Alle ønsker en relevant yrkesopplæring, men hva betyr dette for innhold og organisering i skole og arbeidsliv?

Transkript

1 6. MARS 2018 Alle ønsker en relevant yrkesopplæring, men hva betyr dette for innhold og organisering i skole og arbeidsliv? Lærlingkonferansen 2018 Halvor Spetalen, OsloMet

2 Relevans som objektivt fenomen eller subjektiv opplevelse Relevans som objektivt fenomen eller som subjektiv opplevelse av mening? Hvem har definisjonsmakten? Hvilke interesser skal den skolebaserte yrkesopplæringen tjene? (Det lokale) næringslivets konkrete behov for relevant kompetanse? Elevenes ønsker? Skolenes verksteder og yrkesfaglærernes kompetanse? «Det norske samfunnet»? Relevans og kompleksitet Relevans knyttet til både nåtid og potensiell fremtid. Relevans knyttet til ulike bransjer, men også innenfor bedrifter i samme bransje Relevans og abstraksjon Å være relevant -- å gjøre relevant (relevans som didaktisk fenomen)

3 Potensielle årsaker til relevansproblematikk i skole Utdanningstilbudet: Brede kurs i både Vg1 og Vg2 Fordeling av Vg2-kurs mellom skoler Samarbeid mellom skole og arbeidsliv: Uklar rollefordeling Eksamensordning: Flerfaglige eksamener og organisering av undervisningen 1. Skjevfordeling av elever Det er en systematisk skjevfordeling av elever til ulike utdanningsprogrammer (familiebakgrunn, karakterer fra ungdomsskolen og skolemotivasjon) 2. Lærerutfordringer I tillegg til utfordringen med skjevfordelt elevgruppe i yrkesfag, er det også krevende å forholde seg til brede utdanningsprogrammer der elever ofte har andre yrkesinteresser enn lærerens egen yrkesbakgrunn 3. Undervisningsutfordringer Innhold, bruk av eksempler og valg av læringsaktiviteter preges av lærerens fagbakgrunn Læreplanmålene teoretiseres yrkesopplæringen mangler yrkesforankring. 4. Resultat Elevenes motivasjon og stayerevne knyttes til opplevelsen av mening og relevans i forhold til sin yrkesinteresse Elever slutter ikke på grunn av fellesfagene, men når de opplever manglende mening i yrkesfagene

4 Yrkesfaglæreres vurdering av læreplanmålenes relevans

5 Vg2-elever og faglige lederes vurdering av hva som er viktigst å lære i Vg2 Differanseoversikt Hva er viktigst for elevene å lære i Vg2? Vg2-elever Kokk- og servitørfag n = 64 Rangering Vg2-elever Matfag n = 24 Faglige ledere i både kokk-, servitør- og matfagbedrifter n = 162 Kunne grunnleggende tillaging av matprodukter Kunne gjennomføre personlig- og produksjonshygiene, trygg mat, holde orden, mm Være klar for arbeidslivet/læretiden (kjenne til krav, normer og regler) Arbeidsmoral, etikk Beherske grunnleggende råvare- og produktkunnskap Beherske grunnleggende arbeidsteknikker Kunne HMS, IK-mat 8 Kunne samarbeide 6 Yte service/personlig framtreden 7 Bruke aktuelle faguttrykk 7 Takle stress 8 Lærevillighet 8

6 Hvordan kan en relevant yrkesopplæring organiseres? (1) Relevant yrkesopplæring fra første dag Stikkordet er spesialisering, men ikke smakebitspedagogikk Interessedifferensiering En pedagogisk differensiering der læreren legger til rette for at elever med ulike yrkesinteresser kan arbeide med samme mål, men på ulike måter. Alt etter hvilke yrkesutøvelse som er naturlig i det foretrukne yrket. Yrkesforankring Vil si at læreren benytter fagenes yrkesutøvelse som mål for elevenes måloppnåelse, mer enn til generelle og kontekstfrie ferdigheter. Paradokset For å øke spesialiseringen i yrkesopplæringen må yrkesfaglærerne bli mer generalister og mestre tilrettelegging for elevenes yrkesinteresser

7 Hvordan kan en relevant yrkesopplæring i skole organiseres? (2) Samarbeid skole og bedrift (2 likestilte læringsarenaer) - hva gjør skole best hva gjør bedrift best Vurderingsforskriften Det er kompetansemålene i læreplanensom skal nås Eksempel: Elevene skal kunne: praktisere god produksjonshygiene, godt renhold og personlig hygiene Når elever deler erfaringer: Kan flerfaglige utdanningsprogrammer føre til fordypning

8 Utfordringer for fag- og yrkesopplæringen Rekrutteringsproblemer og bruk av ufaglært arbeidskraft Standardisering og oppdeling av arbeidsoppgaver «1. etg.»-kompetanse vs «2. etg.»-kompetanse Redusere behovet for kompetent arbeidskraft ved å standardisere arbeidsoperasjoner og flytte arbeidsoperasjoner bakover i produksjonskjeden Samvariasjon mellom det å være faglært og gjennomføring av arbeidsoppgaver i restaurant- og matfagbransjer Spetalen, H. & Eben, B. (2016). Yrkesutøvelse i restaurant- og matfagene Arbeidsoppgaver, prioriteringer og forskjeller. HiOA Rapport 2016/3

9 Relevant fagutdanning i fremtiden Skal fag- og yrkesutdanning være attraktivt for både ungdom og arbeidsgivere, må dette gjenspeile seg i arbeidsoppgavene på arbeidsplassen. Faglærte må derfor øke verdiskapingen av eget arbeid. Kompetansekrav til faglærte i fremtiden Omstillingsevne Produkt- og konseptutvikling Forstå behov og tilpasse løsninger (skreddersøm) for kunder/brukere/gjester Kommunikasjon og relasjonskompetanse (Soft skills) Vise helhetsforståelse, men også evne til å improvisere Ha forståelse for og kunne bruke digitale styringssystemer Faglig ledelse Lese, skrive og regnekompetanse

10 Ny struktur, læreplaner og Lied-utvalget Den yrkesfaglige utdanningsstrukturen i Norge er vedtatt Nye læreplaner i yrkesfaglige utdanningsprogrammer 3-part samarbeid Arbeidsgiverorganisasjoner og Arbeidstakerorganisasjoner fra arbeidslivet Skoleverket (lærerorganisasjoner) Utfordringer knyttet til valg av innhold og form i yrkesfaglige læreplaner Kompetanse, oversikt, fremsynthet, holdninger og bindinger til egne organisasjoner blant deltakerne i læreplangruppene Ønsket om konsensus og faren for gruppetenkning Lied-utvalget ( Delinnstilling leveres desember 2018: Styrker og svakheter ved dagens videregående opplæring Innstilling leveres desember 2019: Forslag til endringer i struktur, organisering og fagsammensetning i fremtidens videregående opplæring