Ny tilbudsstruktur i yrkesfaglig opplæring

Transkript

1 Ny tilbudsstruktur i yrkesfaglig opplæring

2 Dagens tekst Bygge- og anleggsnæringen i Norge Kort om EBA Endringer i tilbudsstrukturen Arbeid med læreplaner Forventninger til yrkesfaglæreren Bygge- og anleggsnæringen digitaliseres

3 Bygge- og anleggsnæringen i Norge Omsetning: 522 milliarder Ca. 270 mill. per time Antall sysselsatte: Antall foretak: BA-næringen er Norges største distriktsnæring Evighetsnæring

4 Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA)

5 En bransjeforening for entreprenører 243 medlemsbedrifter ansatte 100 mrd. i omsetning

6 En bransje- og arbeidsgiverforening

7 BYGGOPP Byggopp er en landsdekkende kjede bestående av 10 opplæringskontor med tilknytning til EBA. Byggopp skal arbeide for gode rammer og relevant faglig innhold i fagutdanningen. Byggopp er et naturlig utgangspunkt både for elever innen bygg- og anleggsteknikk som skal ut i jobb og for kvalitetsbevisste bedrifter på jakt etter dyktige og motiverte lærlinger. Byggopp Hedmark og Oppland Byggopp Oslo, Akershusog Østfold Byggopp Telemark, Vestfold og Buskerud Byggopp Agder (Aust og Vest) Byggopp Rogaland Byggopp Hordaland 10 Byggoppkontorer Byggopp Sogn og Fjordane Byggopp Møre og Romsdal Byggopp Trøndelag Byggopp Hålogaland (Nordland, Troms og Finnmark)

8 Medlemmenes forretningsområder Asfalt Bygg Anlegg Jernbane Drift Vedlikehold Bolig Undervannsentreprenører

9 Opprinnelsen til endringene i tilbudsstrukturen 9

10 Innledning Med de forslåtte endringer er det lagt vekt på at ny struktur for yrkesfagene skal bidra til at fag- og yrkesopplæringen blir mer relevant for arbeidslivets behov for faglært kompetanse, for at flere bedrifter i større grad skal benytte lærlingeordningen for å rekruttere arbeidskraft. 10

11 Tilbudsstrukturen = ungdommens vei inn i arbeidslivet Bygge på kompetansen fra ungdomsskolen Bred inngang Enfaglige Vg2 for å forberede og motivere til å fungere som lærling Legge til rette for Vg2 / Vg3 i veksling for de fagene som ønsker det Tilby 1+3 lokalt der det ikke er grunnlag for Vg2 i faget 11

12 Bygg- og anleggsteknikk Særløpsfag: Byggdrifterfaget Feierfaget Glassfaget Isolatørfaget Steinfaget Dagens programstruktur for Bygg- og anleggsteknikk: Vg1 Vg2 2 år i bedrift Byggteknikk Anleggsteknikk Klima, energi og miljø Treteknikk Overflateteknikk Tømrerfaget Murerfaget Betongfaget Stillasbyggerfaget Fjell- og bergverksfaget Asfaltfaget Vei- og anleggsfaget Banemontørfaget Anleggsmaskinførerfaget Rørleggerfaget Ventilasjons- og blikkenslagerfaget Taktekkerfaget Trevare- og bygginnredningsfaget Trelastfaget Limtrefaget Malerfaget Industrimalerfaget Renholdsoperatørfaget

13 Status KD har lyttet til de faglige rådene og næringslivet - endringsforslag for de fleste utdanningsprogrammene Vg2 Byggteknikk deles: Vg2 Betong og mur Vg2 Tømrer Vg2 KEM deles: Vg2 Rør Vg2 Tak, membran og blikkenslager (KDs arbeidstittel) Fordypning: Utredes nærmere, kommer i eget oppdragsbrev 13

14 Status forts. Kompetanseheving av faglig ledere/instruktører i bedriftene ligger i yrkesfaglærersatsingen Læreplanutvikling, kompetanseheving og forberedning av nye skoletilbud skal være klart skoleåret 2020/21 Organisering av de faglige rådene vil Utdanningsdirektoratet se på i dialog med dagens faglige råd. Nasjonale/regionale kompetansesentre var ikke en del av Udir sin høring KD kommer tilbake til disse senere Flere av de faglige rådene, SRY og BNL har kommentert dette i sine høringssvar 14

15 15

16 Veksling Forsøkene startet i 2013, ble utvidet i 2014 og avsluttes i Udir avventer avslutningen av forsøket for å ta en beslutning om dette er en opplæringsmodell som kan innføres som hovedmodell for lærefag. Kryssløp Vi har fått anbefalinger om å gjennomgå kryssløpordningen med sikte på å redusere antallet kryssløp. Partene oppfordres til å sende forslag om nedleggelse av kryssløp! Manglende lærerkompetanse Samarbeid og styring av fag- og yrkesopplæringen Nye Y-veier Utenfor direktoratets ansvarsområde Byggmontasjefaget Temaer som ikke er med

17 Hva skjer videre? Alle læreplanene revideres Vg1 okt mai 2019 Vg2 mars 2019 okt Vg3 mars 2019 okt Reviderte læreplaner på høring Forberede nye tilbud Iverksettelse av ny tilbudsstruktur høsten

18 Arbeidet med nye læreplaner De faglige rådene har fått avgjørende innflytelse over Vg3 læreplanene KD og Udir kan ikke vedta en Vg3 læreplan hvis et faglig råd er uenig Gjelder ikke for Vg1 og Vg2 læreplanene Mer fokus på hva en faktisk skal kunne i Vg3 læreplanene 18

19 Arbeidet med nye læreplaner forts. Bort med Produksjon og Bransjelære Inn med egne områder som: HMS Planlegging Digitale kunnskaper og ferdigheter Kvalitetssikring og dokumentasjon Verdier og prinsipper Tverrfaglige temaer Bærekraftig utvikling Demokrati og medborgerskap Folkehelse og livsmestring Grunnleggende ferdigheter 19

20 Den norske modellen: Produksjonen er mest rasjonell og innovativ om arbeiderne er selvstendige Omstilling, dvs. lære å beherske nye produkter, utstyr og produksjonsprosesser. En forutsetning for den suksessrike norske modellen med høy verdiskaping, involvering i utvikling og innovasjon og stor omstillingsevne. 20

21 Forventninger til yrkesfaglæreren: Skal være kompetent Har utdanning i faget dere underviser i Er faglig oppdatert Oppdatert på produksjonsmetoder Oppdatert på bedriftenes hverdag Oppdatert på lokalt arbeidsmarked Det er viktig for elevene å møte et sterkt fagmiljø for å bygge yrkesstolthet 21

22 Liedutvalget: Nedsatt 1. september Skal levere to innstillinger. Den første innstillingen skal beskrive styrker og svakheter ved dagens videregående opplæring. Ble levert i desember Hovedinnstillingen skal leveres desember 2019 og skal inneholde forslag til endringer i struktur, organisering og fagsammensetning i fremtidens videregående opplæring. 22

23 Utfordringer med dagens modell Frafallet etter fem år har helt siden Reform 94 ligget på rundt 30 prosent av hvert kull Frafallet er spesielt stort på yrkesfaglige studieprogrammet, og det er en vedvarende mangel på læreplasser. De siste årene har det hvert år vært mellom og som ikke har fått læreplass. Videregående opplæring har over år vært utsatt for større og mindre justeringer for å bøte på ulike utfordringer. 23

24 Utvalget skal bl.a. vurdere: Om videregående opplæring har en struktur og et innhold som legger til rette for at flest mulig fullfører videregående opplæring Om dagens modell for videregående opplæring tilfredsstiller arbeidslivets og samfunnets behov for kompetanse Om dagens modell i tilstrekkelig grad fremmer lærelyst og motivasjon Behovet for endringer i ansvarsfordelingen mellom nasjonale myndigheter, skoleeier og arbeidsliv Behovet for å utvide ordninger for kompetanse på lavere nivå Hvordan man kan legge best mulig til rette for at voksne skal kunne oppnå studiekompetanse/fagbrev/yrkeskompetanse 24

25 En mer digital bygge- og anleggsnæring

26 26

27 27

28 28

29 29

30

31 31

32

33 Visualisering

34 BIM-Bolig 34

35 35

36 Takk for oppmerksomheten! Copyright: Børge Lund Thomas Norland, kompetansesjef i EBA. Mobil: E-post: tn@eba.no 36