Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten

Transkript

1 Formål Dato, sted Deltakere Fra sekretariatet Forfall Innkalt av Dato Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Mandag 14. februar, 2011 kl , Helsedirektoratets lokaler, Møterom 206, Universitetsgaten 2, Oslo Leder: Bjørn-Inge Larsen, Direktør, Helsedirektoratet Nestleder: Geir Stene-Larsen, Direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt Liv Arum, Generalsekretær, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Lene Bakke, Nettverkskoordinator for UH-nett Vest, UiB Gunnar Bovim, Administrerende direktør, Helse Midt-Norge RHF Cecilie Daae, Divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Annette Fosse, Spesialist i allmennmedisin, Øvermo Legesenter, Mo i Rana Gudrun Haabeth Grindaker, Direktør satsinger og ledelse, KS Bjørn Guldvog, Assisterende direktør, Helsedirektoratet Bernadette Kumar, Direktør, Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Karen Kaasa, Kommunaldirektør, Nøtterøy kommune Wenche Malmedal, Høgskolelektor, Høgskolen i Sør-Trøndelag Bente Mikkelsen, Administrerende direktør, Helse Sør-Øst RHF Bjarne Robberstad, Førsteamanuensis, Senter for Internasjonal Helse, UiB Anne Lise Ryel, Generalsekretær, Kreftforeningen Baard-Christian Schem, Fagdirektør, Helse Vest RHF Finn Strand, Kommunaldirektør, Bergen kommune Randi Talseth, Generalsekretær, Voksne for barn Giske Ursin, Direktør, Kreftregisteret Frode Vartdal, Dekan, Det medisinske fakultet, UiO Vegard Vige, Kommuneoverlege, Kristiansand kommune Anna Welle, Rådmann, Saltdal kommune Lars Ødegård, Generalsekretær, Norges Handikapforbund Ånen Ringard, Fungerende sekretariatsleder, Kunnskapssenteret Jan Marcus Sverre, Seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Hege Wang, Seniorrådgiver, Kunnskapssenteret John-Arne Røttingen, Direktør, Kunnskapssenteret (observatør) Siv Cathrine Høymork (påtroppende sekretariatsleder, observatør) Nadia Ansar, Psykolog, Alternativ til vold Gro Ramsten Wesenberg, Direktør, Statens Legemiddelverk Lars H. Vorland, Administrerende direktør, Helse Nord RHF Leder Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 2. mars 2011 post@kvalitetogprioritering.no 1 / 12

2 Sak 01/11 Godkjenning av saksliste og innkalling Sakslisten til møtet ble sendt ut til rådets medlemmer 25/ Det kom inn flere forslag til fremtidige saker for rådet, disse ble diskutert under eventuelt (se sak 15/11). Sak 02/11 Saksliste og innkalling godkjennes. Åpning Velkommen til Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Rådets leder ønsket nye og gamle rådsmedlem velkommen til en ny periode i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Departementsråd Anne Karin Lande Hasle, som sammen med ekspedisjonssjef Bjørn Erikstein representerte Helse- og omsorgsdepartementet, foretok den offisielle åpningen av møtet. I sin tale til rådet pekte Lande Hasle på at rådet var en nyskapning i norsk helsepolitikk da det første gang ble opprettet våren 2007 (talen er lagt ut på: ). Tidligere statsråd Sylvia Brustad, som sto bak opprettelsen, omtalte det da også som et nytt bindeledd i helsetjenesten. Departementet har fått mange positive tilbakemeldinger på det arbeidet som har vært gjort så langt. Sak 03/11 Sak 04/11 Hun viste til at helseminister Anne Grethe Strøm Erichsen ønsker at rådets navn og mandat skal gjenspeile hele departementets ansvarsområde. Rådets navn har derfor blitt endret til Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helseog omsorgstjenesten. I tillegg skal rådets sammensetning avspeile endringene i oppgavene. Departementsråden understreket at Helse- og omsorgsdepartementet forutsetter at rådets konklusjoner følges opp av tjenesten, herunder av de organisasjonene som er representert i rådet. Dette gjelder ikke minst de organisasjonene som ligger i direkte linje under departementet. Avslutningsvis pekte hun på at det knytter seg store forventninger til rådets arbeid, samtidig som hun ønsket lykke til med en krevende oppgave. Presentasjonsrunde rådsmedlemmer og sekretariat Rådsmedlemmene og sekretariatet presenterte seg. Konstituering og gjennomgang av rådets mandat Rådets leder, helsedirektør Bjørn-Inge Larsen, holdt en kort innledning av mandatet og arbeidsformen til rådet. Presentasjonen er lagt ut på sakens side post@kvalitetogprioritering.no 2 / 12

3 på: I presentasjonen understreket han at rådet er en viktig arena både for å drøfte prioriteringsspørsmål og å synliggjøre dilemmaene helsetjenesten møter på ulike nivå. For eksempel i spørsmål om når det er hensiktsmessig eller nødvendig å si nei til helsetiltak. Departementsrådens uttalelse om implikasjoner av rådets konsensusvedtak, ikke minst i forhold til organisasjoner som ligger i linje under HOD ble gjentatt. Videre ble spørsmål knyttet rådets håndtering av saker der det ikke oppnås konsensus løftet frem. I forhold til mandatet fremhevet leder at det er nytt at alle skal kunne fremme saker for rådet. I den forbindelse må det utarbeides hensiktsmessige rutiner og kriterier for utvelgelse av saker. Hensikten med rutinene bør være at rådets sekretariat i neste omgang spiller inn de viktige sakene på en mest mulig transparent måte og i dialog med rådets leder. I ordskiftet etter innlegget ble det understreket at det fremover vil være viktig å gi omsorgsfeltet, inklusive livskvalitetsaspekter oppmerksomhet i rådet. En operasjonalisering av punkt 6 i mandatet, med formuleringer om folkehelse og forebygging ble også etterspurt. Det ble videre pekt på at sakene som rådet behandler, ofte vil bevege seg i grenseflaten mellom prioritering og politikk. Det vil være uheldig om rådet ikke deltar i slike diskusjoner, særlig fordi prioriteringer i økende grad vil skje gjennom omprioriteringer og ikke vekst. Konsekvenser av manglende tilgang på kompetent arbeidskraft i helsetjenesten ble fremhevet som en viktig årsak til behovet for prioriteringer i årene som kommer. Flere fremhevet også at etiske problemstillinger vil bli viktig for rådet i kommende diskusjoner om både kvalitet og prioritering. Videre ble det pekt på viktigheten av en nyansert presentasjon av synspunkter i de sakene hvor det ikke kan oppnås konsensus. Det bør reklameres for muligheten for alle til å gi forslag om saker til rådet, mens dette også vil kreve kriterier for hvilke saker som presenteres for rådet og transparens i forhold til hvilke forslag til saker som forkastes. Rådets leder oppsummerte diskusjonen blant annet med å peke på at Samhandlingsreformens intensjoner om å venstreforskyve helsetjenesten også bør prege saker for rådet. I tillegg oppfordret han rådets medlemmer til å delta i debatter om prioritering, men ønsket at den etablerte praksisen med at rådets leder og nestleder representerer rådet i media fortsetter. Dette var det støtte for i rådet. Det er ønskelig, men ikke alltid nødvendig å oppnå konsensus i beslutningssaker. Der det ikke oppnås konsensus vil rådets leder kunne fremlegge saken for HOD. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten tar diskusjonen av mandatet for perioden til etterretning. post@kvalitetogprioritering.no 3 / 12

4 Nasjonalt råd ber sekretariatet om å innarbeide de kommentarer og innspill som har fremkommet under dagens diskusjon i et notat som gir en kortfattet beskrivelse av rådets arbeidsform. Sak 05/11 Habilitet Sekretariatet bes om å legge frem notatet om arbeidsform for endelig godkjennelse i neste møte. Bjørn-Inge Larsen understreket at rådsmedlemmene er oppnevnt fordi de representerer organisasjoner med sterke interesser i helse- og omsorgstjenesten. De fleste av rådsmedlemmene innehar mange verv og posisjoner, og kan derfor ha ulike føringer til sakene rådet skal behandle. Det at man innehar en slik posisjon er selvsagt ikke tilstrekkelig til at rådets medlemmer bør melde seg inhabile. Inhabilitet kan imidlertid oppstå i behandling av saker hvor det enkelte rådsmedlemmet har mer private interesser. Det ble foreslått at praksis med å kartlegge eventuelle interessekonflikter blant rådsmedlemmene skal videreføres i den inneværende oppnevningsperioden. Det var ingen meldte habilitetskonflikter til dagens møteprogram. Sak 06/11 Sak 07/11 Tidligere praksis om å ta opp mulige interessekonflikter videreføres. Orienteringssak: Referat fra møtet 6. desember 2011 Referatet, som var godkjent per e-post 21. desember 2010 ble tatt til orientering. Det ble samtidig spurt om møteplanen angitt i referatet for 2011 er de som gjelder. Rådets leder bekreftet at dette var tilfelle. Møtedatoene for 2011 er: 11. april, 6. juni, 19. september, oktober (konferansen), 5. desember. Oppfølging av tidligere saker og vedtak Rådets leder ga en kort orientering om ordningen hvordan sekretariatet innhenter opplysninger og rapporterer tilbake til rådet om oppfølgingen av tidligere saker og vedtak. I dette møtet ble først saken om Offentlig initierte studier (arkivnummer 07/531) trukket frem. Diskusjonen av denne ble imidlertid utsatt til under sak 12/11. Videre ble saken om Hjemmerespiratorbehandling (arkivnummer post@kvalitetogprioritering.no 4 / 12

5 07/579) kort kommentert. Helsedirektoratet utarbeider for tiden retningslinjer og veileder for dette, og rådet vil kunne motta kopi av høringsutkast når disse foreligger. Under saken om Screening hos nyfødte (arkivnummer 08/115) opplyste rådsmedlem Lars Ødegård om at det i tillegg til utvidet screening av blodprøve, også legges det opp til at det tas DNA prøver av en større kohort. Dette kan endre forutsetningene for rådets tidligere vedtak. Leder sa seg enig i at saken derfor på et tidspunkt bør tas tilbake til rådet for diskusjon. Den av de tidligere sakene som ble viet størst oppmerksomhet var saken om innføring av et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft (arkivnummer 10/60). Helsedirektoratet vil oversende en handlingsplan til HOD innen 1. april Invitasjoner og informasjon vil mest sannsynlig ikke bli sendt ut før i Helsedirektoratet foreslår at sekretariat og styringsgruppe legges til Kreftregisteret. Det skal gjennomføres en pilotstudie i to helseforetak (Østfold HF og østre del av Vestre Viken HF), med et samlet befolkningsgrunnlag på ca Piloten legges opp som en studie på befolkningsnivå der erfaringer og utfall med to ulike metoder skal sammenliknes (FOBT og sigmoidoskopi). Det ble understreket at det må kommuniseres tydelig at dette er en utprøving, ellers kan etterspørselen etter å innføre screening også i andre områder bli stor. Sak 08/11 Orienteringen tas til etterretning Vignetter: Vurdering av foreslåtte saker Rådets leder innledet med å si at de aksepterte vignettene fra forrige periode, som ble presentert i et eget dokument i dette møtet, blir stående. Rådsmedlemmer som ønsker å bidra på noen av vignettene, ble samtidig oppfordret til å kontakte sekretariatet for å melde sin interesse. De som har ansvar fra tidligere vil bli kontaktet av sekretariatet når vignettene tas videre som sak. Vignette 08/11-1 Hva er hensiktsmessige ventetider inn i spesialisthelsetjenesten? Rådsmedlem Bente Mikkelsen innledet til vignetten. I kommentarrunden etter innledningen var det bred støtte for at dette var en sak rådet burde arbeide videre med i tiden fremover. Flere nevnte at ventetider er en viktig kvalitetsparameter, men at det er problematisk at det vi måler på, ikke nødvendigvis er den mest relevante indikator for god kvalitet på området. Det ble stilt spørsmål om det er viktig å belyse tilgang til helsetjenesten som sådan eller det videre interne forløp for utredning og behandling av pasientene. Det post@kvalitetogprioritering.no 5 / 12

6 ble i forlengelsen av dette formulert flere mulige problemstillinger som det vil kunne være aktuelt arbeide videre med. Hvilke data om ventetider for hele behandlingsforløpet er mest hensiktsmessig å innehente? Det er også viktig å se på hvorfor antall henvisninger til spesialisthelsetjenesten fortsetter å øke, med andre ord ble det stilt spørsmål om hva som skjer oppstrøms i forkant av sykehusbehandlingen. Videre ble data for sårbare grupper etterspurt (for eksempel for de eldste eldre). I forlengelse av dette ble også etnisk bakgrunn brakt opp som et aspekt som det kunne være viktig å se nærmere på. Ventetider må sees i lys av hva som er medisinsk forsvarlig og gir et adekvat servicenivå, men at operasjonaliseringen av begrepene forsvarlig og adekvat i seg selv utgjør en utfordring. Sak 09/11 Bjørn-Inge Larsen oppsummerte med at rådet ønsker å drøfte disse problemstillingene videre, og at de utredes i nær dialog med RHFene. Saken bør i første omgang begrenses til spesialisthelsetjenesten. Prioriteringsforskriften og de tilhørende prioriteringsveilederne grupperer pasienter som har rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten inn i 2 grupper: De med rett til helsehjelp med tidsfrist og de med kun rett til nødvendig helsehjelp. Dette er et komplisert system, som kan være vanskelig å forstå. Rådets leder løftet derfor frem som en mulighet at man i den videre utredning av saken også burde se på om det vil være mulig å forenkle dagens regelverk. Drøftingssak: Rådets årsrapport 2010 Fungerende sekretariatsleder, Ånen Ringard, gav en kort redegjørelse for hvorfor utkastet til årsrapport ble lagt frem i dette møtet. Han oppfordret samtidig rådsmedlemmene om å komme med innspill eller kommentarer. Det fremkom ingen kommentarer til rapportutkastet. Rådets leder konkluderte derfor med at årsrapporten for 2010 var godkjent. Sekretariatet ble derfor bedt om å ferdigstille og sende frem rapporten til Helse- og omsorgsdepartementet innen 1. mars Sak 10/11 Årsrapporten godkjent uten kommentarer. Drøftingssak: Nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten innspill til nytt rundskriv Seniorrådgiver Torgeir Løvig i Helsedirektoratet innledet i saken. I sin presentasjon gikk han gjennom de nye begrepene som nå benyttes i forskriften for å betegne ulike nasjonale tjenester. Han gav deretter en kort gjennomgang post@kvalitetogprioritering.no 6 / 12

7 av det arbeidet som ligger bak den nylig vedtatte forskriften (som trådte i kraft 1. januar 2011). Avslutningsvis skisserte Løvig enkelte mulige problemstillinger for den videre diskusjonen, herunder arbeidsfordelingen mellom Helsedirektoratet og Nasjonalt råd. Hele presentasjonen er lagt ut på sakens side på Under den påfølgende diskusjonen ble en rekke ulike temaer av betydning for utformingen av det kommende rundskrivet kommentert. Flere av rådets medlemmer var for det første opptatt av sammensetningen i kompetansetjenestenes referansegrupper. Blant annet ble det foreslått at lederen av referansegruppen burde komme fra en annen helseregion enn den hvor tjenesten var hjemmehørende. Dette for å ivareta at det ikke kun blir hjemmeregionen som føler seg forpliktet over for den enkelte nasjonal tjeneste, samtidig som dette vil kunne være et tiltak for å unngå at det utvikler seg geografiske ulikhet i tilgangen til tjenestene. I tillegg ble det fremhevet som viktig at brukernes rolle ble tydeliggjort, og at det alltid bør være brukerrepresentanter i referansegruppen. En annen gruppe som også bør få en tydeligere rolle er representanter for primærhelsetjenesten. Det ble også understreket at referansegruppene burde anbefales å ta en mer aktiv rolle enn det de ofte har gjort til nå. Et annet punkt som flere av medlemmene var opptatt av var hvordan de nasjonale tjenestene skal jobbe for å bygge opp kunnskapsgrunnlaget på det området de har ansvar for. Det ble derfor anbefalt at man i rundskrivet søkte å beskrive noe nærmere hvilke metoder man kan benytte. Det ble videre pekt på at det allerede finnes betydelig metodekunnskap på området i Norge, men at det fortsatt er behov for å tenke noe mer omkring hvordan denne kunnskapen kan spres til tjenestene. En mulighet som ble løftet frem var etablering av et nettverk for læring og spreding av metodekunnskap slik at kompetansetjenestene kan lære av hverandre. En mulig rolle for Kunnskapssenteret i å støtte dette ble pekt på. I forlengelsen av dette ble det også fremhevet som viktig å tenke på hvordan tjenestene kan bygge opp formidlingskompetanse både i forhold til brukere og det øvrige tjenesteapparatet. Enkelte rådsmedlemmer pekte også på at det i det kommende rundskrivet bør søkes å gjøre en tydeligere grenseoppgang mellom nasjonale tjenester og forskningsmiljøer. Flere rådsmedlemmer var også opptatt av hvordan man kunne sørge for robuste nok miljøer for små pasientgrupper. En viktig del av den kompetansen som disse tjenestene burde inneha, handler også om det å leve livet med en sjelden lidelse. I forlengelsen av dette ble det også pekt på viktigheten av å ivareta interessene for de veldig små gruppene for eksempel gjennom å vurdere om kompetansetjenester også burde bygges på tvers av landegrensene (for post@kvalitetogprioritering.no 7 / 12

8 eksempel på Nordisk nivå). Det ble også pekt på som viktig at man for kompetansetjenester på sjeldenområdet også fremover sørger for tilstrekkelig robuste finansieringsordninger. Avslutningsvis ble det uttrykt et ønske om å legge inn en formulering som understreket behovet for en tydelig styring av disse tjenestene. Det ble også pekt på at kapittel 4 i forskriften forutsetter den samme styringen av både de flerregionale og nasjonale tjenestene, noe som også var i samsvar med anbefalningene i RHFenes rapport om nasjonale tjenester (oversendt HOD 23/ ). Rådet leder støttet dette og takket samtidig medlemmene for de mange innspillene til det kommende rundskrivet. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten slutter seg til Helse- og omsorgsdepartementets ønske om å utarbeide et nytt rundskriv til Forskrift av 17. desember 2010 nr om godkjenning av sykehus m.m. Nasjonalt råd mener at det er behov for en sterkere styring av disse tjenestene. Særlig gjelder dette i forhold til oppfølging og etablering av et dynamisk styrings- og evalueringssystem som kan fange opp den medisinske og teknologiske utviklingen, slik at det gjøres riktige prioriteringer. Nasjonalt råd anbefaler at oversikten over nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten ferdigstilles og offentliggjøres så raskt som mulig. Rådet anbefaler at Helsedirektoratet ferdigstiller forslaget om nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten under hensyntagen til de synspunkter som har fremkommet under dagens diskusjon. Nasjonalt råds rolle når det gjelder spørsmål knyttet til fordelig og bruk av nasjonale tjenester i spesialist- og primærhelsetjenesten bør gjøres tydeligere i det kommende rundskrivet. Dette gjelder særlig ansvarsfordelingen mellom Helsedirektoratet, direktoratets rådgivningsgruppe og Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Rådet anbefaler også at det etableres en lett tilgjengelig og fortløpende oppdatert informasjon om tjenestene til bruk for fagmiljø og pasienter/brukere. Nasjonalt råd ønsker å bli konsultert i forbindelse med fremtidige revisjoner av rundskrivet. post@kvalitetogprioritering.no 8 / 12

9 Sak 11/11 Temasak: Henvisning av pasienter til behandling i utlandet Harald Platou leder av utenlandskontoret til Helse Sør-Øst innledet til saken. Platous presentasjon ligger ute på sakens hjemmeside på: Han gjorde rede for gjeldende lovverk, kriterier for innvilgning og klagemulighet. RHFenes utenlandskontorer samarbeider gjennom et nettverk, som bidrar til enhetlig saksbehandling og forståelse. De legger mye arbeid i å følge opp de pasientene som får innvilget sakene. Platou kunne også opplyse om at Norge ikke tar imot mange pasienter fra utlandet, da vi per i dag ikke har systemer som er vel tilpasset dette. Dette i motsetning til et land som Sverige hvor man aktivt satser på å få pasienter henvist fra andre land. Avslutningsvis orienterte rådsmedlem Bjørn Guldvog kort om status for EUdirektivet om pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester. Direktivet er vedtatt, men vil mest sannsynlig ikke bli fullstendig implementert før Rådets ledere, Bjørn-Inge Larsen, takket for orienteringene, og fremhevet viktigheten av at rådet er nå kjent med både de eksisterende og fremtidige ordninger på området. Når pasientrettighetsdirektivet blir implementert vil disse mulighetene bli mer kjent for folk flest. Sak 12/11 Orienteringen tas til etterretning Orienteringssak: Nasjonalt råds rolle i det nye programmet for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet Seniorrådgiver Hjørdis Møller Sandborg fra Helse- og omsorgsdepartementet innledet med bakgrunn for saken. Hun ga også en utdyping av den rollen rådet rolle er tiltenkt i den videre prosessen med å implementere det nye programmet. I det nye mandatet står det at Rådet skal gi råd om prioritering av offentlig initierte kliniske studier (mandatpunkt 8). I diskusjonen ble det stilt spørsmålstegn ved at navnet på programmet er offentlig initierte kliniske studier, mens det vedlagte notatet fra HOD også nevner at andre forskningsdesign kan være relevante. Det ble også spilt inn at vurdering av design og kvalitet ikke kan ligge til rådet, men bør være en oppgave for programstyret. Flere av rådsmedlemmene fremhevet dette som et godt tiltak, men at det samtidig er viktig at man søker å klargjøre rollefordelingen mellom Nasjonalt råd og Norges forskningsråd. Rådets leder understreket i sin oppsummering at det er en underliggende post@kvalitetogprioritering.no 9 / 12

10 skjevhet i hvordan klinisk forskning i genereres i dag. De midlene som Helseog omsorgsdepartementet har avsatt til det nye programmet skal være med på å bidra til en bedre ballanse i forskningsfinansieringen. Avslutningsvis uttrykte han et ønske om at programmet vil være med på også å bidra til forskning som gir grunnlag for like gode, men billigere behandlingsregimer. Sak 13/11 Orienteringen tas til etterretning. Orienteringssak: Nasjonal strategigruppe for psykisk helsevern og tverrfaglig rusbehandling konferansen La oss få det til å virke Rådsmedlem, Gunnar Bovim, redegjorde for prosjektet og gjennomgikk deretter kort anbefalingene fra de fem arbeidsgruppene. Divisjonsdirektør for primærhelsetjenester i Helsedirektoratet, Toril Lahnstein, gikk så gjennom - noen av utfordringene for det kommunale rusomsorgsarbeidet. I diskusjonen kom det klart fram at rådet ønsker å følge dette området da rusmisbrukere er en sårbar gruppe som ofte får lite oppmerksomhet. Flere pekte på at et av forslagene fra arbeidsgruppene er å etablere kvalitetsindikatorer. Dette er et viktig arbeid som må sees i sammenheng med oppdraget Helsedirektoratet har gitt Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten på området. Flere mente at opptrappingsplanen på rusområdet (som nå er forlenget ut 2012) er for lite ambisiøs. Det ble også pekt på at feltet fortsatt er preget av mangel på kunnskap om effektive intervensjoner. Det er særlige utfordringer knyttet til de som har både rusavhengighet og psykiatriske lidelser. Betydningen av å se hele mennesket, som skal mestre det å bo, arbeid og fritid, ble også understreket. I sin oppsummering sa Bjørn-Inge Larsen at RHFene gjør godt arbeid innenfor disse områdene. Rådet ønsker å understøtte dette viktige arbeidet, samtidig som det vil bli holdt orientert om utviklingen på området. Det er mulig kommunesatsingen burde være enda sterkere. Denne gruppen trenger tiltak som for eksempel botrening og aktivisering. Rådet ønsker å gå gjennom opptrappingsplanen og gi Helse- og omsorgsdepartementet råd om fremtidige innretninger og tiltak på området. Forslag til vedtak: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten ønsker å følge utviklingen innen rus- og psykiatrifeltet, med særlig oppmerksomhet mot kommunal sektor. Rådet ønsker å få fremlagt opptrappingsplanen for rusfeltet presentert som post@kvalitetogprioritering.no 10 / 12

11 Sak 14/11 en egen sak. I forbindelse med dette vil det kunne være aktuelt å drøfte hva som er effektive tiltak innen kommunal rusomsorg. Orienteringssak: Helse i utvikling 11 Sekretariatet orienterte kort om konferansen, som vil bli avholdt 27. og 28. oktober i Oslo kongressenter. Flere forslag til tema ble løftet fram (pasientsikkerhet og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten, Stortingsmelding om velferdsutdanningene), men det ble ikke tid til en drøfting av hvilket tema som burde prioriteres. Sekretariatet sender derfor rådsmedlemmene en e-post for å følge opp. Medlemmene vil der bli bedt om å delta i programkomité eller som sesjonsledere. Tematikk for konferansen må avklares snarlig, slik at annonseringen av konferansen kan begynne i god tid. Rådet slutter seg til planene om konferansen Helse i Utviklingen 11, med de kommentarer som er fremkommet i møtet. Sak 15/11 Eventuelt Det var ikke meldt inn noen saker under eventuelt, men følgende saker ble under møtets gang presentert som mulige saker for rådet. Pasientansvarlig lege Saken ble foreslått av Karen Kaasa med bakgrunn i debatten som er initiert av professor Per Fugelli den siste tiden. Det er en utfordring at pasienter på sykehus møter mange ulike leger på sine opphold, dette kan gi mangel på kontinuitet og oppfølging. Rådet ønsket å få seg forelagt en vignette på denne saken neste møte. Tidlig ultralyd i svangerskapet Denne saken ble det foreslått at rådet burde ta sikte på å diskutere allerede i det kommende møtet. Rådets medlemmer sluttet seg til dette. Arbeid med likeverd og minoriteter Bente Mikkelsen hadde spilt inn dette som tematikk på siste møte i forrige oppnevningsperiode. Det er en omfattende problemstilling som berører mange av rådets interesseområder. Det gjøres mye arbeid i Helse Sør-Øst, men saken bør også belyse noen problemstillinger fra kommunal sektor. Rådet ønsket saken som en temasak i neste møte. Sekretariatet samarbeider med Bente Mikkelsen og Bernadette Kumar i å utarbeide saksfremlegg. post@kvalitetogprioritering.no 11 / 12

12 Sosiale helseforskjeller vignette med forslag Gunnar Bovim trakk fram at en av de store samfunnsutfordringene er knyttet til sosiale helseforskjeller. Rådet ønsket å vurdere en vignette om dette temaet i neste møte. Sekretariatet og Helse Midt RHF jobber ut denne vignetten. post@kvalitetogprioritering.no 12 / 12