Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2014/15 Innhald

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2014/15 Innhald"

Transkript

1 Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2014/15 Innhald Samandrag... 2 Innleiing... 3 Programområda innan yrkesfaglege utdanningsprogram... 3 Utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag... 4 Utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon... 5 Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk... 6 Utdanningsprogram for elektrofag... 7 Utdanningsprogram for medium og kommunikasjon... 8 Utdanningsprogram for design og handverk... 8 Utdanningsprogram for service og samferdsel Utdanningsprogram for restaurant- og matfag Utdanningsprogram for naturbruk Programfag i dei studieførebuande utdanningsprogramma Programfag innan studiespesialisering Matematikk fellesfag Realfag Engelsk programfag Reiseliv og språk Antikkens språk og kultur Politikk, individ og samfunn Psykologi Økonomiske fag Historie Rettslære Medium og informasjonskunnskap Programområde for formgivingsfag Programfag innan musikk, dans og drama Programfag innan idrettsfag Programfag innan studieførebuande Vg3 medium og kommunikasjon Programfag innan studieførebuande Vg3 naturbruk Samisk språk i vidaregåande opplæring

2 Samandrag Det er nærmare elevar i vidaregåande opplæring i skoleåret 2014/15. Det er ein marginal nedgang frå året før. Her er nokre av dei viktigaste funna i oversikta over fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring i skoleåret 2014/15: Størst nedgang innanfor design og handverk og medium og kommunikasjon Elevtalet går ned med høvesvis 10 og 11 prosent for desse utdanningsprogramma. Elevtalet går også ned i varierande grad på dei andre yrkesfaglige utdanningsprogramma med unntak av elektrofag. Helse- og oppvekstfag er det største utdanningsprogrammet på yrkesfag Helse- og oppvekstfag er det største av dei yrkesfaglege utdanningsprogramma målt i talet på elevar. Bortimot ein av fire yrkesfaglege elevar går på helse- og oppvekstfag. Naturbruk er det yrkesfaglege utdanningsprogrammet med klart færrast elevar. Helsearbeidarfag er det største programområdet på yrkesfag Om lag elevar går på helsearbeidarfag på Vg2, og programområdet er med det det største innanfor yrkesfaga. Medium- og kommunikasjon, barne- og ungdomsarbeidarfag, elenergi, byggteknikk og industriteknologi er også svært populære programområde blant yrkesfaga. Sosiologi og sosialantropologi er størst på studieførebuande Med om lag elevar på Vg2 er sosiologi og sosialantropologi det største programfaget innan studieførebuande utdanningsprogram, tett følgt av internasjonal engelsk. Andre store programfag er dei ulike matematikkfaga og fysikk, kjemi og rettslære. Fleire vel realfag 16 av 19 programfag innan realfag hadde ein auke i elevtalet frå førre skoleåret til skoleåret 2014/15. Spansk er det største framandspråket Talet på elevar som vel spansk, har auka kvart år dei siste fire åra, og det omfattar no 44 prosent av alle som tek framandspråk. 98 prosent av elevane vel anten spansk, tysk eller fransk som framandspråk. Kjønnstypiske utdanningsval i vidaregåande opplæring Det er store skilnader i val av programområde for jenter og gutar. I om lag halvparten av dei yrkesfaglege programområda er det eine kjønnet i fleirtal med meir enn 90 prosent. Færre tek samisk som førstespråk, mens fleire tek samisk som andrespråk Delen elevar som tek samisk som andrespråk, har auka, mens delen som tek samisk som førstespråk, har gått ned. Det er derfor no fleire elevar som tek samisk som andrespråk enn førstespråk. 2

3 Innleiing Utdanningsdirektoratet presenterer her ei oversikt over elevane sine val av programområde og programfag i vidaregåande opplæring i skoleåret 2014/15 1. Privatistar, lærlingar og elevar på norske skolar i utlandet er ikkje inkluderte i tala. Nytt av året er at elevar registrerte på nivå 4 er talde med. Desse er plasserte saman med Vg3 i statistikken. Dette dreiar seg i stor grad om elevar som tek påbygging etter yrkeskompetanse eller toppidrett over fire år. Dette har størst konsekvens for påbyggingsfag og enkelte realfag. Det er berre elevar registrerte på fag som høyrer inn under Kunnskapsløftet, som er med i denne analysen. Programområde og fag som ikkje har registrert elevar i perioden det blir rapportert på, er ikkje med i tabellane. Det er om lag elevar i vidaregåande opplæring hausten Dette er 600 elever færre enn i fjor. Dette inkluderer også elevar med vedtak om opplæring som fører fram til grunnkompetanse, og elevar med fagopplæring i skole. Programområda innan yrkesfaglege utdanningsprogram På dei yrkesfaglege utdanningsprogramma er moglegheitene til å velje programfag avgrensa, sia alle elevane må ta dei felles programfaga som gjeld for det programområdet dei har valt på Vg2 2. Derfor omtaler vi som hovudregel ikkje val av programfag på yrkesfag her, berre val av programområde. Det er berre elevar på Vg2 som er inkluderte i tala. Det er 22 programområde på Vg2 som gir kryssløpsmoglegheiter. Kryssløp inneber at ein elev kan takast inn på eit programområde på Vg2 som ikkje byggjer på det utdanningsprogrammet eleven har gjennomført på Vg1. Det vil seie at eleven byter utdanningsprogram utan å tape tid. For meir informasjon om kryssløp, sjå rapporten Underveis i videregående opplæring 3. Fagopplæringa omfattar normalt to års opplæring i skole (Vg1 og Vg2) og to års opplæring og verdiskaping i bedrift (læretid) eller vidaregåande trinn 3 (Vg3) i skole. Det finst utdanningsløp som avvik frå hovudmodellen, med eitt års opplæring i skole og tre år i læretid i bedrift (særløp). Nokre utdanningsløp blir avslutta med Vg3 i skole i staden for lære, for eksempel utstillingsdesign, mediedesign og gartnarnæring. Desse gir yrkeskompetanse. 26 prosent av elevane på Vg2 søkjer påbygging til studiekompetanse på Vg3. For meir informasjon om søking til påbygging til generell studiekompetanse viser vi til Utdanningsdirektoratets analyse av søkjarar til vidaregåande opplæring for 2014/ Kjelde: VIGO, elevteljing per Eit utval av tala er også presenterte i Skoleporten, under innhaldsområdet Skolefakta. 2 Sjå rundskrivet Udir : Kunnskapsløftet - om fag- og timefordelingen for grunnopplæringen og tilbudsstrukturen i videregående opplæring (http://www.udir.no/regelverk/finn-regelverk-for-opplaring/finn-regelverk-etter-tema/innhold-iopplaringen/udir kunnskapsloftet-fag--og-timefordeling-og-tilbudsstruktur/ ) 3 Underveis i videregående opplæring, NIFU rapport 19/2011 (http://www.nifu.no/norway/publications/2011/webrapport% pdf) 4 Utdanningsdirektoratet, Søkere til videregående opplæring skoleåret 2014/2015, 3

4 Utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag 5 Helse- og oppvekstfag er det største av dei yrkesfaglege utdanningsprogramma målt i talet på elevar. Bortimot ein av fire yrkesfaglege elevar går på helse- og oppvekstfag. Talet på elevar på Vg2 utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag, går ned med fem prosent samanlikna med fjoråret. Flest elevar, heile 82 prosent av elevane, vel helsearbeidarfag eller barne- og ungdomsarbeidarfag. Skoleåret 2014/2015 var det berre 31 elevar som var registrerte på fotterapi og ortopediteknikk. Dette er ein nedgang på over 50 prosent dei siste fem åra. Utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag har ei stor overvekt av jenter. I 2014/15 var prosentdelen jenter på 87 prosent. Det er variasjon i jentedelen på dei ulike programområda. På hudpleie er 100 prosent av elevane jenter. Jentedelen er lågast på ambulansefag, men også her er jentene i klart fleirtal. Det har i perioden etter innføringa av Kunnskapsløftet ikkje vore noka utjamning av kjønnsskilnadene på utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag. Tabell 1. Programområda innan Vg2 helse- og oppvekstfag. Tal og prosent. Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Ambulansefag Barne- og ungdomsarbeidarfag Fotterapi og ortopediteknikk Helsearbeidarfag Helseservicefag Hudpleie Total Figur 1. Prosentdel jenter på programområda innan Vg2 helse- og oppvekstfag. 2014/ Ambulansefag 71 Barne- og ungdoms-arbeidarfag 84 Fotterapi og ortopediteknikk 74 Helsearbeidarfag 89 Helseservicefag 90 Hudpleie Helse- og sosialfag bytte namn til helse- og oppvekstfag frå hausten

5 Utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon Talet på elevar som tek fag på Vg2 innanfor utdanningsprogrammet teknikk og industriell produksjon, går ned med tre prosent samanlikna med fjoråret. Nedgangen kjem av at det er færre elevar som tek kjøretøy, kjemiprosess, maritime fag og laboratoriefag. Teknikk og industriell produksjon er eit av dei mest kjønnsdelte utdanningsprogramma. Samla sett er 10 prosent jenter. Prosentdelen jenter på dei ulike programområda varierer stort. På laboratoriefag er 53 prosent jenter. På arbeidsmaskiner er derimot berre 3 prosent av elevane jenter. På industriell møbelproduksjon har prosentdelen jenter blitt dobla, og på laboratoriefag har prosentdelen jenter auka med 18 prosent sia i fjor. Tabell 2. Programområda innan Vg2 teknikk og industriell produksjon. Tal og prosent. 2011/ / / /2015 Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Arbeidsmaskiner Bilskade, lakk og karosseri Industriell møbelproduksjon Kjemiprosess Kjøretøy Laboratoriefag Maritime fag Industriteknologi Brønnteknikk Total Figur 2. Prosentdel jenter på programområda innan Vg2 teknikk og industriell produksjon. 2014/ Arbeidsmaskiner 5 Bilskade, lakk og karosseri 18 Industriell møbelproduksjon 20 Kjemiprosess 24 Kjøretøy 7 Laboratoriefag 53 Maritime fag 7 Industriteknologi Brønnteknikk 9 9 5

6 Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk Talet på elevar på Vg2 utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk gjekk ned med to prosent frå i fjor til i år, etter at det i fjor var en liten auke i elevtalet. Byggteknikk er det mest populære programområdet innan bygg- og anleggsteknikk. Talet på elevar på dette programområdet har gått ned med ni prosent dei siste fire åra. Størst nedgang er det i overflateteknikk, der elevtalet har gått ned med 44 prosent dei siste fire åra. Det er stor overvekt av gutar som går på Vg2 bygg- og anleggsteknikk. 97 av 100 elevar er gutar. Programområdet overflateteknikk har den høgaste prosentdelen jenter. Jentedelen på dette programområdet har auka med 10 prosentpoeng sia i fjor. Tabell 3. Programområda innan Vg2 bygg- og anleggsteknikk. Tal og prosent. Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Anleggsteknikk Byggteknikk Klima-, energi- og miljøteknikk Overflateteknikk Treteknikk Total Figur 3. Prosentdel jenter på programområda innan Vg2 bygg- og anleggsteknikk. 2014/ Anleggsteknikk 4 Byggteknikk 3 Klima-, energi- og miljøteknikk 4 Overflateteknikk 19 Treteknikk 8 6

7 Utdanningsprogram for elektrofag Talet på elevar som går på utdanningsprogrammet elektrofag på Vg2, auka med tre prosent samanlikna med fjoråret. Programområdet elenergi er størst. Nær 6 av 10 elevar vel dette. Kulde- og varmepumpeteknikk og flyfag er dei to miste faga. Talet på elevar på kulde- og varmepumpeteknikk går i år tilsvarande ned som det gjekk opp i fjor. Berre seks prosent av elevane på utdanningsprogrammet Vg2 elektrofag er jenter. Prosentdelen jenter er høgast på programområdet flyfag. Det har vore ei svak utvikling i retning av fleire jenter på elektrofag etter innføringa av Kunnskapsløftet i 2006/07. Tabell 4. Programområda innan Vg2 elektrofag. Tal og prosent. 2011/ / / /15 Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Automatisering Data og elektronikk Flyfag Kulde- og varmepumpeteknikk Elenergi Total Figur 4. Prosentdel jenter på programområda innan Vg2 elektrofag. 2014/ Automatisering 7 Data og elektronikk 6 Flyfag 14 Kulde- og varmepumpeteknikk 3 Elenergi 5 7

8 Talet på elevar Prosentdel jenter Utdanningsprogram for medium og kommunikasjon Vg2 medium og kommunikasjon har berre eitt programområde, medium og kommunikasjon. Talet på elevar på programområdet går ned med 340 elever, ein nedgang på 10 prosent, frå i fjor til i år. Fleire jenter enn gutar går på medium og kommunikasjon. Jentedelen har lege på rundt 60 prosent dei siste fire åra. Figur 5. Programområda innan Vg2 medium og kommunikasjon. Talet på elevar og prosentdelen jenter. Talet på elevar Prosendel jenter Utdanningsprogram for design og handverk Siste året vart elevtalet på Vg2 design og handverk redusert med 11 prosent. Talet på elevar på dette utdanningsprogrammert har samla sett gått ned med nær 30 prosent dei siste fem åra. 84 prosent av elevane går på dei tre største programområda, som er frisør, interiør og utstillingsdesign og design og tekstil. Båtbyggjarfaget har i år seks elevar, etter to år utan elevar. Pianostemming og pianoteknikk har ikkje hatt elevar på fleire år. Programområda innan design og handverk rekrutterer til lære for mange små, tradisjonelle handverksfag. Desse faga blir kjenneteikna av at dei har få utøvarar, at dei har avgrensa, men jamt rekrutteringsbehov, og at dei bruker tradisjonelle teknikkar og metodar. Utdanningsdirektoratet lagar i samarbeid med sektoren ei liste over fag som blir rekna som små og verneverdige. Små handverksfag på denne lista utløyser ekstra tilskot til lærebedrifta 6. På utdanningsprogram for design og handverk er ni av ti jenter. Det er store skilnader innanfor dei ulike programområda når det gjeld prosentdelen jenter. På børsemakar og ur- og instrumentmakar er det ingen jenter. På smed, båtbyggjarfag og design og trearbeid er det stor overvekt av gutar. På dei resterande programområda er jentene i fleirtal. 6 Meir om små handverksfag: 8

9 Tabell 5. Programområda innan Vg2 design og handverk. Tal og prosent. 2011/ / / /15 Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosen t Aktivitør Båtbyggjarfag Blomsterdekoratør Børsemakar Design og duodji Design og gullsmedhandverk Design og tekstil Design og trearbeid Frisør Interiør og utstillingsdesign Smed Ur- og instrumentmakar Total Figur 6. Prosentdel jenter på programområda innan Vg2 design og handverk. 2014/ Aktivitør 91 Båtbyggjarfag 17 Blomsterdekoratør 93 Børsemakar Design og duodji 100 Design og gullsmedhandverk 76 Design og tekstil 92 Design og trearbeid 23 Frisør 95 Interiør og utstillingsdesign 86 Smed 25 Ur- og instrumentmakar 9

10 Utdanningsprogram for service og samferdsel Talet på elevar på Vg2 utdanningsprogram for service og samferdsel har totalt sett hatt ein vekst på fire prosent dei siste fire åra. Transport og logistikk og sal, service og sikkerheit har auka med rundt 10 prosent, mens dei andre programområde har hatt ein nedgang i elevtalet. Siste året er det berre små endringar for dei ulike programområda. Sal, service og sikkerheit er det største programområdet med 46 prosent av elevane. Prosentdelen jenter på reiseliv er høg, 73 prosent av elevane på programområdet er jenter. Prosentdelen jenter på transport og logistikk har gått frå 14 til 19 prosent i løpet av dei siste fire åra. Tabell 6. Programområda innan Vg2 service og samferdsel. Tal og prosent. Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent IKT-servicefag Reiseliv Sal, service og sikkerheit Transport og logistikk Total Figur 7. Prosentdel jenter på programområda innan Vg2 service og samferdsel. 2014/ IKT-servicefag 9 Reiseliv 73 Sal, service og sikkerheit 50 Transport og logistikk 19 10

11 Utdanningsprogram for restaurant- og matfag Talet på elevar på Vg2 utdanningsprogram for restaurant- og matfag har gått ned sia innføringa av Kunnskapsløftet. Elevtalet har gått ned med 15 prosent dei siste fire åra. Nedgangen er liten det siste året, berre éin prosent. Nedgangen har vore jamt fordelt på dei to programområda. Om lag tre av fire elevar går på programområdet kokk og servitør. Det er ei relativt lik fordeling av gutar og jenter innanfor restaurant- og matfag. Kjønnsdelinga har vore stabil dei siste fire åra. På matfag har likevel prosentdelen jenter auka frå 53 til 59 prosent siste tre år. Tabell 7. Programområda innan Vg2 restaurant- og matfag. Tal og prosentdel. Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Matfag Kokk- og servitørfag Totalt Figur 8. Prosentdel jenter på programområda innan Vg2 restaurant- og matfag. 2014/ Matfag 59 Kokk- og servitørfag 45 11

12 Utdanningsprogram for naturbruk Naturbruk er det yrkesfaglege utdanningsprogrammet med færrast elevar. Akvakultur har dei siste åra hatt ein kraftig auke i elevtalet. Frå 2011/12 til 2014/15 har elevtalet auka med 68 prosent for akvakultur. Landbruk og gartnarnæring er det mest populære programområdet på naturbruk. Prosentdelen av elevane som vel dette, har ikkje endra seg dei siste fire åra. Det minste programområdet, reindrift, har ingen elevar i inneverande skoleår. Jentedelen på Vg2 utdanningsprogram for naturbruk er 54 prosent og har vore stabil dei siste fire åra. Det er store variasjonar i prosentdelen jenter på dei ulike programområda. Heste- og hovslagarfaget har 98 prosent jenter. Denne delen har vore stabilt høg sia innføringa av Kunnskapsløftet. Programområda med lågast jentedel er fiske og fangst. På skogbruk auka prosentdelen jenter frå 8 til 24 prosent det siste året. Tabell 8. Programområda innan Vg2 naturbruk. Tal og prosentdel. Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Akvakultur Anleggsgartnar- og idrettsanleggsfag Fiske og fangst Heste- og hovslagarfag Landbruk og gartnarnæring Reindrift Skogbruk Totalt Figur 9. Prosentdel jenter på programområda innan Vg2 naturbruk. 2014/ Akvakultur 29 Anleggsgartnar- og idrettsanleggsfag 32 Fiske og fangst 8 Heste- og hovslagarfag 98 Landbruk og gartnarnæring 56 Skogbruk 24 12

13 Programfag i dei studieførebuande utdanningsprogramma 71 prosent av elevane som går på eit av dei studieførebuande løpa (alle trinn), går på studiespesialisering. Figur 9 viser korleis elevane i datamateriellet for fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring 7 fordeler seg på dei ulike studieførebuande løpa (alle trinn). Av desse er det berre Vg3 påbygging til generell studiekompetanse som ikkje har eigne programfag spesielt utvikla for programområdet. Figur 10. Talet på elevar på dei ulike studieførebuande løpa (alle trinn) i datamateriellet for fagvalet til elevane. 2014/ Studiespesialisering Studiespesialisering med formgiving Idrettsfag Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Musikk, dans og drama Studieførebuande Vg3 medium og kommunikasjon Studieførebuande Vg3 naturbruk Tal for Vg3 påbygging påverkas av at elevar på nivå 4 er talde med. Av dei elevane som er registrerte på Vg2 på utdanningsprogram for studiespesialisering, er det flest elevar på programområda for språk, samfunnsfag og økonomi med 54 prosent av elevane. Formgivingsfag er minst med berre tre prosent av elevane. Tabell 9. Programområda innan Vg2 studiespesialisering. Tal og prosentdel. Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Formgivingsfag Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Total Sjå innleiing på side 3 som forklarer kva for elevar som er med i datamateriellet. 13

14 Av dei om lag elevane som er registrerte på Vg2 på utdanningsprogram for musikk, dans og drama, og som tek eitt eller fleire programfag frå dette utdanningsprogrammet, er det klart flest som tek fag frå programområdet musikk. Prosentdelen elevar på dei ulike programområda er stabil over tid. Tabell 10. Programområda innan Vg2 musikk, dans og drama. Tal og prosentdel. Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Tal Prosent Musikk Dans Drama Total Utdanningsprogram for idrettsfag er ikkje delt inn i programområde på Vg2 og Vg3. Programfag innan studiespesialisering Elevane i programområdet for realfag og programområdet for språk, samfunnsfag og økonomi skal som ein hovudregel ha to programfag frå kvart av to fagområde innan eige programområde (fordjuping). I dei resterande timane til programfag kan eleven velje to programfag frå eit anna programområde innan utdanningsprogram for studiespesialisering. Det inneber at elevtalet på kvart fag ikkje berre består av elevar frå eige programområde, men frå alle dei studieførebuande utdanningsprogramma. Under beskriv vi val av programfag, og der det er relevant, val av fellesfag. Matematikk fellesfag I fellesfaget matematikk kan elevane velje mellom ein praktisk og ein teoretisk variant. På Vg1 yrkesfag og Vg3 påbygging til generell studiekompetanse vel det store fleirtalet av elevane den praktiske varianten, høvesvis 96 og 99 prosent. På dei studieførebuande utdanningsprogramma er den praktiske og den teoretiske varianten meir likt fordelt på Vg1, med 48 prosent på den praktiske, men på Vg2 er den praktiske varianten dominerande med tilnærma 100 prosent av elevane. Fellesfaget matematikk er avsluttande på Vg1 for yrkesfagelevane. På studieførebuande utdanningsprogram vart det innført avsluttande eksamen i fellesfaget matematikk på Vg1 i skoleåret 2009/10. På Vg2 kan desse elevane velje anten å halde fram med fellesfaget eller å ta programfag i matematikk. Dette er truleg noko av forklaringa på at så få elevar tek den teoretiske matematikkvarianten på Vg2 - mange av dei aktuelle elevane har i staden valt programfaget matematikk S1 eller matematikk R1. Ei følgje av å telje med elevar på nivå 4 er at talet på elevar på matematikk 2P-Y tilsynelatande aukar frå i fjor til i år. Dersom elevar på nivå 4 er haldne utanfor, er talet på rundt elevar. Dermed held nedgangen vi har sett for tidlegare år fram. 14

15 Tabell 11. Talet på elevar som tek matematikk fellesfag. Matematikk 1P (Matematikk praktisk, Vg1 studieførebuande utdanningsprogram) Matematikk 1T (Matematikk teoretisk, Vg1 studieførebuande utdanningsprogram) Matematikk 2P (Matematikk praktisk, Vg2 studieførebuande utdanningsprogram) Matematikk 2T (Matematikk teoretisk, Vg2 studieførebuande utdanningsprogram) Matematikk 1P-Y (Matematikk praktisk, Vg1 yrkesfaglege utdanningsprogram) Matematikk 1T-Y (Matematikk teoretisk, Vg1 yrkesfaglege utdanningsprogram) Matematikk 2P-Y (Matematikk praktisk, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse) *12094 Matematikk 2T-Y (Matematikk teoretisk, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse) *Tala er påverka av at elever på nivå 4 er tekne med. Realfag Kva for fag det blir gitt realfagspoeng for, og kva for opptakskrav vidare studium i høgare utdanning har, er med og påverkar kva for realfag og fordjupingar elevane vel. Til dømes blir det gitt mest tilleggspoeng dersom eleven har matematikk R2 og fysikk 2. Ved opptak til ingeniørstudiet er det krav om fordjuping i matematikk (R eller S) og fysikk 1. Ved opptak til medisin, odontologi, ernæringsfysiologi og farmasi er det krav om kjemi 1 og 2, fysikk 1 og matematikk R1 (eller S1 og S2). Talet på elevar som tek eit realfag, har vakse dei siste fire åra (tabell 12). Det har vore ein vekst i dei fleste realfaga, med unntak av faga informasjonsteknologi 1 og 2, biologi 2, geofag X og teknologi og forskingslære X der elevtalet har gått noko ned. Elevtala i informasjonateknologi 1 og 2 har gått ned med høvesvis 14 og 11 prosent sia 2011/12. Den største prosentvise auken har vore innan geofag 1 og 2 og teknologi og forskingslære 1 og 2. Her har elevtalet totalt sett auka med om lag 60 prosent sia 2011/12. Storleiken på endringa i elevtalet for nokre av realfaga blir påverka av at elevane på nivå 4 er tekne med, men retninga på endringa vert ikkje påverka av dette. Det største realfaget på nivå 1 er fysikk 1, etterfølgd av matematikk R1, kjemi 1 og matematikk S1. På nivå 2 er matematikk R2 størst, etterfølgd av matematikk S2, kjemi 2 og fysikk 2. 15

16 Tabell 12. Talet på elevar som tek programfag innan realfag. Alle trinn. Biologi Biologi Fysikk *9949 Fysikk *4650 Geofag X Geofag Geofag Informasjonsteknologi Informasjonsteknologi Kjemi Kjemi Matematikk X Matematikk R Matematikk R *7076 Matematikk S Matematikk S Teknologi og forskingslære X Teknologi og forskingslære Teknologi og forskingslære *Tala er påverka av at elever på nivå 4 er tekne med. Figur 11. Prosent jenter og gutar på programfag innan realfag. 2013/14. Andel jenter Andel gutter Biologi 2 Biologi 1 Kjemi 2 Matematikk S2 Matematikk S1 Kjemi 1 Geofag 2 Geofag X Geofag 1 Matematikk R2 Matematikk R1 Fysikk 1 Teknologi og forskingslære X Teknologi og forskingslære 1 Teknologi og forskingslære 2 Fysikk 2 Matematikk X Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi

17 Det er ei klar kjønnsfordeling på mange av realfaga (sjå figur 11). Jentene vel biologi, kjemi og matematikk S i større grad enn gutane, mens gutane i større grad vel informasjonsteknologi, teknologi og forskingslære, fysikk og matematikk R. Vi viser også til rapporten Jenter og realfag i videregående opplæring for ytterlegare detaljar om rekruttering til realfaga med fokus på kjønnsdimensjonen. 8 Det er ein høgare prosentdel av elevane som tek fordjuping i matematikk, enn i fysikk og kjemi (figur 12). Prosentdelen som tek fordjuping i fysikk, er lågare enn for kjemi. Ein medverkande årsak til dette er sannsynlegvis at ingen høgare realfagsstudium har krav om fysikk 2. Utviklinga i prosentdelen av elevane som tek fordjuping i matematikk R2, kan vera påverka av at elevar på nivå 4 er talde med på Vg3. Figur 12. Prosent av elevane på nivå 1 som går vidare til nivå / / Matematikk R Matematikk S Kjemi Fysikk / / /15 8 Jenter og realfag i videregående opplæring, SSB rapport 3/

18 Framandspråk 98 prosent av elevane på framandspråk tek spansk, tysk eller fransk (tabell 13). Dei siste tre åra har prosentdelen av elevar på framandspråk på spansk, tysk og fransk vore stabile på høvesvis 44, 37 og 17 prosent. Dei fleste av elevane som tek framandspråk, er registrerte på fellesfag. Det er berre 2,6 prosent som tek dette som eit programfag. For meir informasjon om val av framandspråk i grunnopplæringa viser vi til Utdanningsdirektoratets statistikknotat 5/ Tabell 13. Talet på elevar på dei ti største framandspråka i tal (fellesfag og programfag). 2014/15. Fag Fellesfag Programfag Totalt Spansk Tysk Fransk Italiensk Kinesisk Russisk Teiknspråk Japansk Nordsamisk Arabisk Figur 13. Prosentdel jenter på dei ti største framandspråka (fellesfag og programfag). 2013/ Spansk Fellesfag Tysk Programfag Fransk Italiensk Kinesisk Russisk Teiknpråk Japansk Nordsamisk Arabisk

19 Av dei ti største fellesfaga er jentedelen høgast på nordsamisk og teiknspråk og lågast på japansk (figur 13). Av dei som har valt programfag i språk, er jentene klart i fleirtal med 72 prosent totalt. Når elevane begynner på Vg1, skal dei ta framandspråk fellesfag på nivå II dersom dei har teke språket i grunnskolen. Elles må dei begynne på nivå I med eit anna språk. Elevar som ikkje har teke framandspråk i grunnskolen, skal ha framandspråk nivå I+II. Dette inneber at elevane, i tillegg til å ha framandspråk på Vg1 og Vg2, skal ha 140 timar med framandspråk på Vg3. Ein konsekvens av dette er at talet på timar til programfag blir tilsvarande redusert med 140 timar. I dei tre største framandspråka startar størsteparten av elevane på nivå II på Vg1 (tabell 18). Prosentdelen som startar på nivå II på Vg1 i spansk, tysk og fransk, er høvesvis 70, 61 og 80 prosent i 2014/15. Prosentdelen som tek framandspråk nivå II, har auka dei siste fire åra, særleg i fransk. Samtidig har det vore ein nedgang i prosentdelen elevar som tek nivå I. Frå 2013/14 til 2014/15 går prosentdelen elevar som tek framandspråk nivå I+II, ned med to prosent i alle tre faga. Tabell 14. Talet på elevar på Vg1 i dei tre største framandspråka som fellesfag*. Spansk I, 1. år Spansk II, 1. år Spansk I+II, 1. år Tysk I, 1. år Tysk II, 1. år Tysk I+II, 1. år Fransk I, 1. år Fransk II, 1. år Fransk I+II, 1. år *I tillegg er nokre elevar på Vg1 registrerte på fagkodar for avsluttande nivå 1 eller 2. Elevar på Steinerskolar er ikkje med i denne tabellen. Engelsk programfag Programfaget engelsk i programområdet for språk, samfunnsfag og økonomi på studiespesialisering består av tre separate fag: internasjonal engelsk, samfunnsfagleg engelsk og engelskspråkleg litteratur og kultur. Samfunnsfagleg engelsk og engelskspråkleg litteratur og kultur kan takast uavhengig av kvarandre og byggjer kvar for seg på internasjonal engelsk. Elevtalet i internasjonal engelsk går i år ned med tre prosent, etter at det i fjor auka med fem prosent. Det har vore ei vriding frå engelskspråkleg litteratur og kultur til å velje samfunnsfagleg engelsk dei siste fire åra. Elevtalet i samfunnsfagleg engelsk har auka med åtte prosent, mens elevtalet for engelskspråkleg litteratur og kultur har gått ned med 14 prosent dei siste fire åra. Tabell 15. Talet på elevar som tek programfag engelsk. Internasjonal engelsk Samfunnsfagleg engelsk Engelskspråkleg litteratur og kultur

20 Det er fleire jenter enn gutar som vel programfag i engelsk. Det er 60 prosent jenter på internasjonal engelsk, 62 prosent på samfunnsfagleg engelsk, og 70 prosent på engelskspråkleg litteratur og kultur. Reiseliv og språk Programfaget reiseliv og språk 2 byggjer på reiseliv og språk 1. Reiseliv og språk 1 har flest elevar på Vg2, mens elevane på reiseliv og språk 2 hovudsakleg går på Vg3. Av elevtalet som tok reiseliv og språk 1 på Vg2 i fjor, er det 81 prosent som i år tek reiseliv og språk 2 på Vg3. Om lag 73 prosent av elevane på reiseliv og språk er jenter. Tabell 16. Talet på elevar som tek reiseliv og språk. Alle Vg2 Vg3 Alle Vg2 Vg3 Alle Vg2 Vg3 Alle Vg2 Vg3 Reiseliv og språk Reiseliv og språk Kommunikasjon og kultur Dette programfaget består av tre separate fag. Kommunikasjon og kultur 2 og 3 kan takast uavhengig av kvarandre og byggjer kvar for seg på kommunikasjon og kultur 1. Av dei elevane som vel kommunikasjon og kultur 1 på Vg2, er det 18 prosent som tek kommunikasjon og kultur 2, og 48 prosent som tek kommunikasjon og kultur 3 på Vg3. 73 prosent av elevane på kommunikasjon og kultur er jenter. Tabell 17. Talet på elevar som tek kommunikasjon og kultur. Kommunikasjon og kultur Kommunikasjon og kultur Kommunikasjon og kultur Antikkens språk og kultur Svært få elevar tek fag innan antikkens språk og kultur. Talet på elever som tek latin 1, har auka med 65 prosent sia 2011/12, mens talet på elevar som tek antikkens kultur, har gått ned med 76 prosent. Berre 58 prosent av dei som tek latin 1 på Vg2, går vidare på Vg3 året etter. Jenter utgjer 68 prosent av elevane som tek fag innan antikkens språk og kultur. Tabell 18. Talet på elevar som tek antikkens språk og kultur. Gresk Latin Latin Antikkens kultur

Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2013/14 Innhald

Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2013/14 Innhald Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2013/14 Innhald Samandrag... 2 Innleiing... 3 Programområda innan yrkesfaglege utdanningsprogram... 3 Utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag...

Detaljer

Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2014/15 Innhald

Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2014/15 Innhald Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2014/15 Innhald Samandrag... 2 Innleiing... 3 Programområda innan yrkesfaglege utdanningsprogram... 3 Utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag...

Detaljer

Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2012/2013

Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2012/2013 Publisert 8. mars 2013 Fagvalet til elevane i vidaregåande opplæring skoleåret 2012/2013 Innhald Samandrag... 2 Innleiing... 3 Val av utdanningsprogram... 3 Kjønnstypiske utdanningsval... 4 Programområda

Detaljer

Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2011-2012

Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2011-2012 Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2011-2012 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Valg av utdanningsprogram... 3 Vg2 programområder i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene... 5 Utdanningsprogram

Detaljer

Elevers fagvalg i videregående opplæring 2009-2010

Elevers fagvalg i videregående opplæring 2009-2010 Elevers fagvalg i videregående opplæring 2009-2010 Utdanningsdirektoratet presenterer her en oversikt over elevenes valg av utdanningsprogram, programområder og programfag i videregående opplæring i skoleåret

Detaljer

Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2010-2011

Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2010-2011 Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2010-2011 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Valg av utdanningsprogram... 3 Vg2 programområder i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene... 5 Utdanningsprogram

Detaljer

Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2010-2011

Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2010-2011 Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2010-2011 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Valg av utdanningsprogram... 3 Vg2 programområder i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene... 5 Utdanningsprogram

Detaljer

Elevers fagvalg i videregående opplæring

Elevers fagvalg i videregående opplæring Elevers fagvalg i videregående opplæring 2008 2009 Utdanningsdirektoratet presenterer her en analyse av elevenes valg av utdanningsprogram, programområder og programfag i videregående opplæring etter innføringen

Detaljer

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Strukturen i vidaregåande opplæring Studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse Kunnskapsløftet Mål: at alle elevar

Detaljer

Felles programfag på Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram Tabell 17a Felles programfag på Vg2 bygg- og anleggsteknikk Anleggsteknikk Byggteknikk

Felles programfag på Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram Tabell 17a Felles programfag på Vg2 bygg- og anleggsteknikk Anleggsteknikk Byggteknikk Felles programfag på Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram Tabellene 17a 17i viser felles programfag på Vg2 i hvert av programområdene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Tabell 17a Felles programfag

Detaljer

Hartvig Nissen. Edvard Munch. Fyrstikkalleen. Elvebakken

Hartvig Nissen. Edvard Munch. Fyrstikkalleen. Elvebakken Realfag Biologi Biologi 1 Biologi 2 Fysikk Fysikk 1 Fysikk 2 Geofag Geofag X Geofag 1 Geofag 2 Informasjonsteknologi Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 Kjemi Kjemi 1 Kjemi 2 Matematikk Matematikk

Detaljer

Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande:

Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande: Elevanes val av framandspråk i vidaregåande skule Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa - Notat 6/216 Utdanningsdirektoratet har publisert fagvala til elevar i vidaregåande skule for skuleåret

Detaljer

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Tall fra inntakene i 2010, 2011,2012, 2013 og 2014 Denne oversikten er i første rekke beregnet på rådgivere og andre som skal veilede søkere med

Detaljer

Saksprotokoll. Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024

Saksprotokoll. Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024 Saksprotokoll Organ: Møtedato: 28.05.2013 Hovudutval for opplæring Sak nr.: 12/752-129 Internt l.nr. 18035/13 Sak: 7/13 Tittel: Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024 Behandling:

Detaljer

Karaktergrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark

Karaktergrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Karaktergrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Tall fra inntakene i 2008, 2009, 2010, 2011og 2012 Denne oversikten er i første rekke beregnet på rådgivere og andre som skal veiledesøkere i

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Programfagvalg til VG3 skoleåret 2014-2015

Programfagvalg til VG3 skoleåret 2014-2015 Programfagvalg til skoleåret 204-205 REGLER FOR VALG AV PROGRAMFAG TIL I skal du velge totalt 3 programfag. Unntak: Elever som ikke hadde fremmedspråk i ungdomsskolen, skal kun velge 2 programfag. Disse

Detaljer

Merå. Kapasitet -10 0-20 -30. m kap. Vg1, Vg2, Vg3, Vg4 172. sum 2013-2014 45 6 sum 2014-2015 47 4 Endring 2 -

Merå. Kapasitet -10 0-20 -30. m kap. Vg1, Vg2, Vg3, Vg4 172. sum 2013-2014 45 6 sum 2014-2015 47 4 Endring 2 - Meråker videregående skole skoletilbud 2014/2015 Vg1,Vg2,Vg3 og Vg4 Utdanningsprogram Vg1 Vg2 Vg3 Vg4 Vg1 13-14 Programområder Studiespesialisering 7 7 Realfag 4 11 Idrettsfag 20 18 Idrettsfag 20 23 15

Detaljer

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Tall fra inntakene i 2011,2012, 2013,2014 og 2015 Denne oversikten er i første rekke beregnet på rådgivere og andre som skal veilede søkere med

Detaljer

Resultat 1. inntak pr 9. juli 2013

Resultat 1. inntak pr 9. juli 2013 Resultat 1. inntak pr 9. juli Elevtall pr. NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVD. HJERLEID BA 1 Vg1 Bygg- og anleggsteknikk 10 BA 2 Vg2 Byggteknikk 8 3 ST 1 Vg1 Studiespesialisering 24 23 24 21 ST 1 Vg1 Studiespesialisering

Detaljer

Saksprotokoll. Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024

Saksprotokoll. Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024 Saksprotokoll Organ: Fylkestinget Møtedato: 11.06.2013 Sak nr.: 12/752-133 Internt l.nr. 20501/13 Sak: 26/13 Tittel: Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024 Behandling: Frå

Detaljer

Velkommen til orientering Studiespesialisering Vg1

Velkommen til orientering Studiespesialisering Vg1 Velkommen til orientering Studiespesialisering Vg1 Program Plenum Om utdanningsprogram for Studiespesialisering Rådgiver, Petra Rørvik Utdanningsprogram for Studiespesialisering Vg1 Studiespesialisering

Detaljer

Informasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017. Foss videregående skole

Informasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017. Foss videregående skole Informasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017 Foss videregående skole Utdanningsprogram på Foss videregående skole Program for studiespesialisering 90 t/u Program for musikk, dans, drama 105 t/u Fagkretsen

Detaljer

Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Vidaregåande opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medium og kommunikasjon Naturbruk Restaurant-

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Fag- og timefordelinga i grunnopplæringa - Kunnskapsløftet

Fag- og timefordelinga i grunnopplæringa - Kunnskapsløftet Vedlegg 1 til rundskriv F-009-06 Fag- og timefordelinga i grunnopplæringa - Kunnskapsløftet Innhaldsliste 1. Føresegner som gjeld heile grunnopplæringa...2 1.1 Fastsetjing av timetal...2 1.2 Omdisponering

Detaljer

Polarsirkelen videregående skole

Polarsirkelen videregående skole Polarsirkelen videregående skole Utdanningsprogram Studieforberedende Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Studiespesialisering med teknologi og forskningslære Medier og kommunikasjon

Detaljer

SØKERE PR. 02.03.2012 NORD-ØSTERDAL REGION: Nord-Østerdal videregående skole. Storsteigen videregående skole. Prim. totalt 24.

SØKERE PR. 02.03.2012 NORD-ØSTERDAL REGION: Nord-Østerdal videregående skole. Storsteigen videregående skole. Prim. totalt 24. SØKERE PR... REGION: NORD-ØSTERDAL Nord-Østerdal videregående skole Nivå Programområde Innføringsår GS for min.spr ALTERNATIV OPPLÆRING (APO/SAK) Bygg og anleggsteknikk Elektrofag Helse- og sosialfag Mus/dans/drama

Detaljer

Kirkenes videregående skole. Inntatte totalt. Venteliste ungrett

Kirkenes videregående skole. Inntatte totalt. Venteliste ungrett Kirkenes videregående skole tottalt Ledige Vg2 Anleggsteknikk,LAL 30 30 30 23 28 0 Vg1 Bygg- og anleggsteknikk 30 30 30 2 4 0 Vg2 Byggteknikk 15 15 13 0 0 0 Vg2 Klima-, energi- og miljøtek. 7 7 7 0 2 0

Detaljer

Foss videregående skole

Foss videregående skole Foss videregående skole Informasjon om fagvalg skoleåret 2017/2018 Utdanningsprogram på Foss videregående skole Program for studiespesialisering 90 t/u Program for musikk, dans, drama 105 t/u 1 Fagkretsen

Detaljer

Polarsirkelen videregående skole

Polarsirkelen videregående skole videregående skole Utdanningsprogram Studieforberedende Idrettsfag ID Musikk, dans og drama MDD Studiespesialisering SP Medier og kommunikasjon MK Kunst, Design og Arkitektur KDA Yrkesforberedende Bygg

Detaljer

Inntatte ungrett Venteliste

Inntatte ungrett Venteliste Kirkenes videregående skole ungrett Vg2 Anleggsteknikk,LAL 30 30 30 67 57 0 vg1 Bygg- og anleggsteknikk 30 29 29 6 4 1 Vg2 Byggteknikk 15 14 12 0 0 1 Vg2 Klima-, energi- og miljøtek. 7 7 7 3 1 0 Vg1 Design

Detaljer

Kirkenes videregående skole

Kirkenes videregående skole Kirkenes videregående skole Vg2 Anleggsteknikk,LAL 30 141 30 29 99 0 Vg1 Bygg- og anleggsteknikk 30 22 30 17 0 0 Vg2 Byggteknikk 15 11 15 10 0 0 Vg2 Klima-, energi- og miljøtek. 7 7 7 5 1 0 Vg1 Design

Detaljer

Kirkenes videregående skole. Inntatte totalt. Søkere Prim

Kirkenes videregående skole. Inntatte totalt. Søkere Prim Kirkenes videregående skole Vg2 Anleggsteknikk,LAL 30 0 78 30 30 66 Vg1 Bygg- og anleggsteknikk 30 2 20 24 24 16 Vg2 Byggteknikk 15 1 11 11 12 10 Vg2 Klima-, energi- og miljøtek. 7 0,5 7 7 7 6 Vg1 Design

Detaljer

Ledig 2014/2015. Klassar 2015/2016

Ledig 2014/2015. Klassar 2015/2016 Nordmøre Atlanten vgs vg 1 Idrettsfag 1 27 0 1 27 1 27 1 27 Mus/dans/drama dans 0 4 0 0 0 0 0 0 0 Mus/dans/drama musikk 1 23 14 1 27 1 27 1 27 Studiespesialisering 5 135 2 5 135 5 135 5 135 Totalt vg 1

Detaljer

PROGRAMFAG VG2. Tilbud til Studiespesialiserende Olsvikåsen vgs 2014/2015

PROGRAMFAG VG2. Tilbud til Studiespesialiserende Olsvikåsen vgs 2014/2015 PROGRAMFAG VG2 Tilbud til Studiespesialiserende Olsvikåsen vgs 2014/2015 Fellesfag og programfag Vg 1 Vg 2 Vg 3 Felles fag Program fag Felles fag Program fag Felles fag Program fag Studiespesialisering

Detaljer

Utdanningsprogramma. Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Medium og kommunikasjon Kunst, design og arkitektur

Utdanningsprogramma. Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Medium og kommunikasjon Kunst, design og arkitektur Utdanningsprogramma Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Medium og kommunikasjon Kunst, design og arkitektur Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag

Detaljer

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % -

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % - Framandspråk i ungdomsskulen: Er fransk i fare? Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa Notat 1/2014 1 Utdanningsdirektoratet har publisert elevtal frå ungdomsskulen for skuleåret 2013 2014, sjå

Detaljer

Vgs-tilbodet i Nordfjord

Vgs-tilbodet i Nordfjord Vgs-tilbodet i Nordfjord Om vidaregåande opplæring Vidaregåande opplæring fører fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse. -Studiekompetanse gjev høve til å søkje dei fleste fag

Detaljer

Søkere til videregående opplæring

Søkere til videregående opplæring Søkere til videregående opplæring I løpet av perioden 2006-2009 innføres Kunnskapsløftet i videregående opplæring. Denne reformen medfører endringer både i opplæringens struktur, opplæringens innhold samt

Detaljer

Polarsirkelen videregående skole

Polarsirkelen videregående skole Polarsirkelen videregående skole 31.01.2017 1 Hva er videregående opplæring? Inngangsport til yrkeslivet og til videre studier. Studieforberedende opplæring legger mest vekt på teoretisk kunnskap (gir

Detaljer

Vidaregåande opplæring Ditt val!

Vidaregåande opplæring Ditt val! Vidaregåande opplæring 2006 2007 Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Dei 12 utdanningsprogramma er: Ka vil DU velje? 3 studieførebuande: Musikk, dans og drama Idrettsfag Studiespesialisering Val av utdanning er

Detaljer

ADMINISTRATIVT VEDTAK Vedtaksdato Sak nr. Delegert myndighet A 07

ADMINISTRATIVT VEDTAK Vedtaksdato Sak nr. Delegert myndighet A 07 Videregående opplæring De videregående skolene Opplæringskontor og opplæringsringer Regionråd v/regionkoordinator Vår ref. 200809049 45 / A40 Deres ref. ADMINISTRATIVT VEDTAK Vedtaksdato Sak nr. Delegert

Detaljer

Bø vidaregåande skule -Vi tek deg til toppen!!

Bø vidaregåande skule -Vi tek deg til toppen!! Bø vidaregåande skule -Vi tek deg til toppen!! Velkommen til Bø vgs! Godt fagleg og sosialt miljø Gode resultat Bø vgs har ca. 380 elevar og følgjande utdanningstilbod -Idrettsfag -Studiespesialisering

Detaljer

Østfold fylkeskommune. Videregående opplæring

Østfold fylkeskommune. Videregående opplæring Østfold fylkeskommune Videregående opplæring 2010 2011 Hvordan søke videregående opplæring i Østfold for skoleåret 2010 2011 Du søker ved å logge deg på vigo.no med MinID Detaljert oversikt over fylkeskommunens

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret / Sammendrag Et gjennomgående trekk er at mange av elevene får lave karakterer i matematikk. Dette gjelder særlig fellesfaget praktisk matematikk

Detaljer

Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 58223/2014/ Melvin Tornes, 71 25 80 56 18.09.2014

Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 58223/2014/ Melvin Tornes, 71 25 80 56 18.09.2014 Dei Vidaregåande skolane Lærarorganisasjonane Opplæringskontora Landsorganisasjonen Næringslivets hovedorganisasjon - Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 58223/2014/ Melvin Tornes,

Detaljer

Søkerstatistikk. Antall primærsøkere

Søkerstatistikk. Antall primærsøkere Søkerstatistikk Søkere med ungdomsrett til fylkeskommunale vg skoler, pr 14.03.2016 Søkere til Vg1 med ungdomsrett Pr 14.03.16 Antall primærsøkere Utdanningsprogram 2012-2013 2013-2014 2014-2015 2015-2016

Detaljer

Studiespesialisering

Studiespesialisering Studiespesialisering Liker du fagene Matematikk Norsk Engelsk Samfunnsfag Naturfag Tysk/fransk/spansk/italiensk/russisk/.. Kroppsøving ETTER 3 ÅR PÅ STUD.SPES Studiekompetanse Kan søke om studieplass

Detaljer

Velkommen. til Nøtterøy vgs.

Velkommen. til Nøtterøy vgs. Velkommen til Nøtterøy vgs http://www.vfk.no/notteroy-vgs STUDIESPESIALISERING EN HOVEDVEI MOT STUDIEKOMPETANSE En gjennomgang av strukturen i programområdet og valgene til VG2 OG VG3 STRUKTUREN I PROGRAMOMRÅDET

Detaljer

Skoletilbud Vg1. = skolen har dette tilbudet. Steinerskolen i Trondheim 1) Trondheim katedralskole. Charlottenlund vgs.

Skoletilbud Vg1. = skolen har dette tilbudet. Steinerskolen i Trondheim 1) Trondheim katedralskole. Charlottenlund vgs. KVT 1) i Trondheim 1) ØYA VGS 1) Skoletilbud Vg1 = skolen har dette tilbudet STUSP1---- Studiespesialisering STFOR1---- Studiespes. Formgivningsfag STUSP1C---- Studiespes. for min. språkelige STUSP1UT---

Detaljer

1. inntaket til vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal - skoleåret 2015/2016 Søkjarar med ungdomsrett

1. inntaket til vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal - skoleåret 2015/2016 Søkjarar med ungdomsrett Nedanfor finn du ei oversikt over inntatte søkjarar per skole i fylket: Vi gjer merksam på at tilbodet "Generell studiekompetanse etter yrkeskompetanse " (PBPBYK4----), ikkje er eit tilbod for søkjarar

Detaljer

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet Vedlegg 1 til rundskriv F-012-06 Rev. 07.08.2007 Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen - Kunnskapsløftet Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser som gjelder hele grunnopplæringen... 2 1.1 Fastsetting

Detaljer

1. inntaket til vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal, skoleåret 2012/2013 - Søkjarar med ungdomsrett

1. inntaket til vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal, skoleåret 2012/2013 - Søkjarar med ungdomsrett Samla oversikt over alle søkjarar med ungdomsrett fordelt på regionar i fylket, kjøp av tenester, inntatte til lærefag, og vidaregåande skolar i andre fylke. Region Plasser Klasser Tatt inn sum Ledig Egne

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD HJELPEMIDDEL 2009/2010 - LK06

OPPLÆRINGSREGION NORD HJELPEMIDDEL 2009/2010 - LK06 OPPLÆRINGSREGION NORD HJELPEMIDDEL 2009/2010 - LK06 ** Det forutsettes at IKT brukes under eksamen. *Generelle hjelpemidler er: Læreplan, ordbøker, lommeregner, generelle vurderingsveiledninger. Organisering

Detaljer

Søkertall pr Elevtall pr Språk, samfunnsfag og økonomi

Søkertall pr Elevtall pr Språk, samfunnsfag og økonomi til videregående skoler i Oppland 2016-2017 Detaljert oversikt over antall primærsøkere med ungdomsrett til den enkelte skole og opplæringstilbud i Oppland. Primærsøkere fra Hedmark og Buskerud som inngår

Detaljer

2. inntaket til vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal, skoleåret 2012-2013 Søkjarar med ungdomsrett

2. inntaket til vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal, skoleåret 2012-2013 Søkjarar med ungdomsrett Inntatte per region: Samla oversikt over alle søkjarar med ungdomsrett fordelt på regionar i fylket, kjøp av tenester, inntatte til lærefag og vidaregåande skolar i andre fylke. Region Plasser Klasser

Detaljer

1. ønske (Primærsøkjarar) til vgs i Møre og Romsdal 2015/2016 - Ungdomsrett

1. ønske (Primærsøkjarar) til vgs i Møre og Romsdal 2015/2016 - Ungdomsrett 221 Akademiet vgs Ålesund As 1 MKMED1---- Medier og kommunikasjon 1 0,0 47 2 MKMED2---- Medier og kommunikasjon 1 0,0 30 3 MKMED3---- Studieforbered. medier og kom. 1 0,0 15 3 PBPBY3---- Påbygg. gen. studiekompetanse

Detaljer

Velkommen. til Nøtterøy vgs.

Velkommen. til Nøtterøy vgs. Velkommen til Nøtterøy vgs http://nvs.vfk.no STUDIESPESIALISERING EN HOVEDVEI MOT STUDIEKOMPETANSE En gjennomgang av strukturen i programområdet og valgene til VG2 OG VG3 STRUKTUREN I PROGRAMOMRÅDET VG1:

Detaljer

1. ønske (primærsøkjarar) til vgs i Møre og Romsdal 2014/2015 - Alle søkjarar

1. ønske (primærsøkjarar) til vgs i Møre og Romsdal 2014/2015 - Alle søkjarar 15001 Atlanten videregående skole 1 IDRET1---- Idrettsfag 27 1.0 43 2 IDIDR2---- Idrettsfag 27 1.0 29 3 IDIDR3---- Idrettsfag 27 1.0 25 1 MDMDD1--4- Mus/dans/drama,dans 4 0.0 1 1 MDMDD1--1- Mus/dans/drama,musikk

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Inntatte ungdomsrett Venteliste

Inntatte ungdomsrett Venteliste Kirkenes videregående skole ungdomsrett Vg0 Forberedende kurs for min.spr 15 4 4 0 0 11 Vg2 Anleggsteknikk,LAL 33 33 33 34 25 0 Vg1 Bygg- og anleggsteknikk 30 25 19 0 0 5 Vg2 Byggteknikk 15 15 15 1 0 0

Detaljer

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen Kunnskapsløftet

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen Kunnskapsløftet Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen Kunnskapsløftet Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser som gjelder hele grunnopplæringen...2 1.1 Fastsetting av timer...2 1.2 Omdisponering av inntil 25 prosent

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2011/2012

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2011/2012 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 0/0 Det er fremdeles nedgang i eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer. Jentene

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Ørsta vidaregåande skule. Informasjonsmøte 23. januar 2014

Ørsta vidaregåande skule. Informasjonsmøte 23. januar 2014 Informasjonsmøte 23. januar 2014 Ørsta vidaregåande skule 28.01.2014 2 Ørsta vidaregåande skule 28.01.2014 3 Velkommen til informasjonsmøte om vidaregåande opplæring Det viktige valet! Ørsta vidaregåande

Detaljer

Østfold FYLKESKOMMUNE. Videregående opplæring. Videregående trinn 1 (Vg1) Kunnskapsløftet. Videregående trinn 2 (Vg2) Kunnskapsløftet

Østfold FYLKESKOMMUNE. Videregående opplæring. Videregående trinn 1 (Vg1) Kunnskapsløftet. Videregående trinn 2 (Vg2) Kunnskapsløftet Østfold FYLKESKOMMUNE Videregående opplæring Det gjøres oppmerksom på at tilbudene kommer i gang under forutsetning av et tilstrekkelig antall søkere. Videregående trinn 1 (Vg1) Kunnskapsløftet 01060 Askim

Detaljer

FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE

FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I KUNNSKAPSLØFTET Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser for hele grunnopplæringen... 1 1.1 60-minutters enheter... 1 1.2 Omdisponering av

Detaljer

Levanger Meråker Mære. Inderøy. Leksvik

Levanger Meråker Mære. Inderøy. Leksvik SKOLETILBUD I NORD-TRØNDELAG 2012/2013 VG 1 Studieforberedende utdanningsprogram 17026 17013 17006 17007 17001 17019 17022 17002 17018 17012 17027 342 343 501 19052 STUSP1---- Studiespesialisering X X

Detaljer

Foreldremøte - Fagvalg 2016

Foreldremøte - Fagvalg 2016 Foreldremøte - Fagvalg 2016 Valg av programområde og programfag I løpet av januar/februar skal elevene velge programområde og programfag. Programområder: 1. Realfag 2. Språk, samfunnsfag og økonomi Programfag:

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring Hovseter skole, 10. september 2015 Tord Reine Karriereenhetene i Oslo/Hartvig Nissens skole 1 Valg av utdanning og yrke Hva er jeg interessert i? Hva er jeg god til? Hva er viktig

Detaljer

Bø vidaregåande skule -Vi tek deg til toppen!!

Bø vidaregåande skule -Vi tek deg til toppen!! Bø vidaregåande skule -Vi tek deg til toppen!! Velkommen til Bø vgs! Godt fagleg og sosialt miljø Gode resultat Bø vgs har ca. 360 elevar og følgjande utdanningstilbod -Idrettsfag -Studiespesialisering

Detaljer

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen Kunnskapsløftet

Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen Kunnskapsløftet Fag- og timefordelingen i grunnopplæringen Kunnskapsløftet Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser som gjelder hele grunnopplæringen... 2 1.1 Fastsetting av timer... 2 1.2 Omdisponering av inntil 25 prosent

Detaljer

VALG AV FAG PÅ STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM 2013/2014

VALG AV FAG PÅ STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM 2013/2014 VALG AV FAG PÅ STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM 013/014 Her finner du: Tema side Realfag, språk, samfunnsfag og økonomi har denne fordeling av fag over tre år: Programfag fra programområdet språk,

Detaljer

10. trinn. Foreldremøte

10. trinn. Foreldremøte 10. trinn Foreldremøte 18.01.2016 INNHALD Presentasjon av ny rektor Våren på 10. trinn v/ Ragnhild Innsøkjing til VGS v/ Erling Våren på 10. trinn 23. 25. februar - Prøvemunnleg April - Heildagsprøvar

Detaljer

Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013 2024

Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013 2024 Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013 2024 www.sfj.no Innhald Innhald... i Samandrag... i 1. Bakgrunn og formål... 1 1.1 Lovgrunnlag... 1 1.1.1 Rettar til vidaregåande opplæring...

Detaljer

SØKERE OG INNTATTE PR. 20150805

SØKERE OG INNTATTE PR. 20150805 PR. REGION: NORD-ØSTERDAL Nord-Østerdal videregående skole Innføringsår GS for min.spr Restaurant- og matfag MD Spes.u egen gr,. år ID Spes.u liten gr H,. år Mus/dans/drama,musikk Kjøretøy Arbeidsmaskiner

Detaljer

Volda vidaregåande skule. Føresette for elevar i 10. klasse

Volda vidaregåande skule. Føresette for elevar i 10. klasse Volda vidaregåande skule Føresette for elevar i 10. klasse Kort historikk Skulen vart skipa i 1910 Skulen vart pussa opp til 100 års markeringa. - Alle elevromma er pussa opp - Moderne realfagsavdeling

Detaljer

Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024

Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024 Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024 www.sfj.no Innhald Innhald... i Samandrag... i 1. Bakgrunn og formål... 1 1.1 Lovgrunnlag... 1 1.1.1 Rettar til vidaregåande opplæring...

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: 2009/343. SRY-møte

Vår dato: Vår referanse: 2009/343. SRY-møte Vår saksbehandler: Mona Vibeke Moe Direkte tlf: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 24.11.2010 Vår referanse: 2009/343 Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 5 2010 Dato: 9. desember

Detaljer

Totalt klassar 2012/2013. Totalt elevplassar 2012/2013. Ledige elevpl. 2012/2013

Totalt klassar 2012/2013. Totalt elevplassar 2012/2013. Ledige elevpl. 2012/2013 Nordmøre Atlanten vgs Vg 1 IDRET1---- Idrettsfag 1 27 0 1 27 1 27 1 27 MDMDD1--1- Mus/dans/drama - musikk 1 27 7 1 27 1 27 1 27 STUSP1---- Studiespesialisering 4 112 9 3 84 3 84 3 84 STUSP1--I- Studiespes

Detaljer

Volda vidaregåande skule. Føresette for elevar i 10. klasse

Volda vidaregåande skule. Føresette for elevar i 10. klasse Volda vidaregåande skule Føresette for elevar i 10. klasse Kort historikk Skulen vart skipa i 1910 og var i fjor 100 år Skulen vart pussa opp til 100 års markeringa. - Alle elevromma er pussa opp - Moderne

Detaljer

den nye sentrumsskolen idrettsfag musikk, dans og drama realfag, språk, samfunnsfag og økonomi Formgivningsfag restaurant og matfag

den nye sentrumsskolen idrettsfag musikk, dans og drama realfag, språk, samfunnsfag og økonomi Formgivningsfag restaurant og matfag FOTO: CHRISTIAN CLAUSEN / ETASJEN OVER REKLAMEBYRÅ idrettsfag musikk, dans og drama realfag, språk, samfunnsfag og økonomi Formgivningsfag restaurant og matfag service og samferdsel KIRKEPARKEN VIDEREGÅENDE

Detaljer

Nvb Beskrivelse Eks.type Eks.del DAN2002 Grunntrening i dans 2 S Skriftlig eksamen DAN2006 Dans i perspektiv 1 Forberedelse DAN2006 Dans i perspektiv

Nvb Beskrivelse Eks.type Eks.del DAN2002 Grunntrening i dans 2 S Skriftlig eksamen DAN2006 Dans i perspektiv 1 Forberedelse DAN2006 Dans i perspektiv Nvb Beskrivelse Eks.type Eks.del DAN2002 Grunntrening i dans 2 S Skriftlig eksamen DAN2006 Dans i perspektiv 1 Forberedelse DAN2006 Dans i perspektiv 1 S Skriftlig eksamen DAN2008 Dans i perspektiv 2 Forberedelse

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2016 2017 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

8. trinn 2017/2018 Bryne ungdomsskule

8. trinn 2017/2018 Bryne ungdomsskule 8. trinn 2017/2018 Bryne ungdomsskule Foreldremøte 22. febr. og besøk på barneskulane 23. og 24. febr. Andre framandspråk Valfag Besøk på ungdomsskulen og foreldremøte i juni Overgang barne-ungdomsskule

Detaljer

Søkjarar til alle skular per 04.03.2012 (første ønske)

Søkjarar til alle skular per 04.03.2012 (første ønske) Søkjarar til alle skular per 04.03.0 336 Sygna vidaregåande skule HSBUA---- Barne- og ungdomsarbeiderfag 6 HSHSF---- Helse- og sosialfag IDIDR---- Idrettsfag IDIDR3---- Idrettsfag IDRET---- Idrettsfag

Detaljer

Fagkode Tittel Årstimetall

Fagkode Tittel Årstimetall Fagkode Tittel Årstimetall Omfang vitnemål BAT1001 Produksjon 337 337 BAT1002 Tegning og bransjelære 140 140 BAT1003 Tverrfaglig eksamen for privatister bygg- og anleggsteknik DAN2001 Grunntrening i dans

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 0/ Eksamenskarakterene i samtlige fellesfag i matematikk med sentralt utarbeidet eksamen går betydelig opp etter flere års nedgang i de samme fagene.

Detaljer

Ølen vidaregåande skule

Ølen vidaregåande skule Ølen vidaregåande skule Ølen vgs ligg i Vindafjord kommune i sentrum av Ølen, med flott utsikt og med Ølensfjorden som næraste nabo! Ølen vgs har eit trygt og godt skulemiljø med høg fagleg kvalitet og

Detaljer

Kopi til: Arkivnr.: 526. Vurdering av prognoseinntaket til dei vidaregåande skolane, skoleåret 2009/2010

Kopi til: Arkivnr.: 526. Vurdering av prognoseinntaket til dei vidaregåande skolane, skoleåret 2009/2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Inntakskontoret NOTAT Til: Fylkesrådmannen Dato: 16. mars 2009 Frå: Opplæringdirektøren Arkivsak: 200902532-1/NSKA Kopi til: Arkivnr.: 526 Vurdering av prognoseinntaket

Detaljer

Informasjon om valg av programfag for 1ST for skoleåret 2015-2016

Informasjon om valg av programfag for 1ST for skoleåret 2015-2016 Informasjon om valg av programfag for 1ST for skoleåret 2015-2016 Ordliste! Utdanningsprogram: Studiespesialisering (ST) Programområder: Realfag Språk,samfunnsfag og økonomi Fagområder: F.eks. matematikk,

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

PRIMÆRSØKJARAR (1. ØNSKE)

PRIMÆRSØKJARAR (1. ØNSKE) PRIMÆRSØKJARAR (. ØNSKE) SYGNA VIDAREGÅANDE SKULE DHDTE---- DESIGN OG TEKSTIL HSBUA---- BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAG HSHSF---- HELSE- OG SOSIALFAG 5 IDIDR---- IDRETTSFAG IDRET---- IDRETTSFAG PBPBY----

Detaljer

Videregående opplæring Hva passer for meg?

Videregående opplæring Hva passer for meg? Velkommen til informasjonsmøte! Videregående opplæring Hva passer for meg? Infoteam: Vibeke Borchgrevink Børt-Erik Berntsen 13 utdanningsprogram 8 yrkesfaglige Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk

Detaljer

Elevenes valg. Faglig fordypning gjennom valg av programfag. Krav til godkjent vitnemål. Opptakskrav til videre studier

Elevenes valg. Faglig fordypning gjennom valg av programfag. Krav til godkjent vitnemål. Opptakskrav til videre studier FAGVALG 2011-12 Elevenes valg Faglig fordypning gjennom valg av programfag Krav til godkjent vitnemål Opptakskrav til videre studier Programområder Elevene på studiespesialisering må velge ett av følgende

Detaljer

Fagvalg SSP vg1

Fagvalg SSP vg1 Fagvalg 2017-2018 SSP vg1 Fag og timefordeling vg1 vg2 vg3 Fellesfag 30 timer/uke Fellesfag 15 timer/uke Programfag fra eget programområde 10 timer/uke Valgfritt programfag 5 timer/uke Fellesfag 15 timer/uke

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE VG november 2016

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE VG november 2016 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE VG1 15. november 2016 Hva skal velges? Hvor mange timer? Hvilke fag kan og skal velges? FAGSTRUKTUREN PÅ VIDEREGÅENDE SKOLE Fellesfag: Obligatoriske fag alle har Felles programfag:

Detaljer