Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2010-2011"

Transkript

1 Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Valg av utdanningsprogram... 3 Vg2 programområder i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene... 5 Utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon... 7 Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk... 8 Utdanningsprogram for elektrofag... 9 Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Utdanningsprogram for design og håndverk Utdanningsprogram for service og samferdsel Utdanningsprogram for restaurant og matfag Utdanningsprogram for naturbruk Programområder i de studieforberedende utdanningsprogrammene Programfag innenfor studiespesialisering Programfag innen musikk, dans og drama Programfag innen idrettsfag

2 Sammendrag Det er noen flere elever som går i videregående opplæring skoleåret enn skoleåret før. Det er derimot små endringer når det gjelder hvilke utdanningsprogram, programområder og programfag elevene har valgt skoleåret sammenlignet med Her er noen av de viktigste funnene i oversikten over elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret : Flere velger helse- og sosialfag Vg2 helse- og sosialfag har flest elever av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Antall elever på Vg2 utdanningsprogram for helse- og sosialfag økte med 11 prosent fra til Færre velger bygg- og anleggsteknikk Antall elever på Vg2 utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk sank med 15 prosent fra til Det er sannsynligvis et utslag av finanskrisen og tilsvarende nedgang i elevtallene på Vg1 bygg og anleggsteknikk skoleåret Færrest jenter på elektrofag Vg2 elektrofag har den laveste jenteandelen av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Det var i skoleåret prosent jenter på Vg2 utdanningsprogram for elektrofag. Færre elever på restaurant- og matfag Antall elever på Vg2 utdanningsprogram for restaurant- og matfag har gått ned med 22 prosent fra innføringen av Kunnskapsløftet og frem til i dag. Færre velger teoretisk matematikk som fellesfag Antallet elever som velger fellesfaget teoretisk matematikk på Vg2 går ned for andre året på rad. Klar kjønnsfordeling på realfagene Jentene er i flertall på kjemi, biologi, samfunnsfaglig matematikk og geofag, mens guttene er i flertall på fysikk, realfaglig matematikk, informasjonsteknologi og teknologi og forskningslære. De største programfagene innenfor realfag er matematikk, fysikk og kjemi, fulgt av biologi og informasjonsteknologi. Få velger programfag i språk Antall elever som velger programfag i språk er lav. Kun 1066 elever var registrert på programfag i fremmedspråk i Flere starter på nivå 2 i fremmedspråk Det er flere elever enn tidligere som starter på nivå 2 i fremmedspråk når de begynner i videregående opplæring, det vil si at de fortsetter med et språk de hadde i ungdomsskolen. 2

3 Innledning Utdanningsdirektoratet presenterer her en oversikt over elevenes valg av utdanningsprogram, programområder og programfag i videregående opplæring i skoleåret Et utvalg av tallene presenteres også i Skoleporten, under innholdsområdet Skolefakta. Privatister, lærlinger og elever på utenlandsskoler er ikke inkludert i tallene, det er heller ikke elever registrert på studieretninger fra Reform 94 eller elever med vedtak om opplæring som fører fram til grunnkompetanse 2. I tillegg vil det finnes elever som er registrert som elever i Statistisk sentralbyrås (SSB) registre, men som ikke er registrert med noen av fagene som omtales her. Disse er utelatt fra denne analysen, og dette medfører at summen av elevtallet i noen tilfeller avviker fra SSBs statistikk. Kunnskapsløftet ble gradvis innført i videregående opplæring; først på Vg1 i 2006, deretter på Vg2 i 2007, og til slutt på Vg3 i Dette betyr at det er en overlapping mellom Kunnskapsløftet og Reform 94 de to første årene. Faginndelingen og valgmulighetene i de to reformene er ikke alltid direkte sammenlignbare, noe som gjør det vanskelig å gi eksakte tall for elevenes fagvalg disse to årene. Det er kun elever registrert på fag som hører under Kunnskapsløftet som er med i denne analysen 3. Programområder og fag som ikke har registrert noen elever i perioden det rapporteres på, er ikke med i tabellene. Valg av utdanningsprogram Høsten 2010 var det elever i videregående opplæring, en liten økning fra året før, se tabell 1. Av disse var det elever med vedtak om opplæring som fører fram til grunnkompetanse, og 1086 elever med fagopplæring i skole. Merk at tallene for Vg1 i tabell 1 ikke er direkte sammenlignbare med årene før, fordi de i år inneholder elever som tidligere var skilt ut i kategorien Alternativ opplæring. Disse kalles nå elever med vedtak om opplæring som fører fram til grunnkompetanse, og skal være inkludert i de øvrige utdanningsprogrammene. Den tilsynelatende store økningen i elevtallet på Vg1 er derfor ikke reell. Antallet elever på Vg2 holder seg relativt stabilt fra i fjor, mens elevtallet på Vg3 øker noe, både på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer 4. 1 Kilde: VIGO, elevtelling per Med unntak av oversiktene over elever fordelt på trinn og på utdanningsprogram, hvor elever med vedtak om opplæring som fører fram til grunnkompetanse er med. 3 Det var registrert elever på fagkoder for Reform 94 i For en oversikt over hvilke yrkesfaglige utdanningsprogrammer som har Vg3 i skole viser vi til rundskrivet Udir Kunnskapsløftet (http://www.udir.no/rundskriv/rundskriv-2010/udir kunnskapsloftet/). 3

4 Tabell 1. Antall og andel elever på utdanningsprogram og nivå i videregående opplæring, til Vg1 Studieforberedende Yrkesfaglig Totalt Antall Andel Antall Andel Antall Andel * Vg2 Studieforberedende Yrkesfaglig Totalt Antall Andel Antall Andel Antall Andel * Vg3 Studieforberedende Yrkesfaglig Totalt Antall Andel Antall Andel Antall Andel * Kilde: Utdanningsdirektoratet/SSB * Foreløpige tall fra SSB, Inkludert 4884 elever med opplæring som fører til grunnkompetanse, og 1086 elever med fagopplæring i skole. 4

5 Tabell 2. Antall elever på Vg1 per 1. oktober, etter utdanningsprogram. Ikke-reviderte tall ** Alle programmer Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Alternativ * opplæring/grunnkompetanse* Kilde: Utdanningsspeilet 2007, Utdanningsspeilet 2008 og Utdanningsdirektoratet/SSB *Fra skoleåret skal ikke disse elevene registreres på eget program for alternativ opplæring, men inkluderes i de øvrige programområdene (jf. Udir ). Se også registreringshåndboken, for en nærmere forklaring av kodeverket for disse elevene. ** Inneholder 248 elever som gikk på andre tilbud som gir både studie- og yrkeskompetanse Vg2 programområder i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene På de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er mulighetene til å velge programfag begrenset, siden alle elever må ta de felles programfagene som gjelder for det programområdet de har valgt på Vg2 5. Derfor omtaler vi som hovedregel ikke valg av programfag på yrkesfag her, kun valg av programområder. Det er bare elever på Vg2 som er inkludert i tallene. Det er 17 programområder på Vg2 og som gir kryssløpmuligheter. Kryssløp innebærer at en elev kan tas inn på et Vg2 programområde som ikke bygger på det utdanningsprogrammet (Vg1) eleven har gjennomført. Det vil si at eleven bytter utdanningsprogram uten å tape tid. Dette er en relativt lite brukt ordning. Fagopplæringen omfatter normalt to års opplæring i skole (Vg1 og Vg2) og to års opplæring og verdiskaping i bedrift (læretid) eller videregående trinn 3 (Vg3) i skole. Det finnes utdanningsløp som avviker fra hovedmodellen med ett års opplæring i skole, og tre år i læretid i bedrift (særløp). Noen utdanningsløp blir avsluttet med Vg3 i skole i stedet for lære, for eksempel utstillingsdesign, mediedesign og gartnernæring. Disse gir yrkeskompetanse. Omtrent 30 prosent av elevene på Vg2 velger å gå over til påbygging til studiekompetanse på Vg3. For mer informasjon om søking til påbygging til generell studiekompetanse viser vi til Utdanningsdirektoratets analyse av søkertall for Det er stor variasjon i elevtallet mellom de ulike programområdene på yrkesfagene. 5 Se rundskrivet Udir Kunnskapsløftet, for en detaljert beskrivelse av fag- og timefordelingen i gunnopplæringen (http://www.udir.no/rundskriv/rundskriv-2010/udir kunnskapsloftet/) 6 Utdanningsdirektoratet, Analyse av søkertall 2010, 5

6 Utdanningsprogram for helse- og sosialfag Antall elever på Vg2 utdanningsprogram for helse- og sosialfag har økt med 719 elever fra forrige skoleår. Det er en økning på 11 prosent. Totalt har antall elever på Vg2 helse- og sosialfag økt med 936 elever (15 prosent) fra innføringen av Kunnskapsløftet og frem til i dag. Tabellen viser at det på Vg2 i var flest elever på helsearbeiderfag og barne- og ungdomsarbeiderfag. Antall elever på helsearbeiderfag gikk opp med 374 elever (13 prosent) og antall elever på barneog ungdomsarbeiderfaget gikk opp med 319 elever (13 prosent) fra til I 2006 ble omsorgsarbeider- og hjelpepleierutdannelsene slått sammen til helsearbeider, som en del av Kunnskapsløftet. De siste årene har det vært en satsing på rekruttering til helsearbeiderfaget gjennom kampanjen Aksjon helsefagarbeider 7. Antall elever som tar Vg2 helsearbeider har økt fra og frem til i dag. Men mens hjelpepleierutdannelsen hadde en fullføringsprosent på 70 prosent, er det nesten 70 prosent som ikke fullfører helsearbeiderfagutdanningen 8. Om lag 32 prosent av elevene på Vg2 helsearbeiderfag søker påbygg til generell studiekompetanse 9. En annen forklaring på at andelen elever som fullfører helsearbeiderfaget er relativt lav, kan være mangel på læreplasser. Fotterapi og ortopediteknikk er det programområdet innen helse- og sosialfag som har færrest elever. Faget har hatt en sterk prosentvis vekst de siste tre årene, men fra til var det en klar nedgang i antall elever. Utdanningsprogram for helse- og sosialfag har en klar overvekt av jenter. I var andelen jenter på 88 prosent. Det er noe variasjon i jenteandelen på de ulike programområdene. På hudpleie er 99 prosent av elevene jenter. Jenteandelen er lavest på ambulansefag, men også her er jentene i klart flertall. 69 prosent av elevene på ambulansefag er jenter i skoleåret Det har i perioden etter innføringen av Kunnskapsløftet ikke vært en utjevning av kjønnsforskjellene på utdanningsprogram for helse- og sosialfag. Tabell 3. Programområder Vg2 helse- og sosialfag. Antall, og andel i prosent. Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Ambulansefag Barne- og ungdomsarbeiderfag Fotterapi og ortopediteknikk Helsearbeiderfag Helseservicefag Hudpleie Total Aksjon helsefagarbeider ble fra videreført som Bli helsefagarbeider. Det nye prosjektet skal bidra til å øke rekrutteringen av ungdom og voksne til helsearbeiderfaget. 8 Høst 2011, Rekruttering av helsefagarbeidere: Kva har skjedd etter Kunnskapsløftet? Powerpoint-presentasjon fra møte om rekruttering av helsefagarbeidere i regi av Oppland fylkeskommune

7 Figur 1. Andel jenter i programområder for Vg2 helse- og sosialfag Hudpleie 99 Helseservicefag 94 Helsearbeiderfag 92 Fotterapi og ortopediteknikk 92 Barne- og ungdomsarbeiderfag 89 Ambulansefag Utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon Antall elever på teknikk og industriell produksjon har steget med 1121 elever (25 prosent) de siste fire årene, fra til Andelen elever fordelt på de ulike programområdene har vært stabil. Tabellen viser at det i var flest elever som valgte Vg2 industriteknologi elever, (35 prosent av elevene innen utdanningsprogram teknikk og industriell produksjon) valgte industriteknologi som programområde på Vg2. Programområdet kjøretøy hadde også mange elever i Det er stor forskjell i andelen jenter på de ulike programområdene. Jenteandelen er lavest på arbeidsmaskiner (4 prosent). Mens over 50 prosent var jenter på programområdet for laboratoriefag i Tabell 4. Programområder Vg2 teknikk og industriell produksjon. Antall, og andel i prosent. Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Arbeidsmaskiner Bilskade, lakk og karosseri Industriell møbelproduksjon Industritekstil og design Kjemiprosess Kjøretøy Laboratoriefag Maritime fag Industriteknologi* Brønnteknikk Total * Programområdet for produksjons- og industriteknikk har byttet navn. Nytt navn er industriteknologi, jf rundskriv Udir og Udir

8 Figur 2. Andel jenter i programområder for Vg2 teknikk og industriell produksjon Brønnteknikk Industriteknologi 9 9 Maritime fag 7 Laboratoriefag 52 Kjøretøy 8 Kjemiprosess 24 Industriell møbelproduksjon 29 Bilskade, lakk og karosseri 13 Arbeidsmaskiner Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk Tabellen viser at antall elever som tar Vg2 utdanningsprogram bygg- og anleggsteknikk steg hvert år fra til Men fra skoleåret til sank antall elever med 15 prosent (668 elever). Dette er sannsynligvis et utslag av finanskrisen og tilsvarende nedgang i elevtallene på Vg1 bygg og anleggsteknikk skoleåret For skoleåret er antall elever på Vg1 bygg- og anleggsteknikk nesten tilbake til nivået før finanskrisen i Antall elever på de ulike programområdene på Vg2 bygg- og anleggsteknikk varierer mye. Flertallet av elevene går på programområdet byggteknikk. I tok nesten 7 av 10 (2 548 elever) på Vg2 bygg- og anleggsteknikk programområdet byggteknikk. De to programområdene med færrest elever i var treteknikk (70 elever) og overflateteknikk (149 elever). Det er stor overvekt av gutter som går på Vg2 bygg- og anleggsteknikk. 9 prosent av elevene som er registrert på Vg2 utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk er jenter. Det er variasjoner i andelen jenter på de ulike programområdene. Jenteandelen på de ulike programområdene varierer fra år til år, men det er ikke en klar tendens til at jenteandelen er stigende. I var det programområdene overflateteknikk og treteknikk som hadde høytest jenteandel med 9 prosent. 10 Se tabell 2 for utviklingen over tid i elevtallet på Vg1 bygg- og anleggsteknikk. 8

9 Tabell 5. Programområder Vg2 bygg- og anleggsteknikk. Antall, og andel i prosent. Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Anleggsteknikk Byggteknikk Klima-, energi- og miljøteknikk Overflateteknikk Treteknikk Total Figur 3. Andel jenter i programområder Vg2 bygg- og anleggsteknikk Treteknikk 9 Overflateteknikk 9 Klima-, energi- og miljøteknikk Byggteknikk 3 3 Anleggsteknikk Utdanningsprogram for elektrofag Det var en liten nedgang i antall elever i utdanningsprogram elektrofag fra til (32 elever). I løpet av de siste fire årene har imidlertid antall elever på Vg2 utdanningsprogram for elektrofag steget med 22 prosent (722 elever). Økningen i elevtall har vært størst målt i elevtall for programområdene elenergi (470 elever) og automatisering (108 elever). Det var flest elever registrert på programområdet elenergi i Mer enn annen hver elev på elektrofag valgte dette programområdet. Det var i skoleåret totalt 6 prosent jenter på programområdet Vg2 elektrofag. Det er den laveste jenteandelen av alle Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Andelen jenter er lavest på programområde for elenergi (4 prosent) og størst på programområde for data og elektronikk (9 prosent). Tabell 6. Programområder Vg2 elektrofag. Antall, og andel i prosent. Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Automatisering Data og elektronikk Flyfag Kulde- og varmepumpeteknikk Elenergi Total

10 Figur 4. Andel jenter i programområder Vg2 elektrofag Elenergi Kulde- og varmepumpeteknikk 4 5 Flyfag 6 Data og elektronikk 9 Automatisering Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Vg2 medier og kommunikasjon har ett programområde, medier og kommunikasjon. Det har vært en jevn vekst i antall elever på programområdet de siste fire årene. Antall elever har steget med 20 prosent fra til og med 5 prosent (143 elever) fra til Andelen jenter som tar programområde Vg2 medier og kommunikasjon er stigende. Jenteandelen har steget fra 51 prosent av elevene i til 58 prosent i Tabell 7. Programområder Vg2 medier og kommunikasjon. Antall. Antall Antall Antall Antall Medier og kommunikasjon Vg Utdanningsprogram for design og håndverk Antall elever på utdanningsprogram for design og håndverk har samlet sett gått ned fra til Men antall elever økte noe fra til De tre største programområdene i innenfor design og håndverk målt i antall elever var frisør (878 elever), interiør og utstillingsdesign (600 elever) og design og tekstil (352 elever). 83 prosent av elevene på design og håndverk går på disse tre programområdene. Utdanningsprogram for design og håndverk har en høy jenteandel. Her er 91 prosent av elevene jenter. Det er store forskjeller innenfor de ulike programområdene når det gjelder andelen jenter. Blomsterdekoratør og frisør hadde i prosent jenter. En del av de små programområdene, målt i antall elever, har lav eller ingen jenteandel i skoleåret , for eksempel børsemaker. 10

11 Tabell 8. Programområder Vg2 design og håndverk. Antall, og andel i prosent. Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Aktivitør Båtbyggerfag Blomsterdekoratør Børsemaker Design og duodji Design og gullsmedhåndverk Design og tekstil Design og trearbeid Frisør Interiør og utstillingsdesign Pianostemming og pianoteknikk Ur- og instrumentmaker Total Figur 5. Andel jenter i programområder Vg2 design og håndverk Ur- og instrumentmaker Interiør og utstillingsdesign Frisør Design og trearbeid Design og tekstil Design og gullsmedhåndverk Design og duodji Børsemaker Blomsterdekoratør Båtbyggerfag Aktivitør Utdanningsprogram for service og samferdsel Nesten alle programområdene innenfor Vg2 service og samferdsel har hatt en økning i antall elever fra til Unntaket er programområdet salg, service og sikkerhet, hvor det har vært en liten nedgang. På tross av nedgangen i elevtallene på salg, service og sikkerhet var det i flest elever på Vg2 service og samferdsel som valgte dette programområdet. 43 prosent av elevene på service og samferdsel valgte salg, service og sikkerhet. Det nest største programområdet, målt i antall elever, var IKT-servicefag med 1090 elever (29 prosent). Andelen jenter på utdanningsprogram for service og samferdsel er 34 prosent. Det er store variasjoner mellom de fire programområdene når det gjelder jenteandelen. Det er klar overvekt 11

12 av jenter på reiseliv. Skoleåret var 74 prosent av elevene på reiseliv jenter. Guttene var i klart flertall på programområdene IKT-servicefag og transport og logistikk. På programområdet salg, sikkerhet og service var det en jevnere kjønnsfordeling, hvor 47 prosent av elevene var jenter. Siden innføringen av Kunnskapsløftet har jenteandelen på Vg2 service og samferdsel sunket fra 37 prosent i til 34 prosent i Tabell 9. Programområder Vg2 service og samferdsel. Antall, og andel i prosent. Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel IKT-servicefag Reiseliv Salg, service og sikkerhet Transport og logistikk Total Figur 6. Andel jenter i programområder Vg2 service og samferdsel Transport og logistikk 15 Salg, service og sikkerhet 47 Reiseliv 74 IKT-servicefag Utdanningsprogram for restaurant og matfag Antall elever på Vg2 utdanningsprogram for restaurant og matfag har gått ned med 22 prosent (253 elever) fra innføringen av Kunnskapsløftet og frem til skoleåret Omlag tre av fire elever som tar utdanningsprogram Vg2 restaurant og matfag går programområdet kokk- og servitør. Det er relativt lik fordeling av gutter og jenter på programområdene. 53 prosent av elevene på matfag var jenter i For programområdet kokk og servitør var jenteandelen på 49 prosent. Jenteandelen på utdanningsprogram for restaurant og matfag har sunket fra 55 prosent i til 50 prosent i Tabell 10. Programområder Vg2 restaurant og matfag. Antall, og andel i prosent. Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Matfag Kokk- og servitørfag Totalt

13 Figur 7. Andel jenter i programområder Vg2 restaurant og matfag Matfag Kokk- og servitørfag Utdanningsprogram for naturbruk Naturbruk er det yrkesfaglige utdanningsprogrammet med færrest elever. Programområdet har hatt en vekst i antall elever på Vg2 fra til på 7 prosent (99 elever). Alle programområdene på Vg2 naturbruk har hatt en økning i elevtallet fra til , bortsett fra reindrift og akvakultur. På Vg2 naturbruk var det i flest elever som valgte landbruk og gartnernæring (618 elever). Det nest største programområdet innen Vg2 naturbruk var heste- og hovslagerfaget, som om lag én av tre elever på naturbruk valgte dette programområdet skoleåret Jenteandelen på utdanningsprogram for naturbruk er 55 prosent. Det er store variasjoner i andelen jenter på de ulike programområdene. Heste- og hovslagerfaget har 98 prosent jenter. Denne andelen har vært stabilt høy siden innføringen av Kunnskapsløftet. Programområdene med lavest jenteandel er fiske og fangst og skogbruk, med henholdsvis 7 og 11 prosent jenter skoleåret Tabell 11. Programområder Vg2 naturbruk. Antall, og andel i prosent. Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Akvakultur Anleggsgartner- og idrettsanleggsfag Fiske og fangst Heste- og hovslagerfag Landbruk og gartnernæring Reindrift Skogbruk Totalt

14 Figur 8. Andel jenter i programområder Vg2 naturbruk Skogbruk 11 Reindrift 33 Landbruk og gartnernæring 55 Heste- og hovslagerfag 98 Fiske og fangst 7 Anleggsgartner- og idrettsanleggsfag 29 Akvakultur Programområder i de studieforberedende utdanningsprogrammene I datamaterialet for elevers fagvalg i videregående opplæring var det elever som var registrert på de tre studieforberedende utdanningsprogrammene i av disse elevene gikk på studiespesialisering (3 007 med og uten formgivningsfag), gikk på idrettsfag, og på musikk, dans og drama. I tillegg kommer elever på Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, elever på studieforberedende Vg3 medier og kommunikasjon og 456 elever på studieforberedende Vg3 naturbruk. Veksten i antall elever som går på påbygg til generell studiekompetanse fortsetter og øker fra skoleåret til med 781 elever eller 9 prosent. Antall elever som tar Vg2 studiespesialisering har vært stabilt de siste tre årene. Av de elevene som var registrert på utdanningsprogram for studiespesialisering på Vg2 var det flest elever på programområde for språk, samfunnsfag og økonomi, med nesten 60 prosent av elevene. Formgivingsfag var det minste programområdet, men området hadde en liten økning i elevtallet fra foregående skoleår. Antall elever som valgte realfag gikk ned med 248 elever (3 prosent) fra til Tabell 12. Programområder Vg2 studiespesialisering. Antall, og andel i prosent Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Formgivingsfag ** Realfag ** Språk, samfunnsfag og * ** økonomi Total * ** *Vi har ikke sammenlignbare tall for da programområdene språkfag og samfunnsfag og økonomi ble slått sammen til et programområde dette året ** Det er ikke beregnet andeler for fordi det mangler tall for det ene programområdet. 14

15 Antall elever på Vg2 i utdanningsprogram for musikk, dans og drama steg med 6 prosent fra til (120 elever). Av de elevene som var registrert på musikk, dans og drama på Vg2 var det klart flest på programområde for musikk, elever (62 prosent). Andelen elever på de ulike utdanningsprogrammene har vært relativt stabilt siden innføringen av Kunnskapsløftet. Tabell 13. Programområder Vg2 musikk, dans og drama. Antall, og andel i prosent. Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Musikk Dans Drama Total Utdanningsprogram for idrettsfag er ikke inndelt i programområder på Vg2 og Vg3. Programfag innenfor studiespesialisering Elevene i programområde for realfag og programområde for språk, samfunnsfag og økonomi skal som en hovedregel ha to programfag fra hvert av to fagområder innen eget programområde (fordypning). I tillegg skal elevene ha minst to programfag fra de studieforberedende utdanningsprogrammene. Det betyr at elevtallet på hvert fag ikke består bare av elever fra eget programområde, men fra alle de studieforberedende utdanningsprogrammene. Under beskriver vi valg av programfag, og der det er relevant valg av fellesfag. Matematikk fellesfag I fellesfaget matematikk på Vg1 og Vg2 kan elevene velge mellom en mer praktisk og en mer teoretisk variant. På yrkesfag og påbygging til generell studiekompetanse velger det store flertallet av elevene den praktiske varianten. På de studieforberedende utdanningsprogrammene er den praktiske og den teoretiske varianten mer likt fordelt på Vg1, men på Vg2 er den praktiske varianten klart størst. Fellesfaget matematikk er avsluttende på Vg1 for yrkesfagelevene. På studieforberedende utdanningsprogrammer ble det innført avsluttende eksamen i fellesfaget matematikk på Vg1 skoleåret På Vg2 kan disse elevene velge enten å fortsette med fellesfaget eller å ta programfag i matematikk. Dette er antakelig noe av forklaringen på at så få elever tar den teoretiske matematikkvarianten på Vg2 - mange av de aktuelle elevene har i stedet valgt programfaget matematikk S1 eller matematikk R1. Elevtallet i teoretisk matematikk på Vg2 studieforberedende er nå nede i bare 169 elever, mens tilsvarende fag på Vg3 påbygging til generell studiekompetanse har 235 elever. Tabell 14. Matematikk fellesfag Matematikk 1P (Matematikk praktisk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram) * Matematikk 1T (Matematikk teoretisk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram) * Matematikk 2P (Matematikk praktisk, Vg2 studieforberedende utdanningsprogram) ** Matematikk 2T (Matematikk teoretisk, Vg2 studieforberedende utdanningsprogram) ** 15

16 Matematikk 1P-Y (Matematikk praktisk, Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram) Matematikk 1T-Y (Matematikk teoretisk, Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram) Matematikk 2P-Y (Matematikk praktisk, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse) Matematikk 2T-Y (Matematikk teoretisk, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse) * Nye læreplaner og fagkoder for matematikk på Vg1 studieforberedende skoleåret (MAT1011 og MAT1013) ** Nye læreplaner og fagkoder for matematikk på Vg2 studieforberedende skoleåret (MAT1015 og MAT1017) Realfag De største programfagene innenfor realfag er matematikk, fysikk og kjemi, fulgt av biologi og informasjonsteknologi. Fagene teknologi og forskningslære og geofag er noe mindre. For andre år på rad er det slik at den samfunnsfaglige matematikken øker elevtallet på bekostning av den realfaglige, selv om sistnevnte fortsatt er noe større. Teknologi og forskningslære fortsetter nedgangen fra året før. Geofag 2 har en 64 prosent økning i elevtallet, noe som er en naturlig fortsettelse av økningen i geofag 1 i Geofag X og geofag 1 opplever derimot en nedgang i elevtallet i år. Biologi 1 har en økning på 9 prosent. Tabell 15. Programfag innen realfag Biologi Biologi Fysikk Fysikk Geofag X Geofag Geofag Informasjonsteknologi Informasjonsteknologi Kjemi Kjemi Matematikk X Matematikk R Matematikk R Matematikk S Matematikk S Teknologi og forskningslære X Teknologi og forskningslære Teknologi og forskningslære Alle realfagene som bygger på et tilsvarende fag på lavere nivå (fysikk 2, kjemi 2, matematikk R2 og matematikk S2) opplever en viss nedgang i elevtallet fra nivå 1 til nivå 2. Det ser ut til at det er cirka 60 prosent av elevene som går videre fra fysikk 1 til fysikk 2, 66 prosent som går videre fra kjemi 1 til kjemi 2, 75 prosent som går fra matematikk S1 til matematikk S2, og 78 prosent 16

17 som går videre fra matematikk R1 til matematikk R2. Det er altså en større andel av elevene i programfag matematikk enn i kjemi og fysikk som velger full fordypning i faget. Tabell 16. Programfag innen realfag hvor nivå 2 bygger på nivå 1 Vg2 Vg2 Vg3 Vg2 Vg3 Vg2 Vg3 Fysikk Fysikk Kjemi Kjemi Matematikk R Matematikk R Matematikk S Matematikk S Det er en klar kjønnsfordeling på realfagene. Jentene er i flertall på kjemi, biologi, samfunnsfaglig matematikk og geofag, mens guttene er i flertall på fysikk, realfaglig matematikk, informasjonsteknologi og teknologi og forskningslære. Tabellen under viser andelen jenter med fordypning i de største realfagene på Vg3 de siste tre årene. Jenteandelen på realfaglig matematikk ser ut til å gå ned, for øvrig er kjønnsfordelingen relativt stabil over tid. Vi viser også til rapporten Jenter og realfag i videregående opplæring for ytterligere detaljer om rekruttering til realfagene med fokus på kjønnsdimensjonen. 11 Tabell 17. Antall totalt og andelen jenter med fordypning i utvalgte realfag på Vg Totalt Andel jenter Totalt Andel jenter Totalt Andel jenter Fysikk Kjemi Matematikk R Matematikk S Fremmedspråk 12 De klart største fremmedspråkfagene er spansk, tysk og fransk, som vist i tabellen. I neste rekke kommer italiensk med 400 elever, mandarin med 138 elever, russisk med 132 elever, og nordsamisk med 120 elever i Spansk har økt antallet og andelen elever hvert år siden tellingen startet i , mens fransk har hatt en nedadgående trend. Tysk hadde en nedgang i elevtallet mellom og , men har i år en liten økning. De fleste av elevene som tar fremmedspråk er registrert på fellesfag; det er bare et fåtall som tar dette som programfag. Kun 1066 elever var registrert på programfag i fremmedspråk i , noe som er omtrent på nivå med året før. 11 Jenter og realfag i videregående opplæring, SSB rapport 3/ Tallene for elevers valg av fremmedspråk er noe usikre for de første årene etter innføringen av Kunnskapsløftet. Dette skyldes feilrapportering av språkkoder og overlappet mellom Reform 94 og Kunnskapsløftet. På grunn av omfattende feilkoding for vises ingen tall for dette året. 17

18 Tabell 18. Utvalgte fremmedspråk (fellesfag og programfag). Antall, og andel i prosent av alle som tar fremmedspråk i videregående opplæring. R94+KL06 Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Spansk Tysk Fransk Ettersom det er obligatorisk med fellesfag i fremmedspråk på studieforberedende utdanningsprogrammer, er det naturlig at det er en ganske jevn kjønnsfordeling, med 54 prosent jenter på fremmedspråk fellesfag totalt. Av de som har valgt programfag i språk er imidlertid jentene klart i flertall, med 76 prosent totalt. Ser vi på de tre største enkeltspråkene (fellesfag og programfag sammenlagt) er det 57 prosent jenter på spansk og 63 prosent på fransk. I tysk er imidlertid guttene så vidt i flertall, med 53 prosent. Når elevene begynner på Vg1 skal de ta fremmedspråk fellesfag på nivå 2 hvis de har hatt språket i grunnskolen, ellers må de begynne på nivå 1. Tidligere var det mulig å begynne på nivå 1 i et språk man allerede hadde hatt i grunnskolen, mens denne muligheten ble fjernet med en forskriftsendring fra og med skoleåret Fra da av ble det kun tillatt å begynne på nivå 1 hvis man velger et nytt språk, eller ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen. Tabellen under viser tydelige endringer i språkvalg som delvis er resultater av forskriftsendringen. Spansk hadde flere elever som startet på nivå 1 enn nivå 2 skoleåret , mens tysk og fransk hadde en ganske lik fordeling mellom nivå 1 og 2. I de to påfølgende årene har alle tre språkene klart flere elever som begynner på nivå 2. Tabell 19. Antall elever på Vg1 i de tre største fremmedspråkene som fellesfag Spansk I, 1. år Spansk II, 1. år Tysk I, 1. år Tysk II, 1. år Fransk I, 1. år Fransk II, 1. år Engelsk programfag Programfaget engelsk i programområde for språk, samfunnsfag og økonomi på studiespesialisering består av tre separate fag: Internasjonal engelsk, samfunnsfaglig engelsk og engelskspråklig litteratur og kultur. Samfunnsfaglig engelsk og engelskspråklig litteratur og kultur kan tas uavhengig av hverandre og bygger hver for seg på internasjonal engelsk. Mens det var 8204 elever som tok internasjonal engelsk på Vg2 i , var det 6549 elever som tok samfunnsfaglig engelsk eller engelskspråklig litteratur og kultur på Vg3 året etter. Det vil si at cirka 80 prosent av elevene så ut til å fortsette med programfag i engelsk fra Vg2 til Vg3, en oppgang fra 75 prosent året før. Engelskspråklig litteratur og kultur hadde en økning i elevtallet på 11 prosent fra til , mens elevtallet i internasjonal engelsk og samfunnsfaglig engelsk holdt seg på samme nivå begge år. 18

19 Tabell 20. Programfag engelsk Internasjonal engelsk Samfunnsfaglig engelsk Engelskspråklig litteratur og kultur Det er noe flere jenter enn gutter som velger programfag i engelsk. Det er 58 prosent jenter på internasjonal engelsk, 59 prosent på samfunnsfaglig engelsk, og 69 prosent på engelskspråklig litteratur og kultur. Reiseliv og språk Programfaget reiseliv og språk 2 bygger på reiseliv og språk 1, og var nytt i Reiseliv og språk 1 har en liten overvekt av sine elever på Vg2, mens elevene på reiseliv og språk 2 hovedsakelig går på Vg3. Av de 256 elevene som tok reiseliv og språk 1 på Vg2 i fjor, er det hele 94 prosent som i år tar reiseliv og språk 2 på Vg3. Omtrent tre fjerdedeler av elevene på reiseliv og språk er jenter. Tabell 21. Reiseliv og språk Alle Vg2 Vg3 Alle Vg2 Vg3 Alle Vg2 Vg3 Reiseliv og språk Reiseliv og språk Kommunikasjon og kultur Dette programfaget består av tre separate fag. Kommunikasjon og kultur 2 og 3 kan tas uavhengig av hverandre og bygger hver for seg på kommunikasjon og kultur 1. Omtrent to tredjedeler av elevene ser ut til å fortsette videre etter nivå 1. Ca. 70 prosent av elevene på kommunikasjon og kultur er jenter. Tabell 22. Kommunikasjon og kultur Kommunikasjon og kultur Kommunikasjon og kultur Kommunikasjon og kultur Antikkens språk og kultur Svært få elever tar latin eller gresk. I er det for andre år på rad ingen elever registrert på gresk, mens latin fortsetter økningen og er nå oppe i 85 elever. Disse er konsentrert i Oslo, Bergen, Trondheim og Sandnes. 61 prosent av elevene på latin 1 er jenter, og 70 prosent av elevene på latin 2. Tabell 23. Antikkens språk og kultur Gresk Latin Latin Antikkens kultur

20 Politikk, individ og samfunn Sosiologi og sosialantropologi er det mest populære programfaget på fagområdet politikk, individ og samfunn (og faktisk på hele programområdet språk, samfunnsfag og økonomi), fulgt av sosialkunnskap og politikk og menneskerettigheter. Relativt få elever velger samfunnsgeografi. Det var kun små endringer i elevtallet på disse fagene fra til Tabell 24. Politikk, individ og samfunn Sosialkunnskap Samfunnsgeografi Sosiologi og sosialantropologi Politikk og menneskerettigheter Det er 67 prosent jenter på fagområdet politikk, individ og samfunn. Den største andelen jenter finner vi på sosialkunnskap, med 72 prosent. Deretter følger sosiologi og sosialantropologi med 67 prosent, politikk og menneskerettigheter med 64 prosent, og samfunnsgeografi med 59 prosent. Psykologi Faget psykologi ble innført i Faget består av to programfag som kan velges uavhengig av hverandre. Etter en svak start i fjor er faget nå oppe i 2997 elever, med et stort flertall på psykologi 1. Det er en klar kjønnsfordeling på psykologi, hvor nesten tre fjerdedeler av elevene er jenter. Tabell 25. Psykologi Psykologi Psykologi Økonomiske fag De største programfagene innen økonomi er markedsføring og ledelse 1 og økonomistyring. Antallet elever på entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 økte med cirka 10 prosent fra til , mens elevtallet på samfunnsøkonomi 1 gikk tilsvarende ned. 68 prosent av elevene ser ut til å fortsette fra markedsføring og ledelse 1 til markedsføring og ledelse 2, 64 prosent fra økonomisyring til økonomi og ledelse, og 65 prosent fra samfunnsøkonomi 1 til samfunnsøkonomi 2. Tabell 26. Økonomiske fag Entreprenørskap og bedriftsutvikling Entreprenørskap og bedriftsutvikling Markedsføring og ledelse Markedsføring og ledelse Næringslivsøkonomi 1* Næringslivsøkonomi 2* Næringslivsøkonomi 3*

Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2010-2011

Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2010-2011 Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2010-2011 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Valg av utdanningsprogram... 3 Vg2 programområder i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene... 5 Utdanningsprogram

Detaljer

Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2011-2012

Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2011-2012 Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2011-2012 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Valg av utdanningsprogram... 3 Vg2 programområder i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene... 5 Utdanningsprogram

Detaljer

Elevers fagvalg i videregående opplæring 2009-2010

Elevers fagvalg i videregående opplæring 2009-2010 Elevers fagvalg i videregående opplæring 2009-2010 Utdanningsdirektoratet presenterer her en oversikt over elevenes valg av utdanningsprogram, programområder og programfag i videregående opplæring i skoleåret

Detaljer

Felles programfag på Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram Tabell 17a Felles programfag på Vg2 bygg- og anleggsteknikk Anleggsteknikk Byggteknikk

Felles programfag på Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram Tabell 17a Felles programfag på Vg2 bygg- og anleggsteknikk Anleggsteknikk Byggteknikk Felles programfag på Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram Tabellene 17a 17i viser felles programfag på Vg2 i hvert av programområdene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Tabell 17a Felles programfag

Detaljer

Hartvig Nissen. Edvard Munch. Fyrstikkalleen. Elvebakken

Hartvig Nissen. Edvard Munch. Fyrstikkalleen. Elvebakken Realfag Biologi Biologi 1 Biologi 2 Fysikk Fysikk 1 Fysikk 2 Geofag Geofag X Geofag 1 Geofag 2 Informasjonsteknologi Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 Kjemi Kjemi 1 Kjemi 2 Matematikk Matematikk

Detaljer

Karaktergrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark

Karaktergrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Karaktergrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Tall fra inntakene i 2008, 2009, 2010, 2011og 2012 Denne oversikten er i første rekke beregnet på rådgivere og andre som skal veiledesøkere i

Detaljer

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Tall fra inntakene i 2010, 2011,2012, 2013 og 2014 Denne oversikten er i første rekke beregnet på rådgivere og andre som skal veilede søkere med

Detaljer

Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2013/14 Innhald

Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2013/14 Innhald Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2013/14 Innhald Samandrag... 2 Innleiing... 3 Programområda innan yrkesfaglege utdanningsprogram... 3 Utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag...

Detaljer

Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2014/15 Innhald

Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2014/15 Innhald Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2014/15 Innhald Samandrag... 2 Innleiing... 3 Programområda innan yrkesfaglege utdanningsprogram... 3 Utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag...

Detaljer

Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2012/2013

Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2012/2013 Publisert 8. mars 2013 Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2012/2013 Innhald Samandrag... 2 Innleiing... 3 Val av utdanningsprogram... 3 Kjønnstypiske utdanningsval... 4 Programområda

Detaljer

Merå. Kapasitet -10 0-20 -30. m kap. Vg1, Vg2, Vg3, Vg4 172. sum 2013-2014 45 6 sum 2014-2015 47 4 Endring 2 -

Merå. Kapasitet -10 0-20 -30. m kap. Vg1, Vg2, Vg3, Vg4 172. sum 2013-2014 45 6 sum 2014-2015 47 4 Endring 2 - Meråker videregående skole skoletilbud 2014/2015 Vg1,Vg2,Vg3 og Vg4 Utdanningsprogram Vg1 Vg2 Vg3 Vg4 Vg1 13-14 Programområder Studiespesialisering 7 7 Realfag 4 11 Idrettsfag 20 18 Idrettsfag 20 23 15

Detaljer

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Tall fra inntakene i 2011,2012, 2013,2014 og 2015 Denne oversikten er i første rekke beregnet på rådgivere og andre som skal veilede søkere med

Detaljer

SØKERE PR. 02.03.2012 NORD-ØSTERDAL REGION: Nord-Østerdal videregående skole. Storsteigen videregående skole. Prim. totalt 24.

SØKERE PR. 02.03.2012 NORD-ØSTERDAL REGION: Nord-Østerdal videregående skole. Storsteigen videregående skole. Prim. totalt 24. SØKERE PR... REGION: NORD-ØSTERDAL Nord-Østerdal videregående skole Nivå Programområde Innføringsår GS for min.spr ALTERNATIV OPPLÆRING (APO/SAK) Bygg og anleggsteknikk Elektrofag Helse- og sosialfag Mus/dans/drama

Detaljer

Programfagvalg til VG3 skoleåret 2014-2015

Programfagvalg til VG3 skoleåret 2014-2015 Programfagvalg til skoleåret 204-205 REGLER FOR VALG AV PROGRAMFAG TIL I skal du velge totalt 3 programfag. Unntak: Elever som ikke hadde fremmedspråk i ungdomsskolen, skal kun velge 2 programfag. Disse

Detaljer

Informasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017. Foss videregående skole

Informasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017. Foss videregående skole Informasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017 Foss videregående skole Utdanningsprogram på Foss videregående skole Program for studiespesialisering 90 t/u Program for musikk, dans, drama 105 t/u Fagkretsen

Detaljer

Ledig 2014/2015. Klassar 2015/2016

Ledig 2014/2015. Klassar 2015/2016 Nordmøre Atlanten vgs vg 1 Idrettsfag 1 27 0 1 27 1 27 1 27 Mus/dans/drama dans 0 4 0 0 0 0 0 0 0 Mus/dans/drama musikk 1 23 14 1 27 1 27 1 27 Studiespesialisering 5 135 2 5 135 5 135 5 135 Totalt vg 1

Detaljer

Velkommen til orientering Studiespesialisering Vg1

Velkommen til orientering Studiespesialisering Vg1 Velkommen til orientering Studiespesialisering Vg1 Program Plenum Om utdanningsprogram for Studiespesialisering Rådgiver, Petra Rørvik Utdanningsprogram for Studiespesialisering Vg1 Studiespesialisering

Detaljer

Skoletilbud Vg1. = skolen har dette tilbudet. Steinerskolen i Trondheim 1) Trondheim katedralskole. Charlottenlund vgs.

Skoletilbud Vg1. = skolen har dette tilbudet. Steinerskolen i Trondheim 1) Trondheim katedralskole. Charlottenlund vgs. KVT 1) i Trondheim 1) ØYA VGS 1) Skoletilbud Vg1 = skolen har dette tilbudet STUSP1---- Studiespesialisering STFOR1---- Studiespes. Formgivningsfag STUSP1C---- Studiespes. for min. språkelige STUSP1UT---

Detaljer

Østfold fylkeskommune. Videregående opplæring

Østfold fylkeskommune. Videregående opplæring Østfold fylkeskommune Videregående opplæring 2010 2011 Hvordan søke videregående opplæring i Østfold for skoleåret 2010 2011 Du søker ved å logge deg på vigo.no med MinID Detaljert oversikt over fylkeskommunens

Detaljer

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Strukturen i vidaregåande opplæring Studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse Kunnskapsløftet Mål: at alle elevar

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD HJELPEMIDDEL 2009/2010 - LK06

OPPLÆRINGSREGION NORD HJELPEMIDDEL 2009/2010 - LK06 OPPLÆRINGSREGION NORD HJELPEMIDDEL 2009/2010 - LK06 ** Det forutsettes at IKT brukes under eksamen. *Generelle hjelpemidler er: Læreplan, ordbøker, lommeregner, generelle vurderingsveiledninger. Organisering

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 0/ Eksamenskarakterene i samtlige fellesfag i matematikk med sentralt utarbeidet eksamen går betydelig opp etter flere års nedgang i de samme fagene.

Detaljer

Østfold FYLKESKOMMUNE. Videregående opplæring. Videregående trinn 1 (Vg1) Kunnskapsløftet. Videregående trinn 2 (Vg2) Kunnskapsløftet

Østfold FYLKESKOMMUNE. Videregående opplæring. Videregående trinn 1 (Vg1) Kunnskapsløftet. Videregående trinn 2 (Vg2) Kunnskapsløftet Østfold FYLKESKOMMUNE Videregående opplæring Det gjøres oppmerksom på at tilbudene kommer i gang under forutsetning av et tilstrekkelig antall søkere. Videregående trinn 1 (Vg1) Kunnskapsløftet 01060 Askim

Detaljer

ADMINISTRATIVT VEDTAK Vedtaksdato Sak nr. Delegert myndighet A 07

ADMINISTRATIVT VEDTAK Vedtaksdato Sak nr. Delegert myndighet A 07 Videregående opplæring De videregående skolene Opplæringskontor og opplæringsringer Regionråd v/regionkoordinator Vår ref. 200809049 45 / A40 Deres ref. ADMINISTRATIVT VEDTAK Vedtaksdato Sak nr. Delegert

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring Hovseter skole, 10. september 2015 Tord Reine Karriereenhetene i Oslo/Hartvig Nissens skole 1 Valg av utdanning og yrke Hva er jeg interessert i? Hva er jeg god til? Hva er viktig

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret / Sammendrag Et gjennomgående trekk er at mange av elevene får lave karakterer i matematikk. Dette gjelder særlig fellesfaget praktisk matematikk

Detaljer

Inntatte ungdomsrett Venteliste

Inntatte ungdomsrett Venteliste Kirkenes videregående skole ungdomsrett Vg0 Forberedende kurs for min.spr 15 4 4 0 0 11 Vg2 Anleggsteknikk,LAL 33 33 33 34 25 0 Vg1 Bygg- og anleggsteknikk 30 25 19 0 0 5 Vg2 Byggteknikk 15 15 15 1 0 0

Detaljer

1. ønske (Primærsøkjarar) til vgs i Møre og Romsdal 2015/2016 - Ungdomsrett

1. ønske (Primærsøkjarar) til vgs i Møre og Romsdal 2015/2016 - Ungdomsrett 221 Akademiet vgs Ålesund As 1 MKMED1---- Medier og kommunikasjon 1 0,0 47 2 MKMED2---- Medier og kommunikasjon 1 0,0 30 3 MKMED3---- Studieforbered. medier og kom. 1 0,0 15 3 PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse

Detaljer

1. ønske (primærsøkjarar) til vgs i Møre og Romsdal 2014/2015 - Alle søkjarar

1. ønske (primærsøkjarar) til vgs i Møre og Romsdal 2014/2015 - Alle søkjarar 15001 Atlanten videregående skole 1 IDRET1---- Idrettsfag 27 1.0 43 2 IDIDR2---- Idrettsfag 27 1.0 29 3 IDIDR3---- Idrettsfag 27 1.0 25 1 MDMDD1--4- Mus/dans/drama,dans 4 0.0 1 1 MDMDD1--1- Mus/dans/drama,musikk

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2016 2017 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

den nye sentrumsskolen idrettsfag musikk, dans og drama realfag, språk, samfunnsfag og økonomi Formgivningsfag restaurant og matfag

den nye sentrumsskolen idrettsfag musikk, dans og drama realfag, språk, samfunnsfag og økonomi Formgivningsfag restaurant og matfag FOTO: CHRISTIAN CLAUSEN / ETASJEN OVER REKLAMEBYRÅ idrettsfag musikk, dans og drama realfag, språk, samfunnsfag og økonomi Formgivningsfag restaurant og matfag service og samferdsel KIRKEPARKEN VIDEREGÅENDE

Detaljer

1. inntaket til vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal, skoleåret 2012/2013 - Søkjarar med ungdomsrett

1. inntaket til vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal, skoleåret 2012/2013 - Søkjarar med ungdomsrett Samla oversikt over alle søkjarar med ungdomsrett fordelt på regionar i fylket, kjøp av tenester, inntatte til lærefag, og vidaregåande skolar i andre fylke. Region Plasser Klasser Tatt inn sum Ledig Egne

Detaljer

Foreldremøte - Fagvalg 2016

Foreldremøte - Fagvalg 2016 Foreldremøte - Fagvalg 2016 Valg av programområde og programfag I løpet av januar/februar skal elevene velge programområde og programfag. Programområder: 1. Realfag 2. Språk, samfunnsfag og økonomi Programfag:

Detaljer

2. inntaket til vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal, skoleåret 2012-2013 Søkjarar med ungdomsrett

2. inntaket til vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal, skoleåret 2012-2013 Søkjarar med ungdomsrett Inntatte per region: Samla oversikt over alle søkjarar med ungdomsrett fordelt på regionar i fylket, kjøp av tenester, inntatte til lærefag og vidaregåande skolar i andre fylke. Region Plasser Klasser

Detaljer

PROGRAMFAG VG2. Tilbud til Studiespesialiserende Olsvikåsen vgs 2014/2015

PROGRAMFAG VG2. Tilbud til Studiespesialiserende Olsvikåsen vgs 2014/2015 PROGRAMFAG VG2 Tilbud til Studiespesialiserende Olsvikåsen vgs 2014/2015 Fellesfag og programfag Vg 1 Vg 2 Vg 3 Felles fag Program fag Felles fag Program fag Felles fag Program fag Studiespesialisering

Detaljer

1. inntaket til vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal - skoleåret 2015/2016 Søkjarar med ungdomsrett

1. inntaket til vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal - skoleåret 2015/2016 Søkjarar med ungdomsrett Nedanfor finn du ei oversikt over inntatte søkjarar per skole i fylket: Vi gjer merksam på at tilbodet "Generell studiekompetanse etter yrkeskompetanse " (PBPBYK4----), ikkje er eit tilbod for søkjarar

Detaljer

SØKERE OG INNTATTE PR. 20150805

SØKERE OG INNTATTE PR. 20150805 PR. REGION: NORD-ØSTERDAL Nord-Østerdal videregående skole Innføringsår GS for min.spr Restaurant- og matfag MD Spes.u egen gr,. år ID Spes.u liten gr H,. år Mus/dans/drama,musikk Kjøretøy Arbeidsmaskiner

Detaljer

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet Vedlegg 1 til rundskriv F-012-06 Rev. 07.08.2007 Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser som gjelder hele grunnopplæringen... 2 1.1 Fastsetting

Detaljer

Vår ref.: 201200044-45 Lillehammer, 21. november 2013 Deres ref.:

Vår ref.: 201200044-45 Lillehammer, 21. november 2013 Deres ref.: Videregående opplæring FR-sak Intern Hadeland videregående skole Valdres vidaregåande skule Gausdal videregående skole Gjøvik videregående skole Lena videregående skole Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule

Detaljer

Søkjarar til alle skular per 04.03.2012 (første ønske)

Søkjarar til alle skular per 04.03.2012 (første ønske) Søkjarar til alle skular per 04.03.0 336 Sygna vidaregåande skule HSBUA---- Barne- og ungdomsarbeiderfag 6 HSHSF---- Helse- og sosialfag IDIDR---- Idrettsfag IDIDR3---- Idrettsfag IDRET---- Idrettsfag

Detaljer

Elevenes valg. Faglig fordypning gjennom valg av programfag. Krav til godkjent vitnemål. Opptakskrav til videre studier

Elevenes valg. Faglig fordypning gjennom valg av programfag. Krav til godkjent vitnemål. Opptakskrav til videre studier FAGVALG 2011-12 Elevenes valg Faglig fordypning gjennom valg av programfag Krav til godkjent vitnemål Opptakskrav til videre studier Programområder Elevene på studiespesialisering må velge ett av følgende

Detaljer

Videregående opplæring Hva passer for meg?

Videregående opplæring Hva passer for meg? Velkommen til informasjonsmøte! Videregående opplæring Hva passer for meg? Infoteam: Vibeke Borchgrevink Børt-Erik Berntsen 13 utdanningsprogram 8 yrkesfaglige Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk

Detaljer

Fagvalg. 2014 2015 SSP vg1 Kjersti Engelstad Stokke

Fagvalg. 2014 2015 SSP vg1 Kjersti Engelstad Stokke Fagvalg 2014 2015 SSP vg1 Kjersti Engelstad Stokke Valg av programfag? Interesse Forkunnskaper Videreutdanning studiekompetanse Studiekompetanse Eleven må fullføre og bestå 3 år studiespesialiserende.

Detaljer

Totalt klassar 2012/2013. Totalt elevplassar 2012/2013. Ledige elevpl. 2012/2013

Totalt klassar 2012/2013. Totalt elevplassar 2012/2013. Ledige elevpl. 2012/2013 Nordmøre Atlanten vgs Vg 1 IDRET1---- Idrettsfag 1 27 0 1 27 1 27 1 27 MDMDD1--1- Mus/dans/drama - musikk 1 27 7 1 27 1 27 1 27 STUSP1---- Studiespesialisering 4 112 9 3 84 3 84 3 84 STUSP1--I- Studiespes

Detaljer

PRIMÆRSØKJARAR (1. ØNSKE)

PRIMÆRSØKJARAR (1. ØNSKE) PRIMÆRSØKJARAR (. ØNSKE) SYGNA VIDAREGÅANDE SKULE DHDTE---- DESIGN OG TEKSTIL HSBUA---- BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAG HSHSF---- HELSE- OG SOSIALFAG 5 IDIDR---- IDRETTSFAG IDRET---- IDRETTSFAG PBPBY----

Detaljer

Velkommen til informasjon om fagvalg for 1ST for skoleåret 2013-2014

Velkommen til informasjon om fagvalg for 1ST for skoleåret 2013-2014 Velkommen til informasjon om fagvalg for 1ST for skoleåret 2013-2014 ORDLISTE Utdanningsprogram: Studiespesialisering (ST) Programområder: Realfag Språk,samfunnsfag og økonomi Fagområder: F.eks. matematikk,

Detaljer

Søkere til videregående opplæring i Vestfold skoleåret 2015/2016 Sande videregående skole DH 1 DHDHV1---- Design og håndverk 6 DH 1 DHDHV1HTH2 DH Spes.u liten gr H, 2. år 2 EL 1 ELELE1---- Elektrofag 25

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

VALG AV FAG PÅ STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM 2013/2014

VALG AV FAG PÅ STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM 2013/2014 VALG AV FAG PÅ STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM 013/014 Her finner du: Tema side Realfag, språk, samfunnsfag og økonomi har denne fordeling av fag over tre år: Programfag fra programområdet språk,

Detaljer

PRIMÆRSØKERE PR 03.03.2009

PRIMÆRSØKERE PR 03.03.2009 PRIMÆRSØKERE PR 0.0.009 SYGNA VIDAREGÅANDE SKULE HSBUA---- BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER HSHSF---- HELSE- OG SOSIALFAG IDIDR---- IDRETTSFAG IDIDR---- IDRETTSFAG IDRET---- IDRETTSFAG PBPBY---- PÅBYGGING TIL

Detaljer

Kapittel 4. Nedre poenggrense for inntak til programområder

Kapittel 4. Nedre poenggrense for inntak til programområder Kapittel 4 Nedre poenggrense for inntak til programområder OVERSIKT OVER NEDRE POENGGRENSE VED DE ENKELTE KURSTILBUD OG PROGRAMOMRÅDETILBUD ETTER 2. GANGS INNTAK 2013 Til landslinjer konkurrerer søkere

Detaljer

Eksamensplan ORN vår 2014 uten ansvar (2).xlsx

Eksamensplan ORN vår 2014 uten ansvar (2).xlsx Nvbkode Beskrivelse Utdanningsprogram/ ProgramoUTP Nivå E tide dato F T N NT ST MR SUM Oppg Sensur ADI2001 Nyanlegg Anleggsgartner- og indrettsanleggna VG2 4 05.mai 0 ADI2002 Drift og vedlikehold Anleggsgartner-

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Velkommen til informasjonsmøte! Videregående opplæring Hva passer for meg? Infoteam: Vibeke Borchgrevink Børt-Erik Berntsen Osloskolen unike og mangfoldige tilbud med noe for alle Stor valgfrihet for elevene

Detaljer

OVERSIKT OVER FAG VED PRIVATISTEKSAMEN VÅREN

OVERSIKT OVER FAG VED PRIVATISTEKSAMEN VÅREN OVERSIKT OVER FAG VED PRIVATISTEKSAMEN VÅREN 2009 Bruk opplysningene fra dette skjemaet til å føre på eventuelt andre fag enn de obligatoriske i oppmeldingsskjemaet til privatisteksamen. Språk Tysk: VT10--xx,

Detaljer

Eksamensplan ORN høst 2013

Eksamensplan ORN høst 2013 Eksamensplan ORN høst 213 1 2 3 5 6 7 8 9 1 11 12 13 1 15 16 17 18 19 2 21 22 23 2 25 26 27 28 29 3 31 32 33 3 35 36 37 38 39 1 2 3 5 Nvbkode Beskrivelse Utdanningsprogram/ Programområde U Nivå E tide

Detaljer

Søkjarar med ungdomsrett til fylkeskommunale vidaregåande skular, første ønske. 1 12 13 Service og samferdsel. 1 16 7 Studiespesialisering

Søkjarar med ungdomsrett til fylkeskommunale vidaregåande skular, første ønske. 1 12 13 Service og samferdsel. 1 16 7 Studiespesialisering 14001 Årdal vidaregåande 1 1 12 13 1 16 7 1 30 31 1 13 14 2 Automatisering 1 12 13 1 15 11 vg2 1 30 28 1 12 14 Kjemiprosess 1 12 7 3 Automatiseringsfaget 1 12 11 Påbygging til generell studiekompetanse

Detaljer

Kode Fag Program UTP Tid Dato 4 mai 6 mai 4 mai 6 mai 4 mai 6 mai 8 mai 4 mai 6 mai 8 mai 4 mai 6 mai 4 mai 6 mai 5 mai 7 mai 11 mai 4 mai 6 mai

Kode Fag Program UTP Tid Dato 4 mai 6 mai 4 mai 6 mai 4 mai 6 mai 8 mai 4 mai 6 mai 8 mai 4 mai 6 mai 4 mai 6 mai 5 mai 7 mai 11 mai 4 mai 6 mai Kode Fag Program UTP Tid Dato ADI2001 Nyanlegg Anleggsgartner- og indrettsanleggsfag NA 4 4 mai ADI2002 Drift og vedlikehold Anleggsgartner- og indrettsanleggsfag NA 4 6 mai AKT2001 Aktiviseringsfag Aktivitør

Detaljer

Gjennomført pr 17.10.14. Kapittel 4. Nedre poenggrense for inntak til programområder

Gjennomført pr 17.10.14. Kapittel 4. Nedre poenggrense for inntak til programområder Gjennomført pr 17.10.14 Kapittel 4 Nedre poenggrense for inntak til programområder OVERSIKT OVER NEDRE POENGGRENSE VED DE ENKELTE KURSTILBUD OG PROGRAMOMRÅDETILBUD ETTER 2. GANGS INNTAK 2014 Til landslinjer

Detaljer

1. ønske (primærsøkjarar) til vgs i Møre og Romsdal 2014/2015 - Ungdomsrett

1. ønske (primærsøkjarar) til vgs i Møre og Romsdal 2014/2015 - Ungdomsrett 15001 Atlanten videregående skole 1 IDRET1---- Idrettsfag 27 1 41 2 IDIDR2---- Idrettsfag 27 1 25 3 IDIDR3---- Idrettsfag 27 1 23 1 MDMDD1--1- Mus/dans/drama,musikk 27 1 6 1 MDMDD1--4- Mus/dans/drama,dans

Detaljer

SÅ MANGE MULIGHETER...

SÅ MANGE MULIGHETER... SÅ MANGE MULIGHETER... HVA SKAL DU VELGE? Fagvalg studiespesialisering Elvebakken videregående skole Matematikk Obligatorisk matematikk (1P/1T+2P) gir generell studiekompetanse og dekker nesten alle studier.

Detaljer

Viktige opplysninger. Andre frister 1. juli Forhåndssvar via vigo.no

Viktige opplysninger. Andre frister 1. juli Forhåndssvar via vigo.no Viktige opplysninger Søknad til private skoler med rett til statstilskudd På vigo.no kan du også søke til enkelte privatskoler i Agder. Det kan for disse skolene påløpe ekstra kostnader for eleven. For

Detaljer

Informasjon om valg av programfag for 1ST for skoleåret 2015-2016

Informasjon om valg av programfag for 1ST for skoleåret 2015-2016 Informasjon om valg av programfag for 1ST for skoleåret 2015-2016 Ordliste! Utdanningsprogram: Studiespesialisering (ST) Programområder: Realfag Språk,samfunnsfag og økonomi Fagområder: F.eks. matematikk,

Detaljer

SØKERE PR. 1. MARS I 2015 OG 2016

SØKERE PR. 1. MARS I 2015 OG 2016 SØKERE PR. 1. MARS I 2015 OG 2016 Nord-Østerdal videregående skole 0 Innføringsår GS for min.spr 5 10 1 11 1 Bygg- og anleggsteknikk 10 12 13 14 1 Elektrofag 19 21 19 21 1 Helse- og oppvekstfag 23 27 37

Detaljer

Agenda for fellesinformasjonen

Agenda for fellesinformasjonen Fagvalg til Vg2 studiespesialisering orientering til foresatte for elever på Vg1 ST januar 2015 Jan-Ivar Braathen ass. rektor Agenda for fellesinformasjonen Velge programområde og programfag på Kirkeparken

Detaljer

Vedlegg 1 Kart over regionane med skulane markert

Vedlegg 1 Kart over regionane med skulane markert Vedlegg 1 Kart over regionane med skulane markert Vedlegg 2 Strukturalternativ - detaljert oversikt - regionvis oversikt Alternativ 1 34 skoler Gjennomsnitt størrelse: BA DH EL HS ANDRE 542 VG1

Detaljer

Skoletilbudet for Telemark 2016 2017. Videregående trinn 1 (Vg1)* Videregående trinn 2 (Vg2)* Telemark Vestfold. 8040 Vest-Telemark.

Skoletilbudet for Telemark 2016 2017. Videregående trinn 1 (Vg1)* Videregående trinn 2 (Vg2)* Telemark Vestfold. 8040 Vest-Telemark. Telemark Vestfold Skoletilbudet for Telemark 2016 2017 Videregående trinn 1 (Vg1)* 8001 Bamble 8004 Hjalmar Johansen 8006 Porsgrunn 8007 Skien 8008 Skogmo 8010 Kragerø 8020 Bø 8022 Notodden 8026 Nome 8040

Detaljer

OVERSYN OVER LEDIGE PLASSAR VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE I HORDALAND ETTER 2. INNTAKSOMGANG.

OVERSYN OVER LEDIGE PLASSAR VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE I HORDALAND ETTER 2. INNTAKSOMGANG. OVERSYN OVER LEDIGE PLASSAR VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE I HORDALAND ETTER 2. INNTAKSOMGANG. Dersom du er interessert i ein eller fleire av dei ledige plassane som du finn nedanfor, må du kontakte Inntakskontoret

Detaljer

PROGRAMFAGORIENTERING. 14. januar 2014

PROGRAMFAGORIENTERING. 14. januar 2014 PROGRAMFAGORIENTERING 14. januar 2014 Dette blir forklart Generell studiekompetanse (GENS) Studier med særskilte krav Førstegangsvitnemål og ordinært vitnemål Avsluttende fag Vg1 Krav til fagvalg på Vg2

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. 13 utdanningsprogram

Oslo kommune Utdanningsetaten. 13 utdanningsprogram 13 utdanningsprogram 8 yrkesfaglige Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon 5

Detaljer

Muntlig prøve inntil 30 minutter Forberedelse inntil 30 minutter. I tillegg MÅ privatisten avlegge skriftlig eksamen i REA3002 Biologi 2

Muntlig prøve inntil 30 minutter Forberedelse inntil 30 minutter. I tillegg MÅ privatisten avlegge skriftlig eksamen i REA3002 Biologi 2 Hjelpemidler til fag med lokalt gitt muntlig, muntlig-praktisk eksamen, studieforberedende fellesfag og programfag realfag og språk, samfunn og økonomi Fagkode Fag Eksamensform og tid for privatister Tillatte

Detaljer

Analyse av søkertall 2011

Analyse av søkertall 2011 Analyse av søkertall 2011 Sammendrag Det var 204 543 søkere til videregående opplæring i offentlige skoler for skoleåret 2011-12 per 1. mars. Søkerne er fra 14 til 65 år, men mesteparten er mellom 16 og

Detaljer

Valg av programområde og programfag

Valg av programområde og programfag Valg av programområde og programfag Program for møtet Kl. 18.15-19.00: Felles orientering. Prosedyrer/regler for valg av programområde og fag Kl. 19.00-20.30: Informasjonstorg der alle programfag blir

Detaljer

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG i Vg2. skoleåret 2013/2014

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG i Vg2. skoleåret 2013/2014 Informasjonshefte for Vg1 på KG FAGVALG i Vg2 skoleåret 2013/2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Praktisk informasjon... 3 Prøvevalg... 3 Endelig valg... 3 3. Fag og timefordeling i Vg1, Vg2 og Vg3...

Detaljer

Ørsta vidaregåande skule. Informasjonsmøte 23. januar 2014

Ørsta vidaregåande skule. Informasjonsmøte 23. januar 2014 Informasjonsmøte 23. januar 2014 Ørsta vidaregåande skule 28.01.2014 2 Ørsta vidaregåande skule 28.01.2014 3 Velkommen til informasjonsmøte om vidaregåande opplæring Det viktige valet! Ørsta vidaregåande

Detaljer

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I NORDLAND

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I NORDLAND VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I NORDLAND Statistikk 2012/2013 Elever fra Aust-Lofoten vg. skole Foto: Tor-Wiggo Skille Innholds- fortegnelse 1 Innhold: Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Definisjoner

Detaljer

FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE

FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I KUNNSKAPSLØFTET Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser for hele grunnopplæringen... 1 1.1 60-minutters enheter... 1 1.2 Omdisponering av

Detaljer

Nvbkode Beskrivelse Utdanningsprogram/ Programområd UTP enivå E tide dato F SUM Oppg Sensur

Nvbkode Beskrivelse Utdanningsprogram/ Programområd UTP enivå E tide dato F SUM Oppg Sensur Nvbkode Beskrivelse Utdanningsprogram/ Programområde UTP Nivå E tide dato F T N NT ST MR SUM Oppg Sensur ADI2001 Nyanlegg Anleggsgartner- og indrettsanleggsfag NA VG2 4 26.nov ADI2002 Drift og vedlikehold

Detaljer

Klasseordning pr 11.01.12 pr nivå og utdprogram.xlsx

Klasseordning pr 11.01.12 pr nivå og utdprogram.xlsx 20132014 Klasseordning pr 11.01.12 pr nivå og utdprogram.xlsx Bygg- og anleggsteknikk BABAT1---- Bygg- og anleggsteknikk 16024 Åfjord videregående skole BABAT1H--- Bygg/anlegg,GRKO 16035 Charlottenlund

Detaljer

Saksprotokoll. Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024

Saksprotokoll. Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024 Saksprotokoll Organ: Møtedato: 28.05.2013 Hovudutval for opplæring Sak nr.: 12/752-129 Internt l.nr. 18035/13 Sak: 7/13 Tittel: Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024 Behandling:

Detaljer

TILBUDET SKOLEÅRET 2014-2015

TILBUDET SKOLEÅRET 2014-2015 TILBUDET SKOLEÅRET 2014-2015 Innføringskurs Kurskode Kursnavn Skolenr Skolnavn AOLOV0J--- Forberedende kurs for min.spr 16069 Thora Storm videregående skole AOLOV0J--- Forberedende kurs for min.spr 16056

Detaljer

EN DIGITAL OG INTERNASJONAL SKOLE

EN DIGITAL OG INTERNASJONAL SKOLE DEN DIGITALE SKOLEN EN DIGITAL OG INTERNASJONAL SKOLE Internasjonalisering BEST PÅ MESTRING, MILJØ OG MANGFOLD Malakoff skal være en kombinert skole hvor alle medarbeidere skal tenke helhetlig og på tvers

Detaljer

Studieforberedende utdanningsprogram

Studieforberedende utdanningsprogram www.gol.vgs.no Studieforberedende utdanningsprogram Idrettsfag Musikk, dans og drama med disse programområdene: Musikk, Dans eller Drama Studiespesialisering med disse programområdene: Realfag Språk, samfunnsfag

Detaljer

Eksamensplan lokalgitt skr. eksamen hosten 2013.xlsx

Eksamensplan lokalgitt skr. eksamen hosten 2013.xlsx 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 Nvbkode Beskrivelse Utdanningsprogram/ Programo UTP Nivå E tide dato

Detaljer

INFORMASJON TIL VG1-FORESATTE

INFORMASJON TIL VG1-FORESATTE FAGVALG studiespesialiserende utdanningsprogram INFORMASJON TIL VG1-FORESATTE Nils-Fredrik Pedersen Assisterende rektor IB IB Vg 1 REALFAG REALFAG SPRÅKFAG, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI SPRÅKFAG, SAMFUNNSFAG

Detaljer

Viktige opplysninger. Andre frister 1. juli Forhåndssvar via vigo.no

Viktige opplysninger. Andre frister 1. juli Forhåndssvar via vigo.no Viktige opplysninger Søknad til private skoler med rett til statstilskudd På vigo.no kan du også søke til enkelte privatskoler i Agder. Det kan for disse skolene påløpe ekstra kostnader for eleven. For

Detaljer

Videregående opplæring Hva passer for meg?

Videregående opplæring Hva passer for meg? Velkommen til informasjonsmøte Videregående opplæring Hva passer for meg? Hans-Erik Slokvik Herdis Wiig Videregående opplæring gir Yrkeskompetanse eller Studiekompetanse eller Ja takk, begge deler! 13

Detaljer

Overgangsordninger fra Reform 94 til Kunnskapsløftet

Overgangsordninger fra Reform 94 til Kunnskapsløftet Vår saksbehandler: Direkte tlf: Vår dato: 10.09.2007 Deres dato: Vår referanse: 07/2874 Deres referanse: Til fylkesmenn fylkeskommuner videregående skoler Overgangsordninger fra Reform 94 til Kunnskapsløftet

Detaljer

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - ENDRINGER I ANTALL GRUPPER OG TILBUD - SKOLEÅRET 2009/10

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - ENDRINGER I ANTALL GRUPPER OG TILBUD - SKOLEÅRET 2009/10 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 17.04.2009 2008/1907-4379/2009 / A40 Saksframlegg Saksbehandler: Karen Grundesen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Fylkesutvalget VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Detaljer

Overgangsordninger fra Reform 94 til Kunnskapsløftet

Overgangsordninger fra Reform 94 til Kunnskapsløftet Vår saksbehandler: Direkte tlf: Vår dato: 10.09.2007 oppdatert 31.05.2012 Deres dato: Vår referanse: 07/2874 Deres referanse: Til fylkesmenn fylkeskommuner videregående skoler Overgangsordninger fra Reform

Detaljer

Tabell 2: Oslosøkere alle rettstyper per 04.03.2015, per nivå, programområde og skole (uten påbygg)

Tabell 2: Oslosøkere alle rettstyper per 04.03.2015, per nivå, programområde og skole (uten påbygg) Annet AOLOV0J--- Forberedende kurs for min.spr 3027 Hellerud videregående skole 1,0 23 14 Annet AOLOV0J--- Forberedende kurs for min.spr 3032 Kuben videregående skole 2,0 46 41 Annet AOLOV0J--- Forberedende

Detaljer

Videregående opplæring Hva passer for meg?

Videregående opplæring Hva passer for meg? Velkommen /l informasjonsmøte Videregående opplæring Hva passer for meg? Infoteam: Kris/n Bergundhaugen Tord Reine 13 utdanningsprogram 8 yrkesfaglige Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag

Detaljer

1. ønske (primærsøkere) til vgs i Møre og Romsdal 2011/2012 - ALLE

1. ønske (primærsøkere) til vgs i Møre og Romsdal 2011/2012 - ALLE 15001 ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE Kurskode Kursnavn Plasser Klasser Prim. søkere IDIDR2---- Idrettsfag 27 1 18 IDIDR3---- Idrettsfag 27 1 28 IDRET1---- Idrettsfag 27 1 33 MDMDD1--1- Mus/dans/drama - musikk

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Tema: Fagvalg for skoleåret 2015-2016

Tema: Fagvalg for skoleåret 2015-2016 Tema: Fagvalg for skoleåret 2015-2016 Du bør velge fag ut fra: Evner Interesser Fremtidsplaner Vg1 Vg1: 30 timer fellesfag Fellesfag Antall timer Norsk 4 timer Matematikk 5 timer Engelsk 5 timer Naturfag

Detaljer

FAGVALG VG2. Foreldremøte onsdag 22. januar 2014 Informasjon om fagvalg ved Sande vgs

FAGVALG VG2. Foreldremøte onsdag 22. januar 2014 Informasjon om fagvalg ved Sande vgs FAGVALG VG2 Foreldremøte onsdag 22. januar 2014 Informasjon om fagvalg ved Sande vgs Hvem er vi? Bente Saue Studierektor og fagansvarlig E-post: bente.saue@vfk.no Jan-Morten Hildrum Yrkes- og utdanningsrådgiver

Detaljer

PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER EKSAMENSFORM OG TID FOR PRIVATISTER

PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER FAG, FAGKODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER EKSAMENSFORM OG TID FOR PRIVATISTER PRIVATISTEKSAMEN OVERSIKT OVER, KODER, EKSAMENSFORM OG HJELPEMIDLER KODE REA3001 Biologi 1 -praktisk realfag REA3002 Biologi 2 realfag REA3003 Biologi 2 -praktisk realfag Muntlig-praktisk prøve inntil

Detaljer