % av timetallet i fag for enkeltelever forts. Skoleeier kan ikke omdisponere timer for hele grupper av elever eller skoler. Omdisponeringen er ikke en rettighet, men forutsetter en administrativ beslutning, ikke et enkeltvedtak. Skoleeier avtaler omdisponering av timer skriftlig med eleven eller foreldrene. Avtalen skal vanligvis ikke vare lenger enn for ett skoleår av gangen og med utgangspunktet i timetallet i fagene på hvert årstrinn. Oppsummering: Innenfor dagens regelverk, er det et handlingsrom for skoleeier og skoler. Bruker dere handlingsrommet? 12

13 Opplæring i samisk trinn: Elever som følger Kunnskapsløftet - Samisk Egen fag- og timefordeling for elever som følger Kunnskapsløftet - Samisk. Fleksibel pott på 108 timer som kan brukes til fremmedspråk eller til å styrke opplæringen i første- og/eller andrespråket. Særskilt språkopplæring for språklige minoriteter Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt språkopplæring til de har tilstrekkelige kompetanse i norsk til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Elever som har rett til særskilt språkopplæring, skal få opplæring etter læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter eller særskilt opplæring etter ordinær læreplan i norsk. Når elevene har tilstrekkelig ferdigheter i norsk, skal de følge den ordinære læreplanen i norsk. Elever som har rett til særskilt språkopplæring har også etter behov, rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring (opplæring i fag på to språk). Morsmålsopplæringen skal følge læreplan i morsmål for språklige minoriteter. Når elevene er i stand til å følge den ordinære opplæringen på norsk, har de ikke lenger rett på opplæring i morsmål. Morsmålsopplæringen kommer i tillegg til den vanlige opplæringstiden og gis innenfor en lokalt fastsatt timeramme. 13

14 Bruk av læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Det er utarbeidet læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Elever med et annet morsmål enn samisk og norsk, som har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringsloven 3-12 kan få opplæring etter denne læreplanen hvis de ikke har tilstrekkelige kompetanse til å følge opplæringen etter den ordinære læreplanen i norsk. Når elevene har oppnådd tilstrekkelig kompetanse i norsk, skal de ha opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk. Det er utviklet kartleggingsmateriell i tilknytning til læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Midlertidig fastsatt læreplan for elever kort botid Elever på Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram som følger opplæring etter midlertidig fastsatt læreplan for elever med kort botid i Norge, skal ha standpunktvurdering i samsvar med denne læreplanen. «Det er imidlertid allerede fastsatt at de elevene som kommende skoleår får opplæring etter den midlertidig fastsatte læreplanen, også vil kunne få opplæring og ev. sluttvurdering etter denne læreplanen ut resten av videregående skole, dvs. som elev på Vg2 og Vg3.» 14

15 Innføringstilbud Fylkeskommunen kan organisere særskilte opplæringstilbud/ innføringstilbud for nyankomne elever i egne grupper, klasser eller skoler. Ordningen med innføringstilbud er frivillig for skoleeier og gjelder bare for nyankomne elever. Opplæring i et innføringstilbud må fremgå av den enkelte elevs enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringsloven I enkeltvedtaket om innføringstilbud kan det gjøres avvik fra læreplanverket for den aktuelle eleven. Dette innebærer at det kan gjøres avvik fra læreplanene, fag- og timefordelingen og halvårsvurdering, ikke sluttvurdering. Dette kan bare gjøres på bakgrunn av den enkelte elevens behov og kun i den utstrekning det er nødvendig for å ivareta elevens behov. Skolen/skoleeier må informere om eventuelle konsekvenser ved avvik fra læreplanverket. Tilrettelagt treårig løp for elever fra språklige minoriteter Elever fra språklige minoriteter kan bruke inntil 280 timer til styrking av den ordinære opplæringen i norsk og engelsk. Disse timene kommer i stedet for 280 timer som i den ordinære fag- og timefordelingen skal brukes til valg av programfag i de studieforberedende utdanningsprogrammene. Timetallet til styrket opplæring i norsk og engelsk kan fordeles over tre år. 15

16 Tilrettelagt treårig løp for elever fra språklige minoriteter forts. Vilkåret for at en elev kan gis anledning til en slik omdisponering av timer fra timer til valg av programfag, er at eleven (ved inntaket) fylte de generelle vilkårene for inntak til videregående opplæring i opplæringsloven 3-1, og at vedkommende i tillegg har: - mangelfull norsk grunnskoleopplæring på grunn av få års opphold i landet - en språk- og kulturbakgrunn som er fjern fra den norske og som medfører behov for særlig tilrettelegging ut fra dette - forutsetninger for å kunne ta videregående opplæring og oppnå studiekompetanse på - tre år ut fra denne tilretteleggingen I tillegg kan disse elevene, dersom det er aktuelt: - nytte den privatistordningen som er gjort greie for under fellesfaget fremmedspråk - om nødvendig få opplæring etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Fremmedspråk som privatist Elever som ønsker det kan i stedet for å følge opplæringen i fremmedspråk, oppfylle kravet om fremmedspråk ved å ta eksamen som privatist i ett av språkene som eleven ikke får tilbud om opplæring i. Det er bare privatisteksamen for de språkene Utdanningsdirektoratet har fastsatt at det kan gis opplæring i. 16

17 Fag- og yrkesopplæring Bestemmelser om fag- og yrkesopplæringen Noen bestemmelser i opplæringsloven med forskrifter gjelder bare for fag- og yrkesopplæringen: - videregående opplæring i bedrift - egne regler for vurdering - særskilte bestemmelser for fag- og svenneprøven og kompetanseprøven - formidling til læreplass - godskrivningsregler 17

18 Ulike veier til fag- /svennebrev og yrkeskompetanse 5 Eksamen Læretid i bedrift Vg2 Vg3 Vg2 F e l l e s f a g Læretid i bedrift Vg1 Vg1 Vg1 F e l l e s f a g Læretid i bedrift Praksiskandidater Ansvar 18

19 Ansvar for opplæringen Fylkeskommunen skal oppfylle retten til videregående opplæring for alle som er bosatt i fylkeskommunen. Fylkeskommunen er også ansvarlig for grunnskoleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og videregående opplæring i barnevern- og helseinstitusjoner. Forsvarlig system Fylkeskommunen, har ansvaret for at opplæringsloven med forskrifter blir fulgt, og må ha et system som sikrer dette. Systemet må være i stand til å avdekke lovbrudd og sørge for at tiltak blir satt i verk slik at feil rettes opp. For at systemet skal være forsvarlig, må det sikre en jevnlig vurdering av virksomhetenes forhold til lov og forskrifter. 19

20 Tilsynsmyndighet og klageinstans Fylkesmannen fører tilsyn med at fylkeskommunene oppfyller de pliktene de er pålagt etter opplæringsloven med forskrifter. Fylkesmannen er klageinstans for noen enkeltvedtak i videregående opplæring. Lokale eksempler 20

21 Nytt regelverk fra Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring I Meld. ST. 20 ( ) foreslår departementet at fag- og timefordelingen i videregående opplæring blir veiledende på trinn innenfor rammen av det totale timetallet. Ordningen skal gjelde fra

22 Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring Bakgrunn. Hva innebærer fleksibiliteten: Forskrift til OPL 1-3 Lokal forskrift Veiledning til fleksibiliteten: Praktiske eksempler på bruk av fleksibiliteten Yrkesfaglige utdanningsprogram Studieforberedende utdanningsprogram Økt fleksibilitet i fag- og timefordelingen Bedre gjennomføring? Alternative tilbud for grupper av elever Skoleeier økt handlingsrom 22

23 Frafall Vg3 påbygging Frafall i videregående opplæring Eksempel fra Troms fylkeskommune 23

24 Bakgrunn for å åpne for mer fleksibilitet i videregående opplæring Dagens ordning Kan ikke fravike nasjonal fag- og timefordeling, fagene er lagt til bestemte trinn; Vg1, Vg2 og Vg3. Skoleeier må søke om forsøk eller delta i utprøving dersom de ønsker å tilby alternative løp for grupper av elever. Mange fylkeskommuner har tilbud som avviker fra nasjonal fag- og timefordeling: for eksempel TAF, vekslingsmodell og tilbud om alternative veier til generell studiekompetanse for elever på yrkesfaglige utdanningsprogram, Hensikten med å innføre fleksibilitet i fag- og timefordelingen Skoleeier får et større handlingsrom. Skoleeier må ikke søke om forsøk eller delta i utprøving dersom de ønsker en annen fordeling av fag og timer enn i den nasjonale fag- og timefordelingen. Skoleeier kan tilby alternative løp for opplæring i skole og i bedrift som legger til rette for mer tilpassede tilbud for grupper av elever. 24

25 Nytt tredje ledd i 1-3 i Forskrift til opplæringsloven Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring I prosess «Skoleeigaren kan leggje fag på andre trinn enn det som er fastsett i fag- og timefordelinga. Skoleeigaren pliktar å ta omsyn til progresjonen i faga og må også tilby ordinære løp. Elevar som ønskjer eit ordinært løp, skal ha rett til det innafor fylket. Dette gjeld ikkje dersom skoleeigaren berre gjer ei mindre endring i timefordelinga for enkelte av fellesfaga. Skoleeigaren gir forskrifter om fag- og timefordelinga for Vg1, Vg2 og Vg3 der det kjem fram på kva trinn dei ulike faga skal liggje. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje.» Hva innebærer fleksibilitet i fag- og timefordelingen? Fagene kan tas i en annen rekkefølge og på andre trinn enn det som er beskrevet i dagens fag- og timefordeling, gjelder både yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram. Skoleeier må vedta en lokal forskrift, bl.a. for å ivareta elevenes rettigheter. Opplæringens lengde er 3 år, åpner ikke for kortere løp. 25

26 Fagene kan tas på andre trinn enn i tabellene i forskrift om fag- og timefordelingen Når fag flyttes mellom trinn, skal progresjonen i faget sikres. Fag må tas i den rekkefølgen som framgår av læreplanen. Det er bare anledning til å flytte hele fag mellom trinn. Det er ikke anledning til å dele et fag opp i mindre deler enn det som fremgår av læreplanen. Elever på yrkesfaglig utdanningsprogram kan for eksempel følge modellen for studieforberedende utdanningsprogram i norskfaget, dvs. at de har timer i stedet for timer. Elever på studiespesialiserende utdanningsprogram kan starte med programfag på Vg1. Alternative løp og ordinære løp Det er et vilkår for å ta i bruk fleksibiliteten at skoleeier, innenfor fylket, også tilbyr det ordinære løpet som en del av sin tilbudsstruktur. Skoleeier må tilby ordinær 2+2-modell med læretid og fag- eller svennebrev, ikke bare lokale varianter som gir en yrkesfaglig vei til studiekompetanse, uten mulighet for læretid og fag- eller svennebrev. 26

27 Mindre endringer i fag- og timefordelingen regnes som ordinært løp Elever som ønsker et ordinært løp (innenfor et av tre valgte utdanningsprogram) skal ha rett til det innenfor fylket. Mindre endringer i fag- og timefordelingen regnes som ordinære løp. For eksempel: engelsk og norsk over ett år på yrkesfaglige utdanningsprogram og programfag på Vg1 på studiespesialisering. Oppsummering: Fleksibilitet skal gi et økt handlingsrom. Hvilke utfordringer ser dere med å gjøre bruk av fleksibiliteten? 27

28 Utfordringer ved å tilby alternative løp Elevene må være klar over at alternative løp kan føre til færre valgmuligheter på Vg2 og Vg3. Fylkeskommunene har pekt på at det er utfordrende å ivareta elever på alternative løp når de: «Hopper av» etter Vg1 eller Vg2 Mangler fag Ønsker å ta fagbrev/svennebrev i stedet for treårig løp til studiekompetanse Mangler fag Mottakerskolen/fylket må tilrettelegge for disse elevene. Lokal forskrift 28

29 Lokal forskrift I forskriften 1-3 siste ledd er det fastsatt at den alternative fag- og timefordelingen skal fastsettes som forskrift. «Skoleeigaren gir forskrifter om fag- og timefordelinga for Vg1, Vg2 og Vg3 der det kjem fram på kva trinn dei ulike faga skal liggje. «Hvordan? Krav til prosess Det er fylkeskommunen som fastsetter forskriften. Dette betyr fylkestinget, med mindre det er delegert. Saksbehandlingskravene finnes i forvaltningsloven 37 flg. Forskrift er regulert i fvl. 2. Bestemmelsene i fvl. 37 flg. gjelder Gjelder for vedtakelse, endring og oppheving Konsekvenser Utredningsplikt, jf. fvl. 37 Formkrav til forskriften, jf. 38 Forskriften må kunngjøres, jf

30 Lokal forskrift forts. Elevenes rettigheter må ikke innskrenkes i de lokale forskriftene. Elever som ønsker et ordinært løp har rett på det (innenfor et av tre valgte utdanningsprogram). Elevene har ikke rett på et ordinært tilbud ved en bestemt skole, men innenfor fylket. Fagene må tas i den rekkefølgen som framgår av læreplanen. Det er bare anledning til å flytte hele fag mellom trinn. Lokal forskrift forts. Den lokale forskriften skal inneholde en oversikt over: - den «lokale fag- og timefordelingen; dvs på hvilke trinn de ulike fagene ligger - en tabell som viser den alternative fag- og timefordelingen - hvor den alternative fag- og timefordelingen tilbys - hvor i fylket det blir tilbudt ordinære løp Hvordan inntaket gjennomføres må ses i sammenheng med reglene om inntak i forskriften kapittel 6 og 6A og den lokale forskriften om inntak som fylkeskommunen også må utarbeide. 30

31 Lokal forskrift forts. Det er skoleeiers ansvar å sørge for at den lokale forskriften er samsvar med regelverket. Beslutninger truffet med hjemmel i en forskrift som er i strid med regelverket vil kunne bli ugyldige. Det er fylkesmennene som etter opplæringsloven har veiledningsansvar på regionalt nivå i forhold til regelverket og det vil være mulig å be om veiledning i utarbeidelsen av den lokale forskriften. Fylkesmannen er også tilsynsmyndighet og vil derfor kunne underkjenne forskriften dersom det viser seg at fylkeskommunene har gått for langt eller lagt feil regelverksforståelse til grunn. Lokal forskrift forts. Endringer i lokale forskrifter må følge den ordinære saksgangen for endring av forskrift, dvs. at alt som utgangspunkt skal ut på høring. Skrivefeil eller åpenbare inkurier vil kunne rettes uten høring. Hensikten med lokal forskrift: tydelige rettslig status/bedre rettssikkerhet forutsigbart transparent handlefrihet for fylkeskommunene 31

32 Kunngjøring Må oppdateres etter tilbakemelding fra Kd Veiledning til fleksibilitet i fag- og timefordelingen 32

33 Veiledning til bestemmelsen om fleksibilitet, eksempler på bruk av fleksibiliteten Innledning: Hva innebærer fleksibiliteten I prosess Lokal forskrift Utfordringer Eksempler: Yrkesfaglige utdanningsprogram: Alternative veier til studiekompetanse Vekslingsmodell TAF/YSK Alternativ 2+2-modell Studieforberedende utdanningsprogram: Alternative løp VEILEDNING Yrkes og studiekompetanse YSK TAF Eksempler: Svennebrev som tømrer og fordypning i matematikk og fysikk Fagbrev som elektriker med fordypning i matematikk og fysikk Fagbrev som helsefagarbeider og fordypning i matematikk og fysikk Fagbrev i TIP og fordypning i realfag 33

34 Dobbelkompetanse Helsearbeider+realfag VEILEDNING 3-årig løp til studiekompetanse på yrkesfaglige utdanningsprogram Eksempler: Design og håndverk TIP-Kjøretøy Helsearbeiderfaget Naturbruk 34

35 Design og håndverk, studiekompetanse med fordypning i design og tekstil Flytting av fag: Norsk, matematikk, engelsk og naturfag er flyttet og følger studieforberedende modell. Prosjekt til fordypning er flyttet fra Vg2 til Vg3. Vurdering: praktisk tverrfaglig eksamen gjennomføres midt i tredje opplæringsår (uke 4). Må oppfylle kravet til uttrekke på Vg3 påbygging År Fag ÅR 1 ÅR 2 ÅR 3 Produksjon 337 (DHV1001) Kvalitet og 140 (DHV1002) dokumentasjon Produksjon og 337 materialer Design og 140 produktutvikling Programfag ST 140 (SAM3028) Entreprenørskap Prosjekt til fordyping* Matematikk* 140 (MAT1011) 84 (MAT1015) Norsk 113 (NOR1201) 112 (NOR1208) 168 (NOR1211) Engelsk 140 Naturfag* 140 (NAT1002) Samfunnsfag 84 (SAF1001) Historie 140 (HIS1003) Kroppsøving 56 (KRO1004) 56 (KRO1005) 56 (KRO1006) SUM årig løp til studiekompetanse VEILEDNING Vekslingsmodeller yrkesfaglige utdanningsprogram Eksempler: Helsearbeiderfaget Frisør Kjøretøy Tømrer 35

36 Vekslingsmodell Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk Tømrer Flytting av fag: Opplæringen gjennomføres i sin helhet i bedrift. 280 av 954 programfagstimer gjennomføres i bedrift i år 1 og 2. Hele PTF eller de «sparte» 280 timer programfagressurs til oppfølging i bedrift i år 1 og 2 legges ikke ut. De legges inn igjen i år 3 og 4, der noe av opplæringen i lærefaget er lagt til skole (hvit pil). Opplæring i bedrift fra Vg1 VEILEDNING - Alternative modeller i studieforberedende utdanningsprogram Eksempler: «Europalinjen» «Forskerlinjen» «Sciencelinjen» Forsering av fag matematikk 36

37 Studiespesialisering: Forsering av matematikk 37

38 Har dere innspill eller spørsmål? 38

39 Elever i videregående opplæring gvg3+ Vg4 Oppfølging av Meld. St. 20 På rett vei Endringer i tilbudsstrukturen i videregående opplæring Programområde for formgivingsfag Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Rett til Vg4 påbygging Gjennomgang av tilbudsstrukturen på yrkesfaglige utdanningsprogram 39

40 Programområde for formgivingsfag Programområde for formgivingsfag Nytt utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Bakgrunn: Skoleåret var elevtallet på formgivingsfag halvert sammenliknet med R 94. Evalueringen av Kunnskapsløftet pekte på at mange mente at formgivingsfaget var blitt «gjemt» på utdanningsprogram for studiespesialisering. Formgivingsfag hadde en annen fag- og timefordeling enn de øvrige programområdene i Utdanningsprogram for studiespesialisering. 40

41 Nytt utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur - Status Programområde for formgivingsfag skal etableres som et eget studieforberedende utdanningsprogram: Utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Innføres på Vg1 fra Fag- og timefordelingen opprettholdes, men utdanningsprogrammet får 2 felles programfag over tre år og 6 valgfrie programfag på Vg2 og Vg3 nivå. Læreplangrupper er nedsatt: Revisjon av læreplaner Noen nye valgfrie programfag 41

42 Endringer i Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Bakgrunn: Omgjøre utdanningsprogram for medier og kommunikasjon fra et yrkesfaglig til et studieforberedende program. Ivareta yrkesfagene i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon innenfor strukturen for yrkesfaglige utdanningsprogrammer: Fotograffaget (svennebrev) Mediedesign (yrkeskompetanse) Mediegrafikerfaget (svennebrev) Status - Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Utdanningsdirektoratet anbefaler på grunnlag av høringen: Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon gjøres om fra et yrkesfaglig til et studieforberedende utdanningsprogram. Yrkesfagene fotograf, mediegrafiker og mediedesigner inngår i gjennomgangen av tilbudsstrukturen for yrkesfaglige utdanningsprogram. Fag- og timefordelingen i det studieforberedende utdanningsprogrammet for medier og kommunikasjon blir som for idrettsfag og musikk, dans og drama, men får to felles programfag i hvert av de tre årene og et valgfritt programfag på Vg2 og to valgfrie programfag på Vg3. Det vil bli utviklet nye læreplaner når beslutningen fra departementet foreligger. Det er ikke bestemt når endringene trer i kraft. 42

43 Rett til Vg4 påbygging fra og med skoleåret 2014/2015 De som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring innen utgangen av det året de fyller 24 år, har etter søknad rett til ett års påbygging til generell studiekompetanse (Vg4). Retten gjelder de som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring i 2014 eller senere. Praksiskandidater og de som ikke har bestått alle fellesfag, jf. forskrift til opplæringsloven 3-67 tredje ledd, er ikke omfattet av retten til Vg4 påbygging til generell studiekompetanse. Fag- og timefordelingen omfatter fellesfagene: matematikk, naturfag, norsk og historie (23/30). Diskuter. Fordeler og ulemper Rett til Vg4 påbygging Flytte programområde for formgivingsfag 826 elever Vg2 2014/15 Flytte utdanningsprogram for medier og kommunikasjon 2923 elever Vg2 2014/15 43

44 Oppfølging av Meld. St. 20 På rett vei Gjennomgang av tilbudsstrukturen på yrkesfaglige utdanningsprogram Departementet vil: styrke kvaliteten på og relevansen av fagog yrkesopplæringen ved å gjennomgå tilbudsstrukturen i samarbeid med partene i arbeidslivet Yrkesfaglige utdanningsprogram - Utfordringer Lærefag som i for liten grad brukes av arbeidslivet Mange tar studiekompetanse Små fag Verneverdige fag Innovasjon fremtidens fagarbeider System for å få en relevant fagutdanning 44

45 Mål for gjennomgangen av tilbudsstrukturen En tilbudsstruktur som i større grad reflekterer kompetansebehovene i arbeidslivet. Mer relevante opplæringstilbud basert på kriterier som: Verdsetting i arbeidslivet Rekruttering Gjennomføring med fag-/svennebrev Arbeid med tilbudsstrukturen samarbeid med partene 9 faglige råd som: følger utviklingen i det enkelte utdanningsprogram gir råd i fagspesifikke saker gir Innspill og råd knyttet til tilbudsstruktur, læreplaner osv. 45

46 Bred involvering: Forslag fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet om å oppnevne arbeidsgrupper Mandat - Arbeidsgrupper 46

47 Mandat faglige råd Gjennomgang av de verneverdige fagene 47

48 Hva skjer fremover? Mars 2015: Faglige råd får tilsendt sitt oppdrag. April 2015: Etablere arbeidsgrupper. Vår 2016: Utredningsarbeidet avsluttes, behandling av innspill og forslag pågår i Udir og KD. Høringsprosesser og beslutning. Fylkeskommunene vil bli involvert: - delta i arbeidsgrupper - orienteringer og saker i forum for fylkesutdanningssjefer - viktig særlig i implementeringsfasen Oppsummering: UDIR skal i samarbeid med partene i arbeidslivet gjennomgå de yrkesfaglige utdanningsprogram. Målet er relevante opplæringstilbud for ungdommen som er verdsatt i arbeidslivet. Når har dere sist snakket med en lokal lærebedrift og spurt om de får dekket den kompetansen som de har brukt for? 48

49 Tiltak som skal bedre elevenes gjennomføring Oppfølging av Meld. St. 20 På rett vei Tiltak som skal bedre elevenes gjennomføring Program for bedre gjennomføring Utdanningsvalg Arbeidslivsfag Utprøving av kvalifiseringstiltak for læreplass og Vg3 påbygging Prosjekt til fordypning 49

50 Program for bedre gjennomføring Rammeverket har fokus på: Overgang grunnskole til videregående opplæring Identifisere og forbedre overgangen Oppstart på Vg1 Tilpasning av opplæringsløp Oppfølging Vg1 og Vg2 Motiverende læringsmiljø, skape identitet og retning Overgang vg2 til Vg3 Kvalifisere for videre læring Sluttvurdering Ingen overraskelser https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kd/rammeverk.pdf Aktuelle tiltak vi arbeider med i direktoratet Skape en bedre rådgiving Kvalifisering til Vg3 påbygg eller til læreplass Modell 1 kort læreplasskurs Modell 2 læreplasskurs (3 mnd.) Modell 4 forsterket Vg3 påbygg Modell 5 forsterket Vg2 yrkesfag Prosjekt til fordypning 50

51 Skape en bedre rådgiving på ungdomstrinnet Ungdomstrinnet Styrke rådgivingen Utdanningsvalg Arbeidslivsfag Skape bedre overgang til videregående opplæring Skape en bedre rådgiving på videregående opplæring Styrke rådgivingen og bruk av karrieresentre Elever, lærlinger og de voksnes rett til rådgiving Revidere prosjekt til fordypning og legge til rette for mer opplæring i bedrift ts/rapport%20skolens%20r%c3%a5d giving.pdf 51

52 Endringer i Utdanningsvalg En oppsummering fra evalueringene viser: Lærere både fra ungdomstrinnet og videregående opplæring er usikre på om faget gjør elevene bedre forberedt på videregående opplæring. Elevene er usikre på om faget er nyttig, og de er usikre på innholdet i faget. Sammenhengen mellom individuell rådgivning og faget utdanningsvalg bør utnyttes bedre. Det er store variasjoner mellom kommuner og skoler i hvordan denne sammenhengen praktiseres. Faget har store differensieringsutfordringer. Hva må vurderes i Utdanningsvalg Omlegging av innholdet med mer fokus på veiledning for valg og individuell rådgiving Vurderingsordninger Ta fag på videregående nivå innenfor 60% av timetallet %-vis fordeling av hovedområder Behovet for kompetanseheving av lærere 52

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring Vår saksbehandler: Ellen Marie Bech/Hilde Austad Vår dato: 24.04.2014 Vår referanse: 2014/1466 Til høringsinstansene, jf liste Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE

FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I KUNNSKAPSLØFTET Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser for hele grunnopplæringen... 1 1.1 60-minutters enheter... 1 1.2 Omdisponering av

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Samling i NAFO- skoleeiernettverket. Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011

Samling i NAFO- skoleeiernettverket. Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011 Samling i NAFO- skoleeiernettverket Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011 Dokumenter fra Utdanningsdirektoratet Veileder: Regelverk knyttet til minoritetsspråklige elevers og voksnes opplæringssituasjon

Detaljer

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet Vedlegg 1 til rundskriv F-012-06 Rev. 07.08.2007 Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser som gjelder hele grunnopplæringen... 2 1.1 Fastsetting

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Innhold. Udir-1-2015: Endringer. Udir-1-2015: Vedlegg 1. Søk SØK

Innhold. Udir-1-2015: Endringer. Udir-1-2015: Vedlegg 1. Søk SØK Søk SØK SØK MENY Du er her: Forside Regelverk og tilsyn Finn regelverk - skole og opplæring Sortert etter tema Innhold i opplæringen Fag- og timefordeling og tilbuds... Innhold Udir--205: Endringer Endringer

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen Kunnskapsløftet

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen Kunnskapsløftet Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen Kunnskapsløftet Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser som gjelder hele grunnopplæringen... 2 1.1 Fastsetting av timer... 2 1.2 Omdisponering av inntil 25 prosent

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2016 2017 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2014 2015 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012)

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Tekst/pkt i skrivet Pkt. 1 Dokumentasjon i videregående opplæring Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Pkt. 1.4 Fag- eller svennebrev

Detaljer

Inntak og overgang til videregående skole

Inntak og overgang til videregående skole Inntak og overgang til videregående skole Fokustreff for grunnskoler 5. april Hanne Haugli www.hioa.no/nafo Opplæringsloven 3-1. Rett til vidaregåande opplæring for ungdom Ungdom som har fullført grunnskolen

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2014-2015 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode på Vg1 Ark 3 ehandlingsregler for

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2013-2014 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode på Vg1 Ark 3 ehandlingsregler for

Detaljer

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013

FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013 FULLFØRTKODER FOR SKOLEÅRET 2012-2013 GENERELL NFORASJON Oppdatert 25.04.2013 Dette regnearket består av 6 mappekort Ark 1 Generell informasjon (dette arket) Ark 2 ehandlingsregler for setting av fullførtkode

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

25.02.2015 Margareth Halle

25.02.2015 Margareth Halle 25.02.2015 Margareth Halle Kompetanse for mangfold 2015 Satsingen er rettet mot barnehager og skoler,- og skal gjennomføres som barnehage og skolebasert kompetanseutvikling. FM skal velge ut fire kommuner/fylkeskommuner

Detaljer

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen

Detaljer

Udir-6-2012 - Godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge og utlandet

Udir-6-2012 - Godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge og utlandet Fylkesmennene Fylkeskommuner Videregående skoler Udir-6-2012 - Godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge og utlandet 1. Innledning I dette rundskrivet informerer vi om forskriftsendringer

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Tema Videregående skole - Struktur og søkeprosess v/ Elin Arntsen- you-rådgiver Gjeldende per 15.10.2014 Side 1 Ditt valg! Videregående opplæring 2015

Detaljer

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud Departementet har foreslått at innføringstilbud skal bli lovlig «regelverket ikke bør være til

Detaljer

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Tiltak 39 Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Utvikle modeller for kvalifisering til læreplass eller Vg3 påbygg Oppdraget i Meld.St. 20 Elever som ikke får læreplass og som mangler faglige forutsetninger for påbygging

Detaljer

BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV

BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV BETINGELSER FOR Å FÅ VITNEMÅL, FAG- OG SVENNEBREV VIKTIG Å VITE FOR PLANLEGGING AV SPESIALUNDERVISNING I GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Kari Gording Rådgiver Fylkesopplæringssjefen Opplæringslovens

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Veier til studier. Opptakskrav og søknadsprosess på videregående opplæring i Oslo

Oslo kommune Utdanningsetaten. Veier til studier. Opptakskrav og søknadsprosess på videregående opplæring i Oslo Veier til studier Opptakskrav og søknadsprosess på videregående opplæring i Oslo Tema Komprimert løp studiespesialisering Søkere med tilsvarende fullført Vg1 og Vg2 fra utlandet 2 Komprimert løp studiespesialisering

Detaljer

Vedlegg 1 Forslag til forskriftsendring - Utvidet adgang for elever på ungdomstrinnet til å ta fag fra videregående opplæring

Vedlegg 1 Forslag til forskriftsendring - Utvidet adgang for elever på ungdomstrinnet til å ta fag fra videregående opplæring Vår saksbehandler: Anita Solheim og Kjersti Botnan Larsen Vår dato: 27.02.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/1012 Deres referanse: Vedlegg 1 Forslag til forskriftsendring - Utvidet adgang for elever

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 «På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 Tre grunnprinsipp: En inkluderende opplæring i fellesskolen Grunnopplæring for framtidens samfunn Fleksibilitet og relevans i videregående

Detaljer

Innkalling av Komite for oppvekst, idrett og kultur

Innkalling av Komite for oppvekst, idrett og kultur OSTERØY KOMMUNE Innkalling av Komite for oppvekst, idrett og kultur Møtedato: 26.08.2015 Møtestad: Osterøy rådhus - heradsstyresalen Møtetid: kl. 14:00 Eventuelle forfall må meldast til Bente Skjerping

Detaljer

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne?

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? 10. mars 2015 Ved fagkoordinator Siri Eidissen Voksenopplæringen i Rogaland Viktige regler innenfor videregående opplæring for voksne: 1. Hvem har

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Anita Tjelta, prosjektleder Bakgrunn for vekslingsmodeller Økt kvalitet og økt andel som

Detaljer

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Strukturen i vidaregåande opplæring Studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse Kunnskapsløftet Mål: at alle elevar

Detaljer

Rundskriv Udir Krav til læreplaner for private skoler

Rundskriv Udir Krav til læreplaner for private skoler Side 1 av 8 Private skoler med rett til statstilskudd Privatskoleorganisasjonene Fylkesmennene Rundskriv Udir-02-2011 - Krav til læreplaner for private skoler Dette rundskrivet omhandler regelverket for

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo

Vekslingsmodellene i Oslo Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Nasjonal nettverkssamling 13.-14. oktober 2014 Anita Tjelta prosjektleder Avdeling for fagopplæring Kjell Ove Hauge rektor Kuben videregående Kirsti

Detaljer

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Videregående opplæring Arkivsak-dok. 201307486-25 Saksbehandler Jane Kjerstin Olsson Haave Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 04.11.2014 Komite for opplæring og kompetanse 03.11.2014 PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Modellen består av et kort kurs som skal

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Rektormøte 19. mars 2014

Rektormøte 19. mars 2014 Gjennomgang av vilkår knyttet til hovedregelen om bestått i alle fag 6-28 og unntaksbestemmelsen i 6-37. Rektormøte 19. mars 2014 Lov og forskrift setter ytre rammer for vårt arbeid. Skal ivareta rettssikkerheten.

Detaljer

Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (24.01.

Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (24.01. Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet (24.01.2014) Det er gjort noen få små språklige endringer som ikke er tatt

Detaljer

Søknadsfrist 20. mars 2015

Søknadsfrist 20. mars 2015 Utlysning av midler: Utprøving av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Søknadsfrist 20. mars 2015 Utdanningsdirektoratet inviterer

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

2. Fritak fra vurdering med karakter for elever i innføringstilbud

2. Fritak fra vurdering med karakter for elever i innføringstilbud Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen Vår dato: 22.02.2011 Deres dato: Vår referanse: 2012/1012 Deres referanse: Vedlegg 2 Forslag til forskriftsendringer Vurdering i innføringstilbud, retningslinjer

Detaljer

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Akershus Fylkeskommune/Jessheim vgs Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Assisterende rektor Kristina Samsing Akershus fylkeskommune Yrkesfagsløftet Både bedrifter og offentlig sektor vil i fremtiden

Detaljer

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring ved juridisk rådgiver Jon Kristian Sørmo og seniorrådgiver Liv Maria Dalheim

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole Presentasjon «Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre, uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. Det kan være meget lidt, en forbigående

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar Utdanningsprogram - de ulike programmene - fag- og timefordeling Hvor kan du på skole? Hvilke rettigheter/plikter har du? Vi snakker litt om: - 3 alternativer

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Sakkyndighet og juss Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Elementer fra praksis Tilfredsstillende utbytte? Skjønnsmessig Krav på et likeverdig tilbud Inkludering som prinsipp i lovverket

Detaljer

Prosjekt til fordypning

Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning Retningslinjer 2011 2 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Føringer fra fylkesutdanningssjefen... 3 3. Omfang og formål... 4 3.1 Presisering fra fylkesutdanningssjefen... 4 4. Planlegging...

Detaljer

INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE

INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE INSTRUKTØRER FAGLIGE LEDERE ER DERE VIKTIGE DA???? Det er DERE som først og fremst ivareta KVALITETEN i opplæringen av lærlingene. Hvorfor Reform 94? Hva resulterte reformen til? Hvilke muligheter åpner

Detaljer

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Voksne i grunnskole og videregående opplæring Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Opplæring for voksne Reguleres av opplæringsloven kapittel 4A Andre bestemmelser i opplæringsloven gjelder kun så langt

Detaljer

Informasjonshefte om inntak:

Informasjonshefte om inntak: Videregående opplæring skoleåret 2014-2015. Informasjonshefte om inntak: Fortrinnsrett Individuell vurdering Minoritetsspråklige søkere Krav til dokumentasjon Tilrettelagt opplæring Spesialundervisning

Detaljer

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjer for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjene er utarbeidet i henhold til introduksjonsloven, forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere og opplæringsloven

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2013 2014 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Det norske skolesystemet en oversikt Lysark 1 Grunnskolen: 10-årig med skolestart 6 år Inndelt i barnetrinnet

Detaljer

Samarbeidsrutiner. Institusjon. Hjemkommune. Oppland fylkeskommune. Del 1

Samarbeidsrutiner. Institusjon. Hjemkommune. Oppland fylkeskommune. Del 1 Håndbok for samarbeid om og tjenestetilbud til voksne døgnpasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i Oppland fylkeskommune Del 1 beskriver ansvarsfordelingen og samarbeidsrutiner

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

Prosjekt til fordyping

Prosjekt til fordyping Virksomhet: Østfold fylkeskommune Omfatter: Prosjekt til fordyping Hjemmel: Opplæringsloven 13-10 Ansvarsomfang 2. ledd Godkjent av: Direktør for Opplæringsavdelingen Dokumentutgave: Dokumentdato: Versjon

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING kurs for prøvenemnder og faglige ledere/instuktører i Aust-Agder 11. juni 2009 Hilde Witsø 1 Mål for kurset i dag Å gi ledere og medlemmer i prøvenemnder og faglige ledere/instruktører

Detaljer

Fra prosjekt til fordypning til yrkesfaglig fordypning Bedriften som læringsarena. Unni Teien rådgiver

Fra prosjekt til fordypning til yrkesfaglig fordypning Bedriften som læringsarena. Unni Teien rådgiver Fra prosjekt til fordypning til yrkesfaglig fordypning Bedriften som læringsarena Unni Teien rådgiver Jeg skal snakke om: hvorfor prosjekt til fordypning hva sier forskningen etter 8 år med Prosjekt til

Detaljer

Handlingsrommet i dagens tilbudsstruktur. Noen eksempler fra Rosenvilde vgs

Handlingsrommet i dagens tilbudsstruktur. Noen eksempler fra Rosenvilde vgs Handlingsrommet i dagens tilbudsstruktur Noen eksempler fra Rosenvilde vgs www.rosenvilde.vgs.no Utdanningsprogram ved Rosenvilde Helse- og oppvekstfag (HS) Restaurant- og matfag (RM) Medier og kommunikasjon

Detaljer

Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune

Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune Vedtatt av fylkestinget i Telemark 18.06.14 med hjemmel i forskrift til opplæringsloven 6-2 og 6A-2. I. Generelle vilkår 1 Virkeområde Denne

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Retningslinjer for realkompetansevurdering av voksne - videregående opplæring

Retningslinjer for realkompetansevurdering av voksne - videregående opplæring Vår saksbehandler: Vår dato: 14.08.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/ Deres referanse: Retningslinjer for realkompetansevurdering av voksne - videregående opplæring Innhold 1. Innledning... 3 Del 1

Detaljer

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet RETNINGSLINJER FOR UTFORMING AV LÆREPLANER FOR FAG Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2016 2017 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2014 2015 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Kvalitetssikring av data i forbindelse med rapportering av voksne til SSB/Udir.

Kvalitetssikring av data i forbindelse med rapportering av voksne til SSB/Udir. Kvalitetssikring av data i forbindelse med rapportering av voksne til. Oppdatert 14.09.2012 Innledning Dette regnearket håper vi kan være en hjelp i forbindelse med registrering av voksne som blir realkompetansevurdert,

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Rådgiverkonferanse. Valgmuligheter og regelverk. 14 des 2011 i Bodø. Foto: Crestock.com

Rådgiverkonferanse. Valgmuligheter og regelverk. 14 des 2011 i Bodø. Foto: Crestock.com Rådgiverkonferanse Valgmuligheter og regelverk 14 des 2011 i Bodø Foto: Crestock.com En rettelse etter 14 des Jeg kom antakelig i skade for å si at minoritetsspråklige på studieforberedende kunne omdisponere

Detaljer

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Yrkesfagleg Grunnutdanning Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?

Detaljer

På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Meld. St. 20 (2012 2013)

På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Meld. St. 20 (2012 2013) På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen Meld. St. 20 (2012 2013) På rett vei 550 540 530 520 510 500 490 480 2000 2003 2006 2009 Norge Sverige Endring i lesing fra PISA 2000 til PISA 2009 for Norge

Detaljer

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rettigheter og plikter Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rett og plikt til grunnskole Her finner du som er forelder til en elev som går på grunnskolen, en oversikt over sentrale rettigheter

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer