Forslag til endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen

Transkript

1 Forslag til endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen Opplæringsavdelingen KD Plaza, 1. juni 2017

2 Bygger på omfattende forarbeid Analyse & diagnose Kunnskapsgrunnlag Rapporter fra fem yrkesfaglig utvalg Stortingsmelding 20 På rett vei Forskningsrapporter og statistikk Anbefalinger fra de faglige rådene

3 Gjennomgang av tilbudsstrukturen på yrkesfag Grundige analyser Mange små og store endringsforslag Alternative løsninger på enkelte områder En del endringsforslag som er "gjensidig avhengige" Utdanningsdirektorats anbefalinger 30. september 2016

4 Diagnosen fra Meld St 20 ( ): Det er stor variasjon i overgang fra til lære, gjennomføring og forankring i arbeidsmarkedet behov for endringer En mer relevant struktur kan gjøre fagopplæringen mer attraktiv i arbeidslivet (enn ufaglært eller høyere utdannede)

5 Kriterier for KDs vurdering 1. Relevans Arbeidslivets kompetansebehov/forslag/anbefalinger 2. Konsistens At nye tilbud baseres på tilstrekkelig felleselementer til å gi godt grunnlag for fullføring til fag/svennebrev 3. Bærekraft Nasjonalt skoletilbud, mulige læreplasser

6 Hva skal endringene i strukturen bidra til? bedre samsvar med arbeidslivets behov for faglært kompetanse en mer relevant opplæring rettet mot et yrke eller grupper av yrker et konsistent opplæringsløp fra Vg1 til Vg3 med god progresjon fram til lærefag og yrker mer motiverte elever et godt grunnlag for fagopplæring i hele landet flere bedrifter i større grad skal benytte lærlingeordningen for å rekruttere arbeidskraft

7 EKSEMPEL - Mer konsistente opplæringsløp Nytt utdanningsprogram Vg1 tradisjonshåndverk Blyglasshåndverker keramiker skomaker buntmaker kostymesyer smed kjole- og draktsyer strikkehåndverker filigranssølvsmed sølvsmed modist taksidermist møbeltapetserer tekstilduodjár gjørtler glasshåndverker herreskredder repslager urmaker håndbokbinder etc. I dag skal elever som vil bli møbelsnekker gå sammen med de som vil bli frisør på Vg1. Mer konsistente løp = Bedre sammenheng mellom opplæringen på Vg1, og Vg3.

8 EKSEMPEL - Tidligere spesialisering Eksempel Deling av byggteknikk i nytt: tømrer Skal bidra til Mer relevant opplæring Tidligere introduksjon til "yrket" Mer motiverte elever betong og mur

9 Det handler om balanse Hvis det opprettes for smale løp er det risiko for at det ikke blir noe skoletilbud lokalt lkehen eme,m, Hvis det opprettes for smale løp får elevene færre valgmuligheter senere og blir mer sårbare for konjunkturer og endringer Hvis det opprettes for brede løp er det risiko for at kompetansen ikke "treffer" bedriftene Hvis det opprettes for brede løp er det risiko for at opplæring blir for generell og dermed lite motiverende for elever

10 Dagens situasjon på Vg1 8 brede innganger SS DH (medieproduksjon) TIP RM BA EL NA HO

11 Forslag 9 brede innganger Handel Nytt Vg1 Salg, reiseliv og resepsjon (kontor- og administrasjon) SS Legges ned i sin eksisterende form IKT EL Elektro og data Transport og logistikk DH Legges ned i sin eksisterende form Trad-hånd Nytt Vg1 Verneverdige fag + kjole og drakt (møbelsnekker) TIP Med transport Design Frisør, blomsterdekoratør, utstillingsdesign, interiør, mediegrafiker og fotograf NA HO RM BA Det høres to alternativer for trearbeid (møbelsnekker m.fl.) der en løsning er å flytte dette til BA

12 Transport Forslag til endring: Flytte til Vg1 TIP Hva ligger til grunn for dette endringsforslaget? Tilpasning til virkeligheten 67 prosent av elevene kommer i dag fra Vg1 TIP. Tidligere forslag fra bransjen Forslag fra sammenslutningen av opplæringskontorer SOTIN Subsidiær anbefaling fra Utdanningsdirektoratet Lokal tilgang på utdanning og arbeidskraft Begrenset elevgrunnlag for et eget Vg1. Risiko for at det ikke opprettes tilbud ("det beste blir det godes fiende"). Valgmuligheter og hensynet til gjennomføring Et eget utdanningsprogram vil ha få lærefag (2-5 lærefag). Risiko for omvalg. Sårbart for konjunkturer.

13 IKT Forslag til endring: Flytte til Vg1 EL Hva ligger til grunn for dette endringsforslaget? I tråd med dagens søkermønster Den største elevgruppen IKT-servicefag kommer i dag fra Vg1 Elektro Tidligere forslag fra bransjen Forslag fra faglig råd for elektrofag I tråd med organiseringen i arbeidslivet (tydelige fageiere) LO EL & IT og NHO Nelfo Flytting innebærer også vurdering av navn og tilpasning på Vg1, og IKT Tydelig plass i arbeidsdelingen Elektrobransjen har god forankring av eksisterende fagbrev og lærlingordning. Risiko for at en "frittstående" IKT-utdanning på videregående nivå vil bli utkonkurrert av høyere utdanning.

14 Tradisjonshåndverk Forslag til endring: Opprette et eget Vg1 Hva ligger til grunn for dette endringsforslaget? Håndverksfagene ut av skyggenes dal 86 prosent av alle nye lærekontrakter i design og håndverk er innenfor frisørfaget. Mange lærere er frisører. Nytt utdanningsprogram vil ha en mer tydelig håndverksprofil Skolestruktur og elevgrunnlag Mer robust enn å splitte i tre små utdanningsprogram Nye lærekontrakter Samlet antall nye lærekontrakter innenfor søm og tekstilhåndverk, metall- og glasshåndverk og snekker og trehåndverk

15 Forslag om nytt Vg1 Handel 1. år 2. år 3. år 4. år Vg1 Handel Handel Vg3 Handelsfaget Alternativ A for reiseliv og resepsjon (bevare lærlingordning, endre innhold) Alternativ B for reiseliv og resepsjon (reiseliv blir studieforberedende løp) Reiseliv Reiseliv Resepsjon Vg3 Reiselivsfaget Vg3 Resepsjonsfaget Forslag om å videreutvikle resepsjonsfaget til å omfatte et større fagområde. Større fokus på bl.a. sikkerhetsoppgaver. Vg3 Reiseliv Vg3 Resepsjonsfaget Det høres to ulike alternativer for kontor- og administrasjonsfaget. Det ene er å legge ned lærefaget, mens det andre er å videreføre faget med nytt innhold.

16 Forslag om nytt Vg1 Tradisjonshåndverk 1. år 2. år 3. år 4. år Vg1 Tradisjonshåndverk Vg1 tradisjonshåndverk skal også være utgangspunkt for en rekke særløp *Det høres to alternative plasseringer for og Vg3 Børsemaker (den andre er å flytte det til TIP) **Det høres to alternative plasseringer for lærefagene innenfor trearbeid (den andre er å flytte de til BA) Børsemaker* Duodji Søm og tekstil Gull og sølvsmed Smed Ur- og instrument Trearbeid Vg3 Børsemakerfaget Vg3 Horn-, bein- og metallduodji + 4 andre lærefag Vg3 Bunadstilvirkerfaget + 9 andre lærefag Vg3 Gullsmedfaget + 2 andre lærefag Vg3 Smedfaget Vg3 Urmakerfaget + 2 andre lærefag Vg3 Møbelsnekkerfaget** + 5 andre lærefag

17 Forslag om nytt Vg1 Design 1. år 2. år 3. år 4. år Vg1 Design Frisør Vg3 Frisør Blomsterdekoratør Medieproduksjon Interiør og utstil. Vg3 Blomsterdekoratør Vg3 Mediegrafiker Vg3 Fotograf Vg3 Interiør Vg3 Utstillingsdesign Vg3 Profileringsdesignfaget Særløp Vg3 Maskør- og parykkmakerfaget

18 Høring av nytt virkemiddel: Fordypningsområder på Vg3/opplæring i bedrift Illustrasjon av forslag på anleggsteknikk (bygg- og anlegg) Skal bidra til: Omstillingsevne Fleksibilitet Mer robuste lærefag

19 Fordypningsområder på Vg3 Behov for å høre generelle retningslinjer (modell) i tillegg til de konkrete forslagene Viktig å høre hvordan dette skal fungere i praksis (både for lærebedrifter og prøvenemnder) Blir også gjeldende for Vg3 i skole (dvs. kunne tilby minimum en av fordypningene)

20 Forslag om nedleggelse av lærefag Det foreslås å legge ned en rekke små lærefag der det ikke har vært avlagt fag- og svennebrev de siste tre årene. Eksempler på lærefag som foreslås nedlagt: Industriell skoproduksjon, garverifaget, støperifaget og viklerfaget. Kontor- og administrasjonsfaget er et stort lærefag målt i antall lærekontrakter, men sluttkompetansen (fagbrevet) er lite verdsatt i arbeidslivet. I ansettelser til administrative stillinger foretrekker arbeidsgivere ofte kandidater med høyere utdanning fremfor kandidater med et fagbrev i kontor- og administrasjonsfaget. Høringen: Det høres to alternativer der det ene alternativet er å legge ned lærefaget (det andre alternativet å videreføre lærefaget og eventuelt endre innholdet) Det foreslås også å legge ned sikkerhetsfaget. Begrunnelsen er at lærlingordningen er svakt forankret i arbeidslivet. Sikkerhetsbransjen rekrutterer i dag primært vektere gjennom private vekterkurs.

21 Avgrensning Høringen handler om STRUKTUR-endringer Oppsplitting og sammenslåing Opprettelse og nedleggelse Flytting mellom utdanningsprogram Navneendring etc. Endringer av INNHOLD (læreplaner) er neste runde. Dette arbeidet starter når ny tilbudsstruktur er besluttet.

22 Hva ønsker vi med høringen? Vurderinger av de konkrete endringsforslagene Vi trenger innspill fra høringsinstansene på konkrete økonomiske og administrative konsekvenser Høringen er inndelt i kapitler. Et eget kapittel om fordypningsområder på Vg3 og deretter ett kapittel for hvert utdanningsprogram. Både mulig å kommentere på hele høringen og mulig å kommentere på enkeltdeler.

23 Høringen åpnet 4. mai 2017 Høringsfrist 4. september 2017 Høringsoppsummering Fastsettelse av ny tilbudsstruktur Revidering og utarbeidelse av nye læreplaner Implementering

24 Takk for oppmerksomheten!