Berit Mørland, Assisterende direktør, Kunnskapssenteret Håkon Lund, Seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Ånen Ringard, Seniorrådgiver, Kunnskapssenteret

Transkript

1 Formål Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Dato, sted Mandag 20. april 2009, kl , Helsedirektoratets lokaler, Møterom 206 Universitetsgaten 2, Oslo Deltakere Leder: Bjørn-Inge Larsen, Direktør, Sosial- og helsedirektoratet Torunn Alveng, Klinikksjef, Nordlandssykehuset HF Liv Arum, Generalsekretær, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Lene Bakke, Prosjektleder, Høgskolen i Bergen Tor Carlsen, Kommunelege, Drammen kommune Bjørn Erikstein, Konst. administrerende direktør, Helse Midt-Norge RHF Bjørn Guldvog, Assisterende direktør, Helsedirektoratet Guri Ingebrigtsen, Lokalpolitiker Vestvågøy kommune Anne Lise Ryel, Generalsekretær, Kreftforeningen Finn Strand, Kommunaldirektør, Bergen kommune Randi Talseth, Generalsekretær, Voksne for barn Ragnhild Brå Vardehaug, Helsefaglig rådgiver, St. Olavs hospital Marte Walstad, Spesialist i allmennmedisin, Ranheim Legesenter Gro Ramsten Wesenberg, Direktør, Statens Legemiddelverk Nils Fredrik Wisløff, Rådmann, Drammen kommune Lars Ødegård, Generalsekretær, Norges Handikapforbund (NHF) Steinar Aamdal, Professor, Klinisk kreftforskning, Radiumhospitalet Hans Petter Aarseth, Divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Fra sekretariatet Forfall Innkalt av Dato Berit Mørland, Assisterende direktør, Kunnskapssenteret Håkon Lund, Seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Ånen Ringard, Seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Karen Kaasa, Kommunaldirektør, Nøtterøy kommune Bente Mikkelsen, Administrerende direktør, Helse Sør-Øst RHF Herlof Nilssen, Administrerende direktør, Helse Vest RHF Stig A. Slørdahl, Dekan, Det medisinske fakultet, NTNU Siri Tau Ursin, Avdelingsoverlege, Stavanger universitetssykehus Lars H. Vorland, Administrerende direktør, Helse Nord RHF Leder Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 31. mars 2009 post@kvalitetogprioritering.no 1 / 10

2 Sak 14/09 Godkjenning av saksliste og innkalling Det var ingen kommentarer/merknader til den utsendte møteinnkallingen eller sakslisten. Sak 15/09 Saksliste og innkalling godkjennes. Godkjenning av referat Under gjennomgangen av referatet ble det stilt spørsmål til det reviderte vedtaksforslaget i sak 08/09 Hvilke helseeffekter bør være dokumentert før innføring av nye kreftlegemidler i helsetjenesten?. Rådets leder konkluderte med at prosjektdirektør i Helsedirektoratet Stein Kaasa vil bli invitert tilbake til Rådet for gjøre ytterligere rede for bakgrunnen for det reviderte vedtaksforslaget. Det ble for øvrig understreket at man godt kan ha nasjonale krav, i tillegg til de krav som stilles av sentrale godkjenningsorganer som EMEA. Det var for øvrig ingen nye kommentarer/merknader til utkastet til referat fra møtet 23/ Sak 16/09 Habilitet Referatet fra møtet 23/ godkjennes. Rådsmedlemmene ble bedt om å melde fra dersom de oppfattet seg som inhabile i forhold til noen av sakene på dagsorden. Leder konkluderte med at det ikke var fremkommet interessekonflikter som skulle tilsi at noen av de tilstedeværende rådsmedlemmene var å anse som inhabile. Sak 17/09 Det var ingen meldte habilitetskonflikter til dagens møteprogram. Oppfølging av saker fra forrige møte og tidligere referater Rådets leder Bjørn-Inge Larsen understreket i sin innledning at dette agendapunktet er ment som en service til medlemmene slik at man kan se hvordan det går med de sakene som har vært oppe til behandling. Han gikk så raskt gjennom listen over saker som har vært behandlet i Rådet tidligere. To saker ble særskilt kommentert under denne gjennomgangen. Den første av disse var saken Korridorpasienter hva hjelper? (arkivnummer 07/571). Leder var opptatt av at dette var en sak som var lagt på is i påvente av at det skulle komme nye tall fra NPR. Da tallene ikke viste at problematikken post@kvalitetogprioritering.no 2 / 10

3 omkring korridorpasienter er løst, etterlyste leder synspunkter på et forslag om at RHFene burde fremme saken på nytt. Det ble fra RHFenes side anbefalt at man i så fall ventet med dette til etter sommeren. Det pågår for tiden et arbeid i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) for å finne en løsning på problemet både med korridorpasienter og ferdigbehandlede pasienter. Leder sa seg enig i at saken stilles i bero frem til over sommeren. Den andre saken var Innføring av HPV vaksine (arkivnummer 07/576). Bakgrunnen var at Bioteknologinemnda den 1. april 2009 arrangerte et åpent møte om HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Møtet samlet totalt ca. 150 personer. Divisjonsdirektør i Helsedirektoratet Hans Petter Aarseth, som også var en av innlederne under det åpne møtet, gav et kort referat. Han la vekt på at det ikke var kommet frem ny informasjon i forhold til da Rådet behandlet saken. Samtidig understreket han at de spørsmålene som Rådet også hadde oppfattet som vanskelige fortsatt er der. Dette handler blant annet om spørsmål knyttet til samtykkekompetanse osv. Direktør i Statens legemiddelverk Gro Ramsten Wesenberg, som også var en av innlederne på det åpne møtet, understreket at det knytter seg en rekke vanskelige spørsmål til informasjon omkring HPV. Videre kunne hun opplyse at det per i dag var gitt ca. 40 millioner doser av vaksinen, og at det så langt ikke var rapportert om vesentlige bivirkninger. Generalsekretær i Norges handikapforbund Lars Ødegård, som også er leder av Bioteknologinemnda, mente at det hadde fremkommet to nye momenter som tidligere ikke var utredet i saken. Det første var professor Lucy Smiths anførsler om samtykkeproblematikken for mindreårige. Det andre var professor Per Brandtzægs kommentarer knyttet til immunrespons i slimhinneimmunsystemet. Han understreket videre at nemnda først og fremst ønsket mer dialog omkring innføringen av vaksinen. Dette var også begrunnelsen for at de hadde bedt om ett års utsettelse. Nemnda hadde aldri, understreket han, sagt at man ikke ønsket å innføre vaksinen i Norge. Orienteringen tas til etterretning. Sak 18/09 Vignetter: Vurdering av foreslåtte saker for Nasjonalt Råd Vignett 18/09-01 Prioritering av sjeldne/alvorlige sykdommer Direktør for kvalitet og prioritering i Helse Sør-Øst, Elisabeth Arntzen, gav en introduksjon til vignetten. Hun la særlig vekt på at det vil være viktig å få på plass en evidensbasert og systematisk tilnærming i arbeidet for pasienter med sjeldne og alvorlige sykdommer. Flere rådsmedlemmer pekte på at de problemstillingene som tas opp i vignetten henger sammen med temaer Rådet post@kvalitetogprioritering.no 3 / 10

4 tidligere har behandlet, slik som innføring av ny teknologi og screening av nyfødte (se sak 21/09 nedenfor). Rådets medlemmer sluttet seg derfor til at dette er en sak som man ønsker å arbeide videre med. Rådets leder oppsummerte med at dette er en sak hvor ulike myndighetsorganer, fagmiljøer og brukergrupper bør være med i den videre utredningen. Sekretariatet ble bedt om å ta disse innspillene med seg i det videre arbeidet. Sak 19/09 Orienteringssak: Medisinsk utstyr EU regler og krav til dokumentasjon av blant annet effekt og sikkerhet Sekretariatet hadde invitert seniorrådgiver Ingeborg Hagerup-Jenssen i avdeling medisinsk utstyr og legemidler/helsedirektoratet til å gi en orientering om regelverket for godkjenning av medisinsk utstyr. I presentasjonen tok Hagerup-Jenssen blant annet opp hvordan dagens regelverk er utformet samt noen nært forestående endringer i de gjeldende EUdirektivene. Videre redegjorde hun også for et større revisjonsarbeid (en såkalt recast ) som EU-kommisjonen har tatt initiativ til. Eventuelle resultater av EUs arbeid ligger riktignok fortsatt en del år frem i tid. Presentasjonene er for øvrig tilgjengelig på: Under den påfølgende diskusjonen ble det fra Rådets medlemmer tatt opp en rekke til dels svært ulike problemstillinger. Enkelte pekte for eksempel på at ortopediske hjelpemidler faller inn under dette regelverket. I denne forbindelse ble det vist til at det er oppnevnt et eget Hjelpemiddel-utvalg som for tiden arbeider med beslektede problemstillinger. Flere la også vekt på at det i tiden fremover vil være nødvendig å ha et bevisst forhold til utvikling og salg av visse typer medisinskteknisk utstyr. Særlig ble det pekt på de utfordringer genetiske selvtester innebærer både for den enkelte bruker, men også de betydelige ressursmessige konsekvensene av testene for helsetjenesten. Hagerup-Jensen viste til at CE-merket utstyr fritt kan omsettes, bare det er godkjent i EU. Nasjonale myndigheter kan således ikke stille ytterligere krav til utstyret. Men det kan isteden ulike kjøpere, slik som RHFene. Disse forholdene tydeliggjør også at det i fremtiden vil være viktig å aktivt benytte kliniske retningslinjer også for medisinsk utstyr. Noen rådsmedlemmer pekte på at det eksisterende regelverket på området på mange måter er prioriteringsnøytralt. Samtidig bør man i Norge, på samme måte som for eksempel legemidler, ha som ambisjon å kunne foreta gode prioriteringer også i forhold til slik utstyr. Enkelte rådsmedlemmer var også opptatt av at Norge på dette området ikke bare er styrt av EUs direktiver i forhold til effekt og sikkerhet. I tillegg vil også det europeiske regelverket for anskaffelser (anbud) ha stor betydning. Flere tok også opp spørsmål knyttet til finansiering av hjelpemidler, som ikke omfattes av ordningen med individuell refusjon, og hvilken betydning det har at ansvaret (i alle fall delvis) nå er overført fra NAV til Helsedirektoratet ved post@kvalitetogprioritering.no 4 / 10

5 HELFO. Leder oppsummerte derfor kort med at man bør ta sikte på å komme tilbake til med en, eller kanskje flere, saker til Rådet innenfor dette området. Orienteringen og rådets diskusjon tas til etterretning. Sak 20/09 Orienteringssak: Lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentra i spesialisthelsetjenesten Fagdirektør Odd Søreide i Helse Vest RHF, som leder styringsgruppen for RHFenes arbeid med å gjennomgå lands- og flerregionale funksjoner introduserte saken. Søreide la vekt på at temaet i det prosjektet han leder både er viktig og vanskelig. Han gav så et kort riss både av prosessen frem til i dag og hvordan man ser for seg at det skal drives videre fremover. I tillegg til lands- og flerregionale funksjoner skal prosjektet vurdere de mange kompetansesentrene som finnes innenfor spesialisthelsetjenesten. Det er hittil tatt stilling til noen få funksjoner, de aller fleste samt en rekke nye, skal gjennomgå en grundig vurdering i eksterne faggrupper. Rapporten skal oversendes til HOD innen 1. oktober Under debatten ble ulike problemstillinger løftet frem. Flere rådsmedlemmer hadde merket seg at prosjektet fortsatt i liten grad hadde tatt opp problemstillinger knyttet til samarbeid på tvers av landegrenser (for eksempel på Nordisk eller Europeisk nivå). Særlig på områder hvor antall pasienter i Norge er svart lavt. Her ble også viktigheten av å involvere pasientgrupper påpekt. Videre ble det stilt spørsmål om hvordan prosjektet på en god måte kunne ivareta brukerperspektivet i prosessen fremover. Til det siste svarte Søreide at prosjektet i stor grad ønsket å vise frem alt det som foregår innenfor prosjektet. Det har derfor blitt laget en egen hjemmeside på nettet hvor alle dokumenter er gjort tilgjengelige. Flere av medlemmer uttrykte et ønske om at denne saken kommer tilbake til Rådet før prosjektet avgir sin innstilling til Helse- og omsorgsdepartementet. Det finnes ulike måter dette kan gjøres på. Blant annet ble det foreslått at Rådet, før rapporten avgis, bør gis mulighet til å diskutere de grunnleggende prinsippene for organiseringen av funksjonene. På denne måten vil progresjonen og fremdriften bli god, samtidig som Rådet kunne være med på å legge premisser som andre aktører så vil måtte ta stilling til i neste omgang. Ut fra dette ble punkt to i forslaget til vedtak strammet noe inn. Leder konkluderte med å si at det vil bli søkt etter en god prosess videre, slik at post@kvalitetogprioritering.no 5 / 10

6 Rådet får saken tilbake til behandling på et naturlig tidspunkt. Presentasjonen, med Rådets kommentarer tas til etterretning. Rådet understreker at dette er et viktig arbeid for Rådets mandat. Rådet ønsker derfor saken tilbake på et senere tidspunkt. Rådet ønsker videre også å ha en selvstendig rolle når fremtidige spørsmål om lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentra tas opp. Sak 21/09 Drøftingssak: Screening hos nyfødte utvidelse av nåværende program? Professor Arvid Heiberg fra Rikshospitalet HF, som har ledet en arbeidsgruppe i regi av Helsedirektoratet, innledet. Han gav blant annet en fremstilling av generelle problemer knytte til screening, i tillegg til en kort presentasjon av WHOs ti screeningkriterier. I tillegg redegjorde han for de vurderinger som lå bak forslaget om hvilke diagnoser som burde inngå i det utvidete tilbudet. Han pekte også på at det hadde vært dissens i arbeidsgruppen omkring noen av diagnosene. Ytterligere informasjon finnes i presentasjonen som er lagt ut på Rådets hjemmesider: Rådets medlemmer gav honnør til det arbeidet som professor Heibergs gruppe hadde gjort, og var enige i all hovedsak i gruppens konklusjoner om å utvide dagens screeningprogram med ytterligere 23 diagnoser. Rådets medlemmer var samstemte i at god informasjon til foreldre er svært viktig for å få til en god oppslutning om screeningen. Det ble bedt om ytterligere avklaring i forhold til såkalte falske positive. I følge Heiberg vil slik avklaring skje meget raskt (innenfor en uke). han opplyste samtidig at så langt var det heller ikke rapportert om falske negative tilfeller. Enkelte rådsmedlemmer stilte imidlertid spørsmål til Helsedirektoratets videre prosess etter behandlingen i Rådet. Blant annet om det ville bli gjennomført en form for høring. Helsedirektoratet forsikret at det vil bli gjennomført en ordinær høring, da et forslaget om å utvide screeningen forutsetter endringer av de gjeldende forskrifter. På et punkt var det imidlertid noe uenighet blant Rådets medlemmer. Uenigheten dreide seg om hvorvidt screeningen bør gjøres obligatorisk eller om foreldrene burde ha rett til å reservere seg. I dette spørsmålet delte Rådets medlemmer seg, slik det fremgår av vedtaket nedenfor, i tre grupper. Av vedtaket fremgår det også hvordan medlemmene fordelte seg. post@kvalitetogprioritering.no 6 / 10

7 Rådet ser at arbeidsgruppen har gjort et grundig arbeid, og Rådet slutter seg til gruppens konklusjoner. Rådet anbefaler at det iverksettes tiltak for å sørge for tilstrekkelig informasjon til alle relevante aktører, først og fremst foreldre, slik at man kan oppnå tilnærmet 100 % deltagelse i screeningprogrammet. Gjennomføring av forslaget forutsetter forskriftsendringer. Saken vil da bli sendt på høring. Forhold som reguleres av bioteknologiloven vil bli tatt opp i denne forbindelse. Et mindretall på 5 personer (Ryel, Ingebrigtsen, Bakke, Talseth og Vardehaug) støttet mindretallet i arbeidsgruppen om at screeningen skal være obligatorisk for alle de anbefalte diagnosene. Et annet mindretall på 2 personer (Arum og Ødegård) anbefalte reservasjonsrett for diagnosen Cystisisk Fibrose, men obligatorisk screening for øvrige diagnoser. Øvrige medlemmer av Rådet (11) støttet arbeidsgruppens flertall om at det er reservasjonsrett for foreldrene for screening på alle diagnosene. Sak 22/09 Drøftingssak: Fra eksperimentell via utprøvende til etablert behandling... Sekretariatet hadde invitert Professor Stein Evensen ved Universitetet i Oslo til å innlede om saken. Professor Evensen var blant annet medlem i utvalget som avgav NOU 1997:18 Prioritering på ny Gjennomgang av retningslinjer for prioriteringer innen norsk helsetjeneste (Lønning II utvalget), hvor man blant annet tok opp spørsmål knyttet til begrepene eksperimentell-, utprøvende- og etablert behandling. Presentasjonen var strukturert omkring tre spørsmål: Hvor viktig er skillene?, Er betegnelsene hensiktsmessige? og Bør de erstattes?. I tillegg la Evensen stor vekt på å forklare hvordan begrepene var blitt utviklet og tolket i ulike sammenhenger. Han understreket også at det viktigste skillet er mellom hva man anser for å være etablert behandling og det han omtalte som alt det andre. Presentasjonen er i sin helhet lagt ut på: Under den påfølgende diskusjonen ble det blant annet fremhevet at den gjeldende Forskriften om prioritering av helsetjenester med mer ikke på en fullgod måte skiller mellom de tre omtalte begrepene. Flere av Rådets medlemmer mente også at den heller ikke var tilstrekkelig tydelig på hvor man post@kvalitetogprioritering.no 7 / 10

8 burde trekke skillet mellom etablert behandling og forskning. Mange sa seg imidlertid enig i at begrepet eksperimentell behandling ikke er godt og muligens bør fjernes eller erstattes. Videre ble det av flere påpekt at den heller ikke på en tilstrekkelig tydelig måte skiller mellom rett til ikke-etablert behandling i inn- og utland. Enkelte rådsmedlemmer understreket også at begrepene ikke enkelt lar seg forene med terminologien som benyttes innenfor utprøvning av legemidler. Ut fra dette mente de at det kan være fordelaktig å søke en harmonisering med legemiddelutprøvingens veletablerte faseinndeling (særlig de delene av en utprøving som omtales som Fase I til III). Flere av rådets medlemmer var også opptatt av hvilke konsekvenser en eventuell redefinering ville få. Særlig ble det pekt på om det å endre begrepsbruken ville kunne komme til å ha uheldige konsekvenser for finansiering av for eksempel forskning. Videre ble det også stilt spørsmål ved om en endret begrepsbruk kunne gjøre at færre enn i dag vil få anledning til å være med i utprøving av nye legemidler. Enkelte rådsmedlemmer var også opptatt av hvilke konsekvenser dette kan komme til å få i forhold til det regelverket som nå utvikles innenfor EU (grenseoverskridende behandling). Rådets leder oppsummerte den omfattende diskusjonen gjennom å forslå et nytt vedtaksforslag (se nedenfor). Han foreslo samtidig at Rådet burde be Helsedirektoratet, i forbindelse med arbeidet med å etablere et nytt system for innføring av ny teknologi, legge frem en ny sak som tar med de momentene som kom frem under diskusjonen. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten konstaterer at dagens forskrift om prioritering av helsetjenester mm. legger følgende til grunn: Eksperimentell behandling er udokumentert behandling som ikke er ledd i kontrollerte undersøkelser, og hvor virkning, risiko og bivirkninger er ukjent eller ufullstendig klarlagt. Utprøvende behandling er behandling som utprøves som ledd i en vitenskapelig studie, men der kravene til fullverdig dokumentasjon i forhold til etablert behandling ennå ikke er tilfredsstillende. I tillegg definerer forskriften at en pasient har rett til nødvendig helsehjelp (etablert behandling) fra spesialisthelsetjenesten etter pasientrettighetsloven 2-1 annet ledd, når: pasienten har et visst prognosetap med hensyn til livslengde eller ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes og post@kvalitetogprioritering.no 8 / 10

9 pasienten, med det unntaket som er nevnt i 3 annet ledd, kan ha forventet nytte av helsehjelpen og de forventede kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt. Rådet ser at disse definisjonene: Ikke tydelig synliggjør overgangen mellom forskning og behandling, Ikke sikrer at ressursene i helsetjenesten i hovedsak brukes til dokumentert behandling, Ikke sammenfaller med inndelingen av faser i legemiddelutprøving. Rådet ser videre at prioriteringsforskriften inneholder en uhensiktsmessig ulikhet når det gjelder rett til ikke-etablert behandling i inn- og utland. Rådet ber om at Helsedirektoratet i arbeidet med å etablere et nytt system for innføring av ny teknologi, legger frem en ny sak for Rådet som tar ned disse forholdene. Sak 23/09 Sak 24/09 Drøftingssak: Egenevaluering Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Saken ble utsatt til rådsmøtet 8/ Rådet ønsker å komme tilbake til denne saken i møtet 8/ Temasak: Organisatoriske barrierer for innføring av individuell plan Sekretariatet hadde invitert tre innledere. Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Lisbeth Myhre orienterte kort om hva som er utarbeidet av informasjonsmateriell om individuell plan (IP). Videre presenterte hun noen av de erfaringer direktoratet har samlet inn gjennom de regionale konferansene som ble avholdt i Hun understreket at det fortsatt var tegn som tydet på at det var varierende grad av kunnskap om ordningen både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Den neste innlederen, kommunaldirektør Finn Strand i Bergen kommune, sa seg enig i at IP et godt verktøy. Han la samtidig vekt på å få frem at det ikke nødvendigvis er en enkel jobb å få på plass en individuell plan for alle de som vil kunne ha nytte av det. Særlig pekte han på utfordringer innenfor områdene rusomsorg og psykiatri. I tillegg var han opptatt av at IP som verktøy også representerer en organisatorisk utfordring for kommunene. IP er et samordningsverktøy som skal tas i bruk innenfor et system som i stor grad er tuftet på spesialisering. Den siste innlederen, Elisabeth Arntzen direktør for kvalitet og prioritering i Helse Sør- post@kvalitetogprioritering.no 9 / 10

10 Øst RHF, gav deretter en redegjørelse for regionens IP-prosjekt. I prosjektet, som har gått over to år, har målsetningen vært å spre kunnskap om IP, i tillegg til å arbeide aktivt for at det skal tas i bruk i større utstrekning. Det har også vært en målsetning å formidle at en individuell plan ikke behøver å være et omfattende dokument. RHFet har derfor, i samarbeid med brukerrepresentanter, blant annet utarbeidet en mal for planene som mer har form av en kortfattet sjekk- eller telefonliste med navn på aktuelle ansvarspersoner. Alle presentasjonene er lagt ut på: Flere rådsmedlemmer understreket at en viktig suksessfaktor for arbeidet med IP var å gjøre det så enkelt som mulig. Enkelte hadde også gjort seg erfaringer med at man sjelden kom langt med å forsøke å prakke det på brukere som ikke vil ha en slik plan. Det var også flere rådsmedlemmer som pekte på at det nå er viktig å få på plass en felles evaluering av denne satsningen. En slik evaluering bør i så fall ta mål av seg til blant annet å finne ut om det er de som kan nyttiggjøre seg en plan som faktisk blir prioritert, og om det oppfattes som nyttig for brukeren. I sin oppsummering la Rådets leder vekt på at det var tydelig at både innledere og rådsmedlemmer opplever IP som et viktig redskap i arbeidet med å koordinere tjenester. På bakgrunn av dette foreslo han at Rådet burde fortsette diskusjonen i det neste møtet (8. juni 2009). Rådets medlemmer sluttet seg til dette forslaget. Sak 25/09 Rådet ønsker å avslutte diskusjonen av denne saken i møtet 8/ Orienteringssak: Konferansen "Helse i Utvikling 09" Saken ble utsatt til rådsmøtet 8/ Sak 26/09 Eventuelt Rådet ønsker å komme tilbake til denne saken i møtet 8/ Det var ikke meldt inn noen saker under punktet eventuelt. post@kvalitetogprioritering.no 10 / 10