Mandag 3. desember 2012 kl , Radisson Blu Hotel Scandinavia, Holbergs plass, Oslo

Transkript

1 Formål Dato, sted Deltakere Fra sekretariatet Forfall Innkalt av Dato Referat fra møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helseog omsorgstjenesten Mandag 3. desember 2012 kl , Radisson Blu Hotel Scandinavia, Holbergs plass, Oslo Leder: Bjørn Guldvog, fungerende direktør, Helsedirektoratet Nestleder: Camilla Stoltenberg, direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt Liv Arum, generalsekretær, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Lene Bakke, nettverkskoordinator for UH-nett Vest, UiB Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Anette Fosse, spesialist i allmennmedisin, Øvermo legesenter, Mo i Rana Gudrun Haabeth Grindaker, direktør helse og velferd, KS Bernadette Kumar, direktør, Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Wenche Malmedal, høgskolelektor, Høgskolen i Sør-Trøndelag Bjarne Robberstad, professor, Senter for Internasjonal Helse, UiB Anne Lise Ryel, generalsekretær, Kreftforeningen Baard-Christian Schem, fagdirektør, Helse Vest RHF Finn Strand, kommunaldirektør, Bergen kommune Randi Talseth, generalsekretær, Voksne for barn Vegard Vige, kommuneoverlege, Kristiansand kommune Lars H. Vorland, administrerende direktør, Helse Nord RHF Gro Ramsten Wesenberg, direktør, Statens legemiddelverk Lars Ødegård, rådgiver, Norges Handikapforbund Trond F. Aarre, avdelingssjef, Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde HF Siv Cathrine Høymork, sekretariatsleder, Kunnskapssenteret Nina Bachke, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Espen Movik, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Ånen Ringard, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Hege Wang, seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret (observatør) Gunnar Bovim, administrerende direktør, Helse Midt-Norge RHF Karen Kaasa, kommunaldirektør, Nøtterøy kommune Giske Ursin, direktør, Kreftregisteret Frode Vartdal, dekan medisinsk fakultet, UiO Anna Welle, rådmann, Saltdal kommune (Nadia Ansar, psykolog, Enerhaugen familievernkontor i permisjon) Leder Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 14. desember 2012 post@kvalitetogprioritering.no 1 / 12

2 Sak 56/12 Godkjenning av saksliste og innkalling Bjørn Guldvog informerte om at han er fungerende helsedirektør og derfor også fungerende leder av rådet. Han informerte om at Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre ville være til stede ved rådets behandling av sak 65, og at denne saken derfor skulle behandles på det tidspunktet statsråden var ventet. Sakslisten ble sendt til rådets medlemmer 12. november Sak 57/12 Vedtak: Saksliste og innkalling godkjennes Godkjenning av referat Referatet fra møtet 17. september 2012 ble godkjent 26. september Sak 58/12 Habilitet Vedtak: Referat fra møtet 17. september 2012, som ble godkjent per e-post 26. september 2012, tas til orientering. Sekretariatsleder Siv Cathrine Høymork minnet om at rådet har gitt sekretariatet i oppgave å innhente informasjon fra alle rådsmedlemmer om rådsmedlemmenes ulike roller, slik at disse kan være tilgjengelig på rådets nettsider (Se sak 43/12). Foreløpig har kun 2 rådsmedlemmer meldt inn. Ingen meldte fra om interessekonflikter til dette møtets saksliste. Sak 59/12 Vedtak: Ingen inhabilitet foreligger Oppfølging av tidligere saker og vedtak Sekretariatet hadde siden forrige møte innhentet informasjon om utviklingen i enkelte av de sakene som Nasjonalt råd tidligere har behandlet. Informasjonen ble presentert i saksframlegget og kort kommentert av sekretariatsleder. Preimplantasjonsgenetisk diagnostikk (PGD) Protonterapi Kateterbasert implantasjon av aortaklaffer (TAVI) For saken om PGD, som var oppe som en vignett i juni, ble det redegjort for at det har vært rettet en henvendelse til Helse- og omsorgsdepartementet, slik vedtaket i saken var. Svaret fra departementet er at det ikke foreligger noe post@kvalitetogprioritering.no 2 / 12

3 ønske om at saken skal ses på av rådet. Saken er derfor tatt ut av listen på rådets nettsted over saker til behandling Rådets leder trakk fram at saken om TAVI er illustrerende for hvordan medisinsk utvikling foregår. Han mente det ikke var behov for å drøfte saken på nytt. Sak 60/12 Vedtak: Orienteringen tas til etterretning Innkomne forslag Det var kommet ett forslag fra Lundbeck AS om endring av legemiddelforskriften med hensyn til medikamentell behandling av rusavhengighet. Det blir ikke utarbeidet noen vignett på bakgrunn av dette forslaget, men problematikken kan eventuelt inngå i en bredere sak om rus og psykiatri, dersom dette blir foreslått på et senere tidspunkt. Vedtak: Orienteringen tas til etterretning Sak 61/12 Vignetter Vignett 61/12-1 Mobile CT-ambulanser for tidligere trombolytisk hjerneslagbehandling Vignetten ble presentert av Mads Gilbert på vegne av Universitetssykehuset Nord Norge HF. Slagrammede er en stor pasientgruppe, med om lag pasienter årlig. Tiden til behandling er en kritisk faktor, som også avgjør funksjonsnivået etter behandling og rehabilitering. Gilbert understreket at man i Norge har satset på riktig behandling av slagpasienter i mange år, blant annet med etablering av slagenheter. Hjerneslag som skyldes blodpropp (85 % av tilfellene), kan ofte behandles med trombolyse eller mekanisk fjerning av proppen. Optimalt tidsvindu er 90 minutter fra symptomene starter. Det er store regionale forskjeller på trombolyse i Norge. Vi har lange pasientforsinkelser for varsling av slag. Median forsinkelse var på 3 timer fra symptomdebut til ankomst akuttmottak i en undersøkelse fra AHUS. Ved UNN er pasientforsinkelsen enda lengre: 10 timer for menn og 5 timer for kvinner. Det er trolig en manglende forståelse for tidsperspektivet og symptomer på slag hos befolkningen. Forslagsstiller tok opp hvorvidt det er riktig å utstyre ambulanser med CT for å komme raskere i gang med trombolytisk (blodproppløsende) behandling. I saksframlegget ble det vist til en studie fra Tyskland, der dette var gjort i et forskningsprosjekt. Gilbert understreket av bemanningen på ambulansen i den tyske studien som det ble vist til i saksframlegget (bl.a. en radiolog og en nevroradiolog), ikke er realistisk for norske forhold. Selv om denne studien post@kvalitetogprioritering.no 3 / 12

4 viste at CT i ambulansen kan gi kortere tid til oppstart av trombolytisk behandling, viste den ikke at CT i ambulansen hadde noen effekt på dødelighet eller sykelighet. Gilbert stilte spørsmålstegn ved om det er riktig prioritering å utstyre ambulanser med utstyr til 2,5 millioner kroner og høyspesialiserte medisinere, når den største utfordringen med tidlig igangsatt slagbehandling er knyttet til pasientinformasjon. UNN har i sin utredning konkludert med at innføring av mobile CT ikke er et riktig tiltak å prioritere. Gilbert var videre kritisk til Stiftelsen Norsk luftambulanse (SNLA) som han hevdet at motarbeider de nasjonale retningslinjene for slagbehandling. SNLA har for øvrig levert et innspill til rådet, og dette ble lagt fram i møtet. I diskusjonen mente flere at ny teknologi ofte får stor oppmerksomhet, selv om andre tiltak kanskje kan ha større effekt. Det ble hevdet at denne saken var prematur for å drøftes i rådet, men dette ble imøtegått med at rådet oftest kommer for sent inn i sakene. Det ble foreslått å utvide saken til en fremstilling av hele pasientforløpet ved hjerneslag og så vurdere hvor innsatsen bør settes inn (i lys av evidensen på ulike trinn). Da kan en se dette i sammenheng med informasjon og andre deler av behandlingskjeden. Helsedirektoratet minnet om at de nasjonale retningslinjene for behandling og rehabilitering av slagpasienter nylig er revidert, og at rådet ikke skal revidere disse. Rådets leder konkluderte med at rådet ønsker saken tilbake, men i et bredere perspektiv, der det sentrale spørsmålet er hvordan man kan sikre at flest mulig slagpasienter får ta del i et godt behandlingsforløp. CT i ambulanser vil kunne være ett av flere mulige virkemidler som rådet kan vurdere for å få dette til. Vedtak: Saken vedtas til behandling. Sak 62/12 Drøftingssak: Et nasjonalt system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer Rådsmedlem og divisjonsdirektør i Helsedirektoratet Cecilie Daae innledet til saken. Presentasjonen er lagt ut på sakens hjemmeside. Rådets leder redegjorde for at saken har vært behandlet i flere runder av rådet, og har nå helt nylig blitt utsatt i de to siste rådsmøtene. Han viste til at rådet hadde fattet ganske tydelige vedtak i saken tidligere, men at Helsedirektoratet nok underveis har vurdert saken noe annerledes enn det rådet gjorde da vedtak post@kvalitetogprioritering.no 4 / 12

5 ble fattet i Innleder pekte på at det har vært ulike prosesser internt som gjør at saken nok kunne vært håndtert på en bedre måte, men at det nå har vært positivt med ny kontakt med Kreftforeningen. Det ble uttrykt støtte til at det jobbes videre med hvordan retten til fornyet vurdering (second opinion) etter loven skal forankres i systemet og bli bedre kjent blant pasienter og helsepersonell. Den største bekymringen knyttet til retten til fornyet vurdering var at den i for liten grad er kjent og blir benyttet. Flere tok til orde for at bedre oversikt over behandlingstilbud var en nøkkelfaktor. Det ble framhevet at mange av rettighetene innenfor helsetjenesten kommer de mest ressurssterke til gode, og at alle tiltak som kan skape mer likestilling mellom pasientene er viktig. Det ble minnet om at retten gjelder alle pasienter, og at det ikke må avgrenses til kreft når systemene rundt denne ordningen skal bedres. Flere uttrykte støtte til tanken om et nettsted. Likevel tok flere opp at et slikt nettsted fordrer at informasjonen kan tolkes og drøftes sammen andre. Hvor går grensen mellom rådgivning og helsehjelp? Dette ble problematisert av flere, samtidig som det også ble uttrykt at finjuridiske avklaringer knyttet til dette ikke bør komme i veien for at pasientene får et bedre tilbud. Også fastleger kan ha behov for hjelp til å sortere informasjonen som finnes, og som pasienter presenterer dem for. Flere tok opp at et viktig hensyn burde være å beskytte pasientene i størst mulig grad mot useriøse aktører. Det var flere av rådsmedlemmene som tok til orde for at selv om denne retten gjøres bedre kjent, så må det likevel ikke komme i veien for at helsetjenesten bør settes bedre i stand til å gi beskjed om at noen ganger er det slik at nok er nok. Retten til videre behandling er ikke grenseløs, og en kan ikke ha rett til å utløse en stor utredning for å tilpasse behandling til den enkelte. Det må mer realisme inn i terminalpleien. Ett rådsmedlem trakk fram at det i 2 sies at det skal være fornyet vurdering via allmennlege. I en del tilfeller er det spesialisthelsetjenesten som tar initiativet, slik at dette blir en omvei og lite hensiktsmessig. Andre understreket at det var gode grunner til at lovens formulering er satt slik, og at det ikke uten en nærmere evaluering ville være aktuelt å endre dette. Det ble også trukket fram i diskusjonen at det ikke alltid er slik at forskning kan være behandlingstilbud for alle. Det kan være gode grunner til at noen skal ekskluderes og det kan i noen tilfeller være slik at studiene er fylt opp. Det fungerer ofte bra med norsk og nordisk samarbeid, men når norske pasienter post@kvalitetogprioritering.no 5 / 12

6 deltar i europeiske studier, kan det by på utfordringer knyttet til blant annet språk, som igjen kan redusere pasientsikkerheten. Det ble noe diskusjon rundt vedtakspunktene, som tok utgangspunkt i en plan presentert av divisjonsdirektør Cecilie Daae. Kreftforeningen hadde i forkant av rådsmøtet spilt inn noen punkter til behandlingen. Disse står referert i saksframlegget. Vedtak: Rådet slutter seg til Helsedirektoratets plan presentert i rådsmøtet 3. desember 2012: Bidra til at pasienter og helsepersonell får bedre regelverksforståelse og kjennskap til retten til fornyet vurdering Utrede mulighet for eget nettsted som bedre kan sikre pasienters mulighet for deltakelse i kliniske studier Utrede hvordan en kan gi veiledning og råd for pasienter og helsepersonell om behandlingstilbud og studier pasientene har funnet fram til Følge opp system for vurdering av ny og kostbar behandling Rådet ber Helsedirektoratet komme tilbake med en orientering om tidsplan for oppfølging av forslagene. Sak 63/12 Orienteringssak: Evaluering av Helse i utvikling 12 Nina Bachke fra sekretariatet informerte kort om evalueringen av rådets konferanse Helse i utvikling 2012, avholdt 1. november Temaet for konferansen var «prioriteringer i kommunenes helse- og omsorgstjeneste». Målet med konferansen var å nå nye grupper, å gjøre rådets arbeid bedre kjent i kommunehelsetjenesten og få innspill til rådets videre arbeid med prioritering innenfor den kommunale helse- og omsorgssektoren. Konferansen hadde 320 påmeldte. Flere av rådsmedlemmene deltok aktivt i arbeidet med konferansen, gjennom å sitte i programkomiteen, ved å ha ansvar for egne parallellsesjoner og ved å delta i paneldebatt på konferansen. Det er verdt å merke seg at så mange som tre fjerdedeler av deltakerne deltok for første gang på Helse i utvikling, og at alle som svarte på undersøkelsen gjerne vil delta igjen. Vedtak: Orienteringen tas til etterretning post@kvalitetogprioritering.no 6 / 12

7 Sak 64/12 Orienteringssak: Fagseminar Fortsatt universelt tilgjengelig og solidarisk finansiert helsetjeneste? Espen Movik fra sekretariatet informerte kort om fagseminaret som ble avholdt 30. november Gunnar Bovim ledet fagseminaret, som hadde rundt 100 deltagere. Det var gode innledninger og stor aktivitet blant deltagerne. Presentasjonene legges ut på rådets hjemmeside, og det vil bli skrevet en oppsummering av seminaret. Sak 65/12 Vedtak: Orienteringen tas til etterretning Drøftingssak: Grenseverdi for offentlig betalingsvilje for effekt av tiltak i helsetjenesten Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre hilste rådet ved starten av behandlingen av saken. Han understreket viktigheten av å kunne si nei i helsetjenesten, og at avgjørelser skal være basert på kunnskap og klare kriterier. Han pekte på en underliggende feil forestilling i debatten om helsetjenester i Norge, nemlig at det er mulig å etterkomme alle ønsker og ta i bruk alle muligheter. Prioritering dreier seg om å finne en etisk måte å velge bort på. Prioritering må gjøres planmessig og slik at det har demokratisk legitimitet, og man må unngå å snuble fra den ene enkeltavgjørelsen til den neste. Rådet har en viktig plass for å få til denne helheten. Prioritering dreier seg også om prioritering av oppmerksomhet. Det kommer til å være behov for mer ressurser til helsetjenesten framover, men disse resursene må brukes på en fornuftig måte. Rådet har en viktig rolle som resonanskasse. Statsråden pekte på to store utfordringer framover: 1. økende forekomst globalt av livsstilsykdommer og 2. utfordringer ved at en rekke nye muligheter for behandling kommer til. Med henvsining til den aktuelle rådssaken pekte statsråden på at det fortsatt er vanskelig å definere hva som er et rimelig forhold mellom kostnader og nytte i helsetjenesten, men samtidig minnet han om at det er utvist mye godt skjønn opp gjennom årene. Det er viktig å stå i de vanskelige diskusjonene, fordi fravær av prioriteringer i sum skaper urettferdighet. Prioriteringer skal være tuftet på et faglig grunnlag, men også omfatte etiske og politiske vurderinger. Sekretariatsleder redegjorde for hvordan saken var blitt arbeidet med så langt. I tillegg var tre innledere invitert for å presentere ulike syn og perspektiver knyttet til saken: Professor Ivar Sønbø Kristiansen ved Universitetet i Oslo Førsteamanuensis Eli Feiring ved Universitet i Oslo Professor Jan Abel Olsen ved Universitetet i Tromsø (på lydopptak) post@kvalitetogprioritering.no 7 / 12

8 Rådets leder understreket at denne saken skal drøftes i flere møter utover i Målet er å skape offentlig debatt, og det at rådet tar seg god tid, skaper tillit. Temaet er vanskelig og sammensatt. Ved å gå inn i detaljene og argumentene i saken og åpne for refleksjon, kan det også være rom for endring av syn. Leder viste til at han selv hadde endret syn på deler av denne debatten i løpet av de to siste årene. Et grunnleggende spørsmål er knyttet til hvilke verdier helsetjenesten er bygget på. Både sinnelagsetikk, pliktetikk og nytteetikk spiller en viktig rolle. Det er viktig ikke å bli for mekanisk i de beslutningene som fattes. Leder fremhevet at målet med dagens møte var tredelt. For det første ønsket han at det ble ytret refleksjoner rundt det rådet hadde hørt i de tre innledningene. For det andre burde det trekkes frem om det kunne være mulig å identifisere enkelte temaer som rådets medlemmer ønsket at rådet skulle jobbe videre med. For det tredje ønsket han konkrete tilbakemeldinger knyttet til det utkast til vedtak som forelå. Forslagsstiller var opptatt av viktigheten av å få til en offentlig og åpen diskusjon, fordi alternativet er en usynlig ikke-transparent prosess. Han pekte på at helsetjenestens teknologiromantikk medfører en stadig innfasing av ny teknologi uten reell debatt om hva dette fortrenger. Han problematiserte hvorvidt diskusjonen om grenseverdi kunne være med på å sette på dagsorden den usynlige nedprioriteringen av andre tiltak utenfor offentlighetens lys som foregår parallelt når noe nytt innføres. Det var mange ulike aspekter og argumenter som ble trukket fram i debatten. Det ble argumentert både for og imot en grenseverdi. Flere av rådsmedlemmene minnet om den store oppmerksomheten denne saken har fått, samt den frykten den potensielt kan skape i enkelte grupper som er avhengig av mye bistand og hjelp fra helse- og omsorgstjenesten. Det var i denne sammenheng også flere som problematiserte om en grenseverdi eventuelt skal gjelde kun for rene helsetjenester eller om den også skal gjelde omsorgssektoren. Det ble tatt til orde for å markere et tydelig skille, mens andre pekte på at det nok var vanskelig å hindre at en slik grense i helsetjenesten ville gli over på andre samfunnsområder. Det var flere som mente det ville være naturlig å ta utgangspunkt i hva som var helsetjenestens verdigrunnlag. Det ble pekt på at helsetjenesten har et samfunnsoppdrag utover det rent medisinske, men også at en grenseverdi ville være i tråd med verdigrunnlaget i norsk helsetjeneste. Flere trakk fram bruken av QALY som vanskelig av flere grunner, men først og fremst knyttet til ulikheter i hvordan livskvalitet verdsettes og måles. post@kvalitetogprioritering.no 8 / 12

9 Det ble av flere problematisert hva som reelt sett er dagens prioriteringsgrunnlag i helsetjenesten. Den såkalte Inverse care law ble trukket frem, der tilgangen til og forbruket av helsetjenester varierer omvendt proporsjonalt med behovene i befolkningen. Ett rådsmedlem pekte på at det er et stort overforbruk av enkelte helsetjenester, der det ikke er god nok dokumentasjon på effekt og trakk fram ortopedi som et eksempel. Det ble argumentert med at det finnes mange tiltak i helsetjenesten som ligger i grenseland når det gjelder å innfri alvorlighetskriteriet. Ett rådsmedlem viste en figur som sammenstilte refusjonsutgiftene pr bruker pr år etter 2 (forhåndsgodkjent refusjon) og 3 (individuell refusjon) og størrelsen på pasientgruppen. Det kom tydelig fram at det er en klar omvendt sammenheng. Jo mindre pasientgruppen er, jo dyrere legemidler blir refundert. Det ble hevdet at noen pasientgrupper i en slik sammenheng verdsettes 200 ganger mer enn andre pasientgrupper. Ut fra dette kan det stilles spørsmål ved om budsjettimplikasjon i seg selv er et selvstendig prioriteringskriterium. Det ble også argumentert med at helsetjenesten er satt til å være et virkemiddel også innenfor andre samfunnsområder, slik som distriktspolitikk, slik at det er vanskelig å rendyrke en prioriteringsdebatt til kun å omfatte helsetjenesten isolert. Det ble også argumentert for å se på sosial ulikhet som et fjerde prioriteringskriterium. Ett rådsmedlem minnet rådet om at de virkelige kostnadene i norsk helsetjeneste er knyttet til bemanning og personell. Dette er kostnader som det også er viktig å se på i tilknytning til spørsmålet om det finnes en grense for betalingsvillighet. Det ble uttrykt bekymring for at det å innføre grenseverdi ville kunne ha utilsiktede virkninger ikke kun på legemiddelpriser, men også for forskning og utvikling. Flere rådsmedlemmer trakk fram at uavhengig av om en ønsker en grenseverdi eller ikke, så er det viktig at de beslutningene som fattes er så eksplisitte som mulig. Det er samtidig viktig å ha en formening om hvem som skal fatte beslutninger på hvilke nivåer. Flere rådsmedlemmer viste til utdelt notat fra Erik Nord om prioritering på ulike nivåer og uttrykte støtte til den klassifikasjonen i ulike grupper av tiltak som Nord tar til orde for i sitt notat. Det ble minnet om at det nye systemet for vurdering av ny og kostbar teknologi vil bety økt synliggjøring av prioriteringer, men at grenseverdi vil kunne øke transparensen ytterligere. Ett rådsmedlem trakk fram muligheten av alltid å se på alternativ bruk av ressursene i enhver prioriteringssituasjon. Det ville kunne være med på å motvirke den usynlige nedprioriteringen som forslagsstiller ønsker å synliggjøre. post@kvalitetogprioritering.no 9 / 12

10 Det ble av Liv Arum fremmet et alternativt forslag: Hvor mye ressurser som brukes til helsetjenesten er en politisk beslutning. Det er avgjørende at tilgjengelige ressurser brukes best mulig og slik at pasienter med behov for helsehjelp kan være trygge på at de får nødvendig behandling når de trenger det. Rådet er opptatt av at debatten om hvilke kriterier som i praksis legges til grunn for prioriteringer i helsetjenesten, ikke skaper frykt hos folk for å bli syke, eller hos mennesker som lever med kroniske tilstander. For å få aksept for de prioriteringer som skjer i helsetjenesten, er det derfor viktig at begrunnelsene og vurderingene om prinsipper og kriterier skjer i åpenhet. Rådet ser at å innføre grenseverdier for samfunnets maksimale betalingsvilje er etisk svært utfordrende. Det er problematisk å legge til grunn at noen har et begrenset potensiale og derav nedsatt helserelatert livskvalitet og disse pasientene skal nedprioriteres. Dette står i skarp kontrast til verdigrunnlaget helsetjenesten er bygd på. Rådet mener det er etisk svært problematisk å legge til grunn en metodikk for prioriteringer der grenseverdier for samfunnets betalingsvillighet er satt i system på en måte som krenker borgere som lever med helseutfordringer. Det er en grunnleggende verdi for helsetjenesten å yte best mulig hjelp til den enkelte pasient i alle livsfaser. Det er ikke bare forholdet mellom kostnad og behandlingseffekt som er utslagsgivende for prioriteringsbeslutninger i helsetjenesten. Rådet er opptatt av å synliggjøre helsetjenestens plikt til å ivareta folk som lever med helseutfordringer. I den videre debatten og behandlingen av prioriteringer i helsetjenesten ønsker Rådet å synliggjøre at prioriteringer skal gjøres utfra forsvarlig medisinskfaglig vurdering og en individuell og konkret vurdering av den enkelte pasients tilstand; at vurderingene skal baseres på (1) alvorlighet og pasientens lidelse, (2) utsikt til bedring og behandlingens effekt og (3) at de forventede resultatene stå i et akseptabelt forhold til kostnadene. Rådet ber Sekretariatet ivareta det brede perspektivet i behandlingene fremover og understreker viktigheten av at de ulike kriterier for prioriteringer og konsekvenser løftes frem. Etter debatt mellom rådsmedlemmene ble det enighet om at det var for tidlig i behandlingen av denne saken å konkludere eller å godta premisser som ligger i lengre vedtaksforslag. Det ble derfor enighet om at en kun skulle fatte et svært kort vedtak om at saken behandles videre. Rådets leder oppsummerte debatten ved å peke på følgende elementer fra diskusjonen som egnet for videre drøfting i saken: post@kvalitetogprioritering.no 10 / 12

11 Om det finnes områder der kostnadseffektivitetsanalyser ikke skal foretas Om QALY er en egnet målestokk Helsepersonellets rolle i prioriteringer Prioritering på ulike nivåer Overforbruk Om grenseverdilogikken skal benyttes på andre samfunnsområder Budsjettimplikasjoner som prioriteringskriterium Sosial ulikhet som prioriteringskriterium Grenseverdi i forhold til privat/kommersiell helse og indikasjonsglidning Helsetjenestens verdigrunnlag Se på hvor kostnadene kommer framover Det ble mot slutten en kort diskusjon knyttet til fremdriften av behandlingen av saken. Det ble ytret ønske om et seminar, og det ble ytret ønske om at saken skulle komme tilbake allerede på neste møte i rådet. Sekretariatsleder minnet om at rådet tidligere har gitt uttrykk som at det var tilstrekkelig med ett seminar i løpet av oppnevningsperioden, samt at det på februarmøtet allerede ligger to drøftingssaker klare til behandling som av ulike årsaker ikke bør utsettes. Rådets leder ga uttrykk for at rådsledelsen sammen med sekretariatet ser på ulike muligheter. Rådets leder oppsummerte med at det viktigste i året som kommer, er å være villige til å lytte til hverandres ståsteder. Rådet speiler samfunnet ved at det er mange ulike synspunkter representert. Det er ikke sikkert rådet kommer til å lande på en enkel formulering etter et år, men målet må være å skape større forståelse for hvordan beslutninger fattes. Sak 66/12 Vedtak: Rådet ønsker saken bredere belyst i kommende møter. De ulike perspektivene som er kommet fram i rådets debatt, skal legges til grunn for det videre arbeidet. Drøftingssak: Rådets konferanse Helse i utvikling 13 Sekretariatsleder minnet om at Helse i utvikling er en del av rådets arbeid, som sekretariatet arrangerer på rådets vegne. Datoene for neste års konferanse har blitt endret til 5. og 6. november 2013 fordi det var umulig å finne egnede lokaler på de opprinnelig tillyste datoene. Oslo Kongressenter er nå bestilt, og avtale med teknisk arrangør er under forhandling. Planene nå er et fagseminar tirsdag på ettermiddagen med engelskspråklige innledere og hel konferansedag onsdag med innlegg på norsk. Sekretariatet anbefalte at det tas utgangspunkt i saken om betalingsvilje i arbeidet med programmet. Fire rådsmedlemmer (Bjarne Robberstad, Gro post@kvalitetogprioritering.no 11 / 12

12 Ramsten Wesenberg, Liv Aarum og Vegard Vige) har sagt seg villige til å sitte i programkomitéen. Det kom innspill om at HiU13 også burde være relevant for de som deltok for første gang på årets konferanse, og som har tilhørighet i kommunehelsetjenesten. Sak 67/12 Eventuelt Vedtak: Rådet slutter seg til sekretariatets forslag om tema, rammer og programkomité for Helse i utvikling 13. Anne-Lise Ryel redegjorde for at Kreftforeningen arrangerer debattmøte 15. januar på Litteraturhuset med tittel «Å sette døden på dagsorden». post@kvalitetogprioritering.no 12 / 12