Yrkesretting og relevans i fellesfagene. Anne Sigrid Haugset, Trøndelag Forskning og Utvikling

Transkript

1 Yrkesretting og relevans i fellesfagene Anne Sigrid Haugset, Trøndelag Forskning og Utvikling

2 Disposisjon: Funn i britisk og norsk forskning Lærernes praksis, utfordringer og vurderinger Hvordan virker yrkesretting på ulike elever? Effekter for elevene Hvorfor ulik effekt i ulike programmer? Hva betyr ulikheter i fagtradisjoner og læringssyn? Men først: Et spørsmål til ettertanke

3 Hvorfor yrkesrette fellesfagene? Blir yrkesrettingen ulik om en har ulike mål? Motivasjon og «ny sjanse» for elever med svake karakterer?? Vekke interessen for mer (høyere) utdanning? Få fram best mulig fagarbeidskraft? Få flest mulig til å ta fagbrev?

4 England: Applied Science Science (naturvitenskapsfag): Et svært teoretisk fag/akademisk tradisjon, høy prestisje (lærere, elever, samfunn ), mange elever lykkes dårlig Applied science: Forsøk på å gjøre science-faget mer relevant og motiverende for flere elever gjennom kobling til praksis (også yrker) Mål om at flere fullfører med bedre resultater Ikke ulikt målene for norsk yrkesretting, men uten koblingen til spesifikke yrker

5 Science-lærernes erfaringer: Mente at praksisrettingen reduserte det substansielle innholdet i kurset en fikk plass til mindre naturfag Noen universiteter var negative til å ta inn elever med applied sciencekurs 60 prosent mente at de fleste elevene gjorde det bedre En ny, annerledes og tidkrevende måte å undervise på: Mer samhandling med andre (elever, arbeidsliv), mindre egenstyrt/envegs «forelesning» Stimulerende og spennende for noen fremmed, uvant og ubehagelig for andre Mange lærere manglet erfaring med og innsikt i industri og kommersiell virksomhet.

6 Norge: To «typer» yrkesretting: Eksempler og oppgaver, innenfor rammene av fellesfaget Den «vanligste» forståelsen som praktiseres mest (50-65 %) Minst tid- og ressurskrevende minst koordinering og samhandling Sammenheng med yrket motiverer til innsats i fellesfag Samarbeid/integrering med programfagene (felles prosjekter) Noe mindre vanlig (10-25 %), mest på BA Krever mer ressurser til felles planlegging/koordinering Se bruk og nytte (motivasjon for fellesfaget), og i tillegg lære å anvende teorien (bli en bedre forberedt fagarbeider/lærling) Kan ses som et ledd i å gjøre HELE yrkesutdanningen mer relevant og praksisnær

7 Lærere i matematikk og engelsk: Andre arbeidsmåter, men vanligvis ikke hentet fra programfagene (3 av 4 klasser var programhomogene) Yrkesretting innenfor rammene av fellesfaget (rosa) er mer vanlig enn integrering med programfag (grønn) De mest tidkrevende yrkesrettingsformene benyttes minst Lærers praksis i ulike fellesfagklasser: N Enig eller svært enig Gj. snitt Standardavvik Jeg benytter andre arbeidsmåter i denne klassen enn jeg ville gjort i en klasse på studieforberedende fag ,7 % 3,82,886 Jeg forsøker å gjøre sammenhengen mellom det elevene lærer i fellesfaget og det de lærer i yrkesfagene tydelig ,6 % 3,70,804 Jeg forklarer hvordan det elevene lærer i fellesfaget kan brukes i programfag og yrker ,1 % 3,70,898 Jeg bruker ofte eksempler fra yrkesfagene i undervisningen ,5 % 3,48,958 Oppgaver elevene får i fellesfaget er ofte rettet mot programfag eller yrker ,0 % 3,41,863 Jeg ordlegger meg på en slik måte at det overlapper med kjente utrykk og begrep fra programfaget ,4 % 3,35,963 Måten vi arbeider på i fellesfaget er nært knyttet til hvordan elevene arbeider i programfagene ,5 % 2,76,906 Jeg legger opp undervisningsplanen (når ting skal gjennomgås) med utgangspunkt i planen for elevenes programfag ,4 % 2,68 1,166 Jeg gjennomfører ofte prosjekter i samarbeid med programfaglærerne ,8 % 2,54 1,051 Vurdering av elevene i fellesfaget gjøres ofte med utgangspunkt i oppgaver som er gitt på tvers av fellesfag og programfag (prosjekter) ,0 % 2,33,935 Undervisningen i fellesfaget foregår ofte på arbeidsrommet/verkstedet elevene bruker i programfagene ,3 % 2,17 1,050

8 Fellesfaglæreres tro på effekter for elevene: Økt motivasjon fellesfag Økt læringsutbytte fellesfag Lettere å bestå fellesfag Færre dropper ut av utd. Flinkere i programfag og yrke Teoristerke elever Middels teoristerke elever Teorisvake elever

9 Fellesfaglærerens utfordringer: Mye av det samme som science-lærerne rapportere: Føringer fra læreplaner og eksamener (40 prosent) en rekker ikke gjennom alt Manglende innsikt i arbeidsmåter (30 prosent) og faginnhold (25 prosent) i programfag Hensyn til fellesfagets egenart (25 prosent) Manglende tilrettelegging fra skoleledelsen (19 prosent)

10 Klasseromstudien viser: De gode klasselederne blir enda bedre med yrkesretting dersom elevene finner yrket relevant! Slike lærere får «cred» for å prøve å lære om elevenes yrke/fag De som sliter med relasjonen til elevene kan få det enda verre med pålegg om yrkesretting Blir enda mer usikre i en allerede krevende situasjon Elevene opplever undervisningen som «rar», «påklistret» Også andre pedagogiske virkemidler fungerer godt for «gode» lærere/klasseledere Bruk av konkreter Praksisretting (rettet mot elevens hverdag etc.) Generell nivåtilpassing/skreddersøm

11 Fellesfaglærerens utgangspunkt: Slutter i stor grad opp om yrkesretting som prinsipp Fire av fem mener at undervisningen i fellesfag og programfag bør framstå som samstemt og tilpasset elevenes yrke Er den gruppen som står mest «i skvisen» i måltriangelet i videregående opplæring? Får de elevene som har lyktes dårligst i ungdomsskolen Men får også en del «fagmotiverte» og sterke elever stort sprik Skal gi elevene mer av det de ikke lyktes med, og åpne «vegen til universitetet» for dem Er i tillegg med på å utdanne fagarbeidere som skal rett ut i et krevende arbeidsliv En type arbeidsliv fellesfaglæreren ofte har liten erfaring med selv

12 Effekter for science-elevene: Betydningen for elevenes karakterer var mindre enn lærerne vurderte dem (subjektivt) til å være Effekten var positiv for elever med dårlige karakterer, negativ for de med best karakterer Praksisrettingen reduserte betydningen av tidligere karakterer i naturvitenskapsfag (science) Språkferdighetene (engelsk) ble imidlertid viktigere

13 Effekter for norske yrkesfagelever: Holdning til skolen.25 Relevans (nyttig, interessant, viktig) Opplevd yrkesretting Mestring av fellesfag Indre motivasjon fellesfag Yrkesretting gir mestring og motivasjon dersom den gjør undervisningen relevant for eleven (grønne piler) Det er mestringen som er viktigst for gjennomføring og holdning til skolen Yrkesretting som IKKE gir relevans virker negativt (røde piler): Påklistret, rar, negativ Gjennomføring.12 Relevans: Nyttig, viktig, interessant Mestring: Forventer å forstå og få til Motivasjon: Like, glede seg til

14 «Mystiske» kjønnsforskjeller: Variasjonen i hvor yrkesrettet og relevant en opplever undervisningen er mellom Elever/klasser, ikke mellom skoler Utdanningsprogrammer og fellesfag (matematikk og engelsk) Gutter og jenter Gutter opplever mer yrkesretting og relevans enn jenter (kontrollert for utdanningsprogram!) Gutter spør mer etter «hva skal jeg med dette», mens jenter synes stoffet er relevant hvis det står i boka (lærere på Naturfagsenterets sitt forslag )

15 Mellom utdanningsprogrammer 5 Opplevd yrkesretting og relevans hos elevene 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 BA (110) RM (57) SS (27) DH (49) EL (102) HO (49) MK (30) TIP (55) Yrkesretting matematikk Yrkesretting engelsk Relevans matematikk Relevans engelsk

16 God tilrettelegging fra skolens ledelse: Programhomogene klasser Fellesfaglærerne får mulighet til å lære om yrker/programfag Mulighet for samarbeid mellom programfag- og fellesfaglærere Støtte/oppmerksomhet fra ledelsen

17 Tilrettelegging: Viktig, men ikke nok! Skoleledelsens tilrettelegging er helt nødvendig, men ikke tilstrekkelig Når rektor legger godt til rette for yrkesretting, så øker gjennomføringen ved BA, TIP og EL og ikke ved RM og HO Denne ulikheten kan blant annet skyldes at lærerne ved ulike programmer gjør ulike valg elevene har ulikt forhold til yrket de utdanner seg til ulikheter i fag- og læringstradisjoner mellom yrker/bransjer og disse tre henger selvsagt sammen med og påvirker hverandre.

18 Ulike fag ulike tradisjoner? Indikasjoner på effekter på gjennomføring på Bygg- og anleggsteknikk, Teknikk og industriell produksjon og Elektrofag Veletablerte, tradisjonsrike industri/håndverksfag Programfaglærerne har ofte selv fagbrev og lang erfaring fra bransjen Fagarbeideren har en definert og sentral plass i bransjen Høy andel elever (2 av 3) går over i lære

19 Er det kunnskapen eller anvendelsen som definerer en ekspert? Kompetanse Kunnskap Evne til å bruke kunnskap i jobben sin En kompetent yrkesutøver uansett yrke må ha (minst) to ting: I hode og/eller hender? Taus eller eksplisitt, uformell eller formell? Abstrakt/generell og/eller kontekstspesifikk? Medfødt evne (?) eller noe som må læres? Verbalt eller fysisk/praktisk? Alene og/eller sammen?

20 «Håndverkermodellen:» Vekt på anvendelsen: Dreyfus & Dreyfus sin «ferdighetsskala» (innlæring av et håndverk/yrke): Eksperten er den som kan sette sammen og anvende kunnskap fra mange felt, for å løse et (praktisk) problem en kunnskapsbasert praktiker. Anvende kunnskap, kompleks problemløsing (fagarbeider, mester ) Reproduksjon, enkel anvendelse/ problemløsing med støtte (lærling) Ekspert Kyndig utøver Kompetent utøver Avansert begynner Grunnleggende ferdigheter (vg1- elev) Nybegynner

21 «Håndverkermodellen:» Vekt på anvendelsen: Dreyfus & Dreyfus sin «ferdighetsskala» (innlæring av et håndverk/yrke): Yrkesretting etter elevens nivå: Åpne, integrerte og elevstyrte prosjekter på programfagets/yrkets arena. Anvende kunnskap, kompleks problemløsing (fagarbeider, mester ) Ekspert Kyndig utøver Tilrettelagte oppgaver og eksempler fra yrket. Godt tilrettelagte, strukturerte (lærerstyrte) fellesprosjekter med programfag. Lærerstyrt nivåtilpassing, mestring Eksempler fra yrket som illustrasjon og motivasjon Reproduksjon, enkel anvendelse/ problemløsing med støtte (lærling) Grunnleggende ferdigheter (vg1- elev) Kompetent utøver Avansert begynner Nybegynner

22 «Professormodellen»: Vekt på kunnskapen: Dreyfus & Dreyfus sin «ferdighetsskala» (innlæring av et håndverk/yrke): Eksperten er den som har mye fagspesifikk, formell og «abstrakt» kunnskap på lager, og når som helst kan «tappe denne ut» for bruk i ulike situasjoner. Evnen til å bruke kunnskapen anses å være triviell og uproblematisk (medfødt?) Spisskompetanse på et smalt felt (doktorgrad) Dypere kunnskap på et felt (mastergrad) Breddekunnskap i flere felt (bachelorgrad) Ekspert Kyndig utøver Kompetent utøver Avansert begynner Grunnleggende ferdigheter (allmennkunnskap) Nybegynner

23 «Professormodellen»: Vekt på kunnskapen: Yrkesretting etter elevens nivå: Dreyfus & Dreyfus sin «ferdighetsskala» (innlæring av et håndverk/yrke): Ekspert Fordypning i teoretiske emner med lite kobling til yrker/programfag ut over eksempler. Fokus på konsepter, symboler, språk, abstrakt. Spisskompetanse på et smalt felt (doktorgrad) Kyndig utøver Oppgaver og eksempler fra yrke og programfag tjener som motivasjon og krydder. Dypere kunnskap på et felt (mastergrad) Breddekunnskap i flere felt (bachelorgrad) Kompetent utøver Avansert begynner Tett integrering innlæring av basisferdigheter som fellesfaglærere og programfaglæreres felles prosjekt Grunnleggende ferdigheter (allmennkunnskap) Nybegynner

24 Betydningen av ulike, ureflekterte mentale modeller av kompetanse Snakker forbi hverandre legger ubevisst ulik betydning i samme begrep? «Skyttergraver» og fagpolitisk kamp nedvurderer andres kompetanse, hvem er «redskap» for hvem? Uenighet om bruk av ressurser, tid og arena for undervisning? Uenighet om målene for yrkesretting og samarbeid?

25 Les mer: Iversen, Haugset, Wendelborg, Martinsen, Røe, Nossum og Stene Yrkesretting og relevans i fellesfagene. Hovedrapport med sammenstilling og analyser. Rapport 2014:16. Trøndelag Forskning og Utvikling AS (TFoU). Stene, Haugset og Iversen Yrkesretting og relevans i fellesfagene. En kunnskapsoversikt. Rapport 2014:1. TFoU. Haugset, Iversen og Wendelborg Skoleledelsens tilrettelegging for yrkesretting og relevans i fellesfagene. Arbeidsnotat 2014:16. TFoU. Haugset, Nossum, Martinsen og Wendelborg Fellesfaglærere og vg1-elevers opplevelse av yrkesretting og relevans i fellesfagene. Arbeidsnotat 2014:17. TFoU. Wendelborg, Røe og Martinsen Yrkesretting og relevans i praksis. En kvalitativ studie om tilpasning av fellesfag til yrkesfaglige studieprogram. Rapport 2014 Mangfold og inkludering. NTNU Samfunnsforskning. Martinsen, Anders En yrkesrettet og relevant fellesfagopplæring for elever på yrkesfag et tiltak som kan bremse frafallsutviklingen? Masteroppgave i spesialpedagogikk, pedagogisk institutt, NTNU. Elden, Inger Margrethe. Yrkesretting relasjoner mellom fellesfag og yrkesfag. Masteroppgave i Lærerprofesjon og yrkesutøvelse, Institutt for Program for lærerutdanning, NTNU.