Yrkesretting av fellesfag

Transkript

1 HO og DH Yrkesretting av fellesfag et samarbeid mellom fellesfag- og programfaglærere om motivasjon og helhet i opplæringen Konkrete eksempler fra forsknings- og utviklingsprosjekter i praksisfeltet Førstelektor Jorunn Dahlback Høgskolen i Oslo og Akershus 17. November 2014 YoU - messa Oslo, Spektrum Foto: Espen Grønli

2 Eksemplene er hentet fra: Studiet Yrkesretting av programfag Utdanningsprogram: HO og DH + RM, MK, NA, TIP, BA og EL Forskningsprosjektet KIP 3 forskere fra HiOA og 1 forsker fra NTNU 12 videregående skoler (Vg1 og Vg2) 1 opplæringskontor (Vg3) Utdanningsprogram: HO og DH + BA, RM, EL og MK Foto: Utviklings- og masterprosjekt i etterkant av KIP Dag Midtland, Hellerud vgs. (masteroppgave) Øystein Bjorøy, Olav Duun vgs. (FYR prosjekt)

3 KIP = fokus på Yrkesrelevans Mening - Elevmedvirkning FYR = Fellesfag - Yrkesretting - Relevans

4 FYR Med yrkesretting av fellesfagene menes at fagstoff, læringsmetoder og vokabular som brukes i undervisningen av fellesfaget, i størst mulig grad skal ha relevans for den enkeltes yrkesutøvelse. Yrkesrettingen innebærer også å forklare hvordan kompetanser fra fellesfaget blir brukt og kommer til nytte i opplæringen i programfagene og i yrkesutøvelsen innenfor de relevante yrker. = hvordan og hvorfor?

5 Funn fra forskningsprosjektet - de 2 viktigste suksess kriteriene: 1. Organisering Av både undervisningen / timeplanen / teamene Faste møtearenaer mellom fellesfaglære og programfaglærere Tett samarbeid i opplæringen som foregår både på skolen og i arbeidslivet (PtF, FP, FF) 2. Relevans Innsikt i hverandres kompetansemål / læreplaner (FF, PF og PtF) Vinn vinn situasjon (opplevelsen av gjensidighet og eierforhold til oppgavene/ opplæringen fra både FF, PtF og PF) At elevene opplever at det de lærer er noe de har bruk for i videre yrkeskarriere - yrkesrelevans (FF, PF og PtF) Tverrfaglige tentamen / eksamen??

6 Et mål for fagopplæringen i Kunnskapsløftet Å skaffe arbeidslivet og de ulike bransjene kvalifisert arbeidskraft i tråd med samfunnets behov Elin Havreberg Norges deltager i World Skills i Leipzig 2013 Foto: Jorunn Dahlback

7 Hva betyr dette i praksis? Hvilken kompetanse skal elevene opparbeide i programfagene / fellesfagene? (læreplananalyse for å oppnå yrkesrelevant opplæring) Hvordan samarbeide/ organisere PtF, FF og FP? (mening og yrkesrelevans) Blomsterdekoratørfaget

8 Læreplanene er gjennomgående: Mye mindre detaljert Utformet som svært generelle kompetansemål Stort handlingsrom til hver enkelt skole, lærer og elev!!! Hvordan utnyttes dette handlingsrommet i samarbeidet mellom programfagene og fellesfagene? Jorunn Dahlback Foto: Yrkespraksis fra gullsmedfaget

9 Samarbeid krever innsikt i hverandres læreplaner/kompetansemål og i yrkene Hva kjennetegner en god barne- og ungdomsarbeider.. (kryssløp DH og HO) Bilde:

10 .kontra en god apotektekniker (HO) Bilde:

11 og en god ambulansefagarbeider (HO)? og hva har disse yrkene felles?

12 Hvor godt kjenner dere fellestrekk og særtrekk for yrkene i utdanningsprogrammene DH / HO? Hospitering/praksis i arbeidslivet Nettverksbygging og samarbeid på tvers av skoler og arbeidslivet DH = 52 yrker HO = 9 yrker Gøtler Storurmaker Yrkesfagligpraksis: Skomaker Frisør Foto:

13 Yrkesretting av fellesfag i et: 1. Individperspektiv ( tilpasset den enkelte elevs yrkesvalg / yrkesinteresser) 2. Bransjeperspektiv (tilpasset til den enkelte bransjes behov for kompetanse) 3. Samfunnsperspektiv (tilpasset samfunnsutviklingen, og utvikle et bevisst samfunnsansvar - bærekraftig utvikling, helse, miljø osv.) Helsesekretær:

14 Eksempel fra Hellerud vgs. - BA Elevene må merke en forskjell fra ungdomskolen de har valgt en praktisk linje Dag Midtland, Matematikklærer Glen Johnsrud (programfaglærer) og Dag Midtland (matematikklærer).

15 Matematikk i verksted Dag Midtland, Hellerud vgs.

16 Dag Midtland, Hellerud vgs.

17 Små grupper og små rom Dag Midtland, Hellerud vgs.

18 Relevans Dag Midtland, Hellerud vgs.

19 Organisering alle lærere som skal samarbeide inne i samme utdanningsprogram på samme dag Mandager 3 deling (3 klasser) 1 økt: Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Matte Engelsk/ Norsk BYGG 2 økt: Engelsk/ Norsk BYGG Matte 3 økt: BYGG Matte Engelsk / Norsk

20 Resultat: Bedre læringsresultat og karakterer Viktig med oppmuntring og mestring Høyere engasjement og relevans for videre yrkeskarriere Mindre frafall Dag Midtland, Hellerud vgs.

21 Olav Duun videregående skole Øystein Bjorøy, Olav Duun vgs.

22 Teamet består av: 5 Programfaglærere 3 fellesfaglærere: Norsk, engelsk og matematikk (samarbeider også med naturfaglærer) 2 Elevassistenter Felles oppholds- og arbeidsrom Øystein Bjorøy, Olav Duun vgs.

23 Tverrfaglige prosjektuker Oppstartsuka (Vg1 og Vg2) HMS-uka (Vg1 og Vg2) Prosjekt til fordypning Vg1 Prosjekt til fordypning Vg2 Pepperkakehus konkurranse (Vg1 og Vg2) Tverrfaglig tentamen Vg1 Hvilke tverrfaglige prosjekter samarbeider dere om eventuelt er det mulig å samarbeide om på deres skole? Øystein Bjorøy, Olav Duun vgs.

24 Prosjekt til fordypning Vg1 og Vg2 Alle elevene har praksis i bedrift med bakgrunn i det yrket den enkelte elev ønsker å fordype seg i (samarbeider med 50 bedrifter) Vg2 uke 43, 44, 10, 11. Vg1 uke 46, 15,16. Yrkesfaglærerne og fellesfaglærerne følger opp elevene i bedriften. Elevene rapporterer og dokumenterer etter endt praksis i bedrift. Alle lærerne vurderer ulike deler av dokumentasjonen definert på forhånd Øystein Bjorøy, Olav Duun vgs.

25 Praktisk norsk Dokumentere egen kompetanse i digital lærebok. Øystein Bjorøy, Olav Duun vgs.

26 Praktisk Engelsk Praksisperiode Vg1: Undervisningsopplegg- Roleplay Praksisperiode Vg2: Prepare a presentation: How you were introduced to the firm? Security Work operations Photos will be a good support to your presentation Kilde: Øystein Bjorøy, Olav Duun vgs.

27 DESIGN OG HÅNDVERK Oppdal vgs. Vg1 Vi måtte selv finne kunder til de oppdragene vi ønsket å utføre (elevsitat Oppdal vgs. Vg1) Samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv Foreldrenes nettverk sentralt Elevene planlegger, gjennomfører og vurderer oppdraget med anbud, beregning av kostnader etc. Tverrfaglig samarbeid programfag, norsk og matematikk. Bildet over Praksis hos en taksidermist. Bildet til venstre Planlagt kjøkken til en kunde Jorunn Dahlback

28 Samarbeid mellom Naturfaglærer og programfaglærer Vg1 DH Tema: Miljøpåvirkning i håndverksbedrifter Kompetansemål: Forklare hva som ligger i begrepene føre-var-prinsippet, usikker kunnskap og begrepet bærekraftig utvikling Vurdere miljøaspekter ved forbruksvalg og energibruk Gjøre greie for hvordan det internasjonale samfunnet arbeider med globale miljøutfordringer Kilde: Anita Hope

29 Yrkesretting og Interessedifferensiering 1- introduksjon og eksemplifisering av dagens tema i forhold til yrkene i utdanningsprogrammet 2-innledende øvinger for alle elevene 3-elevene velger oppgaver i forhold til tema og egne utdanningsplaner/interesser 4-erfaringsdeling bli kjent med tema bredt og andre yrker enn det selvvalgte 5-oppsummering av læring fra de 4 fasene i forhold til egne utdanningsplaner Haaland,

30 Vg1 Helse- og omsorgsfag Tverrfaglig samarbeid med tema smittekjeden (såpe og hygiene) Naturfag og norsk Programfagene Elevene arbeidet i ulike yrkesgrupper (Master oppgave HiOA, Kjersti Johnsen 2011) Hudpleier: Ortopediteknikker:

31 Diktanalyse oppgave (Blomsterdekoratørfag Vg2) Elevene laget et valgfritt blomsterarbeid inspirert av tema og rytmen i egenvalgt dikt og musikk. Praktisk arbeid, musikk og dikt ble presentert for klassen, programfaglærer og norsklærer. Dokumentasjon med prosessdokumentasjon (visuell og skriftlig) med begrunnelser og egenvurdering vurdert av programfaglærer og norsklærer. YoU messa Oslo Spektrum Foto: Espen Grønli Jorunn Dahlback

32 Yrkesretting og / eller yrkesforankring? Yrkesretting Yrkesforankring To sider av samme sak? Jorunn Dahlback

33 Læringsprosessen: Aktiviteter og forhold i opplæringen som har påvirkning på læringsutbyttet til elever og lærlinger. (Hattie, Timperley, Black og Wiliam mfl.) 1. Læringsmiljø 2. Holdninger 3. Vurderingspraksis 4. Organisering og innhold Yrkespraksis fra bunadstilvirkerfaget

34 Tidligere rektor ved Sogn vgs. (i Hernes 2010): Elever som ses på som skoletrøtte er ikke lei av å lære, men kanskje heller trøtte av å ikke lære.

35 Takk for oppmerksomheten! Foto: Jorunn Dahlback