Yrkesfaglærerens kompetansebehov: Hva kan NTNU bidra med?

Transkript

1 Yrkesfaglærerens kompetansebehov: Hva kan NTNU bidra med? Kari Henriette Hansen, Institutt for lærerutdanning, NTNU

2 Innhold Utfordringer i norsk yrkesopplæring en studie over 2,5 år ( ). Funn og tendenser Yrkesfaglærerens kompetansebehov og noen konsekvenser for innhold og arbeidsmåter i etter- og videreutdanningstilbud for yrkesfaglærere og instruktører i bedrift 2

3 3 INNSTRUK - Innhold og struktur i yrkesopplæringen - Samarbeid mellom NTNU og HiOA Forskerteam Nina Amble HiOA, Kari Hansen NTNU, Grete Haaland HiOA, Daniel Bødtker-Lund HiOA, Inger Vagle HiOA 4 fylker (Akershus, Hordaland, Nord- og Sør Trøndelag), 60 skoler, 9 yrkesfaglige utdanningsprogram 1698 Vg1-elever, 1286 Vg2-elever, 384 Lærlinger, 28 Yrkesfaglærere, 7 faglige råd, 4 danske eksperter, norsk ekspertgruppe. 3

4 4 Problemstilling Hvordan videreutvikle samfunnstjenlig kvalitet i yrkesopplæringen? Samfunnstjenlig kvalitet betyr her i tråd med Yrkesfagenes/bransjenes behov Nasjonale føringer Elevenes kvalitetskriterier 4

5 5 Målet med prosjektet er 1) å belyse hva som skal til for å videreutvikle og sikre kvalitet i yrkesopplæringen og 2) å belyse hvilke endringer som eventuelt må gjøres for å sikre samfunnstjenlig kvalitet i framtiden. Vi vil bringe inn elevenes, lærlingenes og yrkesfaglærerens stemmer i det endringsarbeidet som er på gang i yrkesopplæringen 5

6 6 Forskningsdesign Dialogkonferanse for Eksperter: representanter fra Faglige råd, NHO, elev- og lærer- organisasjonene, NHO LO, fylkeskommunene 6

7 7 Funn/ tendenser er knyttet til Arbeids- og læringsmiljø Yrkesrelevans for elever i ulike yrker Samarbeid skole og arbeidsliv Kompetanse og kompetansebehov for lærere 7

8 Felles forståelse for nasjonalt mål for yrkesopplæringen? Utvikling av relevant og høy yrke/fagkompetanse og danning Reflekterende praktikere og samfunnsdeltakere som bidrar til videreutvikling av yrker/fag 8

9 9 Våre funn viser 60% av elevene har bestemt seg for yrke før Vg1 Trivsel: elever på BA, NA og EL trives best. Elever på HO og MK, trives dårligst Interesse for programfagene: Elever på BA (61%) og NA (59%) er de som er mest interessert i det som foregår i programfagene, mens elevene på HO (35%) og SS (20%) er de som er minst interessert 9

10 10 Elevmedvirkning Ulik forståelse for innholdet i begrepet behov for begrepsavklaring (uoversiktlig i styringsdokumentene) Demokrati og elevmedvirkning? Elevrådsarbeid Læringsstrategi/ læringsmiljø Mange elever har liten innflytelse på eget læringsarbeid og ønsker å få velge mer. opplever å ikke bli hørt, sett og tatt på alvor 10

11 11 Selvbestemmelse og medvirkning er viktig for motivasjonen Med motivasjon i denne sammenheng menes å organisere en opplæring som ivaretar grunnleggende psykologiske behov hos elevene som selvbestemmelse, kompetanse og tilhørighet (Deci & Ryan, 2000). «Tenker at hvis noen lærere påstår at alle elevene som begynner på Bygg- og anleggsteknikk ikke har peiling hva vil utdanne seg til, da blir jeg skeptisk, da mistenker jeg de lærerne at de ikke har snakket med elevene sine, hvordan er kommunikasjonen og dialogen med elevene da? Det at elevene føler seg hørtog blir hørt og inkludert i de valgene som blir tatt, er veldig grunnleggende». (Lærer, BA).

12 12 Elevenes motivasjon. 12 Mange elever opplever det som demotiverende å jobbe med yrker de ikke er interesserte i Å ikke forstå hva de skal bruke det de lærer til i forhold til eget yrkesvalg Lærerne opplever mangel på motivasjon blant elevene Mange lærere opplever at elevene mangler nødvendig kompetansegrunnlag fra ungdomsskolen Mange elever og lærere opplever at de mangler tilgang på kompetanse og utstyr (i skole eller bedrift). Ekspertgruppa mener elevene og lærere må ha tilgang til nødvendig kompetanse og utstyr

13 13 Elevene har store forventninger flyttes til funn 13

14 14 Elevenes kvalitetskriterier 1) opplæringen er yrkesrelevant og interessant, 2) gode lærere, at de blir hørt, sett og tatt på alvor, 3) hyggelig klasse. 60% av elevene i Vg1 har behov for å lære et spesifikt yrke 14

15 15 Andel av tiden i YFF og Programfagene elevene opplever å jobbe mot eget yrkesvalg 25% av tiden eller mindre Yrkesfaglig fordypning (YFF) 32% av elevene 75% av tiden eller mer 27% av elevene Felles programfag (FPF) 33% av elevene 30% av elevene 15

16 16 Lærere om relevans BA. «Viktig å ta vare på motiverte Vg1 elever som kommer og skal bli for eksempel rørlegger. I dag må de være med (.) på mange, mange, mange fag og da kan det demotivere en i utgangspunktet motivert elev. Så dette er viktig å ta tak i på Vg1». BA. «I programfagene rullerer vi, 6 uker på hver plass. Hos oss må elevene gjennom hele greia ( ) men jeg har no ikke tro på det». Når elevene har bestemt seg, må de få mulighet til å jobbe med selvvalgt yrke. BA. «Mere yrkesrettet på Vg2. Jeg vet at det er mange som velger bort overflateteknikk for at de har ikke noe lyst til å bruke 3 måneder av et skoleår på å lære seg renholdsfaget. Det er det veldig få 17 åringer som har lyst til. Hvis vi skal drive en spisset yrkesutdanning, da må vi tørre å ta fagene på alvor». 16

17 Obligatoriske yrkesfagmoduler Eksempel på årsplan i Vg1 BA PERIODE 8 Blikk UKE PERIODE 1 HMS UKE PERIODE 2 Mur UKE PERIODE 7 Glass UKE ÅRSHJUL - Vg1 Bygg- og anleggsfag - Felles programfag PERIODE 3 Tømmer UKE PERIODE 6 Betong UKE 4-6 PERIODE 5 Overflate UKE 2 3 PERIODE 4 Rør UKE

18 Vg1- programfag Mange elever må gjennomgå obligatoriske yrkesmoduler Elevene må få jobbe med det de utdanner seg til. Vi må ha yrkesrelevant kompetanse tilgjengelig for elevene i skole og/eller bedrift. 18

19 19 Det handler om å opparbeide yrkesstolthet fra dag en på Vg1 (Programfaglærer) Elever fra Olav Duun vgs, Vg1

20 20 Lærlingenes opplevelse av relevans i VG1 i forhold til lærefaget Lærefag Utd. program IKKE eller litt relevant for lærefaget % Ganske eller svært relevant for lærefaget % Anleggsgartnere NA Barne-og ungdomsarbeider HO Bilmekaniker TIP Blomsterdekoratør DH Dataelektroniker EL 100 Elektriker EL Fotograf MK Frisør DH Helsefagarbeider HO Industrimekaniker TIP Kokk RM Konditor RM 100 Logistikkarbeider SS Mediegrafiker MK Resepsjonist SS Rørlegger BA Tømrer BA 56 44

21 21 Hva sier eksperter om relevans Opplæringen må være konkret yrkesrelevant fra første dag i Vg1 og Vg1 bør inneholde mer yrkesfag. Relevans er et nøkkelord for å videreutvikle kvaliteten. Dette er en selvfølge, men utfordringen ligger i å, til enhver tid, definere og beskrive hva som er yrkesrelevant. Dette gjelder både for lærere og elever. Bedriftene må bidra for å sikre yrkesrelevans og inngå samarbeidsavtaler med skolene allerede fra Vg1. Elevene må få reell praksis i reelle yrker og muligheter for god og yrkesrelevant praksis på skolen (utstyr, verksteder osv). Dette gjelder både felles programfag og YFF. Relevans krever interessedifferensiering. Yrkesdidaktikk og verdsetting av praktisk læring er viktig. 21

22 22 De bredere inngangene og programområdene har ikke hatt noen virkning på elevenes valg av utdanning, gjennomstrømming og kompetanseoppnåelse på normert tid (Aarkrog & Bang, 2012) Resultater af evalueringer af Kunnskapsløftet en syntese. Vibe Aarkrog og Sixten Wie Bang, Aarhus Universitet, November,

23 Generell ikke yrkesforankret opplæring HO, generell sykdomslære, hygiene, anatomi, fysiologi osv for alle elever uansett utdanningsplaner SS, generell økonomi, regnskap og kalkulasjon DH, generell formgiving/forming, fargelære, tegning, kommunikasjon, kvalitetssikring 23

24 24 YFF - Vg1 i skole Mange har YFF i skolen YFF oppleves ikke som mer interessant enn FP Utfordring YFF i skole. Noen skoler mangler Vg2 tilbud og allsidig lærerkompetanse/utstyr. EL - «vi prøver jo å se litt hva en 16 åring synes er artig når vi legger opp aktiviteter i YFF. Det er jo av og til litt vanskelig i forhold til utstyr og kompetanse da. Det er klart noen (elever)har jo lyst til å holde på med ting ingen av lærerne har kompetanse i». 24

25 Ulik praksis i Vg1/YFF. - Ja, på service og samferdsel har vi utplassering 1 dag i uken, det er vi nødt til å ha, hvis ikke mister vi dem. Vi er nødt til å ha det avbrekket. Vi har kjørt bolker på 14 dager tidligere, men det blir for sjelden. Så vi har 1 dag i uken og er veldig fornøyd med det. TIP. Ikke utplassering fordi «da blokkerer vi tilgangen til Vg2 elevene». Oppfordrer elevene til å skaffe seg utplasseringsplass selv. Kurs på skolen Utplassering 1 dag i uka, har bidratt til økt motivasjon og mindre fravær. «Vi har elever som ikke fungerer eller har adferds problematikk her på skolen, men som er helt sånn supre ut i bedrift. Møter helt presis, gjør en kjempejobb ute i bedrift». 25

26 26 Elevkommentarer - sitater om YFF 26 Vi jobber ikke med et spesielt yrke, vi jobber med det som er pensum ( )men hvis jeg hadde bestemt meg for at tømrer ville vært mitt fremtidige yrke så ville det vært mer enn 75% Vi har ikke fått noen praktisk eller teoretisk erfaring med noen yrker Jeg har hatt muligheten til å sikte de skriftlige oppgavene inn på yrket, men ikke stort mer enn det Null og niks vi jobbet kun med det yrket jeg valgte Mange elever ønsker mer innflytelse på eget læringsarbeid å arbeide med yrkesrelevante oppgaver

27 27 YFF i Vg2 Hovedtrekk De fleste elevene har arbeidspraksis i bedrift og offentlige virksomheter i selvvalgt yrke. Utfordring Utfordringer med YFF i bedrift/offentlig virksomhet: variasjon i læringsoppgavene, dokumentasjon og vurdering. 27

28 28 Samarbeid skole-arbeidsliv. Ekspertene mener: Omtrent halvparten av ekspertene var spesielt opptatt av at det måtte være tett samarbeid mellom skolene og de ulike bransjene for å sikre relevans, helhet og sammenheng i yrkesopplæringen i skole og bedrift. Samarbeide med bedriftene, helt fra Vg1 og flytte undervisningen ut i bedrift i alle fag. Samarbeidsavtale med bedriftene for å bidra i oppl. allerede fra Vg1. Obligatorisk samarbeidsavtale med bedriftene for å sikre lærlingeplasser i private bedrifter som etablerer seg i kommunen. Det må sikres aktive og kompetente parter i arbeidslivet som tar eierskap og ansvar over tid i utvikling av design og oppfølging av Fag- og yrkesopplæringen. 28

29 29 Oppsummert om yrkesrelevans Mange elever opplever at opplæringen i Vg1 ikke er yrkesrelevant i forhold til det de utdanner seg til Mange lærere opplever at opplæringen i brede Vg1 ikke er yrkesrelevant for de elever som har bestemt seg for yrke Ekspertgruppa mener at elevene må jobbe med sitt yrkesønske i Vg1 Mange elever som ønsket seg SSP går på yrkesfag 29

30 Yrkesrelevans det viktigste kvalitetskriteriet i yrkesopplæring i skole? Elever, lærere og eksperter er enige om at Elevene i Vg1 må få reell praksis i reelle selvvalgte yrker og muligheter for god og yrkesrelevant praksis på skolen (utstyr, verksteder osv) og i bedrift. Dette gjelder både felles programfag og YFF. Yrkesfaglærere i Vg1 må ha kompetanse knyttet til yrkene i utdanningsprogrammet i tillegg til sin egen yrkesbakgrunn og pedagogiske/yrkesdidaktiske kompetanse. 30

31 -Yrkesrelevans fra Vg1 - nasjonal og lokal føring? Yrkesrelevans og yrkesforankret opplæring i Vg1, en tydeligere nasjonal og lokal føring? Læreplaner Skoleeier Skoleledere Bransje 31

32 Yrkesfaglærerne behov for kompetanse For å få til relevant opplæring i brede Vg1 og Vg2 Yrkesdidaktikk og pedagogikk Yrkesfaglig bredde om yrkene i utdanningsprogrammet Yrkesfaglig dybde (oppdatert faglig kompetanse) Rammer Tolkning av læreplaner Nettverksbygging og samarbeid utenfor skolen Ei relevant lærerutdanning/ arbeidsformer i opplæringen 32

33 33 Yrkesfaglærerutdanningene YFL og PPUy Treårig yrkesfaglærerutdanning (YFL) Yrkesfaglig dybde- og breddekompetanse ( 120 sp) Praksis Yrkespedagogisk, yrkesfaglig og i ungdomstrinnet 24 uker praksis i løpet av studiet. Halvparten 12 uker, skal være i bedrifter eller opplæringskontor. Hovedsiktemål med bedriftspraksisen er å utvide studentens breddekompetanse innenfor sitt utdanningsprogram. Få innsikt i - og erfaring med et annet fag/yrke enn det vedkommende selv har utdanning i, og studenten bør helst ikke ha praksis i et nært beslektet fag/yrke. Knytte kontakter med mange ulike yrker innenfor egen bransje 33 Yrkesfag og yrkesfaglig praksis gjelder ikke PPUy. Kanskje innføring av YF- y.praksis i PPUy kan være et tiltak for utviklingen av en mer yrkesrettet, relevant og oppdatert yrkesfaglærerkompetanse for framtiden?

34 Etter- og videreutdanningstilbud 12 aktuelle etter- og videreutdanningstilbud vi kunne tilby (pedagogikk, yrkesdidaktikk og yrkesfaglig) Ønske om etter- og videreutdanning hvor både yrkesfaglærere og instruktører kunne delta i samme kurs Et EVU samarbeid mellom Nord- og Sør- Trøndelag, Nordland fylkeskommune og NTNU. 34

35 Nye tilbud i 2017 På studiested - pilot: Yrkesfaglig fordypning- yrkesrelevant opplæring Veiledning og relasjonskompetanse Nye miljøkrav- effektiv energibruk Skolebasert kompetanseutvikling: Skolebasert vurdering 21 vg. skoler deltar. Fireårig prosjekt. Et samarbeidsprosjekt med STFK. 1 lærer fra avd. yrkesfag/ntnu deltar. 35

36 Nye tilbud forts. Universitetsskolesamarbeid. Hensikten med universitetsskolesamarbeidet er blant annet å: styrke skolens evne til å utvikle seg systematisk og forbedre lærernes kompetanse styrke lærerutdanningen gjennom større integrering av disiplinfag, profesjonsfag/yrkesfag og praksis drive forskning og utviklingsarbeid (FoU) i skolene. 4 FoU- veiledere fra avd. yrkesfag/ntnu deltar. 36

37 Satsingen i yrkesfaglærerløftet Sikre omfang og varighet i satsningen i yrkesfaglærerløftet slik at alle yrkesfaglærere får anledning til å videreutvikle kompetanse innen yrkesdidaktikk, pedagogikk og yrkesfag 37

38 38 Hva gjør det med ungdommenes opplevelse av hvor attraktiv yrkesopplæringen er at. ungdommer med fag-/svennebrev ikke har rett til å studere? ungdom med studiespes. ikke har muligheter for å ta en yrkesutdanning? yrkene og yrkesopplæringen har skjev kjønnsfordeling? At fagarbeider ikke får jobbe i det offentlige uten en bachelor eller helst en master At nyutdannede fagarbeidere i off. sektor kun får tilbud om vikariat og små prosentstillinger 38

39 Stortinget, 39 30/ Vg1-elevenes førstevalg 39