Minoritetsspråklige i videregående opplæring. En oversikt over gjeldende regelverk og muligheter for tilpassing. Publisert Redigert

Transkript

1 Minoritetsspråklige i videregående opplæring En oversikt over gjeldende regelverk og muligheter for tilpassing Publisert Redigert

2 Forord En relativt stor andel elever i videregående opplæring er minoritetsspråklige. Det er ikke et krav til norskkunnskaper for inntak i videregående opplæring, noe som gjør tilrettelegging i videregående opplæring viktig, spesielt for nyankomne elever. Oppland fylkeskommune har i dette heftet samlet informasjon knyttet til minoritetsspråklige elever i videregående opplæring i skole og bedrift. Målsetningen er at heftet skal være et hjelpedokument for arbeidet med minoritetsspråklige elever. Heftet omhandler i utgangspunktet ikke minoritetsspråklige elever i voksenopplæring. Informasjonen baserer seg på gjeldende regelverk i Opplæringsloven kapittel 3 og tilhørende forskrift. Rett til videregående opplæring reguleres i 3-1 og rett til særskilt språkopplæring i Foto: Jørgen Skaug 2

3 Innhold 1. Kartlegging 4 2. Særskilt språkopplæring Rett til særskilt språkopplæring Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring Læreplaner Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge videregående opplæring Læreplan i grunnleggende norsk Mulige organisatoriske grep Ekstratimer utenom ordinær skoletid Omdisponering av 280 timer ved studieforberedende utdanningsprogram Omdisponering av 25 prosent av timetallet Bruk av timer til 2. fremmedspråk ved studieforberedende programfag Rett til utvidet tid i videregående opplæring 8 3. Særskilt språkopplæring i innføringstilbud Målgruppe nyankomne minoritetselever Hensikt og mål med innføringstilbud Læreplan i innføringstilbud Fritak fra halvårsvurdering i innføringstilbud Kombinasjonsklasser Behov for særskilt tilrettelegging av eksamen manglende norskkunnskaper Minoritetsspråklige lærlinger og lærekandidater Kontaktinformasjon 13 Informasjon om videregående opplæring på flere språk finnes på 3

4 1. Kartlegging Opplæringslova 3-12: Elevar i vidaregåande opplæring med anna morsmål enn norsk eller samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Den enkelte skole skal kartlegge elevenes ferdigheter i språk før det fattes vedtak om rett til særskilt språkopplæring. Det anses som hensiktsmessig at faglærer i norsk foretar kartleggingen. PPT kan bistå skolen med utvikling av systemrettet arbeid for minoritetsspråklige elever. Kartleggingen skal bidra til å avgjøre hvilket nivå eleven er på for å gi bedre grunnlag for tilpasset opplæring. Elevenes ferdigheter i norsk skal også kartlegges underveis for å vurdere måloppnåelse og når eleven er på et nivå hvor han eller hun kan følge ordinær opplæring. Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) anbefaler at minoritetsspråklige elever kartlegges med utgangspunkt i både UDIRs kartleggingsmateriell for minoritetsspråklige Språkkompetanse i grunnleggende norsk og UDIRs Kartleggingsmateriale for nyankomne minoritetsspråklige ungdommer. Grunnen til at det anbefales å benytte disse to kartleggingsmaterialene er fordi det gir muligheten til å kartlegge både elevers lese- og skrivekompetanse i norsk og elevens kompetanse i andre fag. Dette vil bidra til å angi hvilke fag og områder eleven har behov for ekstra oppfølging. I tillegg finnes det kartleggingsmateriell på NAFO sine hjemmesider, bl.a. prøver som kartlegger leseferdigheter på forskjellige språk, tilgjengelig fra 4

5 2. Særskilt språkopplæring Særskilt språkopplæring for minoritetselever er vanligvis særskilt norskopplæring. Om nødvendig kan elevene også ha rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. 2.1 Rett til særskilt språkopplæring Retten til særskilt språkopplæring gjelder frem til eleven har tilstrekkelige ferdigheter til å følge den ordinære opplæringen. Varighet av behov for særskilt språkopplæring vurderes med utgangspunkt i kartlegging underveis. Retten formaliseres i enkeltvedtak om særskilt språkopplæring som beskriver resultat av kartlegging og skisserer skolens tilbud til eleven. Morsmålsopplæring kan legges til en annen skole enn den eleven til vanlig går på. 2.2 Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring Myndighet til å fatte enkeltvedtak er i Oppland fylkeskommune delegert til rektor ved den enkelte videregående skole. I enkeltvedtaket skal det gjøres rede for hvilke kartleggingsmateriale som er benyttet og resultater av kartleggingen. Det skal gis en individuell begrunnelse for elevens behov for særskilt språkopplæring og det skal gjøres rede for organisering, innhold og omfang av opplæringen. Vedtaket hjemles i Opplæringslova 3-12 og kan bare gis for ett år av gangen. Før det fattes enkeltvedtak om særskilt språkopplæring skal det jf. forvaltningsloven 16 gis forhåndsvarsling til eleven og eventuelt foreldre. Eleven skal gjøres kjent med saken og gis mulighet for å uttale seg innen en nærmere angitt frist (jf. forvaltningsloven 17). Når det tas stilling til elevens rett til særskilt språkopplæring er dette et enkeltvedtak som kan påklages. Enkeltvedtak og veileder for særskilt språkopplæring Mal for enkeltvedtak om særskilt språkopplæring ligger som standardtekst i P360. Veileder og rutiner ligger i Kvalitetssystemet. 2.3 Læreplaner Særskilt norskopplæring kan enten gjennomføres med utgangspunkt i den ordinære læreplanen i norsk, med tilpasninger, etter «Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge videregående opplæring» eller med utgangspunkt i læreplanen "Grunnleggende norsk for språklige minoriteter". 5

6 2.3.1 Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring Elever med kort botid kan fra høsten 2016 få opplæring og vurdering etter vedtatt «Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge videregående opplæring». For å kunne få opplæring etter læreplanen må elevene ha rett til særskilt norskopplæring etter Opplæringslova 3-12 og ha kortere enn seks års botid. Kort botid regnes som mindre enn seks år på det tidspunktet eleven går opp til eksamen. Læreplanen er kompetansegivende og likeverdig med ordinær norskplan. Den ligger nær opp til ordinær norskplan når det gjelder innhold og struktur, men legger opp til at elevene skal lære mye på kort tid, og er tilpasset elever med en annen språk- og kulturbakgrunn. Planen skiller seg fra ordinær norskplan på disse punktene: Inneholder et tydeligere språklæringsperspektiv Gir støtte til å forstå norsk språk og kultur Trekker inn elevenes kunnskap om eget språk og egen kultur Læreplan i grunnleggende norsk Læreplanen i grunnleggende norsk er nivåbasert etter ferdigheter og er ikke aldersbasert. Hensikten med denne læreplanen er å gi en støtte til opplæring i norsk til eleven har tilstrekkelige ferdigheter til å følge den ordinære opplæringen i norsk. Eleven skal følge den ordinære læreplanen i norsk så raskt det er mulig. Det er også utarbeidet læreplaner i morsmål for språklige minoriteter. Disse læreplanene er også nivådelt og aldersuavhengig. Elever som får opplæring etter læreplanen Grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ikke vurderes med karakter og det er ikke et eksamensfag. Eleven må få vurdering med karakter etter ordinær læreplan i norsk for å få vitnemål. Dersom eleven ikke oppnår vurdering med karakter etter ordinær læreplanen i norsk, vil ikke eleven få vitnemål fra videregående opplæring. Eksamensordningen norsk som andrespråk er basert på ordinær læreplan. Elever som tar eksamen i norsk som andrespråk vil få karakter etter ordinær læreplan og kan få vitnemål. 2.4 Mulige organisatoriske grep En utfordring ved de videregående skolene er å finne tilstrekkelig tid til særskilt norskopplæring. Her er en oversikt over mulige organisatoriske grep for innplassering av slik undervisning Ekstratimer utenom ordinær skoletid Elevene som får ekstratimer mister ikke noe av den andre undervisningen. I tillegg er det ofte enkelt timeplanmessig å organisere et slikt tilbud. Det er imidlertid helt avgjørende hvordan timene legges. 6

7 Legges timene svært tidlig eller svært sent på dagen, viser erfaringene at mange faller fra. Ordinære fraværsregler i videregående gjelder ikke for ekstratimer Omdisponering av 280 timer ved studieforberedende utdanningsprogram Minoritetsspråklige elever har anledning til å kunne bruke inntil 280 timer til styrking av den ordinære opplæringen i norsk og engelsk. Disse timene kommer i stedet for 280 timer som i den ordinære fag- og timefordelingen skal brukes til valg av programfag i de studieforberedende utdanningsprogrammene. Timetallet kan fordeles over tre år. Ordinære fraværsregler for videregående gjelder ved omdisponering av timer. Vilkåret for at en elev kan gis anledning til en slik omdisponering av timer, er at eleven fylte de generelle vilkårene for inntak til videregående opplæring i Opplæringslova 3-1, og at vedkommende i tillegg har: Mangelfull norsk grunnskoleopplæring på grunn av få års opphold i landet. En språk- og kulturbakgrunn som er fjern fra den norske og som medfører behov for særlig tilrettelegging ut fra dette. Forutsetninger for å kunne ta videregående opplæring og oppnå studiekompetanse på tre år ut fra denne tilretteleggingen. I tillegg kan disse elevene, dersom det er aktuelt Få opplæring etter midlertidig fastsatt læreplan i norsk for elever med kort botid i Norge Nytte den privatistordningen som er gjort greie for under fellesfaget fremmedspråk Om nødvendig få opplæring etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Omdisponering av 25 prosent av timetallet Skoleeier ved rektor på den enkelte videregående skole kan omdisponere inntil 25 prosent av timene som er fastsatt i det enkelte fag for enkeltelever når det er grunn til å anta at dette vil kunne føre til bedre måloppnåelse i fagene samlet sett for den enkelte elev. Omdisponering av timer kan bare skje mellom fag med nasjonal læreplan og forutsetter at målene i læreplanene for fag ikke blir fraveket. Dersom eleven ikke skal få opplæring i alle kompetansenemålene, må kriteriene og prosedyrene for spesialundervisning følges. En slik omdisponering av timetallet må ta utgangspunkt i den enkelte elev og krever samtykke fra elev/lærling/foresatte. Dette betyr at det ikke er mulig å disponere disse timene for hele skoler eller grupper av elever. Omdisponeringen er ikke en rettighet og forutsetter en administrativ beslutning, ikke et enkeltvedtak. Omdisponering av timer avtales skriftlig, vanligvis ikke lenger enn for ett skoleår av gangen og med utgangspunktet i timetallet i fagene på hvert årstrinn. Ordinære fraværsregler for videregående gjelder ved omdisponering av timer. 7

8 2.4.4 Bruk av timer til 2. fremmedspråk ved studieforberedende programfag Elevene på de studieforberedende utdanningsprogrammene kan melde seg opp som privatister i sitt morsmål. De kan da fritas for undervisning i 2. fremmedspråk, og timene som frigis kan brukes f. eks til særskilt språkopplæring. Elever som ønsker det kan, i stedet for å følge opplæringen i fremmedspråk, oppfylle kravet om fremmedspråk ved å ta eksamen som privatist i ett av disse språkene. Dette er ikke obligatorisk undervisning, og det registreres ikke fravær i disse timene. Privatister som går opp til eksamen i fremmedspråk nivå II programfag behøver ikke å avlegge eksamen i fremmedspråk nivå I. Privatister som går opp til eksamen i fremmedspråk nivå III programfag behøver ikke å avlegge eksamen i fremmedspråk nivå II. For mer informasjon om dette se Rett til utvidet tid i videregående opplæring Minoritetsspråklige elever med enkeltvedtak om rett til særskilt språkopplæring, har rett til å søke om et fjerde og femte år i videregående opplæring dersom eleven har behov for det i forhold til opplæringsmålene for den enkelte, jf. Opplæringslova 3-1 femte ledd. Elever som har vedtak om utvidet tid, kan søke om fortrinnsrett ved inntaket. Elever som trenger flere år på Vg1, skal tas inn på samme utdanningsprogram etter en individuell vurdering jf i forskrift til Opplæringslova. Søkeren skal tas inn før inntaket etter poeng. For inntak til Vg2 eller Vg3 gjelder tilsvarende regler som er hjemlet i 6-32 i forskrift til Opplæringslova. 8

9 For mer informasjon om mulige organisatoriske løsninger av særskilt språkopplæring, se nettsidene til Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) 3. Særskilt språkopplæring i innføringstilbud Fra er det lovfestet at det er mulig å organisere egne grupper, klasser eller skoler for nyankomne minoritetselever jf i Opplæringslova, et såkalt innføringstilbud. Et innføringstilbud etter 3-12 er ikke søkbart. Dette betyr at eleven er tilknyttet et utdanningsprogram og bruker av sin rett til videregående opplæring. Basert på kartlegging er innføringstilbud et tilbud skolene kan gi til elevene om det vurderes til å være for hans eller hennes beste. Det er frivillig og eleven kan takke nei til tilbudet. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veileder: Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever. 3.1 Målgruppe nyankomne minoritetselever Kunnskapsdepartementet har i Prop. 84 L ( ) uttalt hvem som er å anse som nyankommen i Opplæringslovas forstand. Departementet uttaler at eleven kan regnes som nyankommen selv om han eller hun har bodd i Norge en stund før opplæringspliktig alder, eller dersom eleven kom sent i grunnskoleløpet og skal begynne i videregående opplæring. Departementet mener at begrepet nyankomne ikke bør tidfestes konkret, men at det i seg selv innebærer en viss avgrensning i tid. Den videregående skolen må vurdere om eleven har behov for et innføringstilbud. Et integreringshensyn skal veie tungt dersom eleven allerede har bodd i Norge en stund. I relasjon til om en elev kan betegnes som nyankommen eller ikke, mener departementet at regelverket ikke skal være til hinder for et innføringstilbud som både skoleeier og elev/foreldre ønsker og mener er til det beste for eleven (UDIR). 9

10 3.2 Hensikt og mål med innføringstilbud Lovendringen, nytt femte ledd følger første ledd om rett til særskilt språkopplæring: til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen (jf. Opplæringslova 3-12, 1 ledd). Hensikten med et innføringstilbud er å gi elevene gode nok norskferdigheter til å kunne følge den ordinære undervisningen. Innføringstilbud gir skolene en mulighet til å organisere egne klasser eller grupper hvor det gis et opplæringstilbud som er tilpasset ut i fra de ulike elevenes ferdigheter i norsk. Alle organisatoriske grep skal ta hensyn til den enkelte elevs ferdigheter og behov. Kartleggingen gjort i forkant er derfor veldig viktig. Som skolens øvrige elever skal også elever i innføringstilbud tilegne seg de grunnleggende ferdigheter: Å kunne uttrykke seg skriftlig, muntlige ferdigheter, å kunne lese, å kunne regne og ha digitale ferdigheter. Alle disse områdene må derfor inngå i et innføringstilbud (UDIR). Regelverket er fleksibelt og gir skolene mulighet til å gjøre avvik fra læreplanen. Samtidig som elevene kan følge ordinær undervisning hvis tilpassing muliggjør det. Dersom skolens kartlegging viser at eleven har gode ferdigheter for eksempel i matematikk må skolen vurdere om det er til det beste for eleven å delta i ordinær klasse i matematikkfaget, eller i innføringstilbudet. Dette gjør at et innføringstilbud ikke må være på heltid, men deler av et utdanningsprogram. Elever med vedtak om særskilt språkopplæring i et innføringstilbud kan regnes som heltidselev selv om timeplanene ikke dekkes opp med fullt timeantall. Skolen har gjort en helhetsvurdering av elevens opplæringsbehov som for eksempel har resultert i vg1 over to år. Selv om første året da ikke utgjør fullt timeantall, vil eleven fortsatt regnes som heltidselev. For at en elev skal kunne ta vg1 over to år må han eller hun ha vedtak om særskilt språkopplæring og søke om utvidet tid etter 3-1 femte ledd. 3.3 Læreplan i innføringstilbud Skolen står fritt til å lage et opplæringsløp ut i fra ulike læreplanmål som vil være til det beste for eleven. Opplæring i særskilt organisert tilbud kan vare inntil to år. Vedtak gjøres for ett år om gangen. I vedtaket kan det gjøres avvik fra læreplanverket for den aktuelle eleven i den utstrekning dette er nødvendig for å vareta eleven sitt behov. Vedtak krever samtykke fra elev eller foresatte. Eleven har fortsatt mulighet til å gå i et innføringstilbud uten at det gjøres avvik fra læreplanen. Avvik fra læreplanen kan medføre at eleven ikke kan få halvårsvurdering i perioden han eller hun deltar i innføringstilbudet, i ett eller flere fag. 10

11 3.4 Fritak fra halvårsvurdering i innføringstilbud Elever som får hele eller deler av opplæringen sin i innføringstilbud etter vedtak om særskilt språkopplæring 3-12, kan fritas fra halvårsvurdering i fag hele perioden han eller hun er i innføringstilbudet, eleven følger da ikke ordinær læreplan. Når eleven går over til ordinær læreplan kan ikke elevene fritas fra kravene til standpunktvurdering, jf. forskrift Opplæringslova gir mulighet for fritak fra halvtårsvurdering i de fagene som gis i et innføringstilbud. Standpunktkarakteren som eleven får på kompetansebeviset vil vise «IV» (ikke vurdering) i det eller de fagene dette gjelder. Standpunktkarakter skal gis i fag som ikke er en del av innføringstilbudet. Eleven skal ha standpunktkarakter i fag som har vært en del av et innføringstilbud når han eller hun har kompetanse nok til å ta faget som ordinært. 4. Kombinasjonsklasser Tilbudet med kombinasjonsklasse er under utvikling. Ta kontakt med rådgiver i fylkeskommunen eller din lokale videregående skole for informasjon om aktuelle tilbud. Oppland fylkeskommune har tilbud om forberedende år ved Lillehammer videregående skole i samarbeid med Lillehammer, Øyer og Gausdal kommune. Målgruppen er ungdom med kort botid i Norge som har behov for mer norsk og grunnskoleopplæring for å gjennomføre videregående opplæring. I Lillehammer får elevene tilbud om ett eller to år i kombinasjonsklassen basert på kartlegging av behov. Målet er at elevene skal være best mulig rustet i forkant av at de tar ut retten sin til videregående opplæring. Kombinasjonsklassen er lokalisert på den videregående skolen for å bidra til inkludering av elevene i skolemiljøet og gjøre dem kjent med ulike utdanningsprogram. For elever med rett til videregående opplæring regnes året/årene i kombinasjonsklasse som et år 0 og teller ikke innenfor ordinær rett til videregående opplæring. I kombinasjonsklassen får man også mulighet til å hospitere i ulike fag i videregående og bli kjent med de ulike valgmulighetene og hva som kreves for å fullføre en videregående utdanning. 5. Behov for særskilt tilrettelegging av eksamen manglende norskkunnskaper Hovedregelen etter 3-25 i forskrift til opplæringsloven er at læreplanen fastsetter eksamensformen som skal benyttes. Det følger imidlertid av forskriften 3-32 at elever og privatister med behov for særskilt tilrettelegging skal kunne få lagt forholdene til rette slik at de kan få vist kompetansen sin ut fra kompetansemålene i fag i læreplanverket. Etter Utdanningsdirektoratets syn er bestemmelsene om tilrettelegging av eksamen primært ment å skulle avhjelpe fysisk eller psykisk sykdom, skade eller 11

12 funksjonsnedsettelse, ikke manglende kompetanse eller kunnskaper. Tiltakene må være tilpasset behovet så langt det er mulig. Etter Utdanningsdirektoratets oppfatning faller fremmedspråklige som ikke behersker norsk skriftlig tilstrekkelig godt til å avlegge eksamen ikke inn under forskriftens bestemmelser om rett til tilrettelegging av eksamen. 12

13 6. Minoritetsspråklige lærlinger og lærekandidater For å kunne bli lærling eller lærekandidat må man ha oppholdstillatelse i Norge og dermed også ha norsk personnummer. Oppholdstillatelsen må innebære at man har rett til å arbeide for at man kan bli lærling. Enkelte oppholdstillatelser gir ikke rett til å arbeide. Det kommer frem av vedtaket om oppholdstillatelse om personen har rett til å arbeide eller ikke. Dersom tillatelsen ikke gir rett til å arbeide, må det fremme ny søknad om en oppholdstillatelse som gir rett til arbeid. For informasjon om oppholdstillatelse og arbeidstillatelse se nettsiden eller ta kontakt med UDI. Overenskomsten mellom de nordiske landene med avtale om at ungdom fra de nordiske landene har rett til videregående opplæring hvis de kan dokumentere fullført grunnskole fra hjemlandet, gjelder kun for opplæring i skole og altså ikke lærlinger, jf. Artikkel 1 i Nordisk utdanningsfellesskap på den videregående skoles nivå. Rettigheter og plikter for lærlinger og lærekandidater gjelder og er lik for alle lærlinger/lærekandidater. Jf. opplæringslov 3-12 gjelder rett til særskilt språkopplæring for opplæring i skole. Lærekandidater som ikke har tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet har rett til spesialundervisning etter Opplæringslova kapittel 5. For mer informasjon om lærlinger og lærekandidater vises det til nettsiden under videregående opplæring/ opplæring i bedrift og til nettsiden 7. Kontaktinformasjon Ta kontakt ved spørsmål eller behov for veiledning. Tlf: E-post: inntak@oppland.org Eirin Førsund Feiring Rådgiver minoritetsspråk E-post: eirin.forsund.feiring@oppland.org Mobil:

14 14