Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2013/14 Innhald

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2013/14 Innhald"

Transkript

1 Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2013/14 Innhald Samandrag... 2 Innleiing... 3 Programområda innan yrkesfaglege utdanningsprogram... 3 Utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag... 4 Utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon... 5 Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk... 6 Utdanningsprogram for elektrofag... 7 Utdanningsprogram for medium og kommunikasjon... 8 Utdanningsprogram for design og handverk... 8 Utdanningsprogram for service og samferdsel Utdanningsprogram for restaurant- og matfag Utdanningsprogram for naturbruk Programfag i dei studieførebuande utdanningsprogramma Programfag innan studiespesialisering Matematikk fellesfag Realfag Engelsk programfag Reiseliv og språk Antikkens språk og kultur Politikk, individ og samfunn Psykologi Økonomiske fag Historie Rettslære Medium og informasjonskunnskap Programområde for formgivingsfag Programfag innan musikk, dans og drama Programfag innan idrettsfag Programfag innan studieførebuande Vg3 medium og kommunikasjon Programfag innan studieførebuande Vg3 naturbruk Samisk språk i vidaregåande opplæring

2 Samandrag Det er nærmare elevar i vidaregåande opplæring i skoleåret 2013/14.Det er ein marginal nedgang frå året før. Her er nokre av dei viktigaste funna i oversikta over fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2013/14: Helse- og oppvekstfag er det største utdanningsprogrammet på yrkesfag Helse- og oppvekstfag er det største av dei yrkesfaglege utdanningsprogramma målt i talet på elevar. Bortimot ein av fire yrkesfaglege elevar går på helse- og oppvekstfag. Naturbruk er det yrkesfaglege utdanningsprogrammet med klart færrast elevar. Nedgangen i elevtalet innanfor design og handverk fortset For fjerde år på rad går talet på elevar som tek design og handverk ned. Elevtalet gjekk ned med ti prosent frå i fjor. Helsearbeidarfag er det største programområdet på yrkesfag Om lag elevar går på helsearbeidarfag på Vg2, og programområdet er med det det største innanfor yrkesfaga. Medium- og kommunikasjon, barne- og ungdomsarbeidarfag, byggteknikk og industriteknologi er også svært populære programområde blant yrkesfaga. Sosiologi og sosialantropologi er størst på studieførebuande Med omlag elevar på Vg2 er sosiologi og sosialantropologi det største programfaget innan studieførebuande utdanningsprogram, tett følgt av internasjonal engelsk. Andre store programfag er dei ulike matematikkfaga og fysikk, kjemi og rettslære. Fleire vel realfag 16 av 19 programfag innan realfag hadde ei auke i elevtalet frå førre skoleåret til 2013/14. Auka var størst for matematikkfaga. Spansk er det største framandspråket Talet på elevar som vel spansk, har auka kvart år dei siste fire åra, og det omfattar no 44 prosent av alle som tek framandspråk. 97 prosent av elevane vel enten spansk, tysk eller fransk som framandspråk. Kjønnstypiske utdanningsval i vidaregåande opplæring Det er store skilnader i val av programområde for jenter og gutar. I om lag halvparten av dei yrkesfaglege programområda er det eine kjønnet i fleirtal med meir enn 90 prosent. 2

3 Innleiing Utdanningsdirektoratet presenterer her ei oversikt over elevane sine val av programområde og programfag i vidaregåande opplæring i skoleåret 2013/14 1. Privatistar, lærlingar og elevar på norske skolar i utlandet er ikkje inkluderte i tala. Nytt av året er at elevar med enkeltvedtak om spesialundervisning i faget er med i talet. Det gjer at noko av auken i elevtalet kan komme av denne endringa. Det er berre elevar registrerte på fag som høyrer inn under Kunnskapsløftet, som er med i denne analysen. Programområde og fag som ikkje har registrert elevar i perioden det blir rapportert på, er ikkje med i tabellane. Førebelse tal frå SSB viser at det var elevar i vidaregåande opplæring hausten 2013, ein marginal nedgang frå året før med 200 elevar. Dette inkluderer også elevar med vedtak om opplæring som fører fram til grunnkompetanse, og elevar med fagopplæring i skole. Programområda innan yrkesfaglege utdanningsprogram På dei yrkesfaglege utdanningsprogramma er moglegheitene til å velje programfag avgrensa, sidan alle elevane må ta dei felles programfaga som gjeld for det programområdet dei har valt på Vg2 2. Derfor omtaler vi som hovudregel ikkje val av programfag på yrkesfag her, berre val av programområde. Det er berre elevar på Vg2 som er inkluderte i tala. Det er 20 programområde på Vg2 som gir kryssløpsmoglegheiter. Kryssløp inneber at ein elev kan takast inn på eit programområde på Vg2 som ikkje byggjer på det utdanningsprogrammet eleven har gjennomført på Vg1. Det vil seie at eleven byter utdanningsprogram utan å tape tid. For meir informasjon om kryssløp, sjå rapporten Underveis i videregående opplæring 3. Fagopplæringa omfattar normalt to års opplæring i skole (Vg1 og Vg2) og to års opplæring og verdiskaping i bedrift (læretid) eller vidaregåande trinn 3 (Vg3) i skole. Det finst utdanningsløp som avvik frå hovudmodellen, med eitt års opplæring i skole og tre år i læretid i bedrift (særløp). Nokre utdanningsløp blir avslutta med Vg3 i skole i staden for lære, for eksempel utstillingsdesign, mediedesign og gartnarnæring. Desse gir yrkeskompetanse. 26 prosent av elevane på Vg2 søkjer påbygging til studiekompetanse på Vg3. For meir informasjon om søking til påbygging til generell studiekompetanse viser vi til Utdanningsdirektoratets analyse av søkjarar til vidaregåande opplæring for 2013/ Kjelde: VIGO, elevteljing per Eit utval av tala er også presenterte i Skoleporten, under innhaldsområdet Skolefakta. 2 Sjå rundskrivet Udir : Kunnskapsløftet - om fag- og timefordelingen for grunnopplæringen og tilbudsstrukturen i videregående opplæring (http://www.udir.no/regelverk/rundskriv/2013/udir kunnskapsloftet-fag--ogtimefordeling-og-tilbudsstruktur/) 3 Underveis i videregående opplæring, NIFU rapport 19/2011 (http://www.nifu.no/norway/publications/2011/webrapport% pdf) 4 Utdanningsdirektoratet, Søkere til videregående opplæring skoleåret ,

4 Utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag 5 Helse- og oppvekstfag er det største av dei yrkesfaglege utdanningsprogramma målt i talet på elevar. Bortimot ein av fire yrkesfaglege elevar går på helse- og oppvekstfag. Talet på elevar på Vg2 utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag er stabilt. Flest elevar, heile 83 prosent av elevane, vel helsearbeidarfag eller barne- og ungdomsarbeidarfag. Skoleåret 2013/2014 var det berre 36 elevar som var registrerte på fotterapi og ortopediteknikk. Utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag har ei stor overvekt av jenter. I 2012/13 var prosentdelen jenter på 87 prosent. Det er variasjon i jentedelen på dei ulike programområda. På hudpleie er 99 prosent av elevane jenter. Jentedelen er lågast på ambulansefag, men også her er jentene i klart fleirtal. Det har i perioden etter innføringa av Kunnskapsløftet ikkje vore noka utjamning av kjønnsskilnadene på utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag. Tabell 3. Programområda innan Vg2 helse- og oppvekstfag. Tal og prosent. Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Ambulansefag Barne- og ungdomsarbeidarfag Fotterapi og ortopediteknikk Helsearbeidarfag Helseservicefag Hudpleie Total Figur 1. Prosentdel jenter på programområda innan Vg2 helse- og oppvekstfag. 2013/ Ambulansefag 68 Barne- og ungdomsarbeidarfag 86 Fotterapi og ortopediteknikk 75 Helsearbeidarfag 88 Helseservicefag 91 Hudpleie 99 5 Helse- og sosialfag bytte namn til helse- og oppvekstfag frå hausten

5 Utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon Talet på elevar som tek fag på Vg2 innanfor utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon, auke med 5 prosent samanlikna med fjoråret. Det er nær 300 fleire elevar som tek teknikk og industriell produksjon samanlikna med i fjor. Nesten heile auken kjem av at det er fleire elevar på industriteknologi. Industriteknologi fikk 278 fleire elevar, en auke frå 37 til 40 prosent av elevane innafor programområde. 64 prosent av elevane går på industriteknologi eller kjøretøy. Bilskade, lakk og karosseri reduserte elevtalet med 60 elevar. Teknikk og industriell produksjon er eit av dei mest kjønnsdelte utdanningsprogramma, og kjønnsskilnaden blir skeivare frå førre skoleår til i år. Samla sett er 10 prosent jenter. Prosentdelen jenter på dei ulike programområda varierer stort. På laboratoriefag er 44 prosent jenter. På arbeidsmaskiner er derimot berre 3 prosent av elevane jenter. Tabell 4. Programområda innan Vg2 teknikk og industriell produksjon. Tal og prosent. 2010/ / / /2014 Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Arbeidsmaskiner Bilskade, lakk og karosseri Industriell møbelproduksjon Kjemiprosess Kjøretøy Laboratoriefag Maritime fag Industriteknologi Brønnteknikk Total Figur 2. Prosentdel jenter på programområda innan Vg2 teknikk og industriell produksjon. 2013/ Arbeidsmaskiner 3 Bilskade, lakk og karosseri 17 Industriell møbelproduksjon 10 Kjemiprosess 24 Kjøretøy 7 Laboratoriefag 44 Maritime fag 8 Industriteknologi Brønnteknikk 9 9 5

6 Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk Talet på elevar på Vg2 utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk gjekk opp med 42 elevar frå i fjor til i år. Det ser ut til at nedgangen i elevtalet på utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk bremsar opp etter den kraftige nedgangen i kjølvatnet av finanskrisen i Byggteknikk er det mest populære programområdet innan bygg- og anleggsteknikk. Nær 7 av 10 elevar vel dette. Byggteknikk hadde ein nedgang i elevtalet på 100 frå førre skoleår. Overflateteknikk og treteknikk har tilnærma uendra elevtal, mens anleggsteknikk auka elevtalet med nær 9 elevar. Det er stor overvekt av gutar som går på Vg2 bygg- og anleggsteknikk. 97 av 100 elevar er gutar. Programområdet overflateteknikk har den høgaste prosentdelen jenter. 10 prosent av elevane som tek dette programområdet, er jenter. Tabell 5. Programområda innan Vg2 bygg- og anleggsteknikk. Tal og prosent. Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Anleggsteknikk Byggteknikk Klima-, energi- og miljøteknikk Overflateteknikk Treteknikk Total Figur 3. Prosentdel jenter på programområda innan Vg2 bygg- og anleggsteknikk. 2013/ Anleggsteknikk 4 Byggteknikk 2 Klima-, energi- og miljøteknikk 4 Overflateteknikk 9 Treteknikk 8 6

7 Utdanningsprogram for elektrofag Talet på elevar som går på utdanningsprogrammet elektrofag på Vg2, auka med 100 elevar samanlikna med fjoråret. Programområdet elenergi er størst. Nær 6 av 10 elevar vel dette. Kulde- og varmepumpeteknikk og flyfag er dei to miste faga. Begge har tre prosent av elevane på utdanningsprogrammet. Berre seks prosent av elevane på utdanningsprogrammet Vg2 elektrofag er jenter. Prosentdelen jenter er høgast på programområdet flyfag (11 prosent). Det har vore ei svak utvikling i retning av fleire jenter på elektrofag etter innføringa av Kunnskapsløftet i 2006/07. Tabell 6. Programområda innan Vg2 elektrofag. Tal og prosent. 2010/ / / /14 Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Automatisering Data og elektronikk Flyfag Kulde- og varmepumpeteknikk Elenergi Total Figur 4. Prosentdel jenter på programområda innan Vg2 elektrofag. 2013/ Automatisering 6 Data og elektronikk 5 Flyfag 11 Kulde- og varmepumpeteknikk 5 Elenergi 6 7

8 Utdanningsprogram for medium og kommunikasjon Vg2 medium og kommunikasjon har berre eitt programområde, medium og kommunikasjon. Talet på elevar på programområdet gjekk noko ned frå i fjor til i år (47 elevar). Fleire jenter enn gutar går på medium og kommunikasjon. Jentedelen er på 61 prosent og har auka svakt dei siste fire åra. Tabell 7. Programområda innan Vg2 medium og kommunikasjon. Talet på elevar og talet på jenter Talet på elevar Talet på jenter / / /14 Utdanningsprogram for design og handverk Talet på elevar på Vg2 utdanningsprogram for design og handverk har samla sett gått ned dei siste fire åra. Elevtalet gjekk ned med ti prosent (201 elevar) i år frå i fjor. 85 prosent av elevane går på dei tre største programområda, som er frisør, interiør og utstillingsdesign og design og tekstil. Programområdet smed har for andre gong elevar etter at Kunnskapsløftet vart implementert 6. Båtbyggjarfaget har ikkje elevar dette skoleåret, og pianostemming og pianoteknikk har ikkje hatt elevar på fleire år. Programområda innan design og handverk rekrutterer til lære for mange små tradisjonelle handverksfag. Desse faga blir kjenneteikna av at dei har få utøvarar, at dei har avgrensa, men jamt rekrutteringsbehov, og at dei bruker tradisjonelle teknikkar og metodar. 6 I juni 2012 vart det gjort ei endring i privatskolelova der det vart opna for å godkjenne private skolar som gir vidaregåande opplæring i små og verneverdige handverksfag. Som følgje av lovendringa starta ein privat tilbydar ei smedlinje hausten For meir informasjon om lovendringa, sjå rundskriv frå Kunnskapsdepartementet, _undervisningskompetanse_mm.pdf 8

9 Utdanningsdirektoratet lagar i samarbeid med sektoren ei liste over fag som blir rekna som små og verneverdige. Små handverksfag på denne lista utløyser ekstra tilskot til lærebedrifta 7. På utdanningsprogram for design og handverk er ni av ti jenter. Det er store skilnader innanfor dei ulike programområda når det gjeld prosentdelen jenter. På frisør, blomsterdekoratør og aktivitør er det stor overvekt av jenter, mens det på smed og børsemakar går berre eller nesten berre gutar. Tabell 8. Programområda innan Vg2 design og handverk. Tal og prosent. Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Aktivitør Båtbyggjarfag Blomsterdekoratør Børsemakar Design og duodji Design og gullsmedhandverk Design og tekstil Design og trearbeid Frisør Interiør og utstillingsdesign Smed Ur- og instrumentmakar Total Figur 5. Prosentdel jenter på programområda innan Vg2 design og handverk. 2013/ Aktivitør 92 Blomsterdekoratør 97 Børsemakar 13 Design og duodji 100 Design og gullsmedhandverk 73 Design og tekstil 94 Design og trearbeid 33 Frisør 96 Interiør og utstillingsdesign 89 Smed 0 Ur- og instrumentmakar 45 7 Meir om små handverksfag: 9

10 Utdanningsprogram for service og samferdsel Talet på elevar på Vg2 utdanningsprogram for service og samferdsel har vore stabilt dei siste to åra. Talet på elevar registrert på sal, service og sikkerheit steig med 6 prosent (99 elevar). Sal, service og sikkerheit er det største programområdet med 47 prosent av elevane. Talet på elevar på dei andre programområda gjekk noko ned. Prosentdelen jenter på reiseliv er høg, 74 prosent av elevane på utdanningsprogrammet er jenter. Prosentdelen jenter på IKT-servicefag og transport og logistikk er låg. Tabell 9. Programområda innan Vg2 service og samferdsel. Tal og prosent. Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent IKT-servicefag Reiseliv Sal, service og sikkerheit Transport og logistikk Total Figur 6. Prosentdel jenter på programområda innan Vg2 service og samferdsel. 2013/ IKT-servicefag 9 Reiseliv 74 Sal, service og sikkerheit 49 Transport og logistikk 16 Utdanningsprogram for restaurant- og matfag Talet på elevar på Vg2 utdanningsprogram for restaurant- og matfag har gått ned sidan innføringa av Kunnskapsløftet. Elevtalet gjekk ned med heile 12 prosent (197 elevar) frå i fjor til i år. Om lag tre av fire elevar går på programområdet kokk og servitør. Det er ei relativt lik fordeling av gutar og jenter innanfor restaurant- og matfag. Sidan innføringa av Kunnskapsløftet har det vore ein nedgang i jentedelen på utdanningsprogrammet. Inneverande skoleår er det ei lita overvekt av gutar på kokk og servitør, mens jentene er noko overrepresenterte på matfag. 10

11 Tabell 10. Programområda innan Vg2 restaurant- og matfag. Tal og prosentdel. Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Matfag Kokk- og servitørfag Totalt Figur 7. Prosentdel jenter på programområda innan Vg2 restaurant- og matfag. 2013/ Matfag 56 Kokk- og servitørfag 47 Utdanningsprogram for naturbruk Naturbruk er det yrkesfaglege utdanningsprogrammet med færrast elevar. Akvakultur har dei siste åra hatt ein kraftig auke i elevtalet. Frå i fjor til i år steig talet på elevar på akvakultur med 29 prosent. Frå 2010/11 til 2013/14 har elevtalet auka med 110 prosent for akvakultur. Landbruk og gartnarnæring er det mest populære utdanningsprogrammet på naturbruk med 40 prosent av elevane. Det minste programområdet er reindrift med berre åtte elevar. Jentedelen på Vg2 utdanningsprogram for naturbruk er 51 prosent og har vore stabil dei siste fem åra. Det er store variasjonar i prosentdelen jenter på dei ulike programområda. Heste- og hovslagarfaget har 98 prosent jenter. Denne delen har vore stabilt høg sidan innføringa av Kunnskapsløftet. Programområda med lågast jentedel er fiske og fangst med fire prosent jenter og skogbruk med åtte prosent jenter. Tabell 11. Programområda innan Vg2 naturbruk. Tal og prosentdel. Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Akvakultur Anleggsgartnar- og idrettsanleggsfag Fiske og fangst Heste- og hovslagarfag Landbruk og gartnarnæring Reindrift Skogbruk Totalt

12 Figur 8. Prosentdel jenter på programområda innan Vg2 naturbruk. 2013/14. Akvakultur 17 Anleggsgartnar- og idrettsanleggsfag 27 Fiske og fangst 4 Heste- og hovslagarfag 98 Landbruk og gartnarnæring 56 Reindrift 38 Skogbruk 8 Naturbruk

13 Programfag i dei studieførebuande utdanningsprogramma 70 prosent av elevane som går på eit av dei studieførebuande løpa (alle trinn) går på studiespesialisering. Figur 9 viser korleis elevane i datamateriellet for fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring 8 fordeler seg på dei ulike studieførebuande løpa (alle trinn). Av desse er det berre Vg3 påbygging til generell studiekompetanse som ikkje har eigne programfag spesielt utvikla for programområdet. Figur 9. Talet på elevar på dei ulike studieførebuande løpa (alle trinn) i datamateriellet for fagvalet til elevane Studiespesialisering Studiespesialisering med formgiving Idrettsfag Musikk, dans og drama Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Studieførebuande Vg3 medium og kommunikasjon Studieførebuande Vg3 naturbruk Av de elevane som er registrerte på Vg2 på utdanningsprogram for studiespesialisering, er det flest elevar på programområda for språk, samfunnsfag og økonomi med 53 prosent av elevane. Formgivingsfag er minst med berre tre prosent av elevane. Tabell 12. Programområda innan Vg2 studiespesialisering. Tal og prosentdel. Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Tal Pros ent Formgivingsfag Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Total Sjå innleiing på side 3 som forklarer kva for elevar som er med i datamateriellet. 13

14 Av dei om lag elevane som er registrerte på Vg2 på utdanningsprogram for musikk, dans og drama, og som tek eitt eller fleire programfag frå dette utdanningsprogrammet, er det klart flest som tek fag frå programområdet musikk. Prosentdelen elevar på dei ulike programområda er stabil over tid. Tabell 13. Programområda innan Vg2 musikk, dans og drama. Tal og prosentdel. Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Musikk Dans Drama Total Utdanningsprogram for idrettsfag er ikkje delt inn i programområde på Vg2 og Vg3. Programfag innan studiespesialisering Elevane i programområdet for realfag og programområdet for språk, samfunnsfag og økonomi skal som ein hovudregel ha to programfag frå kvart av to fagområde innan eige programområde (fordjuping). I tillegg skal elevane ha minst to programfag frå dei studieførebuande utdanningsprogramma. Det inneber at elevtalet på kvart fag ikkje berre består av elevar frå eige programområde, men frå alle dei studieførebuande utdanningsprogramma. Under beskriv vi val av programfag, og der det er relevant, val av fellesfag. Matematikk fellesfag I fellesfaget matematikk kan elevane velje mellom ein praktisk og ein teoretisk variant. På Vg1 yrkesfag og Vg3 påbygging til generell studiekompetanse vel det store fleirtalet av elevane den praktiske varianten, høvesvis 96 og 99 prosent. På dei studieførebuande utdanningsprogramma er den praktiske og den teoretiske varianten meir likt fordelt på Vg1, med 48 prosent på den praktiske, men på Vg2 er den praktiske varianten dominerande med tilnærma 100 prosent av elevane. Fellesfaget matematikk er avsluttande på Vg1 for yrkesfagelevane. På studieførebuande utdanningsprogram vart det innført avsluttande eksamen i fellesfaget matematikk på Vg1 i skoleåret 2009/10. På Vg2 kan desse elevane velje anten å halde fram med fellesfaget eller å ta programfag i matematikk. Dette er truleg noko av forklaringa på at så få elevar tek den teoretiske matematikkvarianten på Vg2 - mange av dei aktuelle elevane har i staden valt programfaget matematikk S1 eller matematikk R1. Elevtalet i teoretisk matematikk på Vg2 studieførebuande er no nede i 6 elevar, mens tilsvarande fag på Vg3 påbygging til generell studiekompetanse har 71 elevar. 14

15 Tabell 14. Matematikk fellesfag. Tal. Matematikk 1P (Matematikk praktisk, Vg1 studieførebuande utdanningsprogram) Matematikk 1T (Matematikk teoretisk, Vg1 studieførebuande utdanningsprogram) Matematikk 2P (Matematikk praktisk, Vg2 studieførebuande utdanningsprogram) Matematikk 2T (Matematikk teoretisk, Vg2 studieførebuande utdanningsprogram) Matematikk 1P-Y (Matematikk praktisk, Vg1 yrkesfaglege utdanningsprogram) Matematikk 1T-Y (Matematikk teoretisk, Vg1 yrkesfaglege utdanningsprogram) Matematikk 2P-Y (Matematikk praktisk, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse) Matematikk 2T-Y (Matematikk teoretisk, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse) Realfag Etter ei svak utvikling i elevtala for realfaga i nokre år, har talet på elevar på fleire av dei realfaglege programfaga auka dei siste tre skoleåra (sjå figur 10). Frå 2011/12 til 2013/14 steig talet på elevar på kjemi med 18 prosent (2 077 elevar), fysikk med 18 prosent (2 044 elevar) og teknologi og forskingslære med 22 prosent (468 elevar). Det største av dei realfaglege programfaga er heilt klart matematikk med nesten elevar totalt. Det er litt fleire elevar som tek realfagleg matematikk enn samfunnsfagleg, både på nivå 1 og nivå 2. Noko mindre er kjemi, fysikk og biologi, men alle med over elevar. Faget informasjonsteknologi er også relativt stort med nesten elevar, mens teknologi og forskingslære og geofag er dei minste faga i dette programområdet. Figur 10. Programfag for realfag. Alle trinn. 2008/ / / /10 Biologi (1 og 2) Fysikk (1 og 2) Geofag (1, 2 og X) Informasjonsteknologi (1 og 2) Kjemi (1 og 2) Matematikk (R1, R2, S1, S2 og X) 15

16 Tabell 15. Programfag innan realfag. Alle trinn. Tal. Biologi Biologi Fysikk Fysikk Geofag X Geofag Geofag Informasjonsteknologi Informasjonsteknologi Kjemi Kjemi Matematikk X Matematikk R Matematikk R Matematikk S Matematikk S Teknologi og forskingslære X Teknologi og forskingslære Teknologi og forskingslære Figur 11. Prosent jenter og gutar på programfag innan realfag. 2013/14. Biologi 2 Biologi 1 Geofag X Kjemi 2 Matematikk S2 Matematikk S1 Kjemi 1 Geofag 1 Geofag 2 Matematikk R1 Fysikk 1 Matematikk R2 Teknologi og forskningslære X Matematikk X Teknologi og forskningslære 2 Fysikk 2 Teknologi og forskningslære 1 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Jenter Gutar 16

17 Det er ei klar kjønnsfordeling på mange av realfaga (sjå figur 11). I biologi (1 og 2), kjemi (1 og 2), matematikk S (1 og 2) og geofag 1 og X er jentene i fleirtal I dei andre realfaga er gutane i fleirtal. Prosentdelen gutar er særleg stor i informasjonsteknologi (1 og 2), teknologi og forskingslære (1, 2 og X) og fysikk 2. Vi viser også til rapporten Jenter og realfag i videregående opplæring for ytterlegare detaljar om rekruttering til realfaga med fokus på kjønnsdimensjonen. 9 Alle realfaga som byggjer på eit tilsvarande fag på lågare nivå (fysikk 2, kjemi 2, matematikk R2 og matematikk S2), opplever ein betydeleg nedgang i elevtalet frå nivå 1 til nivå 2 (sjå tabell 16). Prosentdelen som går vidare frå fysikk 1 til fysikk 2, er på 49 prosent, litt ned samanlikna med i fjor. 60 prosent går vidare frå kjemi 1 til kjemi 2, litt ned samanlikna med fjorårets 66 prosent. 70 prosent går frå matematikk S1 til matematikk S2, og 71 prosent går vidare frå matematikk R1 til matematikk R2, begge delar litt ned samanlikna med fi fjor. Det er altså ein større prosentdel av elevane i programfag matematikk enn i kjemi og fysikk som vel full fordjuping i faget. Skilnadene mellom faga kan forklarast med at enkelte studium, som medisin, odontologi, ernæring og farmasi, krev full fordjuping i kjemi og anten matematikk R1 eller S1 og S2. Ingen studium krev fordjuping i fysikk. Alle programfaga i realfag gir uansett tilleggspoeng når ein søkjer høgare utdanning 10. Tabell 16. Programfag innan realfag der nivå 2 byggjer på nivå 1. Vg2 Vg3 Vg2 Vg3 Vg2 Vg3 Vg2 Vg3 Fysikk Fysikk Kjemi Kjemi Matematikk R Matematikk R Matematikk S Matematikk S Framandspråk Dei klart største framandspråkfaga er spansk, tysk og fransk som vist i tabell 18. I neste rekkje kjem italiensk med 539 elevar, kinesisk med 423 og russisk med 326 elevar. Spansk har auka talet og prosentdelen elevar dei siste fem åra, mens fransk har hatt ein fallande trend. Både talet på og prosentdelen elevar som tek fransk framandspråk, har gått ned dei siste fem åra. Tysk har lege stabilt på 36/37 prosent av elevane på framandspråk dei siste fem åra. Dei fleste av elevane som tek framandspråk, er registrerte på fellesfag; det er berre eit fåtal som tek dette som programfag, eller under tre prosent av elevane. 97 prosent av elevane tek spansk, tysk eller fransk som framandspråk. For meir informasjon om val av framandspråk i grunnopplæringa viser vi til Utdanningsdirektoratets statistikknotat 5/ Jenter og realfag i videregående opplæring, SSB rapport 3/ Meir informasjon om kva for realfag som gir tilleggspoeng finst på vilbli.no,

18 Tabell 17. Dei ti største framandspråka i tal (fellesfag og programfag). 2013/14. Fellesfag Programfag Totalt Spansk Tysk Fransk Italiensk Kinesisk Russisk Japansk Nordsamisk Arabisk Urdu Figur 12. Prosentdel jenter på dei ti største framandspråka (fellesfag og programfag). 2013/14. Nordsamisk 0 66 Fransk Spansk Italiensk Kinesisk Tysk Programfag Fellesfag Urdu Russisk Japansk Arabisk Det er ei ganske jamn kjønnsfordeling samla sett på alle fellesfaga i framandspråk med 54 prosent jenter. Av dei ti største fellesfaga er jentedelen høgast på nordsamisk med 66 prosent og lågast på arabisk med 29 prosent. Av dei som har valt programfag i språk, er jentene klart i fleirtal med 71 prosent totalt. Av dei ti største programfaga i framandspråk er jentedelen størst på fransk programfag (81 prosent) og lågast på russisk (50 prosent jenter). Når elevane begynner på Vg1, skal dei ta framandspråk fellesfag på nivå 2 dersom dei har hatt språket i grunnskolen, elles må dei begynne på nivå 1 på eit anna språk. Tidlegare var det mogleg å begynne på nivå 1 i eit språk ein allereie hadde hatt i grunnskolen, men denne 18

19 moglegheita vart fjerna med ei forskriftsendring frå og med skoleåret 2009/10. Frå da av vart det berre tillate å begynne på nivå 1 dersom ein vel eit nytt språk, eller ikkje har hatt framandspråk i grunnskolen. Etter forskriftsendringa var det ei klar vriding i talet på elevar frå nivå 1 til nivå 2 og nivå 1+2. Spansk hadde fleire elevar som starta på nivå 1 enn nivå 2 i skoleåret 2008/09, mens tysk og fransk hadde ei ganske lik fordeling mellom nivå 1 og 2. I dei fire påfølgjande åra har alle tre språka klart fleire elevar som begynner på nivå 2. Samtidig er det ein auke i talet på elevar som startar på framandspråk nivå 1+2 på Vg1 dei siste åra. Auken kan òg forklarast med innføringa av arbeidslivsfaget på ungdomstrinnet i Faget er eit alternativ til framandspråk og språkleg fordjuping. Tabell 18. Talet på elevar på Vg1 i dei tre største framandspråka som fellesfag* Spansk I, 1. år Spansk II, 1. år Spansk I+II, 1. år Tysk I, 1. år Tysk II, 1. år Tysk I+II, 1. år Fransk I, 1. år Fransk II, 1. år Fransk I+II, 1. år *I tillegg er nokre elevar på Vg1 registrerte på fagkodar for avsluttande nivå 1 eller 2. Elevar på Steinerskolar er ikkje med i denne tabellen. Engelsk programfag Programfaget engelsk i programområdet for språk, samfunnsfag og økonomi på studiespesialisering består av tre separate fag: internasjonal engelsk, samfunnsfagleg engelsk og engelskspråkleg litteratur og kultur. Samfunnsfagleg engelsk og engelskspråkleg litteratur og kultur kan takast uavhengig av kvarandre og byggjer kvar for seg på internasjonal engelsk. Elevtalet i internasjonal engelsk gjekk opp frå i fjor til i år med 5 prosent. Det har vore ei vriding frå engelskpråkleg litteratur og kultur til å velje samfunnsfagleg engelsk dei siste åra. Elevtalet i samfunnsfagleg engelsk auka ytterlegare frå i fjor til i år med 5 prosent, mens elevtalet for engelskspråkleg litteratur og kultur fall noko. Tabell 19. Programfag engelsk Internasjonal engelsk Samfunnsfagleg engelsk Engelskspråkleg litteratur og kultur Det er fleire jenter enn gutar som vel programfag i engelsk. Det er 60 prosent jenter på internasjonal engelsk, 61 prosent på samfunnsfagleg engelsk, og 67 prosent på engelskspråkleg litteratur og kultur. 19

20 Reiseliv og språk Programfaget reiseliv og språk 2 byggjer på reiseliv og språk 1. Reiseliv og språk 1 har flest elevar på Vg2, mens elevane på reiseliv og språk 2 hovudsakleg går på Vg3. Av elevtalet som tok reiseliv og språk 1 på Vg2 i fjor, er det 71 prosent som i år tek reiseliv og språk 2 på Vg3. Omtrent tre fjerdedelar av elevane på reiseliv og språk er jenter. Tabell 20. Reiseliv og språk Alle Vg2 Vg3 Alle Vg2 Vg3 Alle Vg2 Vg3 Alle Vg2 Vg3 Reiseliv og språk Reiseliv og språk Kommunikasjon og kultur Dette programfaget består av tre separate fag. Kommunikasjon og kultur 2 og 3 kan takast uavhengig av kvarandre og byggjer kvar for seg på kommunikasjon og kultur 1. Talet på kommunikasjon og kultur 2 og 3 på Vg3 er 78 prosent av elevtalet på kommunikasjon og kultur 1 på Vg2 året før, same som i fjor. 73 prosent av elevane på kommunikasjon og kultur er jenter. Tabell 21. Kommunikasjon og kultur Kommunikasjon og kultur Kommunikasjon og kultur Kommunikasjon og kultur Antikkens språk og kultur Svært få elevar tek latin eller gresk. I 2013/14 tok ingen elevar gresk. Talet på elevar som tek latin, steig frå i fjor til i år og er no 88. Jenter utgjer 63 prosent av elevane som tek fag innan antikkens språk og kultur. Tabell 22. Antikkens språk og kultur 2010/ / / /14 Gresk Latin Latin Antikkens kultur Politikk, individ og samfunn Sosiologi og sosialantropologi er det mest populære programfaget på heile programområdet språk, samfunnsfag og økonomi. Over halvparten av elevane på programområdet tek sosiologi og sosialantropologi. Det var ein auke i elevtalet på faget frå i fjor til i år med 530 elevar, eller fem prosent. Faget sosialkunnskap reduserte talet på elevar med 430 frå i fjor til i år, ein nedgang på ni prosent. Politikk og menneskerettar hadde også ein nedgang i elevtalet på 149 elevar med tre prosent. Relativt få elevar, berre tre prosent av elevane, vel samfunnsgeografi. 20

Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2014/15 Innhald

Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2014/15 Innhald Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2014/15 Innhald Samandrag... 2 Innleiing... 3 Programområda innan yrkesfaglege utdanningsprogram... 3 Utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag...

Detaljer

Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2012/2013

Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2012/2013 Publisert 8. mars 2013 Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2012/2013 Innhald Samandrag... 2 Innleiing... 3 Val av utdanningsprogram... 3 Kjønnstypiske utdanningsval... 4 Programområda

Detaljer

Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2011-2012

Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2011-2012 Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2011-2012 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Valg av utdanningsprogram... 3 Vg2 programområder i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene... 5 Utdanningsprogram

Detaljer

Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2010-2011

Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2010-2011 Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2010-2011 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Valg av utdanningsprogram... 3 Vg2 programområder i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene... 5 Utdanningsprogram

Detaljer

Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2010-2011

Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2010-2011 Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2010-2011 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Valg av utdanningsprogram... 3 Vg2 programområder i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene... 5 Utdanningsprogram

Detaljer

Elevers fagvalg i videregående opplæring 2009-2010

Elevers fagvalg i videregående opplæring 2009-2010 Elevers fagvalg i videregående opplæring 2009-2010 Utdanningsdirektoratet presenterer her en oversikt over elevenes valg av utdanningsprogram, programområder og programfag i videregående opplæring i skoleåret

Detaljer

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Strukturen i vidaregåande opplæring Studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse Kunnskapsløftet Mål: at alle elevar

Detaljer

Felles programfag på Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram Tabell 17a Felles programfag på Vg2 bygg- og anleggsteknikk Anleggsteknikk Byggteknikk

Felles programfag på Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram Tabell 17a Felles programfag på Vg2 bygg- og anleggsteknikk Anleggsteknikk Byggteknikk Felles programfag på Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram Tabellene 17a 17i viser felles programfag på Vg2 i hvert av programområdene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Tabell 17a Felles programfag

Detaljer

Hartvig Nissen. Edvard Munch. Fyrstikkalleen. Elvebakken

Hartvig Nissen. Edvard Munch. Fyrstikkalleen. Elvebakken Realfag Biologi Biologi 1 Biologi 2 Fysikk Fysikk 1 Fysikk 2 Geofag Geofag X Geofag 1 Geofag 2 Informasjonsteknologi Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 Kjemi Kjemi 1 Kjemi 2 Matematikk Matematikk

Detaljer

Saksprotokoll. Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024

Saksprotokoll. Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024 Saksprotokoll Organ: Møtedato: 28.05.2013 Hovudutval for opplæring Sak nr.: 12/752-129 Internt l.nr. 18035/13 Sak: 7/13 Tittel: Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024 Behandling:

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Tall fra inntakene i 2010, 2011,2012, 2013 og 2014 Denne oversikten er i første rekke beregnet på rådgivere og andre som skal veilede søkere med

Detaljer

Karaktergrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark

Karaktergrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Karaktergrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Tall fra inntakene i 2008, 2009, 2010, 2011og 2012 Denne oversikten er i første rekke beregnet på rådgivere og andre som skal veiledesøkere i

Detaljer

Programfagvalg til VG3 skoleåret 2014-2015

Programfagvalg til VG3 skoleåret 2014-2015 Programfagvalg til skoleåret 204-205 REGLER FOR VALG AV PROGRAMFAG TIL I skal du velge totalt 3 programfag. Unntak: Elever som ikke hadde fremmedspråk i ungdomsskolen, skal kun velge 2 programfag. Disse

Detaljer

Merå. Kapasitet -10 0-20 -30. m kap. Vg1, Vg2, Vg3, Vg4 172. sum 2013-2014 45 6 sum 2014-2015 47 4 Endring 2 -

Merå. Kapasitet -10 0-20 -30. m kap. Vg1, Vg2, Vg3, Vg4 172. sum 2013-2014 45 6 sum 2014-2015 47 4 Endring 2 - Meråker videregående skole skoletilbud 2014/2015 Vg1,Vg2,Vg3 og Vg4 Utdanningsprogram Vg1 Vg2 Vg3 Vg4 Vg1 13-14 Programområder Studiespesialisering 7 7 Realfag 4 11 Idrettsfag 20 18 Idrettsfag 20 23 15

Detaljer

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Tall fra inntakene i 2011,2012, 2013,2014 og 2015 Denne oversikten er i første rekke beregnet på rådgivere og andre som skal veilede søkere med

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Saksprotokoll. Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024

Saksprotokoll. Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024 Saksprotokoll Organ: Fylkestinget Møtedato: 11.06.2013 Sak nr.: 12/752-133 Internt l.nr. 20501/13 Sak: 26/13 Tittel: Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024 Behandling: Frå

Detaljer

Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Vidaregåande opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medium og kommunikasjon Naturbruk Restaurant-

Detaljer

Informasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017. Foss videregående skole

Informasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017. Foss videregående skole Informasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017 Foss videregående skole Utdanningsprogram på Foss videregående skole Program for studiespesialisering 90 t/u Program for musikk, dans, drama 105 t/u Fagkretsen

Detaljer

SØKERE PR. 02.03.2012 NORD-ØSTERDAL REGION: Nord-Østerdal videregående skole. Storsteigen videregående skole. Prim. totalt 24.

SØKERE PR. 02.03.2012 NORD-ØSTERDAL REGION: Nord-Østerdal videregående skole. Storsteigen videregående skole. Prim. totalt 24. SØKERE PR... REGION: NORD-ØSTERDAL Nord-Østerdal videregående skole Nivå Programområde Innføringsår GS for min.spr ALTERNATIV OPPLÆRING (APO/SAK) Bygg og anleggsteknikk Elektrofag Helse- og sosialfag Mus/dans/drama

Detaljer

Velkommen til orientering Studiespesialisering Vg1

Velkommen til orientering Studiespesialisering Vg1 Velkommen til orientering Studiespesialisering Vg1 Program Plenum Om utdanningsprogram for Studiespesialisering Rådgiver, Petra Rørvik Utdanningsprogram for Studiespesialisering Vg1 Studiespesialisering

Detaljer

Østfold fylkeskommune. Videregående opplæring

Østfold fylkeskommune. Videregående opplæring Østfold fylkeskommune Videregående opplæring 2010 2011 Hvordan søke videregående opplæring i Østfold for skoleåret 2010 2011 Du søker ved å logge deg på vigo.no med MinID Detaljert oversikt over fylkeskommunens

Detaljer

Ledig 2014/2015. Klassar 2015/2016

Ledig 2014/2015. Klassar 2015/2016 Nordmøre Atlanten vgs vg 1 Idrettsfag 1 27 0 1 27 1 27 1 27 Mus/dans/drama dans 0 4 0 0 0 0 0 0 0 Mus/dans/drama musikk 1 23 14 1 27 1 27 1 27 Studiespesialisering 5 135 2 5 135 5 135 5 135 Totalt vg 1

Detaljer

PROGRAMFAG VG2. Tilbud til Studiespesialiserende Olsvikåsen vgs 2014/2015

PROGRAMFAG VG2. Tilbud til Studiespesialiserende Olsvikåsen vgs 2014/2015 PROGRAMFAG VG2 Tilbud til Studiespesialiserende Olsvikåsen vgs 2014/2015 Fellesfag og programfag Vg 1 Vg 2 Vg 3 Felles fag Program fag Felles fag Program fag Felles fag Program fag Studiespesialisering

Detaljer

FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE

FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I KUNNSKAPSLØFTET Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser for hele grunnopplæringen... 1 1.1 60-minutters enheter... 1 1.2 Omdisponering av

Detaljer

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Dei 12 utdanningsprogramma er: Ka vil DU velje? 3 studieførebuande: Musikk, dans og drama Idrettsfag Studiespesialisering Val av utdanning er

Detaljer

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet Vedlegg 1 til rundskriv F-012-06 Rev. 07.08.2007 Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser som gjelder hele grunnopplæringen... 2 1.1 Fastsetting

Detaljer

Østfold FYLKESKOMMUNE. Videregående opplæring. Videregående trinn 1 (Vg1) Kunnskapsløftet. Videregående trinn 2 (Vg2) Kunnskapsløftet

Østfold FYLKESKOMMUNE. Videregående opplæring. Videregående trinn 1 (Vg1) Kunnskapsløftet. Videregående trinn 2 (Vg2) Kunnskapsløftet Østfold FYLKESKOMMUNE Videregående opplæring Det gjøres oppmerksom på at tilbudene kommer i gang under forutsetning av et tilstrekkelig antall søkere. Videregående trinn 1 (Vg1) Kunnskapsløftet 01060 Askim

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret / Sammendrag Et gjennomgående trekk er at mange av elevene får lave karakterer i matematikk. Dette gjelder særlig fellesfaget praktisk matematikk

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Skoletilbud Vg1. = skolen har dette tilbudet. Steinerskolen i Trondheim 1) Trondheim katedralskole. Charlottenlund vgs.

Skoletilbud Vg1. = skolen har dette tilbudet. Steinerskolen i Trondheim 1) Trondheim katedralskole. Charlottenlund vgs. KVT 1) i Trondheim 1) ØYA VGS 1) Skoletilbud Vg1 = skolen har dette tilbudet STUSP1---- Studiespesialisering STFOR1---- Studiespes. Formgivningsfag STUSP1C---- Studiespes. for min. språkelige STUSP1UT---

Detaljer

1. inntaket til vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal, skoleåret 2012/2013 - Søkjarar med ungdomsrett

1. inntaket til vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal, skoleåret 2012/2013 - Søkjarar med ungdomsrett Samla oversikt over alle søkjarar med ungdomsrett fordelt på regionar i fylket, kjøp av tenester, inntatte til lærefag, og vidaregåande skolar i andre fylke. Region Plasser Klasser Tatt inn sum Ledig Egne

Detaljer

1. inntaket til vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal - skoleåret 2015/2016 Søkjarar med ungdomsrett

1. inntaket til vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal - skoleåret 2015/2016 Søkjarar med ungdomsrett Nedanfor finn du ei oversikt over inntatte søkjarar per skole i fylket: Vi gjer merksam på at tilbodet "Generell studiekompetanse etter yrkeskompetanse " (PBPBYK4----), ikkje er eit tilbod for søkjarar

Detaljer

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen Kunnskapsløftet

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen Kunnskapsløftet Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen Kunnskapsløftet Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser som gjelder hele grunnopplæringen... 2 1.1 Fastsetting av timer... 2 1.2 Omdisponering av inntil 25 prosent

Detaljer

2. inntaket til vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal, skoleåret 2012-2013 Søkjarar med ungdomsrett

2. inntaket til vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal, skoleåret 2012-2013 Søkjarar med ungdomsrett Inntatte per region: Samla oversikt over alle søkjarar med ungdomsrett fordelt på regionar i fylket, kjøp av tenester, inntatte til lærefag og vidaregåande skolar i andre fylke. Region Plasser Klasser

Detaljer

ADMINISTRATIVT VEDTAK Vedtaksdato Sak nr. Delegert myndighet A 07

ADMINISTRATIVT VEDTAK Vedtaksdato Sak nr. Delegert myndighet A 07 Videregående opplæring De videregående skolene Opplæringskontor og opplæringsringer Regionråd v/regionkoordinator Vår ref. 200809049 45 / A40 Deres ref. ADMINISTRATIVT VEDTAK Vedtaksdato Sak nr. Delegert

Detaljer

Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 58223/2014/ Melvin Tornes, 71 25 80 56 18.09.2014

Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 58223/2014/ Melvin Tornes, 71 25 80 56 18.09.2014 Dei Vidaregåande skolane Lærarorganisasjonane Opplæringskontora Landsorganisasjonen Næringslivets hovedorganisasjon - Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 58223/2014/ Melvin Tornes,

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD HJELPEMIDDEL 2009/2010 - LK06

OPPLÆRINGSREGION NORD HJELPEMIDDEL 2009/2010 - LK06 OPPLÆRINGSREGION NORD HJELPEMIDDEL 2009/2010 - LK06 ** Det forutsettes at IKT brukes under eksamen. *Generelle hjelpemidler er: Læreplan, ordbøker, lommeregner, generelle vurderingsveiledninger. Organisering

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

1. ønske (Primærsøkjarar) til vgs i Møre og Romsdal 2015/2016 - Ungdomsrett

1. ønske (Primærsøkjarar) til vgs i Møre og Romsdal 2015/2016 - Ungdomsrett 221 Akademiet vgs Ålesund As 1 MKMED1---- Medier og kommunikasjon 1 0,0 47 2 MKMED2---- Medier og kommunikasjon 1 0,0 30 3 MKMED3---- Studieforbered. medier og kom. 1 0,0 15 3 PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring Hovseter skole, 10. september 2015 Tord Reine Karriereenhetene i Oslo/Hartvig Nissens skole 1 Valg av utdanning og yrke Hva er jeg interessert i? Hva er jeg god til? Hva er viktig

Detaljer

Inntatte ungdomsrett Venteliste

Inntatte ungdomsrett Venteliste Kirkenes videregående skole ungdomsrett Vg0 Forberedende kurs for min.spr 15 4 4 0 0 11 Vg2 Anleggsteknikk,LAL 33 33 33 34 25 0 Vg1 Bygg- og anleggsteknikk 30 25 19 0 0 5 Vg2 Byggteknikk 15 15 15 1 0 0

Detaljer

1. ønske (primærsøkjarar) til vgs i Møre og Romsdal 2014/2015 - Alle søkjarar

1. ønske (primærsøkjarar) til vgs i Møre og Romsdal 2014/2015 - Alle søkjarar 15001 Atlanten videregående skole 1 IDRET1---- Idrettsfag 27 1.0 43 2 IDIDR2---- Idrettsfag 27 1.0 29 3 IDIDR3---- Idrettsfag 27 1.0 25 1 MDMDD1--4- Mus/dans/drama,dans 4 0.0 1 1 MDMDD1--1- Mus/dans/drama,musikk

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2016 2017 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

Elevenes valg. Faglig fordypning gjennom valg av programfag. Krav til godkjent vitnemål. Opptakskrav til videre studier

Elevenes valg. Faglig fordypning gjennom valg av programfag. Krav til godkjent vitnemål. Opptakskrav til videre studier FAGVALG 2011-12 Elevenes valg Faglig fordypning gjennom valg av programfag Krav til godkjent vitnemål Opptakskrav til videre studier Programområder Elevene på studiespesialisering må velge ett av følgende

Detaljer

Ørsta vidaregåande skule. Informasjonsmøte 23. januar 2014

Ørsta vidaregåande skule. Informasjonsmøte 23. januar 2014 Informasjonsmøte 23. januar 2014 Ørsta vidaregåande skule 28.01.2014 2 Ørsta vidaregåande skule 28.01.2014 3 Velkommen til informasjonsmøte om vidaregåande opplæring Det viktige valet! Ørsta vidaregåande

Detaljer

VALG AV FAG PÅ STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM 2013/2014

VALG AV FAG PÅ STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM 2013/2014 VALG AV FAG PÅ STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM 013/014 Her finner du: Tema side Realfag, språk, samfunnsfag og økonomi har denne fordeling av fag over tre år: Programfag fra programområdet språk,

Detaljer

Volda vidaregåande skule. Føresette for elevar i 10. klasse

Volda vidaregåande skule. Føresette for elevar i 10. klasse Volda vidaregåande skule Føresette for elevar i 10. klasse Kort historikk Skulen vart skipa i 1910 Skulen vart pussa opp til 100 års markeringa. - Alle elevromma er pussa opp - Moderne realfagsavdeling

Detaljer

den nye sentrumsskolen idrettsfag musikk, dans og drama realfag, språk, samfunnsfag og økonomi Formgivningsfag restaurant og matfag

den nye sentrumsskolen idrettsfag musikk, dans og drama realfag, språk, samfunnsfag og økonomi Formgivningsfag restaurant og matfag FOTO: CHRISTIAN CLAUSEN / ETASJEN OVER REKLAMEBYRÅ idrettsfag musikk, dans og drama realfag, språk, samfunnsfag og økonomi Formgivningsfag restaurant og matfag service og samferdsel KIRKEPARKEN VIDEREGÅENDE

Detaljer

Foreldremøte - Fagvalg 2016

Foreldremøte - Fagvalg 2016 Foreldremøte - Fagvalg 2016 Valg av programområde og programfag I løpet av januar/februar skal elevene velge programområde og programfag. Programområder: 1. Realfag 2. Språk, samfunnsfag og økonomi Programfag:

Detaljer

Totalt klassar 2012/2013. Totalt elevplassar 2012/2013. Ledige elevpl. 2012/2013

Totalt klassar 2012/2013. Totalt elevplassar 2012/2013. Ledige elevpl. 2012/2013 Nordmøre Atlanten vgs Vg 1 IDRET1---- Idrettsfag 1 27 0 1 27 1 27 1 27 MDMDD1--1- Mus/dans/drama - musikk 1 27 7 1 27 1 27 1 27 STUSP1---- Studiespesialisering 4 112 9 3 84 3 84 3 84 STUSP1--I- Studiespes

Detaljer

SØKERE OG INNTATTE PR. 20150805

SØKERE OG INNTATTE PR. 20150805 PR. REGION: NORD-ØSTERDAL Nord-Østerdal videregående skole Innføringsår GS for min.spr Restaurant- og matfag MD Spes.u egen gr,. år ID Spes.u liten gr H,. år Mus/dans/drama,musikk Kjøretøy Arbeidsmaskiner

Detaljer

Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013 2024

Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013 2024 Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013 2024 www.sfj.no Innhald Innhald... i Samandrag... i 1. Bakgrunn og formål... 1 1.1 Lovgrunnlag... 1 1.1.1 Rettar til vidaregåande opplæring...

Detaljer

Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 58345/2013/A40 Jane Anita Aspen, 71 25 87 75 29.09.2013

Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 58345/2013/A40 Jane Anita Aspen, 71 25 87 75 29.09.2013 Dei Vidaregåande skolane Lærarorganisasjonane Opplæringskontora Landsorganisasjonen Næringslivets hovedorganisasjon - Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 58345/2013/A40 Jane

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 0/ Eksamenskarakterene i samtlige fellesfag i matematikk med sentralt utarbeidet eksamen går betydelig opp etter flere års nedgang i de samme fagene.

Detaljer

Søkjarar til alle skular per 04.03.2012 (første ønske)

Søkjarar til alle skular per 04.03.2012 (første ønske) Søkjarar til alle skular per 04.03.0 336 Sygna vidaregåande skule HSBUA---- Barne- og ungdomsarbeiderfag 6 HSHSF---- Helse- og sosialfag IDIDR---- Idrettsfag IDIDR3---- Idrettsfag IDRET---- Idrettsfag

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

Videregående opplæring Hva passer for meg?

Videregående opplæring Hva passer for meg? Velkommen til informasjonsmøte! Videregående opplæring Hva passer for meg? Infoteam: Vibeke Borchgrevink Børt-Erik Berntsen 13 utdanningsprogram 8 yrkesfaglige Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk

Detaljer

OVERSIKT OVER FAG VED PRIVATISTEKSAMEN VÅREN

OVERSIKT OVER FAG VED PRIVATISTEKSAMEN VÅREN OVERSIKT OVER FAG VED PRIVATISTEKSAMEN VÅREN 2009 Bruk opplysningene fra dette skjemaet til å føre på eventuelt andre fag enn de obligatoriske i oppmeldingsskjemaet til privatisteksamen. Språk Tysk: VT10--xx,

Detaljer

Fagvalg. 2014 2015 SSP vg1 Kjersti Engelstad Stokke

Fagvalg. 2014 2015 SSP vg1 Kjersti Engelstad Stokke Fagvalg 2014 2015 SSP vg1 Kjersti Engelstad Stokke Valg av programfag? Interesse Forkunnskaper Videreutdanning studiekompetanse Studiekompetanse Eleven må fullføre og bestå 3 år studiespesialiserende.

Detaljer

PRIMÆRSØKJARAR (1. ØNSKE)

PRIMÆRSØKJARAR (1. ØNSKE) PRIMÆRSØKJARAR (. ØNSKE) SYGNA VIDAREGÅANDE SKULE DHDTE---- DESIGN OG TEKSTIL HSBUA---- BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAG HSHSF---- HELSE- OG SOSIALFAG 5 IDIDR---- IDRETTSFAG IDRET---- IDRETTSFAG PBPBY----

Detaljer

Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024

Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024 Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024 www.sfj.no Innhald Innhald... i Samandrag... i 1. Bakgrunn og formål... 1 1.1 Lovgrunnlag... 1 1.1.1 Rettar til vidaregåande opplæring...

Detaljer

OVERSYN OVER LEDIGE PLASSAR VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE I HORDALAND ETTER 2. INNTAKSOMGANG.

OVERSYN OVER LEDIGE PLASSAR VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE I HORDALAND ETTER 2. INNTAKSOMGANG. OVERSYN OVER LEDIGE PLASSAR VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE I HORDALAND ETTER 2. INNTAKSOMGANG. Dersom du er interessert i ein eller fleire av dei ledige plassane som du finn nedanfor, må du kontakte Inntakskontoret

Detaljer

Søkjarar med ungdomsrett til fylkeskommunale vidaregåande skular, første ønske. 1 12 13 Service og samferdsel. 1 16 7 Studiespesialisering

Søkjarar med ungdomsrett til fylkeskommunale vidaregåande skular, første ønske. 1 12 13 Service og samferdsel. 1 16 7 Studiespesialisering 14001 Årdal vidaregåande 1 1 12 13 1 16 7 1 30 31 1 13 14 2 Automatisering 1 12 13 1 15 11 vg2 1 30 28 1 12 14 Kjemiprosess 1 12 7 3 Automatiseringsfaget 1 12 11 Påbygging til generell studiekompetanse

Detaljer

Volda vidaregåande skule. Føresette for elevar i 10. klasse

Volda vidaregåande skule. Føresette for elevar i 10. klasse Volda vidaregåande skule Føresette for elevar i 10. klasse Kort historikk Skulen vart skipa i 1910 og var i fjor 100 år Skulen vart pussa opp til 100 års markeringa. - Alle elevromma er pussa opp - Moderne

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Innhold. Udir-1-2015: Endringer. Udir-1-2015: Vedlegg 1. Søk SØK

Innhold. Udir-1-2015: Endringer. Udir-1-2015: Vedlegg 1. Søk SØK Søk SØK SØK MENY Du er her: Forside Regelverk og tilsyn Finn regelverk - skole og opplæring Sortert etter tema Innhold i opplæringen Fag- og timefordeling og tilbuds... Innhold Udir--205: Endringer Endringer

Detaljer

Viktige opplysninger. Andre frister 1. juli Forhåndssvar via vigo.no

Viktige opplysninger. Andre frister 1. juli Forhåndssvar via vigo.no Viktige opplysninger Søknad til private skoler med rett til statstilskudd På vigo.no kan du også søke til enkelte privatskoler i Agder. Det kan for disse skolene påløpe ekstra kostnader for eleven. For

Detaljer

Kapittel 4. Nedre poenggrense for inntak til programområder

Kapittel 4. Nedre poenggrense for inntak til programområder Kapittel 4 Nedre poenggrense for inntak til programområder OVERSIKT OVER NEDRE POENGGRENSE VED DE ENKELTE KURSTILBUD OG PROGRAMOMRÅDETILBUD ETTER 2. GANGS INNTAK 2013 Til landslinjer konkurrerer søkere

Detaljer

PRIMÆRSØKERE PR 03.03.2009

PRIMÆRSØKERE PR 03.03.2009 PRIMÆRSØKERE PR 0.0.009 SYGNA VIDAREGÅANDE SKULE HSBUA---- BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER HSHSF---- HELSE- OG SOSIALFAG IDIDR---- IDRETTSFAG IDIDR---- IDRETTSFAG IDRET---- IDRETTSFAG PBPBY---- PÅBYGGING TIL

Detaljer

Vår ref.: 201200044-45 Lillehammer, 21. november 2013 Deres ref.:

Vår ref.: 201200044-45 Lillehammer, 21. november 2013 Deres ref.: Videregående opplæring FR-sak Intern Hadeland videregående skole Valdres vidaregåande skule Gausdal videregående skole Gjøvik videregående skole Lena videregående skole Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule

Detaljer

Vedlegg 1 Kart over regionane med skulane markert

Vedlegg 1 Kart over regionane med skulane markert Vedlegg 1 Kart over regionane med skulane markert Vedlegg 2 Strukturalternativ - detaljert oversikt - regionvis oversikt Alternativ 1 34 skoler Gjennomsnitt størrelse: BA DH EL HS ANDRE 542 VG1

Detaljer

Kopi til: Arkivnr.: 526. Vurdering av prognoseinntaket til dei vidaregåande skolane, skoleåret 2009/2010

Kopi til: Arkivnr.: 526. Vurdering av prognoseinntaket til dei vidaregåande skolane, skoleåret 2009/2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Inntakskontoret NOTAT Til: Fylkesrådmannen Dato: 16. mars 2009 Frå: Opplæringdirektøren Arkivsak: 200902532-1/NSKA Kopi til: Arkivnr.: 526 Vurdering av prognoseinntaket

Detaljer

Gjennomført pr 17.10.14. Kapittel 4. Nedre poenggrense for inntak til programområder

Gjennomført pr 17.10.14. Kapittel 4. Nedre poenggrense for inntak til programområder Gjennomført pr 17.10.14 Kapittel 4 Nedre poenggrense for inntak til programområder OVERSIKT OVER NEDRE POENGGRENSE VED DE ENKELTE KURSTILBUD OG PROGRAMOMRÅDETILBUD ETTER 2. GANGS INNTAK 2014 Til landslinjer

Detaljer

Søkere til videregående opplæring i Vestfold skoleåret 2015/2016 Sande videregående skole DH 1 DHDHV1---- Design og håndverk 6 DH 1 DHDHV1HTH2 DH Spes.u liten gr H, 2. år 2 EL 1 ELELE1---- Elektrofag 25

Detaljer

Agenda for fellesinformasjonen

Agenda for fellesinformasjonen Fagvalg til Vg2 studiespesialisering orientering til foresatte for elever på Vg1 ST januar 2015 Jan-Ivar Braathen ass. rektor Agenda for fellesinformasjonen Velge programområde og programfag på Kirkeparken

Detaljer

Eksamensplan ORN vår 2014 uten ansvar (2).xlsx

Eksamensplan ORN vår 2014 uten ansvar (2).xlsx Nvbkode Beskrivelse Utdanningsprogram/ ProgramoUTP Nivå E tide dato F T N NT ST MR SUM Oppg Sensur ADI2001 Nyanlegg Anleggsgartner- og indrettsanleggna VG2 4 05.mai 0 ADI2002 Drift og vedlikehold Anleggsgartner-

Detaljer

Muntlig prøve inntil 30 minutter Forberedelse inntil 30 minutter. I tillegg MÅ privatisten avlegge skriftlig eksamen i REA3002 Biologi 2

Muntlig prøve inntil 30 minutter Forberedelse inntil 30 minutter. I tillegg MÅ privatisten avlegge skriftlig eksamen i REA3002 Biologi 2 Hjelpemidler til fag med lokalt gitt muntlig, muntlig-praktisk eksamen, studieforberedende fellesfag og programfag realfag og språk, samfunn og økonomi Fagkode Fag Eksamensform og tid for privatister Tillatte

Detaljer

Kode Fag Program UTP Tid Dato 4 mai 6 mai 4 mai 6 mai 4 mai 6 mai 8 mai 4 mai 6 mai 8 mai 4 mai 6 mai 4 mai 6 mai 5 mai 7 mai 11 mai 4 mai 6 mai

Kode Fag Program UTP Tid Dato 4 mai 6 mai 4 mai 6 mai 4 mai 6 mai 8 mai 4 mai 6 mai 8 mai 4 mai 6 mai 4 mai 6 mai 5 mai 7 mai 11 mai 4 mai 6 mai Kode Fag Program UTP Tid Dato ADI2001 Nyanlegg Anleggsgartner- og indrettsanleggsfag NA 4 4 mai ADI2002 Drift og vedlikehold Anleggsgartner- og indrettsanleggsfag NA 4 6 mai AKT2001 Aktiviseringsfag Aktivitør

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

1. ønske (primærsøkjarar) til vgs i Møre og Romsdal 2014/2015 - Ungdomsrett

1. ønske (primærsøkjarar) til vgs i Møre og Romsdal 2014/2015 - Ungdomsrett 15001 Atlanten videregående skole 1 IDRET1---- Idrettsfag 27 1 41 2 IDIDR2---- Idrettsfag 27 1 25 3 IDIDR3---- Idrettsfag 27 1 23 1 MDMDD1--1- Mus/dans/drama,musikk 27 1 6 1 MDMDD1--4- Mus/dans/drama,dans

Detaljer

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG i Vg2. skoleåret 2013/2014

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG i Vg2. skoleåret 2013/2014 Informasjonshefte for Vg1 på KG FAGVALG i Vg2 skoleåret 2013/2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Praktisk informasjon... 3 Prøvevalg... 3 Endelig valg... 3 3. Fag og timefordeling i Vg1, Vg2 og Vg3...

Detaljer

Skoletilbudet for Telemark 2016 2017. Videregående trinn 1 (Vg1)* Videregående trinn 2 (Vg2)* Telemark Vestfold. 8040 Vest-Telemark.

Skoletilbudet for Telemark 2016 2017. Videregående trinn 1 (Vg1)* Videregående trinn 2 (Vg2)* Telemark Vestfold. 8040 Vest-Telemark. Telemark Vestfold Skoletilbudet for Telemark 2016 2017 Videregående trinn 1 (Vg1)* 8001 Bamble 8004 Hjalmar Johansen 8006 Porsgrunn 8007 Skien 8008 Skogmo 8010 Kragerø 8020 Bø 8022 Notodden 8026 Nome 8040

Detaljer

Informasjon om valg av programfag for 1ST for skoleåret 2015-2016

Informasjon om valg av programfag for 1ST for skoleåret 2015-2016 Informasjon om valg av programfag for 1ST for skoleåret 2015-2016 Ordliste! Utdanningsprogram: Studiespesialisering (ST) Programområder: Realfag Språk,samfunnsfag og økonomi Fagområder: F.eks. matematikk,

Detaljer

SÅ MANGE MULIGHETER...

SÅ MANGE MULIGHETER... SÅ MANGE MULIGHETER... HVA SKAL DU VELGE? Fagvalg studiespesialisering Elvebakken videregående skole Matematikk Obligatorisk matematikk (1P/1T+2P) gir generell studiekompetanse og dekker nesten alle studier.

Detaljer

SØKERE PR. 1. MARS I 2015 OG 2016

SØKERE PR. 1. MARS I 2015 OG 2016 SØKERE PR. 1. MARS I 2015 OG 2016 Nord-Østerdal videregående skole 0 Innføringsår GS for min.spr 5 10 1 11 1 Bygg- og anleggsteknikk 10 12 13 14 1 Elektrofag 19 21 19 21 1 Helse- og oppvekstfag 23 27 37

Detaljer

8. trinn 2016/2017 Bryne ungdomsskule. Overgangen til ungdomsskulen Andre framandspråk Valfag Besøk på ungdomsskulen og foreldremøte i juni

8. trinn 2016/2017 Bryne ungdomsskule. Overgangen til ungdomsskulen Andre framandspråk Valfag Besøk på ungdomsskulen og foreldremøte i juni 8. trinn 2016/2017 Bryne ungdomsskule Overgangen til ungdomsskulen Andre framandspråk Valfag Besøk på ungdomsskulen og foreldremøte i juni Kva er annleis? Nye klassar Nye lærarar Valfag og språk Periodeplanar

Detaljer

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I NORDLAND

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I NORDLAND VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I NORDLAND Statistikk 2012/2013 Elever fra Aust-Lofoten vg. skole Foto: Tor-Wiggo Skille Innholds- fortegnelse 1 Innhold: Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Definisjoner

Detaljer

1. ønske (primærsøkere) til vgs i Møre og Romsdal 2011/2012 - ALLE

1. ønske (primærsøkere) til vgs i Møre og Romsdal 2011/2012 - ALLE 15001 ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE Kurskode Kursnavn Plasser Klasser Prim. søkere IDIDR2---- Idrettsfag 27 1 18 IDIDR3---- Idrettsfag 27 1 28 IDRET1---- Idrettsfag 27 1 33 MDMDD1--1- Mus/dans/drama - musikk

Detaljer

Eksamensplan ORN høst 2013

Eksamensplan ORN høst 2013 Eksamensplan ORN høst 213 1 2 3 5 6 7 8 9 1 11 12 13 1 15 16 17 18 19 2 21 22 23 2 25 26 27 28 29 3 31 32 33 3 35 36 37 38 39 1 2 3 5 Nvbkode Beskrivelse Utdanningsprogram/ Programområde U Nivå E tide

Detaljer

FAGVALG VG2. Foreldremøte onsdag 22. januar 2014 Informasjon om fagvalg ved Sande vgs

FAGVALG VG2. Foreldremøte onsdag 22. januar 2014 Informasjon om fagvalg ved Sande vgs FAGVALG VG2 Foreldremøte onsdag 22. januar 2014 Informasjon om fagvalg ved Sande vgs Hvem er vi? Bente Saue Studierektor og fagansvarlig E-post: bente.saue@vfk.no Jan-Morten Hildrum Yrkes- og utdanningsrådgiver

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Tema: Fagvalg for skoleåret 2015-2016

Tema: Fagvalg for skoleåret 2015-2016 Tema: Fagvalg for skoleåret 2015-2016 Du bør velge fag ut fra: Evner Interesser Fremtidsplaner Vg1 Vg1: 30 timer fellesfag Fellesfag Antall timer Norsk 4 timer Matematikk 5 timer Engelsk 5 timer Naturfag

Detaljer

Kurs i utdanningsprogram

Kurs i utdanningsprogram Oslo kommune Utdanningsetaten Kurs i utdanningsprogram Kurstilbud for 9. trinn våren 2016 Velkommen til kurs i utdanningsprogram! Det er ikke lenge til du skal ta et valg om hva slags videregående opplæring

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

PROGRAMFAGORIENTERING. 14. januar 2014

PROGRAMFAGORIENTERING. 14. januar 2014 PROGRAMFAGORIENTERING 14. januar 2014 Dette blir forklart Generell studiekompetanse (GENS) Studier med særskilte krav Førstegangsvitnemål og ordinært vitnemål Avsluttende fag Vg1 Krav til fagvalg på Vg2

Detaljer