Samarbeid skole og arbeidsliv for meningsfull og relevant yrkesopplæring

Transkript

1 Samarbeid skole og arbeidsliv for meningsfull og relevant yrkesopplæring

2 Innhold Meningsfull opplæring for alle elevene Samfunnstjenlig og relevant opplæring For den enkelte elev For bransjene og samfunnet Utfordringer knyttet til samarbeid skole-arbeidsliv Dagens situasjon Endringsbehov i yrkesopplæringen

3 Eksempler og funn i presentasjonen er hentet fra ulike forsknings- og utviklingsprosjekter. De viktigste av egne prosjekter er KIP-DH - Kunnskapsutvikling og implementering av nye læreplaner i Kunnskapsløftet (Dahlback m.fl. 2011) Forskningsrådet -FoU i Praksis ( ). Et aksjonsforsknings-prosjekt i samarbeid med 12 Vg. skoler fra Oslo og Akershus, Møre og Romsdal, Nord- og Sør Trøndelag 6 utdanningsprogram 1 opplæringskontor Arbeidsplassbasert yrkesfaglærerutdanning ( ) (Dahlback, Haaland og Vagle 2015) Tverrfaglig yrkesrelevant opplæring ved Bygg- og anleggsteknikk ( ) (Hansen & Haaland 2015)

4 Andre viktige forskningsprosjekter Oppsummering av Kunnskapsløftet: 1) Struktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse (Vibe m.fl. 2012). NIFU har undersøkt om den nye tilbudsstrukturen i Kunnskapsløftet har påvirket elevenes utdanningsvalg og fått flere til å fullføre videregående opplæring. 2) Kunnskapsløftet, et løft også for fag- og yrkesopplæringen? (Dahl m.fl. 2012) Sintef har fulgt innføringen og gjennomføringen av reformen innenfor fag- og yrkesopplæringen hvor det har vært fokus på henholdsvis forventninger til reformen, implementeringen av den og opplæringshverdagen for lærlinger. 3) Evaluering av prosjekt til fordypning i yrkesfag (PTF) (Nyen og Tønder 2012). FAFO. I hvilken grad, på hvilken måte og under hvilke betingelser bidrar innføringen av prosjekt til fordypning til økt kompetanseoppnåelse i fag- og yrkesopplæringen? 4 synteserapporter

5 Meningsfull opplæring for elevene Opplæringen oppleves som interessant og/eller nyttig i forhold til elevene sinteresser, utdannings-, og yrkesvalg Samfunnstjenlig og relevant opplæring - For den enkelte elev Opplæringen skal være nyttig i forhold til det eller de yrkene elevene er interessert i Resultere i salgbar kompetanse og en jobb - For bransjene og samfunnet Kompetanse som resulterer i Samfunnstjenlig faglig arbeid Engasjerte og miljøbevisste fagarbeidere, som deltar og bidrar til utvikling av fag og fellesskap At elevene kan tilfredstille arbeidslivets/bransjenes kompetansebehov (oppdatert) og arbeide i tråd med gjeldende normer for kvalitet Beskrives i nasjonale føringer og stortingsmelding (På rett vei - Kvalitet og mangfold i fellesskolen)

6 Kort oppsummert - Vi har behov for samarbeid mellom skoler og bedrifter fordi: Elevene blir motivert mening og yrkesrelevans Det gir øke engasjement og læringstrykk Det bidrar til gode, yrkesstolte fagfolk med den den kompetansen bransjene trenger Det kan motvirke frafall og stor grad av privat (og dyr) opplæring Det skaper engasjement og kanskje engasjerte fagfolk og samfunnsdeltagere (medvirkning og demokrati) Bedriftene og elevene får anledning til å bli kjent før elevene eventuelt begynner i lære

7 Nasjonale føringer gjør det nødvendig - Fra stortingsmelding 20 - Meldingen fremmer tiltak med særlig vekt på relevans, fordypning og gjennomføring i videregående opplæring (s.9) De som har bestemt seg for et yrke når de begynner på videregående opplæring, skal få mulighet til å få opplæring og erfaring fra yrket fra Vg1. De som ikke er sikre på sine utdanningsvalg skal få et godt grunnlag for å gjøre riktig valg (s. 105) Departementet mener at det er et potensial for å øke elevers motivasjon, kompetanseoppnåelse og gjennomføring ved å åpne for mer yrkesfaglig fordypning i elevenes opplæringsløp. Dagens kompetansekrav opprettholdes, men det skal i større grad bli mulig å tilpasse organisering og gjennomføring av opplæringen til elevenes valg (s.126) Evalueringen av Kunnskapsløftet viser at videregående opplæring, slik den i dag er innrettet og organisert, ikke i stor nok grad møter behovet for faglig fordypning i fag- og yrkesopplæringen. Tilbakemeldinger fra partene i arbeidslivet gjennom SRY og flere av de faglige rådene peker i samme retning. (s.126) Det må tilstrebes at alle fag i grunnopplæringen i størst mulig grad er, og oppleves, relevant for alle elever. (Ang. fellesfag, s. 128) Krav til vurdering, herunder eksamen etter Vg2, tilpasses elevenes fordypning. (s.129)

8 Ja, det er behov for å gjøre en jobb med å oppnå motivasjon, mening og relevans! Utdanningsprogram Fullfører Slutter Restaurant- og matfag Design og håndverk Teknikk og industriell produksjon Bygg- og anleggsteknikk Naturbruk Service og samferdsel Helse- og oppvekstfag Elektrofag Medier og kommunikasjon 81 8 Statistisk sentralbyrå (SSB), 2014 ( )

9 Dagens situasjon?

10 Forskning viser at Elevene blir motivert av Virkelige arbeidsoppdrag Arbeidspraksis i bedrift Relevant teori Elevene blir demotivert av Å jobbe med arbeidsoppgaver som skal rives ned igjen Å jobbe i yrker de ikke er interessert i Å jobbe med generell teori som de ikke ser nyttverdien av og som de ikke er interessert i

11 Forts. Elevene har stort utbytte av arbeidspraksis i bedrift forutsatt at de får praktisere et yrke de ønsker å utdanne seg til Del av PTF brukes til yrkesorientering av ulik varighet. Elevenes behov for yrkesorientering er ulikt. For mange elever er PtF i stor grad tvang i stedet for tilbud

12 Samarbeid med bedrifter/offentlige virksomheter i PtF Mange elever får komme ut i selvvalgt yrke Mange elever får ikke velge yrke i PtF Mange elever må ut i 2 eller 3 yrker Mange elever får ikke lov til å bruke arbeidslivet som læringsarena i PtF i Vg1 (bestemt av fylkeskommune eller skole?) Noen elever blir dårlig fulgt opp i bedriftene både av veileder der og av lærer

13 Bedriftenes behov Bedriftene er overveiende positive til samarbeid med skolen både i Vg1 og Vg2 Begrunnelse: Rekruttering og Kvalitet Forutsetning: God tilrettelegging og oppfølging fra skolen og elever som er interessert i virksomheten, er avgjørende for bedriftens innstilling Forberedelser før arbeidspraksis er viktig for bedriftene, (Yrkesorientering, besøk fra bedrifter, ekskursjoner, oppgaver, prosjekter) Yrkesorienteringen bør innbefatte Generelle krav til oppførsel, oppmøte og sosiale ferdigheter Oppgaver, som handler om yrkesutøvelse og yrkeskompetanse i det aktuelle yrket I noen bransjer har bedriftene dårlig kapasitet til å ta imot elever

14 Opplæringen i PtF og felles programfag Tre hovedmodeller for organisering av opplæringen i Vg1/brede Vg2 1 generell opplæring ikke yrkesforankret (PtF kan ha blitt en sovepute) 2 3

15 Mye uhensiktsmessig dokumentasjon i PtF og i yrkesopplæringen ellers Dokumentasjon har blitt stilskriving og refleksjonslogger Hva er hensiktsmessig dokumentasjon i de ulike bransjene og for den enkelte elev? - Som grunnlag for kvalitetssikring av faglig arbeid - Som grunnlag for læring og kompetansevurdering - Som grunnlag for utvikling og vurdering av kvalitet på fagarbeid

16 Hensiktsmessig dokumentasjon kan fremme samarbeidet mellom skoler og bedrifter Må være bildebasert og ta kort tid å lage Elevene bør lære dokumentasjon i forhold til yrket de utdanner seg til (prosess, produkt)

17 Forskningen oppsummerer utfordringer knyttet til samarbeid mellom skoler og bedrifter med tanker om veien videre!?

18 Manglende opplevelse av yrkesrelevans skaper demotivasjon blant elevene - Yrkesforankring av alle skolefag nødvendig! og tverrfaglig læringsarbeid?

19 Mange lokale rammer hemmer samarbeidet mellom skoler og bedrifter Disse må endres! Tilbud i PTF To-tre valgmuligheter for elevene Begrensning i bruk av arbeidslivet, spesielt på Vg1 Pålagt organisering og innhold i FP Eksamen på Vg2 trekking av hvilket lærefag elevene skal vise kompetanse i forhold til krever obligatoriske lærefagmoduler i Ptf og ev Fpf?

20 Obligatoriske lærefagmoduler skaper demotivasjon og må reduseres/ fjernes både i PtF og i FpF! Fagarbeidere har ikke behov for å lære litt av alle lærefagene i utdanningsprogrammet for å bli gode fagarbeidere (fordeling av tiden på noen eller alle lærefagene i Vg1 og Vg2)? Hva med fusking i fag i stedet for bruk av fagfolk (der hvor elevene ikke har arbeidspraksis i bedrift og lærerne ikke har kompetanse i det aktuelle lærefaget)?

21 Kompetansemålene viktig, men ikke i hverdagen! Elevene må få lage læringsmål ut fra hvilke arbeidsoppgaver de får gjøre i bedriftene (Ptf og FpF) Bedriftene må få gjøre det de er gode på vise, veilede og vurdere praktisk arbeid Bruk av kompetansemålene/ kjennetegn, som beskriver hva eleven skal kunne etter et år, er håpløst som grunnlag for vurdering av læring i konkrete oppdrag/ arbeidsoppgaver.

22 Lærerkompetanse og tilsettingspolitikk kan være en utfordring for samarbeidet Mange skoler har smal kompetanse spesielt i Vg1- teamene, med tanke på å kunne eksemplifisere og veilede elevene mot ulike utdanningsmål - bredde i fagkompetanse må prioriteres Noen lærere kvier seg for å følge opp elever i praksis og for å samarbeide med fagarbeidere i arbeidslivet om veiledning og vurdering fordi de ikke har kompetanse i det aktuelle lærefaget - kompetanseutvikling for yrkesfaglærere er nødvendig Fagfolk prioriteres ikke (mange steder) ved tilsetting i yrkesfaglige utdanningsprogram det må det gjøres noe med

23 Elevene må få arbeide med lærefag de vil utdanne seg til ikke andre lærefag. Det virker svært demotiverende på mange elever å arbeide med lærefag de ikke vil utdanne seg til er mer demotiverende enn fellesfagene Obligatoriske lærefagsmoduler eller generell teori virker demotiverende, og kan ha betydning i forhold til frafall og kvalitet i yrkesopplæringen og fagarbeid på sikt? Dokumentasjon må utvikles på bransjenes premisser. Kombinasjon av bilder og stikkord er bra. Skriftlig dokumentasjon gir begrenset grunnlag for vurdering av yrkeskompetanse. Dokumentasjonsarbeidet tar ofte lang tid! Det bør brukes mindre tid på dokumentasjon i forhold til å utvikle yrkeskompetanse!

24 Endringsbehov på skolenivå, fylkeskommunalt og nasjonalt nivå Elever bør så langt som mulig få anledning til å ha arbeidspraksis i bedrift i det faget de vil utdanne seg til (både på Vg1 og Vg2) Kvalifisering av lærere i forhold til bredden av yrker i utdanningsprogrammet og yrkesdidaktikk med fokus på interessedifferensiering er viktig Kravene til relevans i alle fag bør tydeliggjøres i læreplanene Generell studiekompetanse fra alle 13-årige løp er nødvendig for å redusere antall elever som velger påbygg!

25 Noen stener må vendes en felles utfordring!

26 Takk for oppmerksomheten

27 Elevenes innholdsfrihet - fra rundskriv Når det gjelder tverrfaglig eksamen på Vg2 innen yrkesfaglige utdanningsprogram, understrekes det at kompetansemålene i felles programfag er laget for å kunne nås, uavhengig av innhold og metode. For en rekke Vg2 innen yrkesfaglige utdanningsprogram består kompetansemålene i felles programfag av rene felleselementer fra de overliggende Vg3-læreplanene for opplæring i bedrift. Kompetansemålene i læreplanen for Vg2 peker ikke nødvendigvis i retning av spesielle lærefag. Vg2 design og tekstil er et eksempel på en slik læreplan hvor Vg2 avløses av 11 lærefag på Vg3. I disse tilfellene må eksamen lages slik at den har sammenheng med det eleven har arbeidet med gjennom året. Andre Vg2 innen yrkesfaglige utdanningsprogram har kompetansemål som peker i retning av spesielle lærefag. Men også i disse tilfellene må det understrekes at innholdsfriheten er gjeldende. Det avgjørende er at innholdet kan brukes for å vise kompetansen i forhold til kompetansemålene, ikke at innholdet er hentet fra et spesielt lærefag. (Udir :50)

28 Kilder Dahl, T., Bueland, T., Mordal, S., Aaslid, B.E. (2012). På de samme stier som før. Trondheim: Sintef, Teknologi og samfunn Dahlback, J., Hansen, K., Haaland, G. & Sylte, A.L. (2011). Veien til yrkesrelevant opplæring fra første dag i Vg1. Lillestrøm: Høgskolen i Akershus. Dahlback, J., Haaland, G., & Vagle, I. (2015). Arbeidsplassbasert yrkesfaglærerutdanning. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus Hagen, A. (2005). Kvalitet i fag og yrkesopplæringen: kartlegging av kunnskapsstatus. Fafo notat 2005: 31, Oslo: Fafo Hansen, K. & Haaland, G. (2015). Engasjerte og og interesserte elever gjennom en meningsfull, helhetlig og relevant yrkesopplæring. I K. Hansen, T. L. Hoel & G. Haaland (red.), Tett på yrkesopplæring Yrkesrelevant, tilpasset og samfunnstjenlig (s ). Bergen: Fagbokforlaget Hansen, K. & Haaland, G. (2015). Utfordringer i norsk yrkesopplæring. I K. Hansen, T.L.Hoel & G.Haaland (red.), Tett på yrkesopplæring Yrkesrelevant, tilpasset og samfunnstjenlig (s ). Bergen: Fagbokforlaget Hansen, K. & Haaland, G. (2013). Demokratisk klasseledelse i yrkesfag. I: G. Engvik, T.A., Hestbek, T.L. Hoel & M.B. Postholm (red.), Klasseledelse for elevenes læring (s ). Trondheim: Akademika forlag Kirke- utdannings- og Forskningsdepartementet (2008). NOU 2008:18. Fagopplæring for framtida. Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning. Meld. St. 18 ( ). Lange linjer kunnskap gir muligheter. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Meld. St. 20 ( ). På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Oslo: Kunnskaps departementet

29 Forts. Nilsen, S.E. & Haaland, G. (2008, 2013). Læring gjennom praksis. Innhold og arbeidsmåter i yrkesopplæring: en grunnbok i yrkesdidaktikk. Oslo: PedLex Nyen, T. & Tønder, A.H. (2012). Fleksibilitet eller faglighet? En studie av innføringen av faget prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet. Oslo: Fafo. Sund, G.H. (2005). «Forskjellighet og mangfold muligheter eller begrensninger for individ og arbeidsplass». Et aksjonsforskningsprosjekt med studier av læring i daglig arbeid, gjennom medvirkning, demokratiske prosesser og interessedifferesiering. Ph.d.-avhandling. Roskilde: Roskilde Universitetssenter. Utvær, B.K. (2013). Staying in or dropping out? A study of factors and critical incidents of importance for health and social care students in upper secondary school in Norway. Doctoral thesis. Trondheim: NTNU-trykk. Vibe, N., Frøseth, M.W., Hovdhaugen, E. & Markussen, E. (2012). Strukturer og konjunkturer: evaluering av Kunnskapsløftet: sluttrapport fra prosjektet «Tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse». Oslo. NIFU. Aarkrog, V. & Bang, S.W. (2012). Resultater af evalueringer af Kunnskapsløftet: en syntese. Aarhus: Aarhus Universitet.