Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten

Transkript

1 MØTEINNKALLING Formål Dato, sted Deltakere Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Mandag 19.september 2011, kl , Helsedirektoratets lokaler, Møterom 206, Universitetsgaten 2, Oslo Leder: Bjørn-Inge Larsen, Helsedirektør Nestleder: Geir Stene-Larsen, Direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt Nadia Ansar, Psykolog Liv Arum, Generalsekretær, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Lene Bakke, Nettverkskoordinator for UH-nett Vest, UiB Gunnar Bovim, Administrerende direktør, Helse Midt-Norge RHF Cecilie Daae, Divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Anette Fosse, Spesialist i allmennmedisin, Øvermo Legesenter, Mo i Rana Gudrun Haabeth Grindaker, Direktør satsinger og ledelse, KS Bjørn Guldvog, Assisterende direktør, Helsedirektoratet Bernadette Kumar, Direktør, Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Karen Kaasa, Kommunaldirektør, Nøtterøy kommune Wenche Malmedal, Høgskolelektor, Høgskolen i Sør-Trøndelag Bente Mikkelsen, Administrerende direktør, Helse Sør-Øst RHF Bjarne Robberstad, Førsteamanuensis, Senter for Internasjonal Helse, UiB Anne Lise Ryel, Generalsekretær, Kreftforeningen Baard-Christian Schem, Fagdirektør, Helse Vest RHF Finn Strand, Kommunaldirektør, Bergen kommune Randi Talseth, Generalsekretær, Voksne for barn Giske Ursin, Direktør, Kreftregisteret Frode Vartdal, Dekan, Det medisinske fakultet, UiO Vegard Vige, Kommuneoverlege, Kristiansand kommune Lars H. Vorland, Administrerende direktør, Helse Nord RHF Anna Welle, Rådmann, Saltdal kommune Gro Ramsten Wesenberg, Direktør, Statens Legemiddelverk Lars Ødegård, Generalsekretær, Norges Handikapforbund Fra sekretariatet Innkalt av Siv Cathrine Høymork, Sekretariatsleder, Kunnskapssenteret Ånen Ringard, Seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Hege Wang, Seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Magne Nylenna, Direktør, Kunnskapssenteret (observatør) Leder Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Dato 31/ Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 1 / 6

2 MØTEINNKALLING Sak 41/11 Godkjenning av saksliste og innkalling Sakslisten til møtet ble sendt ut til rådets medlemmer 31/ Leders forslag til vedtak: Saksliste og innkalling godkjennes. Sak 42/11 Referat fra møtet 06. juni 2011 Saksdokument: Referat fra møtet 06/ ble sendt ut 21/ og godkjent 28/6 med en bemerkning til sak 40/11: Møtedatoen flyttes til Sak 43/11 Habilitet Rådets medlemmer oppfordres til å melde fra om forhold som de oppfatter er av betydning for deres habilitet. Spesielt for dette møtet er at mange rådsmedlemmer er involvert i innsendte temaforslag til offentlig initierte kliniske studier Leders forslag til vedtak: Eventuelle kommentarer protokollføres. Kommentarer angående sak 47/11 offentlig initierte kliniske studier behandles under denne saken. Sak 44/11 Oppfølging av tidligere saker og vedtak Vedlagt følger en kort orientering om status for de drøftingssaker rådet har behandlet i tidligere møter. Orienteringen, som er ment som en service for medlemmene, er også et ledd i arbeidet med å bidra til at rådets vedtak følges opp. Saksfremlegg: Utarbeidet av sekretariatet Leders forslag til vedtak: Orienteringen tas til etterretning. Sak 45/11 Vurdering av innkomne forslag og vignetter Saksfremlegg: Utarbeidet av sekretariatet Vignette 45/11-1 Tilbud om røykeavvenning i norsk helsetjeneste? Forslagsstiller: Knut-Inge Klepp, Helsedirektoratet Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 2 / 6

3 MØTEINNKALLING Vignette 45/11-2 Depresjonsscreening av kvinner ved svangerskap og fødsel Forslagsstiller: Anette Fosse, rådsmedlem Sak 46/11 Orienteringssak: Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren en veileder Som orientert om på forrige møte, pågår det en høring på Helsedirektoratets utkast til veileder Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren med frist 7. oktober. På møtet 6. juni ble det bestemt at rådet ikke skulle avgi en selvstendig høringsuttalelse om veilederen, men at Helsedirektoratet vil bli gitt anledning til å presentere den for rådet. I dette møtet vil Olav Slåttebrekk og Kjartan Sælensminde fra Helsedirektoratet innlede om veilederen (særlig om sjeldne sykdommer) og også rapportere fra et høringsmøte som blir arrangert 15. september. Saksfremlegg: Utarbeidet av sekretariatet Saksdokument: Vedlegg 2 i utkast til veileder. (Hele utkastet til veilederen finnes på rådets hjemmeside) Leders forslag til vedtak: Orienteringen tas til etterretning. Sak 47/11 Drøftingssak: Offentlig initierte kliniske studier prioritering av temaforslag Sekretariatet har innhentet temaforslag til forskningsprogrammet Offentlig initierte kliniske studier. Fristen for å levere forslag var 1. juli. Rådet skal på møtet vedta hvilke(t) tema Forskningsrådet skal utlyse forskningsmidler på i år. Saksfremlegg: Utarbeidet av Sekretariatet Saksdokumenter: - Utkast til programplan - Oversiktsdokument over alle innsendte temaforslag - Alle innsendte temaforslag i fulltekst (papir konfidensielt) - Innlegg i Forskningspolitikk av Berit Mørland. Leders forslag til vedtak: Kreftfeltet er stort og omfattende, og det er behov for mer kunnskap innen mange deler av området, hvilket også avspeiles i de innsendte temaforslagene. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 3 / 6

4 MØTEINNKALLING Nasjonalt råd erkjenner at budsjettmidlene som er bevilget til programmet Offentlig initierte kliniske studier innen kreftområdet, kun kan støtte et begrenset antall prosjekter. Nasjonalt råd mener feltet styrkes best ved å løfte ett eller noen få utvalgte områder som også gjenspeiler interessen i de innsendte forslagene. Dette vil bidra til gode søknader, konkurranse og høy kvalitet på de prosjektene som blir innvilget. Rådets virksomhet er basert på prioriteringskriteriene definert i Prioriteringsforskriften: at tilstanden er alvorlig, at behandlingen har en forventet nytte, og at kostnadene ved behandlingen står i et rimelig forhold til tiltakets nytte. Prosjektene som støttes må gi kunnskap som bidrar til at helsetjenestens ressurser prioriteres til beste for pasientene, og at tjenesten utvikles til å bli mer kostnadseffektiv eller rimeligere. Nasjonalt råd prioriterer i denne omgang ett temaområde for utlysning av prosjektmidler i regi av Forskningsrådet: Individuell tilpasning av behandling til kreftpasienter. Nasjonalt råd vil gjennomføre én tilsvarende utlysning for temaforslag i programperioden i Sak 48/11 Orienteringssak: Helse i Utvikling 11 Programmet er nå tilnærmet ferdig, og Dr. Ezekiel Emanuel (Obamas helsepolitiske rådgiver) vil innlede konferansen med å snakke om prioritering i et globalt perspektiv. Deretter vender vi blikket mot norske prioriteringsutfordringer. Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen vil presentere og diskutere temaer fra Helsedirektoratets utviklingstrekkrapport om prioriteringer, som vil bli publisert i løpet av høsten. Så følger 4 parallelle sesjoner: 1) Helsetjenester til innvandrere 2) Kvalitet i omsorgstjenesten 3) Døden naturlig avslutning eller høyteknologisk arena? 4) System for innføring av ny teknologi Konferansen avsluttes med et skråblikk på Samhandlingsreformen hva kan vi egentlig oppnå? Programmet er spennende og relevant for rådets arbeid, utfordringen er å få Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 4 / 6

5 MØTEINNKALLING folk til å melde seg på! Sekretariatet ønsker råd om hvorledes ledere i helsetjenesten kan nås med informasjon om konferansen. Alle rådsmedlemmer bes snarest gi sekretariatet v/ Siv informasjon om hva de skal være med på (konferanse dag 1, middag, overnatting, konferanse dag 2). Saksdokument: Ny informasjonsbrosjyre Leders forslag til vedtak: Orienteringen tas til etterretning, og sekretariatet følger opp de innspillene som framkom i ordskiftet. Sak 49/11 Orienteringssak: 30 dagers overlevelse etter innleggelse i norske sykehus interimanalyse fra forskningsprosjektet Foreløpige data fra et forskningsprosjekt i Kunnskapssenteret ble publisert i juni i år og presenteres i møtet. Saksfremlegg: Utarbeidet av sekretariatet Saksdokument: Notat: 30 dagers overlevelse etter innleggelse i norske sykehus interimanalyse fra forskningsprosjektet. Kunnskapssenteret, (En 2 siders kortversjon/sammendrag fins innledningsvis i notatet) Leders forslag til vedtak: Orienteringen tas til etterretning. Sak 50/11 Temasak: Pågående arbeid med Stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet Regjeringen vil i 2012 fremme en stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. HOD ønsker å drøfte innholdet i denne meldingen med NR. Saksfremlegg: Utarbeidet av sekretariatet Saksdokument: Notat fra Helse og omsorgsdepartementet Leders forslag til vedtak: Orienteringen tas til etterretning. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 5 / 6

6 MØTEINNKALLING Sak 51/11 Orienteringssak: Informasjon om utviklingen i helsetjenesten SAMDATA SAMDATA er sammenlikningsdata for spesialisthelsetjenesten og presenterer data og indikatorer på ressursinnsats (kostnader og personell), ressursutnytting (produktivitet) og bruk av tjenester. Dataene omfatter både somatisk sektor, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, samt kostnader og finansiering for den samlede spesialisthelsetjenesten. SAMDATA presenterer både generelle utviklingstrekk i spesialisthelsetjenesten, og gir mulighet til å sammenligne utviklingen mellom regioner og foretak. Rådets leder, Bjørn-Inge Larsen vil gi en presentasjon basert på tall fra SAMDATA publiserte i begynnelsen av september. Presentasjonen vil bli gjort tilgjengelig i forbindelse med møtet 19. september. Leders forslag til vedtak: Orienteringen tas til etterretning. Sak 52/11 Eventuelt Det er ikke meldt inn noen saker under eventuelt. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 6 / 6

7 SKILLEARK

8 SKILLEARK

9 MØTEREFERAT Formål Dato, sted Deltakere Fra sekretariatet Forfall Innkalt av Dato Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Mandag 6. juni, 2011 kl , Helsedirektoratets lokaler, Møterom 206, Universitetsgaten 2, Oslo Leder: Bjørn Guldvog, Konstituert direktør, Helsedirektoratet Nestleder: Geir Stene-Larsen, Direktør, Folkehelseinstitutt (til kl 1145) Lene Bakke, Nettverkskoordinator for UH-nett Vest, UiB Cecilie Daae, Divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Annette Fosse, Spesialist i allmennmedisin, Øvermo Legesenter, Mo i Rana Gudrun Haabeth Grindaker, Direktør satsinger og ledelse, KS Bernadette Kumar, Direktør, Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Karen Kaasa, Kommunaldirektør, Nøtterøy kommune Bente Mikkelsen, Administrerende direktør, Helse Sør-Øst RHF (til klokken 1400) Anne Lise Ryel, Generalsekretær, Kreftforeningen Baard-Christian Schem, Fagdirektør, Helse Vest RHF Finn Strand, Kommunaldirektør, Bergen kommune (til kl 1445) Randi Talseth, Generalsekretær, Voksne for barn (til kl 1530) Vegard Vige, Kommuneoverlege, Kristiansand kommune Gro Ramsten Wesenberg, Direktør, Statens legemiddelverk (fra kl 1045) Lars Ødegård, Generalsekretær, Norges Handikapforbund Hans Petter Aarseth, Konstituert assisterende direktør, Helsedirektoratet Siv Cathrine Høymork, Sekretariatsleder, Kunnskapssenteret Ånen Ringard, Seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Jan Marcus Sverre, Seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Hege Wang, Seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Nadia Ansar, Psykolog Liv Arum, Generalsekretær, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Gunnar Bovim, Administrerende direktør, Helse Midt-Norge RHF Wenche Malmedal, Høgskolelektor, Høgskolen i Sør-Trøndelag Bjarne Robberstad, Førsteamanuensis, Senter for Internasjonal Helse, UiB Giske Ursin, Direktør, Kreftregisteret Frode Vartdal, Dekan, Det medisinske fakultet, UiO Lars H. Vorland, Administrerende direktør, Helse Nord RHF Anna Welle, Rådmann, Saltdal kommune Leder Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 8. juni 2011 Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 1 / 10

10 MØTEREFERAT Sak 28/11 Godkjenning av saksliste og innkalling Sakslisten til møtet ble sendt ut til rådets medlemmer 18/ Det var ingen kommentarer til den utsendte møteinnkallingen. Sak 29/11 Vedtak: Saksliste og innkalling godkjennes. Referat fra møtet 11. april 2011 Sak 30/11 Habilitet Referat fra møtet 11/4-2011, som ble godkjent per e-post 5/5-2011, ble tatt til orientering Sak 31/11 Vedtak: Det var ingen meldte habilitetskonflikter til dagens møteprogram. Oppfølging av tidligere saker og vedtak Sekretariatet hadde siden forrige møte innhentet informasjon om utviklingen i enkelte av de sakene som Nasjonalt råd tidligere har behandlet. Informasjonen ble presentert i et eget dokument. Det ble en kort diskusjon omkring saken innføring av ny teknologi: Lucentis vs. Avastin (arkivnummer 07/607). Rådets leder oppsummerte diskusjonen med å peke på at den nye kunnskapen som er lagt frem om de to medikamentene, innebærer at rådets vedtak fra 2008 fortsatt er gyldig. Videre la han vekt på at diskusjonen hadde vist at dette fortsatt er en sak rådet kan og bør interessere seg for. Særlig pekte han på spørsmål knyttet til systematisk bruk av legemidler utenfor godkjent indikasjon. Det vil derfor være naturlig at rådet blir holdt orientert om utviklingen av veileder (i regi av Helsedirektoratet) og eksisterende e-læringsprogram og veileder (utviklet av Helse Sør-Øst) osv. Sak 32/11 Vedtak: Informasjonen tas til orientering. Drøftingssak: Helsetjenester til innvandrere innhenting, anvendelse og sammenstilling av helseinformasjon Nasjonalt råd behandlet denne saken første gang som temasak på rådsmøtet 14. april Det ble i dette møtet besluttet å arbeide videre med tematikken, og at saken ville kunne behandles over flere møter. Til dette møtet ønsket forslagstiller å avgrense temaet til kun å omfatte innhenting, sammenstilling og anvendelse av helseinformasjon. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 2 / 10

11 MØTEREFERAT For å belyse saken hadde sekretariatet, i samråd med forslagstiller, invitert tre innledere: Camilla Stoltenberg fra Folkehelseinstituttet, Camilla Nervik fra Datatilsynet, Aki De Leon fra Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD). Alle presentasjonene er lagt ut på: I tillegg ønsket rådsmedlem Bernadette Kumar å gi en oppsummering av introduksjonen. Hun klargjorde begrepsbruken, og i denne sammenhengen er det innvandrere som er målgruppen. Rasebegrepet gir ikke mening. Etnisk tilhørighet er mer uttrykk for hvordan man selv definerer seg, men er et komplisert begrep. For eksempel har India mer enn 500 etniske grupper. Rådets leder innledet diskusjonen med å takke for gode presentasjoner. Han opplevde det også som positivt at ønsket om å løfte den valgte problemstillingen kom fra representanter for ulike innvandrergrupper. Rådsmedlem Bente Mikkelsen la deretter frem et alternativt vedtaksforslag for rådet. Medlemmene var samstemte i at det er et behov for mer og bredere kunnskap på området. Videre var man enige i at det haster med å få frem informasjonen, særlig med hensyn til de nye kravene som samhandlingsreformen stiller til oversikt og planlegging både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Det ble pekt på at informasjonen også ville kunne benyttes for å prioritere opp tiltak til ulike innvandrergrupper. Flere av medlemmene understreket samtidig at man i ønsket om å frembringe gode data ikke måtte glemme at det også måtte stilles krav til at det var relevante data som samles inn. Det ble også etterlyst noe mer refleksjon om hva som kunne være eventuelle ulemper ved å frembringe slike data.. Flere etterspurte hva som er lovlig innenfor dagens regelverk. Camilla Nervik understreket at kopling av landbakgrunn (ikke sensitivt) mot helseopplysninger (sensitivt) ikke er uproblematisk, og at nytteverdien av koplingen må være stor. For samtykkebaserte registre må samtykke innhentes eksplisitt for dette formålet. Dersom man ønsker å legge landbakgrunn permanent inn i helseregistre som er regulert av forskrift, vil det kreves forskriftsendringer. Prosjekter må godkjennes av REK eller Datatilsynet før koplinger kan gjøres. I løpet av diskusjonen kom det frem en rekke forslag til endringer av vedtaket. Det ble derfor utarbeidet et nytt forslag til vedtak, som så ble presentert for medlemmene i plenum. Etter ytterligere noen justeringer kom rådet frem til et omforent vedtak. Vedtak: Det er et overordnet mål å gi likeverdige helsetjenester til alle innbyggere. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten erkjenner at det finnes flere særskilte helseutfordringer hos grupper av Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 3 / 10

12 MØTEREFERAT innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Kunnskapsgrunnlaget om innvandrernes sykelighet og bruk av helsetjenester er i dag fragmentert og ufullstendig. Nasjonalt råd mener at mangel på informasjon om landbakgrunn kan medføre at personer med innvandrerbakgrunn ikke tilbys helse- og omsorgstjenester av god nok kvalitet. Samhandlingsreformen, som trer i kraft , stiller nye krav til oversikt over befolkningens helsetilstand og helsetjenestetilbud. Rådet ser det derfor som nødvendig at informasjonen om helsetilstanden som utarbeides, for eksempel per helseforetak og fylke, også presenterer helserelevante data om innvandrergrupper. Slik informasjon må utarbeides regelmessig for at utviklingen kan følges over tid og må første gang foreligge Rådet ber om at det tas i bruk nødvendige og relevante data, fortrinnsvis fra eksisterende registre, til dette arbeidet. Sak 33/11 Rådet vil følge feltet tett, og vil i senere møter drøfte andre innsatsområder for å sikre at innvandrere gis likeverdige helsetjenester. Drøftingssak: Kvalitet og prioritering som et gjennomgående tema i helsefagutdanningene Seniorrådgiver Ånen Ringard i sekretariatet presenterte saken kort. Han viste til at det under møtet i desember 2010 ble fremmet et ønske om at rådet også skulle spille inn tematikken til Kunnskapsdepartementets (KD). KD arbeider for tiden med en stortingsmelding om velferdsutdanningene. Sekretariatet hadde i forkant av møtet derfor utarbeidet et utkast til brev. Rådets medlemmer ble oppfordret til å komme med kommentarer til utkastet. Under den påfølgende diskusjonen ble det av flere pekt på at man ute i tjenestene opplever utdanningene som tradisjonelle, og at nyutdannede kandidater ikke alltid har de kunnskaper det er størst behov for. I tillegg kom det inn en rekke forslag til konkrete endringer. Det ble også uttrykt et ønske om at Helse- og omsorgsdepartementet skulle få tilsendt en kopi av det endelige brevet. Leder oppsummerte diskusjonen med å si at han oppfattet at det fortsatt var en generell støtte blant medlemmene for å sende frem brevet til Kunnskapsdepartementet. Han oppfattet det også slik at sekretariatet i samråd med leder hadde den nødvendige fullmakt til å innarbeide kommentarene og å ferdigstille brevet. Det var ingen innvendinger fra rådets medlemmer til den skisserte fremgangsmåten. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 4 / 10

13 MØTEREFERAT Sak 34/11 Vedtak: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten ber sekretariatet ferdigstille brevet til Kunnskapsdepartementet og så raskt som mulig oversende dette. Orienteringssak: Etablering av et offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet statusrapport for arbeidet Sekretariatsleder, Siv Cathrine Høymork, ga en kort orientering om status for arbeidet. Hun viste blant annet til bestillingen som er oversendt Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Hun understreket at selve bestillingen var blitt til gjennom et tett samarbeid mellom Helsedirektoratet og sekretariatet. En viktig forutsetning for det videre arbeidet er at det skal gjennomføres som et samarbeid mellom ulike fageksperter og representanter fra Kunnskapssenteret. Sekretariatet vil følge arbeidet tett. Høymork opplyste videre at den felles prosjektgruppen nå var opprettet, og at det første møtet nå var gjennomført. I den videre prosessen ser man for seg at det dokumentet som prosjektgruppen skal utarbeide, tidligst vil kunne være klart i slutten av oktober, og at Nasjonalt råd vil kunne ta opp saken til diskusjon i sitt møte i desember. En slik plan vil også gjøre det mulig å avholde et høringsmøte i månedsskiftet oktober/november. En mulighet vil kunne være i forbindelse med rådets egen konferanse Helse i Utvikling 11. Høymork kunne også, på forespørsel fra rådsmedlemmene bekrefte, at sekretariatet jobber med å samordne denne prosessen med det bredt tillyste høringsmøtet som helseministeren tidligere har annonsert. Sak 35/11 Vedtak: Orienteringen ble tatt til etterretning. Orienteringssak: Nasjonale retningslinjer for hjemmerespiratorbehandling Rådets leder, Bjørn Guldvog, minnet innledningsvis om bakgrunnen for denne saken. Han viste blant annet til at saken tidligere var behandlet under møtet 26. mai Rådet anbefalte den gang at Helsedirektoratet skulle ferdigstille nasjonale kliniske retningslinjer for hjemmerespiratorbehandling. Det ble understreket at arbeidet måtte involvere begge tjenestenivåer og brukerne. Helsedirektoratet er i disse dager i ferd med å ferdigstille et utkast til en nasjonal veileder og nasjonale faglige retningslinjer. Utkastet skal etter planen sendes ut på høring i løpet av kort tid. Direktoratets prosjektleder Unni Ånstad var derfor blitt invitert til å orientere om status for arbeidet. Hun presiserte innledningsvis at man i prosjektgruppen Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 5 / 10

14 MØTEREFERAT hadde endret noe på terminologien siden saken sist var oppe i rådet. Istedenfor begrepet hjemmerespiratorbehandling var man nå gått over til å bruke langtids mekanisk ventilering (LTMV). Hun viste også blant annet frem en oversikt over forskjeller i bruk av LTMV mellom landets fylker. På spørsmål fra rådets medlemmer svarte hun at det er liten grunn til å tro at det er ulik forekomst av sykdommen som er årsaken til disse geografiske forskjellene. Presentasjonen er lagt ut på: Rådsmedlem Karen Kaasa, som var blant de opprinnelige forslagstillerne, ga også en kort redegjørelse av hva som har skjedd etter at saken sist ble behandlet av rådet. Kaasa har selv vært involvert i arbeidet med veilederen og de nasjonale retningslinjene. Hun understreket at dette hadde vært en lang lærerik og krevende prosess. Særlig fremhevet hun at det hadde vært vanskelig å få forståelse hos spesialisthelsetjenestens representanter i gruppen for hvordan det er å drive 24-timers intensivbehandling i et privat hjem. Hun oppsummerte sine erfaringer med å si at prosjektet på mange måter kan sees på som en prøvestein for samhandling i praksis. Hun la samtidig vekt på at hun hadde en opplevelse av at gruppen, gjennom å arbeide sammen over tid, hadde nærmet seg en felles oppfatning av både utfordringer og mulige løsninger. Under diskusjonen ble det uttrykt et ønske om at Helsedirektoratet vurderte en lenger høringsperiode enn den Ånstad hadde skissert, blant annet for å sikre en god involvering av lokalpolitikere i det videre arbeidet. Flere av rådets medlemmer pekte på at denne saken på mange måter er test på hvordan man kan arbeide med problemstillinger knyttet til samhandling. Blant annet derfor ble det ytret ønske om at rådet skulle bli gitt anledning til å diskutere saken senere. Særlig viktig vil det være å få til gode prosesser hvor man ser de faglige argumenter fra spesialisthelsetjenesten i sammenheng med kommunenes behov for å kunne planlegge tjenestetilbudet til sine innbyggere. Sak 36/11 Vedtak: Presentasjonen tas til orientering. Orienteringssak: Kvalitet i sykehjem Rådets leder Bjørn Guldvog orienterte kort om sakens historie i Nasjonalt råd. Opprinnelig ble den foreslått av Marte Walstad og Finn Strand og vedtatt til behandling på rådsmøtet 15/ Under de tidligere diskusjonene har det blitt klart at det er vanskelig å komme frem til en tilstrekkelig spisset problemstilling. Saken ble derfor tatt inn i dette møtet som en temasak. Sekretariatet hadde, for å belyse tematikken fra ulike perspektiver, invitert fire innledere: Kristin Mehre, Helsedirektoratet, rådsmedlemmene Gudrun Grindaker og Wenche Malmedal, og overlege på Smedstad sykehjem Pernille Bruusgaard. Alle presentasjonene ligger på: Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 6 / 10

15 MØTEREFERAT Rådets leder innledet med å minne rådsmedlemmene om at når man nå la frem saken som en temasak, var det ut fra et ønske om å identifisere gode problemstillinger for rådets videre behandling av saken. Under den påfølgende diskusjonen ble det tydelig at det finnes en lang rekke områder som er egnet for videre diskusjon. I sin oppsummering pekte leder på at kvalitet i sykehjem er et område som rådets medlemmer er opptatt av, og som flertallet ønsker å jobbe videre med. Han presenterte deretter en liste over temaer som var blitt nevnt under diskusjonen: Sykehjem både en boform og et behandlingstilbud (kvalitetsspørsmål må diskuteres i forhold til begge funksjoner) Endringer i sykehjemstjenesten som følge av samhandlingsreformen Sykehjemslegens rolle og oppgaver Sykehjemsmedisin teller ikke som meritterende til noen spesialitet Etisk refleksjon som en viktig del av kvalitetsarbeidet i sykehjem Når er det å bo hjemme riktig, og når bør man bo på institusjon? Kompetanseheving blant ansatte på sykehjem IKT-systemer i sykehjem og elektronisk kommunikasjon til andre deler av tjenesten Avtalene mellom kommunene og helseforetakene Arbeidsavtalene til de ansatte og deres relasjon til kvaliteten på tjenestene Brukermedvirkning Innvandrere på sykehjem Kvalitetsmåling og kvalitetsindikatorer i sykehjemstjenesten Fagfellevurdering av sykehjem Etter denne gjennomgangen av ulike temaer fastslo leder at man heller ikke denne gang hadde klart å komme frem til en mer avgrenset problemstilling. Sekretariatsleder Siv Cathrine Høymork foreslo derfor at det burde nedsettes en mindre arbeidsgruppe blant rådets medlemmer for å forsøke å arbeide frem mer konkrete problemstillinger til diskusjon fram mot mulige vedtak i rådet. Rådets medlemmer sluttet seg til forslaget, og følgende meldte sin interesse for å delta: Anette Fosse, Gudrun Grindaker, Karen Kaasa, Anne Lise Ryel og Vegard Vige. Vedtak: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgssektoren ønsker å fortsette diskusjonen omkring kvalitet i sykehjem på et senere tidspunkt. Nasjonalt råd nedsatte en arbeidsgruppe blant rådets medlemmer. Arbeidsgruppen vil sammen med sekretariatet søke å få frem mer konkrete problemstillinger som i neste omgang kan fremlegges rådet. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 7 / 10

16 MØTEREFERAT Sak 37/11 Orienteringssak: Nasjonal helse- og omsorgsplan Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering har ved tidligere anledninger uttrykt ønske om å følge arbeidet med ny nasjonal helse- og omsorgsplan tett. Sekretariatet hadde derfor, i samråd med rådets ledelse invitert konstituert ekspedisjonssjef Tor Åm i Helse- og omsorgsdepartementet, til å gi rådet en kort orientering om status for planen. Åm orienterte om at Stortinget vil behandle planen i et møte 14. juni Han gikk deretter gjennom det utfordringsbildet regjeringen ser for seg for de kommende årene samt hvilke virkemidler som vil bli benyttet i gjennomføringen av reformen. Avslutningsvis kom han kort inn på hvilke utfordringer reformen vil kunne innebære for ulike aktører i helsesektoren. Presentasjonen er lagt ut på: Sak 38/11 Vedtak: Presentasjonen ble tatt til orientering. Orienteringssak: Helse i Utvikling 2011 Rådets leder, Bjørn Guldvog, minnet om at konferansen avholdes i Oslo kongressenter 27. og 28. oktober. Programkomiteen er i gang, og det har kommet gode innspill til tema og vinkling på konferansen. Det er laget en informasjonsflyer, og alle rådsmedlemmer ble bedt om å spre informasjonen og oppfordre til deltagelse i sine egne virksomheter/miljøer. Påmelding er nå åpnet på Tema for plenumssesjonen 27. oktober er utviklingstrekk og prioriteringer i helse- og omsorgssektoren. Etter lunsj blir det fire parallelle sesjoner: Kvalitet i omsorgssektoren Helsetjenester til minoritetsgrupper Døden fra naturlig avslutning til høyteknologisk sirkus? System for vurdering av kostbar teknologi Dagen avsluttes med konferansemiddag. Plenumssesjonen 28. oktober tar for seg temaet: Samhandlingsreformen hva kan vi egentlig oppnå? Rådets medlemmer var positive til de fremlagte planene. Det ble bedt om at tittelen på den tredje parallellsesjonen ble vurdert en gang til. Vedtak: Presentasjonen ble tatt til orientering. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 8 / 10

17 MØTEREFERAT Sak 39/11 Vurdering av innkomne forslag og vignetter Det var kommet inn to vignetter til dette møtet. I tillegg ble det lagt frem en liste over innkomne forslag. Vignette 39/11-1 Behov for å etablere et helhetlig perspektiv på innføring av nye legemidler i helsetjenesten Vignetten var fremmet av sekretariatet. Seniorrådgiver Jan Marcus Sverre gikk derfor kort gjennom bakgrunnen for forslaget. I sin gjennomgang la han vekt på at saken opprinnelig omhandlet et bestemt kreftlegemiddel abiraterone til bruk for behandling av prostatakreft. Det var opplyst at saken også i første omgang var blitt spilt inn til sekretariatet fra Kreftforeningen, men at foreningen ikke fant det naturlig å stå som forslagsstiller med sakens nåværende vinkling. Rådets leder minnet deretter kort om at hensikten med dagens diskusjon var å få avklart om dette er en sak som rådet ønsker å arbeide videre med. I den påfølgende diskusjonen understreket rådsmedlem Anne Lise Ryel at innføring av abiraterone i norsk helsevesen fortsatt inneholder flere problemstillinger som er av interesse for Kreftforeningen. Disse vil det fortsatt kunne være aktuelt å spille inn til rådet. Flere medlemmer tok til orde for at man burde vente med å behandle denne saken. Begrunnelse var at det for tiden foregår en lang rekke prosesser på området, blant annet i Helse- og omsorgsdepartementet med utvikling av et system for ny teknologi. Leder oppsummerte derfor kort at dette er problemstillinger rådet har vært og er opptatt av, men at det kan være ønskelig å få fremlagt en ny sak med spissere problemstillinger på et senere tidspunkt. Vignette 39/11-2 Tilbud om røykeavvenning i norsk helsetjeneste? Forslagstiller, divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp i Helsedirektoratet, ga en kort orientering om bakgrunnen for forslaget. Han pekte blant annet på at det finnes en rekke ulike strategier for det tobakksforebyggende arbeidet, er dokumentert effektive. I tillegg trakk han frem at WHO i 2010 hadde gjennomført en evaluering av det tobakksforebyggende arbeidet i Norge. Et hovedfunn fra gjennomgangen var at røykeavvenningstjenestene er begrensede, sporadiske og ikke lett tilgjengelige for alle røykere, og at det mangler samordning nasjonalt, regionalt og lokalt. På grunn av mangel på tid ble det ikke tid til en diskusjon av vignetten. Rådets leder ønsket derfor å utsette diskusjonen til rådets første møte over sommeren. Han inviterte forslagstiller tilbake da for å diskutere innhold og vinkling, noe Knut Inge Klepp takket ja til. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 9 / 10

18 MØTEREFERAT Kort om de innkomne forslagene Det var tre forslag som ble fremlagt rådet: Sak 40/11 Eventuelt For det første forslaget har det blitt utarbeidet en egen vignette (se 39/11-1 ovenfor). Det andre forslaget Bruk av naturlegemidler i befolkningen: kunnskapsgrunnlag og kvalitetsmessige konsekvenser for behandling vil bli ytterligere vurdert i sekretariatet før det tas en avgjørelse om sakens videre behandling i rådet. Det tredje forslaget Hjemmedialyse i Norge vil ikke bli fremmet som sak for Nasjonalt råd på det nåværende tidspunkt. Helsedirektoratet ferdigstiller i disse dager handlingsplan for nyresykdommer. Fra Helsedirektoratet har sekretariatet fått bekreftet at Baxters innspill er ivaretatt i arbeidet med handlingsplanen. Det var to saker under eventuelt i dette møtet. Møtedatoer og konferanse 2012: Følgende møtedatoer har blitt bestemt for 2012: 13. februar 9. april 4. juni 17. september 3. desember I tillegg har datoene 31. oktober-1. november blitt satt av for konferansen Helse i Utvikling 12. Høring Helsedirektoratets veileder i samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren Sekretariatet har mottatt en invitasjon til å avgi høringsuttalelse til Helsedirektoratets veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Etter en kort diskusjon ble det bestemt at rådet ikke skulle avgi en selvstendig høringsuttalelse om veilederen. Helsedirektoratet vil istedenfor bli gitt anledning til å presentere veilederen og eventuelle høringssvar i et av rådets kommende møter. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 10 / 10

19 SKILLEARK

20 SKILLEARK

21 SAKSFREMLEGG Møtesaksnummer 44/11 Saksnummer 2011/50 Dato 31. august 2011 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Oppdatering av tidligere vignetter, saker og vedtak Bakgrunn Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har tidligere uttrykt ønske om å bli holdt løpende oppdatert om hva som skjer i etterkant av rådets behandling av sakene. I dette dokumentet gjøres det kort rede for hva som har skjedd med ulike saker siden møtet 6. juni Denne informasjonen legges også ut på hver enkelt sak på: Helsetjenester til innvandrere - innhenting, anvendelse og sammenstilling av informasjon (arkivnummer 2011/167) Sekretariatet har fulgt opp saken ved å kontakte HOD og FHI. Vi avventer svar fra HOD. FHI skal utarbeide Kommunehelseprofiler, som kan knyttes til utarbeidelsen av oversikter over befolkningens helsetilstand på kommunenivå. Relevante analyser kan muligens være klare til nyttår. Rådets leder har sendt brev til Datatilsynet for å orientere om vedtaket (se vedlagt kopi). Et nasjonalt system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer (arkivnummer 2009/42) Nasjonalt råd behandlet denne saken siste gang under sitt møte 7. juni Under møtet vedtok rådet at det ønsket å etablere en ny nasjonal ordning for alvorlig syke pasienter som ikke lenger har et etablert behandlingstilbud. Formålet med ordningen er et likeverdig tilbud til pasienter uavhengig av utdanning, ressurser og bosted også når det gjelder muligheten for å bli inkludert i kliniske studier. Det ble videre understreket at ordningen i første omgang burde etableres innen kreftområdet. Vedtaket inneholdt flere konkrete tiltak som til sammen kunne tenkes å utgjøre elementer i den skisserte ordningen. Avslutningsvis ble Helsedirektoratet gitt et ansvar for å utrede hvordan dette bør organiseres og driftes i dialog med relevante nasjonale og internasjonale aktører. Helsedirektoratet sendte i slutten av mai 2011 saken ut på høring. Høringsfristen ble satt til 17. juni Høringsuttalelse ble avgitt av 4 instanser. Saken ligger i skrivende stund fortsatt til behandling Helsedirektoratet Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 1 / 2

22 SAKSFREMLEGG Brystkreftrekonstruksjon (arkivnummer 10/133) Nasjonalt råd behandlet denne saken siste gang under sitt møte 6. desember Helsedirektoratet vil publisere det reviderte brystkrefthandlingsprogrammet i løpet av høsten Rekonstruksjon etter brystkreft blir i tråd med vedtaket i NR av lagt inn som et eget tema i dette. Helsedirektoratet har (i brev av ) bedt de regionale helseforetak om en tilbakemelding mht deres vurdering av den samlede kapasitet for plastikkirurgi, hvordan denne er organisert og hvilke endringer som er nødvendig for å møte denne utfordringen. Rådet anbefalte videre en styrking av kunnskapsgrunnlaget om ressursbruk, medisinske effekter av rekonstruksjon og livskvalitet. Dette anbefaler Helsedirektoratet at registreres i Norsk Brystkreftregister, noe fagmiljøene støtter. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 2 / 2

23

24

25 SKILLEARK

26 SKILLEARK

27 SAKSFREMLEGG Møtesaksnummer 45/11 Saksnummer 2011/50 Dato 12. mai 2011 Kontaktperson Hege Wang Sak Vurdering av innkomne forslag og vignetter Bakgrunn Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet og vedtok på det tredje møtet i 2007 en modell for hvordan fremme/foreslå saker for behandling (se sak 07/555, Rådet fatter egne vedtak for hver vignett. Hver av vignettene bes vurdert i forhold til om det er en sak det er ønskelig at rådet arbeider videre med eller ikke. Det er også ønskelig at man kommer frem til en felles begrunnelse for hvorfor det ikke er ønskelig å arbeide videre med en bestemt sak. Innkomne forslag Det er ikke kommet inn forslag til vurdering i dette møtet. Oversikt over vignetter til behandling i dette møtet: Vignette 45/11-1 Tilbud om røykeavvenning i norsk helsetjeneste? Forslagsstiller: Knut-Inge Klepp, Helsedirektoratet Vignette 45/11-2 Depresjonsscreening av kvinner ved svangerskap og fødsel Forslagsstiller: Anette Fosse Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 1 / 1

28

29 VIGNETT Møtesaksnummer 45/11-1 Saksnummer 2011/171 Dato 31. august 2011 Forslagsstiller Helsedirektoratet Kontaktperson Hege Wang Mandatpunkt Kvalitet og prioritering, sosial ulikhet i helse Sak Tilbud om røykeavvenning i norsk helsetjeneste? Bakgrunn for forslaget/kort introduksjon til temaet: Samhandlingsreformen handler blant annet om å satse mer på å fremme helse og forebygge sykdom. I Stortingsmelding nr 47 ( ) Samhandlingsreformen står det at tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom. Den nye helse- og omsorgsloven vil tydeliggjøre tjenestens ansvar for forebyggende arbeid og bidrag i folkehelsearbeidet. I løpet av perioden ble to viktige mål nådd når det gjelder røykeandel i befolkningen: røyking blant unge (16-24 år) ble halvert til 12 %, og andelen av befolkningen (16 74 år) som røyker daglig, var i 2010 falt til 19 % (målet var under 20 %). Men selv med disse positive resultatene er tobakksbruk fortsatt den viktigste enkeltårsaken til sykdom og for tidlig død i Norge som det kan gjøres noe med. FHI fant i 2006 at blant kvinner forårsaket røyking 26 % av dødsfallene mellom 40 og 70 år, og at det tilsvarende tallet for menn var 40 % 1. Dagligrøyking er en etablert risikofaktor for bl.a. ulike kreftsykdommer, hjerteog karsykdom og kols. Røykeslutt reduserer risiko for å utvikle sykdom (primærforebygging), samtidig som røykeslutt er en viktig sekundærforebyggende intervensjon ved en rekke etablerte kroniske sykdommer (som kols, hjerte- og karsykdom og diabetes). En nyere studie fra Folkehelseinstituttet (2010) 2 viser at den generelle nedgangen i dødelighet de siste tiårene først og fremst kommer grupper med høyere utdanning til gode. Hjerte- og karsykdommer, lungekreft og kroniske luftveissykdommer er de fremste årsakene til at lavere utdanningsgrupper kommer dårligere ut. Denne studien viser at den norske velferdsstaten ikke 1 Lenke til FHI Rapport 2006:4 Hvor dødelig er røyking? 2 Lenke til FHI nettsak om økte forskjeller i dødelighet mellom utdanningsgrupper Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 1 / 3

30 VIGNETT forhindrer ulikheter i helse, og at forskjeller i helserelatert atferd er en viktig faktor for de økte dødelighetsforskjellene i perioden Det er et godt kunnskapsgrunnlag for og internasjonal konsensus om effektive tiltak innen tobakksforebygging. Viktige deler er bl.a. strukturelle tiltak (pris, aldersgrense, reklameforbud, restriksjoner etc)., informasjonskampanjer og hjelp til røykeavvenning. Verdens helseorganisasjon (WHO) gjennomførte i april 2010 en gjennomgang av det norske arbeidet mot tobakk 3. WHO påpekte blant annet at Norge har mistet sin ledende internasjonale posisjon i tobakksarbeidet, og at mange land nå har lavere forekomst av dagligrøyking enn det vi har. Et hovedfunn fra gjennomgangen var at røykeavvenningstjenestene er begrensede, sporadiske og ikke lett tilgjengelige for alle røykere, og at det mangler samordning nasjonalt, regionalt og lokalt. En hovedanbefaling var at røykeavvenning bør prioriteres høyt i den nye nasjonale strategien for tobakksforebyggende arbeid ( ). Hjelp til røykeavvenning kan betraktes som en intervensjon med to komponenter; veiledning og medikamentell støtte (dokumentert og beskrevet i internasjonale og norske retningslinjer). Hva er den mest sentrale problemstillingen (det prinsipielle spørsmålet) vignetten reiser - Røyking er en godt etablert risikofaktor for en rekke sykdommer, og røykeslutt reduserer risikoen for sykdomsutvikling. For personer med etablert sykdom, kan røykeslutt redusere risiko for tilbakefall eller forverring av sykdom. Hjelp til røykeslutt kan dermed betraktes som andre medisinske tiltak, som for eksempel intervensjon mot forhøyede lipider og høyt blodtrykk. Det foreligger et godt kunnskapsgrunnlag for dette tiltaket (veiledning og medikamentell støtte). Likevel finnes det få insentiver og lite systematisk arbeid med røykeavvenning i helsetjenesten i Norge. Hva kan gjøres for å styrke kvaliteten og omfanget i tjenestene til de som fortsatt røyker men ønsker å slutte? - Bør arbeidet med røykeslutt som forebyggende arbeid (primær, sekundærog tertiær) inngå som en del av fastlegenes daglige arbeid? Hvilke pasientgrupper er berørt (tilstandens alvorlighet, antall pasienter med mer.)? Røykeandelen i befolkningen (25-74 år) varierer sterkt med utdanning. Av de med høy utdanning røyker ca 10 % daglig, mens nesten 40 % av de med bare grunnskole røyker daglig (Tall om tobakk, Helsedirektoratet). Daglig røyking er en risikofaktor som med høy sannsynlighet vil medføre eller forverre alvorlig 3 Lenke til WHOs rapport om tobakksforebygging i Norge Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 2 / 3

31 VIGNETT sykdom. Saken berører dermed både friske med forhøyet risiko for sykdomsutvikling (primærforebygging) og pasienter med ulike kroniske sykdommer som kols, diabetes eller hjerte- karsykdom (sekundærforebygging). Hvilke(n) del(er) av helse- og sosialsektoren er berørt? Primær- og spesialisthelsetjenesten Hvilke nasjonale prosesser er gjennomført/ i gang på området? - Nasjonale retningslinjer for røykeavvenning i primærhelsetjenesten (2004) - Nasjonal strategi for det tobakksforebyggende arbeidet Evaluering av arbeidet med tobakksforebygging i Norge, WHO april Samhandlingsreformen Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 3 / 3

32

33 VIGNETT Møtesaksnummer 45/11-2 Saksnummer 2011/249 Dato 31. august 2011 Forslagsstiller Anette Fosse Kontaktperson Hege Wang Mandatpunkt Screening Sak Depresjonsscreening av kvinner ved svangerskap og fødsel Bakgrunn for forslaget: Det er uttrykt bekymring blant allmennleger om at en organisert screening for barseldepresjon er under innføring i Norge, uten at dette har vært vurdert av sentrale helsemyndigheter 1. Screening har virkninger, bivirkninger, direkte kostnader og tilleggskostnader både økonomisk og menneskelig. Vet vi nok om denne screeningen til å anbefale den i Norge? Kort introduksjon til temaet Den tidlige utviklingen hos spedbarn finner sted i tett samspill med de nære omsorgspersonene, og foreldrenes psykiske helsetilstand har stor betydning for spedbarnets utvikling. Det er estimert at mellom 3000 og 9000 kvinner får årlig en barseldepresjon i Norge. (Ref: FHIs faktaark om fødselsdepresjon) Det finnes en rekke psykometriske screeningtester, og for barseldepresjon er Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) mest brukt. EPDS er oversatt til 25 språk, også norsk. Testen består av et skjema med 10 spørsmål hvor hvert svar gir en skåre. Kvinner som oppnår høy skåre skal følges opp med en grundig klinisk vurdering før en depresjonsdiagnose kan stilles. (Ref: FHIs faktaark som barselsdepresjon sympotmer og skåringsverktøy) EPDS i kombinasjon med psykologisk støttebehandling kalles Edinburgh-metoden. Generelt om screening WHO definerte allerede i 1968 et sett med kriterier som må være oppfylt for at et screeningprogram bør innføres. I alle screeningprogram må mange friske undersøkes for å finne sykdom hos noen få. Det er derfor viktig med god og balansert informasjon til de som inviteres til å delta, slik at de kan gjøre et informert valg. Screeningtester er generelt ikke diagnostiske; de skiller ut tilfeller som må undersøkes grundigere for å bekrefte eller avkrefte en 1 Se brev av 16. desember 2010 fra Norsk forening for allmennmedisin til Helsedirektoratet. Nasjonalt råd er kopimottaker. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 1 / 2

34 VIGNETT diagnose. Dette resulterer i såkalte falske positive testresultater. Det kan være en psykososial belasting å bli innkalt til ekstra undersøkelser. På den annen side finnes det ingen screeningtester som fanger opp alle tilfellene, og dermed vil det også forekomme falske negative testresultater. Det kan tenkes at folk etter en screeningtest hvor man ikke finner noe galt (negativt testresultat) vil utsette å oppsøke lege, selv om man senere utvikler symptomer på sykdom. Hva er den mest sentrale problemstillingen (det prinsipielle spørsmålet) vignetten reiser Rådet har nedfelt i sitt mandat at det skal delta i vurdering av befolkningsrettede tiltak som screening. Screening har virkninger, bivirkninger, direkte kostnader og tilleggskostnader økonomisk og menneskelig. Fins det tilstrekkelig dokumentasjon om effekt og kostnadseffektivitet av screening for barseldepresjon? Vet vi nok om Edinburgh-metoden til å anbefale den i Norge? Kan det finnes andre metoder som er mer målrettede og effektive? Hvilke pasientgrupper er berørt (tilstandens alvorlighet, antall pasienter med mer.)? Kvinner som nylig har født Hvilke(n) del(er) av helse- og sosialsektoren er berørt? Primærhelsetjenesten Hvilke nasjonale prosesser er gjennomført/ i gang på området? Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse ble opprettet i 2006 på oppdrag fra Helsedirektoratet. I mandatet ble det lagt vekt på opplæring i kartleggingsverktøy og implementering av kartleggings- og utredningsverktøy samt behandlingsmetodikk når det gjelder psykisk helse for de minste barna. I 2007 iverksatte nettverket et forsøk i seks kommuner og så langt har 120 kommuner fått opplæring. Opplæringen omfatter bruk av EPDS og videre oppfølging av aktuelle kvinner (Edinburgh-metoden). Helsedirektoratet har startet et arbeid med retningslinjer for barselomsorg, hvor også området nedstemthet og depresjon vil bli vurdert. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks post@kvalitetogprioritering.no 2 / 2