Elevers fagvalg i videregående opplæring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Elevers fagvalg i videregående opplæring 2009-2010"

Transkript

1 Elevers fagvalg i videregående opplæring Utdanningsdirektoratet presenterer her en oversikt over elevenes valg av utdanningsprogram, programområder og programfag i videregående opplæring i skoleåret Et utvalg av tallene presenteres også i Skoleporten, under innholdsområdet Skolefakta. Privatister, lærlinger og elever på utenlandsskoler er ikke inkludert i tallene; det er heller ikke elever registrert på studieretninger fra Reform 94 eller på alternativ opplæring. I tillegg vil det finnes elever som er registrert som elever i Statistisk sentralbyrås (SSB) registre, men som ikke er registrert med noen av fagene som omtales her. Disse er utelatt fra denne analysen, og dette medfører at summen av elevtallet i noen tilfeller avviker fra SSBs statistikk. Kunnskapsløftet ble gradvis innført i videregående opplæring; først på Vg1 i 2006, deretter på Vg2 i 2007, og til slutt på Vg3 i Dette betyr at det er en overlapping mellom Kunnskapsløftet og Reform 94 de to første årene. Faginndelingen og valgmulighetene i de to reformene er ikke alltid direkte sammenlignbare, noe som gjør det vanskelig å gi eksakte tall for elevenes fagvalg disse to årene. Et fåtall elever er registrert på Reform 94-fag i , men disse er ikke inkludert i denne oversikten. For fag med få elever er det ikke aktuelt å vurdere endringer fra ett år til neste. Fag som ikke har registrert noen elever i perioden det rapporteres på, er ikke med i tabellene. Oppsummering Det er generelt små endringer i elevers valg av utdanningsprogram, programområder og programfag i videregående opplæring i skoleåret sammenlignet med De tre yrkesfaglige utdanningsprogrammene det var flest elever på skoleåret var helse- og sosialfag, teknikk og industriell produksjon og bygg- og anleggsteknikk. Antall elever som velger utdanningsprogram Vg2 helse- og sosialfag sank fra til Vg2 studiespesialisering med formgivingsfag og Vg2 design og håndverk har begge en nedgang i elevtallet fra til Det er flere elever enn tidligere som starter på nivå 2 i fremmedspråk når de begynner i videregående opplæring, det vil si at de fortsetter med et språk de hadde i ungdomsskolen. Antall elever som velger programfag i språk er fortsatt lavt. De største programfagene innen realfag er matematikk R1, fysikk 1 og kjemi 1. De største programfagene innen språk, samfunnsfag og økonomi er sosiologi og sosialantropologi, internasjonal engelsk og rettslære 1. 1 Kilde: VIGO, elevtelling per

2 Valg av utdanningsprogram Høsten 2009 var det elever i videregående opplæring. Av disse var det elever som fikk alternativ opplæring. Elever med alternativ opplæring har et enkeltvedtak om spesialundervisning med individuell opplæringsplan. Tabellen nedenfor viser at det har vært en nedgang i elevtallet på Vg1 de siste fire årene. Antall elever som tar Vg2 har vært økende de siste fire årene, både for de yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammene. Totalt antall elever i Vg3 har økt de siste fire årene. Antall elever som tar Vg3 studieforberedende har økt med elever, mens antall elever som tar yrkesfag i Vg3 har sunket 2. Antall elever som tar yrkesfag i Vg3 sank markant etter innføringen av Kunnskapsløftet på Vg3-nivå skoleåret Det kan tyde på at strukturelle endringer knyttet til innføringen av reformen, som for eksempel sammenslåingen av hjelpepleierfaget og omsorgsarbeiderfaget til det nye lærefaget helsefagarbeider, kan ha gjort utslag. Tabell 1. Antall og andel elever på utdanningsprogram og nivå i videregående opplæring, til Vg1 Studieforberedende Yrkesfaglig Totalt Vg2 Studieforberedende Yrkesfaglig Totalt Vg3 Studieforberedende Yrkesfaglig Totalt Kilde: Utdanningsdirektoratet/SSB På Vg1 var det skoleåret flest elever på utdanningsprogram for studiespesialisering (26 404), og totalt 45 prosent av elevene gikk på et av de studieforberedende utdanningsprogrammene (elever i alternativ opplæring er ikke inkludert i beregningen). Blant de yrkesfaglige utdanningsprogrammene var det flest elever på helse- og sosialfag og teknikk og industriell produksjon. 2 For en oversikt over hvilke yrkesfaglige utdanningsprogrammer som har Vg3 (i skole) viser vi til rundskrivet Udir Kunnskapsløftet (http://www.udir.no/rundskriv/rundskriv-2009/udir kunnskapsloftet/) 2

3 Også på Vg2 var det flest elever på studiespesialisering, og 46 prosent gikk på studieforberedende utdanningsprogrammer (elever i alternativ opplæring er ikke inkludert i beregningen). I var det lavest elevtall på utdanningsprogrammene naturbruk (1 469 elever), musikk, dans og drama (1 975) og restaurant- og matfag (2 059). På Vg3 gikk elever på studiespesialisering. I tillegg kommer elever som tok påbygging til generell studiekompetanse. 86 prosent elevene som tar Vg3 (i skole) går på studieforberedende programmer (Påbygg er inkludert i tallene. Elever i alternativ opplæring er ikke med i beregningen). I to yrkesfaglige utdanningsprogram, medier og kommunikasjon og naturbruk, kan en oppnå generell studiekompetanse. Det er derfor naturlig at disse utdanningsprogrammene har en relativt høy andel elever i Vg3 sammenlignet med antall elever i Vg2. Sammenlignet med ser vi en økning i antall elever i Vg3 for alle yrkesfaglige utdanningsprogram (påbygg er ikke inkludert i beregningen). Størst økning i Vg3 fra til har det vært for utdanningsprogrammene elektrofag (198 elever), teknikk og industriell produksjon (153 elever), og helse- og sosialfag (140 elever). En mulig forklaring kan være at det har blitt vanskeligere å få læreplass og at fylkene har opprettet Vg3 som et alternativ. Tabell 2. Elever i videregående opplæring per 1. oktober 2009, etter utdanningsprogram. Ikke-reviderte tall. Vg1 Vg2 Vg3 Alle programmer Idrettsfag Musikk, dans og drama Påbygging til generell studiekompetanse Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Alternativ opplæring Kilde: Utdanningsdirektoratet/SSB 3

4 Vg2 programområder i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene På de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er mulighetene til valg av programfag begrenset, da alle elever må ta de felles programfagene som gjelder for det programområdet de har valgt på Vg2 3. Derfor omtales som hovedregel ikke valg av programfag på yrkesfag her, kun valg av programområder. Det er kun elever på Vg2 som er inkludert i tallene. Fagopplæringen omfatter normalt to års opplæring i skole (Vg1 og Vg2) og to års opplæring og verdiskaping i bedrift (læretid) eller videregående trinn 3 (Vg3) i skole. Det finnes utdanningsløp som avviker fra hovedmodellen med ett års opplæring i skole, og tre år i læretid i bedrift (særløp) Noen utdanningsløp blir avsluttet med Vg3 i skole i stedet for lære, for eksempel utstillingsdesign, mediedesign og gartnernæring, og disse gir yrkeskompetanse. Omtrent 30 prosent av elevene på Vg2 velger å gå over til påbygging til studiekompetanse på Vg3. Det er stor variasjon i elevtallet mellom de ulike programområdene på yrkesfagene. Noen programområder har ingen registrerte elever i perioden vi rapporterer på ( til ). Disse er ikke tatt med i tabellene. Et eksempel på et slikt programområde er smed. Utdanningsprogram for helse og sosialfag Antall elever på Vg2 utdanningsprogram for helse- og sosialfag gikk samlet sett noe ned fra til Tabellen viser at det på Vg2 i var flest elever på helsearbeiderfag og barne- og ungdomsarbeiderfag. Antall elever på helsearbeiderfag gikk ned med 142 elever (5 prosent) fra til Fotterapi og ortopediteknikk er det programområdet innen helse- og sosialfag som har færrest elever. Men faget har hatt en sterk prosentvis vekst de siste tre årene og har økt antall elever med 80 prosent (63 elever) fra til Tabell 3. Programområder Vg2 helse- og sosialfag. Antall, og andel i prosent. Ambulansefag Barne- og ungdomsarbeiderfag Fotterapi og ortopediteknikk Helsearbeiderfag Helseservicefag Hudpleie Total Se rundskrivet Udir Kunnskapsløftet, for en detaljert beskrivelse av fag- og timefordelingen i gunnopplæringen (http://www.udir.no/rundskriv/rundskriv-2009/udir kunnskapsloftet/). 4

5 Utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon Antall elever på programområder innen teknikk og industriell produksjon har steget med elever (23 prosent) de siste 3 årene, fra til Men andelen elever programområdene seg imellom har vært stabilt. Tabellen viser at det i var flest elever som valgte Vg2 produksjonsog industriteknikk. Programområdet kjøretøy hadde også mange elever i elever, eller nær en av tre elever innen utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon, valgte kjøretøy som programområde på Vg2. Tabell 4. Programområder Vg2 teknikk og industriell produksjon. Antall, og andel i prosent. Arbeidsmaskiner Bilskade, lakk og karosseri Industriell møbelproduksjon Industritekstil og design Kjemiprosess Kjøretøy Laboratoriefag Maritime fag Produksjons- og industriteknikk Brønnteknikk Total Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk Tabellen viser at antall elever som tar utdanningsprogram bygg- og anleggsteknikk har steget noe i løpet av de tre siste årene. Antall elever på de ulike programområdene på Vg2 bygg- og anleggsteknikk varierer mye. Flertallet av elevene går på programområdet byggteknikk. I tok 7 av 10 elever på Vg2 bygg- og anleggsteknikk programområdet byggteknikk. De to programområdene med færrest elever i var treteknikk og overflateteknikk. Det er en stor overvekt av gutter som går på Vg2 bygg- og anleggsteknikk. Andelen jenter som begynner på programområder bygg- og anleggsteknikk Vg2 har steget fra 3 prosent i til 4 prosent i Tabell 5. Programområder Vg2 bygg- og anleggsteknikk. Antall, og andel i prosent. Anleggsteknikk Byggteknikk Klima-, energi- og miljøteknikk Overflateteknikk Treteknikk Total

6 Utdanningsprogram for elektrofag I løpet av den siste treårsperioden har antall elever på Vg2 i utdanningsprogram for elektrofag steget med 23 prosent (754 elever). Økningen i elevtall har vært størst for programområdene elenergi (382 elever) og data og elektronikk (191). Alle programområdene på Vg2 elektrofag fikk en økning i elevtallet fra til På utdanningsprogram for elektrofag var det på Vg2-nivå flest elever som valgte programområdet elenergi i Mer enn annen hver elev på elektrofag valgte dette programområdet. Tabell 6. Programområder Vg2 elektrofag. Antall, og andel i prosent. Automatisering Data og elektronikk Flyfag Kulde- og varmepumpeteknikk Elenergi Total Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon Vg2 medier og kommunikasjon har ett programområde, medier og kommunikasjon. Det var elever som var registrert på Vg2 medier og kommunikasjon i , en økning på 6 prosent (162 elever) fra Tabell 7. Programområder Vg2 medier og kommunikasjon. Antall. Antall Antall Antall Medier og kommunikasjon Vg

7 Utdanningsprogram for design og håndverk Antall elever på utdanningsprogram for design og håndverk har gått ned fra til De tre største programområdene i innen design og håndverk målt i antall elever er frisør, interiør og utstillingsdesign og design og tekstil. Disse programområdene hadde henholdsvis 876, 570 og 314 elever i prosent av elevene på design og håndverk går på disse tre programområdene. Tabell 8. Programområder Vg2 design og håndverk. Antall, og andel i prosent. Aktivitør Båtbyggerfag Blomsterdekoratør Børsemaker Design og duodji Design og gullsmedhåndverk Design og tekstil Design og trearbeid Frisør Interiør og utstillingsdesign Pianostemming og pianoteknikk Ur- og instrumentmaker Total Utdanningsprogram for service og samferdsel Alle programområdene innenfor Vg2 service og samferdsel har hatt en økning i antall elever fra til , bortsett fra programområdet salg, service og sikkerhet hvor det har vært en nedgang. På tross av nedgangen i elevtallene på salg, service og sikkerhet var det i fremdeles flest elever på Vg2 service og samferdsel som valgte dette programområdet. 43 prosent av elevene på service og samferdsel valgte på Vg2 salg, service og sikkerhet. Det nest største programområdet målt i antall elever var IKTservicefag med elever (28 prosent). Tabell 9. Programområder Vg2 service og samferdsel. Antall, og andel i prosent. IKT-servicefag Reiseliv Salg, service og sikkerhet Transport og logistikk Total

8 Utdanningsprogram for restaurant og matfag Antall elever på Vg2 utdanningsprogram for restaurant og matfag har gått noe ned fra til Nedgangen i antall elever har vært relativt likt fordelt målt i andel elever på de to programområdene. Omlag tre av fire elever som tar utdanningsprogram restaurant og matfag Vg2 går programområdet kokk- og servitør. Tabell 10. Programområder Vg2 restaurant og matfag. Antall, og andel i prosent. Matfag Kokk- og servitørfag Totalt Utdanningsprogram for naturbruk Naturbruk er det yrkesfaglige utdanningsprogrammet med færrest elever. Faget har hatt en nedgang i antall elever på Vg2 fra til På Vg2 naturbruk var det i flest elever som valgte landbruk og gartnernæring, 575 elever. Det nest største programområdet innen Vg2 naturbruk var heste- og hovslagerfaget, som om lag én av fire elever på naturbruk valgte skoleåret Vi ser også av tabellen at antall elever som går på programområdet akvakultur har sunket med 31 elever (37 prosent) fra til Tabell 11. Programområder Vg2 naturbruk. Antall, og andel i prosent. Akvakultur Anleggsgartner- og idrettsanleggsfag Fiske og fangst Heste- og hovslagerfag Landbruk og gartnernæring Reindrift Skogbruk Totalt Programområder i de studieforberedende utdanningsprogrammene I datamaterialet for elevers fagvalg i videregående opplæring var det elever som var registrert på de tre studieforberedende utdanningsprogrammene i av disse elevene gikk på studiespesialisering (3 209 med og uten formgivningsfag), gikk på idrettsfag, og på musikk, dans og drama. I tillegg kommer elever på Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, 8

9 2 103 elever på studieforberedende Vg3 medier og kommunikasjon og 455 elever på studieforberedende Vg3 naturbruk. Av de elevene som var registrert på utdanningsprogram for studiespesialisering på Vg2 var det flest elever på programområde for språk, samfunnsfag og økonomi, med over halvparten av elevene. Formgivingsfag har en fortsatt nedgang i elevtallet fra foregående skoleår, og var det minste programområdet. Som vi har sett tidligere i notatet har det de siste årene også vært en nedgang i antall elever på design og håndverk. Enkelte fylker peker på at nedgangen i elevtallet etter delingen av den tidligere studieretningen for formgivingsfag (i studiespesialisering med formgiving og design og håndverk) kan forklares ved at studiespesialisering med formgivning har problemer med å opprettholde tilbudet mange steder og at elever som er interessert i formgivning, men uten å ha bestemt seg for om de ønsker å ta studiespesialisering til slutt, opplever design og håndverk som for smalt, og derfor velger bort programområdet 4. Tabell 12. Programområder Vg2 studiespesialisering. Antall, og andel i prosent Formgivingsfag ** Realfag ** Språk, samfunnsfag og * ** økonomi Total * ** *Vi har ikke sammenlignbare tall for da programområdene språkfag og samfunnsfag og økonomi ble slått sammen til et programområde dette året ** Det er ikke beregnet andeler for fordi det mangler tall for det ene programområdet. Av de elevene som var registrert på utdanningsprogram for musikk, dans og drama på Vg2 var det klart flest på programområde for musikk, elever (60 prosent). Tabell 13. Programområder Vg2 musikk, dans og drama. Antall, og andel i prosent. Musikk Dans Drama Total Utdanningsprogram for idrettsfag er ikke inndelt i programområder på Vg2 og Vg3. 4 NIFU STEP, Ny struktur tradisjonelle mønstre?, Rapport

10 Programfag innenfor studiespesialisering Elevene i programområde for realfag og programområde for språk, samfunnsfag og økonomi skal som en hovedregel ha to programfag fra hvert av to fagområder innen eget programområde (fordypning). I tillegg skal elevene ha minst to programfag fra de studieforberedende utdanningsprogrammene. Det betyr at elevtallet på hvert fag ikke består bare av elever fra eget programområde, men fra alle de studieforberedende utdanningsprogrammene. Under beskrives valg av programfag, og der det er relevant valg av fellesfag. Matematikk fellesfag I fellesfaget matematikk på Vg1 og Vg2 kan elevene velge mellom en mer praktisk og en mer teoretisk variant. På yrkesfag og påbygging til generell studiekompetanse velger det store flertallet av elevene den praktiske varianten. På de studieforberedende utdanningsprogrammene er den praktiske og den teoretiske varianten mer likt fordelt på Vg1, men på Vg2 er den praktiske varianten klart størst. Fellesfaget matematikk er avsluttende på Vg1 for yrkesfagelevene. Elevene på studieforberedende utdanningsprogram kan på Vg2 velge og enten fortsette med fellesfaget eller å ta programfag i matematikk. Dette er antakelig noe av forklaringen på at så få elever tar den teoretiske matematikkvarianten på Vg2 - mange av de aktuelle elevene har i stedet valgt programfaget matematikk S1 eller matematikk R1. Tabell 14. Matematikk fellesfag Matematikk 1P (Matematikk praktisk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram) * Matematikk 1T (Matematikk teoretisk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram) * Matematikk 2P (Matematikk praktisk, Vg2 studieforberedende utdanningsprogram) Matematikk 2T (Matematikk teoretisk, Vg2 studieforberedende utdanningsprogram) Matematikk 1P-Y (Matematikk praktisk, Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram) Matematikk 1T-Y (Matematikk teoretisk, Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram) ** Matematikk 2P-Y (Matematikk praktisk, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse) Matematikk 2T-Y (Matematikk teoretisk, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse) * Nye fagkoder for matematikk på Vg1 studieforberedende skoleåret (MAT1011 og MAT1013) ** 80 prosent av elevene som var registrert på matematikk Vg1T yrkesfaglig skoleåret gikk på utdanningsprogram for studiespesialisering, idrettsfag eller musikk, dans og drama. Dette er feilregistreringer, og kan skyldes at elever på de studieforberedende og de yrkesfaglige utdanningsprogrammene på mange skoler ble undervist sammen. 10

11 Realfag De største programfagene innenfor realfag er matematikk, fysikk og kjemi, fulgt av biologi og informasjonsteknologi. Noe mindre er fagene teknologi og forskningslære og geofag. Fagene med den største prosentvise økningen i elevtall fra til er geofag 1 med 54 prosent økning, matematikk S2 med 38 prosent og matematikk X med 23 prosent. Fagene som går mest ned er teknologi og forskningslære X med 20 prosent nedgang, geofag X med 18 prosent, og geofag 2 og teknologi og forskningslære 2 med 11 prosent nedgang hver. Tabell 15. Programfag innen realfag Biologi Biologi Fysikk Fysikk Geofag X Geofag Geofag Informasjonsteknologi Informasjonsteknologi Kjemi Kjemi Matematikk X Matematikk R Matematikk R Matematikk S Matematikk S Teknologi og forskningslære X Teknologi og forskningslære Teknologi og forskningslære Alle realfagene som bygger på et tilsvarende fag på lavere nivå (fysikk 2, kjemi 2, matematikk R2 og matematikk S2) opplever en viss nedgang i elevtallet fra nivå 1 til nivå 2. For eksempel var det 6976 elever som tok faget fysikk 1 på Vg2 i , men bare 4233 som tok fysikk 2 på Vg3 i Det betyr at det tilsynelatende er cirka 60 prosent av elevene som går videre fra fysikk 1 til fysikk 2. Tabell 16. Programfag innen realfag hvor nivå 2 bygger på nivå 1 Vg2 Vg2 Vg3 Vg2 Vg3 Fysikk Fysikk Kjemi Kjemi Matematikk R Matematikk R Matematikk S Matematikk S

12 Fremmedspråk Tallene for elevers valg av fremmedspråk må anses som noe usikre for de første årene etter innføringen av Kunnskapsløftet. Dette skyldes feilrapportering av språkkoder og overlappet mellom Reform 94 og Kunnskapsløftet. På grunn av omfattende feilkoding for vises ingen tall for dette året. Tabell 17. Utvalgte fremmedspråk (fellesfag og programfag). Antall, og andel i prosent av alle som tar fremmedspråk. R94+KL06 Antall Prosent Antall Prosent Spansk Tysk Fransk De klart største fremmedspråkfagene er spansk, tysk og fransk, som vist i tabellen. I neste rekke kommer italiensk med 328 elever, russisk med 113 elever, mandarin med 107 elever og nordsamisk med 104 elever i I den grad det er mulig å snakke om trender ser det ut til at spansk øker i popularitet, på bekostning av tysk og fransk. De fleste av elevene som tar fremmedspråk er registrert på fellesfag; det er bare et fåtall som tar dette som programfag. Kun 1086 elever var registrert på programfag i fremmedspråk i Når elevene begynner på Vg1 skal de ta fremmedspråk fellesfag på nivå 2 hvis de har hatt språket i grunnskolen, ellers må de begynne på nivå 1. Her har det skjedd en utvikling siden Kunnskapsløftet ble innført, ved at en større andel elever starter på nivå 2 i enn tidligere. Dette kan skyldes at det tidligere var mulig å begynne på nivå 1 i et språk man allerede hadde hatt i grunnskolen, mens denne muligheten ble fjernet fra og med skoleåret Nå er det kun tillatt å begynne på nivå 1 hvis man velger et nytt språk, eller ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen. Særlig spansk hadde tidligere en stor overvekt av elever som begynte på nivå 1. Utslaget av forskriftsendringen ser vi klart i tabellen, der spansk hadde flere elever på nivå 1 enn nivå 2 skoleåret , mens det var omvendt året etter. Tysk og fransk hadde mer lik fordeling mellom nivå 1 og 2 i , men klart flere elever som begynte på nivå 2 året etter. Tabell 18. Antall elever på Vg1 i utvalgte fremmedspråk Spansk I, 1. år Spansk II, 1. år Tysk I, 1. år Tysk II, 1. år Fransk I, 1. år Fransk II, 1. år

13 Engelsk fellesfag Fellesfaget engelsk har samme læreplan for studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram, men tas normalt over ett år på studieforberedende og to år på yrkesfag. En del elever på yrkesfag er allikevel registrert på den ettårige engelskvarianten. Denne andelen har variert en del i de fire årene faget har eksistert, fra 1 prosent i til 22 prosent i Det er derimot få elever på studieforberedende program som er registrert på den toårige engelskvarianten. Tabell 19. Engelsk for Vg1 studieforberedende utdanningsprogram. Antall, og andel i prosent Antall elever Andel som går på yrkesfag Engelsk programfag Programfaget engelsk i programområde for språk, samfunnsfag og økonomi på studiespesialisering består av tre separate fag: Internasjonal engelsk, samfunnsfaglig engelsk og engelskspråklig litteratur og kultur. Samfunnsfaglig engelsk og engelskspråklig litteratur og kultur kan tas uavhengig av hverandre og bygger hver for seg på internasjonal engelsk. Mens det var elever som tok internasjonal engelsk på Vg2 i , var det elever som tok samfunnsfaglig engelsk eller engelskspråklig litteratur og kultur på Vg3 året etter. Det vil si at cirka 75 prosent av elevene så ut til å fortsette med programfag i engelsk fra Vg2 til Vg3. Samfunnsfaglig engelsk hadde en økning i elevtallet på 46 prosent fra til , mens internasjonal engelsk og engelskspråklig litteratur og kultur hadde en nedgang på respektive 4 prosent og 12 prosent. Tabell 20. Programfag engelsk Internasjonal engelsk Samfunnsfaglig engelsk Engelskspråklig litteratur og kultur Reiseliv og språk Programfaget reiseliv og språk 2 bygger på reiseliv og språk 1, og er nytt av året. 502 elever tar faget reiseliv og språk 1 i , mens 192 elever tar reiseliv og språk 2. Mens elevene på reiseliv og språk 1 fordeler seg relativt likt på Vg2 og Vg3, finner vi elevene på reiseliv og språk 2 hovedsakelig på Vg3. Tabell 21. Reiseliv og språk Alle Vg2 Vg3 Alle Vg2 Vg3 Reiseliv og språk Reiseliv og språk

14 Kommunikasjon og kultur Dette programfaget består av tre separate fag. Kommunikasjon og kultur 2 og 3 kan tas uavhengig av hverandre og bygger hver for seg på kommunikasjon og kultur 1. Omtrent to tredjedeler av elevene ser ut til å fortsette videre etter nivå 1. Alle de tre fagene hadde en liten økning i elevtallet fra til Tabell 22. Kommunikasjon og kultur Kommunikasjon og kultur Kommunikasjon og kultur Kommunikasjon og kultur Antikkens språk og kultur Svært få elever tar latin eller gresk. I er det ingen elever registrert på gresk, mens latin fortsatt har over 75 elever på landsbasis. Disse er konsentrert i Oslo, Bergen, Trondheim og Sandnes. Tabell 23. Antikkens språk og kultur Gresk Latin Latin Antikkens kultur Politikk, individ og samfunn Sosiologi og sosialantropologi er det mest populære programfaget på fagområdet politikk, individ og samfunn (og faktisk på hele programområdet språk, samfunnsfag og økonomi), fulgt av sosialkunnskap og politikk og menneskerettigheter. Få elever velger samfunnsgeografi. Antallet elever på sosiologi og sosialantropologi økte med 11 prosent fra til Tabell 24. Politikk, individ og samfunn Sosialkunnskap Samfunnsgeografi Sosiologi og sosialantropologi Politikk og menneskerettigheter Psykologi Faget psykologi ble innført i Faget består av to programfag som kan velges uavhengig av hverandre. Det er 386 elever registrert på psykologi 1 og 24 elever på psykologi 2. 14

15 Økonomiske fag De største programfagene innen økonomi er markedsføring og ledelse, økonomistyring/ økonomi og ledelse, og samfunnsøkonomi. Entreprenørskap og bedriftsutvikling følger like etter. Antallet elever på økonomi og ledelse og på entreprenørskap og bedriftsutvikling 2 økte med 21 prosent fra til , mens økonomistyring økte med 7 prosent. Øvrige endringer var små. Næringslivsøkonomi 1, 2 og 3 har svært få elever i sammenlignet med de andre fagene i dette fagområdet. Det er fordi fagene er utgått, og er erstattet av økonomistyring og økonomi og ledelse. Tabell 25. Økonomiske fag Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 Entreprenørskap og bedriftsutvikling Markedsføring og ledelse Markedsføring og ledelse Næringslivsøkonomi Næringslivsøkonomi Næringslivsøkonomi Økonomistyring Økonomi og ledelse Samfunnsøkonomi Samfunnsøkonomi Historie Historie og filosofi 2 bygger på historie og filosofi 1. Rundt 60 prosent av de elevene som begynte på nivå 1 i ser ut til å fortsette på nivå 2 i Svært få elever har valgt programfagene samisk historie og samfunn 1 og 2. Tabell 26. Historie Historie og filosofi Historie og filosofi Samisk historie og samfunn Samisk historie og samfunn Rettslære Rettslære 1 og 2 kan velges uavhengig av hverandre. Det er flest elever på rettslære 1. Tabell 27. Rettslære Rettslære Rettslære

16 Medie- og informasjonskunnskap Medie- og informasjonskunnskap 2 bygger på medie- og informasjonskunnskap 1. Omtrent to tredjedeler av elevene ser ut til å fortsette på nivå 2 i , etter å ha tatt nivå 1 i Medie- og informasjonskunnskap 2 har en nedgang i elevtallet på 11 prosent fra til Tabell 28. Medie- og informasjonskunnskap Medie- og informasjonskunnskap 1 Medie- og informasjonskunnskap Programområde for formgivingsfag Programområde for formgivingsfag innen utdanningsprogram for studiespesialisering har felles og valgfrie programfag. De felles programfagene er obligatoriske for alle elever på programområdet. De valgfrie programfagene som er spesielt utarbeidet for formgivingsfag er visuell kultur og samfunn, scenografi og kostyme, trykk og foto og samisk visuell kultur. Trykk og foto er det valgfrie programfaget i formgivingsfag med flest elever. Nesten halvparten av elevene på trykk og foto kommer fra andre programområder, hovedsakelig språk, samfunnsfag og økonomi, påbygging til generell studiekompetanse og realfag. Tabell 29. Valgfrie programfag spesielt utarbeidet for formgivingsfag Visuell kultur og samfunn Scenografi og kostyme Trykk og foto Samisk visuell kultur

17 Programfag innen musikk, dans og drama Musikk, dans og drama har ett felles programområde på Vg1, og er inndelt i tre programområder på Vg2 og Vg3: programområde for musikk, programområde for dans og programområde for drama. Musikk har flest elever av de tre programområdene. Elever på musikk, dans og drama skal ha de felles programfagene fra eget programområde, og skal i tillegg velge fire programfag fra de studieforberedende utdanningsprogrammene. Ingen elever er registrert på faget samisk musikk og scene. Antallet elever på fagene lytting og musikk økte med 11 prosent fra til Tabell 30. Valgfrie programfag spesielt utviklet for musikk Bevegelse* Lytting Musikk Musikk fordypning Musikk fordypning *Programfaget bevegelse er felles for både musikk, dans og drama Antallet elever på scenisk dans fordypning 2 økte med 19 prosent fra til , mens antallet elever på danseteknikker gikk ned med 11 prosent. Tabell 31. Valgfrie programfag spesielt utviklet for dans Scenisk dans fordypning Scenisk dans fordypning Danseteknikker Antallet elever på teaterensemble og teaterproduksjon fordypning 2 økte med respektive 8 og 7 prosent fra til , mens antallet på teaterproduksjon fordypning 1 gikk ned med 9 prosent. Tabell 32. Valgfrie programfag spesielt utviklet for drama Teaterproduksjon fordypning 1 Teaterproduksjon fordypning 2 Teaterensemble

18 Programfag innen idrettsfag Idrettsfag er ikke delt inn i ulike programområder på Vg2 og Vg3. Elever på idrettsfag skal ha de felles programfagene fra eget utdanningsprogram, og skal i tillegg velge tre programfag fra de studieforberedende utdanningsprogrammene. Av de valgfrie programfagene fra idrettsfag var det i flest elever som tok toppidrett 1 (4 400 elever) og breddeidrett 1 (3 912 elever). Fagene med størst økning i elevtallet fra til var friluftsliv 2 med 45 prosent, friluftsliv 1 med 19 prosent og breddeidrett 3 med 16 prosent. Fagene lederutvikling 1 og 2 er små, og hadde en nedgang i elevtallet fra til Det er en del elever fra andre utdanningsprogram som velger programfag innen idrett som valgfag/tilleggsfag. Dette er først og fremst elever fra Vg1 studiespesialisering, og fra programområdene realfag og språk, samfunnsfag og økonomi på Vg2. Andelen elever fra andre utdanningsprogram er på enkelte av fagene mellom 30 og 50 prosent. Tabell 33. Valgfrie programfag for idrettsfag Toppidrett Toppidrett Toppidrett Breddeidrett Breddeidrett Breddeidrett Friluftsliv Friluftsliv Lederutvikling Lederutvikling

Elevers fagvalg i videregående opplæring

Elevers fagvalg i videregående opplæring Elevers fagvalg i videregående opplæring 2008 2009 Utdanningsdirektoratet presenterer her en analyse av elevenes valg av utdanningsprogram, programområder og programfag i videregående opplæring etter innføringen

Detaljer

Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2010-2011

Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2010-2011 Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2010-2011 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Valg av utdanningsprogram... 3 Vg2 programområder i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene... 5 Utdanningsprogram

Detaljer

Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2010-2011

Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2010-2011 Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2010-2011 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Valg av utdanningsprogram... 3 Vg2 programområder i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene... 5 Utdanningsprogram

Detaljer

Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2011-2012

Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2011-2012 Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2011-2012 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Valg av utdanningsprogram... 3 Vg2 programområder i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene... 5 Utdanningsprogram

Detaljer

Hartvig Nissen. Edvard Munch. Fyrstikkalleen. Elvebakken

Hartvig Nissen. Edvard Munch. Fyrstikkalleen. Elvebakken Realfag Biologi Biologi 1 Biologi 2 Fysikk Fysikk 1 Fysikk 2 Geofag Geofag X Geofag 1 Geofag 2 Informasjonsteknologi Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 Kjemi Kjemi 1 Kjemi 2 Matematikk Matematikk

Detaljer

Felles programfag på Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram Tabell 17a Felles programfag på Vg2 bygg- og anleggsteknikk Anleggsteknikk Byggteknikk

Felles programfag på Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram Tabell 17a Felles programfag på Vg2 bygg- og anleggsteknikk Anleggsteknikk Byggteknikk Felles programfag på Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram Tabellene 17a 17i viser felles programfag på Vg2 i hvert av programområdene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Tabell 17a Felles programfag

Detaljer

Karaktergrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark

Karaktergrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Karaktergrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Tall fra inntakene i 2008, 2009, 2010, 2011og 2012 Denne oversikten er i første rekke beregnet på rådgivere og andre som skal veiledesøkere i

Detaljer

Tal søkjarar med ungdomsrett til opplæring i skule

Tal søkjarar med ungdomsrett til opplæring i skule Tal søkjarar med ungdomsrett til opplæring i 2017-2018 Dale vidaregåande Eid vidaregåande 1 Helse- og oppvekstfag 1,0 17 26 1 Studiespesialisering 1,0 31 24 1 Teknikk og industriell produksjon 1,0 15 29

Detaljer

Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2013/14 Innhald

Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2013/14 Innhald Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2013/14 Innhald Samandrag... 2 Innleiing... 3 Programområda innan yrkesfaglege utdanningsprogram... 3 Utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag...

Detaljer

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Tall fra inntakene i 2010, 2011,2012, 2013 og 2014 Denne oversikten er i første rekke beregnet på rådgivere og andre som skal veilede søkere med

Detaljer

Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2014/15 Innhald

Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2014/15 Innhald Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2014/15 Innhald Samandrag... 2 Innleiing... 3 Programområda innan yrkesfaglege utdanningsprogram... 3 Utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag...

Detaljer

Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2014/15 Innhald

Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2014/15 Innhald Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2014/15 Innhald Samandrag... 2 Innleiing... 3 Programområda innan yrkesfaglege utdanningsprogram... 3 Utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag...

Detaljer

Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2012/2013

Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2012/2013 Publisert 8. mars 2013 Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2012/2013 Innhald Samandrag... 2 Innleiing... 3 Val av utdanningsprogram... 3 Kjønnstypiske utdanningsval... 4 Programområda

Detaljer

Resultat 1. inntak pr 9. juli 2013

Resultat 1. inntak pr 9. juli 2013 Resultat 1. inntak pr 9. juli Elevtall pr. NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVD. HJERLEID BA 1 Vg1 Bygg- og anleggsteknikk 10 BA 2 Vg2 Byggteknikk 8 3 ST 1 Vg1 Studiespesialisering 24 23 24 21 ST 1 Vg1 Studiespesialisering

Detaljer

Merå. Kapasitet -10 0-20 -30. m kap. Vg1, Vg2, Vg3, Vg4 172. sum 2013-2014 45 6 sum 2014-2015 47 4 Endring 2 -

Merå. Kapasitet -10 0-20 -30. m kap. Vg1, Vg2, Vg3, Vg4 172. sum 2013-2014 45 6 sum 2014-2015 47 4 Endring 2 - Meråker videregående skole skoletilbud 2014/2015 Vg1,Vg2,Vg3 og Vg4 Utdanningsprogram Vg1 Vg2 Vg3 Vg4 Vg1 13-14 Programområder Studiespesialisering 7 7 Realfag 4 11 Idrettsfag 20 18 Idrettsfag 20 23 15

Detaljer

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Tall fra inntakene i 2012,2013,2014,2015 og 2016 Denne oversikten er i første rekke beregnet på rådgivere og andre som skal veilede søkere med ungdomsrett

Detaljer

Kirkenes videregående skole. Inntatte totalt. Søkere Prim

Kirkenes videregående skole. Inntatte totalt. Søkere Prim Kirkenes videregående skole Vg2 Anleggsteknikk,LAL 30 0 78 30 30 66 Vg1 Bygg- og anleggsteknikk 30 2 20 24 24 16 Vg2 Byggteknikk 15 1 11 11 12 10 Vg2 Klima-, energi- og miljøtek. 7 0,5 7 7 7 6 Vg1 Design

Detaljer

Kirkenes videregående skole. Inntatte totalt. Venteliste ungrett

Kirkenes videregående skole. Inntatte totalt. Venteliste ungrett Kirkenes videregående skole tottalt Ledige Vg2 Anleggsteknikk,LAL 30 30 30 23 28 0 Vg1 Bygg- og anleggsteknikk 30 30 30 2 4 0 Vg2 Byggteknikk 15 15 13 0 0 0 Vg2 Klima-, energi- og miljøtek. 7 7 7 0 2 0

Detaljer

Kirkenes videregående skole

Kirkenes videregående skole Kirkenes videregående skole Vg2 Anleggsteknikk,LAL 30 141 30 29 99 0 Vg1 Bygg- og anleggsteknikk 30 22 30 17 0 0 Vg2 Byggteknikk 15 11 15 10 0 0 Vg2 Klima-, energi- og miljøtek. 7 7 7 5 1 0 Vg1 Design

Detaljer

Polarsirkelen videregående skole

Polarsirkelen videregående skole Polarsirkelen videregående skole Utdanningsprogram Studieforberedende Idrettsfag Kunst, Design og Arkitektur Musikk, dans og drama Medier og kommunikasjon Studiespesialisering Studiespesialisering med

Detaljer

Søkere til videregående opplæring

Søkere til videregående opplæring Søkere til videregående opplæring I løpet av perioden 2006-2009 innføres Kunnskapsløftet i videregående opplæring. Denne reformen medfører endringer både i opplæringens struktur, opplæringens innhold samt

Detaljer

Inntatte ungrett Venteliste

Inntatte ungrett Venteliste Kirkenes videregående skole ungrett Vg2 Anleggsteknikk,LAL 30 30 30 67 57 0 vg1 Bygg- og anleggsteknikk 30 29 29 6 4 1 Vg2 Byggteknikk 15 14 12 0 0 1 Vg2 Klima-, energi- og miljøtek. 7 7 7 3 1 0 Vg1 Design

Detaljer

Polarsirkelen videregående skole

Polarsirkelen videregående skole Polarsirkelen videregående skole 31.01.2017 1 Hva er videregående opplæring? Inngangsport til yrkeslivet og til videre studier. Studieforberedende opplæring legger mest vekt på teoretisk kunnskap (gir

Detaljer

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Tall fra inntakene i 2011,2012, 2013,2014 og 2015 Denne oversikten er i første rekke beregnet på rådgivere og andre som skal veilede søkere med

Detaljer

SØKERE PR. 02.03.2012 NORD-ØSTERDAL REGION: Nord-Østerdal videregående skole. Storsteigen videregående skole. Prim. totalt 24.

SØKERE PR. 02.03.2012 NORD-ØSTERDAL REGION: Nord-Østerdal videregående skole. Storsteigen videregående skole. Prim. totalt 24. SØKERE PR... REGION: NORD-ØSTERDAL Nord-Østerdal videregående skole Nivå Programområde Innføringsår GS for min.spr ALTERNATIV OPPLÆRING (APO/SAK) Bygg og anleggsteknikk Elektrofag Helse- og sosialfag Mus/dans/drama

Detaljer

Polarsirkelen videregående skole

Polarsirkelen videregående skole Polarsirkelen videregående skole Utdanningsprogram Studieforberedende Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Studiespesialisering med teknologi og forskningslære Medier og kommunikasjon

Detaljer

Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir

Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir- - 205 Utgått! Skjul vannmerke 3.4 Yrkesfaglige utdanningsprogram Yrkesfaglig videregående opplæring består normalt av to år i skole og

Detaljer

Programfagvalg til VG3 skoleåret 2014-2015

Programfagvalg til VG3 skoleåret 2014-2015 Programfagvalg til skoleåret 204-205 REGLER FOR VALG AV PROGRAMFAG TIL I skal du velge totalt 3 programfag. Unntak: Elever som ikke hadde fremmedspråk i ungdomsskolen, skal kun velge 2 programfag. Disse

Detaljer

Oversikt over ledige plasser etter 2.inntak

Oversikt over ledige plasser etter 2.inntak Oversikt over ledige plasser etter 2.inntak Skole Nivå Program Brønnøysund videregående skole Vg1 Medier og kommunikasjon Byggteknikk Barne- og ungdomsarbeiderfag Helsearbeiderfag Kokk- og servitørfag

Detaljer

Velkommen til orientering Studiespesialisering Vg1

Velkommen til orientering Studiespesialisering Vg1 Velkommen til orientering Studiespesialisering Vg1 Program Plenum Om utdanningsprogram for Studiespesialisering Rådgiver, Petra Rørvik Utdanningsprogram for Studiespesialisering Vg1 Studiespesialisering

Detaljer

Polarsirkelen videregående skole

Polarsirkelen videregående skole videregående skole Utdanningsprogram Studieforberedende Idrettsfag ID Musikk, dans og drama MDD Studiespesialisering SP Medier og kommunikasjon MK Kunst, Design og Arkitektur KDA Yrkesforberedende Bygg

Detaljer

Foss videregående skole

Foss videregående skole Foss videregående skole Informasjon om fagvalg skoleåret 2017/2018 Utdanningsprogram på Foss videregående skole Program for studiespesialisering 90 t/u Program for musikk, dans, drama 105 t/u 1 Fagkretsen

Detaljer

Informasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017. Foss videregående skole

Informasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017. Foss videregående skole Informasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017 Foss videregående skole Utdanningsprogram på Foss videregående skole Program for studiespesialisering 90 t/u Program for musikk, dans, drama 105 t/u Fagkretsen

Detaljer

Skoletilbud Vg1. = skolen har dette tilbudet. Steinerskolen i Trondheim 1) Trondheim katedralskole. Charlottenlund vgs.

Skoletilbud Vg1. = skolen har dette tilbudet. Steinerskolen i Trondheim 1) Trondheim katedralskole. Charlottenlund vgs. KVT 1) i Trondheim 1) ØYA VGS 1) Skoletilbud Vg1 = skolen har dette tilbudet STUSP1---- Studiespesialisering STFOR1---- Studiespes. Formgivningsfag STUSP1C---- Studiespes. for min. språkelige STUSP1UT---

Detaljer

Ledig 2014/2015. Klassar 2015/2016

Ledig 2014/2015. Klassar 2015/2016 Nordmøre Atlanten vgs vg 1 Idrettsfag 1 27 0 1 27 1 27 1 27 Mus/dans/drama dans 0 4 0 0 0 0 0 0 0 Mus/dans/drama musikk 1 23 14 1 27 1 27 1 27 Studiespesialisering 5 135 2 5 135 5 135 5 135 Totalt vg 1

Detaljer

Kirkenes videregående skole

Kirkenes videregående skole Kirkenes videregående skole Nivå Kursnavn pl kl Søkere iste Ledig Vg0 Forberedende kurs for min.spr 15 1 9 9 9 0 6 Vg2 Anleggsteknikk,LAL 30 2 135 30 30 89 0 Vg1 Bygg- og anleggsteknikk 30 2 18 30 14 0

Detaljer

Velkommen. til Nøtterøy vgs.

Velkommen. til Nøtterøy vgs. Velkommen til Nøtterøy vgs http://www.vfk.no/notteroy-vgs STUDIESPESIALISERING EN HOVEDVEI MOT STUDIEKOMPETANSE En gjennomgang av strukturen i programområdet og valgene til VG2 OG VG3 STRUKTUREN I PROGRAMOMRÅDET

Detaljer

Studiespesialisering

Studiespesialisering Studiespesialisering Liker du fagene Matematikk Norsk Engelsk Samfunnsfag Naturfag Tysk/fransk/spansk/italiensk/russisk/.. Kroppsøving ETTER 3 ÅR PÅ STUD.SPES Studiekompetanse Kan søke om studieplass

Detaljer

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Strukturen i vidaregåande opplæring Studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse Kunnskapsløftet Mål: at alle elevar

Detaljer

den nye sentrumsskolen idrettsfag musikk, dans og drama realfag, språk, samfunnsfag og økonomi Formgivningsfag restaurant og matfag

den nye sentrumsskolen idrettsfag musikk, dans og drama realfag, språk, samfunnsfag og økonomi Formgivningsfag restaurant og matfag FOTO: CHRISTIAN CLAUSEN / ETASJEN OVER REKLAMEBYRÅ idrettsfag musikk, dans og drama realfag, språk, samfunnsfag og økonomi Formgivningsfag restaurant og matfag service og samferdsel KIRKEPARKEN VIDEREGÅENDE

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD HJELPEMIDDEL 2009/2010 - LK06

OPPLÆRINGSREGION NORD HJELPEMIDDEL 2009/2010 - LK06 OPPLÆRINGSREGION NORD HJELPEMIDDEL 2009/2010 - LK06 ** Det forutsettes at IKT brukes under eksamen. *Generelle hjelpemidler er: Læreplan, ordbøker, lommeregner, generelle vurderingsveiledninger. Organisering

Detaljer

Velkommen. til Nøtterøy vgs.

Velkommen. til Nøtterøy vgs. Velkommen til Nøtterøy vgs http://nvs.vfk.no STUDIESPESIALISERING EN HOVEDVEI MOT STUDIEKOMPETANSE En gjennomgang av strukturen i programområdet og valgene til VG2 OG VG3 STRUKTUREN I PROGRAMOMRÅDET VG1:

Detaljer

Søkertall pr Elevtall pr Språk, samfunnsfag og økonomi

Søkertall pr Elevtall pr Språk, samfunnsfag og økonomi til videregående skoler i Oppland 2016-2017 Detaljert oversikt over antall primærsøkere med ungdomsrett til den enkelte skole og opplæringstilbud i Oppland. Primærsøkere fra Hedmark og Buskerud som inngår

Detaljer

PROGRAMFAG VG2. Tilbud til Studiespesialiserende Olsvikåsen vgs 2014/2015

PROGRAMFAG VG2. Tilbud til Studiespesialiserende Olsvikåsen vgs 2014/2015 PROGRAMFAG VG2 Tilbud til Studiespesialiserende Olsvikåsen vgs 2014/2015 Fellesfag og programfag Vg 1 Vg 2 Vg 3 Felles fag Program fag Felles fag Program fag Felles fag Program fag Studiespesialisering

Detaljer

1. inntaket til vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal, skoleåret 2012/2013 - Søkjarar med ungdomsrett

1. inntaket til vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal, skoleåret 2012/2013 - Søkjarar med ungdomsrett Samla oversikt over alle søkjarar med ungdomsrett fordelt på regionar i fylket, kjøp av tenester, inntatte til lærefag, og vidaregåande skolar i andre fylke. Region Plasser Klasser Tatt inn sum Ledig Egne

Detaljer

Inntatte ungdomsrett Venteliste

Inntatte ungdomsrett Venteliste Kirkenes videregående skole ungdomsrett Vg0 Forberedende kurs for min.spr 15 4 4 0 0 11 Vg2 Anleggsteknikk,LAL 33 33 33 34 25 0 Vg1 Bygg- og anleggsteknikk 30 25 19 0 0 5 Vg2 Byggteknikk 15 15 15 1 0 0

Detaljer

Levanger Meråker Mære. Inderøy. Leksvik

Levanger Meråker Mære. Inderøy. Leksvik SKOLETILBUD I NORD-TRØNDELAG 2012/2013 VG 1 Studieforberedende utdanningsprogram 17026 17013 17006 17007 17001 17019 17022 17002 17018 17012 17027 342 343 501 19052 STUSP1---- Studiespesialisering X X

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring Hovseter skole, 10. september 2015 Tord Reine Karriereenhetene i Oslo/Hartvig Nissens skole 1 Valg av utdanning og yrke Hva er jeg interessert i? Hva er jeg god til? Hva er viktig

Detaljer

2. inntaket til vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal, skoleåret 2012-2013 Søkjarar med ungdomsrett

2. inntaket til vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal, skoleåret 2012-2013 Søkjarar med ungdomsrett Inntatte per region: Samla oversikt over alle søkjarar med ungdomsrett fordelt på regionar i fylket, kjøp av tenester, inntatte til lærefag og vidaregåande skolar i andre fylke. Region Plasser Klasser

Detaljer

ADMINISTRATIVT VEDTAK Vedtaksdato Sak nr. Delegert myndighet A 07

ADMINISTRATIVT VEDTAK Vedtaksdato Sak nr. Delegert myndighet A 07 Videregående opplæring De videregående skolene Opplæringskontor og opplæringsringer Regionråd v/regionkoordinator Vår ref. 200809049 45 / A40 Deres ref. ADMINISTRATIVT VEDTAK Vedtaksdato Sak nr. Delegert

Detaljer

1. ønske (Primærsøkjarar) til vgs i Møre og Romsdal 2015/2016 - Ungdomsrett

1. ønske (Primærsøkjarar) til vgs i Møre og Romsdal 2015/2016 - Ungdomsrett 221 Akademiet vgs Ålesund As 1 MKMED1---- Medier og kommunikasjon 1 0,0 47 2 MKMED2---- Medier og kommunikasjon 1 0,0 30 3 MKMED3---- Studieforbered. medier og kom. 1 0,0 15 3 PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse

Detaljer

Østfold fylkeskommune. Videregående opplæring

Østfold fylkeskommune. Videregående opplæring Østfold fylkeskommune Videregående opplæring 2010 2011 Hvordan søke videregående opplæring i Østfold for skoleåret 2010 2011 Du søker ved å logge deg på vigo.no med MinID Detaljert oversikt over fylkeskommunens

Detaljer

1. ønske (primærsøkjarar) til vgs i Møre og Romsdal 2014/2015 - Alle søkjarar

1. ønske (primærsøkjarar) til vgs i Møre og Romsdal 2014/2015 - Alle søkjarar 15001 Atlanten videregående skole 1 IDRET1---- Idrettsfag 27 1.0 43 2 IDIDR2---- Idrettsfag 27 1.0 29 3 IDIDR3---- Idrettsfag 27 1.0 25 1 MDMDD1--4- Mus/dans/drama,dans 4 0.0 1 1 MDMDD1--1- Mus/dans/drama,musikk

Detaljer

Foreldremøte - Fagvalg 2016

Foreldremøte - Fagvalg 2016 Foreldremøte - Fagvalg 2016 Valg av programområde og programfag I løpet av januar/februar skal elevene velge programområde og programfag. Programområder: 1. Realfag 2. Språk, samfunnsfag og økonomi Programfag:

Detaljer

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet Vedlegg 1 til rundskriv F-012-06 Rev. 07.08.2007 Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser som gjelder hele grunnopplæringen... 2 1.1 Fastsetting

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2011/2012

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2011/2012 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 0/0 Det er fremdeles nedgang i eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer. Jentene

Detaljer

Velkommen til foreldremøte om fagvalg 29. november 2016

Velkommen til foreldremøte om fagvalg 29. november 2016 Velkommen til foreldremøte om fagvalg 29. november 2016 Studiespesialiserende (ordinært løp) Fag: 1. klasse 2. klasse 3. klasse Religion 3 Norsk 4 4 6 Matematikk P eller T 5 3 Naturfag 5 Engelsk 5 2.Fr.språk

Detaljer

1. inntaket til vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal - skoleåret 2015/2016 Søkjarar med ungdomsrett

1. inntaket til vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal - skoleåret 2015/2016 Søkjarar med ungdomsrett Nedanfor finn du ei oversikt over inntatte søkjarar per skole i fylket: Vi gjer merksam på at tilbodet "Generell studiekompetanse etter yrkeskompetanse " (PBPBYK4----), ikkje er eit tilbod for søkjarar

Detaljer

Elevenes valg. Faglig fordypning gjennom valg av programfag. Krav til godkjent vitnemål. Opptakskrav til videre studier

Elevenes valg. Faglig fordypning gjennom valg av programfag. Krav til godkjent vitnemål. Opptakskrav til videre studier FAGVALG 2011-12 Elevenes valg Faglig fordypning gjennom valg av programfag Krav til godkjent vitnemål Opptakskrav til videre studier Programområder Elevene på studiespesialisering må velge ett av følgende

Detaljer

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2009-2010 Sammendrag Det er svært små endringer i gjennomsnittskarakterene fra i fjor til i år på nasjonalt nivå, både til standpunkt og til eksamen.

Detaljer

Østfold FYLKESKOMMUNE. Videregående opplæring. Videregående trinn 1 (Vg1) Kunnskapsløftet. Videregående trinn 2 (Vg2) Kunnskapsløftet

Østfold FYLKESKOMMUNE. Videregående opplæring. Videregående trinn 1 (Vg1) Kunnskapsløftet. Videregående trinn 2 (Vg2) Kunnskapsløftet Østfold FYLKESKOMMUNE Videregående opplæring Det gjøres oppmerksom på at tilbudene kommer i gang under forutsetning av et tilstrekkelig antall søkere. Videregående trinn 1 (Vg1) Kunnskapsløftet 01060 Askim

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2016 2017 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

Søkerstatistikk. Antall primærsøkere

Søkerstatistikk. Antall primærsøkere Søkerstatistikk Søkere med ungdomsrett til fylkeskommunale vg skoler, pr 14.03.2016 Søkere til Vg1 med ungdomsrett Pr 14.03.16 Antall primærsøkere Utdanningsprogram 2012-2013 2013-2014 2014-2015 2015-2016

Detaljer

Informasjon om programområder og fagvalg for vg1-elever

Informasjon om programområder og fagvalg for vg1-elever Informasjon om programområder og fagvalg for vg1-elever Foresattemøtet tirsdag 25.01 2010 Studieleder Helge Bratland Dagen i dag Informasjon om fagvalg Konferansetimer etter egen oversikt fra kl 18:45

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE VG november 2016

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE VG november 2016 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE VG1 15. november 2016 Hva skal velges? Hvor mange timer? Hvilke fag kan og skal velges? FAGSTRUKTUREN PÅ VIDEREGÅENDE SKOLE Fellesfag: Obligatoriske fag alle har Felles programfag:

Detaljer

SØKERE OG INNTATTE PR. 20150805

SØKERE OG INNTATTE PR. 20150805 PR. REGION: NORD-ØSTERDAL Nord-Østerdal videregående skole Innføringsår GS for min.spr Restaurant- og matfag MD Spes.u egen gr,. år ID Spes.u liten gr H,. år Mus/dans/drama,musikk Kjøretøy Arbeidsmaskiner

Detaljer

Fagvalg SSP vg1

Fagvalg SSP vg1 Fagvalg 2017-2018 SSP vg1 Fag og timefordeling vg1 vg2 vg3 Fellesfag 30 timer/uke Fellesfag 15 timer/uke Programfag fra eget programområde 10 timer/uke Valgfritt programfag 5 timer/uke Fellesfag 15 timer/uke

Detaljer

PRIMÆRSØKJARAR (1. ØNSKE)

PRIMÆRSØKJARAR (1. ØNSKE) PRIMÆRSØKJARAR (. ØNSKE) SYGNA VIDAREGÅANDE SKULE DHDTE---- DESIGN OG TEKSTIL HSBUA---- BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAG HSHSF---- HELSE- OG SOSIALFAG 5 IDIDR---- IDRETTSFAG IDRET---- IDRETTSFAG PBPBY----

Detaljer

Søkjarar til alle skular per 04.03.2012 (første ønske)

Søkjarar til alle skular per 04.03.2012 (første ønske) Søkjarar til alle skular per 04.03.0 336 Sygna vidaregåande skule HSBUA---- Barne- og ungdomsarbeiderfag 6 HSHSF---- Helse- og sosialfag IDIDR---- Idrettsfag IDIDR3---- Idrettsfag IDRET---- Idrettsfag

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 0/ Eksamenskarakterene i samtlige fellesfag i matematikk med sentralt utarbeidet eksamen går betydelig opp etter flere års nedgang i de samme fagene.

Detaljer

Totalt klassar 2012/2013. Totalt elevplassar 2012/2013. Ledige elevpl. 2012/2013

Totalt klassar 2012/2013. Totalt elevplassar 2012/2013. Ledige elevpl. 2012/2013 Nordmøre Atlanten vgs Vg 1 IDRET1---- Idrettsfag 1 27 0 1 27 1 27 1 27 MDMDD1--1- Mus/dans/drama - musikk 1 27 7 1 27 1 27 1 27 STUSP1---- Studiespesialisering 4 112 9 3 84 3 84 3 84 STUSP1--I- Studiespes

Detaljer

Velkommen til informasjon om fagvalg for 1ST for skoleåret 2013-2014

Velkommen til informasjon om fagvalg for 1ST for skoleåret 2013-2014 Velkommen til informasjon om fagvalg for 1ST for skoleåret 2013-2014 ORDLISTE Utdanningsprogram: Studiespesialisering (ST) Programområder: Realfag Språk,samfunnsfag og økonomi Fagområder: F.eks. matematikk,

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret / Sammendrag Et gjennomgående trekk er at mange av elevene får lave karakterer i matematikk. Dette gjelder særlig fellesfaget praktisk matematikk

Detaljer

VALG AV FAG PÅ STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM 2013/2014

VALG AV FAG PÅ STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM 2013/2014 VALG AV FAG PÅ STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM 013/014 Her finner du: Tema side Realfag, språk, samfunnsfag og økonomi har denne fordeling av fag over tre år: Programfag fra programområdet språk,

Detaljer

Fagvalg. 2014 2015 SSP vg1 Kjersti Engelstad Stokke

Fagvalg. 2014 2015 SSP vg1 Kjersti Engelstad Stokke Fagvalg 2014 2015 SSP vg1 Kjersti Engelstad Stokke Valg av programfag? Interesse Forkunnskaper Videreutdanning studiekompetanse Studiekompetanse Eleven må fullføre og bestå 3 år studiespesialiserende.

Detaljer

Videregående opplæring Hva passer for meg?

Videregående opplæring Hva passer for meg? Velkommen til informasjonsmøte! Videregående opplæring Hva passer for meg? Infoteam: Vibeke Borchgrevink Børt-Erik Berntsen 13 utdanningsprogram 8 yrkesfaglige Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk

Detaljer

Vår ref.: 201200044-45 Lillehammer, 21. november 2013 Deres ref.:

Vår ref.: 201200044-45 Lillehammer, 21. november 2013 Deres ref.: Videregående opplæring FR-sak Intern Hadeland videregående skole Valdres vidaregåande skule Gausdal videregående skole Gjøvik videregående skole Lena videregående skole Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule

Detaljer

Fremmedspråk i videregående opplæring : Flere elever velger nivå II og III

Fremmedspråk i videregående opplæring : Flere elever velger nivå II og III Fremmedspråk i videregående opplæring 2010-2011: Flere elever velger nivå II og III Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 4/2011 (6.5.2011) 1 v/ Gerard Doetjes Innledning I dette notatet

Detaljer

PRIMÆRSØKERE PR 03.03.2009

PRIMÆRSØKERE PR 03.03.2009 PRIMÆRSØKERE PR 0.0.009 SYGNA VIDAREGÅANDE SKULE HSBUA---- BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER HSHSF---- HELSE- OG SOSIALFAG IDIDR---- IDRETTSFAG IDIDR---- IDRETTSFAG IDRET---- IDRETTSFAG PBPBY---- PÅBYGGING TIL

Detaljer

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet Vedlegg 1 til rundskriv F-009-06 Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser som gjelder hele grunnopplæringen...2 1.1 Fastsetting av timer...2 1.2

Detaljer

OVERSIKT OVER FAG VED PRIVATISTEKSAMEN VÅREN

OVERSIKT OVER FAG VED PRIVATISTEKSAMEN VÅREN OVERSIKT OVER FAG VED PRIVATISTEKSAMEN VÅREN 2009 Bruk opplysningene fra dette skjemaet til å føre på eventuelt andre fag enn de obligatoriske i oppmeldingsskjemaet til privatisteksamen. Språk Tysk: VT10--xx,

Detaljer

Kapittel 4. Nedre poenggrense for inntak til programområder

Kapittel 4. Nedre poenggrense for inntak til programområder Kapittel 4 Nedre poenggrense for inntak til programområder OVERSIKT OVER NEDRE POENGGRENSE VED DE ENKELTE KURSTILBUD OG PROGRAMOMRÅDETILBUD ETTER 2. GANGS INNTAK 2013 Til landslinjer konkurrerer søkere

Detaljer

Eksamensplan ORN høst 2013

Eksamensplan ORN høst 2013 Eksamensplan ORN høst 213 1 2 3 5 6 7 8 9 1 11 12 13 1 15 16 17 18 19 2 21 22 23 2 25 26 27 28 29 3 31 32 33 3 35 36 37 38 39 1 2 3 5 Nvbkode Beskrivelse Utdanningsprogram/ Programområde U Nivå E tide

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: 2009/343. SRY-møte

Vår dato: Vår referanse: 2009/343. SRY-møte Vår saksbehandler: Mona Vibeke Moe Direkte tlf: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 24.11.2010 Vår referanse: 2009/343 Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 5 2010 Dato: 9. desember

Detaljer

Søkere til videregående opplæring i Vestfold skoleåret 2015/2016 Sande videregående skole DH 1 DHDHV1---- Design og håndverk 6 DH 1 DHDHV1HTH2 DH Spes.u liten gr H, 2. år 2 EL 1 ELELE1---- Elektrofag 25

Detaljer

Informasjon om valg av programfag for 1ST for skoleåret 2015-2016

Informasjon om valg av programfag for 1ST for skoleåret 2015-2016 Informasjon om valg av programfag for 1ST for skoleåret 2015-2016 Ordliste! Utdanningsprogram: Studiespesialisering (ST) Programområder: Realfag Språk,samfunnsfag og økonomi Fagområder: F.eks. matematikk,

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. 13 utdanningsprogram

Oslo kommune Utdanningsetaten. 13 utdanningsprogram 13 utdanningsprogram 8 yrkesfaglige Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon 5

Detaljer

Agenda for fellesinformasjonen

Agenda for fellesinformasjonen Fagvalg til Vg2 studiespesialisering orientering til foresatte for elever på Vg1 ST januar 2015 Jan-Ivar Braathen ass. rektor Agenda for fellesinformasjonen Velge programområde og programfag på Kirkeparken

Detaljer

OVERSYN OVER LEDIGE PLASSAR VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE I HORDALAND ETTER 2. INNTAKSOMGANG.

OVERSYN OVER LEDIGE PLASSAR VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE I HORDALAND ETTER 2. INNTAKSOMGANG. OVERSYN OVER LEDIGE PLASSAR VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE I HORDALAND ETTER 2. INNTAKSOMGANG. Dersom du er interessert i ein eller fleire av dei ledige plassane som du finn nedanfor, må du kontakte Inntakskontoret

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Gjennomført pr 17.10.14. Kapittel 4. Nedre poenggrense for inntak til programområder

Gjennomført pr 17.10.14. Kapittel 4. Nedre poenggrense for inntak til programområder Gjennomført pr 17.10.14 Kapittel 4 Nedre poenggrense for inntak til programområder OVERSIKT OVER NEDRE POENGGRENSE VED DE ENKELTE KURSTILBUD OG PROGRAMOMRÅDETILBUD ETTER 2. GANGS INNTAK 2014 Til landslinjer

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Kode Fag Program UTP Tid Dato 4 mai 6 mai 4 mai 6 mai 4 mai 6 mai 8 mai 4 mai 6 mai 8 mai 4 mai 6 mai 4 mai 6 mai 5 mai 7 mai 11 mai 4 mai 6 mai

Kode Fag Program UTP Tid Dato 4 mai 6 mai 4 mai 6 mai 4 mai 6 mai 8 mai 4 mai 6 mai 8 mai 4 mai 6 mai 4 mai 6 mai 5 mai 7 mai 11 mai 4 mai 6 mai Kode Fag Program UTP Tid Dato ADI2001 Nyanlegg Anleggsgartner- og indrettsanleggsfag NA 4 4 mai ADI2002 Drift og vedlikehold Anleggsgartner- og indrettsanleggsfag NA 4 6 mai AKT2001 Aktiviseringsfag Aktivitør

Detaljer

Eksamensplan ORN vår 2014 uten ansvar (2).xlsx

Eksamensplan ORN vår 2014 uten ansvar (2).xlsx Nvbkode Beskrivelse Utdanningsprogram/ ProgramoUTP Nivå E tide dato F T N NT ST MR SUM Oppg Sensur ADI2001 Nyanlegg Anleggsgartner- og indrettsanleggna VG2 4 05.mai 0 ADI2002 Drift og vedlikehold Anleggsgartner-

Detaljer

VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD DRAMMEN VGS ONSDAG 25. JANUAR 2017

VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD DRAMMEN VGS ONSDAG 25. JANUAR 2017 VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD DRAMMEN VGS ONSDAG 25. JANUAR 2017 Landets største studiespesialisering (11 klasser pr trinn) Buskeruds største vgs med over 1300 elever og ca 200 ansatte Stort fagtilbud Tre

Detaljer

Nvbkode Beskrivelse Utdanningsprogram/ Programområd UTP enivå E tide dato F SUM Oppg Sensur

Nvbkode Beskrivelse Utdanningsprogram/ Programområd UTP enivå E tide dato F SUM Oppg Sensur Nvbkode Beskrivelse Utdanningsprogram/ Programområde UTP Nivå E tide dato F T N NT ST MR SUM Oppg Sensur ADI2001 Nyanlegg Anleggsgartner- og indrettsanleggsfag NA VG2 4 26.nov ADI2002 Drift og vedlikehold

Detaljer

1. ønske (primærsøkjarar) til vgs i Møre og Romsdal 2014/2015 - Ungdomsrett

1. ønske (primærsøkjarar) til vgs i Møre og Romsdal 2014/2015 - Ungdomsrett 15001 Atlanten videregående skole 1 IDRET1---- Idrettsfag 27 1 41 2 IDIDR2---- Idrettsfag 27 1 25 3 IDIDR3---- Idrettsfag 27 1 23 1 MDMDD1--1- Mus/dans/drama,musikk 27 1 6 1 MDMDD1--4- Mus/dans/drama,dans

Detaljer

Søkjarar med ungdomsrett til fylkeskommunale vidaregåande skular, første ønske. 1 12 13 Service og samferdsel. 1 16 7 Studiespesialisering

Søkjarar med ungdomsrett til fylkeskommunale vidaregåande skular, første ønske. 1 12 13 Service og samferdsel. 1 16 7 Studiespesialisering 14001 Årdal vidaregåande 1 1 12 13 1 16 7 1 30 31 1 13 14 2 Automatisering 1 12 13 1 15 11 vg2 1 30 28 1 12 14 Kjemiprosess 1 12 7 3 Automatiseringsfaget 1 12 11 Påbygging til generell studiekompetanse

Detaljer

Programfagsorientering. Skoleåret

Programfagsorientering. Skoleåret Programfagsorientering Skoleåret 2017-2018 Vg2 Vg3 Valgbare programfag Viktige datoer: 1. mars søkning til fylket/vigo.no på kurs/ programområde 14. februar valg av programfag HVS Fagvalg på nett! Kunnskapsløftet

Detaljer

Studieforberedende utdanningsprogram

Studieforberedende utdanningsprogram www.gol.vgs.no Studieforberedende utdanningsprogram Idrettsfag Musikk, dans og drama med disse programområdene: Musikk, Dans eller Drama Studiespesialisering med disse programområdene: Realfag Språk, samfunnsfag

Detaljer