Referat - Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Formål, dato, sted: Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering

Transkript

1 Referat - Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Formål, dato, sted: Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Mandag , kl Sosial - og helsedirektoratets lokaler, Møterom 206 Universitetsgaten 2, Oslo Deltakere: Direktør Bjørn-Inge Larsen, Sosial- og helsedirektoratet Ass.direktør Bjørn Guldvog, Sosial- og helsedirektoratet Divisjonsdirektør Hans Petter Aarseth, Sosial- og helsedirektoratet Direktør Gro Ramsten Wesenberg, Statens legemiddelverk Adm.direktør Bente Mikkelsen, Helse Øst RHF Adm.direktør Bjørn Erikstein, Helse Sør RHF Adm.direktør Herlof Nilssen, Helse Vest RHF Kst. adm.direktør Jan Erik Thoresen, Helse Midt-Norge RHF Adm.direktør Lars H. Vorland, Helse Nord RHF Klinikksjef Torunn Alveng, Nordlandssykehuset HF Avd.overlege Siri Tau Ursin, Stavanger universitetssykehus Fagdirektør Lisbeth Normann, Aker universitetssykehus HF Professor Steinar Aamdal, Klinisk kreftforskning, Radiumhospitalet Rådmann Nils Fredrik Wisløff, Drammen kommune Kommunaldirektør Karen Kaasa, Nøtterøy kommune Kommunaldirektør Finn Strand, Bergen kommune Spes.allmennmedisin Marthe Walstad, Ranheim Legesenter Dekan Stig A. Slørdahl, Det medisinske fakultet, NTNU Dekan Lene Bakke, Høgskolen i Bergen Generalsekretær Liv Arum, FFO Forbundsleder Eilin Reinaas, NHF Generalsekretær Randi Talseth, Voksne for barn Generalsekretær Anne Lise Ryel, Kreftforeningen Fra Kunnskapssenteret: Direktør John-Arne Røttingen, Kunnskapssenteret Ass.direktør Berit Mørland, Kunnskapssenteret Seniorrådgiver Håkon Lund, Kunnskapssenteret Seniorrådgiver Ånen Ringard, Kunnskapssenteret Seniorrådgiver Karianne Johansen, Kunnskapssenteret 1

2 Fra HOD: Statsråd Sylvia Brustad, HOD (frem kl ) Politisk rådgiver Solveig Torsvik (frem til kl 11.00) Departementsråd Anne Karin Lande Hasle (frem til sak 05/07) Ekspedisjonssjef Vidar Oma Steine (frem til sak 05/07) Fung. ekspedisjonssjef Mari Trommald (frem til sak 05/07) Seniorrådgiver Grete Gjertsen, HOD (frem til sak 05/07) Seniorrådgiver Nina Husom (frem til kl.11.00) Forfall: Nestleder Odd-Arild Kvaløy, KS Ordfører Guri Ingebrigtsen, Vestvågøy kommune Spes. Allmennmedisin Tor Carlsen, Klosterhagen legesenter Innkalt av: Helse-og omsorgsdepartementet (HOD) ( første møte) Referat Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Sak 01/07 Godkjenning av saksliste og innkalling (HOD) Vedtak: Saksliste og innkalling godkjennes. Sak 02/07 Åpning av møtet ved Statsråd Sylvia Brustad Statsråd Sylvia Brustad åpnet møtet. Hun beskrev arbeidet som et nybrottsarbeid som vil kunne bidra til mest mulig lik og likeverdig behandling i hele landet. Statsråden la vekt på den brede forankringen og ansvarsposisjoner rådets medlemmer har og fremhevet brukerrepresentasjonen som spesielt viktig i tillegg. Statsråden pekte også på at rådet vil være med på å knytte prioritering sterkere til det generelle arbeidet med kvalitet. Dette arbeidet må bygge på kunnskapsbasert medisin og dokumentasjon av medisinsk praksis. Åpenhet og gode innspill til de vanskelige sakene blir viktig Statsråden vektla også at medisinbruken i Norge i dag i enkelte tilfeller er for tilfeldig. Ved innføring av nye og bedre medisiner, må vi gjør det i hele landet samtidig, sa Brustad. 2

3 Viktigheten av et felles kunnskaps- og verdigrunnlag for prioriteringsarbeidet og faglige begrunnelser knyttet til oppsummeringer av kunnskapsstatus for det enkelte felt for å oppnå likeverdige tilbud ble vektlagt. Sak 03/07 Presentasjon av deltagerne (HOD) En presentasjonsrunde av deltagerne i rådet ble foretatt. Sak 04/07 Konstituering av rådet og presentasjon av rådets mandat Mandatet ble presentert av Departementsråd Anne Karin Lande Hasle. Innspill angående å tydelig gjøre hvilke prinsipper rådets arbeid skal bygge på ble etterlyst av enkelte medlemmer i rådet. Anne Karin Lande Hasle kommenterte at de prinsipper for prioriteringsog kvalitetsarbeid som tidligere utredninger og strategier har skissert, ligger til grunn for Rådets arbeid. Samtidig er Rådet en nyskapning og det er viktig å bruke Rådet til nytenkning. Vedtak: Mandatet tas til etterretning. Rådets arbeid - og arbeidsform Rådets leder Bjørn Inge Larsen innledet med en orientering om notatet. Han ba om nærmere innspill på følgende: Dagsorden på møtene Utfordringer rådets medlemmer så med hensyn på rollen som informant til egen organisasjon og det generelle prinsipp at Rådets leder uttaler seg på vegne av Rådet i sakene. I hvilken grad møtene skal være åpne eller lukket Forslaget angående å ikke ha separate arbeidsutvalg i Rådet Rådet understreket viktigheten av sakene som Rådet skal behandle må være aktuelle og at sakspapirene måtte være tilgjengelig i god tid før møtet. Rådet hadde ulike innspill til hvordan nye saker skal bli presentert for rådet og hvordan valg av disse skulle foretas. Flere av rådsmedlemmene påpekte viktigheten av å ha en åpen og offentlig prosess. Det ble henvist til prinsippet i RHFene angående åpne møter i deres organisasjon. 3

4 Det ble påpekt at de medlemmene som representerer primærhelsetjenesten ikke har samme organisasjonsoppbygging rundt seg som medlemmene fra spesialisthelsetjenesten. Dette vil kunne bli en utfordring med hensyn på hvilke saker som fremmes og hvordan aktuelle saker tas tilbake i egen organisasjon. Rådet påpekte nødvendigheten av å bruke tid på å finne en prosess som fungerer for denne delen av helsetjenesten som sikrer at viktig saker når frem. Rådet diskuterte også viktigheten av å evaluere seg selv og sitt eget arbeid. Rådet diskuterte nytten av å komme frem til konsensus i saker Rådet behandler. Rådene vil stå sterkere dersom det ligger konsensus i Rådet bak vedtaket. Samtidig vil Rådet også behandle saker der det ikke vil være mulig å oppnå konsensus. Rådets brede sammensetning gjør at medlemmer kan ha ulik oppfatning i vesentlige spørsmål og svært ulik mulighet til å bringe beslutninger og drøftinger tilbake til egen organisasjon (jfr. representasjonen fra primærhelsetjenesten og kommunene). Derfor blir synliggjøring av dilemmaer og usikkerhetsmomenter også viktig i Rådets saksbehandling. Ingen har fått endret ansvar pga. Rådet, så Rådets rådgivende konklusjoner vil ofte være rettet mot medlemmene i Rådet selv. Det ble reist spørsmål angående habilitet. Det vil være et viktig prinsipp å informere om habilitets konflikter i forbindelse behandling av enkelt saker. Det ble vist til bl.a. Norges forskningsråd hvor hvert møte innledes med at medlemmene erklærer eventuelle habilitetskonflikter i forhold til saker på dagsorden. Vedtak: Orienteringer og diskusjon tas til etterretning Rådets arbeid sett fra de regionale helseforetakene Lars Vorland presenterte arbeidet sett fra de regionale helseforetakene. Det er viktig at kunnskap, kvalitet og prioritering er koblet sammen. Det er også en viktig utfordring at Rådet gir mulighet til å løse vanskelige saker gjennom samarbeid på nasjonalt nivå. Vedtak: Presentasjonen tas til orientering og diskusjon tas til etterretning. Sak 05/07 Rådets sekretariat og rutiner for saksgang Direktør John-Arne Røttingen ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, innledet saken om rådets sekretariat og rutiner for 4

5 saksgang. Han informerte om at det var planlagt å etablere en referansegruppe som en støtte til sekretariatets arbeid. Rådets medlemmer diskuterte viktigheten av å få klarhet i prosessen rundt hvordan saker fremmes for rådet, og understrekte viktigheten av å få saksdokumentene tidlig. Enkelte medlemmer mente at sakene måtte være ferdig forberedt før de kommer til rådet og det burde være standard med helseøkonomisk konsekvenser der dette var aktuelt. I tillegg vil det også være viktig å inkludere praktiske konsekvenser for helsetjenesten. Det ble understreket av alle Rådets medlemmer kan foreslå saker for Rådet. Rådets leder Bjørn Inge Larsen oppsummerte med at man vil komme tilbake med en nærmere beskrivelse for hvordan saker spilles inn til rådet, med særlig fokus på hvordan man fremmer saker via kommunenes sentralforbund. Rådets sekretariat vil komme tilbake med en prosess for dette. Vedtak: Notatet og diskusjon tas til etterretning Sak 06/07 Drøftingssak: Rådets kommunikasjonsstrategi Rådets leder Bjørn-Inge Larsen orienterte om notatet angående Rådets kommunikasjonsstrategi. Rådet diskuterte viktigheten av å legge ut informasjon om saker som skal opp i Rådet, slik at en balansert beskrivelse vil være tilgjengelig. Enkelte medlemmer påpekte at det kunne være en strategi å uttale seg i forkant angående saker som skal opp i rådet, men det var en felles forståelse at dette ikke bør gjøres på en slik måte at man binder seg til alt for klare synspunkter. Bjørn-Inge Larsen presiserte at han i sin kommunikasjon etter møtene ville referere til hvordan Rådet har drøftet saken. Deretter er det et informasjonsansvar tilbake i egen organisasjon som påligger medlemmene i Rådet. Vedtak: Rådet slutter seg til prinsippene i den fremlagte Kommunikasjonsstrategi, som ferdigstilles etter justering i henhold til kommentarer fra medlemmene. Sekretariatet bes om å komme tilbake med et samlet notat som omhandler saksgang og kommunikasjon i Rådet i henhold til diskusjonen i møtet. 5

6 Sak 07/07 Drøftingssak: Håndtering av innføring av ny og kostbar teknologi Nasjonal helseplan tar for seg spørsmål knyttet til utvikling av ny medisinsk teknologi / medikamenter og skisserer problemstillinger knyttet til ev innføring av disse i norsk helsetjeneste. Det er viktig at pasientene får lik tilgang til nye og effektive behandlingsmetoder, samtidig som man ikke må utsette dem for en behandling som ikke har godt nok dokumentert effekt. Det er viktig å sikre at ny teknologi ikke blir etablert før metoden er godt kartlagt. Nye medisiner og metoder er ofte dyrere enn etablerte, og vil ofte være et supplement til eksisterende behandling. Innføring av slike er derfor en viktig del av prioriteringsbeslutningene for ledere i helsetjenesten. Slike beslutninger må ta hensyn til målet om likeverdig tilbud på tvers av helseregioner. For beslutninger om medikamenter på blåresept og dermed trygderefusjon, har man etablerte nasjonale prosedyrer for å vurdere effekt, bivirkninger og Det finnes ikke tilsvarende nasjonale prosesser i spesialisthelsetjenesten. HOD skal ifølge Nasjonal helseplan etablere prosesser og systemer som ivaretar dette To aktuelle eksempler som belyser rådets ansvars- og arbeidsområder innefor ny, kostbar teknologi ble drøftet. a) Tysabri (Natalizumab): Norsk praksis for bruk av nytt legemiddel med indikasjon for svært aktiv tilbakevendende (relapserenderemitterende) multippel sklerose Rådets leder Bjørn Inge Larsen innledet kort om saken. Karianne Johansen i Rådets sekretariat presenterte kort sakens problemstillinger og forslag til vurdering. Enkelte medlemmer i rådet påpekte at behandling med Tysabri i RHFene allerede har faglige kriterier som må diskuteres og godkjennes av en fagansvarlig ved universitetssykehuset i RHFen. Det ble påpekt viktigheten av ordnet bruk og at Sosial og helsedirektoratet allerede har fått i oppdrag å utarbeide nasjonale retningslinjer for bruk av Tysabri. Det ble henvist til at for kostbar behandling som dekkes av NAV, har man ordningen med individuell refusjon 10 a der det finnes særlige grunner til likevel å refundere et legemiddel for den enkelte pasient. Dette systemet eksisterer i midlertidig ikke ved legemiddelbehandling i spesialisthelsetjenesten Rådet diskuterte grenser for hva som kan betraktes som kostnadseffektiv behandling, slik som mange andre land har forsøkt å holde seg til. Det ble påpekt at dette er et grensefelt, der det alltid vil være skjønnsmessige 6

7 vurderinger, som for eksempel antall pasienter som omfattes og sykdommens alvorlighetsgrad. Rådet påpekte at det er viktig å ha gode prosesser for håndtering og introdusering av ny og kostbar teknologi. Det ble også henvist til et pågående arbeid i Sosial og helsedirektoratet angående kostnadseffektiv behandling i helsetjenesten. Dette vil bli presentert som en egen sak for Rådet i et senere møte. Enkelte medlemmer påpekte at kommunehelsetjenesten også er involvert der kostnadene ved pleie og omsorg er store, da sykdommen er invalidiserende. Av den grunn bør samfunnskostnaden også inkluderes i en helseøkonomisk vurdering. Vedtak: Tysabri Rådet anbefaler systemet etablert i de 5 RHFene videreført inntil videre, og at pasientene som har startet behandlingen fortsetter. Rådet ber SHdir om å snarlig utarbeide en nasjonal retningslinje som bidrar til å harmonisere bruk, samt sikre klare indikasjonsgrenser, oppstart, oppfølging og avslutning av behandling. b) Lucentis versus Avastin: Norsk praksis for bruk av ulike medikamenter ved aldersrelatert maculadegenerasjon (alvorlig synsreduksjon) Rådets leder Bjørn Inge Larsen innledet kort om saken. Karianne Johansen i Rådets sekretariat presenterte kort sakens problemstillinger og forslag til vurdering. Rådet diskuterte problemstillingen. Det ble påpekt at Rådet ikke har eller ønsker å ha myndighet til godkjenne nye indikasjoner for legemidler. Det er likevel viktig å slå fast at bruk av legemidler utenfor godkjent indikasjon er lovlig i Norge. På grunn av mangel på egnede formuleringer er det f. eksempel utstrakt bruk av legemidler utenfor godkjent bruksområde hos barn. Som ved all behandling gjelder det at krav til forsvarlig behandling også her må være oppfylt 1. Rådet påpekte nødvendigheten av krav til aktsomhet i forhold til dette og at det må regnes som utprøvende virksomhet med krav til protokoll og oppfølging. Dermed vil også kunnskapsgrunnlaget for bruken komme 1 Merknad påført etter rådsmøtet: Helsepersonelloven 4: Helsepersonellet skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidet karakter og situasjonen forøvrig. Begrepet forsvarlighet er en rettslig standard. 7

8 frem. Rådet mente at det var ønskelig å gå igjennom hvilket dokumentasjonsgrunnlag som eksisterer i dag for begge preparatene ved dette bruksområdet. Vedtak: Lucentis versus Avastin Rådet fastslår at det er tillatt å benytte et legemiddel utenfor godkjent bruksområde i Norge. Forsvarlighetskravet gjelder ved behandlingen. Det finnes noe, men begrenset kunnskap om Avastin for AMD. Rådet anser slik behandling som utprøvende. Dette medfører krav til protokoll, for å kunne dokumentere effekt og bivirkninger for å få et bedre kunnskapsgrunnlag Kunnskapssenteret bes om å utrede hvilket dokumentasjonsgrunnlag som eksisterer for begge medikamenter i forhold til behandling av AMD. Rådet er opptatt av ubalansen i forskningsfinansieringen og ber sekretariatet legge frem en sak om hvordan en kan tilnærme seg denne problemstillingen. (evt. opprette finansieringsordninger for offentlige kliniske studier) Sak 08/07 Drøftingssak: Mammografiscreening av kvinner år Rådets leder Bjørn-Inge Larsen innledet kort om saken. Direktør John- Arne Røttingen ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten innledet om sakes problemstillinger og hovedkonklusjoner i den foreliggende rapporten. Mammografiscreening av kvinner år ettersendes. Rådet diskuterte problemstillingen som rapporten tar opp. Enkelte medlemmer i rådet påpekte at rapporten hadde begrensninger, og at den for eksempel ikke sier noe om den helsemessige gevinsten ved mammografiscreening av kvinner år. Den inneholder ingen etiske refleksjoner rundt mortalitet versus redusert livskvalitet ved brystbevarende operasjon. Andre i rådet mente at rapporten var god, og kunne benyttes til å informasjon på en objektiv og nøytral måte, men at den ikke sier noe om høyrisikogrupper. Det ble også påpekt viktigheten av å se på den offentlige finansieringen, og egenandelen ved individuell screening versus det offentlige mammografiprogrammet. Det vil også være viktig å se på meldeplikten av resultater ved slik individuell screening. Vedtak: Mammografiscreening av kvinner år 8

9 Rådet ser at dokumentasjon for helsemessig gevinst i alderen år er begrenset. Rådet bemerker at vurderinger i forhold til det totale kostnadsbildet mangler. Det må erkjennes at kunnskapen bygger på historiske data, og at dagens screening kan tenkes å gi bedre resultater grunnet teknologiutviklingen. Rådet ønsker at gruppen belyses nærmere mht helsemessige gevinster. Rådet anbefaler at man kommer tilbake til forhold knyttet til individuell initiert screening. Både med hensyn til offentlig finansiering, og meldeplikt for både positive og negative mammografier. Sak 9/07 Orienteringssak: Kommende saker til behandling i Rådet - Rådets rolle i prioritering av nasjonale faglige retningslinjer, diskusjon rundt konkrete retningslinjer - Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring - videre arbeid - Prioritering i spesialisthelsetjenesten (samarbeid SHdir/ RHF) - Arbeidet med nasjonale handlingsplaner på kreftområdet - Hva betyr nordisk og europeisk samarbeid for Rådets arbeid - Landsfunksjoner for høyspesialiserte tjenester - Nasjonale medisinske kompetansesentra - Flernasjonale funksjoner - Andre saker? Vedtak: Tatt til orientering det oppfordres til at Rådets medlemmer melder inn aktuelle saker inn via Rådets sekretariat. Sak 10/07 Møteplan for 2007 Mandag 11. juni Mandag 8. oktober Mandag 26. november Alle kl :00 Lokalisering avklares senere Vedtak: Møteplanen tas til etterretning Sak 12/07 Eventuelt Det var ingen saker under eventuelt. 9