Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole"

Transkript

1 Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Notat Fra: Til: Sekretariatet Utvalget Dato: Saksnr.: Kopi: Sekretariatet Saksbehandler: Torun Riise/Knut. G. Arsen/Susanne Skjørberg FELLESFAGENE PROBLEMNOTAT TIL SAK INNLEDNING Notatet bygger på saksdokumentene og diskusjonene på tidligere møter i utvalget og legger grunnlaget for utvalgets videre vurderinger Ambisjon med Reform94 for videregåe opplæring: Rett til videregåe opplæring for alle elever etter grunnskolen Knytte sammen praktisk og teoretisk utdanning og gjøre dem likeverdige. Lettere å oppnå generell studiekompetanse via yrkesfaglige studieretninger. Opplæringen i fellesfagene skulle yrkesrettes. Mål: Relevans for elevene på de ulike yrkesretningene I Kunnskapsløftet: Fellesfagene ble gjennomgåe fag med sammenhenge læreplaner fra grunnskolen og over i videregåe opplæring. Yrkesretting høy prioritet fra statlig hold, viktig forutsetning for å øke gjennomføringen i vgo. Nasjonale satsinger: NyGIV og FYR-prosjektet Fellesfagene: norsk, matematikk, engelsk, samfunnsfag, naturfag, kroppsøving At fellesfagene skal yrkesrettes og gjøres relevante har vært et viktig hensyn. Hvordan dette skal sikres har vært et tilbakeve tema. I det pågåe FYR-prosjektet er relevans for yrkesfagelevene en viktig målsetting, definert som å bruke fagstoff, læringsmetoder og læringsarenaer som har relevans for Side 1 Sak 8-5 Fellesfag

2 yrkesutøvelse og voksenliv. Yrkesretting krever god kompetanse hos lærerne og en romslighet i kompetansemålene og tidsbruken. 2. TILBAKEBLIKK Reform -94 innførte retten til videregåe opplæring, forenklet og systematiserte strukturen i opplæringen og knyttet yrkesfag og allmennfag tettere sammen med ambisjon om å gjøre dem mer likeverdige. Det skulle øke statusen for yrkesfag og stimulere flere elever til å velge den veien. De fagene som skulle være felles for allmennfag og yrkesfag, ble styrket i omfang ut fra to hovedintensjoner: Elever som valgte yrkesfag trengte også en allmennfaglig kompetanse, både som yrkesutøvere og som samfunnsborgere. Andre veier videre skulle ikke stenges for elever på yrkesfag, de skulle kunne skaffe seg studiekompetanse ved å gjøre omvalg urveis. I reformen Kunnskapsløftet (2006) ble denne intensjonen videreført, og timetallet i fellesfagene ble ytterligere styrket. Samtidig ble fellesfagene koblet sammen med tilsvare fag i grunnskolen, og fikk gjennomgåe læreplaner for hele det 13-årige løpet. De læreplanene som i dag er bruk i fellesfagene, ble fastsatt i Partene i arbeidslivet, både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, har i hele perioden siden 1994 gitt klart uttrykk for at fellesfagene er viktige, og at ambisjonene for elevene på yrkesfaglig utdanningsprogram skal være høye. Samtidig har fellesfagene blitt oppfattet som kreve, og de er blitt kritisert for mangle relevans for mange yrkesfaglige elever. Med jevne mellomrom har derfor debatten om fellesfagenes omfang og innhold blusset opp igjen, og vurderingene omkring deres eksistens har vært gjennomført flere ganger i ulike prosesser og sammenhenger. Et offentlig utvalg som vurderte fagopplæringen i 2007/08 sier det slik: 1 Utvalget støtter ordningen som ble innført ved Reform 94 og videreført i Kunnskapsløftet, med at det skal være felles læreplaner i fellesfagene uavhengig av studieretning. De felles læreplanene har i hovedsak et innhold som er nødvendig for å utøve de fleste yrker, og de er med på å legge grunnlaget for en omstillingskompetanse om er nødvendig i dagens arbeidsliv. Fellesfagene er viktige i arbeidet med å styrke de grunnlegge ferdighetene og for å nå målene i generell del av læreplanen. Slik bidrar fellesfagene også til den enkelte elevs dannelse og gir grunnlag for aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. Ved at læreplanene i fellesfagene er de samme i og yrkesfaglige utdanningsprogrammer forenkles også overgang til høyere studier fra en yrkesfaglig utdanning. 1 NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida Side 2

3 Utredningen om fagopplæringen ble ikke fulgt opp i en egen stortingsmelding, men de ulike forslagene ble tatt inn i andre prosesser, blant annet det store programmet for bedre gjennomføring, NyGIV. Figuren nedenfor viser hvordan fellesfagene er sammensatt for å inngå i en generell studiekompetanse for elever som velger et yrkesfaglig utdanningsprogram. Kilde: xxx 3. INNHOLD I FELLESFAGENE Læreplanene i fellesfagene er utviklet for å kunne tilpasses de ulike utdanningsprogrammene, og kompetansemålene gjelder for litt ulike årstrinn. I engelsk, for eksempel, gjelder de samme kompetansemålene for Vg1 på som for Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram. Noen kompetansemål er mer rettet mot differensiering mellom utdanningsprogram enn andre. Eksempler: Kompetansemål i norsk etter Vg1 /Vg2 yrkesfaglig, hovedområde skriftlig kommunikasjon: Skrive tekster med tema og fagterminologi som er tilpasset eget utdanningsprogram, etter mønster av ulike eksempeltekster Tilpasse språk og uttrykksmåter til ulike skrivesituasjoner i skole, samfunn og arbeidsliv. Kompetansemål i engelsk etter Vg1 /Vg2 yrkesfaglig, hovedområde skriftlig kommunikasjon: Side 3

4 Vurdere og bruke egnede lese- og skrivestrategier tilpasset formål og type tekst. Lese for å tilegne seg fagkunnskaper fra eget utdanningsprogram. Følge eksempler viser at noen kompetansemål krever mer av læreren for å oppnå mestring og relevans: Kompetansemål i norsk etter Vg1 /Vg2 yrkesfaglig, hovedområde språk, litteratur og kultur: Beskrive grammatiske særtrekk i norsk og sammenligne med andre språk Kompetansemål i engelsk etter Vg1/Vg2: Presentere og diskutere aktuelle nyheter fra engelskspråklige kilder Yrkesretting og relevans er og har vært den sentrale ambisjonen for urvisning i fellesfagene helt siden Reform 94, men erfaringer og evalueringer viser at det er kreve å realisere. Mange skoler har etter hvert klart å skape en kultur for felles, lokalt læreplanarbeid og metodeutvikling som støtter opp ur realisering av denne ambisjonen. Det danner grunnlaget for at elevene opplever lærernes urvisning som relevant for seg og sitt yrkes- /utdanningsvalg. Skoler som arbeider godt med dette, ser også fellesfagene og programfagene i sammenheng. Det nasjonale FYR-prosjektet (Fellesfag, Yrkesretting, Relevans) skal støtte skolenes praksis gjennom involvering av de nasjonale sentrene, utvikling og deling av støttemateriell og nettverk for lærere. 4. MÅLOPPNÅELSE I FELLESFAGENE Fellesfagene avsluttes på ulike trinn i videregåe opplæring, avhengig av utdanningsprogram. Når faget avsluttes, skal eleven ha sluttvurdering i form av standpunktkarakter. I tillegg kan fagene avsluttes med skriftlig eller muntlig eksamen, sentralt gitt eller lokalt gitt. Karakterskalaen er fra 1 til 6, der elevene må ha minst 2 for å bestå. På utdanningsprogram og på påbygg har elevene obligatorisk eksamen i norsk hovedmål. I øvrige eksamener i norsk, eksamener i matematikk og i engelsk kan elevene trekkes til sentralt gitt eller lokalt gitt eksamen (se også vedlegg 3). I naturfag og samfunnsfag kan det gis muntlig eksamen lokalt. Det er ikke eksamen i kroppsøving. 4.1 Forskjeller i gjennomsnittlig karakternivå Også gjennomsnittlig karakternivå viser forskjeller mellom utdanningsprogrammene. Påbygning til generell studiekompetanse har lavere gjennomsnittskarakterer i både norsk hovedmål, norsk sidemål og matematikk 2P enn de ordinære programmene. Oversikt over gjennomsnittskarakterer i noen fag til eksamen Norsk Norsk Engelsk Matematikk Side 4

5 hovedmål sidemål Studieforberede 3,4 3,2 3,7 3,4 2,7 (2P) (etter 3 år) (1P) Yrkesfaglig (etter 2 3,4 har ikke 2,8 3 (1P) år) Påbygg 2,7 2,7 har ikke 2,4 (2P) Kilde: Utdanningsdirektoratet Stryk i fellesfagene I debatten omkring fellesfagene blir det ofte trukket fram at resultatene til eksamen er svake, og at mange elever enten ikke fullfører eller stryker i faget. Det er særlig i matematikk elevene stryker, og denne tensen har vært stabil over flere år. Matematikkfaget er delt i praktisk(p) og teoretisk(t) matematikk. Eksamensstatistikken for skoleåret 2013/2014 viser at alen elever som stryker i matematikk 2P til eksamen er 12 prosent på utdanningsprogram, mens den er på 22 prosent for elevene som har valgt påbygning til generell studiekompetanse etter yrkesfag. 2 Det er relativt stor variasjon i alen elever med karakteren 1 over tid. Se også vedlegg 2. I norskfaget er resultatene svakest for påbygg. I hovedmål (obligatorisk eksamen) stryker 10 prosent av elevene, og en enda høyere al stryker i sidemål (trekkeksamen). Strykprosenten er vesentlig lavere på de andre utdanningsprogrammene. I engelsk er det også forskjell mellom programmene. To prosent av elevene på får karakteren 1, mens alen er åtte prosent på yrkesfag. Det er store variasjoner mellom yrkesfagene. Elever som har valgt elektrofag har for eksempel vesentlig færre elever som får karakteren 1 enn elever i yrkesfagene samlet sett. Se også vedlegg 1. Prosentvis al elever som har enten ikke vurdert, ikke møtt eller karakteren 1 i de ulike fellesfagene (2012/2013) prosent 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 21,2 16,3 12,1 11,4 10,8 10,1 6,0 5,8 4,1 4,1 0,0 2 Utdanningsdirektoratet 2014 Side 5

6 Kilde: xxx 4.3 Karakterer fra grunnskolen har stor betydning for resultatene I det bildet som tegnes av måloppnåelse i fellesfagene, blir det ofte noe unyansert framstilt som at dette bare er en utfordring for elevene på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Dette stemmer i den forstand at det er flere av elevene på som fullfører og består enn elevene som begynner på yrkesfag. 3 Elever med likt antall grunnskolepoeng har imidlertid omtrent like stor sannsynlighet for å fullføre enten de går på yrkesfag eller på, elever med få grunnskolepoeng fullfører og består i litt større grad i yrkesfagene enn i de utdanningsprogrammene. Kilde: Utdanningsspeilet Mange elever fra yrkesfag velger påbygging til studiekompetanse Mange av elevene som har startet på et yrkesfaglig utdanningsprogram, avslutter med studiekompetanse fremfor yrkeskompetanse. Av kullet som startet på yrkesfag i videregåe opplæring i 2008, startet over 20 prosent på påbygget to år etter. Fire år etter hadde 23 prosent av elevene oppnådd studiekompetanse og 12 prosent har fått fag- eller svennebrev. Den største gruppen elever har fortsatt ikke oppnådd sluttkompetanse etter fire år. 4 3 Omtrent 60 prosent av elevene som begynner på yrkesfag, fullfører og består innen fem/seks år, og at det tilsvare tallet for er 83 prosent. 4 Utdanningsdirektoratet 2013 Side 6

7 Figuren ur viser at det er store variasjoner mellom yrkesfagene. På utdanningsprogrammene Teknikk og industriell produksjon og Bygg og anleggsteknikk avslutter en høy al av elevene med fagbrev. På utdanningsprogrammene Service og samferdsel, Naturbruk og Helse- og oppvekstfag går en stor al av elevene over til påbygning for å oppnå studiekompetanse. Kilde: Utdanningsdirektoratet VIDERE DRØFTING I UTVALGET Videre drøfting i utvalget må både vise forståelse for den lange og godt etablerte tradisjonen med fellesfag i videregåe opplæring og fremme nye vurderinger basert på utvalgets øvrige forslag. Forståelsen av fellesfagenes plass i opplæringen bygger på tre stolper som drøftes nærmere nedenfor: Fellesfagenes allmenndanne funksjon Fellesfagenes relevans for yrkesutdanningen og yrkeslivet Fellesfagenes rolle som grunnlag for mulige omvalg og studieforberedthet 5.1 Fellesfagenes allmenndanne funksjon Fellesfagene er valgt som felles fag fordi de er sentrale skolefag som gir elevene verdifull kompetanse som de som voksne trenger og vil ha glede av. Dannelse og gode holdninger utvikles ikke i et vakuum, den bygger på en plattform av kunnskap og kompetanse og utvikles gjennom møtet med et kulturelt innhold. Fellesfagene som allmenndanne fag er bærere av et slikt innhold. Side 7

8 Eksempler: Norskfaget har et hovedansvar for den grunnlegge lese- og skriveopplæringen. Lesing og skriving har stor verdi som grunnlag for allmenndannelsen. Faget gir også innføring i litteratur og danner grunnlag for kulturell forståelse og opplevelse. Digitalisering av samfunnet gjennom Internett og sosiale medier bidrar også til at lesing og skriving er en mer integrert del av folks hverdag enn tidligere. Matematikk har et særlig ansvar for elevenes utvikling av den grunnlegge ferdigheten regning, som også hører til i en allmennfaglig plattform for alle. Samfunnsfaget gir kunnskap om og forståelse for utviklingen av samfunnet i historisk perspektiv og i samtid. Det utvikler også demokratisk beredskap og forståelse for medborgerskap, noe som er forutsetninger for å bli en god samfunnsborger. 5.2 Fellesfagenes relevans for yrkesfag Elevene har både fellesfag og programfag. Disse skal supplere hverandre og gjensidig forsterke hverandre. Det krever at lærene samarbeider. Da er også sjansen større for at elevene opplever fellesfagenes relevans for sitt yrke. God kompetanse i fellesfagene gir også respekt i samfunnet og bidrar på den måten til å heve statusen for den enkelte yrkesutøver og respekt for yrkesutdanningen. I alle yrker har en bruk for et skriftlig og muntlig språk og må dermed beherske et godt norsk. Alle yrker krever også at en kan lese tekster som hører til faget. Alle yrker har bruk for muntlig og skriftlig kommunikasjon på engelsk og lesekyndighet i dette viktigste fremmedspråket. Mange yrker krever tallforståelse, kjennskap til budsjett og regnskap, statistiske beregninger m.m. Framtidige arbeidstakere vil skifte jobb oftere enn nå. Skolen må derfor ha en ambisjon om å utstyre dem med kompetanse for endring og fleksibilitet. 5.3 Fellesfagenes rolle for mulige omvalg og studieforberedthet Elevene velger utdanningsprogram som 16-åringer. For mange er valget innlyse og riktig, for andre vil det melde seg et behov for omvalg. Slik systemet fungerer nå, kan elever på yrkesfaglig utdanningsprogram velge påbygning etter to år, eller etter fullført fagbrev. En stor al av elevene velger en slik løsning. Påbygningsåret bygger på at elevene har fullført engelsk og samfunnsfag, og at de har tilstrekkelig grunnlag i norsk, matematikk og naturfag til å fullføre påbygg i løpet av ett år. Svakere fellesfag på yrkesfag vil kreve mer omfatte påbygning til generell studiekompetanse. Det er allerede utfordre for elever med bakgrunn i yrkesfagene å ta påbygningsåret som gir studiekompetanse. Tidligere debatter om generell studieforberedthet har vist at høyere utdanning setter seg imot å senke disse kravene. Side 8

9 6. FELLESFAGENE OG UTVALGETS ØVRIGE ARBEID Utvalget har i sitt mandat å se på innholdet i hele grunnskolen, altså alle de tolv fagene som elevene møter mellom 1. og 10. trinn. Fagene i grunnskolen blir på den måten plattformen for utvalgets arbeid og forslag. Seks av disse fagene fortsetter som fellesfag for elevene i videregåe opplæring, og eventuelle endringer i fellesfagene vil komme som en konsekvens av forslagene for grunnskolen. Utvalget kan derfor tenke nytt omkring fellesfagene med følge utgangspunkt: Utvalgets samlede forslag om sentrale kompetanser og fagfornyelse vil bidra til bedre læring i grunnskolen, større bevissthet omkring egen læring hos elevene og bedre motivasjon. Det vil endre tenkningen omkring innholdet i videregåe opplæring. Eksempler på hvordan utvalget kan konkretisere denne påstan: a) Bedre dybdelæring i grunnskolen vil bidra til at elevene lettere kan overføre læring fra et fag til et annet og at de behersker sentrale elementer i fagene bedre. Forståelse av det en har lært er en forutsetning for og en konsekvens av dybdelæring. Skoler som legger bedre til rette for læring som varer, kan bidra til å styrke elevenes motivasjon og føre til mestring og opplevelse av en relevant skolehverdag. Det vil bli enklere både for lærere og for elever å se sammenhenger og overføringsverdier mellom fellesfag og programfag. b) Bedre progresjon i fagene vil også bidra til høyere måloppnåelse etter endt grunnskole. Fellesfagene er forskjellige, men noen av dem kan tydeliggjøres med tanke på byggesteiner og naturlig progresjon i faget. Dermed kan læreplanene unngå unødvendig repetisjon, og elevene lærer det samme på kortere tid. c) Integrering av det brede kompetansebegrepet i fagene vil styrke elevenes allmennkunnskap tidligere i løpet enn det som er tilfelle i dag. Ambisjonen må være at de sentrale kompetansene vil bli så godt nedfelt i grunnskolen at fellesfagene ikke blir like viktige som allmenndanne elementer i videregåe opplæring som det de er i dag. 7. UTVALGETS VURDERINGER Utvalget legger til grunn at prinsippene om likeverdig kompetanse for elever som velger yrkesfaglig utdanningsprogram og elever som velger utdanningsprogram skal gjelde også i fremtidens skole. Dette prinsippet krever at ambisjonene skal være høye for alle elever uansett utdanningsprogram, og at noe av innholdet i opplæringen må være felles. Side 9

10 Utvalget mener derfor at fellesfagene må videreføres i en form som kan ivareta hensynet til at eleven skal kunne foreta omvalg, at eleven får den generelle kompetansen som supplerer en valgt yrkesfaglig kompetanse, og at han/hun oppnår en god allmennfaglig kompetanse som samfunnsborger. Utvalget mener at yrkesretting og relevans er avgjøre for hvordan skoler, lærerkollegier og lærere lykkes med fellesfagene. Elevene må oppleve at innholdet i fellesfagene formidles på en måte som gjør dem engasjerte og motiverte, noe som igjen er grunnlag for at de opplever mestring og fullfører opplæringen. Utvalget merker seg at fellesfagene er omfatte og har mange kompetansemål, der noen er mer egnet for yrkesretting enn andre. På bakgrunn av utvalgets øvrige forslag om innholdet i skolen vil det bli aktuelt å vurdere om fellesfagene kan gjøres mindre omfatte og mer åpne, og på den måten gi lærerne mer rom for en god yrkesretting. Om innholdet i fellesfagene, slik de er i dag, representerer det som er ønskelig av felles kompetanser for alle elever i fremtiden, uavhengig av hvilket utdanningsprogram de deltar i, kan være en del av disse vurderingene. Referanser Skoleporten (lest ). Utdanningsdirektoratet (2013). Hva velger elevene på yrkesfag? Statistikknotat Utdanningsdirektoratet (2014) Karakterstatistikk for videregåe opplæring skoleåret 2013/2014.http://www.udir.no/Upload/Statistikk/Karakterer/2014/Analyse%20k arakterer%20vgo2014.pdf?epslanguage=no Utdanningsspeilet Side 10

11 Vedlegg 1 Al elever med karakteren 1 på eksamen, Eksamen Alle utdanningsprogram Påbygg Bygg- og anlegg Elektrofag Design og håndverk Helse- og oppvekstfag Restaurant og matfag Service- og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Studiespesialiserene Matematikk 2P- Y påbygg Matematikk 1P Matematikk 1P- Y yrkesfaglig Matematikk 2P Norsk sidemål påbygg Matematikk 1T Matematikk 1T- Y yrkesfaglig Norsk hovedmål påbygg Engelsk yrkesfaglig Norsk sidemål Norsk yrkesfaglig Norsk hovedmål Engelsk 18,0 19,0 14,6 12,9 13,3 17,6 4,4 11,5 19,7 19,9 14,2 13,4 10,5 13,9 10,9 10,5 11,5 10,3 9,3 10,2 9,2 10,0 11,2 8,0 16,5 4,6 7,7 9,2 11,1 9,3 14,4 3,0 4,4 2,7 2,7 3,8 2,4 2,2 1,3 5,3 3,6 2,4 2,4 4,7 2,1 2,0 15,8 1,4 Kilde: Skoleporten 5 Skoleporten Side 11

12 Vedlegg 2 Al elever med karakteren 1 på eksamen. Alle utdanningsprogram, Eksamen alle utdanningsprogram Matematikk 1P Matematikk 1P- Y yrkesfaglig Matematikk 2P Matematikk 2P- Y påbygg Matematikk 1T Matematikk 1T- Y yrkesfaglig Norsk hovedmål Norsk sidemål Norsk yrkesfaglig Norsk hovedmål påbygg Norsk sidemål påbygg Engelsk Engelsk yrkesfaglig 8,5 24,8 34,6 14,6 17,1 17,0 17,3 17,7 13,3 17,2 21,0 10,5 15,5 17,0 25,4 35,3 18,0 7,4 9,6 14,8 10,3 9,7 8,6 12,4 10,9 10,2 5,1 5,6 7,8 3,9 2,4 6,3 7,2 7,4 4,2 3,0 3,7 2,8 2,2 2,6 2,7 11,1 10,0 12,2 10,5 2,7 3,0 2,2 1,5 2,0 10,8 11,0 9,6 8,7 8,0 Kilde: Skoleporten 6 Skoleporten Side 12

13 Vedlegg 3 Skriftlig eksamen i fellesfagene. Y: yrkesfaglig, S:, P: påbygning til generell studiekompetanse Fag Trinn Skriftlig eksamen Utvikling og sensur av eksamen Norsk Vg2Y Kan trekkes ut i hovedmål Lokalt Vg3S Obligatorisk hovedmål Kan trekkes ut i sidemål Vg3P Obligatorisk hovedmål Kan trekkes ut i sidemål Engelsk Vg1S Kan trekkes ut Vg2Y Kan trekkes ut Matematikk Vg1S Kan trekkes ut Vg1Y Kan trekkes ut Lokalt Vg3P Kan trekkes ut Kilde: xxx Side 13

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilbudet skoleåret 2014/15 2.fremmedspråk: Tysk, spansk og fransk Fordypning: engelsk Praktisk alternativ: arbeidslivsfag

Detaljer

Videregående opplæring i Follo

Videregående opplæring i Follo Videregående opplæring i Follo F Y L K E N E S I N F O R M A S J O N S T J E N E S T E F O R S Ø K E R E T I L V I D E R E G Å E N D E O P P L Æ R I N G Flåtestad skole 8. januar 2018 Veiledningssenteret

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

VELKOMMEN ALLE FORESATTE

VELKOMMEN ALLE FORESATTE VELKOMMEN ALLE FORESATTE Agenda: 18.00 ca.19.00: Generell informasjon fra rådgiver/ avdelingsleder 19.00 19.30: Kort presentasjon fra representanter fra ulike videregående skoler 19.30 20.30: Stands i

Detaljer

Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Velkommen til Informasjonsmøte for foreldre OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Hvorfor foreldre informasjonsmøte? Opplæringsloven legger vekt på foreldremedvirkning Forskning viser at foreldre, særlig mor, er den

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret / Sammendrag Et gjennomgående trekk er at mange av elevene får lave karakterer i matematikk. Dette gjelder særlig fellesfaget praktisk matematikk

Detaljer

Velkommen til foreldremøte på Lundehaugen ungdomsskole

Velkommen til foreldremøte på Lundehaugen ungdomsskole Velkommen til foreldremøte på Lundehaugen ungdomsskole Hvilke rettigheter har elever som går ut av grunnskolen? Inntak på Vg1 på ett av tre prioriterte utdanningsprogram Tre års videregående opplæring

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2009-2010 Sammendrag Det er svært små endringer i gjennomsnittskarakterene fra i fjor til i år på nasjonalt nivå, både til standpunkt og til eksamen.

Detaljer

Relevans i opplæringen i fellesfag - intro Lone Lønne Christiansen

Relevans i opplæringen i fellesfag - intro Lone Lønne Christiansen Relevans i opplæringen i fellesfag - intro Lone Lønne Christiansen Fellesfagene yrkesretting og relevans = FYR 1-3 i forskrift til opplæringslova: Opplæringa i fellesfaga skal vere tilpassa dei ulike utdanningsprogramma

Detaljer

Polarsirkelen videregående skole

Polarsirkelen videregående skole Polarsirkelen videregående skole 31.01.2017 1 Hva er videregående opplæring? Inngangsport til yrkeslivet og til videre studier. Studieforberedende opplæring legger mest vekt på teoretisk kunnskap (gir

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

Struktur og programmer i VGO

Struktur og programmer i VGO Struktur og programmer i VGO Yrkesfaglig utdanning Studieforberedene utdanning Dette fører frem til en yrkeskompetanse eller et fag-/ svennebrev. Gir generell eller spesiell studiekompetanse Mandal videregående

Detaljer

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Mandag 2. september publiserte vi nye tall under området gjennomføring i Skoleporten. Dette notatet gir en overordnet oversikt over

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2012/13 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 0/ Eksamenskarakterene i samtlige fellesfag i matematikk med sentralt utarbeidet eksamen går betydelig opp etter flere års nedgang i de samme fagene.

Detaljer

10.Trinn 2015-2016. Infomøte fra avd.leder/

10.Trinn 2015-2016. Infomøte fra avd.leder/ 10.Trinn 2015-2016 Infomøte fra avd.leder/ 2015-2016 Siste året på Kyren. 10.trinn forplikter Eldst på skolen Forbilder /hilsekampanje Atferd Olweus TL Kantine Gangareal Elevene har tatt utfordringen.

Detaljer

Velkommen til foreldremøte på Gjesdal ungdomsskole

Velkommen til foreldremøte på Gjesdal ungdomsskole Velkommen til foreldremøte på Gjesdal ungdomsskole Bry deg lær deg vær deg Tema Videregående skole - Struktur og søkeprosess Det er du som må gå på skolen. Bruk dine evner, følge dine drømmer. Skape din

Detaljer

FRIST FOR UTTALELSE

FRIST FOR UTTALELSE AVSENDER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 24.05.2017 24.02.2017 2017/2515 Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder

Detaljer

Utdanningsvalg. 9. trinn september 2017

Utdanningsvalg. 9. trinn september 2017 Utdanningsvalg. 9. trinn september 2017 http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO INNOVASJONSCAMP(GRUNDERCAMP) 1 Hovedintensjonen med Utdanningsvalg

Detaljer

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene 16.9.2016 Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene fornyelse av læreplanen i naturfag Innføre bærekraftig utvikling

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene

Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene VEDLEGG 1 Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 4-2010 Dato: 09.12.2010 Sted: Oslo SRY-sak 20-05-2010 Dokument Innstilling:

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2017/2018

INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2017/2018 FROLAND SKOLE Ungdomstrinnet Rådgiver ivar.salvesen@froland.kommune.no Telefon: 37 50 24 25 / 91168625 INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2017/2018 VALGMULIGHETER

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2011/2012

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2011/2012 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 0/0 Det er fremdeles nedgang i eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer. Jentene

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Orientering om søking til skole og læreplass Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring

Orientering om søking til skole og læreplass Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring Orientering om søking til skole og læreplass 2017-2018 Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring www.vigo.no Hvordan søke? Det søkes og svares på vigo.no Logg inn med MinID Sjekke at det

Detaljer

Utvikle moduler for utvalgte lærefag og gjennomføre forsøk med modulstrukturert opplæring for voksne på videregående opplærings nivå oppdrag 12-16

Utvikle moduler for utvalgte lærefag og gjennomføre forsøk med modulstrukturert opplæring for voksne på videregående opplærings nivå oppdrag 12-16 Utvikle moduler for utvalgte lærefag og gjennomføre forsøk med modulstrukturert opplæring for voksne på videregående opplærings nivå oppdrag 12-16 Regjeringens ambisjoner når det gjelder opplæring for

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Gjennomføringsbarometeret 2016 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret... 3 1. Hvor mange ungdommer fullfører

Detaljer

Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder på Vg2

Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder på Vg2 Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder på Vg2 5. FORSLAG TIL ORDNING 5.1. HVILKE ELEVER SKAL ORDNINGEN GJELDE FOR? Vi foreslår at ordningen skal gjelde

Detaljer

Ditt valg. Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon

Ditt valg. Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Helse- og Oppvekst Naturbruk Restaurant- og matfag Service og

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Yrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (YFF)

Yrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (YFF) Saksbehandler: Unni Teien Epost: ute@udir.no Vår dato: 08.04 2016 Deres dato: Vår referanse: 2013/6124 Deres referanse: Yrkesfaglig fordypning for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (YFF) Fastsatt som

Detaljer

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2008-2009 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elever i videregående opplæring skoleåret 2008-2009. Datagrunnlaget

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Overordnet del og fagfornyelsen

Overordnet del og fagfornyelsen Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir Studieforberedende tilbud innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram

Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir Studieforberedende tilbud innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir- - 205 Utgått! Skjul vannmerke 3.5 Studieforberedende tilbud innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram 3.5. Studieforberedende Vg3 for naturbruk

Detaljer

VELKOMMEN ALLE ELEVER OG FORESATTE

VELKOMMEN ALLE ELEVER OG FORESATTE VELKOMMEN ALLE ELEVER OG FORESATTE Agenda: 18.00 ca.18.25: Generell informasjon fra rådgiver/ avdelingsleder 18.25 19.25: Kort presentasjon fra representanter fra ulike videregående skoler 19.25 20.30:

Detaljer

Søkere til videregående opplæring

Søkere til videregående opplæring Søkere til videregående opplæring I løpet av perioden 2006-2009 innføres Kunnskapsløftet i videregående opplæring. Denne reformen medfører endringer både i opplæringens struktur, opplæringens innhold samt

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Etterstad vgs

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Etterstad vgs Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Etterstad vgs Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2013 2014 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart

Detaljer

Saknr. 10/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Eirik Løkke/ Eli Ruud Olsen NY GIV STATUS OG MÅLSETTINGER I HEDMARK

Saknr. 10/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Eirik Løkke/ Eli Ruud Olsen NY GIV STATUS OG MÅLSETTINGER I HEDMARK Saknr. 10/6445-37 Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Eirik Løkke/ Eli Ruud Olsen NY GIV STATUS OG MÅLSETTINGER I HEDMARK Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1.For

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

«Hjelp til selvhjelp for karriereveiledere i Møre og Romsdal»

«Hjelp til selvhjelp for karriereveiledere i Møre og Romsdal» «Hjelp til selvhjelp for karriereveiledere i Møre og Romsdal» Av Einar Hoem Innhold Videregående opplæring... 2 Oversikt videregående skoler i Møre og Romsdal... 3 Slik får du studiekompetanse... 4 De

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.

Detaljer

Trekkordning ved eksamen for grunnskole og videregående opplæring Udir

Trekkordning ved eksamen for grunnskole og videregående opplæring Udir Trekkordning ved eksamen for grunnskole og videregående opplæring Udir-2-2018 Her finner du oversikt over trekkordningen for grunnskolen og videregående opplæring. ARTIKKEL SIST ENDRET: 09.01.2018 Nytt

Detaljer

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud Departementet har foreslått at innføringstilbud skal bli lovlig «regelverket ikke bør være til

Detaljer

SKOLEUTVIKLING GJENNOM ERASMUS+

SKOLEUTVIKLING GJENNOM ERASMUS+ SKOLEUTVIKLING GJENNOM ERASMUS+ ERFARINGSSEMINAR BERGEN Onsdag 13.09.2017 Skoleutvikling, overordna mål Gjøre yrkesfag attraktiv for ungdom http://emag.allegro.no/liervgs/2015/yrkesfag/#/12/ Jobber for

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Tema Videregående skole - Struktur og søkeprosess v/ Elin Arntsen- you-rådgiver Gjeldende per 15.10.2014 Side 1 Ditt valg! Videregående opplæring 2015

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret en gjennomgang

Gjennomføringsbarometeret en gjennomgang en gjennomgang Kjetil Helgeland, prosjektleder. Utdanningsdirektoratet Prosjektledersamling Ny GIV, Kompetanseheving i 16 fylkeskommuner Kartgrunnlag: Statens kartverk 2 3 4 Andel fullført og bestått innen

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Udir Elever som tar fag fra videregående opplæring på ungdomstrinnet

Udir Elever som tar fag fra videregående opplæring på ungdomstrinnet Kommuner Fylkeskommuner Videregående skoler Grunnskoler Udir-04-2013 - Elever som tar fag fra videregående opplæring på ungdomstrinnet 1. Innledning I dette rundskrivet informerer vi om ordningen med å

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole Presentasjon «Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre, uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. Det kan være meget lidt, en forbigående

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Høring Fleksibilitet i fag- timefordelingen i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune - Dobbeltkompetanse

Høring Fleksibilitet i fag- timefordelingen i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune - Dobbeltkompetanse KOMPETANSE- OG PEDAGOGISK ENHET Adressater i følge liste Vår dato: 01.02.2017 Vår referanse: 2017/3340-1 Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Sigrun Bergseth, tlf. 32808792 Høring Fleksibilitet

Detaljer

Overgang fra skole til sysselsetting for personer med utviklingshemming

Overgang fra skole til sysselsetting for personer med utviklingshemming Utdanningsprogram 1. Hvilke utdanningsprogram tilbyr din skole Studiespesialisering Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Bygg og anleggsteknikk Design og

Detaljer

FYR-arbeid ved Askim vgs (fellesfag, yrkesretting og relevans)

FYR-arbeid ved Askim vgs (fellesfag, yrkesretting og relevans) (fellesfag, yrkesretting og relevans) 1 Innledning ønsker med dette dokumentet å sette noen rammer som skal gjøre det enklere å legge til rette for at undervisningen i fellesfag på yrkesfag gjennomføres

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2016 2017 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013 Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013 Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten.

Detaljer

Handlingsrommet i dagens tilbudsstruktur. Noen eksempler fra Rosenvilde vgs

Handlingsrommet i dagens tilbudsstruktur. Noen eksempler fra Rosenvilde vgs Handlingsrommet i dagens tilbudsstruktur Noen eksempler fra Rosenvilde vgs www.rosenvilde.vgs.no Utdanningsprogram ved Rosenvilde Helse- og oppvekstfag (HS) Restaurant- og matfag (RM) Medier og kommunikasjon

Detaljer

Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018. Gjelder for skoleåret 2017 2018. Side 1. Oppdatert 25.08.2016

Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018. Gjelder for skoleåret 2017 2018. Side 1. Oppdatert 25.08.2016 Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018 Side 1 Hva er videregående opplæring? Inngangsport til yrkeslivet og til videre studier Studieforberedende og yrkesfaglig opplæring: Studieforberedende opplæring

Detaljer

I dette kapitlet presenterer vi eksempler på hvordan fleksibiliteten kan bli brukt både på yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer.

I dette kapitlet presenterer vi eksempler på hvordan fleksibiliteten kan bli brukt både på yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer. Fleksibilitet i fag- og timefordeling 2 Praktiske eksempler på bruk av fleksibiliteten I dette kapitlet presenterer vi eksempler på hvordan fleksibiliteten kan bli brukt både på yrkesfaglige og studieforberedende

Detaljer

Rundskriv Udir Krav til læreplaner for frittstående skoler

Rundskriv Udir Krav til læreplaner for frittstående skoler Rundskriv Udir-02-2011 - Krav til læreplaner for frittstående skoler Dette rundskrivet ble oppdatert i 2017 på grunn av endringer i forskrift til friskoleloven. Rundskrivet er særlig aktuelt for nye skoler

Detaljer

Informasjon om videregående skoler og

Informasjon om videregående skoler og Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER SKOLEÅRET 15/16 Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som

Detaljer

Yrkesretting og relevans. Oslo Plaza 08.-09. desember

Yrkesretting og relevans. Oslo Plaza 08.-09. desember Yrkesretting og relevans Oslo Plaza 08.-09. desember Jens Arne Meistad Matematikksenteret De nasjonale sentrene skal bl. annet i samarbeid med prosjektledelsen planlegge og gjennomføre nasjonale fellesamlinger

Detaljer

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen

Detaljer

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk Vår dato: 26.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/1032 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk 1. Innledning

Detaljer

Oslo Voksenopplæring Sinsen Kurskatalog for videregående opplæring 2016 2017

Oslo Voksenopplæring Sinsen Kurskatalog for videregående opplæring 2016 2017 revidert 23.10.2015 Oslo Voksenopplæring Sinsen Kurskatalog for videregående opplæring 2016 2017 Kurskatalogen gjelder for kurs på videregående som starter i august 2016 og i januar 2017 på Oslo VO Sinsen.

Detaljer

Polarsirkelen videregående skole

Polarsirkelen videregående skole Polarsirkelen videregående skole Utdanningsprogram Studieforberedende Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Studiespesialisering med teknologi og forskningslære Medier og kommunikasjon

Detaljer

Studiespesialisering ved avdeling Flisa

Studiespesialisering ved avdeling Flisa Studiespesialisering ved avdeling Flisa Generell informasjon PC-ordningen Skolens hjemmeside http://www.soloer.vgs.no Skolearena sammen med eleven Programfag Elevene i programområdene for realfag og for

Detaljer

Vedlegg 7 Høringsnotat om innføring av læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Vedlegg 7 Høringsnotat om innføring av læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for vurdering I Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 7 Høringsnotat om innføring av læreplan i norsk for

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2014 2015 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Informasjon om videregående skoler og

Informasjon om videregående skoler og Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER SKOLEÅRET 16/17 Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som

Detaljer

INFORMASJONSHEFTET OM OPPLÆRING I SAMISK I TROMSØ

INFORMASJONSHEFTET OM OPPLÆRING I SAMISK I TROMSØ INFORMASJONSHEFTET OM OPPLÆRING I SAMISK I TROMSØ Tromsø kommune Retten til opplæring i samisk Samiske elever har rett til opplæring i samisk uansett hvor de bor i landet. Dette betyr at samiske elever

Detaljer

FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE

FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I KUNNSKAPSLØFTET Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser for hele grunnopplæringen... 1 1.1 60-minutters enheter... 1 1.2 Omdisponering av

Detaljer

Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted

Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2015 Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted Elever og lærlinger elevtallet i Nordland er for nedadgående

Detaljer

INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2016/2017

INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2016/2017 FROLAND SKOLE Ungdomstrinnet Rådgiver ivar.salvesen@froland.kommune.no Telefon: 37 50 24 20 INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2016/2017 VALGMULIGHETER OG TILBUD

Detaljer

Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir

Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir-1-2015 Utgått! Skjul vannmerke 2.1 Bestemmelser for alle elever i grunnskolen 2.1.1 Inntil 5 prosent fleksibilitet for 1.-10.trinn Skoleeier

Detaljer