Svar på oppdragsbrev 21-17: Oppsummering av offentlig høring om endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen. Oppfølging av oppdragsbrev 11-14

Transkript

1 Saksbehandler: Aina Helen Bredesen/ Avdeling for fag- og yrkesopplæring Epost: Tlf.: Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2017/ /1405 Svar på oppdragsbrev 21-17: Oppsummering av offentlig høring om endringer i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen. Oppfølging av oppdragsbrev Om bakgrunn for oppdraget Utdanningsdirektoratet fikk i oppdragsbrev oppgave om å gjennomgå alle de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Direktoratet overleverte anbefalinger om endringer til Kunnskapsdepartementet 30. september Regjeringens forslag til endringer i tilbudsstrukturen i fag- og yrkesopplæringen ble sendt på offentlig høring 4. mai 2017 med høringsfrist 4. september Utdanningsdirektoratet har gjennomført høringen på vegne av Kunnskapsdepartementet. 2. Beskrivelse av oppdraget Utdanningsdirektoratet mottok den 28. august 2017 oppdragsbrev der direktoratet ble bedt om å oppsummere høringen. Departementet listet opp følgende punkter de ønsket besvart: 1. Hvilke endringsforslag som det er enighet om. 2. Hvilke endringsforslag som det er uenighet om. 3. Om det er et mønster i hvordan ulike aktører (organisasjoner, bedrifter, skole, lærer/rektor etc.) vurderer de ulike forslagene. Er det for eksempel stor uenighet mellom skoleeiere og organisasjonene? 4. Forslag fra høringsinstansene til nye alternative løsninger (dvs. løsninger som ikke er omtalt av direktoratet eller departementet tidligere). 5. Eventuelle kommentarer som direktoratet vurderer kan ha relevans for departementets videre arbeid. Alle punktene blir omtalt innenfor omtalen av hvert enkelte utdanningsprogram. Når det gjelder punkt 4 og 5 er dette også omtalt i et eget kapittel, kapittel Om besvarelsen av oppdraget For å gjennomføre høringen, ble høringssystemet som Utdanningsdirektoratet har utviklet benyttet. Dette systemet har generert alle høringssvarene i en rapport, som er vedlagt dette brevet. Alle svar på punktene i kapittel 2 blir besvart ved å lese rapporten. Rapporten er også gjort tilgjengelig elektronisk for saksbehandlere i departementet. Som en hjelp til å lese og tolke rapporten, og for å bedre få frem svarene på punktene ovenfor, har vi overordnet oppsummert høringssvarene for hvert

2 Side 2 av 29 enkelt utdanningsprogram. Vi har også gjort dette for spørsmål om fordypninger på Vg3/opplæring i bedrift. Vi har i tillegg valgt å trekke frem det vi anser som viktige momenter som omhandler andre innspill enn svar på selve spørsmålene, se spesielt kapittel 15. For utfyllende tekst og informasjon, henviser vi til rapporten. 4. Om uttalelser som kom fra andre steder enn gjennom høringssystemet En del høringsinstanser har valgt å sende brev til direktoratet som svar på høringen. Noen har gjort dette i stedet for å besvare i høringssystemet, andre har gjort dette i tillegg til besvarelsen i høringssystemet. Vi er også kjent med at noen høringsinstanser har sendt uttalelser direkte til Kunnskapsdepartementet. Som en følge av dette, er ikke henvendelser som kun er sendt direkte til departementet inkludert i rapporten og denne oppsummeringen. For at besvarelser som har kommet direkte til direktoratet, men utenom høringssystemet, skal inkluderes i rapporten, har vi så godt det lar seg gjøre klippet og limt disse besvarelsene inn i høringssystemet. Det er flere kommentarer som ikke passer inn i spørsmålene, og mange instanser har trukket frem andre momenter som det ikke blir spurt om. Disse besvarelsene er lagt inn henholdsvis under notatet om fordypninger på Vg3, eller som en kommentar til siste spørsmål i hvert utdanningsprogram. Vi har også i flere tilfeller selv lagt inn høringsinstansenes svar på spørsmål i høringssystemet, og trykket «ja/nei/vet ikke» der dette har vært tydelig uttrykt. I tilfeller der dette ikke kommer frem av svaret, har vi ikke valgt svaralternativ for dem. Opprinnelig innsendt dokument ligger sammen med uttalelsen når man klikker inn på uttalelsen i høringssystemet. Fordi vi har tastet høringssvarene inn for andre, vedlegger vi alle brev som har kommet som svar utenom høringssystemet. Dette er 58 uttalelser, inkludert to som ble mottatt direktoratet etter fristen (sist mottatt ). Vi anbefaler Kunnskapsdepartementet å lese nøye igjennom alle disse uttalelsene i tillegg til uttalelser i rapporten samt dette dokumentet. 5. Om høringsuttalelsene raskt oversikt Per 2. oktober 2017 hadde høringen mottatt 1467 uttalelser. 15 av disse er uten merknader. Det betyr ikke at det er 1467enheter/instanser som har svart 1467 er antall uttalelser direktoratet har mottatt. Dette fordi noen har svart flere ganger, både i høringssystemet og ved å sende inn brev til direktoratet. Noen har også svart på høringsnotater enkeltvis, og hvert innsendte svar på ett høringsnotat telles som én uttalelse. Blant de 1467 uttalelsene, har 17 av 19 fylkeskommuner svart. Alle de faglige rådene har også besvart høringen. Vi har mottatt 129 uttalelser fra organisasjoner, 106 uttalelser fra bedrifter, 138 uttalelser fra lærer/lektor og flere uttalelser fra kommuner, offentlige virksomheter, skoler, høyskoler og universiteter. En stor del av høringsuttalelsene kategoriseres under kategorien «annet». I tillegg har vi mottatt 106 uttalelser fra privatpersoner. Vi har i dette oppsummeringsnotatet ikke vektet høringsuttalelsene, men kun beskrevet uttalelsene som har kommet inn.

3 Side 3 av 29 Nedenfor følger besvarelse av punktene i oppdragsbrevet. Hvert høringsnotat fra høringen er i dette notatet omtalt i egne kapitler. Punkt 1-3 er omtalt i kapittel Når det gjelder punkt 4 og 5 (alternative løsninger som det ikke spørres om i høringsnotatet og om andre kommentarer vi mener kan være av relevans for departementets videre arbeid), er dette omtalt i kapittel 15. Det er mange instanser som har kommet med innspill som det ikke spørres om i høringen Om fordypninger på Vg3/opplæring i bedrift Det er enighet om å opprette fordypninger på Vg3 i bedrift, og det er et lite flertall som mener de foreslåtte rammer og prinsipper er dekkende og hensiktsmessige. Fylkeskommunene er delt, organisasjonene og bedriftene er i hovedsak for. Lærerne og skolene støtter også forslaget. Det er flere forslag til nye alternative løsninger og kommentarer som vi mener har relevans for departementets videre arbeid. Dette er nærmere beskrevet i kapittel Om bygg- og anleggsteknikk Innenfor utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk er det et flertall som støtter forslagene, men det varierer i hvilken grad innenfor hvert enkelte forslag. Fylkeskommunene og skolene er delt i sine svar, organisasjonene, bedriftene og lærerne er enten for eller imot de ulike forslagene. Vi anbefaler at departementet leser spesielt svaret fra det faglige rådet og BNL. Disse og andre har kommet med forslag til nye alternative løsninger, og det foreligger kommentarer som vi mener har relevans for departementets videre arbeid. Dette er nærmere beskrevet i kapittel Om design og håndverk Høringsinstansene ønsker en deling av design og håndverk. Instansene er gjennomgående veldig delt i sine uttalelser på samtlige spørsmål om dette utdanningsprogrammet. Det er en stor andel av instansene som har svart «vet ikke» eller ikke angitt svar. Det er flere forslag til nye alternative løsninger - dette gjelder særlig andre inndelinger av utdanningsprogrammet enn den som er foreslått i høringen. Det foreligger også kommentarer som vi mener har relevans for departementets videre arbeid. Dette er nærmere beskrevet i kapittel Om elektrofag Det er i stor grad enighet om endringsforslagene i dette utdanningsprogrammet, men unntak av nedleggelse av fag der ønsker bedriftene og organisasjonene at faget består, mens fylkeskommunen støtter forslaget om nedleggelse. Det har kommet inn flere forslag som det ikke spørres om i høringen, dette omhandler særlig forslag til andre betegnelser. Dette er nærmere beskrevet i kapittel Om helse- og oppvekstfag Høringsinstansene er delt i spørsmålene som omhandler utdanningsprogrammet helse- og oppvekstfag. En mindre andel av instansene har oppgitt «vet ikke» som på denne måten gir støtte for alle forslagene. Det har kommet inn forslag om andre alternativer, slik som opprettelse av egne programfag i stedet for valgfrie programfag, og kommentarer som har relevans for det videre arbeidet til departementet. Dette er nærmere beskrevet i kapittel Om naturbruk Det er i stor grad enighet om endringsforslagene i utdanningsprogrammet for naturbruk. En liten andel har gjennomgående oppgitt «vet ikke» når de har svart. Når det gjelder deling av fag, er det

4 Side 4 av 29 delt innad mellom fylkeskommunene, skolene, organisasjonene og bedriftene med et lite flertall for. Andre alternative forslag har kommet, slik som opprettelse av dyrefag som et lærefag, og ikke yrkeskompetansefag. Dette er nærmere beskrevet i kapittel Om restaurant og matfag Det er delt i spørsmålene som gjelder restaurant og matfag. Overordnet for hele utdanningsprogrammet er instansene negative til forslagene. Høringsinstansene er også delt seg imellom. I høringen ble instansene hovedsakelig bedt om å komme med sine synspunkter for dette utdanningsprogrammet fremfor å avgi enighet/uenighet til konkrete forslag. Vi anbefaler derfor at kommentarene leses. Det har også kommet inn forslag, slik som eksempelvis ytterligere dele Vg2matfag. Dette er nærmere beskrevet i kapittel Om service og samferdsel Det i all hovedsak støtte for å endre service og samferdsel. Fylkeskommunene, skoler og lærere støtter forslagene, mens organisasjonene og bedriftene er mer delt. Når det gjelder nedleggelse av fag, er det ikke støtte for forslagene. Flere har kommet med forslag om heller opprette eget utdanningsprogram for IKT- og mediefag, og også for transport- og logistikkfagene. Mange har kommet med kommentarer som omhandler service og samferdsel, særlig i egne brev. Disse er vedlagt sendingen til departementet og bør leses. Dette er nærmere beskrevet i kapittel Om teknikk og industriell produksjon Innenfor utdanningsprogrammet for teknikk og industriell produksjon er det gjennomgående en stor andel av instansene som har svart «vet ikke». Hvordan instansene har svart, er veldig avhengig av de ulike spørsmålene. Generelt sett er det støtte for forslagene, med unntak av spørsmål om fordypninger og enkelte nedleggelser. Dette fordi noen av instansene er generelt imot fordypninger på Vg3. Dette gjelder særlig fylkeskommuner. Når det gjelder nedleggelser er fylkeskommunene og skolene for, mens litt avhengig av hvilket fag det spørres om, er bedriftene og organisasjonene delt. Det har kommet forslag om andre alternativer og kommentarer av betydning for departementets videre arbeid. Dette gjelder sørlig spørsmålet om innretningen på fordypninger på Vg3. Dette er nærmere beskrevet i kapittel Fordypninger på Vg3/opplæring i bedrift Vi mottok 83 uttalelser om fordypning på Vg3/opplæring i bedrift, der over hoveddelen av instansene støtter forslaget. De som er negative mener at behovet for fordypning på Vg3 allerede kan løses av bedriften i dag, og de er kritiske til grad av ansettbarhet etter fagbrev med fordypning. Videre stiller de spørsmålstegn ved mulighetene for å bytte lærebedrift underveis i løpet. Noen fylkeskommuner mener det er lettere administrativt å håndtere fordypninger som egne lærefag, slik det er i dag. Høringsinstanser som ønsker en fordypning, trekker frem at fordypninger er nødvendig fordi fagene allerede er så brede, og det vil gi større fleksibilitet enn å måtte opprette mange, smale lærefag. Andre argumenter er at fordypninger på Vg3/opplæring i bedrift er en viktig mekanisme for å tilføre eksisterende lærefag ny, kommende kompetanse som ennå ikke gir grunnlag for eget fagbrev innen

5 Side 5 av 29 bransjen/sektoren. Videre mener de som støtter forslaget at det er opptil bransjen/faglige råd å vurdere hvordan dette skal foregå. Innretningen på hvordan fordypninger på Vg3 skal foregå er mer uklar. Kun 39 prosent har svart at de mener de foreslåtte rammer og prinsipper er dekkende og hensiktsmessige. Resterende instanser har enten svart «nei», «vet ikke», eller de har ikke angitt svar, men kun kommentert. Her er det delt innad mellom organisasjonene, bedriftene og fylkeskommunene. Flere trekker frem at de faglige rådene skal ha en avgjørende innflytelse på innføring av nasjonal ordning om fordypning for egne fag på Vg3. Flere bedrifter sier at fordypningen må påføres selve fagbrevet, og at dokumentasjon i form av vedlegg ikke vil være tilstrekkelig. Vi ber departementet være spesielt oppmerksomme på forslaget fra BNL når det gjelder fordypning på Vg3. BNL beskriver ulike typer fordypninger, som ikke er beskrevet i høringen. I sin høringsuttalelse beskriver de to ulike typer fordypninger: 1) fordypning som en del av lærefaget og 2) fordypning (fagområde) som gjelder hovedsakelig anleggsfagene. For å innføre fordypning som en del av lærefaget mener BNL: det var avgjørende at fordypningen skulle beskrives i lærefagets læreplan, og at det skulle være enkelt å innføre, endre/justere og eventuelt fjerne fordypningen. En annen avgjørende forutsetning var at fordypningen skulle ligge som en mulighet for alle fag, men skulle kun innføres for de fag hvor fageierne samlet ønsket det. Videre skriver de at: Vi registrerer at departementet har lagt til grunn for sitt forslag at det ikke skal være enklere å etablere en fordypning enn det er å etablere et nytt lærefag, eller endre et lærefag. Da faller etter BNLs mening en del av begrunnelsen for fordypningen bort, som fra vår side var at det skulle være enkelt å etablere en fordypning som alternativ til større, og ofte tidkrevende, endringer i lærefagene. Den andre type fordypning, kaller BNL for «fagområde». Dette gjelder hovedsakelig anleggsfagene. BNL beskriver dette som en ordning der dagens fem anleggsfag samles til ett anleggsfag, kalt «anleggsteknikk». «Fagområdet» vil da tilsvare dagens lærefag (de fem) som skal påføres fagbrevet. BNL ønsker dermed to ulike fordypninger, og presiserer dette slik: En fordypning som omfatter et lærefag (jf. Anleggsteknikk), omtales som "fagområde", mens en fordypning i lærefaget (jf. departementets forslag) omtales som "fordypning". 7. Bygg- og anleggsteknikk Vi mottok 81 uttalelser om bygg- og anleggsteknikk Deling av Vg2 byggteknikk, deling av Vg2 klima-, energi og miljøteknikk og eget programområde for rørfaget med tilhørende konsekvenser Høringsinstansene er i stor grad støttende til disse spørsmålene. Bedriftene og organisasjonene er for forslagene. Det er delt innad blant fylkeskommunene og skolene. De negative instansene mener i hovedsak at en deling vil kunne gjøre det vanskeligere for elever som trenger lengre tid for å bestemme seg for yrke/lærefag. Særlig fylkeskommunene som er negative, mener det er en fordel

6 Side 6 av 29 med brede Vg2. Videre understreker de at det vil i tillegg være færre lærefag å velge i ved søkning til læreplass, noe de mener øker risikoen for frafall. Andre, særlig fylkeskommunene, trekker frem at det er en risiko for at ikke Vg2 betong og mur opprettes i deres fylke grunnet lave søkertall. De henviser til bruk av Yrkesfaglig fordypning (YFF) i stedet. De positive instansene mener at en splitting gir mulighet for tidligere spesialisering, og mer relevant opplæring. Det er stor støtte fra bedriftene og organisasjonene for at Vg3 rørleggerfaget skal bygge på et nytt Vg2 rør. Fylkeskommunene er også her delt i spørsmålet, med samme argumentasjon som over. I tillegg trekker noen fylkeskommuner frem at de er skeptiske til Vg2-tilbud som kun fører til ett lærefag. Vi ber departementet være oppmerksomme på merknaden fra BNL i høringen. De støtter en deling av Vg2 byggteknikk, men mener at Vg2 tømrer må være et rent tømrerfag. I forslaget er Vg3 stillasbyggerfaget lagt til Vg2 tømrer. BNL mener at Vg3 stillasbyggerfaget må flyttes ut og heller bli et særløpsfag Endring av opplæringsmodell for Vg3 isolatørfaget og Vg3 renholdsoperatørfaget I høringen er det foreslått å endre opplæringsmodell for isolatørfaget til en 2+2-modell, og å endre modellen for renholdsoperatørfaget til en 1+3-modell. Det er støtte for å endre opplæringsmodell for begge fagene. For isolatørfaget, er fylkeskommunene delt i spørsmålet, mens forslaget støttes av organisasjoner, bedrifter og skoler. Fylkeskommunene som ikke støtter forslaget, har ikke utdypet begrunnelsen annet enn med følgende uttalelse: faget bør være et særløp. Når det gjelder renholdsoperatørfaget er det stor støtte for å endre opplæringsmodellen. Nesten samtlige fylkeskommuner støtter forslaget. Det er også stor støtte blant bedrifter, skoler og organisasjoner. Kun to instanser (en skole og en fylkeskommune) er negative, og en stor andel har ikke avgitt svar eller oppgitt «vet ikke». Møre og Romsdal fylkeskommune er den en eneste instansen som har begrunnet hvorfor de ikke støtter forslaget. De skriver at årsaken er at de ønsker færrest mulig særløpsfag med tanke på utfordringene som er knyttet til fellesfagene (i tilfeller med særløpsfag) Etablering av felles Vg3 treindustri der eksisterende lærefag blir fordypninger Det er i all hovedsak støtte for dette forslaget, det er kun én fylkeskommune og tre organisasjoner som er imot forslaget. Buskerud fylkeskommune, som ikke støtter forslaget, skriver at de har gått imot forslaget om fordypninger, og støtter derfor heller ikke dette forslaget. LO, Fellesforbundet og Skolenes Landsforbund er de andre negative instansene. Disse tre oppgir samme årsak til at de ikke støtter forslaget. De ønsker i stedet et felles Vg2 møbel og treteknikk som fører frem til to alternativer, med eller uten fordypning. De beskriver dette slik: 1) med fordypning: Vg2 møbel og treteknikk som fører frem til Vg3 møbel og trevare og Vg3 treindustri, og 2) uten fordypning: Vg2 møbel og treteknikk som fører frem til Vg3 møbelsnekker, Vg3 trevaresnekker med fordypning i trelast og limtre. Andre instanser som støtter forslaget oppgir at det forutsetter at fordypning blir en mulighet dersom det skal være en sammenslåing.

7 Side 7 av Etablering av felles Vg3 anleggsteknikk der eksisterende lærefag blir fordypninger Det er halvparten av fylkeskommunene støtter forslaget. Organisasjonene er for, men understreker at det må presiseres hva som menes med fordypninger. De to bedriftene som har uttalt seg, ønsker ikke fordypninger, men vil at det skal fortsette å være egne lærefag. Vi vil her fremheve omtalen til BNL om fordypninger, og at det ikke er entydig mellom instansene hva som ligger i en fordypning. Andre som er negative, særlig privatpersoner, mener at de tilhørende lærefagene er så spesielle at de trenger sin egen fordypning Vei- og veivedlikehold og anleggsrørfag som fordypningsområde Det er støtte for forslaget, og uttalelsene følger samme mønster som for forslaget ovenfor. Negative instanser, slik som Nordland fylkeskommune og Rørentreprenørene Norge, mener dette er et fag som fint kan stå på egne bein. Videre mener de at disse fagene er bedre egnet som egne lærefag da kompetansen (særlig i anleggsrørleggerfaget) trengs å styrkes. Andre instanser som går imot forslaget, begrunner dette med at de er imot fordypninger generelt. Igjen, gjør vi oppmerksomme på omtalen av fordypning på Vg3 fra BNL Andre forslag Det har kommet inn andre forslag om blant annet nye lærefag som ikke er omtalt i høringen, slik som brannsikringsfaget (foreslått av Brannfaglig Fellesorganisasjon) og systeminnredningsfaget (foreslått av Bransjeforeningen for systeminnredning i yrkesbygg). Begrunnelsen for disse fagene, finner dere i rapporten. BNL trekker også frem at de har søkt om byggmontasjefaget som nytt lærefag. Denne søknaden ligger til behandling hos Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk. I tillegg omtales Vg2 overflateteknikk der Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk ønsker et nytt Vg3 overflateteknikk med fordypningsområder, som bygger på Vg2 overflateteknikk. Statsbygg har kommentert at de er fornøyd med at byggdrifterfaget er etablert, men at de gjerne kunne tenke seg rekruttering fra andre utdanningsprogram. 8. Design og håndverk Det kom inn 267 uttalelser om design og håndverk Om opprettelse av et nytt Vg1 tradisjonshåndverk Det er stor enighet om at det bør opprettes et nytt utdanningsprogram for de tradisjonelle håndverksfagene. Spesielt fylkeskommunene og skolene støtter dette. Flere mener at denne endringen vil gjøre tilbudsstrukturen mer oversiktlig, og at håndverksfagene vil bli ivaretatt på en bedre måte enn i dagens struktur. Samtidig uttrykker flere en bekymring for om dette utdanningsprogrammet vil være bærekraftig dersom det skal tilbys i alle fylker. De som er negative til å opprette dette utdanningsprogrammet, mener blant annet at lavt søkergrunnlag vil gjøre det vanskelig å kunne tilby to utdanningsprogram (design og tradisjonshåndverk) i hvert fylke. Flere er bekymret for at 16-åringer er lite villige til å flytte på seg. Det er også en bekymring for at endringsforslaget vil medføre at færre ungdommer enn i dag vil utvikle interesse for tradisjonshåndverk dersom ikke alle fylker kan tilby utdanningsprogrammet. Noen mener at det er vanskelig å ta stilling til forslaget uten at løsninger med regionale eller

8 Side 8 av 29 nasjonale kompetansesentre og landslinjer er en del av høringen. Når det er på plass vil det være mulig å ta stilling til struktur og faglige sammenhenger på Vg1, og å kunne vurdere en deling av dagens design og håndverk, ifølge instansene. Det kommer i tillegg synspunkter på og dilemmaer knyttet til Vg2-tilbudene som er tenkt i «tradisjonshåndverk». Noen mener at ut fra dagens struktur og rekruttering vil det, spesielt for Vg2 design og tekstil, fortsatt være et program med jevn god søkning. Dilemmaet kan bli navnet på utdanningsprogrammet og elevenes søkning, og om fylkene vil opprette Vg1 tilbud i forhold til de enkelte fylkeskommuners minstekrav til antall elever per klasse. Et beskrivende sitat er: I så tilfelle svekkes fleksibiliteten i ungdoms utdanningstilbud og strukturendringen kan bli et effektivt middel for ytterligere å svekke design og håndverksfeltet totalt sett. Senter for kunst og kultur i opplæringen svarer for eksempel: Strukturendringer på design og håndverk må, i tillegg til å legge arbeidslivets behov til grunn, også sørge for at elevene har reelle valgmuligheter innen kunst og kulturfagene. Disse valgene må elevene kunne gjøre uavhengig av hvor i landet de bor. Med det nye delingsforslaget er vi mer bekymret enn beroliget med hensyn til rekruttering og tilbud i hele landet. Vi opplever ikke at deling i seg selv vil medføre mer motiverte elever. Flere oppfatter det som at design tas bort fra tradisjonshåndverkene, noe de mener er uheldig. Håndverksfag inneholder også kreativitet, løsningsorientering og nyskaping, påpeker instansene Høringsinstansenes syn på fagbetegnelsen Vg1 tradisjonshåndverk Høringsinstansene er delt i synet på fagbetegnelsen. De som støtter forslaget argumenterer blant annet for at dette indikerer kvalitet på fagene det gjelder, og er mer positivt ladet enn for eksempel bruk av begrepet «lite og verneverdig». Noen nevner at fagbetegnelsen er det som UNESCO bruker, og at det derfor er hensiktsmessig. Andre forslag er for eksempel» kulturhåndverk», «kreative håndverksfag», «tradisjonelle håndverksfag», «håndverk og tradisjon», «kulturelle yrkesfag», «håndverksfag», «små håndverksfag» og en videreføring av navnet «design og håndverk». Innspill fra flere av miljøene for tradisjonshåndverk er imidlertid skeptiske til navnet og de mener det blir for lite fremtidsrettet: Flere av fagene som er foreslått plassert her handler vel så mye om mote, trend og innovativ design som videreføring av tradisjoner. Mange av instansene støtter forslag om at det benyttes et navn som sier noe om innholdet i tilbudene, enten ved å peke på kreativitet og håndverk, eller på hvilke fag som ligger i tilbudene. Andre instanser mener også at den foreslåtte betegnelsen appellerer mer til voksne enn til ungdom og at: det ikke vil fenge ungdommens interesse for framtidige yrkesvalg Bør gruppen små verneverdige fag endre betegnelse til tradisjonshåndverksfag? Det er stor enighet om å endre betegnelsen på gruppen av fag som i dag kalles «små verneverdige fag» til «tradisjonshåndverksfag». De sier blant annet: Begrepet tradisjonshåndverk ivaretar både historien, tradisjonen og ivaretar verdien i håndverkene. Noen instanser nevner også at begrepet samsvarer med UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven som Stortinget ratifiserte i Flere viser til og støtter utredningen ledet av Kirsti Kolle Grøndahl fra yrkesfaglig

9 Side 9 av 29 utvalg: "Lenge leve tradisjonshåndverket" som sier: der utredningen setter disse fagene i fokus, som fag som trenger ekstra oppmerksomhet og støtte fra myndighetene for ikke å forsvinne, dø ut. Andre forslag til begrep er «små håndverksfag». Flere påpeker at dagens kriterier og tilskuddsordning til lærebedrifter som er knyttet til betegnelsen «små verneverdige fag», må videreføres eller fornyes når betegnelsen endres til «tradisjonshåndverksfag». Faglig råd for design og håndverk (FRDH) påpeker blant annet at: det er svært viktig at KD vurderer de andre forslagene knyttet til forvaltning som departementet har fått gjennom utvalgets rapport, FRDHs utviklingsredegjørelse og Utdanningsdirektoratet sin anbefaling til endringer i tilbudsstruktur og med det: sette fagene inn i en sammenheng. Høringsinstanser som er negative til forslaget påpeker blant annet at tradisjonshåndverk omfatter flere fag enn de fagene som i dag betegnes som små verneverdige fag, for eksempel tømrerfaget og malerfaget. Videre understreker de også at det er elementer i mange fag som er tradisjonelle I hvilket utdanningsprogram mener høringsinstansene Vg2 børsemaker og Vg3 børsemakerfaget skal videreføres? Det er stor overvekt av høringsinstanser som mener at Vg2 børsemaker og Vg3 børsemakerfaget skal videreføres i nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk, med kryssløp fra utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon. En instans mener landslinjen bør opprettholdes fordi den fungerer godt, mens en annen instans mener det bør bli et 1+3-løp. Et par instanser som mener utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon vil være best, begrunner ønsket om flytting til teknikk og industriell produksjon med å vise til at børsemakerfaget er et fag der dreiing og mekanisk produksjonsmåte er i fokus. FRDH med flere mener faget har behov for opplæring både innen tre og metall, og bør legges til nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk. Gauldal videregående skole, som har landsdekkende tilbud for børsemakerfaget, mener det skal videreføres i utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon, men gjerne med kryssløp fra tradisjonshåndverk. Dette støttes av Faglig råd for teknikk og industriell produksjon (FRTIP) Vg2 design og trearbeid endring av fagbetegnelse og videreføring i et nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk Det er et klart flertall av høringsinstansene som mener at Vg2 design og trearbeid med tilhørende lærefag bør videreføres i et nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk. De fleste fylkeskommuner, organisasjoner, skoler og lærere støtter forslaget. Det vises til at fagene innen design og trearbeid representerer historiske linjer, tradisjoner, sterk tilknytning til kulturell identitet og utstrakt bruk av håndverktøy. Dette vil ifølge instansene best kunne ivaretas i dette programområdet, og ikke blant de mer industrielle byggfagene. BNL mener det å slå sammen alle trefagene i ett Vg2 vil være uproblematisk og bidra til et mer robust tilbud. Flertallet av høringsinstansene er enige i at programområdet Vg2 design og trearbeid bør endre fagbetegnelse til «Vg2 trearbeid» på nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk. Blant fylkeskommunene er det et klart flertall som er enige, mens FRDH og organisasjonene er mer uenige. Blant de som er uenige kommer det både forslag om fagbetegnelsen «Vg2 møbel og trehåndverk» og ønske om å beholde design i navnet.

10 Side 10 av Vg2 design og trearbeid - flytting til utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk Det er mindretall blant høringsinstansene som er enige i at Vg2 design og trearbeid med tilhørende lærefag bør flyttes til utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk. Det er delte meninger blant fylkeskommunene, men flertallet er uenige i flytting. Blant organisasjonene er det et klarere flertall som er uenig i flytting. FRDH uttrykker at de er urolig for at opplæringen og rekrutteringen til fagene vil bli svekket og forsvinne ved en flytting til utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk. Noen mener det kan være greit med mulighet for kryssløp fra utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk Flytting av Vg3 møbelsnekker og endring av opplæringsmodell for Vg3 bøkkerfaget, orgelbyggerfaget, tredreierfaget og orgelbyggerfaget Det er en liten overvekt av høringsinstanser som mener at Vg3 møbelsnekker bør bygge på Vg2 treteknikk og programområdet endre fagbetegnelse til «Vg2 møbel og treteknikk». De fleste fylkeskommunene støtter forslaget, mens de fleste organisasjonene støtter ikke dette forslaget. BNL støtter etablering av Vg2 møbel og treteknikk dersom det ikke blir fordypning. Flere instanser mener møbelsnekkerfaget best blir ivaretatt innenfor programområdet tradisjonshåndverk, og bør bygge på Vg2 møbelsnekker eller Vg2 møbel- og trehåndverk. Flertallet støtter at bøkkerfaget, tredreierfaget og orgelbyggerfaget skal endre opplæringsmodell fra hovedmodellen (2+2) til særløpsmodell (1+3). Hos FRDH og blant organisasjonene og bedriftene er det imidlertid et flertall som ikke støtter forslaget. Noen mener det er statens ansvar å sikre en videreføring av disse fagene, i tråd med UNESCO-konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven. Det nevnes også at fagene har et begrenset antall utøvere og bedrifter, og det er urimelig å legge større opplæringsansvar på disse. Andre påpeker at orgelbyggerfaget har 2+3-modell i dag, og det bør det fortsatt være Nedleggelse av programområdet Vg2 båtbygger Et stort flertall høringsinstanser er imot at programområdet Vg2 båtbygger legges ned, selv om det ikke har eksistert et offentlig tilbud siden Forbundet Kysten og Norsk Forening for Fartøyvern melder at produksjonen og aktiviteten rundt båtbygging i Norge er økende. Plus-skolen, som har tilbud om programområdet Vg2 båtbygger, har søkt om å få tilby Vg3 (i skole) fordi det finnes få tilbydere av læreplasser i båtbyggerfaget, til tross for stor etterspørsel Nedleggelse av Vg3 komposittbåtbyggerfaget Det er overvekt av høringsinstanser som mener at komposittbåtbyggerfaget ikke bør legges ned, men den største andelen instanser svarer «vet ikke» på dette spørsmålet. Blant fylkeskommunene er det stor overvekt som mener faget bør legge ned, mens organisasjonene ønsker å beholde faget. Noen mener kompetanse innen konstruksjon og beregning av båter er viktig å beholde fordi det er et stort behov for restaurering og reparasjoner av komposittbåter, og at det ikke må legges ensidig vekt på bare materialkunnskap. Det er også ønske om å avvente beslutning om nedleggelse før prøveprosjektet med et eget Vg2 plast og kompositt som pågår på Kongsberg er sluttført og evaluert.

11 Side 11 av Videreføre Vg3 trebåtbyggerfaget i et nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk og bygge på Vg2 trearbeid Det er bred enighet om at Vg3 trebåtbyggerfaget bør videreføres på et nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk og bygge på Vg2 trearbeid. Flere instanser er enige i at faget videreføres i nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk, men ser helst at det finnes et Vg2 trebåtbygger Flytting av Vg3 trebåtbyggerfaget til utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk og endre opplæringsmodell fra hovedmodellen (2+2) til en særløpsmodell (1+3) Flertallet av høringsinstansene er imot at Vg3 trebåtbyggerfaget flyttes til utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk og endrer opplæringsmodell fra hovedmodellen (2+2) til en særløpsmodell (1+3). Noen mener det bør være mulig med kryssløp fra bygg- og anleggsteknikk, og et fåtall synes særløpsmodell (1+3) er en god idé Om programområdet Vg2 design og duodji Av de høringsinstansene som har svart på dette spørsmålet, viser resultatet at fylkeskommunene, skolene, lærere og privatpersoner er positive til at Vg2 design og duodji med tilhørende lærefag videreføres i et nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk. Flere mener det nye Vg1-et vil passe for videre opplæring på Vg2 da duodjiopplæringen også ivaretar harde og myke materialer innen den samiske håndverkstradisjonen. I det store og hele gir høringsinstansene sin støtte til forslaget om at Vg2 design og duodji bør endre fagbetegnelse til «Vg2 duodji». Samtidig er det en stor andel som enten har svart «vet ikke» eller ikke angitt et svar på dette. Blant fylkeskommunene og skolene er det flest som er positive. Av lærere som har svart, er det en like stor andel som støtter forslaget og som ikke støtter det. Faglig råd for design og håndverk støtter ikke forslaget om å endre fagbetegnelse på Vg2, og argumenterer dette med at: design er med å gi doudji den innovative og fremtidsrettede vinklingen. Derfor bør design være en del av navnet på Vg Om programområdet Vg2 design og gullsmedhåndverk, Det er bred støtte om å videreføre Vg2 design og gullsmedhåndverk i et nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk og en endring av fagbetegnelse til «Vg2 gull- og sølvsmedhåndverk». Norges Gullsmedforbund støtter forslaget dersom det blir en deling i to utdanningsprogram. Primært ønsker de en deling av utdanningsprogrammet slik Faglig råd for design og håndverk opprinnelig foreslo, med en femdeling og et eget utdanningsprogram for metall- og glasshåndverk. Andre støtter forslaget samtidig som det oppfordres til å opprette landslinjer. Flere nevner behov for kryssløp fra Vg1 design, men under forutsetning av at utdanningsprogrammet skifter navn. Faglig råd for design og håndverk støtter forslaget samtidig som de støtter Norges Gullsmed forbund om en deling mellom harde og myke materialer: for å få mest mulig relevant innhold i Vg Om programområdet Vg2 design og tekstil En overvekt av høringsinstansene mener programområdet Vg2 design og tekstil, med tilhørende lærefag ikke bør videreføres i et nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk. Blant fylkeskommunene, organisasjonene og bedrifter er det ganske stor tilslutning til forslaget, mens

12 Side 12 av 29 andre instanser er imot. Flere av dem som ikke støtter forslaget mener tekstilfagene har mer til felles med fagene som er foreslått videreført fra Vg1 design enn de andre fagene som er foreslått videreført fra tradisjonshåndverk. Noen mener det bør være mulig med kryssløp fra design. Flere kommenterer at tekstilfagene bør holdes samlet, og mange mener det bør gjøres i et eget programområde for søm og tekstilhåndverk. Ikke alle er enige i navnet. Et lite flertall av høringsinstansene er uenige i at programområdet Vg2 design og tekstil skal endre fagbetegnelse til «Vg2 søm og tekstilhåndverk». Blant fylkeskommunene, organisasjonene og bedrifter er det ganske stor tilslutning til forslaget, mens andre instanser er imot. Det har kommet flere alternative navneforslag til Vg2 søm og tekstilhåndverk, slik som «Vg2 design og søm», «Vg2 mote, design og tekstil» og «Vg2 design og tekstilhåndverk» Nedleggelse av Vg2 og Vg3 pianostemming og pianoteknikk Flertallet av høringsinstansene som har svart «ja» eller «nei» ønsker ikke å legge ned Vg2 og Vg3 pianostemming og pianoteknikk. Det er en betydelig andel som enten har svart «vet ikke» eller ikke har angitt et svar (192 av 266 svar på kapitlet om design og håndverk). Av fylkeskommunene som har svart, er flest positive til en nedleggelse. Flere støtter forslaget med forutsetning om at det opprettes et tilbud enten på fagskole eller høyskole, og som dekker kompetansebehovet. Alternativt foreslår noen instanser å opprette et landslinjetilbud. Faglig råd for design og håndverk støtter nedleggelse av faget: Norges musikkhøgskole har opprettet et nytt studie i pianostemming over 2 år, som fører til kvalifikasjon for yrket som pianostemmer og graden høgskolekandidat. Tilbudet er opprettet i samarbeid med bransjen Om programområdet Vg2 smed Det er bred enighet om at Vg2 smed videreføres i et nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk. Flere støtter forslaget, men peker samtidig på at Vg1 teknikk og industriell produksjon kan være et mulig alternativ. Andre støtter forslaget, samtidig som de gjentar at det må være under forutsetning av at utdanningsprogrammet skifter navn, og at kryssløpet fra teknikk og industriell produksjon opprettholdes for å styrke rekrutteringen. Noen gjentar forslag om annen inndeling av dagens utdanningsprogram for design og håndverk, med for eksempel et eget Vg1 for glass og metall. Kulturringen i Akershus/ opplæringskontor avd. i museene i Akershus mener dagens landslinjetilbud fungerer godt og bør videreføres Om programområdet Vg2 ur- og instrumentmaker Det er bred enighet om at Vg2 ur- og instrumentmaker videreføres i nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk. Flere gjentar også her at det må være under forutsetning av at utdanningsprogrammet skifter navn, og en opprettholdelse av kryssløp fra Vg1 teknikk og industriell produksjon og Vg1 elektrofag. Noen gjentar forslag om andre inndelinger av dagens utdanningsprogram for design og håndverk, med for eksempel et eget Vg1 for glass og metall. Et par av høringsinstansene mener det bør vurderes om nautisk instrumentmakerfaget skal videreføres. Norsk håndverksinstitutt mener nautisk instrumentmakerfaget bør fjernes da det ikke finnes lærebedrifter. De foreslår at programområdet endrer betegnelse til Vg2 urmaker og optroniker.

13 Side 13 av Nedleggelse av Vg3 storurmakerfaget Det er delte meninger om Vg3 storurmakerfaget skal legges ned. De fleste fylkeskommunene som har svart støtter forslaget. Bransjeorganisasjonene synes noe delt i sine svar. Norges urmakerforbund mener Vg3-tilbudet bør opprettholdes da det vil være behov for denne kompetansen i overskuelig fremtid, men at dette tilbudet må endres slik at det blir en påbygning på Vg3 urmaker. LO støtter forslaget om nedleggelse, men mener det bør vurderes en fordypning eller et fagskoletilbud som vil sikre kompetansebehovet. Virke mener dagens Vg3-tilbud bør opprettholdes. Faglig råd for design og håndverk foreslo en nedleggelse i sin utviklingsredegjørelse i De opprettholder dette forslaget og mener at: opplæringen kan dekkes innenfor urmakerfaget ved at urmakere med spesiell kompetanse på store ur viderefører denne til interesserte lærlinger eller fagarbeidere med interesse for feltet Flytting av Vg3 gipsmakerfaget til utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk Høringsinstansene spriker i synet på om gipsmakerfaget bør flyttes til utdanningsprogram for bygg og anleggsteknikk. En liten overvekt av høringsinstansene mener at faget bør flyttes. Flere instanser mener gipsmakerfaget bør videreføres som et særløp, med rekruttering fra både tradisjonshånsverk og bygg og anleggsteknikk Flytting av Vg3 kurvmakerfaget til utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk Det er stor enighet i at kurvmakerfaget ikke bør flyttes til utdanningsprogram for bygg og anleggsteknikk, men heller bør legges til nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk. En skole mener at faget bør legges til en landslinje. Flere mener at faget har lite til felles med byggfagene, det vil bli lite synlig og ikke tilstrekkelig ivaretatt blant byggfagene. Det er uttrykt ønske om at kurvmakerfaget videreføres som særløpsfag Om opprettelse av nytt utdanningsprogram design Flertallet av høringsinstansene mener at det bør opprettes et nytt utdanningsprogram, «design». Noen er bekymret for at søkergrunnlaget vil være for lite til å kunne opprettholde to utdanningsprogram hvis dagens design og håndverk deles slik som foreslått, mens andre ønsker en deling i fire til fem utdanningsprogram. Flere uttrykker at mediefagene ikke bør ligge i programområde design. De anbefales videreført i et eget Vg1 medieproduksjon eller Vg1 IKT- og mediefag. Noen mener fagbetegnelsen er god, mens mange er uenige og har andre navneforslag. Andre alternative forslag er blant annet «Vg1 yrkesfaglig design, form og teknikk», «Vg1 frisør, interiør og blomsterdekoratør (FIB)» og «Vg1 trend, design og produksjon» Nedleggelse av programområdet Vg1 medieproduksjon på utdanningsprogram for design og håndverk og videreføring av Vg2 medieproduksjon i nytt Vg1 design Det er stort flertall for at Vg1 medieproduksjon på utdanningsprogram for design og håndverk legges ned. Det er delte meninger om medieproduksjon bør videreføres som del av et nytt utdanningsprogram for design. Flertallet av fylkeskommuner, skoler og lærere støtter forslagene, mens bransjene og organisasjonene peker på et alternativt forslag om et eget utdanningsprogram for IKT og mediefag. Flere mener at et nytt utdanningsprogram for IKT og mediefag vil kunne skape god

14 Side 14 av 29 faglig sammenheng og framtidsrettete muligheter for innovasjon og nyskaping. Videre mener instansene at medieproduksjon bør inngå i et slikt utdanningsprogram Nedleggelse av Vg3 mediedesign og ivaretagelse av deler av mediedesign på Vg3 mediegrafiker Flertallet av fylkeskommunene, skolene og lærerne støtter forslaget. Bransjene og organisasjonene gjentar her det alternative forslaget om et eget utdanningsprogram for IKT og mediefag, og mener at fag innen medieproduksjon overføres til det nye programområdet for IKT og mediefag Opprette Vg3 film- og videoteknikkfaget som nytt lærefag Det er bred enighet om at Vg3 film- og videoteknikkfaget bør opprettes som nytt lærefag. Av de som er negative til forslaget, stilles det spørsmål til om det er behov for faget som et lærefag. De stiller videre spørsmål til om det vil være tilgang på læreplasser da det i dag i stor grad rekrutteres fra høyere utdanning. Flere peker på at dersom det blir opprettet, så bør det etableres under et eget programområde for IKT og mediefag. Både Faglig råd for media og kommunikasjon og Faglig råd for design og håndverk støtter forslaget om at film- og videoteknikkfaget opprettes som nytt lærefag Kommentarer til ny plassering av Vg2 frisør, Vg2 blomsterdekoratør, Vg2 interiør og utstillingsdesign, med tilhørende lærefag De fleste er positive til ny plassering av Vg2 frisør, Vg2 blomsterdekoratør, Vg2 interiør og utstillingsdesign, med tilhørende lærefag. Det er delte meninger om Vg2 interiør og utstillingsdesign passer sammen med de andre fagene. Mange tar til orde for å plassere Vg2 design og tekstil sammen med nevnte fag. Flere mener hudpleie og andre velværetilbud hører naturlig sammen med frisør, og noen ønsker seg et eget løp for frisør fra Vg Flytting av Vg2 aktivitør og Vg3 aktivitørfaget fra utdanningsprogram for design og håndverk til utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag Flertallet av høringsinstansene er enige i at Vg2 aktivitør og Vg3 aktivitørfaget bør flyttes fra utdanningsprogram for design og håndverk til utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag. Alle fylkeskommunene bortsett fra én støtter forslaget. Instanser som er uenige i forslaget mener at dersom faget flyttes må det opprettes kryssløp med nye utdanningsprogrammer for design og tradisjonshåndverk Videreføring av Vg3 maskør- og parykkmakerfaget i nytt utdanningsprogram for design Det er delte meninger om maskør- og parykkmakerfaget bør videreføres i nytt utdanningsprogram for design, men flertallet støtter forslaget. De fleste av fylkeskommunene og organisasjonene støtter forslaget. Noen mener faget bør videreføres i nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk, mens andre mener det faglige fellesskapet med frisørfaget er viktig å opprettholde Andre forslag Flere av høringsinstansene har i tilknytning til svar på høringsspørsmålene kommet med alternative forslag til oppdeling av dagens design og håndverk. Direktoratet velger å trekke ut de forslagene som ikke inngår som en del av oppsummeringen til spørsmålet. Flere nevner FRDHs forslag til en

15 Side 15 av 29 inndeling med fire til fem utdanningsprogram. Andre forslag er en deling av Vg1 design og håndverk i harde og myke materialer, slik at tekstilfagene plasseres i tilbudsstrukturen sammen med frisør, blomster og interiør- og utstillingsdesign (Norges Kjole- og Draktsyerforbund og Opplæringskontoret for små håndverksfag). Et tredje forslag handler om at en inndeling av fag bør vurderes ut fra om fagene har lange og korte prosesser Spesielt for tradisjonshåndverksfagene Det er mange av instansene som har kommet med innspill som gjelder spesielt for tradisjonshåndverksfagene. Kort oppsummert, handler dette om opprettelse av lanslinjetilbud for noen av fagene (foreslått blant annet av Norges husflidlag, HiOA), endring av opplæringsmodell til særløpsfag, og opprettelse av et eget utdanningsprogram for tradisjonshåndverkfagene (foreslått av Nordland og Buskerud fylkeskommune, SIU). Kulturringen i Akershus foreslår å oppheve ulikhetene mellom voksenlærlinger og rettighetslærlinger, og å gi lik rett til utdanning uansett alder. De mener det vil gi en større søkegruppe for fremtidige blomstrende næringer i mange nye små håndverksbedrifter. 9. Elektrofag Det kom inn 119 uttalelser om utdanningsprogrammet for elektrofag Ny fagbetegnelse Vg2 datateknologi og elektronikk og Vg2 elenergi og ekom Det er et stort flertall for å endre navet. EL og IT-forbundet ønsker at navnet endres til Vg2 datateknologi og robotikk. Dette fordi de også ønsker to nye lærefag: datateknologi og robotikk. Organisasjoner som LO, NELFO og Fellesforbundet har spilt inn samme forslag som EL og IT forbundet. Det er videre et flertall for å endre navnet til Vg2 elenergi og ekom. Flere instanser har påpekt at det ikke bør forkortes, men skrives full ut: «elektronisk kommunikasjon». Sogn og Fjordane fylkeskommune ønsker også at det bør åpnes for kryssløp mellom Vg1 elektrofag og Vg2 kjemiprosess Ny fagbetegnelse varmepumpe og ventilasjonsteknikk Det er flertall for å endre navnet på programområdet. Hovedsakelig er det fylkeskommunene, organisasjonene og lærere som støtter dette. Bedriftene er ikke enig: Faglig råd for elektrofag, BNL, El og It forbundet, NELFO, Norsk Kjøleteknisk Forening, Forening for Kuldeutdanning, NHO, og 17 privatbedrifter ønsker å beholde «kulde» i navnet. Et alternativ som har kommet frem er «Vg2 ventilasjon, kulde og energi», et annet er «Vg2 ventilasjon og kuldeteknikk» Opprettelse av Vg3 ventilasjonsteknikerfaget som nytt lærefag Det er et tydelig flertall av høringsuttalelsene som støtter opprettelse av dette nye lærefaget. Av de som har svart «nei» er det hovedsakelig privatpersoner, andre instanser har enten svart «vet ikke» eller ikke avgitt svar. Noen instanser peker på svaret ovenfor om et annet navn på programområdet som dette lærefaget skal bygge på.

16 Side 16 av Flytting av låsesmedfaget og endring av opplæringsmodell Det er et flertall for å flytte låsesmedfaget. Fylkeskommuner, organisasjoner og bedrifter støtter i all hovedsak forslaget. De tre som er negative til forslaget er lærere/skole uten at dette er utdypet Vg3 viklerfaget Det er delt i spørsmålet om nedleggelse av Vg3 viklerfaget. Fylkeskommunene støtter i hovedsak en nedleggelse, mens organisasjonene er sterkt imot: Faglig råd for elektrofag, El og It forbundet, Energi Norge, Fellesforbundet, Virke, LO, NELFO, NHO, Norsk industri og 6 bedrifter ønsker ikke å legge ned viklerfaget. Deres argumenter handler om at det er fortsatt behov for denne kompetansen, og at de mener det vil bli et økende behov i fremtiden Andre forslag Det er foreslått å opprette nye lærefag etter Vg2 datateknologi, slik som Vg3 robotikk (EL og IT forbundet, Faglig råd for elektrofag). Andre instanser som er kjent med det faglige rådets uttalelse, slik som Energi Norge, er skeptiske til opprettelse av fagbrev innenfor disse områdene. Det foreligger i tillegg andre forslag om navneendring på programområder, opprettelse av kryssløp (fra Vg2 datateknologi og robotikk til Vg3 telekommunikasjonsmontørfaget) og flytting av fag (flytte Vg3 telekommunikasjonsmontørfaget til Vg2 elenergi og ekom). EL og IT forbundet har også spilt inn at de ønsker å endre navnet på utdanningsprogrammet til Vg1 elektro og datateknologi. Flere instanser har i omtalen av dette utdanningsprogrammet skrevet at de ønsker at IKT-fagene legges til et nytt utdanningsprogram for IKT og mediefag. Dette støttes av både statlige virksomheter, (Opplæringskontoret for statlige virksomheter) og organisasjoner (EL og IT forbundet). Det pekes på forslaget fra Utdanningsdirektoratet av september Dette er begrunnet med at det er behov for å styrke IKT-faget og kompetansen. For mer utdypende kommentarer om IKT-fagene, henviser vi til kapittel 13 om service og samferdsel. 10. Helse- og oppvekstfag Det kom inn 52 uttalelser om helse- og oppvekstfag Om innføringen av valgfrie programfag på Vg2 helseservicefag Det er et lite flertall som ønsker innføring av valgfrie programfag på Vg2 helseservicefag. Det er delt mellom fylkeskommunene og mellom lærere og skole om de støtter/ikke støtter forslaget. Det er også noen organisasjoner som ikke ønsker valgfrie programfag. Av de som er imot, trekkes yrkesfaglig fordypning frem som et alternativ. Begrunnelsen er at det vil være en utfordring for skolene å ha tilstrekkelig kompetanse innenfor alle programfagene. Andre negative instanser, slik som Farmasiforbundet (YS, Parat), er imot forslaget da de heller ønsker egne Vg2-tilbud for henholdsvis tannhelsesekretær, apotekteknikk og helsesekretær. Virke ønsker også primært eget Vg2 for apotekteknikerfaget. Faglig råd for helse- og oppvekstfag (FRHO) ønsker valgfrie programfag. Andre positive instanser skriver at valgfrie programfag vil kunne bidra til mer relevant opplæring tidligere i opplæringsløpet.