Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2014/15 Innhald
|
|
- Isak Amundsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2014/15 Innhald Samandrag... 2 Innleiing... 3 Programområda innan yrkesfaglege utdanningsprogram... 3 Utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag... 4 Utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon... 5 Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk... 6 Utdanningsprogram for elektrofag... 7 Utdanningsprogram for medium og kommunikasjon... 8 Utdanningsprogram for design og handverk... 8 Utdanningsprogram for service og samferdsel Utdanningsprogram for restaurant- og matfag Utdanningsprogram for naturbruk Programfag i dei studieførebuande utdanningsprogramma Programfag innan studiespesialisering Matematikk fellesfag Realfag Engelsk programfag Reiseliv og språk Antikkens språk og kultur Politikk, individ og samfunn Psykologi Økonomiske fag Historie Rettslære Medium og informasjonskunnskap Programområde for formgivingsfag Programfag innan musikk, dans og drama Programfag innan idrettsfag Programfag innan studieførebuande Vg3 medium og kommunikasjon Programfag innan studieførebuande Vg3 naturbruk Samisk språk i vidaregåande opplæring
2 Samandrag Det er nærmare elevar i vidaregåande opplæring i skoleåret 2014/15. Det er ein marginal nedgang frå året før. Her er nokre av dei viktigaste funna i oversikta over fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring i skoleåret 2014/15: Størst nedgang innanfor design og handverk og medium og kommunikasjon Elevtalet går ned med høvesvis 10 og 11 prosent for desse utdanningsprogramma. Elevtalet går også ned i varierande grad på dei andre yrkesfaglige utdanningsprogramma med unntak av elektrofag. Helse- og oppvekstfag er det største utdanningsprogrammet på yrkesfag Helse- og oppvekstfag er det største av dei yrkesfaglege utdanningsprogramma målt i talet på elevar. Bortimot ein av fire yrkesfaglege elevar går på helse- og oppvekstfag. Naturbruk er det yrkesfaglege utdanningsprogrammet med klart færrast elevar. Helsearbeidarfag er det største programområdet på yrkesfag Om lag elevar går på helsearbeidarfag på Vg2, og programområdet er med det det største innanfor yrkesfaga. Medium- og kommunikasjon, barne- og ungdomsarbeidarfag, elenergi, byggteknikk og industriteknologi er også svært populære programområde blant yrkesfaga. Sosiologi og sosialantropologi er størst på studieførebuande Med om lag elevar på Vg2 er sosiologi og sosialantropologi det største programfaget innan studieførebuande utdanningsprogram, tett følgt av internasjonal engelsk. Andre store programfag er dei ulike matematikkfaga og fysikk, kjemi og rettslære. Fleire vel realfag 16 av 19 programfag innan realfag hadde ein auke i elevtalet frå førre skoleåret til skoleåret 2014/15. Spansk er det største framandspråket Talet på elevar som vel spansk, har auka kvart år dei siste fire åra, og det omfattar no 44 prosent av alle som tek framandspråk. 98 prosent av elevane vel anten spansk, tysk eller fransk som framandspråk. Kjønnstypiske utdanningsval i vidaregåande opplæring Det er store skilnader i val av programområde for jenter og gutar. I om lag halvparten av dei yrkesfaglege programområda er det eine kjønnet i fleirtal med meir enn 90 prosent. Færre tek samisk som førstespråk, mens fleire tek samisk som andrespråk Delen elevar som tek samisk som andrespråk, har auka, mens delen som tek samisk som førstespråk, har gått ned. Det er derfor no fleire elevar som tek samisk som andrespråk enn førstespråk. 2
3 Innleiing Utdanningsdirektoratet presenterer her ei oversikt over elevane sine val av programområde og programfag i vidaregåande opplæring i skoleåret 2014/15 1. Privatistar, lærlingar og elevar på norske skolar i utlandet er ikkje inkluderte i tala. Nytt av året er at elevar registrerte på nivå 4 er talde med. Desse er plasserte saman med Vg3 i statistikken. Dette dreiar seg i stor grad om elevar som tek påbygging etter yrkeskompetanse eller toppidrett over fire år. Dette har størst konsekvens for påbyggingsfag og enkelte realfag. Det er berre elevar registrerte på fag som høyrer inn under Kunnskapsløftet, som er med i denne analysen. Programområde og fag som ikkje har registrert elevar i perioden det blir rapportert på, er ikkje med i tabellane. Det er om lag elevar i vidaregåande opplæring hausten Dette er 600 elever færre enn i fjor. Dette inkluderer også elevar med vedtak om opplæring som fører fram til grunnkompetanse, og elevar med fagopplæring i skole. Programområda innan yrkesfaglege utdanningsprogram På dei yrkesfaglege utdanningsprogramma er moglegheitene til å velje programfag avgrensa, sia alle elevane må ta dei felles programfaga som gjeld for det programområdet dei har valt på Vg2 2. Derfor omtaler vi som hovudregel ikkje val av programfag på yrkesfag her, berre val av programområde. Det er berre elevar på Vg2 som er inkluderte i tala. Det er 22 programområde på Vg2 som gir kryssløpsmoglegheiter. Kryssløp inneber at ein elev kan takast inn på eit programområde på Vg2 som ikkje byggjer på det utdanningsprogrammet eleven har gjennomført på Vg1. Det vil seie at eleven byter utdanningsprogram utan å tape tid. For meir informasjon om kryssløp, sjå rapporten Underveis i videregående opplæring 3. Fagopplæringa omfattar normalt to års opplæring i skole (Vg1 og Vg2) og to års opplæring og verdiskaping i bedrift (læretid) eller vidaregåande trinn 3 (Vg3) i skole. Det finst utdanningsløp som avvik frå hovudmodellen, med eitt års opplæring i skole og tre år i læretid i bedrift (særløp). Nokre utdanningsløp blir avslutta med Vg3 i skole i staden for lære, for eksempel utstillingsdesign, mediedesign og gartnarnæring. Desse gir yrkeskompetanse. 26 prosent av elevane på Vg2 søkjer påbygging til studiekompetanse på Vg3. For meir informasjon om søking til påbygging til generell studiekompetanse viser vi til Utdanningsdirektoratets analyse av søkjarar til vidaregåande opplæring for 2014/ Kjelde: VIGO, elevteljing per Eit utval av tala er også presenterte i Skoleporten, under innhaldsområdet Skolefakta. 2 Sjå rundskrivet Udir : Kunnskapsløftet - om fag- og timefordelingen for grunnopplæringen og tilbudsstrukturen i videregående opplæring ( ) 3 Underveis i videregående opplæring, NIFU rapport 19/2011 ( 4 Utdanningsdirektoratet, Søkere til videregående opplæring skoleåret 2014/2015, 3
4 Utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag 5 Helse- og oppvekstfag er det største av dei yrkesfaglege utdanningsprogramma målt i talet på elevar. Bortimot ein av fire yrkesfaglege elevar går på helse- og oppvekstfag. Talet på elevar på Vg2 utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag, går ned med fem prosent samanlikna med fjoråret. Flest elevar, heile 82 prosent av elevane, vel helsearbeidarfag eller barne- og ungdomsarbeidarfag. Skoleåret 2014/2015 var det berre 31 elevar som var registrerte på fotterapi og ortopediteknikk. Dette er ein nedgang på over 50 prosent dei siste fem åra. Utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag har ei stor overvekt av jenter. I 2014/15 var prosentdelen jenter på 87 prosent. Det er variasjon i jentedelen på dei ulike programområda. På hudpleie er 100 prosent av elevane jenter. Jentedelen er lågast på ambulansefag, men også her er jentene i klart fleirtal. Det har i perioden etter innføringa av Kunnskapsløftet ikkje vore noka utjamning av kjønnsskilnadene på utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag. Tabell 1. Programområda innan Vg2 helse- og oppvekstfag. Tal og prosent. Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Ambulansefag Barne- og ungdomsarbeidarfag Fotterapi og ortopediteknikk Helsearbeidarfag Helseservicefag Hudpleie Total Figur 1. Prosentdel jenter på programområda innan Vg2 helse- og oppvekstfag. 2014/ Ambulansefag 71 Barne- og ungdoms-arbeidarfag 84 Fotterapi og ortopediteknikk 74 Helsearbeidarfag 89 Helseservicefag 90 Hudpleie Helse- og sosialfag bytte namn til helse- og oppvekstfag frå hausten
5 Utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon Talet på elevar som tek fag på Vg2 innanfor utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon, går ned med tre prosent samanlikna med fjoråret. Nedgangen kjem av at det er færre elevar som tek kjøretøy, kjemiprosess, maritime fag og laboratoriefag. Teknikk og industriell produksjon er eit av dei mest kjønnsdelte utdanningsprogramma. Samla sett er 10 prosent jenter. Prosentdelen jenter på dei ulike programområda varierer stort. På laboratoriefag er 53 prosent jenter. På arbeidsmaskiner er derimot berre 3 prosent av elevane jenter. På industriell møbelproduksjon har prosentdelen jenter blitt dobla, og på laboratoriefag har prosentdelen jenter auka med 18 prosent sia i fjor. Tabell 2. Programområda innan Vg2 teknikk og industriell produksjon. Tal og prosent. 2011/ / / /2015 Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Arbeidsmaskiner Bilskade, lakk og karosseri Industriell møbelproduksjon Kjemiprosess Kjøretøy Laboratoriefag Maritime fag Industriteknologi Brønnteknikk Total Figur 2. Prosentdel jenter på programområda innan Vg2 teknikk og industriell produksjon. 2014/ Arbeidsmaskiner 5 Bilskade, lakk og karosseri 18 Industriell møbelproduksjon 20 Kjemiprosess 24 Kjøretøy 7 Laboratoriefag 53 Maritime fag 7 Industriteknologi Brønnteknikk 9 9 5
6 Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk Talet på elevar på Vg2 utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk gjekk ned med to prosent frå i fjor til i år, etter at det i fjor var en liten auke i elevtalet. Byggteknikk er det mest populære programområdet innan bygg- og anleggsteknikk. Talet på elevar på dette programområdet har gått ned med ni prosent dei siste fire åra. Størst nedgang er det i overflateteknikk, der elevtalet har gått ned med 44 prosent dei siste fire åra. Det er stor overvekt av gutar som går på Vg2 bygg- og anleggsteknikk. 97 av 100 elevar er gutar. Programområdet overflateteknikk har den høgaste prosentdelen jenter. Jentedelen på dette programområdet har auka med 10 prosentpoeng sia i fjor. Tabell 3. Programområda innan Vg2 bygg- og anleggsteknikk. Tal og prosent. Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Anleggsteknikk Byggteknikk Klima-, energi- og miljøteknikk Overflateteknikk Treteknikk Total Figur 3. Prosentdel jenter på programområda innan Vg2 bygg- og anleggsteknikk. 2014/ Anleggsteknikk 4 Byggteknikk 3 Klima-, energi- og miljøteknikk 4 Overflateteknikk 19 Treteknikk 8 6
7 Utdanningsprogram for elektrofag Talet på elevar som går på utdanningsprogrammet elektrofag på Vg2, auka med tre prosent samanlikna med fjoråret. Programområdet elenergi er størst. Nær 6 av 10 elevar vel dette. Kulde- og varmepumpeteknikk og flyfag er dei to miste faga. Talet på elevar på kulde- og varmepumpeteknikk går i år tilsvarande ned som det gjekk opp i fjor. Berre seks prosent av elevane på utdanningsprogrammet Vg2 elektrofag er jenter. Prosentdelen jenter er høgast på programområdet flyfag. Det har vore ei svak utvikling i retning av fleire jenter på elektrofag etter innføringa av Kunnskapsløftet i 2006/07. Tabell 4. Programområda innan Vg2 elektrofag. Tal og prosent. 2011/ / / /15 Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Automatisering Data og elektronikk Flyfag Kulde- og varmepumpeteknikk Elenergi Total Figur 4. Prosentdel jenter på programområda innan Vg2 elektrofag. 2014/ Automatisering 7 Data og elektronikk 6 Flyfag 14 Kulde- og varmepumpeteknikk 3 Elenergi 5 7
8 Talet på elevar Prosentdel jenter Utdanningsprogram for medium og kommunikasjon Vg2 medium og kommunikasjon har berre eitt programområde, medium og kommunikasjon. Talet på elevar på programområdet går ned med 340 elever, ein nedgang på 10 prosent, frå i fjor til i år. Fleire jenter enn gutar går på medium og kommunikasjon. Jentedelen har lege på rundt 60 prosent dei siste fire åra. Figur 5. Programområda innan Vg2 medium og kommunikasjon. Talet på elevar og prosentdelen jenter. Talet på elevar Prosendel jenter Utdanningsprogram for design og handverk Siste året vart elevtalet på Vg2 design og handverk redusert med 11 prosent. Talet på elevar på dette utdanningsprogrammert har samla sett gått ned med nær 30 prosent dei siste fem åra. 84 prosent av elevane går på dei tre største programområda, som er frisør, interiør og utstillingsdesign og design og tekstil. Båtbyggjarfaget har i år seks elevar, etter to år utan elevar. Pianostemming og pianoteknikk har ikkje hatt elevar på fleire år. Programområda innan design og handverk rekrutterer til lære for mange små, tradisjonelle handverksfag. Desse faga blir kjenneteikna av at dei har få utøvarar, at dei har avgrensa, men jamt rekrutteringsbehov, og at dei bruker tradisjonelle teknikkar og metodar. Utdanningsdirektoratet lagar i samarbeid med sektoren ei liste over fag som blir rekna som små og verneverdige. Små handverksfag på denne lista utløyser ekstra tilskot til lærebedrifta 6. På utdanningsprogram for design og handverk er ni av ti jenter. Det er store skilnader innanfor dei ulike programområda når det gjeld prosentdelen jenter. På børsemakar og ur- og instrumentmakar er det ingen jenter. På smed, båtbyggjarfag og design og trearbeid er det stor overvekt av gutar. På dei resterande programområda er jentene i fleirtal. 6 Meir om små handverksfag: 8
9 Tabell 5. Programområda innan Vg2 design og handverk. Tal og prosent. 2011/ / / /15 Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosen t Aktivitør Båtbyggjarfag Blomsterdekoratør Børsemakar Design og duodji Design og gullsmedhandverk Design og tekstil Design og trearbeid Frisør Interiør og utstillingsdesign Smed Ur- og instrumentmakar Total Figur 6. Prosentdel jenter på programområda innan Vg2 design og handverk. 2014/ Aktivitør 91 Båtbyggjarfag 17 Blomsterdekoratør 93 Børsemakar Design og duodji 100 Design og gullsmedhandverk 76 Design og tekstil 92 Design og trearbeid 23 Frisør 95 Interiør og utstillingsdesign 86 Smed 25 Ur- og instrumentmakar 9
10 Utdanningsprogram for service og samferdsel Talet på elevar på Vg2 utdanningsprogram for service og samferdsel har totalt sett hatt ein vekst på fire prosent dei siste fire åra. Transport og logistikk og sal, service og sikkerheit har auka med rundt 10 prosent, mens dei andre programområde har hatt ein nedgang i elevtalet. Siste året er det berre små endringar for dei ulike programområda. Sal, service og sikkerheit er det største programområdet med 46 prosent av elevane. Prosentdelen jenter på reiseliv er høg, 73 prosent av elevane på programområdet er jenter. Prosentdelen jenter på transport og logistikk har gått frå 14 til 19 prosent i løpet av dei siste fire åra. Tabell 6. Programområda innan Vg2 service og samferdsel. Tal og prosent. Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent IKT-servicefag Reiseliv Sal, service og sikkerheit Transport og logistikk Total Figur 7. Prosentdel jenter på programområda innan Vg2 service og samferdsel. 2014/ IKT-servicefag 9 Reiseliv 73 Sal, service og sikkerheit 50 Transport og logistikk 19 10
11 Utdanningsprogram for restaurant- og matfag Talet på elevar på Vg2 utdanningsprogram for restaurant- og matfag har gått ned sia innføringa av Kunnskapsløftet. Elevtalet har gått ned med 15 prosent dei siste fire åra. Nedgangen er liten det siste året, berre éin prosent. Nedgangen har vore jamt fordelt på dei to programområda. Om lag tre av fire elevar går på programområdet kokk og servitør. Det er ei relativt lik fordeling av gutar og jenter innanfor restaurant- og matfag. Kjønnsdelinga har vore stabil dei siste fire åra. På matfag har likevel prosentdelen jenter auka frå 53 til 59 prosent siste tre år. Tabell 7. Programområda innan Vg2 restaurant- og matfag. Tal og prosentdel. Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Matfag Kokk- og servitørfag Totalt Figur 8. Prosentdel jenter på programområda innan Vg2 restaurant- og matfag. 2014/ Matfag 59 Kokk- og servitørfag 45 11
12 Utdanningsprogram for naturbruk Naturbruk er det yrkesfaglege utdanningsprogrammet med færrast elevar. Akvakultur har dei siste åra hatt ein kraftig auke i elevtalet. Frå 2011/12 til 2014/15 har elevtalet auka med 68 prosent for akvakultur. Landbruk og gartnarnæring er det mest populære programområdet på naturbruk. Prosentdelen av elevane som vel dette, har ikkje endra seg dei siste fire åra. Det minste programområdet, reindrift, har ingen elevar i inneverande skoleår. Jentedelen på Vg2 utdanningsprogram for naturbruk er 54 prosent og har vore stabil dei siste fire åra. Det er store variasjonar i prosentdelen jenter på dei ulike programområda. Heste- og hovslagarfaget har 98 prosent jenter. Denne delen har vore stabilt høg sia innføringa av Kunnskapsløftet. Programområda med lågast jentedel er fiske og fangst. På skogbruk auka prosentdelen jenter frå 8 til 24 prosent det siste året. Tabell 8. Programområda innan Vg2 naturbruk. Tal og prosentdel. Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Akvakultur Anleggsgartnar- og idrettsanleggsfag Fiske og fangst Heste- og hovslagarfag Landbruk og gartnarnæring Reindrift Skogbruk Totalt Figur 9. Prosentdel jenter på programområda innan Vg2 naturbruk. 2014/ Akvakultur 29 Anleggsgartnar- og idrettsanleggsfag 32 Fiske og fangst 8 Heste- og hovslagarfag 98 Landbruk og gartnarnæring 56 Skogbruk 24 12
13 Programfag i dei studieførebuande utdanningsprogramma 71 prosent av elevane som går på eit av dei studieførebuande løpa (alle trinn), går på studiespesialisering. Figur 9 viser korleis elevane i datamateriellet for fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring 7 fordeler seg på dei ulike studieførebuande løpa (alle trinn). Av desse er det berre Vg3 påbygging til generell studiekompetanse som ikkje har eigne programfag spesielt utvikla for programområdet. Figur 10. Talet på elevar på dei ulike studieførebuande løpa (alle trinn) i datamateriellet for fagvalet til elevane. 2014/ Studiespesialisering Studiespesialisering med formgiving Idrettsfag Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Musikk, dans og drama Studieførebuande Vg3 medium og kommunikasjon Studieførebuande Vg3 naturbruk Tal for Vg3 påbygging påverkas av at elevar på nivå 4 er talde med. Av dei elevane som er registrerte på Vg2 på utdanningsprogram for studiespesialisering, er det flest elevar på programområda for språk, samfunnsfag og økonomi med 54 prosent av elevane. Formgivingsfag er minst med berre tre prosent av elevane. Tabell 9. Programområda innan Vg2 studiespesialisering. Tal og prosentdel. Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Formgivingsfag Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Total Sjå innleiing på side 3 som forklarer kva for elevar som er med i datamateriellet. 13
14 Av dei om lag elevane som er registrerte på Vg2 på utdanningsprogram for musikk, dans og drama, og som tek eitt eller fleire programfag frå dette utdanningsprogrammet, er det klart flest som tek fag frå programområdet musikk. Prosentdelen elevar på dei ulike programområda er stabil over tid. Tabell 10. Programområda innan Vg2 musikk, dans og drama. Tal og prosentdel. Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Musikk Dans Drama Total Utdanningsprogram for idrettsfag er ikkje delt inn i programområde på Vg2 og Vg3. Programfag innan studiespesialisering Elevane i programområdet for realfag og programområdet for språk, samfunnsfag og økonomi skal som ein hovudregel ha to programfag frå kvart av to fagområde innan eige programområde (fordjuping). I dei resterande timane til programfag kan eleven velje to programfag frå eit anna programområde innan utdanningsprogram for studiespesialisering. Det inneber at elevtalet på kvart fag ikkje berre består av elevar frå eige programområde, men frå alle dei studieførebuande utdanningsprogramma. Under beskriv vi val av programfag, og der det er relevant, val av fellesfag. Matematikk fellesfag I fellesfaget matematikk kan elevane velje mellom ein praktisk og ein teoretisk variant. På Vg1 yrkesfag og Vg3 påbygging til generell studiekompetanse vel det store fleirtalet av elevane den praktiske varianten, høvesvis 96 og 99 prosent. På dei studieførebuande utdanningsprogramma er den praktiske og den teoretiske varianten meir likt fordelt på Vg1, med 48 prosent på den praktiske, men på Vg2 er den praktiske varianten dominerande med tilnærma 100 prosent av elevane. Fellesfaget matematikk er avsluttande på Vg1 for yrkesfagelevane. På studieførebuande utdanningsprogram vart det innført avsluttande eksamen i fellesfaget matematikk på Vg1 i skoleåret 2009/10. På Vg2 kan desse elevane velje anten å halde fram med fellesfaget eller å ta programfag i matematikk. Dette er truleg noko av forklaringa på at så få elevar tek den teoretiske matematikkvarianten på Vg2 - mange av dei aktuelle elevane har i staden valt programfaget matematikk S1 eller matematikk R1. Ei følgje av å telje med elevar på nivå 4 er at talet på elevar på matematikk 2P-Y tilsynelatande aukar frå i fjor til i år. Dersom elevar på nivå 4 er haldne utanfor, er talet på rundt elevar. Dermed held nedgangen vi har sett for tidlegare år fram. 14
15 Tabell 11. Talet på elevar som tek matematikk fellesfag. Matematikk 1P (Matematikk praktisk, Vg1 studieførebuande utdanningsprogram) Matematikk 1T (Matematikk teoretisk, Vg1 studieførebuande utdanningsprogram) Matematikk 2P (Matematikk praktisk, Vg2 studieførebuande utdanningsprogram) Matematikk 2T (Matematikk teoretisk, Vg2 studieførebuande utdanningsprogram) Matematikk 1P-Y (Matematikk praktisk, Vg1 yrkesfaglege utdanningsprogram) Matematikk 1T-Y (Matematikk teoretisk, Vg1 yrkesfaglege utdanningsprogram) Matematikk 2P-Y (Matematikk praktisk, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse) *12094 Matematikk 2T-Y (Matematikk teoretisk, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse) *Tala er påverka av at elever på nivå 4 er tekne med. Realfag Kva for fag det blir gitt realfagspoeng for, og kva for opptakskrav vidare studium i høgare utdanning har, er med og påverkar kva for realfag og fordjupingar elevane vel. Til dømes blir det gitt mest tilleggspoeng dersom eleven har matematikk R2 og fysikk 2. Ved opptak til ingeniørstudiet er det krav om fordjuping i matematikk (R eller S) og fysikk 1. Ved opptak til medisin, odontologi, ernæringsfysiologi og farmasi er det krav om kjemi 1 og 2, fysikk 1 og matematikk R1 (eller S1 og S2). Talet på elevar som tek eit realfag, har vakse dei siste fire åra (tabell 12). Det har vore ein vekst i dei fleste realfaga, med unntak av faga informasjonsteknologi 1 og 2, biologi 2, geofag X og teknologi og forskingslære X der elevtalet har gått noko ned. Elevtala i informasjonateknologi 1 og 2 har gått ned med høvesvis 14 og 11 prosent sia 2011/12. Den største prosentvise auken har vore innan geofag 1 og 2 og teknologi og forskingslære 1 og 2. Her har elevtalet totalt sett auka med om lag 60 prosent sia 2011/12. Storleiken på endringa i elevtalet for nokre av realfaga blir påverka av at elevane på nivå 4 er tekne med, men retninga på endringa vert ikkje påverka av dette. Det største realfaget på nivå 1 er fysikk 1, etterfølgd av matematikk R1, kjemi 1 og matematikk S1. På nivå 2 er matematikk R2 størst, etterfølgd av matematikk S2, kjemi 2 og fysikk 2. 15
16 Tabell 12. Talet på elevar som tek programfag innan realfag. Alle trinn. Biologi Biologi Fysikk *9949 Fysikk *4650 Geofag X Geofag Geofag Informasjonsteknologi Informasjonsteknologi Kjemi Kjemi Matematikk X Matematikk R Matematikk R *7076 Matematikk S Matematikk S Teknologi og forskingslære X Teknologi og forskingslære Teknologi og forskingslære *Tala er påverka av at elever på nivå 4 er tekne med. Figur 11. Prosent jenter og gutar på programfag innan realfag. 2013/14. Andel jenter Andel gutter Biologi 2 Biologi 1 Kjemi 2 Matematikk S2 Matematikk S1 Kjemi 1 Geofag 2 Geofag X Geofag 1 Matematikk R2 Matematikk R1 Fysikk 1 Teknologi og forskingslære X Teknologi og forskingslære 1 Teknologi og forskingslære 2 Fysikk 2 Matematikk X Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi
17 Det er ei klar kjønnsfordeling på mange av realfaga (sjå figur 11). Jentene vel biologi, kjemi og matematikk S i større grad enn gutane, mens gutane i større grad vel informasjonsteknologi, teknologi og forskingslære, fysikk og matematikk R. Vi viser også til rapporten Jenter og realfag i videregående opplæring for ytterlegare detaljar om rekruttering til realfaga med fokus på kjønnsdimensjonen. 8 Elevar som vel geofag, tek i større grad fordjuping i faget samanlikna med andre fag (figur 12). Blant dei største faga er det ein høgare prosentdel av elevane som tek fordjuping i matematikk enn i fysikk og kjemi. Prosentdelen som tek fordjuping i fysikk, er lågare enn for kjemi. Ein medverkande årsak til dette er sannsynlegvis at ingen høgare realfagsstudium har krav om fysikk 2. Det er ein nedgang i prosentdelen av elevane som tek fordjuping i geofag, biologi og teknologi og forskingslære dei siste tre åra. Utviklinga i prosentdelen av elevane som tek fordjuping i matematikk R2, kan vera påverka av at elevar på nivå 4 er talde med på Vg3. Figur 12. Prosent av elevane på nivå 1 som går vidare til nivå / / Geofag Matematikk R Biologi Matematikk S Informasjonsteknologi Kjemi Fysikk Teknologi og forskingslære / / /15 8 Jenter og realfag i videregående opplæring, SSB rapport 3/
18 Framandspråk 98 prosent av elevane på framandspråk tek spansk, tysk eller fransk (tabell 13). Dei siste tre åra har prosentdelen av elevar på framandspråk på spansk, tysk og fransk vore stabile på høvesvis 44, 37 og 17 prosent. Dei fleste av elevane som tek framandspråk, er registrerte på fellesfag. Det er berre 2,6 prosent som tek dette som eit programfag. For meir informasjon om val av framandspråk i grunnopplæringa viser vi til Utdanningsdirektoratets statistikknotat 5/ Tabell 13. Talet på elevar på dei ti største framandspråka i tal (fellesfag og programfag). 2014/15. Fag Fellesfag Programfag Totalt Spansk Tysk Fransk Italiensk Kinesisk Russisk Teiknspråk Japansk Nordsamisk Arabisk Figur 13. Prosentdel jenter på dei ti største framandspråka (fellesfag og programfag). 2013/ Spansk Fellesfag Tysk Programfag Fransk Italiensk Kinesisk Russisk Teiknpråk Japansk Nordsamisk Arabisk
19 Av dei ti største fellesfaga er jentedelen høgast på nordsamisk og teiknspråk og lågast på japansk (figur 13). Av dei som har valt programfag i språk, er jentene klart i fleirtal med 72 prosent totalt. Når elevane begynner på Vg1, skal dei ta framandspråk fellesfag på nivå II dersom dei har teke språket i grunnskolen. Elles må dei begynne på nivå I med eit anna språk. Elevar som ikkje har teke framandspråk i grunnskolen, skal ha framandspråk nivå I+II. Dette inneber at elevane, i tillegg til å ha framandspråk på Vg1 og Vg2, skal ha 140 timar med framandspråk på Vg3. Ein konsekvens av dette er at talet på timar til programfag blir tilsvarande redusert med 140 timar. I dei tre største framandspråka startar størsteparten av elevane på nivå II på Vg1 (tabell 18). Prosentdelen som startar på nivå II på Vg1 i spansk, tysk og fransk, er høvesvis 70, 61 og 80 prosent i 2014/15. Prosentdelen som tek framandspråk nivå II, har auka dei siste fire åra, særleg i fransk. Samtidig har det vore ein nedgang i prosentdelen elevar som tek nivå I. Frå 2013/14 til 2014/15 går prosentdelen elevar som tek framandspråk nivå I+II, ned med to prosent i alle tre faga. Tabell 14. Talet på elevar på Vg1 i dei tre største framandspråka som fellesfag*. Spansk I, 1. år Spansk II, 1. år Spansk I+II, 1. år Tysk I, 1. år Tysk II, 1. år Tysk I+II, 1. år Fransk I, 1. år Fransk II, 1. år Fransk I+II, 1. år *I tillegg er nokre elevar på Vg1 registrerte på fagkodar for avsluttande nivå 1 eller 2. Elevar på Steinerskolar er ikkje med i denne tabellen. Engelsk programfag Programfaget engelsk i programområdet for språk, samfunnsfag og økonomi på studiespesialisering består av tre separate fag: internasjonal engelsk, samfunnsfagleg engelsk og engelskspråkleg litteratur og kultur. Samfunnsfagleg engelsk og engelskspråkleg litteratur og kultur kan takast uavhengig av kvarandre og byggjer kvar for seg på internasjonal engelsk. Elevtalet i internasjonal engelsk går i år ned med tre prosent, etter at det i fjor auka med fem prosent. Det har vore ei vriding frå engelskspråkleg litteratur og kultur til å velje samfunnsfagleg engelsk dei siste fire åra. Elevtalet i samfunnsfagleg engelsk har auka med åtte prosent, mens elevtalet for engelskspråkleg litteratur og kultur har gått ned med 14 prosent dei siste fire åra. Tabell 15. Talet på elevar som tek programfag engelsk. Internasjonal engelsk Samfunnsfagleg engelsk Engelskspråkleg litteratur og kultur
20 Det er fleire jenter enn gutar som vel programfag i engelsk. Det er 60 prosent jenter på internasjonal engelsk, 62 prosent på samfunnsfagleg engelsk, og 70 prosent på engelskspråkleg litteratur og kultur. Reiseliv og språk Programfaget reiseliv og språk 2 byggjer på reiseliv og språk 1. Reiseliv og språk 1 har flest elevar på Vg2, mens elevane på reiseliv og språk 2 hovudsakleg går på Vg3. Av elevtalet som tok reiseliv og språk 1 på Vg2 i fjor, er det 81 prosent som i år tek reiseliv og språk 2 på Vg3. Om lag 73 prosent av elevane på reiseliv og språk er jenter. Tabell 16. Talet på elevar som tek reiseliv og språk. Alle Vg2 Vg3 Alle Vg2 Vg3 Alle Vg2 Vg3 Alle Vg2 Vg3 Reiseliv og språk Reiseliv og språk Kommunikasjon og kultur Dette programfaget består av tre separate fag. Kommunikasjon og kultur 2 og 3 kan takast uavhengig av kvarandre og byggjer kvar for seg på kommunikasjon og kultur 1. Av dei elevane som vel kommunikasjon og kultur 1 på Vg2, er det 18 prosent som tek kommunikasjon og kultur 2, og 48 prosent som tek kommunikasjon og kultur 3 på Vg3. 73 prosent av elevane på kommunikasjon og kultur er jenter. Tabell 17. Talet på elevar som tek kommunikasjon og kultur. Kommunikasjon og kultur Kommunikasjon og kultur Kommunikasjon og kultur Antikkens språk og kultur Svært få elevar tek fag innan antikkens språk og kultur. Talet på elever som tek latin 1, har auka med 65 prosent sia 2011/12, mens talet på elevar som tek antikkens kultur, har gått ned med 76 prosent. Berre 58 prosent av dei som tek latin 1 på Vg2, går vidare på Vg3 året etter. Jenter utgjer 68 prosent av elevane som tek fag innan antikkens språk og kultur. Tabell 18. Talet på elevar som tek antikkens språk og kultur. Gresk Latin Latin Antikkens kultur
21 Politikk, individ og samfunn Sosiologi og sosialantropologi er det mest populære programfaget på heile programområdet språk, samfunnsfag og økonomi. Over halvparten av elevane på programområdet tek sosiologi og sosialantropologi. Elevtalet i faget går litt ned frå i fjor til i år med 410 elevar, eller fire prosent. I faget samfunnsgeografi går elevtalet ned med 22 prosent siste året. I faga sosialkunnskap og politikk og menneskerettar aukar elevtalet frå i fjor til i år med 4-5 prosent. Tabell 19. Talet på elevar som tek politikk, individ og samfunn. Sosialkunnskap Samfunnsgeografi Sosiologi og sosialantropologi Politikk og menneskerettar Det er ei overvekt av jenter på alle faga i dette fagområdet. Den største delen jenter finn vi på sosialkunnskap med 71 prosent, og den minste delen på samfunnsgeografi med 58 prosent. Psykologi Faget psykologi består av to programfag som kan veljast uavhengig av kvarandre. Talet på elevar som tek dette faget, har auka kraftig dei fire siste åra. Frå 2011/12 til 2014/15 auka talet på elevar på psykologi 1 med 92 prosent og på psykologi 2 med 63 prosent. Tre av fire elevar på psykologi er jenter. Tabell 20. Talet på elevar som tek psykologi. Psykologi Psykologi Økonomiske fag Dei største programfaga innan økonomi er marknadsføring og leiing 1 og økonomistyring med høvesvis 22 og 16 prosent av elevane. Elevtalet på entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 har auka mest dei siste fire åra, og aukar med ytterlegare ni prosent i år. 74 prosent av elevane ser ut til å halde fram frå marknadsføring og leiing 1 på Vg2 til marknadsføring og leiing 2 på Vg3, 68 prosent frå samfunnsøkonomi 1 til samfunnsøkonomi 2, 63 prosent frå entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 til entreprenørskap og bedriftsutvikling 2, og 69 prosent frå økonomistyring til økonomi og leiing. 21
22 Tabell 21. Talet på elevar som tek økonomiske fag. Entreprenørskap og bedriftsutvikling Entreprenørskap og bedriftsutvikling Marknadsføring og leiing Marknadsføring og leiing Økonomistyring Økonomi og leiing Samfunnsøkonomi Samfunnsøkonomi Det er 49 prosent jenter totalt på økonomiske fag. Jenter og gutar fordeler seg likevel noko ulikt på enkeltfaga. Den lågaste jentedelen finn vi i samfunnsøkonomi 2, der det er 36 prosent jenter. Marknadsføring og leiing 1 er det einaste faget der jentene er i fleirtal med 52 prosent. Figur 14. Prosentdel jenter på økonomiske fag. 2014/ Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 Entreprenørskap og bedriftsutvikling Marknadsføring og leiing 1 52 Marknadsføring og leiing 2 50 Økonomistyring 45 Økonomi og leiing Samfunnsøkonomi Samfunnsøkonomi 2 36 Historie Frå 2013/14 til 2014/15 aukar elevtalet i historie og filosofi 1 med sju prosent, medan talet på elevar i historie og filosofi 2 går ned med ein prosent. Historie og filosofi 2 byggjer på historie og filosofi 1. Nær 70 prosent av elevtalet på nivå 1 på Vg2 i fjor finn ein att på nivå 2 på Vg3 i år. Det er ein svak overvekt av jenter på historie og filosofi, med 54 prosent jenter. Samisk historie og samfunn 2 byggjer på samisk historie og samfunn 1. Svært få elevar har valt programfaga samisk historie og samfunn 1 og 2. Elevtalet aukar stort for samisk historie og samfunn 1 siste år. Det er ingen elevar som tek samisk historie og samfunn 2 i 2014/15. Tabell 22. Talet på elevar som tek historie. Historie og filosofi Historie og filosofi Samisk historie og samfunn Samisk historie og samfunn
23 Rettslære Rettslære 1 og 2 kan veljast uavhengig av kvarandre. Det er flest elevar på rettslære 1. Elevtalet har siste året auka med sju prosent i rettslære 1 og fire prosent i rettslære 2. Jentene er i fleirtal på rettslære med 61 prosent av elevtalet. Tabell 23. Talet på elevar som tek rettslære. Rettslære Rettslære Medium og informasjonskunnskap Både medium- og informasjonskunnskap 1 og 2 har hatt ein nedgang i elevtalet dei siste fire åra. Nedgangen har vore på 38 prosent for medium og informasjonskunnskap 1 og 28 prosent for medium og informasjonskunnskap 2. Medium og informasjonskunnskap 2 byggjer på medium og informasjonskunnskap prosent av elevane ser ut til å halde fram på nivå 2 på Vg3 etter å ha teke nivå 1 på Vg2. 65 prosent av elevane på medium- og informasjonskunnskap er jenter. Tabell 24. Talet på elevar som tek medium- og informasjonskunnskap. Medium og informasjonskunnskap Medium og informasjonskunnskap Programområde for formgivingsfag Programområdet for formgivingsfag innan utdanningsprogram for studiespesialisering har felles og valfrie programfag. Dei felles programfaga er obligatoriske for alle elevane på programområdet. Dei valfrie programfaga som er spesielt utarbeidde for formgivingsfag, er visuell kultur og samfunn, scenografi og kostyme, trykk og foto og samisk visuell kultur. Med unntak av visuell kultur og samfunn går elevtalet ned i alle dei valfrie programfaga. 83 prosent av elevane på valfrie programfag for formgivingsfag er jenter. Tabell 25. Talet på elevar som tek valfrie programfag spesielt utarbeidde for formgivingsfag. Visuell kultur og samfunn Scenografi og kostyme Trykk og foto Samisk visuell kultur Programfag innan musikk, dans og drama Musikk, dans og drama har eit felles programområde på Vg1, og er delt inn i tre programområde på Vg2 og Vg3: programområdet for musikk, programområdet for dans og programområdet for 23
24 drama. Musikk har flest elevar av dei tre programområda. Jentene er i overvekt på musikk, dans og drama, men kjønnsfordelinga varierer mellom dei tre programområda. På dansefag er heile 96 prosent av elevane jenter, mens dette gjeld 76 prosent av elevane på dramafag, og 58 prosent på musikkfag. Elevar på musikk, dans og drama skal ha dei felles programfaga frå eige programområde, og skal i tillegg velje fire programfag frå dei studieførebuande utdanningsprogramma. Av de valfrie programfaga som er spesielt utvikla for programområdet for musikk, er det faget musikk som er størst, sjølv om elevtalet i musikk går svakt ned frå i fjor til i år. Faget musikk fordjuping 2 byggjer på musikk fordjuping 1, og 71 prosent av elevane på nivå 1 på Vg2 går vidare til nivå 2 på Vg3. Faget bevegelse er felles for musikk, dans og drama. Programfaget samisk musikk og scene har ingen elevar dette skoleåret. Tabell 26. Talet på elevar som tek valfrie programfag spesielt utvikla for musikk. Bevegelse* Lytting Musikk Musikk fordjuping Musikk fordjuping Samisk musikk og scene** *Programfaget bevegelse er felles for musikk, dans og drama ** Programfaget samisk musikk og scene er felles for både musikk og drama 15 prosent færre elevar vel faget danseteknikkar i år samanlikna med fjoråret, mens 12 prosent fleire vel scenisk dans fordjuping 1. Scenisk dans fordjuping 1 og 2 byggjer på kvarandre. 83 prosent av elevane på nivå 1 på Vg2 går vidare til nivå 2 på Vg3. Det er sterk overvekt av jenter som går på programfag for dans. Over 95 prosent av elevane på dei valfrie programfaga er jenter. Tabell 27. Talet på elevar som tek valfrie programfag spesielt utvikla for dans. Scenisk dans fordjuping Scenisk dans fordjuping Danseteknikkar Teaterproduksjon fordjuping 1 går svakt ned frå i fjor til i år, og elevtalet på teaterensemble går ned med 11 prosent. Faget teaterproduksjon fordjuping 2 byggjer på teaterproduksjon fordjuping 1, og 84 prosent av elevane på nivå 1 på Vg2 går vidare til nivå 2 på Vg3. Tabell 28. Talet på elevar som tek valfrie programfag spesielt utvikla for drama. Teaterproduksjon fordjuping Teaterproduksjon fordjuping Teaterensemble
25 Programfag innan idrettsfag Idrettsfaga er ikkje delte inn i ulike programområde på Vg2 og Vg3. Elevar på idrettsfag skal ha dei felles programfaga frå eige utdanningsprogram, og skal i tillegg velje tre programfag frå dei studieførebuande utdanningsprogramma. Av dei valfrie programfaga som er spesielt utvikla for idrettsfag, er det flest elevar som vel toppidrett 1 og breiddeidrett 1, 24 prosent på kvar. Leiarutvikling har klart færrast elevar. Dei ulike nivåa i desse faga byggjer på kvarandre, slik at for eksempel breiddeidrett 3 byggjer på breiddeidrett 2, som igjen byggjer på breiddeidrett 1. Det skjer ein viss nedgang i talet på elevar i alle dei valfrie programfaga når vi går oppover i nivå, men det er skilnader mellom faga. Mens 64 prosent av elevane som tok toppidrett, gjekk frå nivå 1 på Vg1 opp til nivå 3 på Vg3 to år seinare, er tilsvarande tal for breiddeidrett 48 prosent. At elevtalet går ned frå nivå 1 til nivå 3, er ikkje unaturleg. Det er berre krav om at eit av programfaga skal byggje på kvarandre. Vidare er det òg mange elevar frå andre programområde som vel idrettsfag. Minkande elevtal frå nivå 1 på Vg1 til nivå 2 på Vg2 og nivå 3 på Vg3 må ikkje forvekslast med fråfall eller at elevane sluttar i opplæringa. Idrettsfag er tvert imot det programområdet med færrast elevar som sluttar, og er blant dei programområda som har det lågaste fråfallet 10. Tabell 29. Talet på elevar som tek valfrie programfag for idrettsfag. Toppidrett Toppidrett Toppidrett Breiddeidrett Breiddeidrett Breiddeidrett Friluftsliv Friluftsliv Leiarutvikling Leiarutvikling Blant elevane som tek idrettsfag, er 40 prosent jenter. Jentene er i knapt fleirtal på faga friluftsliv 1 og leiarutvikling 1, mens det for gutane er tilsvarande på breiddeidrett. På toppidrett er 2 av 3 gutar og på friluftsliv 2 er 61 prosent jenter. 10 For meir statistikk om fråfall og sluttarar på programområdenivå, sjå skoleporten.no 25
26 Figur 15. Prosentdel jenter på idrettsfag. 2014/ Toppidrett 1 Toppidrett 2 Toppidrett Breddeidrett 1 Breddeidrett 2 Breddeidrett Friluftsliv 1 53 Friluftsliv 2 61 Leiarutvikling 1 55 Leiarutvikling 2 43 Programfag innan studieførebuande Vg3 medium og kommunikasjon Det er tre valfrie programfag som er utvikla spesielt for studieførebuande Vg3 på medium og kommunikasjon. Av desse er faget bilete klart størst med 66 prosent av elevane. Jentene er i fleirtal på tekst og bilete med høvesvis 63 og 59 prosent, mens dei utgjer 51 prosent av elevane på lyd. Tabell 30. Talet på elevar som tek valfrie programfag spesielt utvikla for Vg3 medium og kommunikasjon. Bilete Lyd Tekst Programfag innan studieførebuande Vg3 naturbruk Generelt er det få elevar som tek valfrie programfag utvikla spesielt for studieførebuande Vg3 naturbruk. Næringsdrift i naturbruk og feltarbeid i naturbruk er dei største faga. Bruk og vern har berre 12 elevar. Jentene utgjer 67 prosent av elevane på næringsdrift i naturbruk og 49 prosent i feltarbeid innan studieførebuande Vg3 naturbruk. Berre 7 prosent av elevane på bruk og vern er jenter. Tabell 31. Talet på elevar som tek valfrie programfag spesielt utvikla for Vg3 naturbruk. Bruk og vern Feltarbeid i naturbruk Næringsdrift i naturbruk
27 Samisk språk i vidaregåande opplæring For elevar som har rett til opplæring i samisk etter 6-3 i opplæringslova, er det utarbeidd eigne læreplanar i samisk som første- og andrespråk. Opplæring i samisk som førstespråk skal kombinerast med opplæring i norsk etter læreplanen i norsk for elevar med samisk som førstespråk. Elevar som ønskjer det, kan likevel få opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk, men da med rett til fritak frå opplæring og vurdering i norsk sidemål. Samisk som førstespråk er eit fellesfag for alle utdanningsprogramma i vidaregåande opplæring. Det er totalt 205 elevar som tek samisk som førstespråk. 87 prosent av desse elevane går på skole i Finnmark. Elevtalet for samisk som førstespråk går ned med 17 prosent det siste året. Elevane kan velje kva for samisk språk dei skal ha opplæring i nordsamisk, lulesamisk eller sørsamisk. 95 prosent av elevane som tek samisk som førstespråk, tek nordsamisk. Tabell 32. Samisk som førstespråk. Tal på elevar i Finnmark og totalt. Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Finnmark Total Opplæring i samisk som andrespråk skal kombinerast med opplæring i norsk etter ordinær læreplan i norsk, men med rett til fritak frå opplæring og vurdering i norsk sidemål. Læreplanen i samisk som andrespråk har tre alternativ: samisk 2, samisk 3 og samisk 4. Samisk 2 har høgaste krav til måloppnåing. Det er om lag like mange elevar som tek samisk 2, samisk 3 og samisk 4 i vidaregåande opplæring. Det har vore ein auke på 17 prosent i den delen elevar som tek samisk som andrespråk frå 2013/14 til 2014/15. Det er derfor i år fleire elevar som tek samisk som andrespråk enn som tek samisk som førstespråk. Nær tre av fire elevar som tek samisk som andrespråk, går på skole i Finnmark. Blant elevane i Finnmark er det like mange som tek samisk som andrespråk som tek samisk som førstespråk. Det er litt fleire jenter enn gutar som tek samisk. 53 prosent av elevane som tek samisk som førstespråk, er jenter, mot 61 prosent jenter som tek samisk som andrespråk. Av dei samiske språka er det klart flest elevar som tek nordsamisk som andrespråk, 89 prosent. Talet på elevar som tek nordsamisk, har auka dei siste fire åra. Sjå figur 16. Tabell 33. Samisk som andrespråk. Tal på elevar i Finnmark og totalt. Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Finnmark Total
28 Figur 16. Samisk som andrespråk fordelt på samiske språk 2011/ /15. Prosentdel Nordsamisk Lulesamisk Sørsamisk 28
Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2014/15 Innhald
Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2014/15 Innhald Samandrag... 2 Innleiing... 3 Programområda innan yrkesfaglege utdanningsprogram... 3 Utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag...
DetaljerFagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2013/14 Innhald
Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2013/14 Innhald Samandrag... 2 Innleiing... 3 Programområda innan yrkesfaglege utdanningsprogram... 3 Utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag...
DetaljerFagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2012/2013
Publisert 8. mars 2013 Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2012/2013 Innhald Samandrag... 2 Innleiing... 3 Val av utdanningsprogram... 3 Kjønnstypiske utdanningsval... 4 Programområda
DetaljerElevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2011-2012
Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2011-2012 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Valg av utdanningsprogram... 3 Vg2 programområder i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene... 5 Utdanningsprogram
DetaljerElevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2010-2011
Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2010-2011 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Valg av utdanningsprogram... 3 Vg2 programområder i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene... 5 Utdanningsprogram
DetaljerElevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2010-2011
Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2010-2011 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Valg av utdanningsprogram... 3 Vg2 programområder i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene... 5 Utdanningsprogram
DetaljerElevers fagvalg i videregående opplæring 2009-2010
Elevers fagvalg i videregående opplæring 2009-2010 Utdanningsdirektoratet presenterer her en oversikt over elevenes valg av utdanningsprogram, programområder og programfag i videregående opplæring i skoleåret
DetaljerElevers fagvalg i videregående opplæring
Elevers fagvalg i videregående opplæring 2008 2009 Utdanningsdirektoratet presenterer her en analyse av elevenes valg av utdanningsprogram, programområder og programfag i videregående opplæring etter innføringen
DetaljerKunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet
Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Strukturen i vidaregåande opplæring Studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse Kunnskapsløftet Mål: at alle elevar
DetaljerOversikt over ledige skuleplassar per 26. juli 2019, per programområde. Lista vert ikkje oppdatert. Ta kontakt med den aktuelle skulen frå 12. august.
Oversikt over ledige skuleplassar per 26. juli 2019, per programområde. Lista vert ikkje oppdatert. Ta kontakt med den aktuelle skulen frå 12. august. Videregående 1 Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk
DetaljerFelles programfag på Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram Tabell 17a Felles programfag på Vg2 bygg- og anleggsteknikk Anleggsteknikk Byggteknikk
Felles programfag på Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram Tabellene 17a 17i viser felles programfag på Vg2 i hvert av programområdene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Tabell 17a Felles programfag
DetaljerHartvig Nissen. Edvard Munch. Fyrstikkalleen. Elvebakken
Realfag Biologi Biologi 1 Biologi 2 Fysikk Fysikk 1 Fysikk 2 Geofag Geofag X Geofag 1 Geofag 2 Informasjonsteknologi Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 Kjemi Kjemi 1 Kjemi 2 Matematikk Matematikk
DetaljerTal søkjarar med ungdomsrett til opplæring i skule
Tal søkjarar med ungdomsrett til opplæring i 2017-2018 Dale vidaregåande Eid vidaregåande 1 Helse- og oppvekstfag 1,0 17 26 1 Studiespesialisering 1,0 31 24 1 Teknikk og industriell produksjon 1,0 15 29
DetaljerPoenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark
Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Tall fra inntakene i 2010, 2011,2012, 2013 og 2014 Denne oversikten er i første rekke beregnet på rådgivere og andre som skal veilede søkere med
DetaljerBergeland videregående skole Nivå Programområde navn 2018 Helse og oppvekstfag 27,9. Dalane videregående skole Nivå Programområde navn 2018
Bergeland videregående skole Helse og oppvekstfag 27,9 Kunst, design og arkitektur 32 Barne og ungdomsarbeider 34,4 Helsearbeiderfag 25,6 Helseservicefag 20 Kunst, design og arkitektur Apotekteknikk 22,2
DetaljerDette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande:
Elevanes val av framandspråk i vidaregåande skule Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa - Notat 6/216 Utdanningsdirektoratet har publisert fagvala til elevar i vidaregåande skule for skuleåret
DetaljerKaraktergrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark
Karaktergrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Tall fra inntakene i 2008, 2009, 2010, 2011og 2012 Denne oversikten er i første rekke beregnet på rådgivere og andre som skal veiledesøkere i
DetaljerFag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir
Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir-1-2018 3. Videregående opplæring 3.1 Tilbudsstruktur «Den vidaregåande opplæringa skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse
DetaljerPoenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark
Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Tall fra inntakene i 2012,2013,2014,2015 og 2016 Denne oversikten er i første rekke beregnet på rådgivere og andre som skal veilede søkere med ungdomsrett
DetaljerPoenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark
Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Tall fra inntakene i 2014,2015,2016,2017 og 2018 Denne oversikten er i første rekke beregnet på rådgivere og andre som skal veilede søkere med ungdomsrett
DetaljerSøkjarar med ungdomsrett til fylkeskommunale vidaregåande skular, første ønske Service og samferdsel Studiespesialisering
14001 Årdal vidaregåande 1 1 12 10 1 32 28 1 12 22 2 Automatisering 1 12 19 1 12 11 Kjemiprosess vg2 1 30 31 3 Automatiseringsfaget Påbygging til generell studiekompetanse 1 30 19 vg3 1 30 30 12 224 211
DetaljerResultat 1. inntak pr 9. juli 2013
Resultat 1. inntak pr 9. juli Elevtall pr. NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVD. HJERLEID BA 1 Vg1 Bygg- og anleggsteknikk 10 BA 2 Vg2 Byggteknikk 8 3 ST 1 Vg1 Studiespesialisering 24 23 24 21 ST 1 Vg1 Studiespesialisering
DetaljerFag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir
Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir- - 205 Utgått! Skjul vannmerke 3.4 Yrkesfaglige utdanningsprogram Yrkesfaglig videregående opplæring består normalt av to år i skole og
DetaljerPoenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark
Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Tall fra inntakene i 2013,2014,2015,2016 og 2017 Denne oversikten er i første rekke beregnet på rådgivere og andre som skal veilede søkere med ungdomsrett
DetaljerProgramfagvalg til VG3 skoleåret 2014-2015
Programfagvalg til skoleåret 204-205 REGLER FOR VALG AV PROGRAMFAG TIL I skal du velge totalt 3 programfag. Unntak: Elever som ikke hadde fremmedspråk i ungdomsskolen, skal kun velge 2 programfag. Disse
DetaljerPoenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark
Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Tall fra inntakene i 2011,2012, 2013,2014 og 2015 Denne oversikten er i første rekke beregnet på rådgivere og andre som skal veilede søkere med
DetaljerSaksprotokoll. Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024
Saksprotokoll Organ: Møtedato: 28.05.2013 Hovudutval for opplæring Sak nr.: 12/752-129 Internt l.nr. 18035/13 Sak: 7/13 Tittel: Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024 Behandling:
DetaljerMerå. Kapasitet -10 0-20 -30. m kap. Vg1, Vg2, Vg3, Vg4 172. sum 2013-2014 45 6 sum 2014-2015 47 4 Endring 2 -
Meråker videregående skole skoletilbud 2014/2015 Vg1,Vg2,Vg3 og Vg4 Utdanningsprogram Vg1 Vg2 Vg3 Vg4 Vg1 13-14 Programområder Studiespesialisering 7 7 Realfag 4 11 Idrettsfag 20 18 Idrettsfag 20 23 15
DetaljerSøkjarar med ungdomsrett til fylkeskommunale vidaregåande skular, første ønske.
Dale vidaregåande 1 2 31 20 1 30 36 1 13 26 2 1 15 10 1 30 23 1 12 4 3 Påbygging til generell studiekompetanse 1 30 10 vg3 1 30 27 9 191 156 Eid vidaregåande 1 Design og håndverk 2 30 18 2 30 34 2 61 48
DetaljerPolarsirkelen videregående skole
Polarsirkelen videregående skole Utdanningsprogram Studieforberedende Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Studiespesialisering med teknologi og forskningslære Medier og kommunikasjon
DetaljerPolarsirkelen videregående skole
Polarsirkelen videregående skole Utdanningsprogram Studieforberedende Idrettsfag Kunst, Design og Arkitektur Musikk, dans og drama Medier og kommunikasjon Studiespesialisering Studiespesialisering med
DetaljerDitt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering
Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk
DetaljerPolarsirkelen videregående skole
videregående skole Utdanningsprogram Studieforberedende Idrettsfag ID Musikk, dans og drama MDD Studiespesialisering SP Medier og kommunikasjon MK Kunst, Design og Arkitektur KDA Yrkesforberedende Bygg
DetaljerFag- og timefordelinga i grunnopplæringa - Kunnskapsløftet
Vedlegg 1 til rundskriv F-009-06 Fag- og timefordelinga i grunnopplæringa - Kunnskapsløftet Innhaldsliste 1. Føresegner som gjeld heile grunnopplæringa...2 1.1 Fastsetjing av timetal...2 1.2 Omdisponering
DetaljerLedig 2014/2015. Klassar 2015/2016
Nordmøre Atlanten vgs vg 1 Idrettsfag 1 27 0 1 27 1 27 1 27 Mus/dans/drama dans 0 4 0 0 0 0 0 0 0 Mus/dans/drama musikk 1 23 14 1 27 1 27 1 27 Studiespesialisering 5 135 2 5 135 5 135 5 135 Totalt vg 1
DetaljerVelkommen til orientering Studiespesialisering Vg1
Velkommen til orientering Studiespesialisering Vg1 Program Plenum Om utdanningsprogram for Studiespesialisering Rådgiver, Petra Rørvik Utdanningsprogram for Studiespesialisering Vg1 Studiespesialisering
DetaljerHøyring forslag om overgang frå Vg1 studiespesialiserande til yrkesfaglege programområde på Vg 2
OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2017/3318-1 Saksbehandlar: Gerd Kjersti Ytre-Arne Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Yrkesopplæringsnemnda 02.05.2017 Utval for opplæring og helse 09.05.2017 Fylkesutvalet
DetaljerInformasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017. Foss videregående skole
Informasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017 Foss videregående skole Utdanningsprogram på Foss videregående skole Program for studiespesialisering 90 t/u Program for musikk, dans, drama 105 t/u Fagkretsen
DetaljerUtdanningsprogramma. Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Medium og kommunikasjon Kunst, design og arkitektur
Utdanningsprogramma Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Medium og kommunikasjon Kunst, design og arkitektur Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag
DetaljerFoss videregående skole
Foss videregående skole Informasjon om fagvalg skoleåret 2017/2018 Utdanningsprogram på Foss videregående skole Program for studiespesialisering 90 t/u Program for musikk, dans, drama 105 t/u 1 Fagkretsen
DetaljerSaksprotokoll. Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024
Saksprotokoll Organ: Fylkestinget Møtedato: 11.06.2013 Sak nr.: 12/752-133 Internt l.nr. 20501/13 Sak: 26/13 Tittel: Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024 Behandling: Frå
DetaljerVgs-tilbodet i Nordfjord
Vgs-tilbodet i Nordfjord Om vidaregåande opplæring Vidaregåande opplæring fører fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse. -Studiekompetanse gjev høve til å søkje dei fleste fag
DetaljerHøring om endringar i den yrkesfaglege tilbodsstrukturen. Uttale frå Møre og Romsdal fylkeskommune
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 24.08.2017 87770/2017 Geir Løkhaug Saksnr Utval Møtedato U-77/17 Fylkesutvalet 28.08.2017 Høring om endringar i den yrkesfaglege tilbodsstrukturen. Uttale
DetaljerPolarsirkelen videregående skole
Polarsirkelen videregående skole 31.01.2017 1 Hva er videregående opplæring? Inngangsport til yrkeslivet og til videre studier. Studieforberedende opplæring legger mest vekt på teoretisk kunnskap (gir
DetaljerKirkenes videregående skole
Kirkenes videregående skole Nivå Kursnavn pl kl Søkere iste Ledig Vg0 Forberedende kurs for min.spr 15 1 9 9 9 0 6 Vg2 Anleggsteknikk,LAL 30 2 135 30 30 89 0 Vg1 Bygg- og anleggsteknikk 30 2 18 30 14 0
DetaljerSØKERE PR. 02.03.2012 NORD-ØSTERDAL REGION: Nord-Østerdal videregående skole. Storsteigen videregående skole. Prim. totalt 24.
SØKERE PR... REGION: NORD-ØSTERDAL Nord-Østerdal videregående skole Nivå Programområde Innføringsår GS for min.spr ALTERNATIV OPPLÆRING (APO/SAK) Bygg og anleggsteknikk Elektrofag Helse- og sosialfag Mus/dans/drama
DetaljerSøkere til videregående opplæring
Søkere til videregående opplæring I løpet av perioden 2006-2009 innføres Kunnskapsløftet i videregående opplæring. Denne reformen medfører endringer både i opplæringens struktur, opplæringens innhold samt
DetaljerVedlegg 1: Klasser og elever skoleåret 2016/2017 per
Skolenavn nivå Kursnavn Klasser Plasser Arendal vg1 Kunst, design og 0,5 16 15 1 94 % arkitektur Arendal vg4 Påb.gsk e 2,0 60 45 15 75 % yrkeskompetanse Arendal vg3 Påbygg. gen. 1,0 30 30 0 100 % studiekompetanse
DetaljerPROGRAMFAG VG2. Tilbud til Studiespesialiserende Olsvikåsen vgs 2014/2015
PROGRAMFAG VG2 Tilbud til Studiespesialiserende Olsvikåsen vgs 2014/2015 Fellesfag og programfag Vg 1 Vg 2 Vg 3 Felles fag Program fag Felles fag Program fag Felles fag Program fag Studiespesialisering
DetaljerKirkenes videregående skole. Inntatte totalt. Venteliste ungrett
Kirkenes videregående skole tottalt Ledige Vg2 Anleggsteknikk,LAL 30 30 30 23 28 0 Vg1 Bygg- og anleggsteknikk 30 30 30 2 4 0 Vg2 Byggteknikk 15 15 13 0 0 0 Vg2 Klima-, energi- og miljøtek. 7 7 7 0 2 0
DetaljerInntatte ungrett Venteliste
Kirkenes videregående skole ungrett Vg2 Anleggsteknikk,LAL 30 30 30 67 57 0 vg1 Bygg- og anleggsteknikk 30 29 29 6 4 1 Vg2 Byggteknikk 15 14 12 0 0 1 Vg2 Klima-, energi- og miljøtek. 7 7 7 3 1 0 Vg1 Design
DetaljerKirkenes videregående skole
Kirkenes videregående skole Vg2 Anleggsteknikk,LAL 30 141 30 29 99 0 Vg1 Bygg- og anleggsteknikk 30 22 30 17 0 0 Vg2 Byggteknikk 15 11 15 10 0 0 Vg2 Klima-, energi- og miljøtek. 7 7 7 5 1 0 Vg1 Design
DetaljerVidaregåande opplæring Ditt val!
Vidaregåande opplæring 2006 2007 Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk
DetaljerKirkenes videregående skole. Inntatte totalt. Søkere Prim
Kirkenes videregående skole Vg2 Anleggsteknikk,LAL 30 0 78 30 30 66 Vg1 Bygg- og anleggsteknikk 30 2 20 24 24 16 Vg2 Byggteknikk 15 1 11 11 12 10 Vg2 Klima-, energi- og miljøtek. 7 0,5 7 7 7 6 Vg1 Design
DetaljerADMINISTRATIVT VEDTAK Vedtaksdato Sak nr. Delegert myndighet A 07
Videregående opplæring De videregående skolene Opplæringskontor og opplæringsringer Regionråd v/regionkoordinator Vår ref. 200809049 45 / A40 Deres ref. ADMINISTRATIVT VEDTAK Vedtaksdato Sak nr. Delegert
DetaljerOversikt over ledige plasser etter 2.inntak
Oversikt over ledige plasser etter 2.inntak Skole Nivå Program Brønnøysund videregående skole Vg1 Medier og kommunikasjon Byggteknikk Barne- og ungdomsarbeiderfag Helsearbeiderfag Kokk- og servitørfag
DetaljerStudiespesialisering
Studiespesialisering Liker du fagene Matematikk Norsk Engelsk Samfunnsfag Naturfag Tysk/fransk/spansk/italiensk/russisk/.. Kroppsøving ETTER 3 ÅR PÅ STUD.SPES Studiekompetanse Kan søke om studieplass
DetaljerBø vidaregåande skule -Vi tek deg til toppen!!
Bø vidaregåande skule -Vi tek deg til toppen!! Velkommen til Bø vgs! Godt fagleg og sosialt miljø Gode resultat Bø vgs har ca. 380 elevar og følgjande utdanningstilbod -Idrettsfag -Studiespesialisering
DetaljerIdrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering
Vidaregåande opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medium og kommunikasjon Naturbruk Restaurant-
DetaljerFransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % -
Framandspråk i ungdomsskulen: Er fransk i fare? Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa Notat 1/2014 1 Utdanningsdirektoratet har publisert elevtal frå ungdomsskulen for skuleåret 2013 2014, sjå
DetaljerVgs-tilbodet i Nordfjord
Vgs-tilbodet i Nordfjord Om vidaregåande opplæring Vidaregåande opplæring fører fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse. -Studiekompetanse gjev høve til å søkje dei fleste fag
DetaljerSøkertall til videregående skoler i Oppland
Søkertall til videregående skoler i Oppland 2015-2016 Detaljert oversikt over antall primærsøkere med ungdomsrett til den enkelte skole og opplæringstilbud i Oppland. Primærsøkere fra Hedmark og Buskerud
DetaljerDitt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering
Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk
DetaljerSøkertall til videregående skoler i Oppland
Søkertall til videregående skoler i Oppland 2019-2020 Informasjon om tabellen: Oversikt over antall primærsøkere med ungdomsrett til den enkelte skole og til det enkelte programområdet i Oppland. Tallene
DetaljerBø vidaregåande skule -Vi tek deg til toppen!!
Bø vidaregåande skule -Vi tek deg til toppen!! Velkommen til Bø vgs! Godt fagleg og sosialt miljø Gode resultat Bø vgs. har ca. 380 elevar og følgjande utdanningstilbod - Idrettsfag - Idrettsfag med langrenn/skiskyting
DetaljerFag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet
Vedlegg 1 til rundskriv F-012-06 Rev. 07.08.2007 Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser som gjelder hele grunnopplæringen... 2 1.1 Fastsetting
DetaljerForeldremøte 22. og 24. januar.
Foreldremøte 22. og 24. januar. Informasjon om videregående opplæring. Foto: Kjell Hansen Polarsirkelen videregående skolestudiestedene Mjølan, Moheia og Kongsvegen. 19.02.2018 2 Drømmeskolen Nærværsteam
DetaljerVelkommen. til Nøtterøy vgs.
Velkommen til Nøtterøy vgs http://www.vfk.no/notteroy-vgs STUDIESPESIALISERING EN HOVEDVEI MOT STUDIEKOMPETANSE En gjennomgang av strukturen i programområdet og valgene til VG2 OG VG3 STRUKTUREN I PROGRAMOMRÅDET
DetaljerØstfold fylkeskommune. Videregående opplæring
Østfold fylkeskommune Videregående opplæring 2010 2011 Hvordan søke videregående opplæring i Østfold for skoleåret 2010 2011 Du søker ved å logge deg på vigo.no med MinID Detaljert oversikt over fylkeskommunens
DetaljerLevanger Meråker Mære. Inderøy. Leksvik
SKOLETILBUD I NORD-TRØNDELAG 2012/2013 VG 1 Studieforberedende utdanningsprogram 17026 17013 17006 17007 17001 17019 17022 17002 17018 17012 17027 342 343 501 19052 STUSP1---- Studiespesialisering X X
DetaljerVelkommen. til Nøtterøy vgs.
Velkommen til Nøtterøy vgs http://nvs.vfk.no STUDIESPESIALISERING EN HOVEDVEI MOT STUDIEKOMPETANSE En gjennomgang av strukturen i programområdet og valgene til VG2 OG VG3 STRUKTUREN I PROGRAMOMRÅDET VG1:
DetaljerMULIGE LØSNINGER VED INNFØRING AV NY YRKESFAGLIG TILBUDSSTRUKTUR I TROMS
MULIGE LØSNINGER VED INNFØRING AV NY YRKESFAGLIG TILBUDSSTRUKTUR I TROMS Høringsfrist 12.juni 2019 Høringsutkast Utdanningsdirektoratet har gjennomgått alle de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, og overleverte
DetaljerSøkertall til videregående skoler i Oppland
Søkertall til videregående skoler i Oppland 08-09 Informasjon om tabellen: Oversikt over antall primærsøkere med ungdomsrett til den enkelte skole og til det enkelte programområdet i Oppland. Tallene viser
DetaljerOVERSIKT OVER EKSAMENSFAG STUDIESPESIALISERING
OVERSIKT OVER EKSAMENSFAG skoleåret 2018-2019 UTDANNINGSPROGRAM FOR STUDIESPESIALISERING For at du skal få vitnemål må du ha karakteren 2 eller høyere i standpunkt og/eller eksamen i alle fag på vitnemålet!
DetaljerSøkertall pr Elevtall pr Språk, samfunnsfag og økonomi
til videregående skoler i Oppland 2016-2017 Detaljert oversikt over antall primærsøkere med ungdomsrett til den enkelte skole og opplæringstilbud i Oppland. Primærsøkere fra Hedmark og Buskerud som inngår
DetaljerFag- og timefordelingen i grunnopplæringen Kunnskapsløftet
Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen Kunnskapsløftet Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser som gjelder hele grunnopplæringen...2 1.1 Fastsetting av timer...2 1.2 Omdisponering av inntil 25 prosent
DetaljerØrsta vidaregåande skule. Informasjonsmøte 23. januar 2014
Informasjonsmøte 23. januar 2014 Ørsta vidaregåande skule 28.01.2014 2 Ørsta vidaregåande skule 28.01.2014 3 Velkommen til informasjonsmøte om vidaregåande opplæring Det viktige valet! Ørsta vidaregåande
DetaljerForeldremøte - Fagvalg 2016
Foreldremøte - Fagvalg 2016 Valg av programområde og programfag I løpet av januar/februar skal elevene velge programområde og programfag. Programområder: 1. Realfag 2. Språk, samfunnsfag og økonomi Programfag:
Detaljer1. ønske (Primærsøkjarar) til vgs i Møre og Romsdal 2015/2016 - Ungdomsrett
221 Akademiet vgs Ålesund As 1 MKMED1---- Medier og kommunikasjon 1 0,0 47 2 MKMED2---- Medier og kommunikasjon 1 0,0 30 3 MKMED3---- Studieforbered. medier og kom. 1 0,0 15 3 PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse
DetaljerSkoletilbud Vg1. = skolen har dette tilbudet. Steinerskolen i Trondheim 1) Trondheim katedralskole. Charlottenlund vgs.
KVT 1) i Trondheim 1) ØYA VGS 1) Skoletilbud Vg1 = skolen har dette tilbudet STUSP1---- Studiespesialisering STFOR1---- Studiespes. Formgivningsfag STUSP1C---- Studiespes. for min. språkelige STUSP1UT---
DetaljerSøkerstatistikk. Antall primærsøkere
Søkerstatistikk Søkere med ungdomsrett til fylkeskommunale vg skoler, pr 14.03.2016 Søkere til Vg1 med ungdomsrett Pr 14.03.16 Antall primærsøkere Utdanningsprogram 2012-2013 2013-2014 2014-2015 2015-2016
Detaljer1. ønske (primærsøkjarar) til vgs i Møre og Romsdal 2014/2015 - Alle søkjarar
15001 Atlanten videregående skole 1 IDRET1---- Idrettsfag 27 1.0 43 2 IDIDR2---- Idrettsfag 27 1.0 29 3 IDIDR3---- Idrettsfag 27 1.0 25 1 MDMDD1--4- Mus/dans/drama,dans 4 0.0 1 1 MDMDD1--1- Mus/dans/drama,musikk
DetaljerBø vidaregåande skule -Vi tek deg til toppen!!
Bø vidaregåande skule -Vi tek deg til toppen!! Velkommen til Bø vgs! Godt fagleg og sosialt miljø Gode resultat Bø vgs har ca. 360 elevar og følgjande utdanningstilbod -Idrettsfag -Studiespesialisering
DetaljerVideregående opplæring
Videregående opplæring Hovseter skole, 10. september 2015 Tord Reine Karriereenhetene i Oslo/Hartvig Nissens skole 1 Valg av utdanning og yrke Hva er jeg interessert i? Hva er jeg god til? Hva er viktig
DetaljerFag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet
Vedlegg 1 til rundskriv F-009-06 Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser som gjelder hele grunnopplæringen...2 1.1 Fastsetting av timer...2 1.2
DetaljerOPPLÆRINGSREGION NORD HJELPEMIDDEL 2009/2010 - LK06
OPPLÆRINGSREGION NORD HJELPEMIDDEL 2009/2010 - LK06 ** Det forutsettes at IKT brukes under eksamen. *Generelle hjelpemidler er: Læreplan, ordbøker, lommeregner, generelle vurderingsveiledninger. Organisering
DetaljerKarakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014
Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret / Sammendrag Et gjennomgående trekk er at mange av elevene får lave karakterer i matematikk. Dette gjelder særlig fellesfaget praktisk matematikk
DetaljerResultat førsteinntak 7. juli 2017
Resultat 7. juli 07 Oversikt over antall inntatte til den enkelte skole og opplæringstilbud i Oppland. Tallene i kolonnen søkere pr. mars er søkertall publisert etter søknadsfristen. mars. Tallene i kolonnen
DetaljerFAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE
FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I KUNNSKAPSLØFTET Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser for hele grunnopplæringen... 1 1.1 60-minutters enheter... 1 1.2 Omdisponering av
Detaljer10. trinn. Foreldremøte
10. trinn Foreldremøte 18.01.2016 INNHALD Presentasjon av ny rektor Våren på 10. trinn v/ Ragnhild Innsøkjing til VGS v/ Erling Våren på 10. trinn 23. 25. februar - Prøvemunnleg April - Heildagsprøvar
DetaljerVår dato: Vår referanse: 2009/343. SRY-møte
Vår saksbehandler: Mona Vibeke Moe Direkte tlf: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 24.11.2010 Vår referanse: 2009/343 Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 5 2010 Dato: 9. desember
DetaljerØstfold FYLKESKOMMUNE. Videregående opplæring. Videregående trinn 1 (Vg1) Kunnskapsløftet. Videregående trinn 2 (Vg2) Kunnskapsløftet
Østfold FYLKESKOMMUNE Videregående opplæring Det gjøres oppmerksom på at tilbudene kommer i gang under forutsetning av et tilstrekkelig antall søkere. Videregående trinn 1 (Vg1) Kunnskapsløftet 01060 Askim
Detaljer1. inntaket til vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal - skoleåret 2015/2016 Søkjarar med ungdomsrett
Nedanfor finn du ei oversikt over inntatte søkjarar per skole i fylket: Vi gjer merksam på at tilbodet "Generell studiekompetanse etter yrkeskompetanse " (PBPBYK4----), ikkje er eit tilbod for søkjarar
DetaljerSØKERE PR Nord-Østerdal videregående skole. Storsteigen videregående skole. Prim. Programområde. Egne U totalt
SØKERE PR. REGION: NORD-ØSTERDAL Nord-Østerdal videregående skole Nivå Programområde Innføringsår GS for min.spr Teknikk og ind. produksjon Studiespesialisering Restaurant- og matfag MD Spes.u egen gr,.
DetaljerFag- og timefordelingen i grunnopplæringen Kunnskapsløftet
Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen Kunnskapsløftet Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser som gjelder hele grunnopplæringen... 2 1.1 Fastsetting av timer... 2 1.2 Omdisponering av inntil 25 prosent
Detaljer2. inntaket til vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal, skoleåret 2012-2013 Søkjarar med ungdomsrett
Inntatte per region: Samla oversikt over alle søkjarar med ungdomsrett fordelt på regionar i fylket, kjøp av tenester, inntatte til lærefag og vidaregåande skolar i andre fylke. Region Plasser Klasser
DetaljerFag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir Studieforberedende tilbud innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram
Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir- - 205 Utgått! Skjul vannmerke 3.5 Studieforberedende tilbud innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram 3.5. Studieforberedende Vg3 for naturbruk
Detaljer1. inntaket til vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal, skoleåret 2012/2013 - Søkjarar med ungdomsrett
Samla oversikt over alle søkjarar med ungdomsrett fordelt på regionar i fylket, kjøp av tenester, inntatte til lærefag, og vidaregåande skolar i andre fylke. Region Plasser Klasser Tatt inn sum Ledig Egne
DetaljerInntatte ungdomsrett Venteliste
Kirkenes videregående skole ungdomsrett Vg0 Forberedende kurs for min.spr 15 4 4 0 0 11 Vg2 Anleggsteknikk,LAL 33 33 33 34 25 0 Vg1 Bygg- og anleggsteknikk 30 25 19 0 0 5 Vg2 Byggteknikk 15 15 15 1 0 0
Detaljer