Hva er, og hva krever yrkesretting og relevans?

Transkript

1 Hva er, og hva krever yrkesretting og relevans? FYR, Oslo Jon Marius Vaag Iversen Trøndelag Forskning og Utvikling

2 Prosjekt yrkesretting og relevans i fellesfagene Sammen med NTNU Samfunnsforskning Litteraturstudie januar 2014 studier av norsk og internasjonal litteratur Sluttrapport med empirisk studie desember 2014 Skolenivåanalyser, utvalgsanalyser og klasseromsobservasjon

3 Hva er yrkesretting? Ulik oppfatning/forståelse av hvordan yrkesretting bør praktiseres. Generell forenkling, å «senke lista» for svake elever Illustrere med eksempler/oppgaver hentet fra yrke og programfag Fellesfaget som nyttig redskap i programfag/prosjekt til fordypning Integrering av felles- og programfag rundt reelle, yrkesrelevante prosjekter etc.

4 Hva forstås med yrkesretting? Hva passer best med din oppfatning av hva yrkesretting er? Eksempler, oppgaver og fokus på nytte fra fellesfaglærer Samplanlegging og noen felles Fellesfag bygges inn i Integrering fellesfag/programfag prosjekter programfag-fellesfag programfagoppgaver (støttefag) og vekt på praktisk bruk av kunnskap

5 Hva er relevans? Mens sektoren er ganske enig om retningen i yrkesrettingsbegrepet, spriker forståelsen mer rundt relevansbegrepet. Ulike oppfatninger - Sammenfallende med yrkesretting - Handler om timing på yrkesrettingen i forhold til programfaget - Handler om å gjøre undervisningen relevant i forhold til: - Elevens interesser - Trender i samfunnet - Gjøre elevene til gode borgere - Demokratiforståelse - Dannelse - Praksisretting er også et utbredt begrep - Bruke konkrete eksempler i undervisningen, som ikke nødvendigvis handler om den enkeltes yrke

6 Hva forstår du med relevans? Relevans forstås av majoriteten (3/4) som en side ved yrkesretting eller sammenheng med/innretning mot elevenes programfag Enkelte er temmelig tydelig på at fellesfagene er «redskapsfag» - andre er svært skeptisk til dette Et mindretall (cirka 13 prosent) mener relevans er yrkesretting pluss innretning på hverdagsliv, samfunnsliv, demokrati etc. Også dette med å «møte ungdom på hjemmebane» med f. eks ungdomskultur de er opptatt av

7 Yrkesretting og relevans Relevans Yrkesretting Samfunn, demokrati, interesser, kultur. Praksisretting

8 Skoleleders rolle Yrkesretting foregår i klasserommet interaksjon mellom lærer og elev Skoleledelsen kan imidlertid legge til rette for at lærer har bedre forutsetninger for å lykkes med yrkesretting Norsk og internasjonal litteratur vektlegger særlig: Programhomogene klasser Kontinuitet Tidsressurser for at fellesfaglærer og programfaglærer kan sette seg inn i hverandres fag Gjennom å ha elever fra samme programområde over flere år i sine fellesfagklasser har lærer større muligheter til å sette seg inn i elevenes programfag Men kanskje læreren likevel kan gjøre undervisningen relevant? Og praksisrettet?

9 Organisering av skolehverdagen I hvor stor grad organiseres skolehverdagen ved din skole slik at: (skala 1 = i svært liten grad 5 = i svært stor grad) Lærere får undervise fellesfag på samme utdanningsprogram flere år på rad (kontinuitet) N Gj. snitt Standardavvik 254 4,11,875 Det gis lokale yrkesrettede eksamener, der skolen har myndighet til det 239 3,84 1,203 Man oppnår fellesfagklasser med elever fra kun ett utdanningsprogram 235 3,80 1,413 Fellesfag- og programfaglærere har faste møtepunkter der undervisning og pedagogikk diskuteres Lærere med kompetanse både på fellesfag og på programfag underviser samme elever både i fellesfag og programfag 258 3,25 1, ,16 1,348 Det er mulig for programfag- og fellesfaglærere til å delta i hverandres timer 258 3,11 1,079 Fellesfaglærere og programfaglærere får avsatt tid øremerket til å planlegge undervisningen sammen 255 3,11 1,123 Fellesfag og programfaglærere har felles arbeidsrom/kontor 253 2,60 1,476 Fellesfaglærere får ekstra ressurser gjennom skolens budsjett til å sette seg inn i det enkelte programfag/yrkesfag 251 1,55,830

10 Hindringer N Gj. snitt Standardavvik Eksamensordningen i fellesfagene 253 3,27 1,208 Knappe tidsressurser 244 3,07 1,101 Kompetansemålene i læreplanene i fellesfag 252 2,92 1,055 Holdninger i lærerkollegiet 253 2,40 1,066 For mange ulike utdanningsprogrammer og stort mangfold av yrker 242 2,15 1,080 At fellesfag undervises i klasser på tvers av programmer 235 2,03 1,180 Hensynet til at en del elever skal videre til påbygging til studiekompetanse 243 1,95 1,037 Eksamensordningen nevnes av mange: Innen engelskfaget er det derimot svært vanskelig, spesielt på vg2 nivå. Det året skal de opp til eksamen som er sentralgitt som er lik for yrkesfag og studieforberedende og denne eksamen har hatt til dels stor vektlegging mot studieforberedende programmer. Derfor uttrykker lærerne at de ikke "tør" å vektlegge mye tid på yrkesretting av dette faget.

11 Måltriangelet i norsk yrkesopplæring Vanskelig å nå alle mål samtidig Fleksibel overgang til høgere utdanning Inkludere elever med svake karakterer Fagkompetanse til arbeidslivet AS

12 Yrkesretting i måltrianglet Farges av hvilke(t) mål en ønsker mest å oppnå Sterke interesser rundt opplæringa har ulikt fokus Fleksibel overgang til høgere utdanning Eksempler Forenkle Integrere teori og praksis Inkludere elever med svake karakterer Fellesfag som redskap Fagkompetanse til arbeidslivet

13 FYR OSLO Takk for meg og lykke til