Rammeplan. Prosjekt til fordypning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rammeplan. Prosjekt til fordypning"

Transkript

1 Rammeplan Prosjekt til fordypning Vedtatt av HKU

2 2

3 Innhold 1. INNLEDNING BAKGRUNN ORGANISERING OG INNHOLD REGIONALE PRIORITERINGER OG VIRKSOMHETSMÅL FRA FORSKRIFT TIL RAMMEPLAN KOMMENTARER TIL UTFYLLING AV MALENE VURDERING OG DOKUMENTASJON SKOLEEIERS ANSVAR...13 VEDLEGG...15 Forskrift om prosjekt til fordypning, Utdanningsdirektoratet 1. august Mal til Lokal læreplan i prosjekt til fordypning, PTF...20 Mal til Individuell del av læreplan i prosjekt til fordypning, PTF...24 Mal til Samarbeidsavtale elev-skole-arbeidsplass...27 Mal til Tilbakemeldingsskjema fra arbeidssted...29 Innhold i Vedlegg til kompetansebevis, dokumentasjon fra PTF

4 Elev PTF Læretid 1. Innledning Denne rammeplan erstatter rammeplan fra Over en periode på 1,5 år har det vært en satsing på faget prosjekt til fordypning, PTF, ved videregående skoler i Vest-Agder. Skolene som tilbyr yrkesfaglig programområder har hatt koordinatorer tilsatt for å utarbeide et kvalitetssystem for PTF. Målet med arbeidet har vært økt gjennomføring og tidlig avklaring av læreplass. Samarbeid med næringsliv/kommuner/institusjoner og opplæringskontor har vært sentralt. Kunnskapsdepartementets evaluering av PTF og Stortingsmelding 20, På rett vei har gitt innspill til faglig utvikling. Koordinatorene har lagt et grunnlag som skolene skal arbeide videre etter i perioden framover. Sentralt er rutiner for organisering av faget PTF ved skolen og avtaler for samarbeid med arbeidsliv. I vedlegget ligger felles malverk for skolene. Et felles malverk for alle videregående skoler i Vest- Agder gir en forutsigbarhet i tilbudet elevene får og arbeidslivet kan møte skolene med samme forventning til organisering av faget. Rammeplanen ble vedtatt i Hovedutvalg for kultur og utdanning Takk til alle som har bidratt i prosjektperioden og spesielt takk til opplæringskontorene som har stilt opp og vært positive! Grunnlaget for videre samarbeid og utvikling av faget er lagt, nå starter arbeidet med implementering og videreutvikling! PTF er et fag med mange muligheter, gjennom samarbeid kan vi få til mye for elevene. Prosjektgruppa for PTF. Kristiansand, nov Byremo vgs Øystein Lauen Kvadraturen Skolesenter Marianne Bakke Meiholt Mandal vgs Vivien Gahre Børresen Vennesla vgs Anne Løvik Gunnar Thorsen Oddbjørn Osmundsen Utdanningsavdelingen Lene Ragnhild Kyllesdal Prosjektleder Kristiansand Katedralskole Gimle Ann Cathrine Andersen Lister vgs Elizabet Andersen Janne Spilde Nystøl Kjell Bigset Søgne vgs Henriette Severinsen Tangen vgs Alice Haugland Amundsen 4

5 2. Bakgrunn PTF utgjør 22 % av fagene på yrkesfaglige utdanningsområder. Faget kom inn i Kunnskapsløftet i 2006 som et svar på kritikken om at yrkesutdanningen i videregående skole er for teoretisk og gir lite rom for praktisk fordypning og trening. FAFO har evaluert faget på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet har utgitt Veileder for dere som skal legge forholdene til rette for elevene i PTF. Det sentrale styringsdokument for faget prosjekt til fordypning er Forskrift om PTF for Vg1 og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram gitt fra Utdanningsdirektoratet 1. august Lovmessig er denne forskriften bindende og overordnet de lokale læreplanene for faget. Forskriften er vedlagt. Forskriftene gir Vg1 elever rettigheter til å prøve ut aktuelle lærefag innen relevante utdanningsprogrammer. På Vg2 nivå presiseres det at PTF sammen med fellesfag og fellesprogramfag gir elevene faglig utgangspunkt til å inngå lærekontrakt. På begge nivåer skal elevene få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike yrkene i utdanningsprogrammet og fordype seg i kompetansemål på vg3 nivå. Vg1 Vg2 Utprøving Erfaring Fordypning Fellesfag Prøve ut aktuelle lærefag Få erfaring med innhold oppgaver og arbeidsmåter i yrkene Fordype seg i kompetansemål fra læreplanen, Vg3 Ta relevante fellesfag i Vg3- nivå og programfag fra studiespesialisering Få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåte i yrkene Fordype seg i kompetansemål fra læreplanen på Vg3 Ta relevante fellesfag fra Vg3-nivå og programfag fra studiespesialisering 5

6 Innholdet i PTF er det skolens ansvar å legge til rette for gjennom å utvikle en lokal læreplan etter denne rammeplanen. PTF skal også gi elevene opplæring i aktiv deltakelse i planlegging, gjennomføring og vurdering underveis. Dette for at eleven skal få erfaring med dokumentasjon og trening i egenrefleksjon. Fordypningen i kompetansemål på Vg3-nivå skal spesifiseres i den lokale læreplanen. Ved inngåelse av lærekontrakt er det lærebedriften som avgjør om den vil tegne lærekontrakt og kan stille faglige krav. Dokumentasjon av fordypning i PTF er derfor viktig og kan være avgjørende for at eleven får en lærekontrakt. Det er et mål at PTF så langt som mulig fører fram til inngåelse av en lærekontrakt. For å nå dette målet er det en forutsetning at det er god dialog mellom bedrift - opplæringskontor og ansvarlig lærer (skolen). Ved avslutningen av Vg2 bør skolen ha avklart om eleven er formidlingsklar eller om andre alternativ skal vurderes. Ved avslutning av Vg2 må elever som ikke har avtale om læreplass veiledes i hvordan formidlingsprosessen foregår videre. 3. Organisering og innhold Omfanget av PTF er 168 årstimer på Vg1 nivå, og 253 årstimer på Vg2-nivå. Timetallet er oppgitt i 60 minutters enheter. I 45 minutters skoletimer utgjør dette 6 uketimer på Vg1 (224 årstimer) og 9 uketimer på Vg2 (337 årstimer). Det er fritt opptil den enkelte skole å organisere, periodisere og gi det konkrete innholdet i faget PTF. Dette innenfor de muligheter som ligger i sentral forskrift og rammeplanen. 4. Regionale prioriteringer og virksomhetsmål Fylkeskommunen har som mål å øke gjennomføringen i videregående utdanning, styrke karriereveiledningen, legge til rette for innovasjon og entreprenørskap, samt å gjøre elever i stand til å ta friere valg (likestillingsaspektet) med hensyn til valg av yrke. Det er naturlig å ta hensyn til disse utviklingsmålene også i PTF og utarbeidelse av den lokale læreplanen for faget. 92 % av elevene som har hatt PTF for det meste i arbeidslivet sier: PTF gjorde meg mer motivert til å fullføre videregående opplæring Kilde: FAFO, Fleksibilitet eller faglighet 6

7 Gjennomføring I Vest-Agder er andelen som gjennomfører yrkesfaglig utdanning på 69 %. Det er viktig at PTF legger til rette for at eleven allerede på Vg1 nivå, aktivt går inn i en prosess mot endelig valg av yrke. Det vil være motiverende og bidra til at eleven får maksimalt læringsutbytte. Det er viktig at det velges pedagogisk metodikk som gjør at eleven får den nødvendige informasjon rundt yrkesfaglige valg, og at det tilrettelegges for at eleven aktivt går inn i en prosess som ender i at hun/han tar et valg basert på en helhetsvurdering. De elevene som tar valg etter en slik aktiv prosess står langt bedre rustet enn elever som tar slike beslutninger basert på ytre påvirkning og tilfeldig press fra omgivelsene. Samarbeid skole-arbeidsliv Å knytte arbeidspraksis i det lokale næringsliv til utdanning i skole vil for mange elever være avgjørende for motivasjonen til å fullføre videregående utdanning. PTF bør legges til rette slik at elevens behov for arbeidspraksis i lokalt arbeidsliv på denne måten kan virke frafallsforebyggende. Også entreprenørskap og arbeid med egen bedrift kan bidra til å øke gjennomføringen. Å knytte arbeidspraksis til utdanning i skole vil for mange elever være avgjørende for motivasjonen til å fullføre videregående utdanning. Arbeidspraksis kan utføres i lokalt næringsliv eller i egen Ungdomsbedrift. I en tid der arbeidskraft på mange felt er en knapphetsressurs og samtidig forutsetning for samfunnets framtidige verdiskaping, er det særs viktig å få alle til å fullføre en yrkesutdanning eller få en studiekompetanse for høyere utdanning. PTF kan knytte kontakter til lokalt arbeidsliv slik at arbeidslivet får tak i rett kompetanse og arbeidskraft. Gjennom arbeidspraksis i lokalsamfunnet får den enkelte bedrift sjanse til å prøve ut framtidige lærlinger og lærekandidater. Å få kontakt med elever som senere kan være aktuelle å ta inn som lærlinger er en grunn til å ta imot elever i arbeidspraksis -oppgir 61 % av bedriftene. Kilde: FAFO, Fleksibilitet eller faglighet 7

8 Yrkes og utdanningsveiledning Opplæringslovens 9-2 gir eleven rett til nødvendig rådgiving. Bedre yrkes- og utdanningsveiledning er et av fylkeskommunens sentrale utviklingsmål. PTF skal sørge for at eleven går inn i en aktiv prosess når det gjelder valg av yrke og utdanning. Når eleven velger fordypning skal dette være et bevisst valg ut i fra refleksjon om egne forutsetninger, interesser og ønsker. I tillegg skal det også være en realitetsorientering vedrørende yrkets innhold, arbeidsoppgaver, lønnsforhold, jobbmuligheter, arbeidsmarked, videre karrieremuligheter, samt de begrensingene skolen har i forhold til hva som kan tilbys. Yrkes- og utdanningsveiledning er hele skolens ansvar, men det vil være naturlig at skolens egen ekspert på karriereveiledning, karriererådgiveren, deltar i veilederteamet til PTF. Karriererådgiveren har delegert ansvar når det gjelder å oppfylle elevens rettigheter til yrkes-og utdanningsveiledning. Jfr. Opplæringslovens forskrifter og Den enkelte skole må også sette av timeressurser fra fagets rammer til denne veiledningen. Veilederteamet i utdannings- og yrkesveiledning for den enkelte elev vil være rådgiver, kontaktlærer og faglærer med evt. supplering fra foresatte og praksisbedrift. Målet er at eleven til enhver tid skal ta kvalifiserte frie utdannings- og yrkesvalg. Elever som gjennomfører store deler av PTF i arbeidslivet får et bedre grunnlag for valg av yrke Ref: FAFO, fleksibilitet eller faglighet Likestilling som regional kraft 10-årssatsingen for likestilling på Agder har som hovedmål å bidra til god kjønnsbalanse i yrkeslivet på Agder. For å oppnå denne målsettingen, er det helt nødvendig at ungdom møtes med åpenhet for å kunne prøve ut yrkesvalg på tvers av tradisjonelle og kjønnsstereotype oppfatninger av hva som passer for henholdsvis gutter og jenter. I PTF bør det derfor oppmuntres til, og legges til rette for, utradisjonelle valg. Også nasjonale myndigheter peker på arbeid for bedre kjønnsbalanse i arbeidslivet som et sentralt virkemiddel for å oppnå et mer likestilt samfunn der man har like muligheter uavhengig av kjønn. 8

9 Stortingsmelding /2013 slår blant annet fast at: Rådgivning i skolen og fagene arbeidslivsfag, utdanningsvalg og prosjekt til fordypning er ment å bidra til at elever foretar riktige valg av opplæring, utdanning og yrke. Det er viktig at kjønnsperspektivet blir tatt inn i dette arbeidet (St. melding 44, s.41). I første periode av ti-årssatsingen for likestilling på Agder, ble det utviklet flere verktøy for å legge til rette for å innarbeide kjønnsperspektiver i skolenes rådgivning, blant annet en rekke rollemodellfilmer som viser ungdom som har tatt utradisjonelle valg. Disse er tilgjengelige på dvd, og på prosjektets hjemmeside, www. frittvalg.no Entreprenørskap Innovasjon og entreprenørskap har stor vekt i Kunnskapsløftets dokumenter. Departementet har utarbeidet en handlingsplan for entreprenørskap gjeldende for perioden Fylkeskommunene har forsterket dette gjennom å ha innovasjon og entreprenørskap som et av sine delmål for regional utvikling. Entreprenørskap er en læringsarena som gir trening i viktige egenskaper, relatert til personlig utvikling og fremtidig yrkesvalg. Slike egenskaper (entreprenørielle egenskaper) er i KBP rapport 1/2009 (ISBN nr ) definert til det å være: innovativ, selvstendig, kreativ, våge, prøve og feile, lære av egne og andres feil, ta ansvar, se muligheter, utnytte muligheter, ta konsekvenser av egne valg og handlinger, stole på seg selv, ha et bevisst forhold til risiko, samt bygge opp og benytte nettverk. Entreprenørskap utfordrer elevene til å se nye muligheter samt å gjøre noe med disse mulighetene. En slik trening i kreativitet og handlingskraft er med å gi elevene utvidet innsikt i eget mulighetsområde og derfor også en naturlig del av innholdet i PTF. Ungt Entreprenørskap Agder (UEA), der fylkeskommunene er en av styrings- og bevilgningspartene, er fylkeskommunenes samarbeidspartner innenfor entreprenørskap i skolen. Det er ønskelig at skolene utnytter de muligheten UEA stiller til disposisjon både innenfor programmer, kurs og samlinger. I PTF vil spesielt programmene Ungdomsbedrift, Gründercamp og Fra utdanning til jobb være relevante. Mer informasjon på Entreprenørskap kan være en del av PTF. 9

10 Internasjonalisering Agder er en region med lange tradisjoner for internasjonalt samarbeid. Landsdelens næringsliv er eksportrettet, og regionen er sterkt påvirket av kulturelle strømninger fra utlandet. Agder har innbyggere fra ca 150 land, mange utenlandske studenter og arbeidstakere, og mange utenlandsrettede transportforbindelser. Aktører innenfor det offentlige, akademia og næringslivet deltar i internasjonalt samarbeid innenfor sine virkefelt. Internasjonalisering av videregående opplæring inkluderer både økt mobilitet, styrket språkopplæring, bedre bruk av innvandreres medbrakte kompetanse, nye arbeidsmetoder og at skoleeier skal ta ansvar for det internasjonaleperspektivet i opplæringen.( Ref. Stortingsmelding nr. 30, Kultur for læring) Internasjonalisering kan være en del av skolens tilbud i PTF. Senter for Internasjonalisering i Utdanningen, SIU, har informasjon om ulike former for internasjonalisering i videregående opplæring og kan bistå skoler ved søknad om deltakelse i internasjonaliseringsprogrammer. 10

11 5. Fra forskrift til rammeplan Forskrift om prosjekt til fordypning Overordnet styringsdokument for PTF er forskrift om PTF fastsatt av Utdanningsdirektoratet. Forskriften presiserer formål, omfang, valg av innhold, bestemmelser for sluttvurdering og gir prinsipper for utarbeiding av lokale læreplaner i PTF. Rammeplan Styringsdokument for skoleeier/administrasjon og videregående skoler i Vest-Agder fylkeskommune. Rammeplanen inneholder maler for lokal læreplan, individuell læreplan, samarbeidsavtale skole- bedrift, tilbakemeldingsskjema fra arbeidssted og sluttdokumentasjon i faget. Rammeplan er ment å gi retning for de lokale læreplanene i faget. Rammeplanen sier noe om de lokale læreplanenes innhold og støtter fylkeskommunale prioriteringer. Innenfor dette har skolenivået frihet til lokal organisering og innhold. Rammeplanen tar ikke opp fellesfag i PTF. Disse fagene følger nasjonale læreplaner for fellesfag. Jfr. forskriftene. Rammeplanen skal også føre til at skolens dokumentasjon blir god, slik at kravet til skoleeiers forsvarlige system sikres (Jfr. Opplæringsloven 13-10). For videregående skoler i Vest-Agder gjelder følgende: Rammeplanens vedlagte maler brukes av skoler i Vest-Agder. Faglærer i PTF har ansvar for å følge opp elever i arbeidspraksis, ref. lokal arbeidstidsavtale. Avtale om arbeidspraksis er skriftlig og utarbeides mellom skole-elev og arbeidssted. Lokale læreplaner publiseres på vaf.no og skolene har ansvar for at til enhver tid gjeldende planer er sendt Utdanningsavdelingen for publisering. 11

12 6. Kommentarer til utfylling av malene Filene med maler er tilgjengelig på Malene er vedlagt med logo fra Vest-Agder fylkeskommune. Skolene velger bruk av logo. Utvid malen etter behov, sett inn ekstra linjer etc. Dersom noen punkter ikke er aktuelle ved skolen behold de tomme. Et par steder i malene er det gitt forslag til innhold, dette er markert med lysegrå skrift i feltet skolen skal fylle ut. Forslagene er veiledning, skolen setter inn eget innhold. Lokal læreplan i prosjekt til fordypning, PTF Lokal læreplan for PTF utarbeides på skolenivå for hvert av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene skolen tilbyr. Lokal læreplan viser hvilke alternativer skolen tilbyr elevene i PTF samt innhold, organisering, tidsfordeling og vurderingskriterier. Skolene har ansvar for oppdatering og publisering av lokal læreplan. Læreplaner sendes utdanningsavdelingen for publisering: Individuell del av læreplanen i prosjekt til fordypning, PTF Individuell del av læreplan i PTF utarbeides av elev og faglærer. Faglærer er ansvarlig for å signere for mottatt dokumentasjon og at planen er gjennomført som beskrevet. Det er elevens ansvar å ta vare på individuell del av læreplanen og dokumentasjon på utført arbeid i PTF. Dette kan etterspørres av opplæringskontor og lærebedrift når lærekontrakt skal tegnes. Samarbeidsavtale elev-skole-arbeidsplass Alle elever som er i arbeidspraksis skal inngå skriftlig avtale om praksis som elev, representant for skole og arbeidssted har signert. Arbeidsplass, skole og elev har hvert sitt eksemplar av avtalen. Skolen er ansvarlig for at avtalen blir fylt ut og signert. Tilbakemeldingsskjema fra arbeidssted Arbeidsgiver kan fylle ut tilbakemelding på aktuelle punkter og/eller gi tilbakemelding i merknadsfeltet. 12

13 7. Vurdering og dokumentasjon Spesielt for PTF er at opplæringen foregår på flere ulike arenaer og elevene kan møte ulike lærere og instruktører som gir vurdering underveis. Faglærer skal gi sluttvurdering og eleven skal medvirke i vurderingsarbeidet. Dokumentasjon av utført arbeid og oppnådd kompetanse sammen med samtaler mellom elev og faglærer vil være en viktig del av grunnlaget for sluttvurdering. Forskriften slår fast at å kunne dokumentere skal være et kompetansemål i alle lokale læreplaner. Når elever er i praksis skal arbeidsplassen gi tilbakemelding til skolen fra praksisperioden, se vedlagt skjema. Sentral forskrift i PTF, punkt 5 gir bestemmelser for sluttvurdering. Disse er ytterligere utdypet i Utdanningsdirektoratet retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring. Elever skal i tillegg til standpunktkarakter ha et vedlegg til kompetansebeviset/karakterutskriften. Den lokale læreplanen er en del av fagets dokumentasjon. Følgende gjelder for vedlegget: Faglærer skal føre vedlegget etter mal utarbeidet i samarbeid med ansvarlige for Extens. Skolene har egne rutiner for overføring av faglærers dokumentasjon til vedlegg på elevens kompetansebevis/ karakterutskrift. Vedlegget viser til lokal læreplan, skolenes lokale læreplaner er lagret på: Eleven er selv ansvarlig for å oppbevare individuell læreplan og dokumentasjon fra arbeid i PTF. Dette kan etterspørres når eleven søker læreplass. 8. Skoleeiers ansvar I forskriften, punkt 4, presiseres det at skoleeier har ansvaret for at det blir utarbeidet lokale læreplaner i PTF. Skoleeier har også ansvaret for at opplæringen blir gjennomført i samsvar med disse læreplanene, og for at elevene blir vurdert i forhold til kompetansemålene i de lokale læreplanene. Vest-Agder fylkeskommune ved Utdanningsavdelingen vil derfor til enhver tid ha de oppdaterte lokale læreplanene i prosjekt til fordypning i sitt arkiv. Men de lokale læreplanene må utarbeides og oppdateres på skolenivå. Ansvar for gjennomføring og vurdering delegeres til skolenivå, mens fylkeskommunen vil ha rapport fra skolene om gjennomføringen. Dette gjøres i årsrapporten. En viktig del av skoleeiers forsvarlige system er også at Vest-Agder skolene nytter samme skjema og system for dokumentasjon av den lokale læreplanen, både på skolenivå og elevnivå. 13

14 VEDLEGG 1 Forskrift om prosjekt til fordypning, Utdanningsdirektoratet 1. august Mal til Lokal læreplan i prosjekt til fordypning, PTF Mal til Individuell del av læreplan i prosjekt til fordypning, PTF Mal til Samarbeidsavtale elev-skole-arbeidsplass Mal til Tilbakemeldingsskjema fra arbeidssted Innhold i Vedlegg til kompetansebevis, dokumentasjon fra PTF

15 VEDLEGG 1 Prosjekt til fordypning for Videregående skole trinn 1 og 2 yrkesfaglige utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) 3-4 første ledd. Gjelder fra 1. august Fra samme tidspunkt oppheves forskrift prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 yrkesfaglige utdanningsprogram, fastsatt 16. januar Formål 1.1 Formål med prosjekt til fordypning på Vg1 Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag innen relevante utdanningsprogrammer, få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike yrkene innen utdanningsprogrammene, fordype seg i kompetansemål fra læreplanene på Vg3-nivå og ta relevante fellesfag fra Vg3, fellesfag i fremmedspråk og programfag fra studieforberedende utdanningsprogram. 1.2 Formål med prosjekt til fordypning på Vg2 Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike yrkene innen utdanningsprogrammene, fordype seg i kompetansemål fra læreplanene på Vg3-nivå og ta relevante fellesfag fra Vg3, fellesfag i fremmedspråk og programfag fra studieforberedende utdanningsprogrammer. Fellesfag, felles programfag og prosjekt til fordypning i Vg2 gir elevene faglig utgangspunkt for å inngå lærekontrakt.. Lærebedriften avgjør selv om den vil tegne lærekontrakt, og kan stille andre faglige krav. I slike tilfeller kan fylkeskommunen i samarbeid med lærebedriften tilby nødvendig faglig fordypning. Det må gå fram av lærekontrakten hvem som har ansvaret for denne eventuelle opplæringen. 2 Omfang 2.1 Omfang på Vg1 Timerammen for prosjekt til fordypning er 168 årstimer. Timetallet er oppgitt i 60 minutters enheter. Elever med opplæring i samisk som første- eller andrespråk og elever med opplæring i finsk som andrespråk skal ha en timeramme på 140 timer. Elever med opplæring i norsk for døve og sterkt tunghørte og norsk tegnspråk skal ha en timeramme på 112 timer. 2.2 Omfang på Vg2 Timerammen for prosjekt til fordypning er 253 årstimer. Timetallet er oppgitt i 60 minutters enheter. Elever med opplæring i samisk som første- eller andrespråk og elever med opplæring i finsk som andrespråk skal ha en timeramme på 225 timer. Elever med opplæring i norsk for døve og sterkt tunghørte og norsk tegnspråk skal ha en timeramme på 197 timer. 15

16 3 Valg av innhold 3.1 Valg av innhold på Vg1 Prosjekt til fordypning skal brukes til opplæring i a) kompetansemål fra læreplanene fra eget utdanningsprogram for opplæring i bedrift og/eller Vg3 i skole (der det ikke er opplæring i bedrift) eller kompetansemål fra læreplaner for opplæring i bedrift fra andre utdanningsprogram, når det er faglig relevant og/eller b) fellesfag i Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, fellesfag i fremmedspråk eller programfag i de studieforberedende utdanningsprogrammene. Når timene til prosjekt til fordypning brukes til fellesfag eller programfag fra de studieforberedende utdanningsprogrammene, gjelder kompetansemål og timetall for disse fagene slik de er fastsatt i læreplanverket for Kunnskapsløftet. 3.2 Valg av innhold på Vg2 Prosjekt til fordypning skal brukes til opplæring i a) kompetansemål fra læreplanene fra eget programområde for opplæring i bedrift og/eller Vg3 i skole (der det ikke er opplæring i bedrift) og/eller b) fellesfag i Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, fellesfag i fremmedspråk eller programfag i de studieforberedende utdanningsprogrammene Elever som følger utdanningsprogrammene for elektrofag, helse- og sosialfag, naturbruk, restaurant- og matfag, service og samferdsel og teknikk og industriell produksjon, kan i tillegg bruke prosjekt til fordypning til opplæring i c) kompetansemål fra læreplaner for opplæring i bedrift (fra eget og) i andre utdanningsprogrammer når det er faglig relevant. Fylkeskommunen har ansvaret for vurdering av faglig relevans etter råd fra det lokale næringslivet. 3.3 Generelle bestemmelser om valg av innhold Dersom prosjekt til fordypning brukes til opplæring i kompetansemål hentet fra læreplaner for opplæring i bedrift og/eller Vg3 i skole (der det ikke er opplæring i bedrift), skal det utarbeides lokale læreplaner basert på de nasjonale kompetansemålene. Det skal framgå av den lokale læreplanen hvilke nasjonale kompetansemål som ligger til grunn for læreplanen. Dersom timene til prosjekt til fordypning brukes til fellesfag eller programfag fra de studieforberedende utdanningsprogrammene eller fellesfag i fremmedspråk, gjelder kompetansemål og timetall for disse fagene, slik de er fastsatt i læreplanverket for Kunnskapsløftet. Når timetallet i fellesfag eller programfaget er lavere enn timene som er satt av til prosjekt til fordypning, må resten av timene brukes til prosjekt til fordypning etter punkt 3.1a på Vg1 og etter punkt 3.2a eller 3.2c på Vg2. Prosjekt til fordypning skal ikke svekke elevenes rett til spesialundervisning. Prosjekt til fordypning kan derfor ikke brukes til å styrke opplæringen, da dette krever vedtak om spesialundervisning. 16

17 4 Prinsipper for utarbeiding av lokale læreplaner i prosjekt til fordypning Skoleeierne har ansvaret for at det blir utarbeidet lokale læreplaner i prosjekt til fordypning, for at opplæringen blir gjennomført i samsvar med disse læreplanene, og for at elevene blir vurdert i forhold til kompetansemålene i de lokale læreplanene. Som ledd i arbeidet med lokale læreplaner bør skolen innhente informasjon fra og søke samarbeid med andre videregående skoler, lokalt arbeidsliv og lokale og/eller regionale utviklingsmiljøer. Det vises også til opplæringsloven 9-2 om elevenes rett til nødvendig rådgivning og til forskrift til opplæringsloven om rådgivningstjenestens oppgaver. De lokale læreplanene i prosjekt til fordypning må tilpasses nivået og formålet med faget. De lokale læreplanene skal angi hva elevene skal kunne mestre etter endt opplæring. De lokale læreplanene skal være formulert slik at de kan danne grunnlag for dialog mellom elever, lærere og aktuelle samarbeidspartnere, som lokalt arbeidsliv. De lokale læreplanene skal inneholde et kompetansemål om at elevene som del av opplæringen i prosjekt til fordypning skal dokumentere arbeidet underveis. Det gjelder ikke når eleven bruker prosjekt til fordypning til fellesfag, fellesfag i fremmedspråk eller programfag fra studieforberedende utdanningsprogrammer. Den lokale læreplanen og det dokumenterte arbeidet underveis skal være et vedlegg til elevenes kompetansebevis og skal kunne legges fram når en lærekontrakt blir inngått. Den lokale læreplanen i prosjekt til fordypning må tilpasses de muligheter og forutsetninger skoleeieren har for å gi tilbud i faget. Skoleeieren må imidlertid legge til rette for at elevene får et reelt valg mellom flere læreplaner i prosjekt til fordypning. Tilbudene bør også inkludere mulighet for organisering av opplæring i arbeidslivet eller ved en annen skole. 17

18 5 Vurdering Bestemmelser for sluttvurdering: Standpunktkarakter Årstrinn Vg1 Ordning Elevene skal ha en standpunktkarakter for den delen av prosjekt til fordypning som følger lokal læreplan. Eleven skal følge vurderingsordningen for nasjonale læreplaner når de er valgt som hele eller deler av prosjekt til fordypning. Vg2 Elevene skal ha en standpunktkarakter for den delen av prosjekt til fordypning som følger lokal læreplan. Eleven skal følge vurderingsordningen for nasjonale læreplaner når de er valgt som hele eller deler av prosjekt til fordypning. Eksamen for elever Årstrinn Vg1 Ordning For den delen av prosjekt til fordypning som følger lokal læreplan, skal eleven ikke ha eksamen. Eleven skal følge vurderingsordningen for nasjonale læreplaner når de er valgt som hele eller deler av prosjekt til fordypning. Vg2 For den delen av prosjekt til fordypning som følger lokal læreplan, skal eleven ikke ha eksamen. Eleven skal følge vurderingsordningen for nasjonale læreplaner når de er valgt som hele eller deler av prosjekt til fordypning. 18

19 Eksamen for privatister Årstrinn Ordning Vg1 For å dekke timetallet i faget kan privatister enten dokumentere 210 timer praksis i et relevant lærefag i Vg3 For privatister med samisk som første- eller andrespråk og privatister med opplæring i finsk som andrespråk, er kravet til praksis etter denne modellen 185 timer. For privatister med norsk for døve og sterkt tunghørte og norsk tegnspråk er kravet til praksis etter denne modellen 140 timer. eller ta eksamen i et antall relevante fag med nasjonale læreplaner, som samsvarer med totalt 168 årstimer i Vg1 For privatister med samisk som første- eller andrespråk og privatister med opplæring i finsk som andrespråk skal årstimetallet for eksamen etter nasjonale læreplaner være 140. For privatister med norsk for døve og sterkt tunghørte og norsk tegnspråk skal årstimetallet for eksamen etter nasjonale læreplaner være 112. Vg2 For å dekke timetallet i faget kan privatister enten dokumentere 316 timer praksis i et relevant lærefag i Vg3 For privatister med samisk som første- eller andrespråk og privatister med opplæring i finsk som andrespråk er kravet til praksis etter denne modellen 281 timer. For privatister med norsk for døve og sterkt tunghørte og norsk tegnspråk er kravet til praksis etter denne modellen 246 timer. eller ta eksamen i et antall relevante fag med nasjonale læreplaner som samsvarer med totalt 253 årstimer For privatister med samisk som første- eller andrespråk og privatister med opplæring i finsk som andrespråk skal årstimetallet for eksamen etter nasjonale læreplaner være 225. For privatister med norsk for døve og sterkt tunghørte og norsk tegnspråk skal årstimetallet for eksamen etter nasjonale læreplaner være 197. De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til opplæringsloven. 19

20 Vedlegg 2 Lokal læreplan i prosjekt til fordypning, PTF Skolens navn Skoleår Utdanningsprogram Rektors/ avdelings-leders underskrift 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning mål Felles for Vg1 og Vg2: Eleven, i samarbeid med lærer, utarbeider individuell læreplan for PTF-faget. Eleven deltar i planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering av eget arbeid. Eleven blir sikrere i sitt yrkes- og utdanningsvalg. Faget bygger relasjoner mellom eleven og det lokale næringsliv. Eleven får erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike yrkene i utdanningsvalget, og fordyper seg i utvalgte kompetansemål fra Vg3-nivået. Vg1: Eleven prøver ut enkelte sider av aktuelle lærefag innenfor utdanningsprogrammet. Vg2: Eleven er klar til å inngå lærekontrakt eller videre opplæring i skolen innenfor faget. 20

21 2. Skolen tilbyr følgende alternativer for prosjekt til fordypning På skolen Programområde Alternativer (lærefag, deler av lærefag, fellesfag, programfag) Vg1 Vg2 I samarbeid med næringslivet Programområde Alternativer (lærefag, deler av lærefag, fellesfag, programfag) Vg1 Vg2 I samarbeid med andre skoler Programområde Alternativer (lærefag, deler av lærefag, fellesfag, programfag) Vg1 Vg2 Ungdomsbedrift (entreprenørskap) Programområde Bedriftens produksjonsområde Vg1 Vg2 21

22 3. Innhold Vg1 utdanningsprogram: Fellesaktivitet Ansvar Tidsressurs (60 min./45 min. enhet) Yrkes- og utdanningsveiledning Gjennomføring av prosjekt, refleksjon, rapport/ dokumentasjon Fellestema Individuell aktivitet Opplæring i praksis, oppgaver, logg, rapport, egenvurdering/vurdering. Sum:168/224 timer(*) (*)Omfanget av PTF er 168 årstimer på Vg1-nivå. Timetallet er oppgitt i 60 minutters enheter. I 45 minutters skoletimer utgjør dette 6 uketimer og 224 årstimer på Vg1. Vg2 programområde: Fellesaktivitet Ansvar Tidsressurs (60 min./45 min. enhet) Yrkes- og utdanningsveiledning Gjennomføring av prosjekt, refleksjon, rapport/ dokumentasjon Fellestema Individuell aktivitet Opplæring i praksis, ekskursjoner, oppgaver, logg, rapport, egenvurdering/vurdering. Sum:253/337 timer(**) (**)Omfanget av PTF er 253 årstimer på Vg2-nivå. Timetallet er oppgitt i 60 minutters enheter. I 45 minutters skoletimer utgjør dette 9 uketimer og 337 årstimer på Vg2. 22

23 4. Vurderingskriterier Grunnlaget for vurdering er elevens måloppnåelse i forhold til kompetansemål i den individuelle læreplanen og valgte Vg3 mål innenfor programområdet. Eleven skal gjøre rede for fagets innhold, oppgaver og arbeidsmetoder (hva, hvordan og hvorfor). Eleven formidler refleksjon og vurdering av egen egnethet og eget arbeid med faget. Eleven dokumenterer arbeidet underveis og vurderer seg selv (egenvurdering). Eleven begrunner sitt yrkes- og utdanningsvalg i forhold til en helhetlig vurdering. 23

24 Vedlegg 3 Individuell del av læreplanen i prosjekt til fordypning, PTF Elevens navn Ansvarlig faglærer Kontaktlærer Utdanningsprogram Skoleår Programområde Læreplaner 1. Organisering av faget Tidsplan/ periodisering Anslå tidsbruk og perioder skole/arbeidsliv Læringsarena(er) Skole, bedrift Læremidler Læremidler knyttet til det enkelte programområde f.eks. litteratur, internett, NDLA, arbeidsmateriell osv. Arbeidsmåter F.eks. Individuelt arbeid, gruppearbeid, prosjekt, observasjon, forelesning, praktisk opplæring, refleksjon, egenvurdering Vurderingsformer Underveisvurdering inkludert egenvurdering og sluttvurdering. 24

25 2. Timetall Fag Elevens valg av fag/tema i PTF og tidsbruk skole/ungdomsbedrift/bedrift Tidsramme Antall timer av den totale årsrammen på vg1: 168/224 timer, på vg2: 253/337 timer (*) (*)Omfanget av PTF er 168 årstimer på Vg1-nivå og 253 årstimer på Vg2-nivå. Timetallet er oppgitt i 60 minutters enheter. I 45 minutters skoletimer utgjør dette 6 uketimer på Vg1 (224 årstimer) og 9 uketimer på Vg2 (337 årstimer). 3. Kompetansemål Kompetansemål i læreplanen (Vg3) Elevens kompetansemål (konkretisert og tilpasset nivå) 4. Dokumentasjon/arbeidsrapport Plan for innlevering Faglærers kvittering for mottatt dokumentasjon F.eks. termin1: Skriftlig oppgave Drømmeyrket 1 sept. 11 Skriftlig praksisrapport jan. 12. Termin 2: Skriftlig tverrfaglig prosjekt 25

26 5. Elevens egenvurdering Egenvurderingen til eleven er en del av underveisvurderingen. Eleven skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. Forskrift til opplæringsloven Signatur Dato Elev Dato Faglærer Eleven har ansvar for å ta vare på individuell del av læreplan i prosjekt til fordypning og dokumentasjon på utført arbeid. Dokumentasjonen kan etterspørres av opplæringskontor og lærebedrift når lærekontrakt skal tegnes. 26

27 Vedlegg 4 Samarbeidsavtale elev - skole - arbeidsplass Skole Skoleår Arbeidssted Utdanningsprogram Tidsrom t.o.m.: t.o.m.: Kontaktpersoner Navn Telefon og e-post Eleven avtalen gjelder Arbeidssted Skole Avtalen bekrefter at Skolen har gjennomgått læreplan/kompetansemål fra Vg3. Elevens, skolens og bedriftens forpliktelser er lest og forstått. Eleven har fått plass i bedriften i faget prosjekt til fordypning i den angitte tidsperioden. Forsikring Skolen har yrkesskade- og ulykkesforsikring for eleven når han/hun er i arbeidspraksis. Fylkeskommunens forsikringsordning gjelder under arbeid i arbeidstiden, og på direkte reise mellom hjem og arbeidssted. Arbeidstid Avtalt arbeidstid fra kl. til kl. Merknad til arbeidstid: 27

28 Avtalens innhold Eleven forplikter seg til å Følge arbeidsstedets instrukser, oppgaver og avtalt arbeidstid. Loggføre arbeidstid og arbeidsoppgaver, skrive rapport og gjøre egenvurdering av arbeidsperioden. Skolen forplikter seg til å Lage periodeplan. Samarbeide med arbeidsstedet. Veilede eleven både i skole og på arbeidssted. Vurdere elevens kompetansenivå. Arbeidsstedet forplikter seg til å Legge til rette for læring innenfor elevens kompetansemål. Gi en tilbakemelding på vedlagte tilbakemeldingsskjema. Gi eleven opplæring i aktuelle HMS-forskrifter for arbeidet som utføres. Dersom arbeidsstedet ønsker å avslutte praksisperioden før avtaleperiodens utløp meldes dette til skolen. Videre oppfølging og opplæring av eleven er skolens ansvar. Merknad: Signatur: Dato Elev Dato Representant for skolen Signatur: Dato Representant for arbeidsstedet 28

29 Vedlegg 5 Tilbakemeldingsskjema fra arbeidssted Elevens navn Skoleår Fag Opplæringssted Fyll ut punktene som er aktuelle i forhold til praksisperioden, sett kryss. Tilbakemeldingspunkter Meget god God Lav 1 Punktlighet 2 Orden 3 Selvstendighet 4 Faglig innsikt 5 Faglig utvikling 6 Samarbeidsevne 7 Mottakelighet for veiledning 8 Interesse for yrket 9 Kreativitet 10 Kunnskap Merknad: Eleven har vært i praksis i følgende tidsrom: Fravær:...dager og...timer Signatur: Dato Representant for arbeidsstedet 29

30 Vedlegg 6 Vedlegg til kompetansebevis Navn: Fødselsnummer: Vedlegg: Nr 1 Vitmemålsnummer: PROSJEKT TIL FORDYPNING Utdanningsprogram: Omfang timer: ELEVEN HAR ARBEIDET MED KOMPETANSEMÅL FRA VG3, PROGRAMOMRÅDE: KOMPETANSEMÅL: ELEVEN HAR ARBEIDET MED: OPPLÆRINGSSTED: ELEVENS INDIVIDUELLE LÆREPLAN: Den individuelle delen av læreplanen og dokumentasjon på utført arbeid skal eleven selv utforme og arkivere. Disse gir en nærmere konkretisering og beskrivelse av hvordan eleven har jobbet med kompetansemålene. LOKAL LÆREPLAN: Se læpreplan-ptf/ Sted og dato:... Skole:... Rektor... 30

31 31

32

1. Innledning/sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Skoleeiers forsvarlige system 4 4. Regionale prioriteringer og virksomhetsmål 4 Frafallsproblematikk 4

1. Innledning/sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Skoleeiers forsvarlige system 4 4. Regionale prioriteringer og virksomhetsmål 4 Frafallsproblematikk 4 Innholdsfortegnelse 1. Innledning/sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Skoleeiers forsvarlige system 4 4. Regionale prioriteringer og virksomhetsmål 4 Frafallsproblematikk 4 Individuell utviklingsplan (IUP) 5

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Lister videregående skole, Lyngdal. Teknikk og industriell produksjon. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Lister videregående skole, Lyngdal. Teknikk og industriell produksjon. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning Lokal læreplan FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Skolens navn Lister videregående skole, Lyngdal Skoleår: 2012/ 2013 Utdanningsprogram Teknikk og industriell produksjon Rektors underskrift 1. Skolens felles

Detaljer

Lister videregående skole, studiested Lista. Design og håndverk. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Lister videregående skole, studiested Lista. Design og håndverk. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning Lokal læreplan FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Skolens navn Lister videregående skole, studiested Lista Skoleår: 2014/ 2015 Utdanningsprogram Design og håndverk Rektors underskrift 1. Skolens felles mål for

Detaljer

Lokal læreplan. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING. Lister videregående skole, studiested Flekkefjord

Lokal læreplan. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING. Lister videregående skole, studiested Flekkefjord Lokal læreplan FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Skolens navn Lister videregående skole, studiested Flekkefjord Skoleår: 2012/ 2013 Utdanningsprogram Bygg og anleggsteknikk Underskrift rektor/ avdelingsleder

Detaljer

Prosjekt til fordyping

Prosjekt til fordyping Virksomhet: Østfold fylkeskommune Omfatter: Prosjekt til fordyping Hjemmel: Opplæringsloven 13-10 Ansvarsomfang 2. ledd Godkjent av: Direktør for Opplæringsavdelingen Dokumentutgave: Dokumentdato: Versjon

Detaljer

Prosjekt til fordypning

Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning Retningslinjer 2011 2 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Føringer fra fylkesutdanningssjefen... 3 3. Omfang og formål... 4 3.1 Presisering fra fylkesutdanningssjefen... 4 4. Planlegging...

Detaljer

Vennesla videregående skole. Service og samferdsel. Ruth Elisabeth Ropstad. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Vennesla videregående skole. Service og samferdsel. Ruth Elisabeth Ropstad. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning Lokal læreplan FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Skolens navn Vennesla videregående skole Skoleår: 2013-2014 Utdanningsprogram Avdelingsleders underskrift: Service og samferdsel Ruth Elisabeth Ropstad 1. Skolens

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 ELEKTROFAG DATA OG ELEKTRONIKK 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Vennesla videregående skole. Helse- og oppvekstfag. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning. Mål

Vennesla videregående skole. Helse- og oppvekstfag. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning. Mål Lokal læreplan FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Skolens navn Vennesla videregående skole Skoleår: 2012/ 2013 Utdanningsprogram Helse- og oppvekstfag Rektor / avdelingsleders underskrift: 1. Skolens felles mål

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 Restaurant og matfag Servitørfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Kokk hotell- og restaurantfag

Kokk hotell- og restaurantfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG Kokk hotell- og restaurantfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold,

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR MEDIER OG KOMMUNIKASJON LYD 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK Frisør 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 KJØRETØY LETTE KJØRETØY 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer

Institusjonskokkfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

Institusjonskokkfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG Institusjonskokkfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver

Detaljer

LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider

LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider Formål med prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON FOTOGRAFI 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved bedriftsbesøk Elektrikerfaget

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved bedriftsbesøk Elektrikerfaget LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved Elektrikerfaget 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK TØMRERFAGET 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

SØGNE VIDERGÅENDE SKOLE. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

SØGNE VIDERGÅENDE SKOLE. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning Lokal læreplan FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Skolens navn SØGNE VIDERGÅENDE SKOLE Skoleår: 2012-2013 Utdanningsprogram NATURBRUK Rektors/avd.leders underskrift 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 PT01 Elektrofag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag innen

Detaljer

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015 Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms -bakgrunn, prosess, innhold Tromsø den 1. og 2. februar Tilbakeblikk Som et ledd i kvalitetsarbeidet og satsing på økt kompetanse innenfor viktige

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn:

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn: Ka ska æ vælg? Elevperm Utdanningsvalg - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen Navn: rev. 2008 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Kjære elev... 3 Elevpermen... 4

Detaljer

SØGNE VIDERGÅENDE SKOLE. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

SØGNE VIDERGÅENDE SKOLE. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning Lokal læreplan FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Skolens navn SØGNE VIDERGÅENDE SKOLE Skoleår: 2014-2015 Utdanningsprogram NATURBRUK Rektors/avd.leders underskrift 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK INTERIØR OG UTSTILLINGSDESIGN 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Lister videregående skole. Restaurant- og matfag. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Lister videregående skole. Restaurant- og matfag. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning Lokal læreplan FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Skolens navn Lister videregående skole Skoleår: 2013-2014 Utdanningsprogram Rektors/avd.leders underskrift 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning Mål

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HUDPLEIER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilbudet skoleåret 2014/15 2.fremmedspråk: Tysk, spansk og fransk Fordypning: engelsk Praktisk alternativ: arbeidslivsfag

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Utdanningsvalg Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn

Utdanningsvalg Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Utdanningsvalg Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Formål med faget Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

LÆREPLAN VG2 MATFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Butikkslakter

LÆREPLAN VG2 MATFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Butikkslakter LÆREPLAN VG2 MATFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Butikkslakter Formål med prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer

Lokal læreplan i utdanningsvalg

Lokal læreplan i utdanningsvalg Lokal læreplan i utdanningsvalg Trinn: 9. og 10. Faglærer: Ole Geir Uthaug Timetall: Til sammen på 9. og 10. trinn 113 timer Fagstoff: Diverse ressurser på nett Timer Emne Merknad 10 Egne valg Presentere

Detaljer

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Faget utdanningsvalg skal bidra til at elevene oppnår kompetanse i å treffe karrierevalg som er basert

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Vestfoldmodellen 2010-2011

Vestfoldmodellen 2010-2011 Vestfoldmodellen 2010-2011 Struktur for helhetlig karriereveiledning/utdannings- og yrkesrådgivning i grunnopplæringen: fra 8.trinn til Vg3 Innledning Vestfoldmodellen skal: Bidra til en helhet og sammenheng

Detaljer

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2010-2011

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2010-2011 Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2010-2011 Alle grunnskoleelever i Randaberg skal få en omfattende og god utdanningsog yrkesveiledning som gjør at de blir i stand til

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015 UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015 Innledning Ut fra retningslinjer gitt gjennom Kunnskapsløftet har skolen utarbeidet en lokal læreplan for faget Utdanningsvalg. Planen er 3-årig

Detaljer

FAG: Utdanningsvalg. Lokal rammeplan for Moldeskolen. Kompetansemål. beskrive de ulike utdanningsprogrammene i videregående opplæring

FAG: Utdanningsvalg. Lokal rammeplan for Moldeskolen. Kompetansemål. beskrive de ulike utdanningsprogrammene i videregående opplæring Lokal rammeplan for Moldeskolen FAG: Utdanningsvalg Kompetansemål Etter 10. årstrinn Om og arbeidsliv Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive de ulike utdanningsprogrammene i forklare forskjellen

Detaljer

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet RETNINGSLINJER FOR UTFORMING AV LÆREPLANER FOR FAG Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2011-2012

Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2011-2012 Randaberg kommune LÆREPLAN FOR UTDANNINGSVALG (UTV) 8. - 10. KLASSE 2011-2012 Alle grunnskoleelever i Randaberg skal få en omfattende og god utdanningsog yrkesveiledning som gjør at de blir i stand til

Detaljer

FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE

FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE FAG- OG TIMEFORDELINGEN FOR GRUNNSKOLE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I KUNNSKAPSLØFTET Innholdsfortegnelse 1. Bestemmelser for hele grunnopplæringen... 1 1.1 60-minutters enheter... 1 1.2 Omdisponering av

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING kurs for prøvenemnder og faglige ledere/instuktører i Aust-Agder 11. juni 2009 Hilde Witsø 1 Mål for kurset i dag Å gi ledere og medlemmer i prøvenemnder og faglige ledere/instruktører

Detaljer

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det

Detaljer

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Tema Videregående skole - Struktur og søkeprosess v/ Elin Arntsen- you-rådgiver Gjeldende per 15.10.2014 Side 1 Ditt valg! Videregående opplæring 2015

Detaljer

VG1 Restaurant og Matfag

VG1 Restaurant og Matfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING VG1 Restaurant og Matfag Restaurantkokk, institusjonskokk og servitør 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 9. trinn HAUGALANDET Velkommen til faget utdanningsvalg I løpet av dine år på ungdomsskolen skal faget utdanningsvalg

Detaljer

Samarbeid skole - arbeidsliv Bergen, 27.03.08 Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Sentrale styringsdokumenter Kunnskapsløftet St.meld 16 (2006-2007) og ingen sto igjen St.prop nr 1 (2007-2008) Entreprenørskapsplanen

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK DESIGN OG TEKSTIL 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av

Detaljer

UTDANNINGSVALG FLATÅSEN SKOLE

UTDANNINGSVALG FLATÅSEN SKOLE UTDANNINGSVALG FLATÅSEN SKOLE Kompetansemål Etter 10. årstrinn: Om videregående opplæring og arbeidsliv Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive de ulike utdanningsprogrammene i videregående

Detaljer

Entreprenørskapsprosjektet i Kristiansand 2011-2014. v/rådgiver Bente Hansson Oppvekstdirektørens stab

Entreprenørskapsprosjektet i Kristiansand 2011-2014. v/rådgiver Bente Hansson Oppvekstdirektørens stab Entreprenørskapsprosjektet i Kristiansand 2011-2014 v/rådgiver Bente Hansson Oppvekstdirektørens stab Forankret i planer Meld.St.22. Motivasjon. Mestring. Muligheter Handlingsplan Entreprenørskap i utdanningen

Detaljer

Utdanningsvalg og Olweus Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn

Utdanningsvalg og Olweus Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Utdanningsvalg og Olweus Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Formål med faget Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2014 2015 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Dok.id.: 2.1.1.2.3.8 VP-S-Retningslinjer for vurdering Skrevet av: Anne Fjellanger Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.00 Gjelder fra: 12.08.2014 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 10

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTROFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTROFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTROFAG Data og Elektronikk, Dataelektronikker. 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2016 2017 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt imot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 4 Mars 2015 Med vennlig hilsen Anne

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

Vestfoldmodellen 2013-2018

Vestfoldmodellen 2013-2018 Vestfoldmodellen 2013-2018 Struktur for helhetlig karriereveiledning/utdannings- og yrkesrådgivning i grunnopplæringen fra 8.- 13. trinn Målsetting Karriereveiledningen skal veilede den enkelte elev med

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011

Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Utdanningsvalg. Fagdag for lærere og rådgivere 1. febr 2011 Plan for foredrag ved Hege Jansen, Karrieresenteret i NT: Karrieresenterets rolle i forhold til skolens rådgivning og faget UV UV- eget fag med

Detaljer

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret Fagopplæringsseksjonen Lærling Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling Noen begrepsavklaringer Hva har bedriften/opplæringskontoret ansvar for Mangler du fellesfag eller tverrfaglig eksamen Hvordan

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN VEILEDNING BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG GRUNNSKOLEN Oslo mai 2013 INNLEDNING Denne veiledningen er ment

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Tiltak 39 Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Utvikle modeller for kvalifisering til læreplass eller Vg3 påbygg Oppdraget i Meld.St. 20 Elever som ikke får læreplass og som mangler faglige forutsetninger for påbygging

Detaljer

Prosjekt til fordypning

Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning Lokal organisering av faget ved videregående skoler i Vest-Agder fylkeskommune Skolenes Kvalitetsystem Prosjekt til fordypning-ptf Innhold INNLEDNING...3 BYREMO VIDEREGÅENDE SKOLE...4

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer