Utvikling og endringsbehov i yrkesopplæringen?

Transkript

1 Utvikling og endringsbehov i yrkesopplæringen? Innhold og struktur - Samfunnstjenlig og meningsfull yrkesopplæring i Norge? En studie av innhold og struktur i yrkesopplæringen spørreundersøkelse Resultater og tendenser blant elever, fra lærlinger og yrkesfaglærere ved yrkesfaglige utdanningsprogram, samt faglige råd Nina Amble , Kari H. Hansen, Daniel Bødker-Lund, Grete Haaland, Inger Vagle Kari H. Hansen og Grete Haaland Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

2 Innhold Presentasjon av Utdanningsdirektoratets (udir) forslag til KD angående ny struktur i yrkesopplæringen Kort presentasjon av prosjektet INNSTRUK. Presentasjon av noen funn fra prosjektet relatert til struktur og innhold i yrkesopplæringen Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

3 St.melding 20 - På rett vei ( ) Struktur gjennomgang Kunnskapsdepartementet (KD). Oppdragsbrev til Utdanningsdirektoratet (udir) og opprettelse av 5 yrkesfaglige utvalg Oppdraget til samarbeidsrådet for yrkesopplæring(sry ) og de faglige rådene Oppdragsforskning på enkelt temaer Beslutte ny tilbudsstruktur juni 2017 Iverksettelse av ny struktur 1. august 2019 Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

4 Opprettelse av fem yrkesfaglig utvalg Yrkesfaglige utvalg for helse, oppvekst og velvære Yrkesfaglig utvalg for kontor, handel og service Yrkesfaglig utvalg for reiseliv, matproduksjon og primærnæringen Yrkesfaglig utvalg for bygg, elektro og industri Yrkesfaglig utvalg for immateriell kulturarv og verneverdige fag Opprettet av Udir med rapportering direkte til Udir/KD. De yrkesfaglige utvalgene og de faglige rådene utviklet sine anbefalinger og SRY baserte sin utviklingsredegjørelse på disse. Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

5 Udir s anbefalinger til KD (Sep. 2016) Del 1. En relevant fagog yrkesopplæring Del 2. Prinsipielle anbefalinger/ overordnede temaer Del 3. Anbefalinger per Utdanningsprogram Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

6 Del 1. En relevant fag- og yrkesopplæring Oppdraget har ikke fokusert på frafallsproblematikk men relevante opplæringstilbud. Vektlagt arbeidslivets kompetansebehov for framtida og i tillegg vurdert konsekvenser for elever og fylkeskommuner Nye virkemidler som i begrenset grad har vært mulig i Kunnskapsløftet. Dette er: Tidligere faglige fordypninger med: Nye Vg1 utdanningsprogram Fordypninger i eller splittelse av tilbud på Vg2 og Vg3 Nye veier til studiekompetanse for yrkesfagelever Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

7 Forts. Nedleggelse av lærefag som ikke er relevant for arbeidslivet Flytting av tilbud til andre utdanningsprogram Bevaring av små og verneverdige fag Opprettelse av nye lærefag Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

8 Del 2. Prinsipielle anbefalinger/overordnede temaer 3 grunnprinsipper for tilbudsstrukturen videreføres. 1. Prinsippet om fleksibilitet i utdanningsprogrammet. de som har bestemt seg for et yrke når de begynner på videregående opplæring, skal få mulighet til å få opplæring og erfaring fra yrket fra Vg1. De som ikke er sikre på sitt utdanningsvalg skal få et godt grunnlag for å gjøre et riktig valg. Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

9 Fort 2. Prinsippet om relevant kompetanse. Fag- og yrkesopplæringen skal bygge på utstrakt samarbeid med partene i arbeidslivet, og føre fram til en kompetanse som er anerkjent i arbeidslivet(..) 3. Prinsippet om et desentralisert utdanningstilbud (St.meld.nr. 33( )) Strukturen i videregående opplæring skal bidra til å opprettholde et desentralisert opplæringstilbud, slik at flest mulig ungdommer får et utdanningstilbud på eller i nærheten av hjemstedet Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

10 Del 3. Anbefalinger pr. Utdanningsprogram Vg1 design og håndverk legges ned Nytt Vg 1 for frisør, hudpleie og blomsterdekorering Vg 1 for søm og tekstilhåndverk Vg 1 for metall-,ur- og glasshåndverk Vg 1 for design og duodji Store endringer i Vg2 tilbudet. Noen fag flyttes og noen legges ned. Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

11 Del 3 Vg1 service og samferdsel legges ned Nytt Utdanningsprogram for handel, reiseliv og service Utdanningsprogram for IKT (i kap 6 anbefales IKT- og mediefag) Utdanningsprogram for transport og logistikk (subsidiær anbefaling fra TIP Vg2) Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

12 Del 3 Nytt utdanningsprogram: IKT og mediefag eller Tre forskjellige forslag til modeller Modell 1 - elektro og data Modell 2 - IKT, mediefag og elektronikk Modell 3 - IKT og mediefag Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

13 Del 3 Vg1 restaurant- og matfag. Dagens tilbud fortsetter - Vg2 kokk- og servitørfag - Vg2 matfag endres til: - Vg2 baker og konditor - Vg2 mat og prosess - Vg2 kjøttfag Butikkslakter og sjømathandler slås sammen under nytt navn ferskvarekokk og flyttes fra Vg2 matfag til Vg2 kokk og servitør. Noen navneendringer i Vg3 Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

14 Del 3 Vg1 helse og oppvekstfag. Dagens tilbud fortsetter Noen endringer fra Vg2 helseservicefaget til valgfrie programfag i helsesekretær, tannhelsesekretær eller apotekteknikk i Vg2 helseservicefaget. Vg2 hudpleie flyttes til nytt utdanningsprogram Inn kommer Vg2 aktivitør og aktivitørfaget Ny opplæringsmodell for ambulansefaget. Kryssløp BUA bortfaller Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

15 Del 3.. Vg1 elektrofag. Dagens tilbud fortsetter Vg 2 med noen navneendringer for å kunne følge den teknologiske utviklingen - Vg2 datateknologi og elektronikk - Vg2 elenergi og e-kom - Vg2 automatisering - Vg2 flyfag - Vg2 varmepumpe og ventilasjonsteknikk Nedlegging av viklerfaget (Vg3)! Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

16 Del 3 Vg1 bygg- og anleggsteknikk. Dagens tilbud fortsetter Splitte Vg2 byggteknikk til - Vg2 tømrer - Vg2 betong og mur Splitte Vg2 klima, energi- og miljøteknikk til - Vg2 rør - Vg 2 ventilasjon, taktekking og membran Navne endring: Vg2 maler Nytt : anleggsgartner- og idrettsanleggsfaget legges til Vg2 anleggsteknikk Særløp: Renholdsoperatør Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

17 Del 3 Vg1 naturbruk. Dagens tilbud Avventer beslutning om opplæringsmodell Vg2 for landbruk og gartnernæringen Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

18 Del 3. Vg1 teknikk og industriell produksjon Dagens tilbud fortsetter Forslag om å endre Vg2 tilbudene fra 10 til 7 og en reduksjon fra 60 til 39 lærefag Avventer låssmedfaget angående flytting til elektro Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

19 Anbefaler Innføring av flere utdanningsprogram (13). 2 legges ned i nåværende form. Det nedsettes en arbeidsgruppe for å utrede etablering av opplæringssenter og regionale kompetansesenter. partene i arbeidslivet inviteres inn i dette arbeidet. Utdanningsprogram bør tilbys minimum ett sted i landet. Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

20 INNSTRUK Innhold og struktur i yrkesopplæringen Samarbeid mellom NTNU og HiOA Forskerteamet Nina Amble HiOA, Kari Hansen NTNU, Grete Haaland HiOA, Daniel Bødtker-Lund HiOA, Inger Vagle HiOA 4 fylker (Akershus, Hordaland, Nord- og Sør Trøndelag), 60 skoler, 9 yrkesfaglige utdanningsprogram 1698 Vg1-elever, 1286 Vg2-elever, 384 Lærlinger, 28 Yrkesfaglærere, 7 faglige råd, 4 danske eksperter, norsk ekspertgruppe. Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

21 Problemstilling Hvordan videreutvikle samfunnstjenlig kvalitet i yrkesopplæringen? Samfunnstjenlig kvalitet betyr her, opplæringen vurdert i forhold til: Nasjonale føringer Elevenes kvalitetskriterier (fagenes/bransjenes behov) Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

22 Målet med prosjektet er å belyse hva som skal til for å videreutvikle og sikre kvalitet i yrkesopplæringen og hvilke endringer som eventuelt må gjøres for å sikre samfunnstjenlig kvalitet i yrkesopplæringen. (Vi vil bringe inn elevenes, lærlingenes og yrkesfaglærerens stemmer) Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

23 Forskningsdesign Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

24 Funn/ tendenser Arbeids- og læringsmiljø Yrkesrelevans Samarbeid skole og arbeidsliv Kompetanse og kompetansebehov for lærere Rekruttering Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

25 Kjønnsfordeling i utdanning og arbeidsliv Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

26 Elevene har store forventninger flyttes til funn Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

27 60% har bestemt seg for yrke 58.66% 38.99% Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

28 Egen interesse begrunnelsen for valg av yrke for de fleste elevene 51.41% 41.34% 1.59% 0.47% 0.35% 4.00% 0.82% Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

29 Elevenes trivsel i Vg1 Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

30 Elevenes interesse for programfagene i ulike utdanningsprogram Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

31 Elevenes kvalitetskriterier 1) opplæringen er yrkesrelevant og interessant, 2) gode lærere, 3) at de blir hørt, sett og tatt på alvor, 4) hyggelig klasse. 60% av elevene i Vg1 har behov for å lære et spesifikt yrke Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

32 Elevmedvirkning Mange elever har liten innflytelse på eget læringsarbeid og ønsker å få velge mer. opplever å ikke bli hørt, sett og tatt på alvor Ulike forståelse for innholdet i begrepet behov for begrepsavklaring (uoversiktlig i styringsdokumentene) Demokrati og elevmedvirkning? Elevrådsarbeid Læringsstrategi/ læringsmiljø Elevenes behov er større medvirkning Nasjonale føringer sirer også det Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

33 Elevenes motivasjon og kompetanse Mange elever opplever det som demotiverende å jobbe med yrker de ikke er interesserte i Å ikke forstå hva de skal bruke det de lærer til i forhold til eget yrkesvalg Lærerne opplever mangel på motivasjon blant elevene Mange lærere opplever at elevene mangler nødvendig kompetansegrunnlag fra ungdomsskolen Mange elever og lærere opplever at de mangler tilgang på kompetanse og utstyr (i skole eller bedrift). Ekspertgruppa mener elevene og lærere må ha tilgang til nødvendig kompetanse og utstyr Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

34 Yrkesrelevans Mange elever opplever at opplæringen i Vg1 ikke er yrkesrelevant i forhold til det de utdanner seg til Mange lærere opplever at opplæringen i brede Vg1 ikke er yrkesrelevant for de elever som har bestemt seg for yrke Ekspertgruppa mener at elevene må jobbe med sitt yrkesønske i Vg1 Mange elever som ønsket seg SSP går på yrkesfag Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

35 Vg1-elevenes førstevalg Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

36 Lærlingenes opplevelse av opplæringens relevans i Vg1 Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

37 Tid i selvvalgt yrke i Programfagene 25.38% 20.91% 17.37% 15.96% 9.13% <25% 25% 50% 75% <75% 11.19% 7.13% 4.12% Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

38 Tid i selvvalgt yrke, for de som har bestemt seg, i YFF 19.43% 19.91% 12.60% 12.78% 14.37% 15.02% 9.95% 5.89% <25% 25% 50% 75% >75% Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

39 Hva sier eksperter om relevans Opplæringen må være konkret yrkesrelevant fra første dag i Vg1 og Vg1 bør inneholde mer yrkesfag. Relevans er et nøkkelord for å videreutvikle kvaliteten. Dette er en selvfølge, men utfordringen ligger i å, til enhver tid, definere og beskrive hva som er yrkesrelevant. Dette gjelder både for lærere og elever. Bedriftene må bidra for å sikre yrkesrelevans og inngå samarbeidsavtaler med skolene allerede fra Vg1. Elevene må få reell praksis i reelle yrker og muligheter for god og yrkesrelevant praksis på skolen (utstyr, verksteder osv). Dette gjelder både felles programfag og YFF. Relevans krever interessedifferensiering. Yrkesdidaktikk og verdsetting av praktisk læring er viktig. Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

40 Hva sier eksperter om relevans Opplæringen må være konkret yrkesrelevant fra første dag i Vg1 og Vg1 bør inneholde mer yrkesfag. Relevans er et nøkkelord for å videreutvikle kvaliteten. Bedriftene må bidra for å sikre yrkesrelevans og inngå samarbeidsavtaler med skolene allerede fra Vg1. Elevene må få reell praksis i reelle yrker og muligheter for god og yrkesrelevant praksis på skolen (utstyr, verksteder osv). Dette gjelder både felles programfag og YFF. Relevans krever interessedifferensiering. Yrkesdidaktikk og verdsetting av praktisk læring er viktig. Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

41 Lærere om relevans Mange elever må gjennomgå obligatoriske yrkesmoduler, virker demotiverende på mange Elevene må få jobbe med det de utdanner seg til. Vi må ha yrkesrelevant kompetanse tilgjengelig for elevene i skole og/eller bedrift. BA. «Viktig å ta vare på motiverte Vg1 elever som kommer og skal bli for eksempel rørlegger. I dag må de være med (.) på mange, mange, mange fag og da kan det demotivere en i utgangspunktet motivert elev. Så dette er viktig å ta tak i på Vg1». BA. «I programfagene rullerer vi, 6 uker på hver plass. Hos oss må elevene gjennom hele greia ( ) men jeg har no ikke tro på det». Når elevene har bestemt seg, må de få mulighet til å jobbe med selvvalgt yrke. DH. Har egen Vg1 klasse for frisør. En skole har både tilbud om frisør og tekstil, begge skolene har Vg2 tilbud i disse yrkene. BA. «Mere yrkesrettet på Vg2. Jeg vet at det er mange som velger bort overflateteknikk for at de har ikke noe lyst til å bruke 3 måneder av et skoleår på å lære seg renholdsfaget. Det er det veldig få 17 åringer som har lyst til. Hvis vi skal drive en spisset yrkesutdanning, da må vi tørre å ta fagene på alvor». Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

42 Elevkommentarer - sitater om YFF Mange elever ønsker mer innflytelse på eget læringsarbeid å arbeide med yrkesrelevante oppgaver Vi jobber ikke med et spesielt yrke, vi jobber med det som er pensum ( )men hvis jeg hadde bestemt meg for at tømrer ville vært mitt fremtidige yrke så ville det vært mer enn 75% Vi har ikke fått noen praktisk eller teoretisk erfaring med noen yrker Jeg har hatt muligheten til å sikte de skriftlige oppgavene inn på yrket, men ikke stort mer enn det Null og niks vi jobbet kun med det yrket jeg valgte Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

43 YFF - Vg1 i skole Mange har YFF i skolen YFF brukes til mange ting utenom å bli kjent med interessante yrker YFF oppleves ikke som mer interessant enn FP Utfordring YFF i skole. Noen skoler mangler Vg2 tilbud og allsidig lærerkompetanse/utstyr. EL - «vi prøver jo å se litt hva en 16 åring synes er artig når vi legger opp aktiviteter i YFF. Det er jo av og til litt vanskelig i forhold til utstyr og kompetanse da. Det er klart noen har jo lyst til å holde på med ting ingen av lærerne har kompetanse i». Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

44 YFF i Vg2 Hovedtrekk. Utplassering i virksomheter og bedrifter i selvvalgt yrke. Mange har fremdeles YFF på skolen?? Noen elever jobber ikke med yrker i YFF, men med fellesfag Utfordring YFF i Vg2 bedrift. Dokumentasjon i YFF i bedrift og virksomheter. HO. I YFF/Vg2 tar lærere på hvitfrakk og er med elevene ut i virksomheten. «Fordi det ikke er bare, bare å få det fulgt opp der ute i praksis, så bruker vi tid på å følge de ut og være med dem. Viktig m. forberedelsesdager inne». Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

45 Samarbeid skole/bedrift/andre skoler: I Vg1 - YFF. Stor forskjell mellom utdanningsprogrammene EL. har i samråd med bransjen ikke elevene i bedrift i YFF. Fordi «vi ikke kan bruke opp firmaene». SS. 1 dag i uken i Vg1. «Det er vi nødt til å ha, hvis ikke mister vi elevene». Har gjesteforelesere fra de ulike bransjene og er veldig mye på bedrift besøk i FP». TIP. Ulik praksis i Vg1. Ikke utplassering fordi «da blokkerer vi tilgangen til Vg2 elevene». Oppfordrer elevene til å skaffe seg utplasserings-plass selv. Kurs på skolen innenfor 4-5 fagområder basert på lærerens kompetanse. Utplassering 1 dag i uka. Har bidratt til økt motivasjon og mindre fravær. «Vi har elever som ikke fungerer eller har adferds problematikk her på skolen, men som er helt sånn supre ut i bedrift. Møter helt presis, gjør en kjempejobb ute i bedrift». Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

46 Forts DH. Ulik praksis i Vg1 Lengere praksisperioder i selvvalgt yrke. Elevene er utplassert på Vg 2 ved andre skoler (når skolen ikke har egen lærerkompetanse eller Vg2 tilbud, eks møbelsnekker). Praksis på Vg2 v. egen skole Bransjen prioriterer Vg2 elever. RM. Vg1/YFF i skole. HO. Ulik praksis i Vg1. 1 dag i uken. Vi ordner plasser til dem. Vi som spør og har avtale med kommunen i forhold til å få plasser. Praksis på Vg2 v. egen skole BA. Ulik praksis Lengere praksisperioder i selvvalgt yrke 1 dag i uken Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

47 Samarbeid skole-arbeidsliv. Ekspertene mener: Omtrent halvparten av ekspertene var spesielt opptatt av at det måtte være tett samarbeid mellom skolene og de ulike bransjene for å sikre relevans, helhet og sammenheng i yrkesopplæringen i skole og bedrift. Samarbeide med bedriftene, med samarbeidsavtale, helt fra Vg1 og flytte undervisningen ut i bedrift i alle fag. Samarbeidsavtale med bedriftene for å bidra i oppl. allerede fra Vg1 og for lærlingeplasser i private bedrifter som etablerer seg i kommunen. Det bør være mer YF i Vg1. Obligatorisk samarbeidsavtale med bedriftene for å sikre lærlingeplasser i private bedrifter som etablerer seg i kommunen. Det må sikres aktive og kompetente parter i arbeidslivet som tar eierskap og ansvar over tid i utvikling av design og oppfølging av Fag- og yrkesopplæringen. Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

48 Kompetanse og kompetansebehov blant yrkesfaglærere Elever, lærere, eksperter er enige om at kompetanse knyttet til de yrkene elevene utdanner seg til må være tilgjengelig for elevene. Oppdatert kompetanse De har i hovedsak fagbrev og yrkeserfaring, bortsett fra på SS Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

49 Rekruttering Mange elever har Planlagt påbygg etter Vg2 planlagt videre utdanning etter fagbrev også av de som går i lære Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

50 Vg1- og Vg2 elevenes planer etter Vg2 Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

51 Plan for videre utdanning etter fagbrev Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

52 Hva gjør det med ungdommenes opplevelse av hvor attraktiv yrkesopplæringen er at. ungdommer med fag-/svennebrev ikke har rett til å studere? ungdom med studiespes. ikke har muligheter for å ta en yrkesutdanning? yrkene og yrkesopplæringen har skjev kjønnsfordeling? At fagarbeider ikke får jobbe i det offentlige uten en bachelor eller helst en master Dokumentasjon ingen faglige begrunnelser for dette: - ABY - Y-veien Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

53 Oppsummert: Yrkesopplæringens kvalitet i forhold til elevenes, yrkenes og samfunnets behov for kompetanse? Skjev kjønnsfordeling Lav rekruttering til yrkesfag: Mange hadde SSP som førstevalg, mange har plan om påbygg etter Vg2 og videre utdanning etter fagbrev Utfordringer knyttet til yrkesrelevans i Vg1 og i brede Vg2 - konsekvenser for kvalitet på fagarbeid, yrkesstolthet, yrkes- og yrkesfaglærerkompetanse? Mange lærere sliter med elevenes mangel på motivasjon og kompetanse, spesielt i Vg1 Elever, lærlinger, lærere og eksperter har ulike forståelse av sentrale begreper som for eksempel elevmedvirkning Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

54 Oppsummert forts.. Elevenes kvalitetskriterier 1)opplæringen må være yrkesrelevant og interessant, 2)gode lærere 3)at elevene blir hørt, sett og tatt på alvor 4)hyggelig klasse. Bransjenes/samfunnets kvalitetskriterier (nasjonale føringer) Tilpasset og meningsfull opplæring Yrkesrelevant salgbar kompetanse Elevmedvirkning Demokrati som resultat og strategi Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb

55 Problemstillinger til diskusjon Hvordan bør yrkesopplæringen i skole videreutvikles Opplevelse av relevans. Lærerkompetanse? Hva bør disse funnene/ tendensene bety for lærerkompetansen? Rekruttering? Hva gjør det med ungdommers opplevelse av hvor attraktive yrkesfagene er at de kommer i et læringsmiljø med fravær av mangfold? ungdommer med fag-/svennebrev ikke har rett til å studere? ungdom med studiespes. ikke har muligheter for å ta en yrkesutdanning? Yrkeskonferanse Trondheim, 1. feb