Samarbeidet mellom skole og næringsliv PTF-faget kan forsterke bruforbindelsen!

Transkript

1 Samarbeidet mellom skole og næringsliv PTF-faget kan forsterke bruforbindelsen! Rapport fra samarbeidsprosjekt i Nord-Østerdal høsten 2010

2 Forord På bakgrunn av inntrykk vi sitter inne med fra skoleåret 2009/10 om forholdet mellom elevenes erfaringer fra PTF-faget og deres utdanningsvalg, føler TOIF 1 et behov for å se nærmere på hva som styrer elevenes utdanningsvalg i de yrkesfaglige retningene i Fjellregionen. Vi søkte om midler fra ei ekstra tilskuddsramme i Hedmark Fylkeskommune til gjennomføring av et prosjekt høsten 2010 og inviterte ei tverrfaglig gruppe til å delta i arbeidet. Prosjektet ble ledet og administrert av TOIF og hadde ei tidsramme på drøyt to måneder. Prosjektgruppa hadde tre møter. Arbeidsgruppa fikk følgende sammensetning: Faglig ansvarlig i bedrift (både privat og offentlig virksomhet) Instruktører i bedrifter Klassekontakter i skole Elev i VG2 og lærlinger Videregående opplæring i Fylkeskommunen var også invitert til delta. Vi vil gjerne takke deltakerne for svært positive bidrag til diskusjonene i prosjektgruppa og konstruktive forslag til oppfølging av arbeidet. Røros, Petter Aamo, prosjektkoordinator Deltakere: Helge Granrud Vigdis Øvergård Elin Grue daglig leder, Granrud Bil AS virksomhetsleder, Os kommune elev, VG2 helsefag NØVGS Magnar Ellevold Lise A Reiten Liv Narjord kontaktlærer, byggteknikk NØVS kontaktlærer, helsefag NØVGS instruktør, Os kommune Svein Artur Haugen Kenneth K Fossen Frank Erik Holm lærling i salgsfaget lærling i salgsfaget instruktør, Felleskjøpet, Tynset Byggmakker, Tynset Os Entreprenør AS Heidi Horndalen daglig leder, TOIF Petter Aamo opplæringskonsulent, TOIF 1 Tverrfaglig Opplæringskontor i Fjellregionen 2

3 Innhold 1.0 Innledning Bakgrunn Mål for prosjektet Målgruppe Gjennomføring Første arbeidsmøte Andre arbeidsmøte Dialogmøter med elevene ved Nord-Østerdal videregående skole Tredje arbeidsmøte Resultater Forslag om tiltak Refleksjon Referanser Vedlegg

4 1.0 Innledning Viktige spørsmål å drøfte i arbeidsgruppa: TOIF har gjennom tid drøftet ganske inngående med de videregående skolene i Fjellregionen hvordan en best skal informere og veilede ungdommene som søker yrkesfaglig utdanning. Det er mange måter å komme i kontakt med dem på, men vi stiller oss hele tida spørsmål ved effekten av våre informasjonstiltak. Vi har gjennomført informasjonsrunder i grunnskolenes 10. klaser, deltatt på foreldremøter, diskutert med skoleadministrasjonene og fylkeskommunen om aktuelle metoder, men fortsatt ser det ut til å råde stor usikkerhet når VG2-elevene skal velge videre utdanningsvei. Skoleåret 2009/2010 gjennomførte vi dialogmøter med de fleste VG2-elevene ved de yrkesfaglige programområdene på Røros og Tynset. I disse møtene drøftet vi blant annet erfaringene de hadde hatt fra PTF-faget. I prosjektet ville vi primært ta for oss hva skole og bedrift/næringsliv i fellesskap kunne gjøre for å gjøre det enklere for elevene å gjøre de riktige valgene ut fra sine interesser og forutsetninger. Sekundært ville se på tiltak som kunne rekruttere flere lærlinger til næringslivet i regionen. Vi hadde formulert følgene spørsmål som vi ønsket at prosjektgruppa skulle drøfte gjennom høste: Hvilken rolle spiller erfaringene fra faget Prosjekt til fordypning (PTF) når elevene velger? Hvilke andre faktorer påvirker elevenes valg av utdanningsvei? Hva kan bedriftene og skolen hver for seg bidra med for å gjøre det lettere for elevene å velge? Hva kan skole og bedrift gjøre sammen for å hjelpe elevene i den vanskelige valgprosessen? Effekten av informasjons- og veiledningstiltak? Hva kan opplæringskontorene bidra med? Kan næringslivet her i regionen samlet gjøre noen tiltak som motiverer enda flere elever til å søke yrkesfaglig utdanning? Arbeidsform: 3 halvdags arbeidsmøter i gruppa i tida fram til årsskiftet Dialogmøter med elevene i VG2, klassekontakter og instruktørene ved Nord-Østerdal videregående skole (v/toif) Rapportering, erfaringsdeling og eventuell tiltaksplan (v/toif) 1.1 Bakgrunn De viktigste grunnene til at vi satte i gang prosjektet, var den store usikkerheten som så ut til å råde blant elevene når de måtte ta et valg ved slutten av skoledelen i yrkesutdanninga. I 2009 hadde vi ei relativt stor gruppe som ikke hadde klart å bestemme seg ved slutten av skoleåret. De hadde heller ikke klart å skaffe seg forhåndsavtaler om lærlingplass, og relativt mange søkte til et ekstra studieforberedende skoleår. Hedmark Fylkeskommune utlyste spesielle stimuleringstiltak overfor bedriftene for å bedre denne situasjonen nå i vår, og dette ser ut til å ha hatt god effekt i Nord- Østerdal. Et langt større antall lærlinger hadde skrevet avtaler før sommerferien. Men kan vi gjøre dette enda bedre? 1.2 Mål for prosjektet Gjennom arbeidet i den tverrfaglige gruppa, ville vi forsøke å skaffe oss mer kunnskap om hvordan de enkelte partene ser for seg at vi kan gjøre en bedre informasjons- og veilederjobb overfor potensielle lærlinger. Vi satte oss mål om å foreslå konkrete tiltak både innenfor skole og næringsliv for bedre 4

5 veiledning, og ikke minst styrke samarbeidet om oppgaven. Ambisjonene er å kunne bygge ei enda sterkere bru mellom skole og bedrift i arbeidet for ei enda bedre yrkesutdanning. 1.3 Målgruppe Primær målgruppe for dette prosjektet var elever i de yrkesfaglige programområdene, klassekontakter og rådgivningstjeneste ved Nord-Østerdal videregående skole, samt de bedriftene som er medlemmer i TOIF. I tillegg til disse vil erfaringene bli delt med andre som arbeider med fag- og yrkesopplæring i regionen, samt mulige andre interesserte. 2.0 Gjennomføring 2.1 Forberedelser Bakgrunn for søknaden om støtte fra Hedmark Fylkeskommune ble sendt medlemmene i arbeidsgruppa. På opplæringskontoret hadde vi diskutert hvordan vi så for oss at gruppa skulle settes sammen. Vi ville gjerne ha med representanter både fra offentlig og privat virksomhet, kontaktlærere, instruktører, lærlinger og elever. Alle de vi forespurte sa seg villige til å bli med og ga uttrykk for at de mente dette var et viktig og interessant arbeid. 2.2 Første arbeidsmøte Referatet fra det første møtet i arbeidsgruppa, onsdag i Tynset Næringshage: Alle de inviterte deltagerne møtte - Orientering om situasjonen vedrørende kontakten mellom skole og bedrifter. Hvordan oppleves formidlingsprosessen av lærlingene? Inntrykkene fra Tverrfaglig Opplæringskontors side, v/heidi - Petter redegjorde om tiltakspakken fra Hedmark fylkeskommune, bakgrunnen for at vi har søkt og blitt tildelt midler for et utviklingsprosjekt der PTF-fagets rolle og elevenes utdanningsvalg er det sentrale temaet. - De enkelte deltagerne orienterte om hvorledes de opplever elevenes og lærlingenes yrkespraksis og hva som er utfordringene: Helse og sosial: 22 elever skal ut. Lett å få praksisplass både innenfor barne- og ungdom og helsefag. Mye positive tilbakemeldinger. Kun 2 uker praksis på VG1. Det er ønske at det var mer praksis på VG1. Bygg- og anleggsteknikk praktiserer til sammen 10 faguker i løpet av de to årene i skole VG1: 4 uker praksis i bedrift. Oppfordrer eleven til å prøve forskjellige yrker innenfor bransjen. Noen finner ut i løpet av disse ukene at yrket ikke passer vedkommende. VG2: 6 uker praksis i bedrift fordelt utover året. Viktig for VG2 elevene å finne seg en bedrift en kan få læreplass i. Mange opparbeider seg et forhold til bedriften. Det er store krav til dokumentasjon. Tiden på skolen går til å lære seg å dokumentere. Et problem i forhold skole/bedrift: Bedriftene ser veldig på den læreplanen som var før. Alle er ikke like oppdatert på nye læreplaner og endringer i opplæringsloven.. Bedriftene signaliserer at elevene kan svært lite når de møter i praksis. Skolens oppgave ser ut til å bli mer et sted der elevene lærer hvordan en blir en god fagarbeider, ikke hvordan faget utføres praktisk. De to lærlingenes egne erfaringer: Mye å sette seg inn i. Jobben byr på veldig varierte oppgaver. Valget av fag for lærlinger ble foretatt i litt forskjellige perioder. Den ene var bestemt etter 9. klasse men faget PTF var med på å bestemme hvilken type salg han skulle inn i. Den andre ble bestemt etter 5

6 PTF-periodene. Han hadde da valg mellom resepsjon og butikk. Bedriftenes erfaringer: Både skole og næringsliv er enige om at informasjonen ikke er som den burde være dem imellom. Elevene trenger mye kunnskap om hva som er grunnleggende for å være en god arbeidstaker. Bedriftene må informere om hva det vil si å være en arbeidstaker. Det må være en tettere kontakt mellom skole og bedrift. Det finnes skjema i dag om hvordan tilbakemelding fra bedriften skal være. Kan det gjøres noe med skjemaet? Lite tilbakemelding fra skolene på hvordan de vil ha informasjon fra bedriften. Kunne det ha vært et informasjonsmøte i skolen der bedriftseier har informert om hvordan yrkeslivet er? En generell informasjon i VG1 tidlig vil være til lite nytte. Etter møtet summerte prosjektledelsen opp viktige moment i diskusjonen og foreslo ei foreløpig liste over mulige tiltak vi kunne komme nærmere inn på: - Hvilken type informasjon bør vi gi til elevene, og hvordan kan vi best gi denne informasjonen? - Bedre overgang mellom skole og bedrift. Hvordan kan vi bygge brua sterkere? - Gi tilbakemelding til bedriftene om hva som fungerte og hva som ikke fungerte i yrkespraksisen Næringslivet synes dette er viktig. - Overgangssamtalene fungerer ikke i Fjellregionen. Hvor viktige er de, og hvem bør ha ansvar for at de blir gjennomført? - Gruppa av ungdom på år som ikke fortsetter utdanning vokser. Hva kan vi hjelpe dem som til slutt havner i NAV-systemet? - Elever som får kjennskap til bedriftene allerede i grunnskolen, faller ikke så lett fra når de skal velge i VG1 og senere lærekontrakt - Vi må være bevisste på å markedsføre at yrkespraksis og lærlingtid er artig! Foreldregenerasjonen har en viktig oppgave her. - Effekten av gode informasjonskampanjer (eks. fra Os kommune, der veldig mange elever fra 9. klasse var innom sykehjemmet etter svært vellykket informasjonsfremstøt) - Kommunenes egne ungdommer får tilbud om sommerjobber. Viktig erfaringsbakgrunn for senere valg 2.3 Andre arbeidsmøte Til dette møtet hadde vi invitert høyskolelektor Arne Roar Lier fra Høyskolen i Akershus. Han forsker på PTF-faget for tiden og kom med en rekke viktige innspill til diskusjonen. Etter ei generell innledning om PTF-faget, tok han utgangspunkt i PTF-brosjyren vi har utarbeidet (Vedlegg 1) og knyttet kommentarer til temaene i denne: a) Prosjekt til fordypning - faget med nye muligheter Spennende nyskapning i yrkesopplæringen, et rom for kreativitet og lokal tilpassing, prøver ut elevens forutsetninger, brubygger mellom skole og bedrift b) Skolereformen Kunnskapsløftet Forutsetter at fag- og yrkesopplæringen utvikles i samarbeid mellom de videregående skolene og arbeidslivet. Faget PTF er viktig i dette samarbeidet c) Bedrifter og bransje synliggjør sin virksomhet Arbeidsgivere kan treffe sine fremtidige ansatte, ungdom får innsikt i yrkene der yrkene utøves d) Fordeler for bedriftene: Innflytelse over faglig utvikling gjennom samarbeidet med utdanningssystemet. 6

7 Bedriftene har mulighet til å påvirke opplæringen av den arbeidskraften de trenger. Dette gir mulighet for viktig tilbakemelding til skolene. Konkurransen om faglært arbeidskraft er stor. Gjennom PTF-faget kan bedriftene få kjennskap til elevenes kvalifikasjoner og sikre framtidig rekruttering. Fagopplæring gjennom opplæring i bedrift har lange tradisjoner og er med på å utvikle lokalt næringsliv. e) Fordeler for skolene: Styrket faglig innsikt gjennom arbeidet med lokale læreplaner. Elevene får viktige erfaringer som de tar med og bearbeider i arbeidet med skolefagene. Viktig møteplass for pedagogisk og yrkesfaglig kompetanse. Elevene gjør sine videre utdanningsvalg med en tryggere erfaringsbakgrunn. f) Erfaringer med PTF-faget Det er to hovedtrekk som kjennetegner gjennomføring av PTF: Styring og organisering fra skoleeier Få føringer med lokal frihet. Det er en tendens til at skoler bruker PTF for at elevene skal gjøre et yrkesvalg Fordypning innen et fag er mindre vanlig g) Det sentrale er å se helhet og sammenheng i det fireårige utdanningsløpet Hva slags drivkraft er skolen og bedriftens ledelse som drivkraft for å forme PTF faget som et prosjekt mellom skole og bedrift? PTF som betegnelse på faget gir det faget en generelt innhold og mål? Eller er det et fag som gir yrkesfaglæreren og instruktøren sammen med eleven en mulighet til å forme en opplæring som er konkret, målrettet og tilpasset den enkelte elev? Møtet gikk med til å kommentere Arne Roars innledning, stille spørsmål og knytte egne erfaringer opp til momentene han nevnte. 2.4 Dialogmøter med elevene ved Nord-Østerdal videregående skole I månedsskiftet gjennomførte TOIF dialogmøter med de fleste elevene ved NØVGS. Som grunnlag for samtalene brukte vi samme mal som for tilsvarende runde i Vi sendte også et spørreskjema til elevene i programområdene der vi i TOIF tradisjonelt ikke har lærlinger. Samtalene viste følgende resultat når det gjelder elevenes standpunkt pr dato for videre opplæring: Programområde Elever Læreplass sikker Læreplass kanskje Påbygg Annet Tømrer Anlegg 4 4 Arbeidsmaskiner Lette kjøretøy Helsefag Barne- og ungdom IKT Matfag Elektro SUM Mrk.: En del elever var fraværende, så informasjon om deres valg bygger på samtaler med kontaktlærerne. Det er ikke holdt dialogmøter med elevene på elektro, så disse tallene bygger også på informasjon fra kontaktlærer 7

8 2.5 Tredje arbeidsmøte På dette møtet rundet vi av diskusjonene og konkluderte med at det er noen tiltak som synes innlysende når det gjelder å styrke samarbeidet mellom skole og næringsliv når det gjelder fag- og yrkesutdanninga. Prosjektledelsen har samlet disse trådene i forslag til ei tiltaksliste (jfr. pkt 3.1) Samarbeidsgruppa var også opptatt av hvordan vi kan videreføre og følge opp arbeidet, sjøl om dette prosjektet er avsluttet. 3.0 Resultater Prosjektet avdekket en rekke ufordringer når det gjelder å styrke samarbeidet mellom skolene og næringslivet i utdanninga av fagarbeidere. Det er mange grunner til at vi ikke lykkes godt nok med dette, og medlemmene i gruppa trakk fram mange eksempler på dette. Men det ble også understreket at det ikke er skolen eller bedriftene alene som eier problemet med å forsterke brua mellom kulturene. PTF-faget kan synes å være en unik mulighet til at elevene gjør sine videre utdanningsvalg med en tryggere erfaringsbakgrunn og etablert en viktig møteplass for pedagogisk og yrkesfaglig kompetanse. (jfr. 2.3 pkt. e) 3.1 Forslag om tiltak 1. Opprette et tverrfaglig forum som drøfter, følger opp og foreslår tiltak for å styrke brua mellom skole og næringsliv. (Bygge på erfaringene fra LUT, men være mer tverrfaglige) Sammensetning av et slikt samarbeidsforum må skje på en måte som fanger opp interessene til de utdanningssøkende gjennom hele utdanningsløpet 2. Det gjennomføres overgangssamtaler når elevene begynner sin lærlingpraksis. Ved disse samtalene bør kontaktlærere/faglærere som kjenner elevene og faglig leder i bedriftene, delta sammen med lærlingen. Skolene bør ta initiativ til disse samtalene. 3. Næringslivet må mer inn i skolene og informere om hva de kan tilby ungdom og hva som forventes av dem som søker læreplass. Tilrettelagte bedriftsbesøk kan også være et godt alternativ for å motivere til å søke yrkesfaglige utdanningsveier. 4. Det bør vurderes å inngå partnerskapsavtaler der både skole og bedrift forplikter seg til å gi elever mer innsikt i arbeids- og næringslivsspørsmål (jfr HFK s eller NHO s mal for slike avtaler.) 5. Det er behov for å sette i verk tiltak som vektlegger viktige holdninger og yrkesetisk kompetanse hos de som søker fag- og yrkesopplæring (Jfr. læreplanene i de enkelte fag) Bør samarbeidsgruppa for PTF-prosjektet fortsette i en eller annen form? Rapporten fra prosjektet vil bli spredt til aktører innen fag- og yrkesopplæringa. 8

9 4.0 Oppfølging TOIF vil i første omgang sørge for at rapporten fra arbeidet blir gjort tilgjengelig for fag- og yrkesopplæringa i fylkeskommunen, skolen og våre medlemsbedrifter. Dersom vi lykkes med å sette i verk tiltakene arbeidsgruppa foreslår, vil vi bistå medlemsbedriftene i arbeidet med oppfølging av dette arbeidet. 5.0 Refleksjon Gjennom arbeidet med dialogmøtene, møtene i prosjektgruppa, drøftinger med skolene, instruktører og faglige ledere, sitter vi igjen med et inntrykk av at det er flere måter å styrke brua mellom de hovedansvarlige for fag- og yrkesopplæringa i regionen. PTF-faget har aktualisert problematikken omkring gode og funksjonelle samarbeidsrelasjoner mellom de pedagogiske og yrkesfaglige miljøene. Det nye faget har lagt en tyngre byrde på skuldrene til dem som har fått ansvaret for at samarbeidet fungerer på en slik måte som fagplanene forutsetter. Hovedinntrykket fra dialogmøtene med VG2- elevene er at erfaringene fra yrkespraksisen i bedriftene er svært avgjørende for senere utdanningsvalg. I tillegg har det obligatoriske faget skapt en ny møteplass for yrkesfaglig og pedagogisk kompetanse som totalt vil styrke utdanninga og forhåpentligvis også gi flere lærlingplasser i regionen. Oppgaven blir å legge til rette slik at det viktige samarbeidet ikke problematiseres i form av tidkrevende og kompliserte rutiner. Både offentlige og private virksomheter arbeider med harde krav om inntjening og effektivitet. Det ble klart tilkjennegitt under møtene i prosjektgruppa at det ikke er så mye å gå på når det gjelder frikjøp av tid til ekstraordinære oppgaver. Men det kom klart fram i møtene at vi treng gode fagfolk i tida framover, så viljen til å legge grunnlag for god rekruttering og utdanning ser ut til å være til stede. 6.0 Referanser Orientering fra Hedmark Fylkeskommune av om ekstra tildeling fra statsbudsjettet når det gjelder tiltak for å øke antallet læreplasser Opplæringslova og forskrifter. PEDLEX Norsk Skoleinformasjon, september 2010 Utdanningslinja. Sammendrag av St.meld. nr 44, Kunnskapsdepartementet 2010 Høringsbrev om forslag om forskriftsfesting av krav om relevant opplæring. Utdanningsdirektoratet, Prosjekt til fordypning (PTF) et nytt fag med nye utfordringer for yrkesfaglærere i VG1 og 2 innenfor programområdet TIP. Beskrivelse av forskningsprosjekt, Arne Roar Lier, Høyskolen i Akershus 2010 Prosjekt til fordypning En veileder for dere som skal legge forholdene til rette for elevene i PTF Utdanningsdirektoratet, oktober

10 7.0 Vedlegg Før vi begynte arbeidet i prosjektgruppa lagde vi utkast til ei brosjyre for PTF-faget. Arne Roar Lier tok utgangspunkt i denne da han innledet til diskusjon. 10