Utprøving av gjennomgående. dokumentasjon i fag- og. yrkesopplæring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utprøving av gjennomgående. dokumentasjon i fag- og. yrkesopplæring"

Transkript

1 BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Utdanningsavdelingen Utprøving av gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæring Sluttrapport våren 2012 Februar

2 Innhold Bakgrunn for prosjektet side 3 1. Organisering " 3 2. Omfang av utprøvingen " 5 3. Erfaringer fra skolene " 6 4. Erfaringer overgangen Vg1 til Vg2 " 6 5. Erfaringer fra fagarbeidere i bedrift " 7 6. Erfaringer fra arbeidsgiver i bedrift " 8 7. Konklusjon " 9 8. Vedlegg " 11 2

3 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Som en dokumentasjon av de læringsaktiviteter en elev/lærling har deltatt i skal det gjennomføres en utprøving av en gjennomgående dokumentasjonsordning i fag- og yrkesopplæringen i videregående opplæring. Denne dokumentasjonen vil være et tillegg til den dokumentasjon av oppnådd kompetanse som fremkommer gjennom vitnemål og fag- og svennebrev. Formål Ordningen skal dekke arbeidsgivers behov for dokumentasjon av hva eleven/lærlingen har deltatt i av læringsaktiviteter Ordningen skal dekke elevens/lærlingens/fagarbeiderens behov for dokumentasjon av det vedkommende har deltatt i av læringsaktiviteter Mål for utprøvingen av en gjennomgående dokumentasjonsordning: Utprøvingen skal bidra til vurderingen av hvilket behov fagarbeideres og arbeidsgivere har for dokumentasjon av elevenes/lærlingenes læringsaktiviteter utover det som fremkommer gjennom kompetansemål i læreplanen. Utprøvingen skal bidra til erfaringsinnhenting med ulike modeller for en gjennomgående dokumentasjonsordning og om man kan velge ulike modeller for ulike fag. Utprøvingen skal være med på å gi grunnlag til å ta stilling til om dokumentasjonsordningen skal innføres permanent og forskriftsfestes. 1. Organisering av utprøvingen. Forankring blant arbeidslivets parter. Samarbeid skole, bedrifter, opplæringskontorer og faglig råd. Valg av dokumentasjonsverktøy. Rapporten fra Buskerud fylkeskommune (BFK) bygger på tilbakemeldinger fra de skoler, opplæringskontor og bedrifter som har deltatt i prosjektet, i tillegg til prosjektledelsens vurderinger. Deltakerne er bedt om å innhente tilbakemelding og erfaringer også fra både elever og lærlinger. a) Organisering og forankring I BFK har utprøvingen vært organisert med en styringsgruppe og en lokal arbeidsgruppe med representanter med bakgrunn fra både skole og fagopplæring. Utprøvingen er forankret hos Fylkesutdanningssjefen. I tillegg har det vært en referansegruppe hvor også de medvirkende skolene, opplæringskontorene, bedriftene og de faglige rådene har deltatt. Representanter fra den lokale arbeidsgruppa har jevnlig hatt kontakt med deltakerne for informasjon, erfaringsutveksling, diskusjon samt opplæring i dokumentasjonsverktøyet. Samarbeidet med de faglige nettverkene i BFK hvor både lærere og representanter for de forskjellige fagmiljøene i næringslivet deltar, har vært helt sentralt i arbeidet med utviklingen av et verktøy. Opplæringen må bygge på kompetansemålene i læreplanene. En god konkretisering av målene er imidlertid helt 3

4 nødvendig både av hensyn til opplæringen, og for å implementere eventuelle behov for konkrete tilleggskrav. Det er fagnettverkene samt forskjellige bedrifter og opplæringskontor som har utarbeidet konkretiseringer av læreplanmålene. b) Valg av dokumentasjonsverktøy BFK har benyttet to forskjellige dokumentasjonsverktøy i utprøvingen. Elektrofagenes opplæringskontor i Buskerud (ELFOB) har utviklet sitt eget verktøy. De benytter det samme systemet som har vært med i utprøvingen for alle sine lærlinger, inkludert de 12 som er med i prosjektet. Dette vil ELFOB fortsette med, men jobber nå med å få lagt hele systemet inn på server. Her vil lærlinger, faglig leder og opplæringskontor få tilgang. Alle skolene og de øvrige deltakerne i Buskerud fylkeskommune har benyttet det nettbaserte datasystemet I alt ca. 130 selvstendig godkjente lærebedrifter og 8 opplæringskontor bruker nå verktøyet, og dermed mange elever og lærlinger. De faglige rådene i TIP og elektrofag har vært en del av referansegruppa i fylkeskommunen og deltatt på møter. Utover det har samarbeidet med de faglige rådene vært varierende. Faglig råd i elektrofag har hatt god kjennskap til ELFOB sitt verktøy. Rådenes kjennskap til det nettbaserte verktøyet blir.no kan imidlertid synes å bygge mer på inntrykk enn på kunnskap, noe som kan ha skapt misforståelser om systemets muligheter. Dokumentasjonssystemet blir.no er et system som BFK, etter ønske fra og i nært samarbeid med parter i næringslivet, har utviklet. Systemet dokumentere bl.a. hva elever og lærlinger har fått opplæring i. At systemet er nettbasert har vært et viktig krav. Systemer som It's Learning som skolene også bruker som læringsplattform, har ikke vært tilgjengelig for opplæringskontorene og bedriftene. BFK har investert mye i utviklingen av dette programmet for å imøtekomme klart uttalte behov fra næringslivet. Vi mener derfor at det var viktig å få prøvd ut verktøyet i dette prosjektet. Etter BFKs oppfatning dekker intensjonen med systemet godt hovedutfordringen i oppdraget fra UDIR. Det nettbaserte programmet er utviklet i samarbeid med PedLex, og bedrifter og faglærere har vært sentrale i arbeidet. Systemet kan dekke alle fagområder, og kan fortsatt videreutvikles etter brukernes behov i tråd med en eventuell nasjonal standard. I løpet av dette prosjektet er programmet endret bl.a. med hensyn på sluttdokumentasjonen, slik at programmet enda tydeligere dekker prosjektets krev om at vurdering ikke skal være med. Verktøyet dekker i tillegg KD's krav om at både eleven/lærlingen selv kan bekrefte opplæringen, eller at faglærer/instruktør kan gjøre det. I blir.no ligger rapportene elektronisk (se vedlegg 2). Skolen kjører ikke ut rapportene til den enkelte elev ved skoleårets slutt, men eleven kan selv når som helst hente ut rapporten ved behov. Det samme vil gjelde for lærlingene. Systemet er helhetlig og er utviklet for å kunne brukes fra Vg1 og til ferdig fagarbeider i alle fag. Systemet tar sitt utgangspunkt i læreplanens kompetansemål, men disse må konkretiseres. I konkretiseringen kan det f.eks. leges inn informasjon om hvorvidt pålagt elsikkerhetsopplæring er gjennomført slik det bl.a. kreves innen elektrofag. BFK har per i dag pålagt skolene å bruke dette programmet i forbindelse med Prosjekt til fordypning (PTF), men programmet vil være særlig aktuelt i programfag innenfor 4

5 Vg1-klasser Vg1-elever vg2-klasser Vg2-elever yrkesfagene. Det er stor interesse for programmet blant bedrifter og opplæringskontor, og det omfatter i dag mange lærlinger. 2. Omfang av utprøvingen. Antall elever/lærlinger som deltok i utprøvingen i ulike fag og trinn og som mottok dokumentasjon. Antall første års og siste års lærlinger som deltok i forsøket. Antall lærlinger som tok fagbrev i forsøksperioden. Evt. også oversikt over deltakere som dokumenterte opplæringen, men som ikke fikk utlevert sluttdokumentasjon. Oversikt lærlinger pr. fag/gjennomgående dokumentasjon Fag Skole BUSKERUD Vg1 Teknikk og industriell produksjon Hønefoss vgs Vg2 Industriteknologi Hønefoss vgs Vg2 Kjøretøy Hønefoss vgs Vg1 Elektrofag Kongsberg vgs Vg1 Elektrofag Åssiden vgs Vg2 automatisering Kongsberg vgs Vg2 elenergi Åssiden vgs Vg2 dataelektronikk Åssiden vgs Vg3 Automatiseringsfaget (skole) Kongsberg vgs Totalt antall: 147 elever Oversikt lærlinger pr. fag/gjennomgående dokumentasjon Fag Bedrift 1. års lærling 2. års lærling Rep lette kjøretøy Bilbransjens opplæringsk. 10 Industrimekaniker Sødra Cell Tofte AS 1 Norske Skog Follum ASA 1 OIB (NLI Asker Subsea) 1 OIB (SCA Hygiene Prod) 1 OIB (Aker Solutions) 3 2 Elektriker (bygg) Elfob 12 Elektriker (industri) Sødra Cell Tofte 1 Norske Skog Follum 1 1 Telekom.montør Elfob 1 1 Automatiseringsfaget Sødra Cell Tofte 2 OIB (SCA Hygiene Prod) 1 OIB (Elko) 1 OIB (OSO) 1 Energimontør Elfob (Lier Elentr.) 1 OKE (EB) 4 Totalt antall: 46 lærlinger 5

6 Ovenfor stående tabeller viser antall deltakere i prosjektet i BFK med 46 lærlinger og 147 elever, til sammen 193. De fleste av deltakerne er fortsatt elever eller lærlinger. Av lærlingene var 41 første års lærlinger mens fem var andre års lærling. Tre lærlinger har avsluttet med fagprøve og blitt fagarbeidere. Som nevnt ligger elevens/lærlingens dokumentasjon elektronisk, og skrives ut etter behov. 3. Erfaringer fra skolene i bruk av gjennomgående dokumentasjon på Vg1 og Vg2 BFK har innhentet rapporter fra de tre skolene som har deltatt i prosjektet. Tilbakemeldingene og erfaringene varierer ut fra både programområder og bruken av de dokumentasjonssystemene som er benyttet i prosjektet. Fylkesutdanningssjefen påla i 2009 skolene å bruke som dokumentasjonssystem i Prosjekt til fordypning (PTF). Forskjellige tilbakemeldinger fra skolene viser at det tar lang tid både å utvikle og implementere et nytt elektronisk system, og det har tidvis vært utfordrende å motivere for arbeidet. Nytteverdien har ikke vært åpenbar. Systemet er i imidlertid nå synkronisert med det dataadministrative programmer Exstens, slik at den forskriftsfesta dokumentasjonen til PTF som skal følge kompetansebeviset, kjøres ut fra blir.no. Muligheten for en slik overføring har vært viktig. Vi ser videre at gode konkretiseringer av læreplanmålene er av stor betydning spesielt på Vg1. Det er arbeidskrevende, men må gjøres uansett dokumentasjonssystem. En stor fordel med det nettbaserte systemet er muligheten for å dele konkretiseringer. En stadig tilbakevendende utfordring for både skolene og bedrifter i prosjektet har i tillegg vært at vurdering ikke skal være med. Skolene bruker dessuten også It's Learning som dokumentasjon i forskjellige sammenhenger, og føler de nå får flere systemer å forholde seg til. Av skolene med elektrofag sier en av skolene i sin tilbakemelding at elevene blir mer kjent med kompetansemålene, omfang og innhold. De så en tydeligere sammenhengen mellom målene. Det tydeliggjorde hva de skulle undervises i. Lærerne ble mer bevisst på hva elevene forventer av opplæringen. Tilbakemeldingen fra en annen av skolene er at Vg1-elevene på elektrofag ikke har brukt blir.no som dokumentasjon i programfag på Vg2, og har derfor ingen erfaring fra overgangen Vg1 til Vg2 En av skolene sier at utfordringene på Vg1 TIP er større enn på Vg2. Læreplanmålene er vanskeligere å konkretisere. Dette er imidlertid en svært viktig, men tidkrevende oppgave. De sier videre at blir.no etter hvert har blitt et greit program. Vurdering ikke vurdering skapte forvirring og frustrasjon under veis selv om skrivet fra UDIR var klart nok. Bruken i Vg1 har imidlertid variert, og derved også kjennskapen til dokumentasjonssystemet. 4. Erfaringer fra elevene på nytten av dokumentasjonen (alle modeller) ved overgang fra vg2 til vg3 eller læreplass Prosjektet ble avsluttet for skolene våren 2011 når elevene var ferdig med skoleåret. Forskerne har vært på skolene i vår og intervjuet mange av elevene. Det kan være 6

7 bakgrunnen for at skolene ikke har meldt tilbake noe konkret fra elevene slik det var ønsket. De tilbakemeldingene BFK har på erfaringene ved overgangen fra Vg2 til Vg3 kommer derfor i hovedsak fra skolene, opplæringskontorene og bedriftene. Erfaringene varierer. Mange sier at dokumentasjonen blir lite brukt, og at bedriftene heller ikke etterspør den ved søkning til læreplass. Det antydes ulike grunner til at dokumentasjonen ikke etterspørres. Bedriftene kan ha for liten kjennskap til dokumentasjonen, og tildeling av læreplass foretas ut fra andre kriterier som kjennskap til personen. En av skolene sier de er usikker på hvilket behov denne dokumentasjonen skal dekke for hvem. Andre antyder at en av grunnene kan være at lærlingen ikke har brukt systemet slik det skulle i skolen, og derfor har for lite kjennskap til det. ELFOB sier at lærlingene i svært liten eller ingen grad har hatt med seg dokumentasjon utover vedlegget til kompetansebevis for PTF. Dette er bare en kort beskrivelse og ingen dokumentasjon. En av bedriftene erfarer at elevene som har vært med i utprøvingen hadde minimal kjennskap til verktøyet fra Vg2 i skole. Overgangen fra Vg2 til læreplass beskrives derfor som å starte med et helt nytt system, uten forkunnskap og uten kunnskap om hvordan man kan legge frem tidligere dokumentasjon. Også en annen bedrift sier at i og med lærlingene ikke dokumenterte i Vg2 har ikke dette medført noen erfaringer ved overgangen fra skole til bedrift. Bedriften har også eget dokumentasjonssystem for oppfølging av lærlingene og målene i læreplan. Andre derimot har opplevd at det var positivt at dokumentasjonssystemet var kjent blant en del. Dokumentasjon av opplæringen i læretiden antas å være gunstig for potensielle nye arbeidsgivere etter avlagt fagprøve. TIP sier at de også ser at et par av lærlingene i automatiserings- og et par av industrimekanikerlærlingene betrakter loggføringen som nyttig tilleggsdokumentasjon. Oppsummert kan vi si at tilbakemeldingene på overgangen Vg2 til Vg3 eller læreplass viser at dette er et område det må arbeides mer med. Den korte utprøvingsperioden har bl.a. hatt innvirkning her. Vi ser at både skolene, opplæringskontorene og bedriftene må arbeide mer med dette, og skolene har kanskje den største utfordringen med å motivere for arbeidet. Vi tror at det vil bli vanskelig å motivere for økt bruk i skolen før vurderingsdelen også kan tas i bruk i full skala, slik systemet egentlig er bygd for. 5. Erfaringer fra fagarbeidere i bedrifter som har deltatt i forsøket, på nytten av gjennomgående dokumentasjon Dette spørsmålet har vært uklart, og oppfattet ulikt av deltakerne. Vi har fått tilbakemeldinger både fra lærlinger og instruktører, og svarene varierer, men har felles trekk. Ved Opplæringskontoret for Industribedrifter (OIB) ble en lærling fagarbeider i en annen bedrift før prosjektet var avsluttet. Han opplevde kontakten med OIB og forskerne som bevisstgjørende for sin egen ferdighetsprofil, bl.a. ved søking av ny stilling. 7

8 ELFOB sier at dokumentasjonen fra skolen på innholdet i undervisningen for programfagene inklusiv PTF fra Vg1 og Vg2 ikke har blitt framlagt. Det er imidlertid ingen tvil om nytten av å ha en dokumentasjon som tar for seg hele det 4,5 årige løpet. Bilbansjens Opplæringskontor (BOB) ser positive sider, og sier at fagarbeidere (instruktører) får oversikt over hva den enkelte lærling har gjennomgått, hva som må gjennomgås og ikke minst holde seg oppdatert i læreplanens innhold. Opplæringskontoret i Elektro Østlandet (OKE) mener de har hatt lite nytte av prosjektet. De har imidlertid sitt eget system i tillegg. I ettertid ser de behov for bedre informasjon, og at de må opprette en mer synlig oppfølging av lærlingene. Hvis instruktørene skal ha nytte av dette må det innføres nye rutiner i lærebedriften vedrørende oppfølging av lærlingene. I dag er det faglig leder og opplæringskontoret som har oppfølging og halvårsamtaler med lærlingen. SØDRA sier at de lærlingene som har vært med i prosjektet om utprøving av gjennomgående dokumentasjon fortsatt er ved bedriften og kan dessverre ikke uttale seg om nytten av dokumentasjonen. 6. Erfaringer fra arbeidsgivere i lærebedrifter som har deltatt i forsøket, på nytten av gjennomgående dokumentasjon Til tross for noe forskjellig syn på behovet, og at dokumentasjonen ikke er etterspurt av bedriftene ved inntak av lærlinger, viser tilbakemeldingen en klart positiv holdning til at slik dokumentasjon vil være verdifull. ELFOB mener at en dokumentasjon som dekker hele løpet, vil være av stor betydning, og at dette vil gi et godt grunnlag for å se hvilke nivå den enkelte har. BOB mener at en gjennomgående dokumentasjon på en enkel måte vil sikre behovet for gitt opplæring, og gi en god oversikt hva den enkelte lærling har gjennomgått. Bedriften/OIB peker på nytten av dokumentasjonen. Spesifiseringen av aktivitetene i blir.no har blitt positivt omtalt av medlemsbedriftene i OIB. Det har også medført at en medlemsbedrift har etterspurt ytterligere kursing i blir.no, både for veilederne og lærlingene. SØDRA sier i sin tilbakemelding at det fremlegges udelt positiv erfaring fra bedrifter i forhold til gjennomgående dokumentasjon. Det har for øvrig vært en lang reise å komme til et tilfredsstillende nivå på dokumentasjonen. Dessverre er vi ennå ikke kommet dit vi ønsker. Mer konkrete retningslinjer i forhold til hva, hvordan og hyppig dokumentering skal forekomme vil muligens hjelpe oss på veien. De ser spesielt positivt på det potensialet som ligger i gjennomgående dokumentasjon for å skape en mer smidig overgang mellom Vg2 og Vg3 bedrift. Dette vil gjøre overgangen lettere både for lærlinger og lærebedrifter. 8

9 OKE har gjennomført 4 møter i forbindelse med prosjektet. Erfaringene deres etter gjennomført prosjekt viser bl.a. behov for bedre struktur på møtene og en klarere instruks mot lærlingene vedrørende dokumentering av læretiden. 7. Konklusjon. Argumenter for og imot å forskriftsfeste gjennomgående dokumentasjon a) Tilbakemeldingene fra deltakerne Når det gjelder oppsummering og konklusjoner av prosjektet med argumenter for og i mot, vil vi først vise til noen av de tilbakemeldingene vi har fått fra deltakerne. ELFOB, som bruker sitt eget system, har funnet det både nyttig og interessant å være med på prosjektet, og imøteser evalueringen av prosjektet. BOB, som bruker blir.no, sier at dokumentasjonssystemet i seg selv er et godt grunnlag for samarbeidet mellom skole og lærebedrift. De kjører årlige felles samlinger med alle berørte faglærere, hvor gjennomgang og eventuelle korrigeringer av læreplanmål/konkretiseringer blir gjennomført. Elevene kjenner igjen ordlyd/språkbruk og utforming. Systemet blir.no er 100% digitalt og nettbasert som innebærer stor grad av tilgjengelighet, (ser eksempler på at enkelte benytter mobilen) og ikke minst lagring, og har lav brukerterskel. Bedriftenes mulighet for oppfølging er meget god og enkel. Tilbakemeldinger på utførte oppgaver og egne vurderinger kan skje raskt og styrker læringsprosessen. Erfaringen viser at både skole og bedrift ser opplæringen i et helhetlig perspektiv. En av de kanskje største effektene er muligheten for deling av læreplaner med andre bedrifter. Det er ikke behov for å finne opp kruttet på nytt. OIB opplever at veiledningen fra og samarbeidet med prosjekt- og fagledelsen i BFK har vært god gjennom prosjektet. Det kan imidlertid stilles spørsmålstegn ved om blir.no var det mest egnede redskapet til å innhente gode prosjekterfaringer, gitt de noe strenge sentrale føringene som ble lagt som ramme. OIB sier videre at deres bidrag til prosjektet ville ha blitt styrket med bedre prosjektstyring. Hvis de hadde forutsett arbeidsmengden i kontakten med alle prosjektpartene, ville de fra starten av ha leid inn (eller frigjort internt) større ressurser til prosjektstyring. Tilbakemeldingene viser at det har vært en del ulikheter i hvordan aktiviteten på blir.no ble gjennomført. I bilfaget, lette kjøretøy har prosjektet kun gått i et opplæringskontor og de har i stor grad fulgt opp og motivert brukerne til å bruke systemet. Disse hadde erfaringer fra blir.no tidligere og hadde derfor ingen store utfordringer med å ta dette i bruk. Disse hadde også god dokumentasjon med seg fra Vg2, men dette ble i liten grad tatt hensyn til ved oppstart i læra. Når det gjelder industrimekanikerfaget gikk prosjektet i to bedrifter og et opplæringskontor. De hadde fra før liten, eller ingen erfaring med systemet og derfor en større utfordring med å ta dette i bruk. De to bedriftene som var med i prosjektet har i tillegg hatt store utfordringer med driften av bedriftene i denne perioden, noe som medførte at fokus på prosjektet kom i annen rekke. Opplæringskontoret har også slitt med å vise til gode resultater da prosjektet gikk over en kort periode og mange skulle involveres i systemet. 9

10 b) Fylkeskommunens oppsummering Tilbakemeldingene viser at erfaringene fra prosjektet varierer. Vi ser allikevel at de har felles hovedtrekk. Prosjektet har hatt klare svakheter. Å motivere for implementering av gode dokumentasjonssystemer er tidkrevende. Dette prosjektet har vart for kort tid til bl.a. å kunne fange opp erfaringene fra hele det fireårige løpet. Nytteverdien vil derved ikke være så åpenbar. At vurderingsdelen ikke skulle være med mener vi også er en klar svakhet. I skolen er vurdering av kompetanse helt grunnleggende. Erfaring viser at mye formidling skjer allerede i prosjekt til fordypning. Til tross for det har det vist seg å være liten etterspørsel etter dokumentasjon fra Vg2 til bedrift. En mulig grunn kan være at vi ikke har klart å bevisstgjøre bedriftene nok. Dette er et felles ansvar for fylkeskommunen og de opplæringskontor og bedrifter som har vært med i prosjektet. Ting kunne ha vært gjort bedre. Dessuten er det ikke klart nok i dagens forskrift hvordan opplæringen skal dokumenteres. Erfaringen viser imidlertid også svært positive resultater når både skole og bedrift har jobbet bevisst med dokumentasjonen over tid. Blir.no er et system hvor skole og bedrift er likeverdig. De har samme utgangspunkt, og systemet er lett tilgjengelig. Generelt mener både bedrifter og opplæringskontor at det er behov for en dokumentasjon. Usikkerheten ligger i hva og hvordan det skal dokumenteres. Som nevnt har Fylkesutdanningssjefen i Buskerud tidligere pålagt alle de offentlige videregående skolene i fylket å bruke blir.no, som er nettbasert, i PTF på Vg1 og Vg2. I tillegg bruker skolene i dag også It's Learning (ITL) som læringsplattform. ITL dekker imidlertid ikke behovet for en gjennomgående dokumentasjon for både skole og bedrift. Etter ønske fra bedrifter og opplæringskontor har blir.no blitt utviklet. Skolene føler imidlertid at det blir mange systemer å forholde seg til, noe som åpenbart har medført mindre bruk av blir.no enn forventet. Alle skolene benytter imidlertid blir.no for utskriving av dokumentasjon på PTF som vedlegg til elevenes kompetansebevis. Blir.no er i tillegg i utgangspunktet utviklet for også å kunne være et godt system for underveis- og sluttvurdering, hvor både lærer/instruktør og eleven/lærling selv kan vurdere læringsaktiviteten. Vi mener dette er en viktig side ved et godt helhetlig verktøy. Vår erfaring viser dessuten at et system som blir.no synliggjør godt behovet for helhetstenkning og progresjon i opplæringen fram mot fag/svenneprøve. Erfaringene viser at systemet blir.no og dets sluttrapport må tilpasses brukernes behov ytterligere, noe som vil være fullt mulig å gjøre når eventuelle nasjonale krav til dokumentasjon foreligger. c) Fylkeskommunens vurdering BFK sin sluttrapport fra prosjektet "Gjennomgående dokumentasjon i YF" har vært drøftet med styringsgruppa og Fylkesutdanningssjefen i Buskerud fylkeskommune. Tilbakemeldingene fra deltakerne i prosjektet varierer, men det synes allikevel å være enighet om hovedinnholdet i konklusjonen. Det er stor enighet om behovet for mer dokumentasjon, men deltakerne har ikke tatt klar stilling til eventuell forskriftsfesting av denne. 10

11 Ut fra de erfaringer og synspunkter som har framkommet i prosjektet mener Buskerud fylkeskommune at det er behov for et gjennomgående dokumentasjonssystem i YF. Vi er imidlertid svært usikker på om det bør forskriftsfestes et krav om dette nå.. Det er ikke noe i vår erfaring så langt som gir grunnlag for å trekke noen konklusjon om eventuell forskriftsfesting. Vi anser at det å ha ett nasjonalt system ville vært det ideelle, men tviler på at det lar seg gjøre nå selv om et slikt felles system var en av våre intensjoner med blir.no. Mange bransjer har i dag allerede utviklet egne systemer for opplæring i bedrift tilpasset bestemte lærefag. Gjennomgående dokumentasjon i det fireårige løpet virker å være gunstig for næringslivet. Det vil imidlertid medføre store utfordringer for skoler med flere Utdanningsprogram. Skolene vil få mange forskjellige programmer å forholde seg til. Blir.no er utviklet med tanke på å kunne være et slikt helhetlig og eventuelt nasjonalt system for hele løpet med mulig tilpasning til alle Utdanningsprogrammene. Det er aktuelt for BFK å fortsette utviklingen av dette systemet, men vår erfaring viser et det er mange utfordringer. Dersom kravet til dokumentasjon forskriftsfestes på det nåværende tidspunkt, er det en del spørsmål som må avklares, og som dette prøveprosjektet ikke gir utfyllende svar på. - Det må bli tydeligere hva som skal dokumenteres, og hvem som skal gjøre det. - Vurdering i form av måloppnåelse i begrenset grad bør inn i dokumentasjonen. - Det må vurderes nøye hvilken type systemer man ser for seg, og hvor stor del av utdanningsløpet som skal dekkes. Buskerud fylkeskommune mener det har vært både interessant og nyttig å delta i prosjektet. Det har gitt oss verdifulle erfaringer og tilbakemeldinger. Vi imøteser endelig sluttrapport med forskernes vurdering, og anbefalinger for veien videre. 8. Vedlegg: Oversikt over hvordan prosjektstøtta er benyttet. Dokumentet har følgende vedlegg: 1. Oversikt over hvordan prosjektstøtten er benyttet. 2. Endelige sluttdokumentasjonen fra ELFOB. 3. Endelig sluttdokumentasjon fra blir.no Buskerud fylkeskommune Utdanningsavdelingen

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012

SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Fra Faglig råd Teknikk og industriell produksjon (TIP) SLUTTRAPPORT UTPRØVINGEN AV GJENNOMGÅENDE DOKUMENTASJON FEBRUAR 2012 Vi viser til brev fra Utdanningsdirektoratet (UDIR) av 30.11.11 hvor UDIR ber

Detaljer

Sluttrapport. utprøvingen av. Gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringen. Troms Fylke

Sluttrapport. utprøvingen av. Gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringen. Troms Fylke Sluttrapport i utprøvingen av Gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringen Troms Fylke 1 Organisering av utprøvingen. Forankring blant arbeidslivets parter. Troms Fylkeskommune viser til mandat

Detaljer

Oppland fylkeskommune Fagenhet videregående opplæring. Utprøving av. Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen i Oppland fylkeskommune

Oppland fylkeskommune Fagenhet videregående opplæring. Utprøving av. Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen i Oppland fylkeskommune Oppland fylkeskommune Utprøving av Gjennomgående dokumentering i fag- og yrkesopplæringen i Oppland fylkeskommune Juni 2010 1 1.0 Innledning Oppland fylkeskommune skal delta som ett av fem fylkeskommuner

Detaljer

Høring - Forskriftsfesting av gjennomgående dokumentasjonsordning for enkelte yrkesfaglige utdanningsprogram

Høring - Forskriftsfesting av gjennomgående dokumentasjonsordning for enkelte yrkesfaglige utdanningsprogram Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen og Karl Gunnar Kristiansen Vår dato: 21.06.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/4196 Deres referanse: Til høringsinstansene, jf. vedlagt liste Høring - Forskriftsfesting

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Bakgrunn «Rogalandsmetoden» for en helhetlig fag- og yrkesopplæring er et resultat av lokalt utviklingsarbeid i

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

motivert ungdom søker motiverte bedrifter

motivert ungdom søker motiverte bedrifter motivert ungdom søker motiverte bedrifter Det er behov for flere lærlingeplasser ert ungdom r motiverte bedrifter Der skole møter yrkesliv om ipraxis Ipraxis (tidligere Opplæringskontoret for Industribedrifter

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Utvikling av felles retningslinjer PTF

Utvikling av felles retningslinjer PTF Avdeling for fagopplæring Utvikling av felles retningslinjer PTF Bjørn Even Aanerud faglærer, leder arbeidsgruppe PTF TIP Anita Tjelta prosjektleder Avd. for fagopplæring Målsetting Utvikle og forankre

Detaljer

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen En tilbudsstruktur med kvalitet og relevans Anita Østro og Kjetil Tvedt Norsk Industri Utreding av ny fag- og yrkesopplæring Et innhold

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det?

Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det? Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det? Godt, nok og sikkert drikkevann. Rene vannkilder. Hvordan sikrer vi dette i de neste planperioder for kommende generasjoner? Hvordan bli en lærebedrift?

Detaljer

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

VELKOMMEN TIL KURS - SLUTTVURDERING-

VELKOMMEN TIL KURS - SLUTTVURDERING- Vest-Agder fylkeskommune VELKOMMEN TIL KURS - SLUTTVURDERING- PRØVENEMNDSOPPLÆRING 2010 www.vaf.no Foto: Peder Austrud Vest-Agder fylkeskommune HOVEDMODELLEN INNENFOR FAGOPPLÆRING: 2 ÅR I SKOLE OG 2 ÅR

Detaljer

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Hvem er Norsk Industri? Den største landsforeningen i NHO 2 300 medlemsbedrifter

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms

Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms Nye retningslinjer for Prosjekt til fordypning i Troms -bakgrunn, prosess, innhold Tromsø den 1. og 2. februar Tilbakeblikk Som et ledd i kvalitetsarbeidet og satsing på økt kompetanse innenfor viktige

Detaljer

Prosjekt til fordypning

Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning Retningslinjer 2011 2 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Føringer fra fylkesutdanningssjefen... 3 3. Omfang og formål... 4 3.1 Presisering fra fylkesutdanningssjefen... 4 4. Planlegging...

Detaljer

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret Fagopplæringsseksjonen Lærling Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling Noen begrepsavklaringer Hva har bedriften/opplæringskontoret ansvar for Mangler du fellesfag eller tverrfaglig eksamen Hvordan

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012

OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 OVERSIKT OVER AKTIVITETER I FAGOPPLÆRINGEN BASERT PÅ OPPLÆRINGSLOVEN MED FORSKRIFT 2011/2012 AKTIVITET HENVISNING TIL LOV OG FORSKRIFT RUTINEBESKRIVELSER Rett til opplæring for ungdom Opplæringsordningen

Detaljer

Gjennomgående dokumentasjon, eller opplæringsboka i ny form? Evaluering av forsøket med gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringen

Gjennomgående dokumentasjon, eller opplæringsboka i ny form? Evaluering av forsøket med gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringen Gjennomgående dokumentasjon, eller opplæringsboka i ny form? Evaluering av forsøket med gjennomgående dokumentasjon i fag- og yrkesopplæringen Håkon Høst, Asgeir Skålholt, Hæge Nore og Anna Hagen Tønder

Detaljer

Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2

Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 16.11.2015 Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 Gjennomgangen av tilbudsstrukturen er hovedtemaet for utviklingsredegjørelsen 2015-2016. Utdanningsdirektoratet har bedt de faglige rådene om å levere

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014

Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Arena for kvalitet i fagopplæringen, Tromsø 11. september 2014 Anita Tjelta, prosjektleder Bakgrunn for vekslingsmodeller Økt kvalitet og økt andel som

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Vekslingsmodellene i Oslo

Vekslingsmodellene i Oslo Avdeling for fagopplæring Vekslingsmodellene i Oslo Nasjonal nettverkssamling 13.-14. oktober 2014 Anita Tjelta prosjektleder Avdeling for fagopplæring Kjell Ove Hauge rektor Kuben videregående Kirsti

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Rapport 1.februar 2015

Rapport 1.februar 2015 OPPLAND FYLKESKOMMUNE Rapport 1.februar 2015 Utprøving av vekslingsmodell Jane Haave 28.01.2015 lærer mere når jeg er ute og jobber enn at jeg skal sitte å lese i en bok for å lære, sitat elev positivt

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING

KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING KUNNSKAPSLØFTET og FAGOPPLÆRING kurs for prøvenemnder og faglige ledere/instuktører i Aust-Agder 11. juni 2009 Hilde Witsø 1 Mål for kurset i dag Å gi ledere og medlemmer i prøvenemnder og faglige ledere/instruktører

Detaljer

Ny læreplan for tavlemontørfaget Vg3. 23.03.07 F. Drevland

Ny læreplan for tavlemontørfaget Vg3. 23.03.07 F. Drevland Ny læreplan for tavlemontørfaget Vg3 Tema: Presentasjon av læreplangruppa for tavlemontørfaget Kunnskapsløftet Hva er Kunnskapsløftet? Hva er nytt? Ny/gammel struktur Læreplanarbeidet Framdriftsplan Føringer

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Fortid Partnerskap for Karriereveiledning Karriere Akershus Prosjekt lærling-ansvarlig Prosjekt rådgiver mot ungdomsskolen

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Faglig leder bør være tilstede på fagprøven, men man kan la lærlingen prøve seg som leder for sikkerhet på egen fagprøve

Faglig leder bør være tilstede på fagprøven, men man kan la lærlingen prøve seg som leder for sikkerhet på egen fagprøve Gruppeoppgaver fagprøve Oppsummering Hensikten med å drøfte temaet fagprøve var å sette i gang prosesser rundt om i selskapene og prøvenemndene for å få fokus på at fagprøvene etter kunnskapsløftet i forhold

Detaljer

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen Lærebedrift Bli en godkjent lærebedrift Hvordan rekruttere lærlinger Hvor lang er læretiden Hva har lærebedriften ansvaret for Hvilke fordeler har en lærebedrift Tilskudd Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Detaljer

Prosjekt til fordyping

Prosjekt til fordyping Virksomhet: Østfold fylkeskommune Omfatter: Prosjekt til fordyping Hjemmel: Opplæringsloven 13-10 Ansvarsomfang 2. ledd Godkjent av: Direktør for Opplæringsavdelingen Dokumentutgave: Dokumentdato: Versjon

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Prosjektskisse videreutvikling hospiteringsordninger i Buskerud fylkeskommune 2013 2015.

Prosjektskisse videreutvikling hospiteringsordninger i Buskerud fylkeskommune 2013 2015. Prosjektskisse videreutvikling hospiteringsordninger i Buskerud fylkeskommune 2013 2015. Bakgrunn Fra Utdanningsdirektoratets invitasjon: "I forbindelse med oppfølging av Samfunnskontrakten, har Kunnskapsdepartementet

Detaljer

UTPRØVING AV VEKSLINGSMODELLEN I HELSEARBEIDERFAGET SAMHANDLING MELLOM TRE VIDEREGÅENDE SKOLER OG SEKS KOMMUNER. Mulighetenes Oppland

UTPRØVING AV VEKSLINGSMODELLEN I HELSEARBEIDERFAGET SAMHANDLING MELLOM TRE VIDEREGÅENDE SKOLER OG SEKS KOMMUNER. Mulighetenes Oppland UTPRØVING AV VEKSLINGSMODELLEN I HELSEARBEIDERFAGET SAMHANDLING MELLOM TRE VIDEREGÅENDE SKOLER OG SEKS KOMMUNER Oppland Fylkeskommune Fagenhet videregående opplæring Mulighetenes Oppland Innhold 1.0 BAGRUNN...

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Samarbeidet mellom Østre Toten kommune og Lena vgs bygger på en partnerskapsavtale.

Samarbeidet mellom Østre Toten kommune og Lena vgs bygger på en partnerskapsavtale. Samarbeidet mellom Østre Toten kommune og Lena vgs bygger på en partnerskapsavtale. Elever fra VG1 (videregående trinn 1) og VG2 (videregående trinn 2) gis muligheter for praksis / veiledning / ekskursjoner

Detaljer

Buskerud fylkeskommune Skoleeiers plan for. februar 2011 - juni 2012

Buskerud fylkeskommune Skoleeiers plan for. februar 2011 - juni 2012 Buskerud fylkeskommune Skoleeiers plan for Nasjjonall satsiing - Vurderiing for llæriing februar 2011 - juni 2012 Pr 1.4.2011 1 Høsten 2010 fikk fylkeskommunene invitasjon fra Udir (Udir, 2010) om deltagelse

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 KJØRETØY LETTE KJØRETØY 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan

Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland. Gry Okan Prosjekt samarbeid skole-arbeidsliv Nordland Gry Okan 23.november 2015 Velkommen til Nordland! o 700 km fra Andenes til Bindal o 240 000 innbyggere o 44 kommuner o Et variert næringsliv o 16 videregående

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

Vurdering av praktisk, tverrfaglig eksamen vår 2012

Vurdering av praktisk, tverrfaglig eksamen vår 2012 Vurdering av praktisk, tverrfaglig eksamen vår 2012 Design og håndverk, kommunikasjon, samferdsel, Studiespesialiserende med formgivingsfag Drammen 03.10.2012 Erik Kathrud Innledning Etter at Kunnskapsløftet

Detaljer

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet Ny GIV Buskerud FYR-prosjektet Innholdsfortegnelse 1 Mål og delmål... 2 1.1 Hovedmål:... 2 1.2 Delmål... 2 2 Valgt organisasjonsmodell, inkl. roller og ansvar... 2 2.1 Lærere knutepunktskolen... 2 2.2

Detaljer

Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune

Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune Vedtatt av fylkestinget i Telemark 18.06.14 med hjemmel i forskrift til opplæringsloven 6-2 og 6A-2. I. Generelle vilkår 1 Virkeområde Denne

Detaljer

Visjon Læring gir muligheter! Forretningsidé. Verdigrunnlag Service Kvalitet Positivt menneskesyn

Visjon Læring gir muligheter! Forretningsidé. Verdigrunnlag Service Kvalitet Positivt menneskesyn Opplæringskontoret for offentlig sektor i Østfold Visjon Læring gir muligheter! Forretningsidé Læretid en positiv og utviklende opplevelse for alle! Verdigrunnlag Service Kvalitet Positivt menneskesyn

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^ " " " ^

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^    ^ DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^ " " " ^ HORDALAND J TI.KESKOMMUN} : Adressater ifølgevedlagt liste Saknr.^lD

Detaljer

Lister videregående skole, Lyngdal. Teknikk og industriell produksjon. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Lister videregående skole, Lyngdal. Teknikk og industriell produksjon. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning Lokal læreplan FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Skolens navn Lister videregående skole, Lyngdal Skoleår: 2012/ 2013 Utdanningsprogram Teknikk og industriell produksjon Rektors underskrift 1. Skolens felles

Detaljer

TIL. FRA hfy en helhetlig fag- og yrkesopplæring. Rogalandsmetoden for en helhetlig fag- og yrkesopplæring. på Haugalandet

TIL. FRA hfy en helhetlig fag- og yrkesopplæring. Rogalandsmetoden for en helhetlig fag- og yrkesopplæring. på Haugalandet FRA hfy en helhetlig fag- og yrkesopplæring på Haugalandet TIL Rogalandsmetoden for en helhetlig fag- og yrkesopplæring VFL-samling Udir. 19. april,2013 Vi ønsker å være med å SNU DEBATTEN OM YRKESFAG!

Detaljer

Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet

Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet Materiell til bruk i yrkesopplæringen.. og noen ord om hospiteringsprosjektet Overgangsprosjektets samling 22. og 23. mars Holmenkollen Park Hotel Rica Åge Risdal Avdeling for Skoleutvikling Brev fra

Detaljer

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Telefon: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118 Deres dato: Deres referanse: Dato: 9. september 2011 Sted:

Detaljer

Videreføring av Hospiteringsordninger 2013-2015 i Aust Agder 16-17 oktober Thon Hotel Sandvika.

Videreføring av Hospiteringsordninger 2013-2015 i Aust Agder 16-17 oktober Thon Hotel Sandvika. Videreføring av Hospiteringsordninger 2013-2015 i Aust Agder 16-17 oktober Thon Hotel Sandvika. Leif Jonassen/Aust Agder Fylkeskommune - fagopplæring Aust Agder 112 000 innbyggere og 15 kommuner Videregående

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 Restaurant og matfag Servitørfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Bjørkelangen videregående skole. Relativ liten skole Ligger i utkantstrøk Helse- og oppvekstavdelingen: Vg1 2 klasser Vg2 BUA

Bjørkelangen videregående skole. Relativ liten skole Ligger i utkantstrøk Helse- og oppvekstavdelingen: Vg1 2 klasser Vg2 BUA Bjørkelangen videregående skole Relativ liten skole Ligger i utkantstrøk Helse- og oppvekstavdelingen: Vg1 2 klasser Vg2 BUA 28/03/2014 Vg2 HAF 1 Største endringer i yrkesfag på 20 år Stortingsmelding

Detaljer

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram. Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015

Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram. Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015 Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015 Oppdraget «Udir skal gjennomgå tilbudsstrukturen på yrkesfaglige utdanningsprogram i samarbeid

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014 Dato: Arkivref: 03.03.2011 2010/706-3733/2011 / 243/A50 Saksframlegg Saksbehandler: Erling Steen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget

Detaljer

Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015. Trond Reinhardtsen

Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015. Trond Reinhardtsen Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015 Trond Reinhardtsen Videregående opplæring 3-1 og 3-3 Rett til 3 års videregående opplæring (ikke plikt) Opplæringen skal føre frem til: Studiekompetanse

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole:

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole: Opplæring i bedrift Søknad og formidling Hva skjer når? Søknad og CV Valg av lærefag Intervju Mine visittkort Logg for søknader Hvor finner du læreplassene Lærling eller lærekandidat Kontakter og adresser

Detaljer

1.1 Tilsetting av lærling

1.1 Tilsetting av lærling 1.1 Tilsetting av lærling Elevene i videregående skole har frist til 1. mars om å søke lærlingplass. I april får opplæringskontoret oversikt fra utdanningsetaten over hvem som har søkt lærlingplass. Vi

Detaljer

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg

Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg Modellen må diskuteres og koordineres i regionene. Ledelsen må involveres, handler om økonomi. Viktig at lærere som følger elevene i Utdanningsvalg virkelig deltar aktivt. Er utsendt minimumsmodell for

Detaljer

Læretiden i bedrift. Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009

Læretiden i bedrift. Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009 Læretiden i bedrift Oppsummering fra samlinger på Gardermoen, Bergen og Bodø November/desember 2009 Kunnskapsløftet Med Kunnskapsløftet kom nye krav til skole og bedrift om innholdet i opplæringen: Nye

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR MEDIER OG KOMMUNIKASJON LYD 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Arbeidet med kvalitetssikring- RKV

Arbeidet med kvalitetssikring- RKV Arbeidet med kvalitetssikring- RKV VO-gruppas medlemmer kommer fra følgende 7 fylkeskommuner og Oslo kommune Akershus fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Hedmark fylkeskommune Oppland fylkeskommune Oslo

Detaljer

Kokk hotell- og restaurantfag

Kokk hotell- og restaurantfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG Kokk hotell- og restaurantfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold,

Detaljer

Profesjonalisering av samarbeidet mellom skole og bedrift

Profesjonalisering av samarbeidet mellom skole og bedrift Profesjonalisering av samarbeidet mellom skole og bedrift Samarbeidsprosjekt Kuben videregående skole Utdanningsløpet HYSK startet 2013 Utdanningsløpet HYSK Helse Yrke Studie Kompetanse - 4 årig dobbelt

Detaljer

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI

Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Tiltak 39 Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Utvikle modeller for kvalifisering til læreplass eller Vg3 påbygg Oppdraget i Meld.St. 20 Elever som ikke får læreplass og som mangler faglige forutsetninger for påbygging

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller

Detaljer

VA-dagene Innlandet 2012 Opplæring av driftsoperatører innen VA Svein Erik Moen, engasjert prosjektleder Norsk Vann

VA-dagene Innlandet 2012 Opplæring av driftsoperatører innen VA Svein Erik Moen, engasjert prosjektleder Norsk Vann VA-dagene Innlandet 2012 Opplæring av driftsoperatører innen VA Svein Erik Moen, engasjert prosjektleder Norsk Vann 1 Rekrutteringsutfordringen Bransjens opplæringssystem Norsk Vanns 3-ukerskurs (inkl.

Detaljer

Kunnskapsløftet og fagopplæringen

Kunnskapsløftet og fagopplæringen Kunnskapsløftet og fagopplæringen Avdelingsdirektør Lars Juterud, Oslo kommune, avdeling for fagopplæring Nasjonalt og regionalt ansvar - Partssamarbeidet Nasjonalt ansvar for rammene gjennom lov og forskrift,

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 ELEKTROFAG DATA OG ELEKTRONIKK 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Dimensjonering skoletilbud 2011-2016. Kompetansekartlegging elektrofagene 2011-2016 Nelfo - Telemark

Dimensjonering skoletilbud 2011-2016. Kompetansekartlegging elektrofagene 2011-2016 Nelfo - Telemark Dimensjonering skoletilbud 2011-2016 Kompetansekartlegging elektrofagene 2011-2016 Nelfo - Telemark Innspill NELFO ( elektrofag) Til teamleder Helga Haave Innledningsvis er det gledelig å registrere at

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga

Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Akershus Fylkeskommune/Jessheim vgs Heilskapleg arbeid med kvalitet i yrkesfaga Assisterende rektor Kristina Samsing Akershus fylkeskommune Yrkesfagsløftet Både bedrifter og offentlig sektor vil i fremtiden

Detaljer

Jakten på den «blå-hvite» operatøren!

Jakten på den «blå-hvite» operatøren! Jakten på den «blå-hvite» operatøren! Tverrfaglig samarbeid mellom Storhamar videregående skole, Hamar Katedralskole Ringsaker videregående skole og Matbransjens Opplæringskontor. Hvem er vi Marit Finseth

Detaljer

Fagopplæring av voksne. Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland

Fagopplæring av voksne. Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland Fagopplæring av voksne Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland I denne veilederen ønsker vi å gi litt informasjon om hvordan voksenopplæringen er organisert i Matbransjens Opplæringskontor.

Detaljer