Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole

Transkript

1 Ludvigsen-utvalget Fremtidens skole Notat Fra: Til: Sekretariatet Utvalget Dato: Saksnr.: Kopi: Sekretariatet Saksbehandler: Torun Riise/Knut. G. Arsen/Susanne Skjørberg FELLESFAGENE PROBLEMNOTAT TIL SAK INNLEDNING Notatet bygger på saksdokumentene og diskusjonene på tidligere møter i utvalget og legger grunnlaget for utvalgets videre vurderinger Ambisjon med Reform94 for videregåe opplæring: Rett til videregåe opplæring for alle elever etter grunnskolen Knytte sammen praktisk og teoretisk utdanning og gjøre dem likeverdige. Lettere å oppnå generell studiekompetanse via yrkesfaglige studieretninger. Opplæringen i fellesfagene skulle yrkesrettes. Mål: Relevans for elevene på de ulike yrkesretningene I Kunnskapsløftet: Fellesfagene ble gjennomgåe fag med sammenhenge læreplaner fra grunnskolen og over i videregåe opplæring. Yrkesretting høy prioritet fra statlig hold, viktig forutsetning for å øke gjennomføringen i vgo. Nasjonale satsinger: NyGIV og FYR-prosjektet Fellesfagene: norsk, matematikk, engelsk, samfunnsfag, naturfag, kroppsøving At fellesfagene skal yrkesrettes og gjøres relevante har vært et viktig hensyn. Hvordan dette skal sikres har vært et tilbakeve tema. I det pågåe FYR-prosjektet er relevans for yrkesfagelevene en viktig målsetting, definert som å bruke fagstoff, læringsmetoder og læringsarenaer som har relevans for Side 1 Sak 8-5 Fellesfag

2 yrkesutøvelse og voksenliv. Yrkesretting krever god kompetanse hos lærerne og en romslighet i kompetansemålene og tidsbruken. 2. TILBAKEBLIKK Reform -94 innførte retten til videregåe opplæring, forenklet og systematiserte strukturen i opplæringen og knyttet yrkesfag og allmennfag tettere sammen med ambisjon om å gjøre dem mer likeverdige. Det skulle øke statusen for yrkesfag og stimulere flere elever til å velge den veien. De fagene som skulle være felles for allmennfag og yrkesfag, ble styrket i omfang ut fra to hovedintensjoner: Elever som valgte yrkesfag trengte også en allmennfaglig kompetanse, både som yrkesutøvere og som samfunnsborgere. Andre veier videre skulle ikke stenges for elever på yrkesfag, de skulle kunne skaffe seg studiekompetanse ved å gjøre omvalg urveis. I reformen Kunnskapsløftet (2006) ble denne intensjonen videreført, og timetallet i fellesfagene ble ytterligere styrket. Samtidig ble fellesfagene koblet sammen med tilsvare fag i grunnskolen, og fikk gjennomgåe læreplaner for hele det 13-årige løpet. De læreplanene som i dag er bruk i fellesfagene, ble fastsatt i Partene i arbeidslivet, både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, har i hele perioden siden 1994 gitt klart uttrykk for at fellesfagene er viktige, og at ambisjonene for elevene på yrkesfaglig utdanningsprogram skal være høye. Samtidig har fellesfagene blitt oppfattet som kreve, og de er blitt kritisert for mangle relevans for mange yrkesfaglige elever. Med jevne mellomrom har derfor debatten om fellesfagenes omfang og innhold blusset opp igjen, og vurderingene omkring deres eksistens har vært gjennomført flere ganger i ulike prosesser og sammenhenger. Et offentlig utvalg som vurderte fagopplæringen i 2007/08 sier det slik: 1 Utvalget støtter ordningen som ble innført ved Reform 94 og videreført i Kunnskapsløftet, med at det skal være felles læreplaner i fellesfagene uavhengig av studieretning. De felles læreplanene har i hovedsak et innhold som er nødvendig for å utøve de fleste yrker, og de er med på å legge grunnlaget for en omstillingskompetanse om er nødvendig i dagens arbeidsliv. Fellesfagene er viktige i arbeidet med å styrke de grunnlegge ferdighetene og for å nå målene i generell del av læreplanen. Slik bidrar fellesfagene også til den enkelte elevs dannelse og gir grunnlag for aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. Ved at læreplanene i fellesfagene er de samme i og yrkesfaglige utdanningsprogrammer forenkles også overgang til høyere studier fra en yrkesfaglig utdanning. 1 NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida Side 2

3 Utredningen om fagopplæringen ble ikke fulgt opp i en egen stortingsmelding, men de ulike forslagene ble tatt inn i andre prosesser, blant annet det store programmet for bedre gjennomføring, NyGIV. Figuren nedenfor viser hvordan fellesfagene er sammensatt for å inngå i en generell studiekompetanse for elever som velger et yrkesfaglig utdanningsprogram. Kilde: xxx 3. INNHOLD I FELLESFAGENE Læreplanene i fellesfagene er utviklet for å kunne tilpasses de ulike utdanningsprogrammene, og kompetansemålene gjelder for litt ulike årstrinn. I engelsk, for eksempel, gjelder de samme kompetansemålene for Vg1 på som for Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram. Noen kompetansemål er mer rettet mot differensiering mellom utdanningsprogram enn andre. Eksempler: Kompetansemål i norsk etter Vg1 /Vg2 yrkesfaglig, hovedområde skriftlig kommunikasjon: Skrive tekster med tema og fagterminologi som er tilpasset eget utdanningsprogram, etter mønster av ulike eksempeltekster Tilpasse språk og uttrykksmåter til ulike skrivesituasjoner i skole, samfunn og arbeidsliv. Kompetansemål i engelsk etter Vg1 /Vg2 yrkesfaglig, hovedområde skriftlig kommunikasjon: Side 3

4 Vurdere og bruke egnede lese- og skrivestrategier tilpasset formål og type tekst. Lese for å tilegne seg fagkunnskaper fra eget utdanningsprogram. Følge eksempler viser at noen kompetansemål krever mer av læreren for å oppnå mestring og relevans: Kompetansemål i norsk etter Vg1 /Vg2 yrkesfaglig, hovedområde språk, litteratur og kultur: Beskrive grammatiske særtrekk i norsk og sammenligne med andre språk Kompetansemål i engelsk etter Vg1/Vg2: Presentere og diskutere aktuelle nyheter fra engelskspråklige kilder Yrkesretting og relevans er og har vært den sentrale ambisjonen for urvisning i fellesfagene helt siden Reform 94, men erfaringer og evalueringer viser at det er kreve å realisere. Mange skoler har etter hvert klart å skape en kultur for felles, lokalt læreplanarbeid og metodeutvikling som støtter opp ur realisering av denne ambisjonen. Det danner grunnlaget for at elevene opplever lærernes urvisning som relevant for seg og sitt yrkes- /utdanningsvalg. Skoler som arbeider godt med dette, ser også fellesfagene og programfagene i sammenheng. Det nasjonale FYR-prosjektet (Fellesfag, Yrkesretting, Relevans) skal støtte skolenes praksis gjennom involvering av de nasjonale sentrene, utvikling og deling av støttemateriell og nettverk for lærere. 4. MÅLOPPNÅELSE I FELLESFAGENE Fellesfagene avsluttes på ulike trinn i videregåe opplæring, avhengig av utdanningsprogram. Når faget avsluttes, skal eleven ha sluttvurdering i form av standpunktkarakter. I tillegg kan fagene avsluttes med skriftlig eller muntlig eksamen, sentralt gitt eller lokalt gitt. Karakterskalaen er fra 1 til 6, der elevene må ha minst 2 for å bestå. På utdanningsprogram og på påbygg har elevene obligatorisk eksamen i norsk hovedmål. I øvrige eksamener i norsk, eksamener i matematikk og i engelsk kan elevene trekkes til sentralt gitt eller lokalt gitt eksamen (se også vedlegg 3). I naturfag og samfunnsfag kan det gis muntlig eksamen lokalt. Det er ikke eksamen i kroppsøving. 4.1 Forskjeller i gjennomsnittlig karakternivå Også gjennomsnittlig karakternivå viser forskjeller mellom utdanningsprogrammene. Påbygning til generell studiekompetanse har lavere gjennomsnittskarakterer i både norsk hovedmål, norsk sidemål og matematikk 2P enn de ordinære programmene. Oversikt over gjennomsnittskarakterer i noen fag til eksamen Norsk Norsk Engelsk Matematikk Side 4

5 hovedmål sidemål Studieforberede 3,4 3,2 3,7 3,4 2,7 (2P) (etter 3 år) (1P) Yrkesfaglig (etter 2 3,4 har ikke 2,8 3 (1P) år) Påbygg 2,7 2,7 har ikke 2,4 (2P) Kilde: Utdanningsdirektoratet Stryk i fellesfagene I debatten omkring fellesfagene blir det ofte trukket fram at resultatene til eksamen er svake, og at mange elever enten ikke fullfører eller stryker i faget. Det er særlig i matematikk elevene stryker, og denne tensen har vært stabil over flere år. Matematikkfaget er delt i praktisk(p) og teoretisk(t) matematikk. Eksamensstatistikken for skoleåret 2013/2014 viser at alen elever som stryker i matematikk 2P til eksamen er 12 prosent på utdanningsprogram, mens den er på 22 prosent for elevene som har valgt påbygning til generell studiekompetanse etter yrkesfag. 2 Det er relativt stor variasjon i alen elever med karakteren 1 over tid. Se også vedlegg 2. I norskfaget er resultatene svakest for påbygg. I hovedmål (obligatorisk eksamen) stryker 10 prosent av elevene, og en enda høyere al stryker i sidemål (trekkeksamen). Strykprosenten er vesentlig lavere på de andre utdanningsprogrammene. I engelsk er det også forskjell mellom programmene. To prosent av elevene på får karakteren 1, mens alen er åtte prosent på yrkesfag. Det er store variasjoner mellom yrkesfagene. Elever som har valgt elektrofag har for eksempel vesentlig færre elever som får karakteren 1 enn elever i yrkesfagene samlet sett. Se også vedlegg 1. Prosentvis al elever som har enten ikke vurdert, ikke møtt eller karakteren 1 i de ulike fellesfagene (2012/2013) prosent 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 21,2 16,3 12,1 11,4 10,8 10,1 6,0 5,8 4,1 4,1 0,0 2 Utdanningsdirektoratet 2014 Side 5

6 Kilde: xxx 4.3 Karakterer fra grunnskolen har stor betydning for resultatene I det bildet som tegnes av måloppnåelse i fellesfagene, blir det ofte noe unyansert framstilt som at dette bare er en utfordring for elevene på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Dette stemmer i den forstand at det er flere av elevene på som fullfører og består enn elevene som begynner på yrkesfag. 3 Elever med likt antall grunnskolepoeng har imidlertid omtrent like stor sannsynlighet for å fullføre enten de går på yrkesfag eller på, elever med få grunnskolepoeng fullfører og består i litt større grad i yrkesfagene enn i de utdanningsprogrammene. Kilde: Utdanningsspeilet Mange elever fra yrkesfag velger påbygging til studiekompetanse Mange av elevene som har startet på et yrkesfaglig utdanningsprogram, avslutter med studiekompetanse fremfor yrkeskompetanse. Av kullet som startet på yrkesfag i videregåe opplæring i 2008, startet over 20 prosent på påbygget to år etter. Fire år etter hadde 23 prosent av elevene oppnådd studiekompetanse og 12 prosent har fått fag- eller svennebrev. Den største gruppen elever har fortsatt ikke oppnådd sluttkompetanse etter fire år. 4 3 Omtrent 60 prosent av elevene som begynner på yrkesfag, fullfører og består innen fem/seks år, og at det tilsvare tallet for er 83 prosent. 4 Utdanningsdirektoratet 2013 Side 6

7 Figuren ur viser at det er store variasjoner mellom yrkesfagene. På utdanningsprogrammene Teknikk og industriell produksjon og Bygg og anleggsteknikk avslutter en høy al av elevene med fagbrev. På utdanningsprogrammene Service og samferdsel, Naturbruk og Helse- og oppvekstfag går en stor al av elevene over til påbygning for å oppnå studiekompetanse. Kilde: Utdanningsdirektoratet VIDERE DRØFTING I UTVALGET Videre drøfting i utvalget må både vise forståelse for den lange og godt etablerte tradisjonen med fellesfag i videregåe opplæring og fremme nye vurderinger basert på utvalgets øvrige forslag. Forståelsen av fellesfagenes plass i opplæringen bygger på tre stolper som drøftes nærmere nedenfor: Fellesfagenes allmenndanne funksjon Fellesfagenes relevans for yrkesutdanningen og yrkeslivet Fellesfagenes rolle som grunnlag for mulige omvalg og studieforberedthet 5.1 Fellesfagenes allmenndanne funksjon Fellesfagene er valgt som felles fag fordi de er sentrale skolefag som gir elevene verdifull kompetanse som de som voksne trenger og vil ha glede av. Dannelse og gode holdninger utvikles ikke i et vakuum, den bygger på en plattform av kunnskap og kompetanse og utvikles gjennom møtet med et kulturelt innhold. Fellesfagene som allmenndanne fag er bærere av et slikt innhold. Side 7

8 Eksempler: Norskfaget har et hovedansvar for den grunnlegge lese- og skriveopplæringen. Lesing og skriving har stor verdi som grunnlag for allmenndannelsen. Faget gir også innføring i litteratur og danner grunnlag for kulturell forståelse og opplevelse. Digitalisering av samfunnet gjennom Internett og sosiale medier bidrar også til at lesing og skriving er en mer integrert del av folks hverdag enn tidligere. Matematikk har et særlig ansvar for elevenes utvikling av den grunnlegge ferdigheten regning, som også hører til i en allmennfaglig plattform for alle. Samfunnsfaget gir kunnskap om og forståelse for utviklingen av samfunnet i historisk perspektiv og i samtid. Det utvikler også demokratisk beredskap og forståelse for medborgerskap, noe som er forutsetninger for å bli en god samfunnsborger. 5.2 Fellesfagenes relevans for yrkesfag Elevene har både fellesfag og programfag. Disse skal supplere hverandre og gjensidig forsterke hverandre. Det krever at lærene samarbeider. Da er også sjansen større for at elevene opplever fellesfagenes relevans for sitt yrke. God kompetanse i fellesfagene gir også respekt i samfunnet og bidrar på den måten til å heve statusen for den enkelte yrkesutøver og respekt for yrkesutdanningen. I alle yrker har en bruk for et skriftlig og muntlig språk og må dermed beherske et godt norsk. Alle yrker krever også at en kan lese tekster som hører til faget. Alle yrker har bruk for muntlig og skriftlig kommunikasjon på engelsk og lesekyndighet i dette viktigste fremmedspråket. Mange yrker krever tallforståelse, kjennskap til budsjett og regnskap, statistiske beregninger m.m. Framtidige arbeidstakere vil skifte jobb oftere enn nå. Skolen må derfor ha en ambisjon om å utstyre dem med kompetanse for endring og fleksibilitet. 5.3 Fellesfagenes rolle for mulige omvalg og studieforberedthet Elevene velger utdanningsprogram som 16-åringer. For mange er valget innlyse og riktig, for andre vil det melde seg et behov for omvalg. Slik systemet fungerer nå, kan elever på yrkesfaglig utdanningsprogram velge påbygning etter to år, eller etter fullført fagbrev. En stor al av elevene velger en slik løsning. Påbygningsåret bygger på at elevene har fullført engelsk og samfunnsfag, og at de har tilstrekkelig grunnlag i norsk, matematikk og naturfag til å fullføre påbygg i løpet av ett år. Svakere fellesfag på yrkesfag vil kreve mer omfatte påbygning til generell studiekompetanse. Det er allerede utfordre for elever med bakgrunn i yrkesfagene å ta påbygningsåret som gir studiekompetanse. Tidligere debatter om generell studieforberedthet har vist at høyere utdanning setter seg imot å senke disse kravene. Side 8

9 6. FELLESFAGENE OG UTVALGETS ØVRIGE ARBEID Utvalget har i sitt mandat å se på innholdet i hele grunnskolen, altså alle de tolv fagene som elevene møter mellom 1. og 10. trinn. Fagene i grunnskolen blir på den måten plattformen for utvalgets arbeid og forslag. Seks av disse fagene fortsetter som fellesfag for elevene i videregåe opplæring, og eventuelle endringer i fellesfagene vil komme som en konsekvens av forslagene for grunnskolen. Utvalget kan derfor tenke nytt omkring fellesfagene med følge utgangspunkt: Utvalgets samlede forslag om sentrale kompetanser og fagfornyelse vil bidra til bedre læring i grunnskolen, større bevissthet omkring egen læring hos elevene og bedre motivasjon. Det vil endre tenkningen omkring innholdet i videregåe opplæring. Eksempler på hvordan utvalget kan konkretisere denne påstan: a) Bedre dybdelæring i grunnskolen vil bidra til at elevene lettere kan overføre læring fra et fag til et annet og at de behersker sentrale elementer i fagene bedre. Forståelse av det en har lært er en forutsetning for og en konsekvens av dybdelæring. Skoler som legger bedre til rette for læring som varer, kan bidra til å styrke elevenes motivasjon og føre til mestring og opplevelse av en relevant skolehverdag. Det vil bli enklere både for lærere og for elever å se sammenhenger og overføringsverdier mellom fellesfag og programfag. b) Bedre progresjon i fagene vil også bidra til høyere måloppnåelse etter endt grunnskole. Fellesfagene er forskjellige, men noen av dem kan tydeliggjøres med tanke på byggesteiner og naturlig progresjon i faget. Dermed kan læreplanene unngå unødvendig repetisjon, og elevene lærer det samme på kortere tid. c) Integrering av det brede kompetansebegrepet i fagene vil styrke elevenes allmennkunnskap tidligere i løpet enn det som er tilfelle i dag. Ambisjonen må være at de sentrale kompetansene vil bli så godt nedfelt i grunnskolen at fellesfagene ikke blir like viktige som allmenndanne elementer i videregåe opplæring som det de er i dag. 7. UTVALGETS VURDERINGER Utvalget legger til grunn at prinsippene om likeverdig kompetanse for elever som velger yrkesfaglig utdanningsprogram og elever som velger utdanningsprogram skal gjelde også i fremtidens skole. Dette prinsippet krever at ambisjonene skal være høye for alle elever uansett utdanningsprogram, og at noe av innholdet i opplæringen må være felles. Side 9

10 Utvalget mener derfor at fellesfagene må videreføres i en form som kan ivareta hensynet til at eleven skal kunne foreta omvalg, at eleven får den generelle kompetansen som supplerer en valgt yrkesfaglig kompetanse, og at han/hun oppnår en god allmennfaglig kompetanse som samfunnsborger. Utvalget mener at yrkesretting og relevans er avgjøre for hvordan skoler, lærerkollegier og lærere lykkes med fellesfagene. Elevene må oppleve at innholdet i fellesfagene formidles på en måte som gjør dem engasjerte og motiverte, noe som igjen er grunnlag for at de opplever mestring og fullfører opplæringen. Utvalget merker seg at fellesfagene er omfatte og har mange kompetansemål, der noen er mer egnet for yrkesretting enn andre. På bakgrunn av utvalgets øvrige forslag om innholdet i skolen vil det bli aktuelt å vurdere om fellesfagene kan gjøres mindre omfatte og mer åpne, og på den måten gi lærerne mer rom for en god yrkesretting. Om innholdet i fellesfagene, slik de er i dag, representerer det som er ønskelig av felles kompetanser for alle elever i fremtiden, uavhengig av hvilket utdanningsprogram de deltar i, kan være en del av disse vurderingene. Referanser Skoleporten (lest ). Utdanningsdirektoratet (2013). Hva velger elevene på yrkesfag? Statistikknotat Utdanningsdirektoratet (2014) Karakterstatistikk for videregåe opplæring skoleåret 2013/ arakterer%20vgo2014.pdf?epslanguage=no Utdanningsspeilet Side 10

11 Vedlegg 1 Al elever med karakteren 1 på eksamen, Eksamen Alle utdanningsprogram Påbygg Bygg- og anlegg Elektrofag Design og håndverk Helse- og oppvekstfag Restaurant og matfag Service- og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Studiespesialiserene Matematikk 2P- Y påbygg Matematikk 1P Matematikk 1P- Y yrkesfaglig Matematikk 2P Norsk sidemål påbygg Matematikk 1T Matematikk 1T- Y yrkesfaglig Norsk hovedmål påbygg Engelsk yrkesfaglig Norsk sidemål Norsk yrkesfaglig Norsk hovedmål Engelsk 18,0 19,0 14,6 12,9 13,3 17,6 4,4 11,5 19,7 19,9 14,2 13,4 10,5 13,9 10,9 10,5 11,5 10,3 9,3 10,2 9,2 10,0 11,2 8,0 16,5 4,6 7,7 9,2 11,1 9,3 14,4 3,0 4,4 2,7 2,7 3,8 2,4 2,2 1,3 5,3 3,6 2,4 2,4 4,7 2,1 2,0 15,8 1,4 Kilde: Skoleporten 5 Skoleporten Side 11

12 Vedlegg 2 Al elever med karakteren 1 på eksamen. Alle utdanningsprogram, Eksamen alle utdanningsprogram Matematikk 1P Matematikk 1P- Y yrkesfaglig Matematikk 2P Matematikk 2P- Y påbygg Matematikk 1T Matematikk 1T- Y yrkesfaglig Norsk hovedmål Norsk sidemål Norsk yrkesfaglig Norsk hovedmål påbygg Norsk sidemål påbygg Engelsk Engelsk yrkesfaglig 8,5 24,8 34,6 14,6 17,1 17,0 17,3 17,7 13,3 17,2 21,0 10,5 15,5 17,0 25,4 35,3 18,0 7,4 9,6 14,8 10,3 9,7 8,6 12,4 10,9 10,2 5,1 5,6 7,8 3,9 2,4 6,3 7,2 7,4 4,2 3,0 3,7 2,8 2,2 2,6 2,7 11,1 10,0 12,2 10,5 2,7 3,0 2,2 1,5 2,0 10,8 11,0 9,6 8,7 8,0 Kilde: Skoleporten 6 Skoleporten Side 12

13 Vedlegg 3 Skriftlig eksamen i fellesfagene. Y: yrkesfaglig, S:, P: påbygning til generell studiekompetanse Fag Trinn Skriftlig eksamen Utvikling og sensur av eksamen Norsk Vg2Y Kan trekkes ut i hovedmål Lokalt Vg3S Obligatorisk hovedmål Kan trekkes ut i sidemål Vg3P Obligatorisk hovedmål Kan trekkes ut i sidemål Engelsk Vg1S Kan trekkes ut Vg2Y Kan trekkes ut Matematikk Vg1S Kan trekkes ut Vg1Y Kan trekkes ut Lokalt Vg3P Kan trekkes ut Kilde: xxx Side 13