1. Innledning/sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Skoleeiers forsvarlige system 4 4. Regionale prioriteringer og virksomhetsmål 4 Frafallsproblematikk 4

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. Innledning/sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Skoleeiers forsvarlige system 4 4. Regionale prioriteringer og virksomhetsmål 4 Frafallsproblematikk 4"

Transkript

1

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning/sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Skoleeiers forsvarlige system 4 4. Regionale prioriteringer og virksomhetsmål 4 Frafallsproblematikk 4 Individuell utviklingsplan (IUP) 5 Yrkes-og utdanningsveiledning.5 Entreprenørskap..6 Fritt valg 6 5. Formål med yrkesfaglig prosjekt til fordypning Organisering og innhold 7 7. Dokumentasjon.7 8. Vurdering 8 Skjema for lokal læreplan.8 Individuell del av læreplanen.13 Vedlegg: Forskrift Prosjekt til fordypning.16 2

3 Rammeplan for Prosjekt til fordypning (PTF) 1. Innledning/sammendrag Det sentrale styringsdokument for faget prosjekt til fordypning er Forskrift gitt fra departementet pr. august Forskriften er en del av Kunnskapsløftets dokumenter. Lovmessig er denne forskriften bindende og overordnet de lokale læreplanene for faget. Jfr. vedlegg. Skoleeiers rammeplan er ment å gi retning for de lokale læreplanene i faget. Rammeplanen sier noe om de lokale læreplanenes innhold og støtter fylkeskommunale prioriteringer. Innenfor dette har skolenivået frihet til lokal organisering og innhold. Rammeplanen tar ikke opp fellesfag i PTF. Disse fagene følger nasjonale læreplaner for fellesfag. Jfr. forskriftene. Rammeplanen skal også føre til at skolens dokumentasjon blir god, slik at kravet til skoleeiers forsvarlige system sikres (Jfr. Opplæringsloven 13-10). I videregående skoler i Vest-Agder skal dokumentasjon og lokale planer ha felles mal. Rammeplanens vedlagte skjema og maler gjelder for hele Vest-Agder skolen. Lokal læreplan for PTF utarbeides på skolenivå for hvert av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene som skolen har. Planen skal være todelt 1. Hver skole skal ha en lokal læreplan for hvert programområde - som viser skolens felles mål for hvert programområde i PTF - som viser hva skolen kan tilby eleven i faget - samt inneholde organisering og vurderingskriterier 2. Hver enkelt elev skal i tillegg ha en tilpasset og spesifisert individuell plan innenfor den lokale læreplanen - som viser hvilke VG3 mål eleven har jobbet med - som dokumenterer arbeidet og elevens egenvurdering av arbeidet med PTF Eleven skal være kjent med vurderingskriteriene. Skolen skal ha underveisvurdering, samt en sluttvurdering. 2. Bakgrunn PTF utgjør 22% av fagene på yrkesfaglige utdanningsområder. Faget kom inn i Kunnskapsløftet som et svar på kritikken om at yrkesutdanningen i videregående skole er for teoretisk og gir lite rom for praktisk fordypning og trening. Faget er kontinuerlig under evaluering og følgeforskning av FAFO. Sentrale yrkesnemder frykter at faget skal bli for mye yrkesorientering (informasjonn), og for lite praktisk fordypning. Praktisk fordypning er derfor stikkordet for faget, samtidig som faget må gi eleven bakgrunn for å velge praktisk fordypning med sikte på videreutdanning og lærling plass. Se også Formål i de sentrale forskriftene for faget. Jfr. vedlegg. 3

4 3. Skoleeiers forsvarlige system I de sentrale forskriftene, punkt 4, presiseres det at skoleeier har ansvaret for at det blir utarbeidet lokale læreplaner i PTF. Skoleeier har også ansvaret for at opplæringen blir gjennomført i samsvar med disse læreplanene, og for at elevene blir vurdert i forhold til kompetansemålene i de lokale læreplanene. Tilsyn fra fylkesmannen vil kunne avdekke om skoleeier har gjennomført dette ansvaret. Vest-Agder fylkeskommune ved Utdanningsavdelingen vil derfor til enhver tid ha de oppdaterte lokale læreplanene i prosjekt til fordypning i sitt arkiv. Men de lokale læreplanene må utarbeides og oppdateres på skolenivå. Ansvar for gjennomføring og vurdering delegeres til skolenivå, mens fylkeskommunen vil ha rapport fra skolene om gjennomføringen. Dette gjøres i årsrapporten. En viktig del av skoleeiers forsvarlige system er også at Vest-Agder skolene nytter samme skjema og system for dokumentasjon av den lokale læreplanen, både på skolenivå og elevnivå. Den enkelte elevs gjennomførte prosjekt til fordypning dokumenteres som vedlegg til kompetansebevis. Den enkelte elevs individuelle plan, dokumentasjon av arbeidet underveis og egenvurderingen er elevens eiendom. Skolen kan lagre dette i et digitalt system. Elevens individuelle plan må kunne legges fram når eleven er på intervju for å få lærekontrakt. Dette er elevens ansvar. 4. Regionale prioriteringer og virksomhetsmål Fylkeskommunens regionale planer for utvikling må gjennomsyre all fylkeskommunal aktivitet, også videregående utdanning. Fylkeskommunen har som mål å redusere frafallet fra videregående utdanning mot nullnivå, styrke karriereveiledningen, legge til rette for innovasjon og entreprenørskap, samt å gjøre elever i stand til å ta friere valg (likestillingsaspektet) med hensyn til valg av yrke. Det er naturlig å ta hensyn til disse utviklingsmålene også i PTF. Under utarbeidelse av den lokale læreplanen for faget må disse elementene ligge som føringer Frafallsproblematikk Landsgjennomsnittet for frafall fra yrkesfaglige utdanningsområder er over 30%. I Vest-Agder er frafallet noe mindre. Det er derfor viktig at PTF legger til rette for at eleven allerede på vg1 nivå, aktivt går inn i en prosess mot endelig valg av yrke. Det vil være motiverende og bidra til at eleven får maksimalt læringsutbytte. Det er viktig at det velges pedagogisk metodikk som gjør at eleven får den nødvendige informasjon rundt yrkesfaglige valg, og enda viktigere er at det tilrettelegges for at eleven aktivt går inn i en prosess som ender i at hun/han tar et valg basert på en helhetsvurdering. De elevene som tar valg etter en slik aktiv prosess står langt bedre rustet enn elever som tar slike beslutninger basert på ytre påvirkning og tilfeldig press fra omgivelsene. En god aktiv prosess er derfor frafallsforebyggende. Å knytte arbeidspraksis i det lokale næringsliv til utdanning i skole vil for mange elever være avgjørende for motivasjonen til å fullføre videregående utdanning. PTF bør legges til rette 4

5 slik at elevens behov for arbeidspraksis i lokalt arbeidsliv på denne måten kan virke frafallsforebyggende. Også entreprenørskap og arbeid med egen bedrift kan bidra til mindre frafall. Å knytte arbeidspraksis til utdanning i skole vil for mange elever være avgjørende for motivasjonen til å fullføre videregående utdanning. Arbeidspraksis kan utføres i lokalt næringsliv eller i egen Ungdomsbedrift. PTF bør legges til rette slik at elevens behov for arbeidspraksis kan virke frafallsforebyggende. I en tid der arbeidskraft på mange felt er en knapphetsressurs og samtidig forutsetning for samfunnets framtidige verdiskaping, er det særs viktig å få alle til å fullføre en yrkesutdanning eller få en studiekompetanse for høyere utdanning. PTF kan knytte kontakter til lokalt arbeidsliv slik at arbeidslivet får tak i rett kompetanse og arbeidskraft. Gjennom arbeidspraksis i lokalsamfunnet får den enkelte bedrift sjanse til å prøve ut framtidige lærlinger og lærekandidater Individuell utviklingsplan (IUP) Utdanningsdirektoratet utvikler nå et digitalt verktøy som skal gi eleven mulighet til å lage sin egen utviklingsplan for videre opplæring og utdanning. Dette digitale verktøyet kaller direktoratet for individuell utviklingsplan IUP. Vest-Agder fylkeskommune er med i dette prosjektet som et av tre pilotfylker. Det er meningen at IUP - verktøyet skal tas i bruk tidligst fra skoleåret , og er landsomfattende. IUP er elevens personlige digitale verktøy i arbeidet med å orientere seg fram i utdanning og yrkesliv. Planen er at eleven allerede tar i bruk IUP fra 8. trinn i ungdomsskolen, og at dette verktøyet følger eleven over i videregående opplæring. IUP-en er elevens eiendom, og det er på det nåværende tidspunkt ikke avklart hvem som skal få tilgang til hvilke deler av elevens IUP. Det vil være naturlig å rydde plass for IUP arbeid i den lokale læreplanen for PTF Yrkes og utdanningsveiledning Opplæringslovens 9-2 gir eleven rett til nødvendig rådgiving. OECD har lenge kritisert rådgivingen i norsk skole som for lite preget av prosess. Bedre yrkes- og utdanningsveiledning er et av fylkeskommunens sentrale utviklingsmål. PTF skal sørge for at eleven går inn i en aktiv prosess når det gjelder valg av yrke og utdanning. Når eleven velger fordypning skal dette være et bevisst valg ut i fra refleksjon om egne forutsetninger, interesser og ønsker. I tillegg skal det også være en realitetsorientering vedrørende yrkets innhold, arbeidsoppgaver, lønnsforhold, jobbmuligheter, arbeidsmarked, videre karrieremuligheter, samt de begrensingene skolen har i forhold til hva som kan tilbys. Yrkes- og utdanningsveiledning er hele skolens ansvar, men det vil være naturlig at skolens egen ekspert på karriereveiledning, karriererådgiveren, deltar i veilederteamet til PTF. Karriererådgiveren har delegert ansvar når det gjelder å oppfylle elevens rettigheter til yrkesog utdanningsveiledning. Jfr. Opplæringslovens forskrifter og

6 Den enkelte skole må også sette av timeressurser fra fagets rammer til denne veiledningen. Veilederteamet i utdannings- og yrkesveiledning for den enkelte elev vil være rådgiver, kontaktlærer og faglærer med evt. supplering fra foresatte og praksisbedrift. Målet er at eleven til enhver tid skal ta kvalifiserte frie utdannings- og yrkesvalg Entreprenørskap Innovasjon og entreprenørskap har stor vekt i Kunnskapsløftets dokumenter. I St.meld. nr 16/ , og St.meld. nr 30/ , vektlegges entreprenørskap som en læreplattform som skal prioriteres. Departementet har utarbeidet en handlingsplan for entreprenørskap gjeldende for perioden Fylkeskommunene har forsterket dette gjennom å ha innovasjon og entreprenørskap som et av sine delmål for regional utvikling. Entreprenørskap er en læringsarena som gir trening i viktige egenskaper, relatert til personlig utvikling og fremtidig yrkesvalg. Slike egenskaper (entreprenørielle egenskaper) er i KBP rapport 1/2009 (ISBN nr ) definert til det å være: innovativ, selvstendig, kreativ, våge, prøve og feile, lære av egne og andres feil, ta ansvar, se muligheter, utnytte muligheter, ta konsekvenser av egne valg og handlinger, stole på seg selv, ha et bevisst forhold til risiko, samt bygge opp og benytte nettverk. Entreprenørskap utfordrer elevene til å se nye muligheter samt å gjøre noe med disse mulighetene. En slik trening i kreativitet og handlingskraft er med å gi elevene utvidet innsikt i eget mulighetsområde og derfor også en naturlig del av innholdet i PTF. Ungt Entreprenørskap Agder (UEA), der fylkeskommunene er en av styrings- og bevilgningspartene, er fylkeskommunenes samarbeidspartner innenfor entreprenørskap i skolen. Det er ønskelig at skolene utnytter de muligheten UEA stiller til disposisjon både innenfor programmer, kurs og samlinger. I PTF vil spesielt programmene Ungdomsbedrift, Gründercamp og Fra utdanning til jobb være relevante. Entreprenørskap kan være en del av PTF Fritt valg Behovet for likestilling mellom menn og kvinner når det gjelder utdanning, samfunnsdeltakelse og arbeid, er fokusert i et 10-års satsingsprosjekt i Agder fylkene. Prosjektet henvender seg særlig til barn og unge. Prosjektet skal særlig jobbe med tiltak for å få ungdom til å ta friere valg, bort fra tradisjonelle kjønnsroller og sosioøkonomisk bakgrunn. PTF kan medvirke til dette målet gjennom den veiledningen eleven får i yrkes- og utdanningsprosessen. 5. Formål med yrkesfaglig prosjekt til fordypning (PTF) Formål med PTF er beskrevet i sentrale forskrifter punkt 1.1 og 1.2 Forskriftene gir vg1 elever rettigheter til å prøve ut aktuelle lærefag innen relevante utdanningsområder På vg2 nivå presiseres det at PTF sammen med fellesfag og fellesprogramfag gir elevene faglig utgangspunkt til å inngå lærekontrakt 6

7 På begge nivåer skal elevene få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike yrkene i utdanningsprogrammet og fordype seg i kompetansemål på vg3 nivå. Innholdet er det skolens ansvar å legge til rette for gjennom å utvikle en lokal læreplan etter denne rammeplanen. PTF faget skal også gi elevene opplæring i aktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og vurdering underveis. Dette for at eleven skal få erfaring med dokumentasjon og trening i egenrefleksjon. Fordypningen i kompetansemål på vg3-nivå skal spesifiseres i den lokale læreplanen. Ved inngåelse av lærekontrakt er det lærebedriften som avgjør om den vil tegne lærekontrakt og kan stille faglige krav. Dokumentasjon av fordypning i PTF er derfor viktig og kan være avgjørende for at eleven får en lærekontrakt. Det er et mål at PTF så langt som mulig fører fram til inngåelse av en lærekontrakt. For å nå dette målet er det en forutsetning at det er god dialog mellom bedrift - opplæringskontor og ansvarlig lærer ( skolen). Ved avslutningen av vg2 bør skolen ha avklart om eleven er formidlingsklar (til lærling eller lærekandidat) eller om eleven bør anbefales å ta et ekstra år i skole (vg2 om igjen) før eleven formidles eller tas inn på vg3 i skole. Ved avslutning av Vg2 må elever som ikke har avtale om læreplass veiledes i hvordan formidlingsprosessen foregår videre. 6. Organisering og innhold Omfanget av PTF er 168 årstimer på vg1 nivå, og 253 årstimer på vg2-nivå. Timetallet er oppgitt i 60 minutters enheter. I 45 minutters skoletimer utgjør dette 6 uketimer på vg1 (224 årstimer) og 9 uketimer på vg2 (337 årstimer). Det er fritt opptil den enkelte skole å organisere, periodisere og gi det konkrete innholdet i faget PTF. Dette innenfor de muligheter som forskriftene og rammeplanen gir. 7. Dokumentasjon Den lokale læreplanen er en del av fagets dokumentasjon. Denne dokumentasjonen skal være i skoleeiers arkiv (s i denne planen). Det er den enkelte skoles ansvar å formidle en eventuell revidert lokal læreplan til skoleeier. Elevens individuelle plan skal dokumenteres og lagres digitalt. Eleven har selv ansvar for å oppbevare denne. Veiledertemaet (kontaktlærer-faglærer-rådgiver) har ansvar for å veilede eleven i dette arbeidet. Vedlegg til kompetansebeviset skal dokumentere de kompetansemålene på vg3-nivå som eleven har jobbet med. 7

8 8. Vurdering PTF skal som alle fag ha underveisvurdering. Skolen må utarbeide vurderingskriterier. Sluttvurdering skal være tallkarakter. Sluttvurdering skal gjøres av faglærer. Dersom eleven har praktisk fordypning i bedrift, er det skolen som gjør vurderingsarbeidet i samarbeid med ansvarlig kontaktperson i bedrift. Jfr. Også vedlagte sentrale forskrifter for PTF. 8

9 Det skal sendes digital kopi (av side 9-12) til skoleeier. Lokal læreplan FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Skolens navn Skoleår: Utdanningsprogram Rektors underskrift 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning Utdanningsprogram Mål 9

10 2. Skolen kan tilby følgende alternativer for prosjekt til fordypning På videregående skole: Utdanningsprogram Alternativer (lærefag,deler av lærefag,fellesfag,programfag) I samarbeid med næringslivet: Utdanningsprogram Alternativer (lærefag,deler av lærefag,fellesfag,programfag) I samarbeid med andre skoler: Utdanningsprogam Alternativer (lærefag,deler av lærefag,fellesfag,programfag) Ungdomsbedrift (entreprenørskap): Utdanningsprogram Bedriftens produksjonsområde 10

11 3. Innhold Utdanningsområde: Vg1- Vg2 ( stryk det som ikke passer) Program: Fellesaktivitet Ansvar Tidsressurs Individuell aktivitet Sum: skoletimer 11

12 4. Vurderingskriterier 5. Vedlegg * Organisasjonsplan (kun på skolen) * Detaljplan for faget ( kun på skolen) 12

13 Individuell del av læreplanen for prosjekt til fordypning 1. Elevens navn Ansvarlig faglærer Kontaktlærer Utdanningsprogram Skoleår Fag/fagområde Læreplan(er) 2. Organisering av faget: Tidsplan/periodisering Læringsarena(er) Læremidler Arbeidsmåter Vurderingsformer 13

14 3. Timetall: Fag Antall timer av den totale årsrammen på vg1: 168 timer, på vg2: 253 timer 4. Kompetansemål: Kompetansemål i læreplanen (Vg3) Elevens kompetansemål 14

15 5. Dokumentasjon/arbeidsrapport: Plan for innlevering Faglærers/kontaktlærers kvittering for mottatt dokumentasjon 6. Elevens egenvurdering: 7. Signatur: Dato Elevens underskrift Dato Kontaktlærers/faglærers underskrift Vedlegg 15

16 PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) 3-4 første ledd. Gjelder fra 1. august Fra samme tidspunkt oppheves forskrift prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 yrkesfaglige utdanningsprogram, fastsatt 16. januar Formål 1.1 Formål med prosjekt til fordypning på Vg1 Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag innen relevante utdanningsprogrammer, få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike yrkene innen utdanningsprogrammene, fordype seg i kompetansemål fra læreplanene på Vg3-nivå og ta relevante fellesfag fra Vg3, fellesfag i fremmedspråk og programfag fra studieforberedende utdanningsprogram. 1.2 Formål med prosjekt til fordypning på Vg2 Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike yrkene innen utdanningsprogrammene, fordype seg i kompetansemål fra læreplanene på Vg3-nivå og ta relevante fellesfag fra Vg3, fellesfag i fremmedspråk og programfag fra studieforberedende utdanningsprogrammer. Fellesfag, felles programfag og prosjekt til fordypning i Vg2 gir elevene faglig utgangspunkt for å inngå lærekontrakt.. Lærebedriften avgjør selv om den vil tegne lærekontrakt, og kan stille andre faglige krav. I slike tilfeller kan fylkeskommunen i samarbeid med lærebedriften tilby nødvendig faglig fordypning. Det må gå fram av lærekontrakten hvem som har ansvaret for denne eventuelle opplæringen. 16

17 2 Omfang 2.1 Omfang på Vg1 Timerammen for prosjekt til fordypning er 168 årstimer. Timetallet er oppgitt i 60 minutters enheter. Elever med opplæring i samisk som første- eller andrespråk og elever med opplæring i finsk som andrespråk skal ha en timeramme på 140 timer. Elever med opplæring i norsk for døve og sterkt tunghørte og norsk tegnspråk skal ha en timeramme på 112 timer. 2.2 Omfang på Vg2 Timerammen for prosjekt til fordypning er 253 årstimer. Timetallet er oppgitt i 60 minutters enheter. Elever med opplæring i samisk som første- eller andrespråk og elever med opplæring i finsk som andrespråk skal ha en timeramme på 225 timer. Elever med opplæring i norsk for døve og sterkt tunghørte og norsk tegnspråk skal ha en timeramme på 197 timer. 3 Valg av innhold 3.1 Valg av innhold på Vg1 Prosjekt til fordypning skal brukes til opplæring i a) kompetansemål fra læreplanene fra eget utdanningsprogram for opplæring i bedrift og/eller Vg3 i skole (der det ikke er opplæring i bedrift) eller kompetansemål fra læreplaner for opplæring i bedrift fra andre utdanningsprogram, når det er faglig relevant og/eller b) fellesfag i Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, fellesfag i fremmedspråk eller programfag i de studieforberedende utdanningsprogrammene. Når timene til prosjekt til fordypning brukes til fellesfag eller programfag fra de studieforberedende utdanningsprogrammene, gjelder kompetansemål og timetall for disse fagene slik de er fastsatt i læreplanverket for Kunnskapsløftet. 3.2 Valg av innhold på Vg2 Prosjekt til fordypning skal brukes til opplæring i a) kompetansemål fra læreplanene fra eget programområde for opplæring i bedrift og/eller Vg3 i skole (der det ikke er opplæring i bedrift) og/eller 17

18 b) fellesfag i Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, fellesfag i fremmedspråk eller programfag i de studieforberedende utdanningsprogrammene Elever som følger utdanningsprogrammene for elektrofag, helse- og sosialfag, naturbruk, restaurant- og matfag, service og samferdsel og teknikk og industriell produksjon, kan i tillegg bruke prosjekt til fordypning til opplæring i c) kompetansemål fra læreplaner for opplæring i bedrift (fra eget og) i andre utdanningsprogrammer når det er faglig relevant. Fylkeskommunen har ansvaret for vurdering av faglig relevans etter råd fra det lokale næringslivet. 3.3 Generelle bestemmelser om valg av innhold Dersom prosjekt til fordypning brukes til opplæring i kompetansemål hentet fra læreplaner for opplæring i bedrift og/eller Vg3 i skole (der det ikke er opplæring i bedrift), skal det utarbeides lokale læreplaner basert på de nasjonale kompetansemålene. Det skal framgå av den lokale læreplanen hvilke nasjonale kompetansemål som ligger til grunn for læreplanen. Dersom timene til prosjekt til fordypning brukes til fellesfag eller programfag fra de studieforberedende utdanningsprogrammene eller fellesfag i fremmedspråk, gjelder kompetansemål og timetall for disse fagene, slik de er fastsatt i læreplanverket for Kunnskapsløftet. Når timetallet i fellesfag eller programfaget er lavere enn timene som er satt av til prosjekt til fordypning, må resten av timene brukes til prosjekt til fordypning etter punkt 3.1a på Vg1 og etter punkt 3.2a eller 3.2c på Vg2. Prosjekt til fordypning skal ikke svekke elevenes rett til spesialundervisning. Prosjekt til fordypning kan derfor ikke brukes til å styrke opplæringen, da dette krever vedtak om spesialundervisning. 18

19 4 Prinsipper for utarbeiding av lokale læreplaner i prosjekt til fordypning Skoleeierne har ansvaret for at det blir utarbeidet lokale læreplaner i prosjekt til fordypning, for at opplæringen blir gjennomført i samsvar med disse læreplanene, og for at elevene blir vurdert i forhold til kompetansemålene i de lokale læreplanene. Som ledd i arbeidet med lokale læreplaner bør skolen innhente informasjon fra og søke samarbeid med andre videregående skoler, lokalt arbeidsliv og lokale og/eller regionale utviklingsmiljøer. Det vises også til opplæringsloven 9-2 om elevenes rett til nødvendig rådgivning og til forskrift til opplæringsloven om rådgivningstjenestens oppgaver. De lokale læreplanene i prosjekt til fordypning må tilpasses nivået og formålet med faget. De lokale læreplanene skal angi hva elevene skal kunne mestre etter endt opplæring. De lokale læreplanene skal være formulert slik at de kan danne grunnlag for dialog mellom elever, lærere og aktuelle samarbeidspartnere, som lokalt arbeidsliv. De lokale læreplanene skal inneholde et kompetansemål om at elevene som del av opplæringen i prosjekt til fordypning skal dokumentere arbeidet underveis. Det gjelder ikke når eleven bruker prosjekt til fordypning til fellesfag, fellesfag i fremmedspråk eller programfag fra studieforberedende utdanningsprogrammer. Den lokale læreplanen og det dokumenterte arbeidet underveis skal være et vedlegg til elevenes kompetansebevis og skal kunne legges fram når en lærekontrakt blir inngått. Den lokale læreplanen i prosjekt til fordypning må tilpasses de muligheter og forutsetninger skoleeieren har for å gi tilbud i faget. Skoleeieren må imidlertid legge til rette for at elevene får et reelt valg mellom flere læreplaner i prosjekt til fordypning. Tilbudene bør også inkludere mulighet for organisering av opplæring i arbeidslivet eller ved en annen skole. 19

20 5 Vurdering Bestemmelser for sluttvurdering: Standpunktkarakter Årstrinn Ordning Elevene skal ha en standpunktkarakter for den delen av prosjekt til fordypning som følger lokal læreplan. Vg1 Eleven skal følge vurderingsordningen for nasjonale læreplaner når de er valgt som hele eller deler av prosjekt til fordypning. Elevene skal ha en standpunktkarakter for den delen av prosjekt til fordypning som følger lokal læreplan. Vg2 Eleven skal følge vurderingsordningen for nasjonale læreplaner når de er valgt som hele eller deler av prosjekt til fordypning. Eksamen for elever Årstrinn Ordning For den delen av prosjekt til fordypning som følger lokal læreplan, skal eleven ikke ha eksamen. Vg1 Eleven skal følge vurderingsordningen for nasjonale læreplaner når de er valgt som hele eller deler av prosjekt til fordypning. Vg2 For den delen av prosjekt til fordypning som 20

21 følger lokal læreplan, skal eleven ikke ha eksamen. Eleven skal følge vurderingsordningen for nasjonale læreplaner når de er valgt som hele eller deler av prosjekt til fordypning. Eksamen for privatister Årstrinn Ordning For å dekke timetallet i faget kan privatister enten dokumentere 210 timer praksis i et relevant lærefag i Vg3 For privatister med samisk som første- eller andrespråk og privatister med opplæring i finsk som andrespråk, er kravet til praksis etter denne modellen 185 timer. Vg1 For privatister med norsk for døve og sterkt tunghørte og norsk tegnspråk er kravet til praksis etter denne modellen 140 timer. eller ta eksamen i et antall relevante fag med nasjonale læreplaner, som samsvarer med totalt 168 årstimer i Vg1 For privatister med samisk som første- eller andrespråk og privatister med opplæring i finsk som andrespråk skal årstimetallet for eksamen etter nasjonale læreplaner være 21

22 140. For privatister med norsk for døve og sterkt tunghørte og norsk tegnspråk skal årstimetallet for eksamen etter nasjonale læreplaner være 112. For å dekke timetallet i faget kan privatister enten dokumentere 316 timer praksis i et relevant lærefag i Vg3 For privatister med samisk som første- eller andrespråk og privatister med opplæring i finsk som andrespråk er kravet til praksis etter denne modellen 281 timer. Vg2 For privatister med norsk for døve og sterkt tunghørte og norsk tegnspråk er kravet til praksis etter denne modellen 246 timer. eller ta eksamen i et antall relevante fag med nasjonale læreplaner som samsvarer med totalt 253 årstimer For privatister med samisk som første- eller andrespråk og privatister med opplæring i finsk 22

23 som andrespråk skal årstimetallet for eksamen etter nasjonale læreplaner være 225. For privatister med norsk for døve og sterkt tunghørte og norsk tegnspråk skal årstimetallet for eksamen etter nasjonale læreplaner være 197. De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til opplæringsloven. 23

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Rammeplan. Prosjekt til fordypning

Rammeplan. Prosjekt til fordypning Rammeplan Prosjekt til fordypning Vedtatt av HKU 22.10. 2013 2 Innhold 1. INNLEDNING...4 2. BAKGRUNN...5 3. ORGANISERING OG INNHOLD...6 4. REGIONALE PRIORITERINGER OG VIRKSOMHETSMÅL...5 5. FRA FORSKRIFT

Detaljer

Yrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (YFF)

Yrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (YFF) Saksbehandler: Unni Teien Epost: ute@udir.no Vår dato: 08.04 2016 Deres dato: Vår referanse: 2013/6124 Deres referanse: Yrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (YFF) Fastsatt som

Detaljer

Lokal. læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF) 1. Skolens felles mål for yrkesfaglig fordypning. Flekkefjord VGS, studiested Kvinesdal

Lokal. læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF) 1. Skolens felles mål for yrkesfaglig fordypning. Flekkefjord VGS, studiested Kvinesdal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF) Lokal Skolens navn Flekkefjord VGS, studiested Kvinesdal Skoleår 2016/17 Utdanningsprogram Restaurant og matfag Rektors/ avdelingsleders underskrift 1. Skolens felles

Detaljer

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF) Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF) Skolens navn Eilert Sundt VGS, studiested Lista Skoleår 2016/2017 Utdanningsprogram Design og håndverk Rektors/ avdelingsleders underskrift 1. Skolens felles

Detaljer

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF) Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF) Skolens navn Flekkefjord videregående skole, studiested Kvinesdal Skoleår 2016/17 Utdanningsprogram Service og samferdsel Rektors/ avdelingsleders underskrift

Detaljer

Prosjekt til fordypning

Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning Retningslinjer 2011 2 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Føringer fra fylkesutdanningssjefen... 3 3. Omfang og formål... 4 3.1 Presisering fra fylkesutdanningssjefen... 4 4. Planlegging...

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune ut 4 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder fylkeskommune Loka l læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF) SkO'enS "av" Vennesla videregående skole Skoleér 2017-2018 Utdanningspfogfam Service og samferdsel

Detaljer

Prosjekt til fordyping

Prosjekt til fordyping Virksomhet: Østfold fylkeskommune Omfatter: Prosjekt til fordyping Hjemmel: Opplæringsloven 13-10 Ansvarsomfang 2. ledd Godkjent av: Direktør for Opplæringsavdelingen Dokumentutgave: Dokumentdato: Versjon

Detaljer

Lister videregående skole, Lyngdal. Teknikk og industriell produksjon. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Lister videregående skole, Lyngdal. Teknikk og industriell produksjon. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning Lokal læreplan FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Skolens navn Lister videregående skole, Lyngdal Skoleår: 2012/ 2013 Utdanningsprogram Teknikk og industriell produksjon Rektors underskrift 1. Skolens felles

Detaljer

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF) Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF) Skolens navn Søgne Vgs. Skoleår 2016 17 Utdanningsprogram Rektors/ avdelingsleders underskrift TIP, Teknikk og industriell produksjon Kari Kleivset / Lennart

Detaljer

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF) Ål,.lSl ÅSD'EP. Cw FWL W M,.» ' E H Z 6 Gfr l Lij-l? l fylkeskommune 73k75 6m $3 5 Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF) Skolens navn Flekkefjord videregående skole Skoleår 2017/2018 Utdanningsprogfam

Detaljer

Retningslinjer for yrkesfaglig fordypning

Retningslinjer for yrkesfaglig fordypning Retningslinjer for yrkesfaglig fordypning Gjeldende fra juni 2017 Forord Forskriften Yrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (YFF) gjelder fra 1. august 2016 og erstatter den tidligere

Detaljer

Teknikk og industriell produksjon. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Teknikk og industriell produksjon. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning Lokal læreplan FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Skolens navn Lister videregående skole, studiested Flekkefjord Skoleår: 2012/ 2013 Utdanningsprogram Teknikk og industriell produksjon Underskrift rektor/ avdelingsleder:

Detaljer

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF) Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF) Skolens navn Eilert Sundt videregående skole, studiested Lista Skoleår 2016/2017 Utdanningsprogram Teknikk og industriell produksjon Rektors/ avdelingsleders

Detaljer

Lister videregående skole, studiested Lista. Design og håndverk. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Lister videregående skole, studiested Lista. Design og håndverk. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning Lokal læreplan FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Skolens navn Lister videregående skole, studiested Lista Skoleår: 2014/ 2015 Utdanningsprogram Design og håndverk Rektors underskrift 1. Skolens felles mål for

Detaljer

Lister videregående skole, studiested Lista. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Lister videregående skole, studiested Lista. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning Lokal læreplan FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Skolens navn Lister videregående skole, studiested Lista Skoleår: 2012/ 2013 Utdanningsprogram Elektro Rektors underskrift 1. Skolens felles mål for prosjekt

Detaljer

Lister videregående skole, Lyngdal. Bygg- og anleggsteknikk. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Lister videregående skole, Lyngdal. Bygg- og anleggsteknikk. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning Lokal læreplan FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Skolens navn Lister videregående skole, Lyngdal Skoleår: 2012/ 2013 Utdanningsprogram Bygg- og anleggsteknikk Underskrift rektor/ avdelingsleder: 1. Skolens felles

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 ELEKTROFAG DATA OG ELEKTRONIKK 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 Restaurant og matfag Servitørfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Dette må du vite om yrkesfaglig fordypning September 2017

Dette må du vite om yrkesfaglig fordypning September 2017 Dette må du vite om yrkesfaglig fordypning September 2017 Dette må du vite om yrkesfaglig fordypning 2 1. Hva er formålet med yrkesfaglig fordypning? Formålet med yrkesfaglig fordypning er at du som elev

Detaljer

YRKESFAGLIG FORDYPNING - YFF

YRKESFAGLIG FORDYPNING - YFF YRKESFAGLIG FORDYPNING - YFF Rammeplan for yrkesfaglig fordypning Innhold 1. INNLEDNING... 2 2. FORMÅLET MED YRKESFAGLIG FORDYPNING OG ORGANISERING... 3 3. REGIONALE PRIORITERINGER OG VIRKSOMHETSMÅL...

Detaljer

O-S-11-HSHEA2. Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

O-S-11-HSHEA2. Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Dok.id.: 2.14.4.3.4 O-S-11-HSHEA2 Skrevet av: Linda Motrøen Paulsen Godkjent av: Sylvi Berg Versjon: 1.00 Gjelder fra: 01.01.2016 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 7 Læreplan i helsearbeiderfaget

Detaljer

YRKESFAGLIG FORDYPNING - YFF

YRKESFAGLIG FORDYPNING - YFF YRKESFAGLIG FORDYPNING - YFF Rammeplan for yrkesfaglig fordypning Innhold 1. INNLEDNING... 2 2. FORMÅLET MED YRKESFAGLIG FORDYPNING OG ORGANISERING... 3 3. REGIONALE PRIORITERINGER OG VIRKSOMHETSMÅL...

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 KJØRETØY LETTE KJØRETØY 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR MEDIER OG KOMMUNIKASJON LYD 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer

Kokk hotell- og restaurantfag

Kokk hotell- og restaurantfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG Kokk hotell- og restaurantfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold,

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller

Detaljer

Lokal læreplan i prosjekt til fordypning, PTF

Lokal læreplan i prosjekt til fordypning, PTF Lokal læreplan i prosjekt til fordypning, PTF Skolens navn Lister videregående skole, studiested Lista Skoleår 2014/2015 Utdanningsprogram Teknikk og industriell produksjon Rektors/ avdelingsleders underskrift

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK TREARBEID 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF)

Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF) Lokal læreplan i yrkesfaglig fordypning (YFF) Skolens navn Søgne videregående skole Skoleår 2016 2017 Utdanningsprogram Rektors/ avdelingsleders underskrift Naturbruk Kari Veggeland(avdelingsleder) 1.

Detaljer

Vennesla videregående skole. Service og samferdsel. Ruth Elisabeth Ropstad. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Vennesla videregående skole. Service og samferdsel. Ruth Elisabeth Ropstad. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning Lokal læreplan FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Skolens navn Vennesla videregående skole Skoleår: 2013-2014 Utdanningsprogram Avdelingsleders underskrift: Service og samferdsel Ruth Elisabeth Ropstad 1. Skolens

Detaljer

Lister videregående skole, studiested Lista. Teknikk og industriell produksjon

Lister videregående skole, studiested Lista. Teknikk og industriell produksjon . Lokal læreplan FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Skolens navn Lister videregående skole, studiested Lista Skoleår: 2012/ 2013 Utdanningsprogram Teknikk og industriell produksjon Underskrift rektor/ avdelingsleder

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK Frisør 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag

Detaljer

LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider

LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider Formål med prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON FOTOGRAFI 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag

Detaljer

Vennesla videregående skole. Helse- og oppvekstfag. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning. Mål

Vennesla videregående skole. Helse- og oppvekstfag. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning. Mål Lokal læreplan FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Skolens navn Vennesla videregående skole Skoleår: 2012/ 2013 Utdanningsprogram Helse- og oppvekstfag Rektor / avdelingsleders underskrift: 1. Skolens felles mål

Detaljer

Institusjonskokkfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

Institusjonskokkfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG Institusjonskokkfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved bedriftsbesøk Elektrikerfaget

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved bedriftsbesøk Elektrikerfaget LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved Elektrikerfaget 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 PT01 Elektrofag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag innen

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK TØMRERFAGET 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Prosjekt til fordypning skal styrke elevens mulighet til valg av et fremtidig yrke. Prosjekt til fordypning

Prosjekt til fordypning skal styrke elevens mulighet til valg av et fremtidig yrke. Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning skal styrke elevens mulighet til valg av et fremtidig yrke Prosjekt til fordypning Fylkesdirektøren sier Hovedutvalg for utdanning og kompetanse i Akershus fylkeskommune har vedtatt

Detaljer

Lokal læreplan. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING. Lister videregående skole, studiested Flekkefjord

Lokal læreplan. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING. Lister videregående skole, studiested Flekkefjord Lokal læreplan FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Skolens navn Lister videregående skole, studiested Flekkefjord Skoleår: 2012/ 2013 Utdanningsprogram Bygg og anleggsteknikk Underskrift rektor/ avdelingsleder

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

KONTORFAGET Formål Formålet med faget Prosjekt til fordypning er å stimulere til samarbeid mellom skole og næringsliv.

KONTORFAGET Formål Formålet med faget Prosjekt til fordypning er å stimulere til samarbeid mellom skole og næringsliv. Dok.id.: 2.14.8.1.1 O-S-11-SSSSA1 Utgave: 1.00 Skrevet av: Ellinor Tande Gjelder fra: 01.01.2016 Godkjent av: Sylvi Berg Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 5 KONTORFAGET Formål Formålet med faget

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Logistikkfaget Formål Formålet med faget Prosjekt til fordypning er å stimulere til samarbeid mellom skole og næringsliv.

Logistikkfaget Formål Formålet med faget Prosjekt til fordypning er å stimulere til samarbeid mellom skole og næringsliv. Dok.id.: 2.14.8.1.2 O-S-11-SSSSA1 Utgave: 1.00 Skrevet av: Ellinor Tande Gjelder fra: 01.01.2016 Godkjent av: Sylvi Berg Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 5 Logistikkfaget Formål Formålet med faget

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK INTERIØR OG UTSTILLINGSDESIGN 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Breivang videregående skole

Breivang videregående skole Bedriftsnavn: Troms fylkeskommune Breivang videregående skole Dok.id.: 2.14.5.1.2 O-S-51 Lokal læreplan i ptf for film og foto, vg1 Utgave: 1.01 Skrevet av: Knut-Arne Hareide Gjelder fra: 29.12.2014 Godkjent

Detaljer

RESEPSJONSFAGET Formål Formålet med faget Prosjekt til fordypning er å stimulere til samarbeid mellom skole og næringsliv.

RESEPSJONSFAGET Formål Formålet med faget Prosjekt til fordypning er å stimulere til samarbeid mellom skole og næringsliv. Dok.id.: 2.14.8.1.4 O-S-11-SSSSA1 Utgave: 1.00 Skrevet av: Ellinor Tande Gjelder fra: 01.01.2016 Godkjent av: Sylvi Berg Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 5 RESEPSJONSFAGET Formål Formålet med

Detaljer

Breivang videregående skole

Breivang videregående skole Bedriftsnavn: Troms fylkeskommune Breivang videregående skole Dok.id.: 2.14.5.2.2 O-S-51 Lokal læreplan i ptf for film og foto vg 2 Utgave: 1.01 Skrevet av: Knut-Arne Hareide Gjelder fra: 29.12.2014 Godkjent

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

LÆREPLAN VG2 MATFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Butikkslakter

LÆREPLAN VG2 MATFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Butikkslakter LÆREPLAN VG2 MATFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Butikkslakter Formål med prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer

Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder på Vg2

Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder på Vg2 Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder på Vg2 5. FORSLAG TIL ORDNING 5.1. HVILKE ELEVER SKAL ORDNINGEN GJELDE FOR? Vi foreslår at ordningen skal gjelde

Detaljer

Saksliste Politiske saker 17/15 Rammeplan for yrkesfaglig fordypning (YFF) for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene - felles for Aust- og Vest-Agder

Saksliste Politiske saker 17/15 Rammeplan for yrkesfaglig fordypning (YFF) for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene - felles for Aust- og Vest-Agder Utdanningskomitéen (17.10.2017) Saksdokumenter med vedlegg Saksliste Politiske saker 17/15 Rammeplan for yrkesfaglig fordypning (YFF) for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene - felles for Aust- og Vest-Agder

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HUDPLEIER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Lister videregående skole. Restaurant- og matfag. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Lister videregående skole. Restaurant- og matfag. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning Lokal læreplan FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Skolens navn Lister videregående skole Skoleår: 2013-2014 Utdanningsprogram Rektors/avd.leders underskrift 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning Mål

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTROFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTROFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTROFAG Data og Elektronikk, Dataelektronikker. 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

SØGNE VIDERGÅENDE SKOLE. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

SØGNE VIDERGÅENDE SKOLE. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning Lokal læreplan FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Skolens navn SØGNE VIDERGÅENDE SKOLE Skoleår: 2012-2013 Utdanningsprogram NATURBRUK Rektors/avd.leders underskrift 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Detaljer

INFORMASJONSHEFTET OM OPPLÆRING I SAMISK I TROMSØ

INFORMASJONSHEFTET OM OPPLÆRING I SAMISK I TROMSØ INFORMASJONSHEFTET OM OPPLÆRING I SAMISK I TROMSØ Tromsø kommune Retten til opplæring i samisk Samiske elever har rett til opplæring i samisk uansett hvor de bor i landet. Dette betyr at samiske elever

Detaljer

Yrkesfaglig fordypning

Yrkesfaglig fordypning IOVP-S-Retningslinjer for yrkesfaglig fordypning 2017 Skrevet av: Bjørn-I. Thomasjord Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.00 Gjelder fra: 04.09.2017 Dok.id.: 2.1.1.2.3.12 Dok.type: Styringsdokumenter

Detaljer

Generelle krav til læreplanen etter forskrift til friskoleloven 2A-1 gjelder alle skoler som driver etter friskoleloven.

Generelle krav til læreplanen etter forskrift til friskoleloven 2A-1 gjelder alle skoler som driver etter friskoleloven. Veiledning om krav til læreplaner for friskoler Denne veiledningen omhandler hvilke krav til innhold og vurdering av opplæringen som stilles til læreplaner for friskoler etter forskrift til friskoleloven

Detaljer

Struktur og programmer i VGO

Struktur og programmer i VGO Struktur og programmer i VGO Yrkesfaglig utdanning Studieforberedene utdanning Dette fører frem til en yrkeskompetanse eller et fag-/ svennebrev. Gir generell eller spesiell studiekompetanse Mandal videregående

Detaljer

SØGNE VIDERGÅENDE SKOLE. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

SØGNE VIDERGÅENDE SKOLE. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning Lokal læreplan FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Skolens navn SØGNE VIDERGÅENDE SKOLE Skoleår: 2014-2015 Utdanningsprogram NATURBRUK Rektors/avd.leders underskrift 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn:

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn: Ka ska æ vælg? Elevperm Utdanningsvalg - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen Navn: rev. 2008 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Kjære elev... 3 Elevpermen... 4

Detaljer

FRIST FOR UTTALELSE

FRIST FOR UTTALELSE AVSENDER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 24.05.2017 24.02.2017 2017/2515 Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder

Detaljer

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE OM OPPLÆRING I SAMISK I TROMSØ

INFORMASJONSHEFTE OM OPPLÆRING I SAMISK I TROMSØ INFORMASJONSHEFTE OM OPPLÆRING I SAMISK I TROMSØ Tromsø kommune Romssa suohkan Retten til opplæring i samisk Samiske elever har rett til opplæring i samisk språk, uavhengig hvor de bor i Norge. Dette betyr

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

SALGSFAGET Formål Formålet med faget Prosjekt til fordypning er å stimulere til samarbeid mellom skole og næringsliv.

SALGSFAGET Formål Formålet med faget Prosjekt til fordypning er å stimulere til samarbeid mellom skole og næringsliv. Dok.id.: 2.14.8.1.5 O-S-11-SSSSA1 Utgave: 1.00 Skrevet av: Ellinor Tande Gjelder fra: 01.01.2016 Godkjent av: Sylvi Berg Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 5 SALGSFAGET Formål Formålet med faget

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK DESIGN OG TEKSTIL 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av

Detaljer

VELKOMMEN ALLE FORESATTE

VELKOMMEN ALLE FORESATTE VELKOMMEN ALLE FORESATTE Agenda: 18.00 ca.19.00: Generell informasjon fra rådgiver/ avdelingsleder 19.00 19.30: Kort presentasjon fra representanter fra ulike videregående skoler 19.30 20.30: Stands i

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING kurs for prøvenemnder og faglige ledere/instuktører i Aust-Agder 11. juni 2009 Hilde Witsø 1 Mål for kurset i dag Å gi ledere og medlemmer i prøvenemnder og faglige ledere/instruktører

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2013 2014 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Velkommen til foreldremøte på Lundehaugen ungdomsskole

Velkommen til foreldremøte på Lundehaugen ungdomsskole Velkommen til foreldremøte på Lundehaugen ungdomsskole Hvilke rettigheter har elever som går ut av grunnskolen? Inntak på Vg1 på ett av tre prioriterte utdanningsprogram Tre års videregående opplæring

Detaljer

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilbudet skoleåret 2014/15 2.fremmedspråk: Tysk, spansk og fransk Fordypning: engelsk Praktisk alternativ: arbeidslivsfag

Detaljer

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Læreplan i scenisk dans fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Læreplan i scenisk dans fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Læreplan i scenisk fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk,, drama, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE

FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I KUNNSKAPSLØFTET Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser for hele grunnopplæringen... 1 1.1 60-minutters enheter... 1 1.2 Omdisponering av

Detaljer

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet RETNINGSLINJER FOR UTFORMING AV LÆREPLANER FOR FAG Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2010-2011

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2010-2011 Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2010-2011 Alle grunnskoleelever i Randaberg skal få en omfattende og god utdanningsog yrkesveiledning som gjør at de blir i stand til

Detaljer