Mandag 8. juni, 2009 kl , Helsedirektoratets lokaler, Møterom 206 Universitetsgaten 2, Oslo Lunsj blir servert mellom

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mandag 8. juni, 2009 kl , Helsedirektoratets lokaler, Møterom 206 Universitetsgaten 2, Oslo Lunsj blir servert mellom"

Transkript

1 MØTEINNKALLING Formål Dato, sted Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Mandag 8. juni, 2009 kl , Helsedirektoratets lokaler, Møterom 206 Universitetsgaten 2, Oslo Lunsj blir servert mellom Deltakere Leder: Bjørn-Inge Larsen, Direktør, Helsedirektoratet Trude Andresen, Utviklingsdirektør, Kommunenes sentralforbund. Torunn Alveng, Klinikksjef, Nordlandssykehuset HF Liv Arum, Generalsekretær, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Lene Bakke, Prosjektleder, Høgskolen i Bergen Gunnar Bovim, Administrerende direktør, Helse Midt-Norge RHF Helge Bryne, Konst. Administrerende direktør, Helse Vest RHF Tor Carlsen, Kommunelege, Drammen kommune Bjørn Guldvog, Assisterende direktør, Helsedirektoratet Guri Ingebrigtsen, Lokalpolitiker, Vestvågøy kommune Karen Kaasa, Kommunaldirektør, Nøtterøy kommune Bente Mikkelsen, Administrerende direktør, Helse Sør-Øst RHF Anne Lise Ryel, Generalsekretær, Kreftforeningen Stig A. Slørdahl, Dekan, Det medisinske fakultet, NTNU Finn Strand, Kommunaldirektør, Bergen kommune Randi Talseth, Generalsekretær, Voksne for barn Siri Tau Ursin, Avdelingsoverlege, Stavanger universitetssykehus Ragnhild Brå Vardehaug, Helsefaglig rådgiver, St. Olavs hospital Lars H. Vorland Administrerende direktør, Helse Nord RHF Marte Walstad, Spesialist i allmennmedisin, Ranheim Legesenter Gro Ramsten Wesenberg, Direktør, Statens Legemiddelverk Nils Fredrik Wisløff, Rådmann, Drammen kommune Lars Ødegård, Generalsekretær, Norges Handikapforbund Steinar Aamdal, Professor, Klinisk kreftforskning, Radiumhospitalet Hans Petter Aarseth, Divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Fra sekretariatet Berit Mørland, Fagdirektør, Kunnskapssenteret Håkon Lund, Seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Ånen Ringard, Seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Innkalt av Dato Leder Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 19. mai Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 8

2 MØTEINNKALLING Sak 27/09 Godkjenning av saksliste og innkalling Leders forslag til vedtak: Saksliste og innkalling godkjennes. Sak 28/09 Godkjenning av referat Saksdokument: Foreløpig referat fra Rådets møte 20. april 2009 Leders forslag til vedtak: Referatet godkjennes med de vedtatte endringer. Sak 29/09 Habilitet Leders forslag til vedtak: Eventuelle kommentarer protokollføres. Sak 30/09 Oppfølging av tidligere saker og vedtak Vedlagt følger en kort orientering om status for de drøftingssaker Rådet har behandlet i tidligere møter. Saksfremlegg: Orientering om status for tidligere drøftingssaker Leders forslag til vedtak: Orienteringen tas til etterretning. Sak 31/09 Orienteringssak: Samhandlingsreformen Kontaktperson i sekretariatet Berit Mørland Rådet vil få en orientering fra Helseministeren om regjeringens samhandlingsreform. Leders forslag til vedtak: Rådet tar orienteringen til etterretning. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 8

3 MØTEINNKALLING Sak 32/09 Vignetter: Vurdering av foreslåtte saker for Nasjonalt Råd Saksfremlegg: Oversikt over vignetter Saksdokumenter: Se liste over vignetter, under Vignette 32/09-01 Utfasing av metoder i helsevesenet ARKIVNR 09/227 Forslagsstiller: Sekretariatet / Kunnskapssenteret Kontaktperson i sekretariatet Berit Mørland Vignette 32/09-02 Rehabilitering ARKIVNR 09/285 Forslagsstiller: Hans Petter Aarseth Kontaktperson i sekretariatet Håkon Lund Sak 33/09 Temasak: Organisatoriske barrierer for innføring av individuell plan (tidligere sak 24/09) ARKIVNR. 07/575 Kontaktperson i sekretariatet Håkon Lund. I møtet den 23. februar 2009 besluttet Rådet å belyse noen av sakens problemstillinger ved å invitere foredragsholdere fra både kommune- og spesialisthelsetjenesten. I rådets møte den 20.april 2009 innledet følgende om saken: Elisabeth Arntzen (RHF Helse Sør-Øst), Finn Strand (Bergen kommune) og Lisbeth Myhre (Helsedirektoratet). Rådet begynte diskusjonen men ble ikke ferdige, og vedtok å fortsette diskusjonen i møtet den 8. juni For å belyse saken og bringe rådet inn i diskusjonen på nytt, vil avdelingsdirektør Lisbeth Myhre fra Helsedirektoratet innlede om en gjennomført evaluering av ordningen med individuell plan. Saksfremlegg utarbeidet av sekretariatet. Saksdokumenter: Kopi av lysarkene fra presentasjonene i møtet 20.april Rapporten IS-1672 Jeg har en plan utgitt av Helsedirektoratet i 2008 er lagt på saksbildet på Rådets nettsider. Leders forslag til vedtak: Diskusjonen tas til etterretning Sak 34/09 Drøftingssak: Egenevaluering Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering (tidligere sak 23/09) ARKIVNR. 09/81 Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 8

4 MØTEINNKALLING Kontaktperson i sekretariatet Håkon Lund. I oppdragsbrevet om Rådet til Helsedirektoratet slås det fast at virksomheten skal evalueres i løpet av oppnevningsperioden (1.april desember 2010). Rådet omtrent midtveis i sin funksjonsperiode, og det ble derfor i møtet 23. februar 2009 vedtatt å gjennomføre derfor å lage en enkel egenevaluering. Målsettingen er først og fremst å gi innsikt og innspill til justering av kurs, nye tiltak osv, for medlemmene selv og sekretariatet. Egenevalueringen har blitt gjennomført gjennom en såkalt SWOT undersøkelse blant Rådsmedlemmene. Saksfremlegg utarbeidet av sekretariatet Saksdokumenter: oversikt over SWOT svarene, utarbeidet av sekretariatet. Leders forslag til vedtak: Diskusjonen tas til etterretning, og forslag til endringer følges opp av sekretariatet i samarbeid med Rådets leder. Sak 35/09 Volum og kvalitet i spesialisthelsetjenesten ARKIVNR. 08/1347 Kontaktperson i sekretariatet Håkon Lund. Saken ble drøftet på Rådets møte 23. februar Rådet vedtok at man ønsker i neste behandling av saken å komme tilbake til en mer konkret drøfting om hvordan erkjennelsen av at behandlingsvolum påvirker kvalitet bør påvirke utviklingen av norsk helsetjeneste. Inntil mer systematisk kunnskap foreligger, og som et ledd i den videre utredningen av saken ba Rådet RHFene om å bidra til å kartlegge mekanismene og årsakene som ligger bak det faktum at enkelte behandlingsinstitusjoner utfører planlagte inngrep i svært lave årlige volum. Saksfremlegg utarbeidet av sekretariatet. Vedlegg: Kopi av saksfremlegg til møtet 20.april 2009 Leders forslag til vedtak: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering viser til tidligere vedtak i saken, og understreker betydningen av at der relasjon mellom behandlingsvolum og behandlingskvalitet oppfattes som relevant, benyttes denne erkjennelsen i de avveininger som gjøres ved utforming av helsetjenestene. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 8

5 MØTEINNKALLING Ved innføring av ny og kostbar teknologi med særlige kompetansekrav til utøver eller fagmiljø, mener Rådet det skal utarbeides en nasjonal plan for å koordinere implementeringen av behandlingstilbudet. En slik plan må inkludere en vurdering av nødvendig volum for at utøver eller behandlingsteam kan ha nødvendig kompetanse. Dersom volum ikke oppfattes som relevant bør dette uttales eksplisitt. Rådet ber Helsedirektoratet sikre at Nasjonale retningslinjer for helsetjenesten, der disse inneholder anbefalinger om organisering av tjenestene, inkluderer betraktninger om behandlingsvolum og hvilke konsekvenser dette bør ha for organiseringen. Dersom volum ikke oppfattes som relevant bør dette uttales eksplisitt. Der det av forskjellige årsaker ikke er ønskelig eller mulig å unngå at tjenester tilbys av institusjoner eller utøvere med lavere volumer enn anbefalt, mener Rådet at institusjonen må legge til rette for kompensatoriske tiltak som sikrer at kvaliteten opprettholdes på et forsvarlig nivå. Eksempler på dette kan være pliktmessig hospitering, kompetansehevende tiltak som simulering, osv. Planer og retningslinjer bør i disse tilfeller inkludere anbefalinger om kompensatoriske tiltak, og de ressursmessige konsekvenser bør beskrives. Rådet ber aktører som utarbeider avtaler med private leverandører av helsetjenester inkludere forhold knyttet til nødvendige volum for å opprettholde forsvarlig kvalitet i disse avtalene. Rådet ber Helsedirektoratet, i samarbeid med fagmiljøene, vurdere utarbeidelse av veiledende normer for hvor mange prosedyrer en lege bør utføre jevnlig for å ivareta forsvarlighetskravet det enkelte helsepersonell er pålagt. Rådet anbefaler en langsiktig satsing ved at norske helsetjenesteforskningsog kompetansemiljøer gis i oppdrag å sikre en inngående forståelse av hvordan volum og relaterte forhold som organisasjon, geografi, tverrfaglige team osv. påvirker tjenestekvalitet. Rådet ber de regionale helseforetakene vurdere om det er mulig å utarbeide et forslag til en liste over hvilke tilstander som kan/bør behandles; A. Kun ett sted i Norge; (nasjonalt) B. 4 til 5 steder i Norge; (regionalt, ved universitetsklinikker) Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 8

6 MØTEINNKALLING C. 20 steder i Norge D. Alle steder. Sak36/09 Hvordan sikre et godt og likeverdig behandlingstilbud for sjeldne tilstander? ARKIVNR. 09/224 Kontaktperson i sekretariatet Ånen Ringard Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering har mottatt en henvendelse fra Helse Sør-Øst med en forespørsel om å få vurdert om en sak knyttet til prioritering av sjeldne sykdommer vil kunne være aktuell for Rådet. Sekretariatet har, i samråd med Rådets leder, besluttet at dette er en sak som bør behandles over to møter. I dette første møtet tar vi sikte på å legge frem en bred fremstilling av sakens problemstillinger. I tillegg legges det opp til en diskusjon av kriteriene i prioriteringsforskriftens 2-1 og behandlingstilbudet for sjeldne tilstander. Saksfremlegg: utarbeidet av sekretariatet Saksdokumenter: Brev fra Rikshospitalet, og Orphan drugs and rare diseases at a glance en orientering fra EMEA Leders forslag til vedtak: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten legger til grunn at man med en sjelden tilstand mener en tilstand hvor antall tilfeller i Norge er færre enn 1 per innbyggere. Rådet legger til grunn at prioriteringsforskriftens anbefalning om en samlet vurdering av tilstandens alvorlighet, den forventete nytte av helsehjelpen og at kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt, også skal gjelde ved vurderinger knyttet til behandling for sjeldne tilstander. Rådet ser imidlertid at hvordan man vektlegger de tre kriteriene bør være noe annerledes for slik behandling. Dette gjelder blant annet de krav som stilles til dokumentasjonen tiltakets effekt ( forventet nytte ). Rådet anbefaler derfor som en hovedregel at man ved store pasientpopulasjoner og/eller vanlige behandlingsalternativ vil det kreves grundigere dokumentasjon enn ved små populasjoner og/eller sjeldne behandlingsalternativ. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 8

7 MØTEINNKALLING Rådet anbefaler videre at vi man for denne typen behandling også bør akseptere høyere kostnad per vunnet leveår enn man gjør for større pasientpopulasjoner. Rådet ønsker ved en senere anledning å komme tilbake til en diskusjon hvor kostnadsspørsmålet tas opp i større detalj. Rådet ser behov for at behandlingstilbud for sjeldne sykdommer blir diskutert videre på et senere tidspunkt. Målsetningen med diskusjonen bør være å komme frem til et system som støtter opp om en åpen prosess for treffe beslutninger om prioritering ved sjeldne tilstander. Sak 37/09 Orienteringssak: Pasientsikkerhetskampanjen Kontaktperson i sekretariatet Berit Mørland Det er vedtatt i HOD å arrangere en Nasjonal kampanje for pasientsikkerhet i 2010, og at Kunnskapssenterets enhet for pasientsikkerhet skal være koordinator for kampanjen. Rådet vil få en orientering Leders forslag til vedtak: Presentasjonen med Rådets kommentarer tas til etterretning Rådet ser meget positivt på en økt oppmerksomhet rundt pasientsikkerhets spørsmål, og ønsker å bidra i den videre prosessen der det måtte være aktuelt Sak 38/09 Orienteringssak: Konferansen "Helse i Utvikling 09" ARKIVNR. 09/82 Kontaktperson i sekretariatet Ånen Ringgard Det er utarbeidet et dokument som beskriver status for arbeidet med konferansen. Vi har begynt å annonsere for konferansen og arbeidet med program skrider frem. Saksfremlegg utarbeidet av sekretariatet. Leders forslag til vedtak: Orienteringen om Helse i Utvikling 09 tas til orientering Sak 39/09 Eventuelt Det er ikke meldt inn noen saker under punktet eventuelt. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 8

8 MØTEINNKALLING Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 8

9 SKILLEARK

10 SKILLEARK

11 MØTEREFERAT Formål Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten - foreløpig møtereferat Dato, sted Mandag 20. april 2009, kl , Helsedirektoratets lokaler, Møterom 206 Universitetsgaten 2, Oslo Deltakere Leder: Bjørn-Inge Larsen, Direktør, Sosial- og helsedirektoratet Torunn Alveng, Klinikksjef, Nordlandssykehuset HF Liv Arum, Generalsekretær, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Lene Bakke, Prosjektleder, Høgskolen i Bergen Tor Carlsen, Kommunelege, Drammen kommune Bjørn Erikstein, Konst. administrerende direktør, Helse Midt-Norge RHF Bjørn Guldvog, Assisterende direktør, Helsedirektoratet Guri Ingebrigtsen, Lokalpolitiker Vestvågøy kommune Anne Lise Ryel, Generalsekretær, Kreftforeningen Finn Strand, Kommunaldirektør, Bergen kommune Randi Talseth, Generalsekretær, Voksne for barn Ragnhild Brå Vardehaug, Helsefaglig rådgiver, St. Olavs hospital Marte Walstad, Spesialist i allmennmedisin, Ranheim Legesenter Gro Ramsten Wesenberg, Direktør, Statens Legemiddelverk Nils Fredrik Wisløff, Rådmann, Drammen kommune Lars Ødegård, Generalsekretær, Norges Handikapforbund (NHF) Steinar Aamdal, Professor, Klinisk kreftforskning, Radiumhospitalet Hans Petter Aarseth, Divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Fra sekretariatet Forfall Innkalt av Dato Berit Mørland, Assisterende direktør, Kunnskapssenteret Håkon Lund, Seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Ånen Ringard, Seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Karen Kaasa, Kommunaldirektør, Nøtterøy kommune Bente Mikkelsen, Administrerende direktør, Helse Sør-Øst RHF Herlof Nilssen, Administrerende direktør, Helse Vest RHF Stig A. Slørdahl, Dekan, Det medisinske fakultet, NTNU Siri Tau Ursin, Avdelingsoverlege, Stavanger universitetssykehus Lars H. Vorland, Administrerende direktør, Helse Nord RHF Leder Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 31. mars 2009 Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 10

12 MØTEREFERAT Sak 14/09 Godkjenning av saksliste og innkalling Det var ingen kommentarer/merknader til den utsendte møteinnkallingen eller sakslisten. Sak 15/09 Vedtak: Saksliste og innkalling godkjennes. Godkjenning av referat Under gjennomgangen av referatet ble det stilt spørsmål til det reviderte vedtaksforslaget i sak 08/09 Hvilke helseeffekter bør være dokumentert før innføring av nye kreftlegemidler i helsetjenesten?. Rådets leder konkluderte med at prosjektdirektør i Helsedirektoratet Stein Kaasa vil bli invitert tilbake til Rådet for gjøre ytterligere rede for bakgrunnen for det reviderte vedtaksforslaget. Det ble for øvrig understreket at man godt kan ha nasjonale krav, i tillegg til de krav som stilles av sentrale godkjenningsorganer som EMEA. Det var for øvrig ingen nye kommentarer/merknader til utkastet til referat fra møtet 23/ Sak 16/09 Habilitet Vedtak: Referatet fra møtet 23/ godkjennes. Rådsmedlemmene ble bedt om å melde fra dersom de oppfattet seg som inhabile i forhold til noen av sakene på dagsorden. Leder konkluderte med at det ikke var fremkommet interessekonflikter som skulle tilsi at noen av de tilstedeværende rådsmedlemmene var å anse som inhabile. Sak 17/09 Vedtak: Det var ingen meldte habilitetskonflikter til dagens møteprogram. Oppfølging av saker fra forrige møte og tidligere referater Rådets leder Bjørn-Inge Larsen understreket i sin innledning at dette agendapunktet er ment som en service til medlemmene slik at man kan se hvordan det går med de sakene som har vært oppe til behandling. Han gikk så raskt gjennom listen over saker som har vært behandlet i Rådet tidligere. To saker ble særskilt kommentert under denne gjennomgangen. Den første av disse var saken Korridorpasienter hva hjelper? (arkivnummer 07/571). Leder var opptatt av at dette var en sak som var lagt på is i påvente av at det skulle komme nye tall fra NPR. Da tallene ikke viste at problematikken Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 10

13 MØTEREFERAT omkring korridorpasienter er løst, etterlyste leder synspunkter på et forslag om at RHFene burde fremme saken på nytt. Det ble fra RHFenes side anbefalt at man i så fall ventet med dette til etter sommeren. Det pågår for tiden et arbeid i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) for å finne en løsning på problemet både med korridorpasienter og ferdigbehandlede pasienter. Leder sa seg enig i at saken stilles i bero frem til over sommeren. Den andre saken var Innføring av HPV vaksine (arkivnummer 07/576). Bakgrunnen var at Bioteknologinemnda den 1. april 2009 arrangerte et åpent møte om HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Møtet samlet totalt ca. 150 personer. Divisjonsdirektør i Helsedirektoratet Hans Petter Aarseth, som også var en av innlederne under det åpne møtet, gav et kort referat. Han la vekt på at det ikke var kommet frem ny informasjon i forhold til da Rådet behandlet saken. Samtidig understreket han at de spørsmålene som Rådet også hadde oppfattet som vanskelige fortsatt er der. Dette handler blant annet om spørsmål knyttet til samtykkekompetanse osv. Direktør i Statens legemiddelverk Gro Ramsten Wesenberg, som også var en av innlederne på det åpne møtet, understreket at det knytter seg en rekke vanskelige spørsmål til informasjon omkring HPV. Videre kunne hun opplyse at det per i dag var gitt ca. 40 millioner doser av vaksinen, og at det så langt ikke var rapportert om vesentlige bivirkninger. Generalsekretær i Norges handikapforbund Lars Ødegård, som også er leder av Bioteknologinemnda, mente at det hadde fremkommet to nye momenter som tidligere ikke var utredet i saken. Det første var professor Lucy Smiths anførsler om samtykkeproblematikken for mindreårige. Det andre var professor Per Brandtzægs kommentarer knyttet til immunrespons i slimhinneimmunsystemet. Han understreket videre at nemnda først og fremst ønsket mer dialog omkring innføringen av vaksinen. Dette var også begrunnelsen for at de hadde bedt om ett års utsettelse. Nemnda hadde aldri, understreket han, sagt at man ikke ønsket å innføre vaksinen i Norge. Vedtak: Orienteringen tas til etterretning. Sak 18/09 Vignetter: Vurdering av foreslåtte saker for Nasjonalt Råd Vignett 18/09-01 Prioritering av sjeldne/alvorlige sykdommer Direktør for kvalitet og prioritering i Helse Sør-Øst, Elisabeth Arntzen, gav en introduksjon til vignetten. Hun la særlig vekt på at det vil være viktig å få på plass en evidensbasert og systematisk tilnærming i arbeidet for pasienter med sjeldne og alvorlige sykdommer. Flere rådsmedlemmer pekte på at de problemstillingene som tas opp i vignetten henger sammen med temaer Rådet tidligere har behandlet, slik som innføring av ny teknologi og screening av Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 10

14 MØTEREFERAT Sak 19/09 nyfødte (se sak 21/09 nedenfor). Rådets medlemmer sluttet seg derfor til at dette er en sak som man ønsker å arbeide videre med. Rådets leder oppsummerte med at dette er en sak hvor ulike myndighetsorganer, fagmiljøer og brukergrupper bør være med i den videre utredningen. Sekretariatet ble bedt om å ta disse innspillene med seg i det videre arbeidet. Orienteringssak: Medisinsk utstyr EU regler og krav til dokumentasjon av blant annet effekt og sikkerhet Sekretariatet hadde invitert seniorrådgiver Ingeborg Hagerup-Jenssen i avdeling medisinsk utstyr og legemidler/helsedirektoratet til å gi en orientering om regelverket for godkjenning av medisinsk utstyr. I presentasjonen tok Hagerup-Jenssen blant annet opp hvordan dagens regelverk er utformet samt noen nært forestående endringer i de gjeldende EUdirektivene. Videre redegjorde hun også for et større revisjonsarbeid (en såkalt recast ) som EU-kommisjonen har tatt initiativ til. Eventuelle resultater av EUs arbeid ligger riktignok fortsatt en del år frem i tid. Presentasjonene er for øvrig tilgjengelig på: Under den påfølgende diskusjonen ble det fra Rådets medlemmer tatt opp en rekke til dels svært ulike problemstillinger. Enkelte pekte for eksempel på at ortopediske hjelpemidler faller inn under dette regelverket. I denne forbindelse ble det vist til at det er oppnevnt et eget Hjelpemiddel-utvalg som for tiden arbeider med beslektede problemstillinger. Flere la også vekt på at det i tiden fremover vil være nødvendig å ha et bevisst forhold til utvikling og salg av visse typer medisinskteknisk utstyr. Særlig ble det pekt på de utfordringer genetiske selvtester innebærer både for den enkelte bruker, men også de betydelige ressursmessige konsekvensene av testene for helsetjenesten. Hagerup-Jensen viste til at CE-merket utstyr fritt kan omsettes, bare det er godkjent i EU. Nasjonale myndigheter kan således ikke stille ytterligere krav til utstyret. Men det kan isteden ulike kjøpere, slik som RHFene. Disse forholdene tydeliggjør også at det i fremtiden vil være viktig å aktivt benytte kliniske retningslinjer også for medisinsk utstyr. Noen rådsmedlemmer pekte på at det eksisterende regelverket på området på mange måter er prioriteringsnøytralt. Samtidig bør man i Norge, på samme måte som for eksempel legemidler, ha som ambisjon å kunne foreta gode prioriteringer også i forhold til slik utstyr. Enkelte rådsmedlemmer var også opptatt av at Norge på dette området ikke bare er styrt av EUs direktiver i forhold til effekt og sikkerhet. I tillegg vil også det europeiske regelverket for anskaffelser (anbud) ha stor betydning. Flere tok også opp spørsmål knyttet til finansiering av hjelpemidler, som ikke omfattes av ordningen med individuell refusjon, og hvilken betydning det har at ansvaret (i alle fall delvis) nå er overført fra NAV til Helsedirektoratet ved HELFO. Leder oppsummerte derfor kort med at man bør ta sikte på å komme tilbake til Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 10

15 MØTEREFERAT med en, eller kanskje flere, saker til Rådet innenfor dette området. Vedtak: Orienteringen og rådets diskusjon tas til etterretning. Sak 20/09 Orienteringssak: Lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentra i spesialisthelsetjenesten Fagdirektør Odd Søreide i Helse Vest RHF, som leder styringsgruppen for RHFenes arbeid med å gjennomgå lands- og flerregionale funksjoner introduserte saken. Søreide la vekt på at temaet i det prosjektet han leder både er viktig og vanskelig. Han gav så et kort riss både av prosessen frem til i dag og hvordan man ser for seg at det skal drives videre fremover. I tillegg til lands- og flerregionale funksjoner skal prosjektet vurdere de mange kompetansesentrene som finnes innenfor spesialisthelsetjenesten. Det er hittil tatt stilling til noen få funksjoner, de aller fleste samt en rekke nye, skal gjennomgå en grundig vurdering i eksterne faggrupper. Rapporten skal oversendes til HOD innen 1. oktober Under debatten ble ulike problemstillinger løftet frem. Flere rådsmedlemmer hadde merket seg at prosjektet fortsatt i liten grad hadde tatt opp problemstillinger knyttet til samarbeid på tvers av landegrenser (for eksempel på Nordisk eller Europeisk nivå). Særlig på områder hvor antall pasienter i Norge er svart lavt. Her ble også viktigheten av å involvere pasientgrupper påpekt. Videre ble det stilt spørsmål om hvordan prosjektet på en god måte kunne ivareta brukerperspektivet i prosessen fremover. Til det siste svarte Søreide at prosjektet i stor grad ønsket å vise frem alt det som foregår innenfor prosjektet. Det har derfor blitt laget en egen hjemmeside på nettet hvor alle dokumenter er gjort tilgjengelige. Flere av medlemmer uttrykte et ønske om at denne saken kommer tilbake til Rådet før prosjektet avgir sin innstilling til Helse- og omsorgsdepartementet. Det finnes ulike måter dette kan gjøres på. Blant annet ble det foreslått at Rådet, før rapporten avgis, bør gis mulighet til å diskutere de grunnleggende prinsippene for organiseringen av funksjonene. På denne måten vil progresjonen og fremdriften bli god, samtidig som Rådet kunne være med på å legge premisser som andre aktører så vil måtte ta stilling til i neste omgang. Ut fra dette ble punkt to i forslaget til vedtak strammet noe inn. Leder konkluderte med å si at det vil bli søkt etter en god prosess videre, slik at Rådet får saken tilbake til behandling på et naturlig tidspunkt. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 10

16 MØTEREFERAT Vedtak: Presentasjonen, med Rådets kommentarer tas til etterretning. Rådet understreker at dette er et viktig arbeid for Rådets mandat. Rådet ønsker derfor saken tilbake på et senere tidspunkt. Rådet ønsker videre også å ha en selvstendig rolle når fremtidige spørsmål om lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentra tas opp. Sak 21/09 Drøftingssak: Screening hos nyfødte utvidelse av nåværende program? Professor Arvid Heiberg fra Rikshospitalet HF, som har ledet en arbeidsgruppe i regi av Helsedirektoratet, innledet. Han gav blant annet en fremstilling av generelle problemer knytte til screening, i tillegg til en kort presentasjon av WHOs ti screeningkriterier. I tillegg redegjorde han for de vurderinger som lå bak forslaget om hvilke diagnoser som burde inngå i det utvidete tilbudet. Han pekte også på at det hadde vært dissens i arbeidsgruppen omkring noen av diagnosene. Ytterligere informasjon finnes i presentasjonen som er lagt ut på Rådets hjemmesider: Rådets medlemmer gav honnør til det arbeidet som professor Heibergs gruppe hadde gjort, og var enige i all hovedsak i gruppens konklusjoner om å utvide dagens screeningprogram med ytterligere 23 diagnoser. Rådets medlemmer var samstemte i at god informasjon til foreldre er svært viktig for å få til en god oppslutning om screeningen. Det ble bedt om ytterligere avklaring i forhold til såkalte falske positive. I følge Heiberg vil slik avklaring skje meget raskt (innenfor en uke). han opplyste samtidig at så langt var det heller ikke rapportert om falske negative tilfeller. Enkelte rådsmedlemmer stilte imidlertid spørsmål til Helsedirektoratets videre prosess etter behandlingen i Rådet. Blant annet om det ville bli gjennomført en form for høring. Helsedirektoratet forsikret at det vil bli gjennomført en ordinær høring, da et forslaget om å utvide screeningen forutsetter endringer av de gjeldende forskrifter. På et punkt var det imidlertid noe uenighet blant Rådets medlemmer. Uenigheten dreide seg om hvorvidt screeningen bør gjøres obligatorisk eller om foreldrene burde ha rett til å reservere seg. I dette spørsmålet delte Rådets medlemmer seg, slik det fremgår av vedtaket nedenfor, i tre grupper. Av vedtaket fremgår det også hvordan medlemmene fordelte seg. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 10

17 MØTEREFERAT Vedtak: Rådet ser at arbeidsgruppen har gjort et grundig arbeid, og Rådet slutter seg til gruppens konklusjoner. Rådet anbefaler at det iverksettes tiltak for å sørge for tilstrekkelig informasjon til alle relevante aktører, først og fremst foreldre, slik at man kan oppnå tilnærmet 100 % deltagelse i screeningprogrammet. Gjennomføring av forslaget forutsetter forskriftsendringer. Saken vil da bli sendt på høring. Forhold som reguleres av bioteknologiloven vil bli tatt opp i denne forbindelse. Et mindretall på 5 personer (Ryel, Ingebrigtsen, Bakke, Talseth og Vardehaug) støttet mindretallet i arbeidsgruppen om at screeningen skal være obligatorisk for alle de anbefalte diagnosene. Et annet mindretall på 2 personer (Arum og Ødegård) anbefalte reservasjonsrett for diagnosen Cystisisk Fibrose, men obligatorisk screening for øvrige diagnoser. Øvrige medlemmer av Rådet (11) støttet arbeidsgruppens flertall om at det er reservasjonsrett for foreldrene for screening på alle diagnosene. Sak 22/09 Drøftingssak: Fra eksperimentell via utprøvende til etablert behandling... Sekretariatet hadde invitert Professor Stein Evensen ved Universitetet i Oslo til å innlede om saken. Professor Evensen var blant annet medlem i utvalget som avgav NOU 1997:18 Prioritering på ny Gjennomgang av retningslinjer for prioriteringer innen norsk helsetjeneste (Lønning II utvalget), hvor man blant annet tok opp spørsmål knyttet til begrepene eksperimentell-, utprøvende- og etablert behandling. Presentasjonen var strukturert omkring tre spørsmål: Hvor viktig er skillene?, Er betegnelsene hensiktsmessige? og Bør de erstattes?. I tillegg la Evensen stor vekt på å forklare hvordan begrepene var blitt utviklet og tolket i ulike sammenhenger. Han understreket også at det viktigste skillet er mellom hva man anser for å være etablert behandling og det han omtalte som alt det andre. Presentasjonen er i sin helhet lagt ut på: Under den påfølgende diskusjonen ble det blant annet fremhevet at den gjeldende Forskriften om prioritering av helsetjenester med mer ikke på en fullgod måte skiller mellom de tre omtalte begrepene. Flere av Rådets medlemmer mente også at den heller ikke var tilstrekkelig tydelig på hvor man Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 10

18 MØTEREFERAT burde trekke skillet mellom etablert behandling og forskning. Mange sa seg imidlertid enig i at begrepet eksperimentell behandling ikke er godt og muligens bør fjernes eller erstattes. Videre ble det av flere påpekt at den heller ikke på en tilstrekkelig tydelig måte skiller mellom rett til ikke-etablert behandling i inn- og utland. Enkelte rådsmedlemmer understreket også at begrepene ikke enkelt lar seg forene med terminologien som benyttes innenfor utprøvning av legemidler. Ut fra dette mente de at det kan være fordelaktig å søke en harmonisering med legemiddelutprøvingens veletablerte faseinndeling (særlig de delene av en utprøving som omtales som Fase I til III). Flere av rådets medlemmer var også opptatt av hvilke konsekvenser en eventuell redefinering ville få. Særlig ble det pekt på om det å endre begrepsbruken ville kunne komme til å ha uheldige konsekvenser for finansiering av for eksempel forskning. Videre ble det også stilt spørsmål ved om en endret begrepsbruk kunne gjøre at færre enn i dag vil få anledning til å være med i utprøving av nye legemidler. Enkelte rådsmedlemmer var også opptatt av hvilke konsekvenser dette kan komme til å få i forhold til det regelverket som nå utvikles innenfor EU (grenseoverskridende behandling). Rådets leder oppsummerte den omfattende diskusjonen gjennom å forslå et nytt vedtaksforslag (se nedenfor). Han foreslo samtidig at Rådet burde be Helsedirektoratet, i forbindelse med arbeidet med å etablere et nytt system for innføring av ny teknologi, legge frem en ny sak som tar med de momentene som kom frem under diskusjonen. Vedtak: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten konstaterer at dagens forskrift om prioritering av helsetjenester mm. legger følgende til grunn: Eksperimentell behandling er udokumentert behandling som ikke er ledd i kontrollerte undersøkelser, og hvor virkning, risiko og bivirkninger er ukjent eller ufullstendig klarlagt. Utprøvende behandling er behandling som utprøves som ledd i en vitenskapelig studie, men der kravene til fullverdig dokumentasjon i forhold til etablert behandling ennå ikke er tilfredsstillende. I tillegg definerer forskriften at en pasient har rett til nødvendig helsehjelp (etablert behandling) fra spesialisthelsetjenesten etter pasientrettighetsloven 2-1 annet ledd, når: pasienten har et visst prognosetap med hensyn til livslengde eller ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes og Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 10

19 MØTEREFERAT pasienten, med det unntaket som er nevnt i 3 annet ledd, kan ha forventet nytte av helsehjelpen og de forventede kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt. Rådet ser at disse definisjonene: Ikke tydelig synliggjør overgangen mellom forskning og behandling, Ikke sikrer at ressursene i helsetjenesten i hovedsak brukes til dokumentert behandling, Ikke sammenfaller med inndelingen av faser i legemiddelutprøving. Rådet ser videre at prioriteringsforskriften inneholder en uhensiktsmessig ulikhet når det gjelder rett til ikke-etablert behandling i inn- og utland. Rådet ber om at Helsedirektoratet i arbeidet med å etablere et nytt system for innføring av ny teknologi, legger frem en ny sak for Rådet som tar ned disse forholdene. Sak 23/09 Sak 24/09 Drøftingssak: Egenevaluering Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Saken ble utsatt til rådsmøtet 8/ Vedtak: Rådet ønsker å komme tilbake til denne saken i møtet 8/ Temasak: Organisatoriske barrierer for innføring av individuell plan Sekretariatet hadde invitert tre innledere. Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Lisbeth Myhre orienterte kort om hva som er utarbeidet av informasjonsmateriell om individuell plan (IP). Videre presenterte hun noen av de erfaringer direktoratet har samlet inn gjennom de regionale konferansene som ble avholdt i Hun understreket at det fortsatt var tegn som tydet på at det var varierende grad av kunnskap om ordningen både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Den neste innlederen, kommunaldirektør Finn Strand i Bergen kommune, sa seg enig i at IP et godt verktøy. Han la samtidig vekt på å få frem at det ikke nødvendigvis er en enkel jobb å få på plass en individuell plan for alle de som vil kunne ha nytte av det. Særlig pekte han på utfordringer innenfor områdene rusomsorg og psykiatri. I tillegg var han opptatt av at IP som verktøy også representerer en organisatorisk utfordring for kommunene. IP er et samordningsverktøy som skal tas i bruk innenfor et system som i stor grad er tuftet på spesialisering. Den siste innlederen, Elisabeth Arntzen direktør for kvalitet og prioritering i Helse Sør- Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 10

20 MØTEREFERAT Øst RHF, gav deretter en redegjørelse for regionens IP-prosjekt. I prosjektet, som har gått over to år, har målsetningen vært å spre kunnskap om IP, i tillegg til å arbeide aktivt for at det skal tas i bruk i større utstrekning. Det har også vært en målsetning å formidle at en individuell plan ikke behøver å være et omfattende dokument. RHFet har derfor, i samarbeid med brukerrepresentanter, blant annet utarbeidet en mal for planene som mer har form av en kortfattet sjekk- eller telefonliste med navn på aktuelle ansvarspersoner. Alle presentasjonene er lagt ut på: Flere rådsmedlemmer understreket at en viktig suksessfaktor for arbeidet med IP var å gjøre det så enkelt som mulig. Enkelte hadde også gjort seg erfaringer med at man sjelden kom langt med å forsøke å prakke det på brukere som ikke vil ha en slik plan. Det var også flere rådsmedlemmer som pekte på at det nå er viktig å få på plass en felles evaluering av denne satsningen. En slik evaluering bør i så fall ta mål av seg til blant annet å finne ut om det er de som kan nyttiggjøre seg en plan som faktisk blir prioritert, og om det oppfattes som nyttig for brukeren. I sin oppsummering la Rådets leder vekt på at det var tydelig at både innledere og rådsmedlemmer opplever IP som et viktig redskap i arbeidet med å koordinere tjenester. På bakgrunn av dette foreslo han at Rådet burde fortsette diskusjonen i det neste møtet (8. juni 2009). Rådets medlemmer sluttet seg til dette forslaget. Sak 25/09 Vedtak: Rådet ønsker å avslutte diskusjonen av denne saken i møtet 8/ Orienteringssak: Konferansen "Helse i Utvikling 09" Saken ble utsatt til rådsmøtet 8/ Sak 26/09 Eventuelt Vedtak: Rådet ønsker å komme tilbake til denne saken i møtet 8/ Det var ikke meldt inn noen saker under punktet eventuelt. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 10

21 SKILLEARK

22 SKILLEARK

23 SAKSFREMLEGG Møtesaksnummer 30/09 Saksnummer 09/41 Dato 15. mai 2009 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Oppfølging av tidligere saker og vedtak i Nasjonalt råd Bakgrunn Dette notatet gir en oppdatering og status for saker som er behandlet i Rådet. Det som er nytt siden forrige møte, er satt i kursiv. I vedlegget finnes de sakene som sekretariatet fortsatt følger opp på vegne av Rådet, men hvor det ikke har tilkommet nye opplysninger siden forrige møte (vedlegg a). Vedtak i alle saker ligger på Drøftingssak: Søvnapnoe-syndrom: Diagnostikk og behandling (arkivnummer 07/343) Nasjonalt råd behandlet denne saken under sitt møte 11. juni Under den påfølgende høringen, som ble gjennomført i regi av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, var det flere høringsinstanser som pekte på den manglende refusjon for bittskinnebehandling som årsak til den lave andel av denne type behandling i Norge. Vurderingen refusjon for bittskinne er fortsatt til behandling i Helsedirektoratet. Det har gått en kommentarserie i Tannlegeforeningens Tidene, hvor Rådets behandling av saken er gjort rede for (Tnlf 2009;119 NR 6). Det er også verdt å merke seg at det australske helsedepartement bruker utfasing av kirurgi for søvnapnoe som et vellykket eksempel for sitt nye system for disinvestment i helsetjenesten. Drøftingssak: Cochlea-implantat hos voksne - Ensidig versus tosidig implantat (arkivnummer 07/604) Rådet behandlet saken 10. oktober Helsedirektoratet har nedsatt en arbeidsgruppe for å utrede saken videre. Det er forventet at arbeidsgruppen leverer sitt forslag våren Drøftingssak: Innføring av ny og kostbar teknologi - Lucentis vs. Avastin (arkivnummer 07/607) Nasjonalt råd behandlet denne saken over to møter. Første gang 16. april 2007, da som et eksempel på spørsmål omkring innføring av ny og kostbar Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 8

24 SAKSFREMLEGG teknologi. Den andre gangen Rådet drøftet saken var i forbindelse med diskusjonen omkring problemstillinger knyttet til offentlige initierte studier den 28. januar Legemiddelindustrien (LMI) har oversendt et brev, datert 2. april 2009 til Helse- og omsorgsdepartementet. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har mottatt en kopi av dette brevet. I brevet ber LMI blant annet om at departementet ta stilling til hvor et eventuelt ansvar for bruk av legemidler uten markedsføringstillatelse/utenfor godkjent indikasjon. En kopi av brevet vil bli delt ut i forbindelse med Rådets møte 8. juni Temasak: Korridorpasienter hva hjelper? (arkivnummer 07/571) Rådet behandlet denne saken som temasak 26. november Rådets leder oppsummerte etter presentasjonen av saken fra Helse Sør-Øst, med at en egen sak om korridorpasienter muligens ikke er egnet for behandling i Rådet på det nåværende tidspunkt. I møtet den 26. mai 2008 viste Rådets leder under sin gjennomgang av denne saken til at Helsedirektoratet nå har publisert statistikk for utviklingen i antall korridorpasienter i Tallene viser ingen nedgang, og problematikken er fortsatt aktuell. Etter en kort diskusjon i møtet den 26. mai ble det besluttet at Rådet vil få seg forelagt denne saken på nytt, men da med en bredere anlagt problemstilling for eksempel knyttet til samhandling mellom første og andrelinjetjenesten. Under møtet 20. april 2009 var Rådets leder, i følge det foreløpige møtereferatet, opptatt av at dette var en sak som var lagt på is i påvente av at det skulle komme nye tall fra NPR. Da tallene ikke viste at problematikken omkring korridorpasienter er løst, etterlyste leder synspunkter på et forslag om at RHFene burde fremme saken på nytt. Det ble fra RHFenes side anbefalt at man i så fall ventet med dette til etter sommeren. Det pågår for tiden et arbeid i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) for å finne en løsning på problemet både med korridorpasienter og ferdigbehandlede pasienter. Leder sa seg enig i at saken stilles i bero frem til over sommeren. Drøftingssak: Behovet for offentlig initierte kliniske studier for å understøtte prioriteringsbeslutninger (arkivnummer 07/531) I forbindelse med det første møtet i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering den 16.april 2007 kom behovet for finansiering av offentlige kliniske studier som er relevante for å understøtte beslutninger i helsetjenesten i Norge opp. Sekretariatet har lagt frem en sak om dette første gang den 11. juni Siden har saken vært drøftet ytterligere to ganger, den 08. oktober 2007 og 28. januar Saken har også vært sendt på høring i de regionale samarbeidsorganene og i de allmennmedisinske forskningsenhetene. I forlengelsen av Rådets Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 8

25 SAKSFREMLEGG drøftinger den 28. januar er saken nå oversendt til Helse og omsorgsdepartementet for videre oppfølging.. Sekretariatet har presentert saken for en arbeidsgruppe nedsatt i HOD. HOD har påbegynt arbeidet med saken høsten 2008 og sekretariatets leder deltar i arbeidsgruppen. Saken oppgis å være en del av HODs budsjettdiskusjoner. Orienteringssak: System for håndtering av ny teknologi i sykehus (arkivnummer 07/572) Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering behandlet denne saken under sitt møte 28. januar Den 26. mai 2008 gav Bjørn- Inge Larsen en kort oppdatering for status i saken. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å etablere en arbeidsgruppe som skal utrede et slik system. I oppdraget sies det blant annet at spørsmål knyttet Rådets rolle i et slik system også skal vurderes. Helsedirektoratet vil oversende sine anbefalninger i forhold til etableringen av et system for ny teknologi til Helse- og omsorgsdepartementet i løpet av juni Direktoratet vil under møte 8. juni gi en kort orientering for status i dette arbeidet. Drøftingssak: Nasjonale retningslinjer og veiledere: Sosial- og helsedirektoratets organisering av arbeidet (arkivnummer 07/584) Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering behandlet denne saken over to møter, den 26. november 2007 og 28. januar Under diskusjonen ble det av flere rådsmedlemmer understreket at arbeidet med retningslinjer er svært viktig. Likevel er det slik at mange opplever at arbeidet med å få på plass retningslinjene går svært langsomt. Rådets medlemmer pekte også på at saken for en stor del omhandlet den interne styring i SHdir. Det ble derfor foreslått at man burde opprette en styringsgruppe for arbeidet. En slik gruppe burde bestå av flere eksterne aktører, blant annet fra aktuelle fagmiljøer som vil kunne gi råd om behov for retningslinjer. I vedtaket heter det derfor at Rådet ber Sosial- og helsedirektoratet om å legge frem saken på nytt. Rådet ble i etterkant orientert om de nasjonale retningslinjer som finnes på Helsedirektoratets hjemmeside. Drøftingssak: HPV vaksine (arkivnummer 07/576) Saken ble behandlet over to møter i Rådet. Den 26. november 2007 og 26. mars Regjeringen foreslår i forslag til Statsbudsjettet 2009 en bevilgning på 57 millioner kroner til innføring av vaksine mot livmorhalskreft. Vaksinen forebygger smitte av humant papillomavirus (HPV) som kan gi livmorhalskreft. Den blir en del av barnevaksinasjonsprogrammet for jenter på 7. klassetrinn fra og med skoleåret 2009/2010. Innføringen av HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet har fått mye medieomtale den siste tiden. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 8

26 SAKSFREMLEGG Bioteknologinemnda, hvis enkelte medlemmer har vært aktive i diskusjonene, gjennomførte et åpent møte om vaksinen onsdag 1. april Fra Rådet holdt Hans Petter Aarseth og Gro Ramsten Wesenberg innlegg under møtet. Helseminister Bjarne Håkon Hanssen besvarte 11. mai 2009 et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Laila Dåvøy (KrF) vedrørende utarbeidelse av informasjonsmateriell om vaksinen. Helseministeren gjorde i sitt svar rede for de mang ulike måtene myndighetene vil gi informasjon på. Siden det forrige møtet i Nasjonalt Råd, har Folkehelseinstituttet inngått kontrakt med produsenten Sanofi Pasteur MSD om innkjøp av vaksinen Gardasil. Drøftingssak: Hjemmerespiratorbehandling (arkivnummer 07/579) Saken ble behandlet i Rådets møte den 26. mai Rådet fattet flere vedtak som krever oppfølging. Dette inkluderer arbeid med veileder, retningslinjer og juridiske avklaringer. Sekretariatet har fått opplyst at Helsedirektoratet har innledet et samarbeid med det Nasjonalt kompetansesenter for hjemmerespiratorbehandling som et ledd i oppfølgingen av Rådets behandling. Drøftingssak: Bruk av monoklonale antistoffer i behandling av metastatisk kolorektalcancer (arkivnummer 08/12) Saken ble behandlet i Rådets i møte 26. mars og 08. september Rådet fattet flere vedtak som krever oppfølging. Sekretariatet har vært i kontakt med lederen for de nasjonale krefthandlingsplanene, prosjektdirektør Stein Kaasa, hvor man har fått opplyst arbeidet med å følge opp Rådets vedtak er påbegynt i faggruppen, I tillegg har man igangsatt prosesser omkring arbeidet med registrering. Kaasa vil komme tilbake til Rådet med en orientering når dette arbeidet har kommet noe lenger. Drøftingssak: Innføring av kateterbasert implantasjon av aortaklaffer (arkivnummer 08/130) Saken ble behandlet i Rådets siste møte den 08. september Rådet ba i sitt vedtak de regionale helseforetakenes (RHF) administrerende direktører i et kommende møte om å redegjøre for hvordan saken har vært fulgt opp i. Sekretariatet har, som et ledd i den rutinemessig oppfølgingen av saken, bedt direktørene i de fire RHFene om tilbakemelding på det siste vedtakspunktet. Nasjonalt råd drøftet denne saken kort under møtet 23. februar I det foreløpige referatet heter det at Sekretariatets leder, Berit Mørland, oppsummerte diskusjonen ved å peke på at det RHFene nå har vedtatt ikke kan sies å være vesensforskjellig fra det som var intensjonen med Rådets vedtak. Hun pekte også på at RHFene på en god måte nå har tatt tak i de problemstillingene som Helse Sør-Øst opprinnelig løftet inn for behandling i Nasjonalt råd. Rådets medlemmer sluttet seg til dette. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 8

27 Drøftingssak: Positronemisjonstomografi (PET) (arkivnummer 08/258) SAKSFREMLEGG Saken ble behandlet under Rådets møte 24. november Under møtet ble det erkjent at man fortsatt manglet informasjon blant annet om antall aktuelle norske pasienter, og norsk praksis på kriterier for bruk av PET. Rådet besluttet derfor at saken vil komme opp ytterligere en gang i løpet av Det er tatt et internasjonalt initiativ til å oppdatere nasjonale standarder for hvor mange PET skannere man antar å være relevant, f eks per million innbyggere. Kunnskapssenteret har fått i oppdrag blant annet å utrede videre et fremtidige nasjonalt behov for PET i Norge, samt tall for nåværende aktivitet. Sekretariatet tar sikte på å legge frem resultatene av denne utredningen for Nasjonalt råd på møtet i desember. Drøftingssak: Implanterbar hjertepumpe (LVAD) som bro til hjertetransplantasjon og for varig behandling ved hjertesvikt (arkivnummer 08/09) Saken ble behandlet under Rådets møte 24. november Det er ikke kommet frem ny informasjon i denne saken. Drøftingssak: Nasjonale retningslinjer for primærforebygging av hjerte- og karsykdommer (arkivnummer 08/1351) Saken har blitt behandlet i to rådsmøter 8. oktober 2007 og 24. november Problemstillinger reist i rådets drøfting ønskes belyst i Helsedirektoratets planlagte høring om utkast til retningslinje. Rådet ønsker derfor saken tilbake til ny behandling etter at høringen er gjennomført. Retningslinjen er nå ferdigstilt og presentert på et møte i Hdir onsdag 13 mai Kortversjonen er sendt ut sammen med Legeforeningens tidsskrift. Drøftingssak: Hvilke helseeffekter bør være dokumentert før innføring av nye kreftlegemidler? (arkivnummer 08/266) Helsedirektoratet, som forslagstiller, la vekt på at leders forslag til vedtak representerte et viktig bidrag til retningslinjearbeidet innenfor kreftområdet. Flere av Rådets medlemmer ønsket likevel ytterligere konkretisering av saken før en endelig anbefalning blir gitt. Rådets leder konkluderte derfor med at Helsedirektoratet vil komme tilbake med noe mer utfyllende informasjon før et endelig vedtak fattes i det neste møtet. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 8

28 SAKSFREMLEGG Under møtet 20. april 2009 ble det, i følge møtereferatet, bestemt at prosjektdirektør i Helsedirektoratet Stein Kaasa vil bli invitert tilbake til Rådet for gjøre ytterligere rede for bakgrunnen for det reviderte vedtaksforslaget. Det ble for øvrig understreket at man godt kan ha nasjonale krav, i tillegg til de krav som stilles av sentrale godkjenningsorganer som EMEA. Helsedirektoratet vil under møtet 8. juni 2009 orientere om den siste utviklingen i saken. Drøftingssak: Gentesting av kvinner med bryst- og eggstokkreft (arkivnummer 09/91) Referat i saken ble utformet i etterkant av møtet. Det ble foreløpig godkjent på e- post av Rådets medlemmer etter møtet 23. februar Vedtaket ble deretter formelt godkjennes i møtet 20.april. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 8

29 SAKSFREMLEGG Drøftingssak: Screening hos nyfødte utvidelse av nåværende program? (arkivnummer 08/115) Saken er til videre behandling i Helsedirektoratet Drøftingssak: Fra eksperimentell via utprøvende til etablert behandling... (arkivnummer 09/64) Rådets leder oppsummerte den omfattende diskusjonen under Rådsmøtet 20. april, gjennom å forslå et nytt vedtaksforslag (se nedenfor). Han foreslo samtidig at Rådet burde be Helsedirektoratet, i forbindelse med arbeidet med å etablere et nytt system for innføring av ny teknologi, legge frem en ny sak som tar med de momentene som kom frem under diskusjonen. Helsedirektoratet ble i vedtaket særlig bedt om å se nærmere på følgende problemstillinger: Rådet ser at disse definisjonene (prioriteringsforskriftens 2-1): Ikke tydelig synliggjør overgangen mellom forskning og behandling, Ikke sikrer at ressursene i helsetjenesten i hovedsak brukes til dokumentert behandling, Ikke sammenfaller med inndelingen av faser i legemiddelutprøving. Rådet ser videre at prioriteringsforskriften inneholder en uhensiktsmessig ulikhet når det gjelder rett til ikke-etablert behandling i inn- og utland. Helsedirektoratet vil under arbeidet med utredning av klinisk utprøvende behandling (system for ny teknologi, se sak med arkivnummer 07/572), prøve å svare opp disse utfordringer her. Er dette i rute kan resultatet forelegges rådet i møtet. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 8

30 SAKSFREMLEGG Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 8

31 SKILLEARK

32 SKILLEARK

33 SAKSFREMLEGG Møtesaksnummer 32/09 Saksnummer 09/41 Dato 13. mai 2009 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Vurdering av fremtidige saker for Nasjonalt råd møte 3/2009 Bakgrunn Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet og vedtok på det tredje møtet i 2007 en ny modell for hvordan fremme/foreslå saker for behandling i Rådet (se sak 26/07). Rådet ble enige om følgende fremgangsmåte: Prosessen begynner i det en sak meldes inn fra en/flere av Rådets medlemmer til sekretariatet. Sekretariatet foretar en første utredning av de problemstillinger som saken reiser. Dette gjøres i samråd med den som har fremmet forslaget. Sekretariatet utarbeider så et problemnotat (en vignett) som skal danne grunnlag for å avgjøre om den aktuelle problemstillingen er egnet for videre behandling/drøfting i Rådet. Flere vignetter vil bli behandlet under det agendapunktet. Vurderingen av vignettene må sees i sammenheng med de temaområder som er nedfelt i Rådets mandat. Under behandling av sak 26/07 ble det utrykt et ønske fra flere rådsmedlemmer om at saker som ikke anses som egnet for rådsbehandling for ettertiden skal kunne identifiseres på en egen liste. Det er derfor viktig at saker som avslås også følges av en begrunnelse og en eventuell angivelse av andre instanser som Rådet mener bør håndtere saken videre. Hvordan behandle vignettene? Rådet fatter egne vedtak for hver vignett. Hver av vignettene bes vurdert i forhold til spørsmålene nedenfor: Er problemstillingen egnet for behandling i rådet, og ønsker rådet å behandle saken? Hvis Nei: - Hva er begrunnelsen for ikke å behandle saken? - Hvilken annen instans bør eventuelt behandle den? Hvis Ja: - Hva er etter Rådets mening den mest sentrale problemstillingen (det prinsipielle spørsmålet) vignetten reiser. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 2

34 SAKSFREMLEGG I de videre saksforberedelsene bes det om at det legges vekt på å utrede følgende forhold: - Følgende fagmiljøer/ekspertise kan/bør kontaktes: - Saken ønskes tilbake til Rådet. Oversikt over vignetter til behandling i dette møtet: Vignett 32/09-01 Vignett 32/09-02 Utfasing av metoder i helsevesenet Forslagsstiller: Helge Bryne Rehabilitering hvordan sikre lik tilgang på tjenester av god kvalitet? Forslagsstiller: Hans Petter Aarseth Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 2

35 SKILLEARK

36 SKILLEARK

37 VIGNETT Møtesaksnummer 32/09 Saksnummer 09/ 277 Dato Forslagsstiller Sekretariatet, Kunnskapssenteret Kontaktperson Berit Mørland Mandatpunkt Ny teknologi Sak Utfasing av metoder i helsevesenet Bakgrunn for forslaget/kort introduksjon til temaet: Det ble på begynnelsen av 1990-tallet hevdet at mellom 30 og 40 prosent av alle pasienter mottar behandling som ikke er tilstrekkelig dokumentert, og at mellom 20 og 25 prosent av alle pasienter bli behandlet på en unødvendig og i verste fall til og med skadelig måte (Elshaug 2007). Dette må også forstås som argumentasjon for fremveksten av Evidence based medicine (EBM), med sitt fokus på klinisk effekt og kostnadseffektivitet. Dagens helsevesen har imidlertid fortsatt behov for at behandlingsregimer fjernes hvis de innebærer manglende klinisk nytte, høye kostnader eller uheldige bivirkninger, og i realiteten blir erstattet av nye, bedre dokumenterte metoder. Problemstillingen ble reist på idedugnaden sekretariatet organiserte på et tidlig tidspunkt, bl a fra Professor Stein Evensen som lenge har vært engasjert i dette ut fra et prioriteringsspørsmål. Problemstillingen er også relevant for Direktoratets arbeid med et system for innføring av ny og kostnadskrevende teknologi. Flere lands helseforvaltning har satt problemstillingen på sin dagsorden, hvor den går under ulike betegnelser, som disinvestment, reinvestment, reallocation. se Referanser. Spørsmålet er om det er ønskelig, og evt hvordan man kan få på plass rutiner eller en systematisk tilnærming som sikrer at medisinsk teknologi (i bred forstand) kan tas ut av bruk? Hva er den mest sentrale problemstillingen (det prinsipielle spørsmålet) vignetten reiser Hva er de viktigste spørsmål/ kriterier som bør besvares for å identifisere en metode til utfasing?( eks skadelig metode, metoder med lav kostnadseffektivitet, metoder med ingen eller marginal effekt). Kunnskapsoppsummeringer / metodevurderinger(hta) benyttes av stadig flere land til å identifisere (kost-) effektive metoder. Kan tilsvarende systemer benyttes til å identifisere metoder som ikke har dokumentert tilfredsstillende Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 2

38 VIGNETT kost-nytte? Vil ulike metoder (medikamenter, utstyr, prosedyrer) kreve ulike spørsmål? Kan man samarbeide internasjonalt eller er dette mer nasjonalt (kontekst-) avhengig? Kan utfasing av metoder ha prioriteringsmessige utfordringer? En måte å nærme seg denne problemstilling på, kan være å beskrive noen aktuelle situasjoner: kfr. operasjoner for søvnapnoe, som for øvrig er eksemplet Australia viser til i sine prosesser. Hvilke pasientgruppe er berørt (tilstandens alvorlighet, antall pasienter med mer.)? I prinsippet alle Hvilke(n) del(er) av helse- og sosialsektoren er berørt? I første omgang spesialisthelsetjenesten, men i prinsippet alle deler av helse-og omsorgssektoren. Hvilke nasjonale prosesser er gjennomført/ i gang på området? Helse-Vest RHF har i samarbeid med Kunnskapssenteret startet et pilotprosjekt for forslag om innføring av nye metoder, hvor en forutsetter utarbeidelse av en mini-hta, lokalt eller i samarbeid med Kunnskapssenteret, før det tas stilling til den aktuelle metode. Det bes redegjort for formålet med utredningen, også i forhold til om eksisterende metode skal erstattes eller fases ut. Det er sannsynlig at dette pilotprosjektet vil få stor innflytelse på et foreslått nytt system for innføring av nye, kostnadskrevende metoder. SLV har i noen år hatt prosjektet Blårev (Blåresept-revisjon) som en dugnad med systematisk gjennomgang av grupper av legemidler på refusjon, for å fjerne mindre aktuelle fra refusjonsordningen. Det tas gjerne utgangspunkt i aktuelle behandlings-retningslinjer. Det er en målsetning at dette skal gjøres systematisk, og kan som sådan være et viktig erfaringsgrunnlag. Referanser Identifying technologies of low added value in Australia Adam Elsthaug AHTA, Australia How to manage the disinvestment of ineffective health technologies, NICE UK. To identify, prioritize and assess obsolete technologies in the Spanish health system Spanish Agency for HTA Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 2

39 SKILLEARK

40 SKILLEARK

41 Møtesaksnummer 32/09-02 VIGNETT Saksnummer 09/285 Dato Forslagsstiller Kontaktperson 18. mai 09 Hans-Petter Aarseth Håkon Lund Mandatpunkt Kvalitet Sak Rehabilitering Hvordan sikre lik tilgang på tjenester av god kvalitet? Bakgrunn for forslaget/kort introduksjon til temaet: Habilitering og rehabilitering defineres om tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemiddel, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. (Forskrift om habilitering og rehabilitering, juni 2001). Rehabilitering som virksomhetsområde spenner over et vidt felt; somatisk, psykisk helse, rusrehabilitering og sosialt liv utøvelsen er av tverrfaglig karakter og bygger på evne til samhandling. Parallelt med retten til individuell plan er også det lovfestede kravet til koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering i kommuner og helseforetak. Dette er et verktøy på systemnivå for god samhandling og koordinering, og som skal ha god oversikt over rehabiliteringsfeltet. Hensikten med bestemmelsen er å sørge for faste kontaktpunkt for samhandling på tvers av tjenestenivåer. Dette for å sikre kontinuitet i tilbudet til den enkelte bruker/pasient. Kartlegginger og tilsynsrapporter viser likevel at alle som har behov for habilitering og rehabilitering ennå ikke får dette 1. Helsetilsynet oppsummerer i sin Tilsynsrapport for følgende: Erfaringar frå tilsyn med habilitering og rehabilitering viser at det er forskjellar mellom kommunar når det gjeld organisering, omfang og fagleg innhald, og det er manglar i tilrettelegginga av tenester og oppfølging av tenestetilbod. Eksempel på dette er manglande samhandling og koordinering av tenester internt i kommunane og med spesialisthelsetenesta. Dette kan føre til at ein ikkje fangar opp personar som treng langvarige og koordinerte tenester, slik at dei ikkje får utgreiing og tilbod om fullgod oppfølging. Tidligere gjennomganger utført for Sosial- og helsedirektoratet i 2004 har vist at institusjonsplassene er geografisk skjevt fordelt med en overvekt av plasser i Helse Øst sett i forhold til landsgjennomsnittet, og en undervekt av plasser i Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 4

42 VIGNETT Helse Vest. Pasienter fra det fylket hvor institusjonen ligger utgjør ofte hovedvekten av pasientene. Det var i 2002 store variasjoner mellom institusjonene mht. hvor pasientene var henvist fra. En institusjon mottok 98 %, mens en annen mottok bare 12 % av pasientene sine fra primærhelsetjenesten. Gjennomgangen viste også store forskjeller i hvordan institusjonene hadde lagt til rette for lege- og fysioterapibehandling. I 2002 vedtok Stortinget å overføre bestiller- og finansieringsansvaret for de private institusjonene fra Rikstrygdeverket til de regionale helseforetakene (RHF), samtidig som helseregionene ble pålagt å inngå formelle avtaler med institusjonene. En ny gjennomgang av situasjonen utført for Helsedirektoratet 3 viste at de regionale helseforetakene i 2007 inngikk avtaler om til sammen 1838 døgnplasser og 21 dagplasser. I tillegg er det inngått avtaler om 281 døgnplasser og 21 dagplasser under ordningen Raskere tilbake. De private institusjonene, senger, er således en viktig ressurs i rehabiliteringsarbeidet Institusjonsplassene er fremdeles geografisk skjevt fordelt. Etter at det ble stilt krav om rehabilitering på spesialisthelsetjenestenivå. Antall årsverk pr. plass har økt fra 0,36 til 0,44, Gjennomgangen viser at institusjonene sett under ett, har gjennomført et tydelig løft for å øke den formelle fagkompetansen. Det er imidlertid fortsatt store variasjoner institusjonene imellom. I kommunene varierer også situasjonen i forhold til rehablilitering sterkt. Tall fra KOSTRA 2008 viser for eksempel store forskjeller i bemanningen. NRK hadde i mai 09 en sak om store forskjeller blant kommuner og brukte to kommuner i Akershus fylke som eksempel; Bærum og Nesodden. Det ble hevdet fra utøvere i Bærum kommune at de har erfart at det lønner seg å bruke mye penger på rehabilitering. Det må bemerkes at tallene som ble benyttet var fra sykehjem og det kan derfor stilles spørsmål ved i hvilken grad de vil gjelde rehabilitering. Figur 2. Antall lege- og fysioterapitimer pr uke pr beboer i sykehjem i hhv Nesodden og Bærum kommuner i Akershus Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 4

43 VIGNETT Bærum kommune hadde et prosjekt som påviste effekt og økonomisk gevinst av rehabilitering i hjemmet Prosjekt hjemrehabilitering. (Rapport Investert tid gir resultater ). Regjeringen har utarbeidet Nasjonal Strategi for habilitering og rehabilitering Strategien peker på store utfordringer knyttet til samhandling, koordinering, informasjon, brukermedvirkning, kvalitetsutvikling, og ressurser innen rehabiliteringsfeltet. Ansvaret for rehabiliteringstjenester er lagt både på stat og kommune. Dette byr på utfordringer i koordinering av tjenestene. Problemstillinger Forskjellene på rehabiliteringsfeltet er tydelige i forhold til tilgang til tjenestene og hvordan tilbudet er organisert. Når tjenestetilbudet er ulikt, avhengig av hvor pasienten bor, er dette i seg selv også et kvalitetsproblem. Det er i tillegg nærliggende å tenke at kvaliteten på selve innholdet i tjenestene varierer sterkt. Forskrift om habilitering og rehabilitering benytter en definisjon som mange aktører i helsetjenesten ikke kjenner seg helt igjen i. Aktører legger forskjellig betydning i ordet rehabilitering. Noen snakker om en tidsavgrenset medisinsk opptrening, andre snakker om en helhetlig innsats fra flere samfunnssektorer. En uavklart terminologi, og den forvirring dette skaper, kan være med på å holde feltet nede i forhold til status og ressurstilgang. Rådet bør drøfte hvordan de ulike strategier for å styrke rehabiliteringsfeltet kan implementeres og støttes. Dette bør inkludere alle de områdene strategien peker på, og fra Rådets side, spesielt organisering, samhandling og overordnet koordinering av tjenestetilbudet. Regionale helseforetak har ansvar for avtaler med private rehabiliteringsinstitusjoner. Hvordan klarer det enkelte RHF å sørge for at tjenestene er av god nok kvalitet? Er det behov for styrket koordinering av denne kvalitetssikringen? Hva er den mest sentrale problemstillingen (det prinsipielle spørsmålet) vignetten reiser Hvordan kan rehabiliteringsstrategien og den nye samhandlingsreformen implementeres for å sikre at rehabiliteringsfeltet får det løft som feltet behøver? Hvilke pasientgruppe er berørt (tilstandens alvorlighet, antall pasienter med mer.)? Rehabiliteringsfeltet omfatter (i følge forskriftens definisjon) alle pasienter med behov for tidsavgrensende og planlagte prosesser for å bidra til best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Det brukes store ressurser på rehabiliteringsfeltet både i kommunene og i de regionale helseforetakene. Tall fra 2007 anslår en totalsum på 5-6 milliarder kroner årlig. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 4

44 Hvilke(n) del(er) av helse- og sosialsektoren er berørt? VIGNETT Kommune- og spesialisthelsetjenesten inkludert private institusjoner (ca 2000 døgnplasser). I tillegg andre involverte sektorer som arbeider tverrfaglig/tverretatlig overfor brukeren. Hvilke nasjonale prosesser er gjennomført/ i gang på området? Regjeringen har lagt frem en Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering for perioden Strategien legger en rekke føringer bl.a. for å sikre at rehabilitering blir ressursmessig riktig prioritert. I løpet av juni 2009 legger regjeringen fram samhandlingsreformen som en stortingsmelding. Ettersom samhandling er avgjørende for god rehabilitering, er det sannsynlig at elementer i samhandlingsreformen vil har stor betydning for rehabiliteringsfeltet. NOU-2005:3 Fra stykkevis til helt - En sammenhengende helsetjeneste beskriver flere mulige tiltak for å styrke rehabiliteringsområdet. Blant annet peker utvalget på behovet for å vurdere alternative finansieringsordninger for rehabilitering. 1 Kartlegginger og tilsynsrapporter viser at alle som har behov for habilitering og rehabilitering ennå ikke har fått dette. Rapport fra Helsedirektoratet, mars (IS 1676) 2 Tilsynsmelding 2005, (side 46) utgitt av Statens helsetilsyn. 3 Privat i offentlig sektor De private rehabiliteringsinstitusjonenes rolle og rammebetingelser, Rapport utført for Helsedirektoratet i 2009 (IS 1671) Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 4

45 SKILLEARK

46 SKILLEARK

47 Møtesaksnummer 33/09 (fortsettelse av 24/09) SAKSFREMLEGG Saksnummer 07/575 Dato Kontaktperson 20.april 2009 Håkon Lund Sak Orienteringssak: Organisatoriske barrierer for innføring av individuell plan Dette saksfremlegget legges ved sakspapirene til møtet 8. juni 2009 på grunn av at saken ikke ble ferdig diskutert i forrige møte. For å fortsette debatten, er kopier av lysark fra forrige møtes presentasjoner vedlagt. Se også saksbildet for nett, for fullstendig oversikt. Rapport IS fra Helsedirektoratet Jeg har en plan er lagt ut siden forrige møte. Bakgrunn Denne saken har vært behandlet som Vignette (forslag til sak) i Rådets møte 26. november Det var da en viss uenighet om saken var egnet for behandling i rådet og tilnærming til problemstillingen. I Rådets møtet den 23. februar 2009 diskuterte Rådet den videre oppfølging av denne saken. Flere av Rådets medlemmer understreket at dette er en svært viktig sak. For å bringe saken videre ble det foreslått at man i første omgang løfter den inn for Rådet som en tema-/orienteringssak. Drøfting I rådets møte den 23. februar 2009 kom det opp forslag om å belyse noen av vignettens problemstillinger ved å invitere foredragsholdere fra både kommune- og spesialisthelsetjenesten til å innlede om problemstillingen. Dette forslaget fikk alminnelig tilslutning. Rådsmedlemmene Bente Mikkelsen og Karen Kaasa sa seg villige til å finne frem til gode innledere som kan bidra til å belyse saken fra henholdsvis spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Sekretariatet har kommet til at det i tillegg til kommunene og spesialisthelsetjenesten vil være naturlig at Helsedirektoratet som representant for den sentrale helseforvaltning også innleder om problemstillingen fra sitt ståsted. Følgende vil derfor innlede om saken: Elisabeth Arntzen (RHF Helse Sør-Øst), Finn Strand (Bergen kommune) og Lisbeth Myhre (Helsedirektoratet). Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 2

48 Forslag til vedtak Diskusjonen tas til etterretning. SAKSFREMLEGG Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 2

49 SKILLEARK

50 SKILLEARK

51 Vi skal gjøre vår del av jobben IP-kampanje Elisabeth Arntzen Helse Sør-Øst RHF

52 Kampanje Bistand til lokal ledelse/helsepersonell felles anbefalinger en enkel mal for IP registrering og oppfølging av egne IP-tall nært samarbeid med HFene/sykehusene, brukerne, NAV og KS Krav til foretaksledelsen Driftsavtalen med HFene/sykehusene strategiske satsninger for regionen, Krav til den regionale ledelsen Oppdragsdokumentet og Foretaksprotokollen

53 IP- varslingsliste Pasientens hovedmål Koordinator Kommunen Delmål 1 Kontaktperson Helseforetak: Behandlingsplan Rehabiliteringsplan Delmål 2 Kontaktperson (kan være den samme som er koordinatoren) Kommunen: Behandlingsplan Delmål 3 Kontaktperson NAV: Kvalifiseringsprogram Attføringsplan Delmål 4 Kontaktperson Skolene: Opplæringsplan

54 Engasjement og økende antall IP i hele kampanjeperioden tertial 3.tertial 1.tertial 2.tertial 3.tertial Barne- og ungdomspsykiatri * Voksenpsykiatri Rusbehandling ** Barnehabilitering *** 402*** Somatikk/rehabilitering Totalt

55 Plan for strategisk utvikling HFene bruker sine egne IP-tall til forbedring. Erfaringsutveksling mellom HF/sykehus, kommunene/ks og NAV om et år. Elektronisk IP-mal (varslingsliste).

56

57 SKILLEARK

58 SKILLEARK

59 Organisatoriske betingelser for individuell plan Kommunaldirektør Finn Strand

60 Samhandling Flere som har utfordringer Pasientene taper på at samhandlingen mellom sykehus og kommunene ikke er bra nok. Det er ikke vond vilje, men det er systemet som svikter, sier helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen.

61 Ja vel, jeg representerer trygdekontoret Hei, jeg har fått en sykdom som har snudd opp ned på livet mitt. Jeg har mistet kontrollen, og trenger hjelp slik at jeg fortsatt kan ha, et for meg rikt liv. Ja vel, jeg kommer fra arbeidskontoret Ja vel, jeg er din fastlege Ja vel, jeg kommer fra hjemmesykepleien Ja vel, jeg kommer fra Psykiatrienheten Ja vel, jeg kommer fra FVE Ja vel, jeg kommer fra skole Ja vel, jeg er din fysioterapeut Ja vel, jeg kommer fra voksenopplæringa Ja vel, jeg kommer fra PPT Ja vel, jeg er din pårørende Ja vel, jeg kommer fra Sosialkontoret Vi vet hva du trenger Vi ordner opp Vi vil alle sitte i ansvarsgruppe rundt deg!!!

62 Byrådsavdeling for helse og omsorg Byråd Kommunaldirektør Sosial- og barnevern Helse og omsorg Adm. og oppfølging Økonomi og budsjett Nivå 1 8 Barneverntjenester 8 Forvaltningsenheter 21 Institusjoner + priv 10 Hjemmesykepleie 9 Sosialtjenester 8 Avd. for psyk. helse 8 Helsestasjonstjen. 8 Fysio- og ergo. 13 enh. utv.hemm. Bergen Legevakt Helsevernetaten Strax - huset Utekontakten Kontor for skjenkesaker Barnevernvakten MOKS Botreningssent. Fengselshelsetjen. 106 resultatenheter Hjelpemiddelhuset Gjeldsrådg.tjen. Myrsæther Furuhaugen Nivå 2

63 Mål og politikk Ikke bare sende ut et rundskriv og håpe på det beste Uttrykke i kommunale planer og budsjetter at IP skal nyttes Noe som ledelsen går for Peke på viktige tjenesteområder eller klientgrupper Sette krav til måloppnåelse Måle og vise resultater

64 Struktur og kultur Etablere organisasjonsmåter som ivaretar behovet for samordning Avd for barn og unge, tverrfaglige team Unngå resultatenhetsegoisme Lage lokale retningslinjer Klargjøre lokalt ansvar og myndighet Hvem kan en henvende seg til, hvem beslutter, hvem utpeker koordinator Maler og rutiner mv i fagsystemene

65 Struktur og kultur Koordinator og deltakelse i ansvarsgruppe; en oppgave vi påtar oss Myndighet til personer i ansvarsgruppe Inngå avtaler og klargjøre ansvarsdeling Spesialisthelsetjenesten NAV BUFetat

66 Kompetanse Gjennomføre opplæring på alle nivå i organisasjonen Kontinuerlig opplæring Den enkelte ansatte som agent (brosjyrekompetanse) Enhetsleder skal ha god kunnskap Koordinatorrollen Superbrukere - evangelister

67 Tid En viktig oppgave blant mange Lærer og fastlege Avtaleverk og takster fremmer ikke samhandling Lesetid og stykkpriskultur

68 Mål vi har satt oss i Bergen kommune Alle LAR pasienter skal aktivt få tilbud om IP Alle hjemmeboende utviklingshemmede Alle psykiatriske pasienter ( 90 % 2009) Vi måler hvor mange som har fått tilbudet, hvor mange som har fått en plan og hvor mange som aktivt har takket nei

69

70 Hvem og hvorfor avslår en IP Rusmisbrukere Mange nederlag, stor frykt og skepsis

71 Hvem og hvorfor avslår IP Psykiatrisk pasient Den ene gruppen er personer som har langvarige psykoser som schizofreni eller lignende, og har mye tvil og ambivalens til i det hele tatt å motta tjenester. En god del av dem har vært eller er behandlet med tvang fra spesialisthelsetjenesten og har et problematisk forhold til hjelpeapparatet i sin alminnelighet. Disse vil sjelden inngå i denne typen forpliktende samhandling med tjenesten som en IP alltid vil være. De ønsker heller å "få være i fred" - selv om vi ser at det kan få dramatiske konsekvenser i livet deres. Disse personene kunne hatt stor nytte av en plan om de ville "ta sjansen" på denne typen samarbeid.

72 Hvem og hvorfor avslår IP psykiatrisk pasient Den andre gruppen er de som gjennomgående er godt fornøyd med hjelpen de får og syns det hele fungerer bra uten en Individuell Plan. De kommunale psykiske helsetjenestene er blitt sterkt byråkratisert i de siste årene - ved at staten har lovfestet rettigheter til hjelp og innført skriftlig saksbehandling til mange tjenester. Dette gjør at brukerne må skrive søknader og får vedtak både om botilbud og tjenester og har husleieavtaler med vedlegg om tjenesteoppfølging med mer. Mange uttrykker at de blir frustrert over alle papirene og når vi da kommer med et tilbud om IP, takker de nei med begrunnelse at de har mer enn nok papirer å holde styr på fra før.

73 Alternative planer Tiltaksplan Pleieplan Individuell opplæringsplan

74

75 SKILLEARK

76 SKILLEARK

77 Hvordan bidra til flere individuelle planer? Avd.dir. Lisbeth Myhre

78 Ikke alle er kjent med forskrift om IP Tjenestemottakere sier nei takk fordi de tror de selv eller pårørende må være koordinator Tjenesteytere sier nei til personer med kognitiv svikt (som psykisk utviklingshemmede og demente) fordi de ikke kan samtykke til IP. Bruk av pårørende eller hjelpeverge er lite kjent. Tjenesteytere etterlyser hva en IP skal inneholde. 7 i forskriften er en god huskeliste og dessuten skal individuelle planer utvikles sammen med tjenestemottaker. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering - individuell plan 2

79 Et eksempel på manglende kjennskap til forskriftene om IP og om re-/habilitering Høringsmøte med bl.a.barneombudet, KD, HOD, Helsedir, Utdanningsdir, Rikshospitalet, NDF og HLF om manglende habiliteringstilbud til barn med cochlea implantat Helsedir foreslo at det måtte tas initiativ til utarbeiding av IP for barna allerede i utredningsfasen, slik at det ble samarbeid mellom kommunen og Rikshospitalet. Ingen respons fra Rikshospitalet i møtet Koordinerende enhet for re-/habilitering i en kommune med flere barn med CI deltok og sa at de ikke hadde kjennskap til barna før HOD tok kontakt Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering - individuell plan 3

80 CI teamet på Rikshospitalet Kjente ikke forskrift om IP, informerte derfor ikke foreldrene Kjente ikke forskrift om habilitering og rehabilitering Hadde ikke kjennskap til koordinerende enheter i kommunene Kontakten til kommunen gikk gjennom foreldrene til barnehage Kjente ikke rundskriv om Samarbeid mellom tjenesteytere som gir tilbud til barn og unge under 18 år med nedsatt funksjonsevne bruk av individuell plan (I-3/2004) Rikshospitalet har ingen koordinerende enhet for re- /habilitering som kan bistå CI-teamet (og andre) Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering - individuell plan 4

81 Mulige årsaker til at det er for få som har IP Manglende informasjon til tjenestemottakere Manglende kunnskap i deler av tjenesteapparatet Manglende ledelsesfokus Fortsatt ikke etablert koordinerende enheter for re-/habilitering i alle kommuner og i spesialisthelsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering - individuell plan 5

82 Kommer vi videre? Responsen i regionkonferansene om IP var god Opplæring og veiledning i koordinatorrollen har startet mange steder Mange følger dette opp Brukere med IP som er i bruk og evalueres, er fornøyde tjenestemottakere Brosjyre, tipshefte og veileder om IP er populære. Nå spres Jeg har en plan! Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering - individuell plan 6

83 Vårt råd: Gjør det så enkelt som mulig Informasjon om IP til tjenestemottakere Utpek tjenesteyter som ansvarlig koordinator God prosess sammen med tjenestemottaker og event pårørende eller hjelpeverge Koordinator må være drømmefanger Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering - individuell plan 7

84 Tjenestemottaker kan trenge motivasjon - og hjelp til å sette ord på drømmer og håp for fremtiden - ofte virker utfordringene i dagliglivet bremsende på drømmer om deltagelse i samfunnet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering - individuell plan 8

85 SKILLEARK

86 SKILLEARK

87 SAKSFREMLEGG Møtesaksnummer 34/09 (tidligere 23/09) Saksnummer 09/81 Dato Kontaktperson 20. april 2009 Håkon Lund Sak Egenevaluering Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Denne saken stod på dagsorden i Rådets møte 20. april 2009, men Rådet rakk ikke å behandle saken. Sakspapirene sendes ut i sin helhet på nytt. De er merket 23/09 fra sist møte, men saksnummeret er det samme 09/81. Bakgrunn I oppdragsbrevet om Rådet til Helsedirektoratet slås det fast at virksomheten skal evalueres i løpet av oppnevningsperioden (1.april desember 2010). Rådet omtrent midtveis i sin funksjonsperiode, og det ble derfor i møtet 23. februar 2009 lagt frem forslag om å gjennomføre derfor å lage en enkel egenevaluering. Målsettingen er først og fremst å gi innsikt og innspill til justering av kurs, nye tiltak osv, for medlemmene selv og sekretariatet. Egenevalueringen ble foreslått gjennomført som en såkalt SWOT analyse der en innhenter det enkelte rådsmedlems oppfatning av Rådets styrker, svakheter, muligheter og trusler. Det ble foreslått å fokusere særskilt på følgende hovedtemaer: Rådets mandat Rådets sammensetning Rådets egen arbeidsform Sekretariatsfunksjonen Samt åpnet for kommentarer om andre forhold under punktet Annet Sekretariatet planla sammen med IKT avdelingen i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten å utarbeide et kartleggingsverktøy og legge dette på Rådets nettsider. På basis av de innhentede svarene, legges det opp til en diskusjon i kommende rådsmøte. Rådets medlemmer sluttet seg i møtet den 23. februar 2009 i hovedsak til det skisserte opplegget for egenevaluering. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 7

88 SAKSFREMLEGG Gjennomføring./. Rådets medlemmer har fått e-post den 2. mars med henstilling om å besvare kartleggingen. Grunnet begrenset respons har det vært purret to ganger. Det har kun innkommet svar fra 12 av rådets medlemmer. Besvarelsene fordeler seg jevnt blant de ulike grupper av rådsmedlemmer, som brukerorganisasjoner, sentral helseforvaltning, spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Sekretariatet har kommet til at besvarelsene således trolig danner et representativt inntrykk, og har valgt å forberede saken til diskusjon i det kommende møtet. Hvorvidt de mottatte besvarelsene danner et godt nok inntrykk er imidlertid noe også Rådet bør ta stilling til før saken drøftes. Dette dokumentet har til hensikt å trekke opp noen forhold som trolig bør diskuteres i Rådet. I saksdokumentet 2 som er vedlagt saken er samtlige innkomne svar samlet og sortert etter tema. For å få et helhetlig inntrykk av besvarelsene er en rask gjennomlesning av dette anbefalt. Hovedobservasjoner Sekretariatet har drøftet inntrykket besvarelsene gir, og har i det følgende oppsummert noen overordnede observasjoner. Generelt Noen tilbakemeldinger tar opp forhold som det for Rådet er vanskelig å gjøre noe med. Et eksempel på dette er strukturen mellom sentral helseforvaltning og utøvere i kommunehelsetjenesten. Dette gjør det vanskelig å oppnå dekkende representativitet for hele kommunehelsetjenesten. En manglende styringslinje gjør det også vanskelig å gjennomføre vedtak på en god og enhetlig måte i kommunehelsetjenesten. Et annet forhold er at noen tilbakemeldinger peker på utfordringer som også er styrker. Eksempelvis er det en utfordring å ha et stort og bredt representert råd, men det påpekes også store fordeler ved nettopp dette. Sekretariatet har derfor valgt å fokusere på tilbakemeldinger det anses som mulig å endre på, og dermed viktige å diskutere i Rådet. For å trekke opp diskusjonen er det således naturlig å fokusere på svakheter/ trusler og korresponderende muligheter. Det skal anføres at det også er kommet mange positive tilbakemeldinger, men disse ansees ikke like verdifullt å drøfte i Rådsmøtet. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 7

89 SAKSFREMLEGG Rådets mandat Rådets mandat blir av enkelte beskrevet som for bredt, samtidig pekes det på at det kvalitetsfeltet ikke er nok vektlagt. Enkelte er også opptatt av at mandatet har for sterkt fokus på forhold relevant for spesialisthelsetjenesten, og for lite fokus på primærhelsetjenesten. Noen mener at mandatets utforming fører til veldig kompliserte saker rent teknisk, og at det kan føre til at rådet kommer sent inn i sakene. Dermed er det andre instanser som overtar saker tillagt rådet, eksempelvis området samhandling. Flere nevner at mandatet er for uklart i forhold til hvordan rådene som vedtas forplikter, og hvordan rådene skal følges opp. Det hevdes at mandatet gjør at Rådet kan bli et nei til ny teknologi råd. Enkelte nevner at det er mulig å vektlegge kvalitet og kommunehelsetjenesten mer, samt å vektlegge andre forhold som påvirker helse fremfor for mye fokus på nye medikamenter. Rådets sammensetning Enkelte rådsmedlemmer stiller spørsmål om Rådet er for stort i antall og i bredde, og at dette gir for mye kryssende interesser. Noen rådsmedlemmer problematiserer sammensetningen som for topptung, samtidig som det pekes på at det er vanskelig å få til en god representasjon som kan forplikte landets kommuner. Noen peker på at det er viktig å ivareta bredde, og unngå at annen linje tjenestene og forvaltning blir for rådende i Rådet. Det sies også at det er et problem at Rådet består av travle mennesker som ikke har mulighet til å prioritere arbeidet i Rådet og at det er store forskjeller i rådsmedlemmenes tilgang på ressurser til å forberede saker. Enkelte peker på at det bør være mulig å styrke representasjonen fra førstelinjetjenesten. Arbeidsform Det er et gjennomgående inntrykk at Rådets valg av saker, forankring, oppfølging og implementering er vesentlig for Rådets legitimitet. Flere peker på at rådets arbeid til nå har manglet saker fra primærhelsetjenesten Det er litt divergerende synspunkter i forhold til hvorvidt sakene er for kompliserte, med grundige saksdokumenter og lange diskusjoner, eller om Rådet kommer for sent inn i enkelte saker. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 7

90 SAKSFREMLEGG Det poengteres at Rådet må konkludere og ikke bli tannløse. Noen mener det er for lange diskusjoner, der for mange skal ha ordet og tar til orde for mer disiplinerte diskusjoner. Andre igjen er opptatt av at det settes av tid til gode og brede nok diskusjoner. Enkelte mener at plenumsdiskusjonene i Rådet vil tjene på å legge mer vekt på uformell kontakt mellom rådsmedlemmene, ved å bygge kultur. Det foreslås fra enkelte at noen møter legges over to dager for å oppnå tid til sosialt samvær. Sekretariatsfunksjonen Selv om det er mange positive tilbakemeldinger på kvaliteten i saksforberedelsen, stiller enkelte Rådsmedlemmer spørsmål ved hvorvidt sekretariatet har god nok kapasitet. Det pekes på at sekretariatet består av få personer og at saksmengden gjør det sårbart. Det pekes på at sekretariatet ikke alltid har klart å ha gode nok prosesser mot helsetjenesten ute, og at dette har gått ut over forankringsarbeidet. Noen mener også at sekretariatet i større grad bør ha bakgrunn fra kommunehelsetjenesten, og at sekretariatet bør være et mer aktivt sekretariat for førstelinjetjenesten. Enkelte peker på at sekretariatet bærer et for stort ansvar for valg av saker, og at dette kan gi sekretariatet for stor makt i forhold til vedtak, dersom ikke rådets medlemmer engasjerer seg fullt ut og leser sakspapirene. Det hevdes også at sekretariatet kan bli oppfattet som part i sakene, og ikke nøytral. Manglene ved sekretariatet kan føre til at rådets medlemmer får presentert et selektert bakgrunnsmateriale uten at rådsmedlemmene selv er i stand til å bedømme det. Noen peker på at sekretariatsfunksjonen har et dilemma mellom å forenkle sakene slik at de blir forståelige og å gi god nok informasjon til forsvarlig saksbehandling. Annet Under punktet annet nevner enkelte rådsmedlemmer at Rådet har hatt for få saker knyttet opp til samhandling. Videre gjentas det at rådet bør ha opp flere saker fra førstelinjetjenesten. Enkelte rådsmedlemmer problematiserer leders rolle med mange ulike hatter. Det nevnes spesielt saker der han må gi råd til seg selv, og at han velger bort saker som behandles i andre råd der lederen selv sitter. Arbeidet med samhandlingsreformen nevnes som eksempel. Spørsmål til diskusjon I det følgende har sekretariatet valgt å trekke frem enkelte problemstillinger som synes å være gjennomgående. Dette legges frem som et utgangspunkt for diskusjon i møtet. Imidlertid oppfordres det enkelte rådsmedlem til å ta Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 7

91 SAKSFREMLEGG utgangspunkt i besvarelsene gjengitt i saksdokumentet, og trekke frem de forhold og muligheter til forbedring man selv mener å være av betydning. Primær-/ kommunehelsetjenesten Et gjennomgående trekk er at mange mener Rådet må få opp flere saker som i større grad angår primær-/kommunehelsetjenesten. Det er dermed hensiktsmessig å diskutere flere av følgende spørsmål: Hvordan kan Rådet få opp flere saker som angår kommunehelsetjenesten? Hva må til for at representanter som representerer allmennhelsetjeneste, kommunehelsetjeneste osv oppfatter Rådet som en god arena for å løfte frem aktuelle spørsmål? Bør Rådet gi anbefaling til Departementet å vurdere sammensetningen for å få satt ytterligere fokus på problemstillinger i kommunehelsetjenesten? Er det forhold knyttet til arbeidsform som kan avhjelpe dette? Hvordan kan Rådets nettsider eller annen formidling skape større engasjement i kommunehelsetjenesten? Hvordan kan Rådsmedlemmer som representerer kommunehelsetjenesten i større grad samarbeide for å finne frem til relevante saker? Hva kan sekretariatet gjøre for å øke tilfanget av saker som er aktuelle for kommunehelsetjenesten. Saksforberedelser, behandling og oppfølging En annen tydelig observasjon er at flere mener at saker bør være godt forberedt med innhenting av relevant kunnskapsgrunnlag, og deretter behandlet av rådet med tilstrekkelig grundig drøfting, og tydelige vel adresserte vedtak. Det pekes på at både evne til forankring, evne til å konkludere med klare vedtak, og ikke minst oppfølging og implementering kan bli bedre. Det legges til grunn at godt forankrede saker lettere kan implementeres og følges opp i tjenestene. Samtidig må det erkjennes at grundig forankring gjennom kontakt i fagmiljøene vil være krevende, både ressurs-, og tidsmessig. I saksbehandling i embetsverk og forvaltning benyttes metoder for forankring ved eksempelvis å la alle relevante miljøer oppnevne representanter i arbeidsgrupper og lignende. I tillegg benyttes selvsagt åpne høringsprosesser. Slike prosesser tar lang tid, og er ikke forenelige med et ønske om at rådet skal behandler aktuelle saker, og tidvis også være med på å sette dagsorden. Det vil også ha konsekvenser for hvor mange saker rådet kan behandle. Det er dermed nødvendig å finne en god balanse mellom grundig saksforberedelse / forankring og hensynet til tempo og å ikke å komme for sent inn i aktuelle saker. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 7

92 SAKSFREMLEGG På dette området kan det være aktuelt å diskutere flere av følgende spørsmål: Hvordan kan man oppnå større forankring i fagmiljøene før Rådet drøfter sine saker? o Hva kan sekretariatet bidra med for å oppnå større grad av forankring? o Hvordan kan rådsmedlemmene bidra? Hvordan kan Rådet sikre at alle relevante argumenter og vinklinger er dekket i saksforberedelsene? Hvordan kan Rådsmedlemmene bidra til at Hvordan finner vi den rette balanse mellom grundighet og effektivitet? Hvordan kan vi sikre at både for- og motargumenter er representert ved drøftinger i rådet? Hvordan bør vedtak utformes for at de i tilstrekkelig grad skal være klare og lette å følge opp? Hvordan bør saker behandles for at Rådets medlemmer letter kan implementere vedtak i egen organisasjon?` Hvordan kan rådet bidra til at vedtak blir kjent og implementert i primærhelsetjenesten? Hvordan kan eventuelt forhold ved mandatet, sammensetningen, eller sekretariatet forbedres for bidra til bedre forankring, implementering og oppfølging av rådets vedtak? Kvalitet Et inntrykk fra kartleggingen er at flere er opptatt at forhold knyttet til kvalitet ikke har godt nok representert blant sakene Rådet har drøftet så langt. Det er dermed naturlig å drøfte noen spørsmål om dette: Hvordan kan Rådet få opp flere saker om kvalitet på tjenestene? Hvordan kan eventuelt forhold ved mandat, sammensetning eller sekretariat forbedres slik at Rådet får opp flere saker om kvalitet? Er dagens saksbehandlingsrutiner i for stor grad utviklet med sikte på teknologivurderinger og ikke spørsmål om kvalitet på tjenestene? hva bør i så fall endres? Leders forslag til vedtak Diskusjonen tas til etterretning og forslag til endringer følges opp av sekretariatet i samarbeid med Rådets leder. 1 Vedlegg: kopi av E-post sendt 2/ Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 7

93 SAKSFREMLEGG 2 Saksdokument med sammendrag av samtlige besvarelser Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 7

94

95 SKILLEARK

96 SKILLEARK

97 SAKSDOKUMENT Møtesaksnummer 23/09 Saksnummer 09/81 Dato 20. april 2009 Kontaktperson Håkon Lund Sak Egenevaluering 2009 Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Saksdokument - oppsummering av tilbakemeldinger på SWOT analyse Dette saksfremlegget oppsummerer de 11 mottatte tilbakemeldingene på SWOT analysen gjennomført blant rådsmedlemmene. For oversiktens skyld er svarene sortert i forhold til tema; hhv Mandat, Rådets sammensetning, Rådets egen arbeidsform, Sekretariatsfunksjonen og annet. Dette dokumentet supplerer Saksfremlegget i saken, som søker å oppsummere sekretariatets hovedinntrykk fra kartleggingen, og ta opp spørsmål som kan diskuteres i Rådet. Mandat Styrker - Rådets mandat Bredt. Relevant. Viktig. Mandatet består av relevante og utfyllende punkter og det har stort sett vært enkelt å ta standpunkt til om saker faller innenfor Klart og tydeliggjørende samtidig som det er avgrensende Klargjør den formelle posisjonen som nasjonalt råd for kvalitet og prioritering har, som er rådgivende Mandatet er ok; bredt og favner vidt OK Mandatet oppleves som dekkende og utfyllende Bredt på kvalitet og prioritering sammen. Ber rådet gjøre reelle prioriteringer Viktige og relevante tema Bredt mandat, mulighet for å ta tak i mange sskstyper Inkluderer viktigste saker mhp prioritering og kvalitet Kan romme de "fleste" saker ved tolkning God forankring i helsetjenesten Svakheter - Rådets mandat For bredt, ivaretar ikke kvalitetsbiten godt nok. økonomi er viktig, men ikke ivaretatt godt nok i mandatet Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 9

98 SAKSDOKUMENT De fleste av punktene retter seg mer mot spesialisthelsetjeneste enn kommunehelsetjeneste. Det er ingen enkel inngang til et hovedspørsmål: Hvordan utvikle helsetjenesten (i alle ledd) som en lærende organisasjon Svakhet kan være bredde. Sakskomplekset er så stort at det hele tiden må avgrenses mot formål. Rådet er og skal være rådgivende Mandatet gir ikke en formell posisjon til å instruere i forhold til de vedtak en fatter Stort og omfattende mandat som gjør at noe ikke blir vektlagt nok. ( eks samhandling) Uklart hvem vi forplikter. Oppfølgingsmulighetene; - hva blir d et av rådets råd? Betyr det noe for noen - kunne vi greid oss uten rådet? Kommer for sent inn med noen av rådene. Ingen Kanskje litt utydelig på forventningene om at konklusjonene skal følges Omfattende. Trenger en diskusjon om presisering av mandatet. Utydelig når rådet skal inn i saker, kommer av og til inn for sent. Oppfølgingsansvar ikke klart definert. Kan ha en slagside mot spesialisthelsetjenesten - 2.linjen, dvs "lettere" å finne saker her som faller inn under mandatet Er mandatet litt for "vidt" - dvs at det krever tolkninger for å avgrense det? Lite aktivitet i forhold til nasjonale kompetansesentre og landsfunksjoner Samhandling tatt over av andre Muligheter - Rådets mandat Kvaliteten av det som gjøres i norsk helsevesen burde vektlegges mer, flere vignetter innenfor kvalitet hadde vært bra Se over - hvordan kan helsetjenesten utvikle systematisk læring av erfaring. Klarere spissing av verdidiskusjonen som ligger under prioriteringsdebatten kunne vært fremmet av mandatet Bli tydeligere på kommunehelsetjenesten Gjennom gode prosesser kan en få omforente løsninger som hele helsetjenesten kan gå for Forsterke fokus på at forskjeller skal motvirkes, ikke fremmes. Større fokus på and re faktorer som påvirker helse enn "nye medikamenter", dvs forebyggende aspektet. Folkeopplysning Mandatet gir muligheter til å ta opp alle relevante tema Kan virkelig ta fatt i mange viktige ting, også i samhandlingssaker vhis de kommer Gir muligheter for å tolke inn de fleste sakene som omhandler prioritering og kvalitet - styrke innslaget fra 1. linje Klarere prioriteringsoppgaver Flere saker mot primærhelsetjenesten T rusler - Rådets mandat Dersom vi ikke konsentrerer oss mer om kvalitet vil vi kun bli et "nei til ny Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 9

99 SAKSDOKUMENT dyr teknologi"-råd, og dermed kan vi legges ned Mandatet leder lett til en dominans av saker med teknisk kompleksitet som lett overstiger medlemmenes kompetanse Den enkelte deltaker kan la være å føle seg forpliktet til å følge opp vedtakene Vedtak som er fattet av rådet kan bli oversett og rådet sin posisjon kan bli redusert At rådet kommer for sent inn i sakene. At rådets råd ikke er kjent, eller ikke følges. At rådet ikke er oppdatert på trender eller samfunnsutvikling. Tydelighet når det gjelder oppfølging. Blir ikke respektert av fagmiljøene. Kommer for sent inn i enkelte saker. Man bør se om mandatet og event andre prosesser er med å å underbygge skjevheter i forhold til hvilke saker som tas op - feks 1. vs 2. linje For lite utfordrende saker/diskusjoner Rollen blir overtatt av andre jmf samhandling Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 9

100 SAKSDOKUMENT Rådets Sammensetning Styrker - Rådets sammensetning Tverrfaglig, ulik bakgrunn. Stor eksekutiv tyngde, god representasjon av forvaltningsmessig og organisasjonsmessig kompetanse i tillegg til helsefaglig og brukerkompetanse. Bred sammensetting gir god tyngde og aksept eksternt Mange sentrale aktører med ulike posisjonen i helsetjenesten er representert Bredt sammensatt Det er en fordel at ledelse på regionalt nivå er så godt representert med tanke på forpliktelse og gjennomføring, men ved at den utøvende helsetjeneste relativt sett er svakere representert, kan det være med på å vanskeliggjøre at aktuelle, tilsynelatende mindre saker kommer opp. Sammensetningen er bred og dekker det vesentligste av ulike miljø som kan være repr ifht deltakelse i diskusjoner og behandling av saker for rådet De viktigste lederne i helse Norge Primær og spesialisthelsetjenesten Bra med pasientorganisasjonene Bred representasjon fra hovedinteressentene i norsk helsevesen. Bredt sammensatt også politikere og brukeorganisasjoner representert Toppledere medlemmer - godt forankret i beslutningstakerne Har medlemmer fra hele "behandlingskjeden" og "styringskjeden" - gir muligheter for forankring og implementering 2. Medlemmene innehar til sammen mye kompetanse over mange viktige felt. S vakheter - Rådets sammensetning For topptungt? Det er få "utøvende" helsepersonell representert, man har satset veldig på bredden og i det forsvinner noe av legitimiteten bak enkelte av rådets avgjørelser? Selv kan jeg synes det er meget vanskelig å bidra til viktige medisinske avgjørelser basert kun på egen kunnskap, diskusjon i rådet og sakspapirer. Det medisinsk faglige nivå i kommunehelsetjenesten er for svakt repre sentert. Kommunehelsetjenesten har ikke den samme eksekutive tyngde som spesialisthelserepr. (Det er heller ikke mulig) Jeg skulle ønsket flere repr. som arbeider praktisk med samhandling mellom nivåene Svakhet kan også her være bredde - som også er rådets styrke. Ikke alle som sitter i rådet er i posisjon til å få sakene implementert i sin organisasjon Etikk-ekspertise inn i større grad. Hvem man representerer er tydelig for noen, mindre tydelig for andre. Kommunenes rolle og forpliktelse? En så topptung forsamling kan være til hinder for at tilsynelatende mindre, men allikevel viktige saker, ikke kommer opp. Ingen Stort råd, mange personer. Vanskelig å få til god representasjon som kan "forplikte" landets kommuner Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 9

101 SAKSDOKUMENT Stort med mange interesser som skal ivaretas Bredden kan også være en svakhet. Får mange kryssende interesser (men har ikke opplevd det slik). Viktig å få en god forankring i miljøene som skal benytte rådene - bør innehent flere uttalelser på forhånd. For mange fra forvaltning og 2.linje - for topptungt? enkelte representerer interesseorganisasjoner og kan komme i rollekonflikter for mange aktører med ansvar i kommunene dvs lite koordinering M uligheter - Rådets sammensetning Flere med direkte pasientkontakt? Jeg tror ikke rådet skal utvides i særlig grad Ingen kommentarer Mulighet for å skape allianser gjennom arbeidet i rådet Etikk - se svakheter Gjennomføringsevne. Fra råd til beslutning og instruksjon Muligheter for bredde i debatten, og god oppfølging av de råd som gis Styrke medlemsinnslaget fra 1.linje både i antall? og i kompetanse styrke? Trusler - Rådets sammensetning Mange endringer gjør rådets medlemmer usikre og arbeidet dårligere Hovedtrusselen er svakheten nevnt over. Det er samtidig foretakene som har størst ressurser til å forberede saker Hvis bredden ikke ivaretas - vil ikke rådet få den slagkraften det har Sammensetning vurderes åpent og kontinuerlig - ingen faste plasser for evigheten. For bred sammensetning som kan gi mulighet for sterke særinteresser. Travle mennesker som ikke har tid til å prioritere arbeidet i Rådet. Unngå at 2.linje/forvaltning blir "rådende" i rådet For stort råd Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 9

102 SAKSDOKUMENT Rådets egen arbeidsform Styrker - Rådets egen arbeidsform Lett å ta ordet. oppsummeringene fra leder er som regel gode og til god hjelp God ledelse, oversiktlige prosesser og grundig arbeid med saker. Diskusjonene saklige og åpne. Rådets siling av saker for behandling åpner for bredde i sakene Å pne møter gir ekstern tillitt og er en skjerpelse for debatten. Brede diskusjoner gir mulighet for å gå i dybden og gir aksept for tvil og tro Søker å finne omforente løsninger Bra saksforberedelser, åpne møter og åpenhet i saksforberedelsene God møteledelse og god kompetanse hos alle medlemmer. Presentasjonen av sakene fungerer meget godt Gode utredninger, Ryddige diskusjoner. Stor grad av åpenhet Inkluderende og konsensusorientert. Krevende med så mange medlemmer Tidlig prioritering (vignetter), brede og overordnede debatter, få tilfeler av bare å se særinteresser Effektiv arbeidsform - mange og tunge saker behandles relativt raskt og god muligheter for innspill og diskusjon i rådet Konsensus gir godt gjennomslag Behandlet noen store og viktige prinsipielle saker Åpenhet mot offentligheten S vakheter - Rådets egen arbeidsform Noen diskusjoner blir for lange, og enkelte rådsmedlemmer tar alltid ordet selv om de ikke alltid verken har noe nytt å komme med, eller relevante innlegg. dette kan virke avskrekkende på andre som kanskje blir mindre aktive enn de kunne/burde vært. Den uformelle kontakten mellom rådsmedlemmene er liten i forhold til total bruk av tid, noe mer tid til dialoger kunne nok befrukte rådets plenum Svært mange skal ha ordet i svært mange saker. Dette gir for ofte tidsnød i forhold til saksbehandlingen. I e t rådgivende organ vil en dissens langt på vei slå bena under et vedtak. Det er likevel ikke sikkert at Kompromiss for enhver pris gagner saken Litt lange og delvis tunge møter. F or lite fokus på videre oppfølging av sakene etter behandling i rådet. Manglende saker fra 1.linjen og prioriteringer i primærhelsetjenesten spesielt Krevende i forhold til størrelse. P.g.a. bredden i sammensetningen, kan være vanskelig å få et konkret resultat, kan bli veldig generelt. Vanskelig å få helhet i det vi gjør. Sakene er kompliserte - har alltid alle rådsmedlemmene forstått de medisinske og kvalitetmessige implikasjonene? Har vi nok kompetanse til å fatte beslutninger som er svært "faglige"? Er for lite villige til å prioritere dvs foreslå tiltak som reduserer kostnader For seint inn i enkelte saker Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 9

103 SAKSDOKUMENT Mu ligheter - Rådets egen arbeidsform Bør kunne bli mer disiplinert Forsøk med variasjon - f. eks. legge to møtedager sammen med innlagt gruppeprosess på meta-temaer, f. eks. kvalitetsutvikling, verdigrunnlag i prioriteringsprosessene, og noe sosialt program Ordskiftets form må ivaretas - det gir muligheter for bred og god meningsutveksling Skape omforente standpunkt som mange ønsker å arbeide for å implementere i helsetenesten. Forbedring av punkter oppgitt under svakheter. Særlig fokus på implementering av saker i systemet samt og prioritering i det kommunale apparatet Saker belyst fra mange sider. Mulighet for overordnede diskusjoner, konsensusvedtak Ivareta mulighetene for åpne diskusjoner i rådet Ivareta muligheten for å utsette- bruke flere møter - på vanskelige saker Styrke forslagstillere til vignetter fra 1.linje/KHT bygge en felles kultur dvs burde ha en mer uformell samling styreseminar hvor vi kunne få noen friere og mer visjonære diskusjoner Tr usler - Rådets egen arbeidsform vi risikerer å snakke saker i hjel, gjerne i flere omganger, uten at vi konkluderer, det er dyrt, og slik skal vi ikke bruke skattepengene Ser ingen Hvis det ikke gis tid til brede diskusjoner og meningsutvekslinger, vil ikke rådets arbeid bli meningsfullt nok Rådet blir ufarlige og tannløse At manglende informasjon om konsekvenser av vedtak, blir omtalt som om dette var ukjent for rådet. Hvis rådsmedlemmene ikke følger opp rådets konklusjoner Kommer i etterkant av utviklingen For uklare råd som ikke følges opp i fagmiljøene. da kan Rådet miste legitimitet. Råd som fagmiljøene er uenige i, og dermed miste Rådet legitimitet Valg av saker vil være avgjørende for legitimitet i framtida. Implementering /oppfølging av saker vil være viktig for legitimitet i framtida. Streben er et konsensus må ikke underminere saklig uenighet. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 9

104 SAKSDOKUMENT S ekretariatsfunksjonen S tyrker - Sekretariatsfunksjonen Gode utredninger i forkant, god tid, fint å få sakene elektronisk Ryddig og grundig. Profesjonell hjemmeside bidrar til god oversikt. Saksforberedelsene til møtene gjør det enkelt å være godt forberedt og gir ingen unnskyldning for ikke å være det. Sakspapirene gir svært god innsikt i et vanskelig tilgjengelig saksfelt. Sekretariatet positivt innstilt og på service siden Jamt over god kvalitet på saksunderlaget Solid sekretariatsfunksjon. Dyktig, grundig Fungerer godt Sakene er meget godt forberedt, Kunnskapssenteret er et utmerket godt sekretariat Riktig plassert i fagmiljøet i K Gode utredninger God og faglig sterk. Meget gode dokumenter med gode analyser, sendes ut til i henhold til tidsplan God saksforberedelse i de fleste sakene Godt sekretariat med god saksbehandling Svakheter - Sekretariatsfunksjonen Kan føre til at vi får selektert materiale uten at vi selv er i stand til å bedømme dette. Med andre ord en hvilepute for rådet? Her kommer jeg ikke på noe Mengden på sakspapirer kan være en svakhet - selv om det også er en styrke. Klarer ikke å legge opp til gode nok prosesser med helsetjenesten ute Ingen Høy kvalitet med lav kapasitet. Kunne hatt noe mer bakgrunn fra kommunehelsetjenesten Meget stort arbeidspress - kan slite på medarbeiderne Dilemma mellom å forenkle og gi nok informasjon til forsvarlig saksbehandling? Muligheter - Sekretariatsfunksjonen Hva med lenker til aktuell litteratur? I alle fall der det er flere ulike syn? Ingen forslag Ingen kommentarer Gjennom gode prosesser og godt forankringsarbeid kan en legge et godt grunnlag for de saker som skal behandles Bør styrkes Gode støttedokumenter og uredning som grunnlag for diskusjonene. Gode faglige og vitenskapelige kvalifikasjoner i sekretariatet. flinke til å be om eksterne bidrag. Styrke forslagstilling på vignetter far 1.linje Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 9

105 SAKSDOKUMENT Sørge for "nok" informasjon i vanskelige saker Trusler - Sekretariatsfunksjonen Den kan bli oppfattet som part i sakene, ikke nøytral. Ser ingen Hvis ikke sekretariatet gis mulighet til den gode saksforberedelsen vil det ikke være mulig å fatte riktige vedtak Få personer, sårbart Kan få for stor makt mhp råd/ avgjørelser hvis rådets medlemmer ikke engasjerer seg fullt ut og leser sakspapirene Lettere å forslå vignetter fra forvaltning/ 2.linje - må også være et aktivt sekretariat for 1.linje. Bærer et stort ansvar for valg av saker til rådet og derav rådet impakt og legitimitet. Annet S tyrker - Annet Bra med 1-dagsmøter, fint med langsiktig møtekalender Politisk ledelse har vist interesse for rådets arbeid. Politisk ledelse har akseptert rådets konklusjoner. Det er spennende og lærerikt å sitte i rådet! S vakheter - Annet Det har vært for få saker knyttet opp til samhandling Mange av sakene er så spisse og spesialiserte at de er vanskelig å ta stilling, spesielt når prosessene mot ulike deler av helsetjenesten ikke er god nok Bør ha flere saker i førstelinjetjenesten. De fleste saker angår spes. helsetjenesten. Muligheter - Annet Navnelapper også i lunsjen, vi trenger å bli kjent med alle! Trusler - A nnet Vi er "politisk" oppnevnt, til høsten eksiterer vi gjerne ikke! Spesialisthelsetjenesten og medikamenter, dyr behandling etc. får for stor plass ifht andre saker som kanskje angår mange mennesker Leders rolle: I saker som tydeliggjør leders mange "hatter" - hvor leder må gi råd til seg selv eller hvor han velger bort saker som blir behandlet i andre råd han sitter (eks samhandlingsreformen) etc - er det en mulighet for at leder kan oppfattes som "inhabil"- dsv kan svekke rådets legitimitet? Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf , Faks / 9

106

107 SKILLEARK

108 SKILLEARK

109 To: cc: Subject: FW: Egenevaluering - Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Date: 2. mars :04:19 Hei, Vennligst se informasjon om SWOT analysen nedenfor. Jeg håper dette er greitt å fylle ut for alle, slik at Rådet samlet sett får et mest mulig fullstendig bilde, Hilsen Berit Til rådsmedlemmer i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten. Som vedtatt i møtet 23 februar 09 skal Rådet gjennomføre en egenevaluering. Dette vil skje ved at Rådets medlemmer fyller ut et kartleggingsskjema på nett. Resultatene fra kartleggingen vil oppsummeres av sekretariatet, og fremmes som grunnlag for egen drøftingssak i Rådets møte den 20. april. Det vil i møtet bli anledning til å drøfte det som fremkommer av kartleggingen. Vi ønsker at rådets medlemmer skal si noe om følgende hovedtemaer: - Rådets mandat - Rådets sammensetning - Rådets egen arbeidsform - Sekretariatsfunksjonen Til dette vil vi benytte en form for SWOT skjema. De fire bokstavene «SWOT» representerer forbokstaven i de engelske ordene Strengths (styrker), Weaknesses (svakheter), Opportunities (muligheter) og Threats (trusler). SWOT-analyse gir et godt utgangspunkt for å ta beslutninger, og kan være et nyttig verktøy for å identifisere områder for forbedring. SWOT -analysen grupperer nøkkelinformasjon i følgende kategorier: - Potensielle sterke sider. Sterke sider eller styrker er positive egenskaper, noe organisasjonen er god til og som kan gi trygghet internt i organisasjonen i forhold til måloppnåelse. - Potensielle svakheter. Svakheter er det organisasjonen mangler eller utfører dårlig i forhold til måloppnåelsen. - Potensielle muligheter som bør ivaretas i framtiden. - Potensielle trusler eller hindringer som organisasjonen kan støte på hvis man søker å realisere foreliggende muligheter. Skjemaet fylles ut ved å følge lenken under. Her gjengis en orientering om kartleggingen. Når man klikker på lenken nederst på sisden, kommer en til skjemaet for

110 utfylling. Det ser slik ut: Under hver kategori (styrker, svakheter, muligheter og trusler) er det lagt opp til en sortering på - mandat, - sammensetning,- arbeidsform og sekretariatsfunksjonen. Vi ber om navn for å følge opp at alle rådsmedlemmene har besvart. Besvarelser vil ikke knyttet til navn i forbindelse med oppsummering av innspillene. Her er lenke til undersøkelsen. Vi ber om at dette fylles ut så raskt som mulig, og innen 20/3. Med vennlig hilsen

Vurderingen refusjon for bittskinne er for tiden til behandling i Helsedirektoratet.

Vurderingen refusjon for bittskinne er for tiden til behandling i Helsedirektoratet. Møtesaksnummer 17/09 Saksnummer 09/41 Dato 31. mars 2009 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Oppdatering av saker tidligere behandlet av Nasjonalt råd Bakgrunn Dette notatet gir en oppdatering og status for

Detaljer

Møtesaksnummer 30/09. Saksnummer 09/41. Dato 15. mai Kontaktperson Ånen Ringard. Sak Oppfølging av tidligere saker og vedtak i Nasjonalt råd

Møtesaksnummer 30/09. Saksnummer 09/41. Dato 15. mai Kontaktperson Ånen Ringard. Sak Oppfølging av tidligere saker og vedtak i Nasjonalt råd Møtesaksnummer 30/09 Saksnummer 09/41 Dato 15. mai 2009 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Oppfølging av tidligere saker og vedtak i Nasjonalt råd Bakgrunn Dette notatet gir en oppdatering og status for saker

Detaljer

Berit Mørland, Assisterende direktør, Kunnskapssenteret Håkon Lund, Seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Ånen Ringard, Seniorrådgiver, Kunnskapssenteret

Berit Mørland, Assisterende direktør, Kunnskapssenteret Håkon Lund, Seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Ånen Ringard, Seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Formål Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Dato, sted Mandag 20. april 2009, kl. 10.00 16.00, Helsedirektoratets lokaler, Møterom 206 Universitetsgaten 2, Oslo Deltakere

Detaljer

Møtesaksnummer 43/09. Saksnummer 09/41. Dato 25. august Kontaktperson Ånen Ringard. Sak Oppfølging av tidligere saker og vedtak i Nasjonalt råd

Møtesaksnummer 43/09. Saksnummer 09/41. Dato 25. august Kontaktperson Ånen Ringard. Sak Oppfølging av tidligere saker og vedtak i Nasjonalt råd Møtesaksnummer 43/09 Saksnummer 09/41 Dato 25. august 2009 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Oppfølging av tidligere saker og vedtak i Nasjonalt råd Bakgrunn Dette notatet gir en oppdatering og status for

Detaljer

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Saksliste Formål, dato, sted: Fjerde møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Mandag 26. november, kl. 10.00 16.00,

Detaljer

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Formål, dato, sted: Deltakere: Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Mandag 08. september, kl. 10.00 16.00, Sosial-

Detaljer

Mandag 24. november, kl. 10.00 16.00, Sosial- og helsedirektoratets lokaler, Møterom 206 Universitetsgaten 2, Oslo Lunsj blir servert mellom 1200-1245

Mandag 24. november, kl. 10.00 16.00, Sosial- og helsedirektoratets lokaler, Møterom 206 Universitetsgaten 2, Oslo Lunsj blir servert mellom 1200-1245 Formål Dato, sted Deltakere Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Mandag 24. november, kl. 10.00 16.00, Sosial- og helsedirektoratets lokaler, Møterom 206 Universitetsgaten

Detaljer

Møtesaksnummer 28/ mai Dato. Karianne Johansen. Kontaktperson i sekretariatet. Oppdatering av tidligere saker. Sak

Møtesaksnummer 28/ mai Dato. Karianne Johansen. Kontaktperson i sekretariatet. Oppdatering av tidligere saker. Sak Møtesaksnummer 28/08 Dato Kontaktperson i sekretariatet 05. mai 2008 Karianne Johansen Sak Oppdatering av tidligere saker Dette notatet gir en oppdatering og status for saker som er behandlet i Rådet.

Detaljer

Nasjonale retningslinjer er et av Rådets fem hovedansvarsområder. Rådet SAKSFREMLEGG

Nasjonale retningslinjer er et av Rådets fem hovedansvarsområder. Rådet SAKSFREMLEGG Møtesaksnummer 04/10 Saksnummer 09/41 Dato 15. januar 2010 Kontaktperson Kristin Skutle Sak Oppfølging av tidligere saker og vedtak i Nasjonalt råd Bakgrunn Dette notatet gir en oppdatering og status for

Detaljer

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Referat Formål, dato, sted: Fjerde møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Mandag 26. november, kl. 10.00 16.00, Sosial-

Detaljer

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Formål, dato, sted: Deltakere: Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Mandag 26. mai, kl. 10.00 16.00, Sosial- og

Detaljer

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Referat Formål, dato, sted: Femte møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Mandag 28. januar, kl. 10.00 16.00, Sosial-

Detaljer

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Referat

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Referat Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Referat Formål, dato, sted: Deltakere: Andre møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Mandag 11. juni, kl. 10.00 16.00, Sosial- og helsedirektoratets

Detaljer

Formål. Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten. Dato, sted

Formål. Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten. Dato, sted MØTEINNKALLING Formål Dato, sted Deltakere Fra sekretariatet Innkalt av Dato Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Mandag 20. april, 2009 kl. 10.00 16.00, Sosial- og helsedirektoratets

Detaljer

Onsdag 26. mars 2008, kl , Sosial- og helsedirektoratets lokaler, Møterom 206 Universitetsgaten 2, Oslo

Onsdag 26. mars 2008, kl , Sosial- og helsedirektoratets lokaler, Møterom 206 Universitetsgaten 2, Oslo Formål Dato, sted Deltakere Fra sekretariatet Forfall Innkalt av Dato MØTEREFERAT Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i -helsetjenesten - Foreløpig referat Onsdag 26. mars 2008, kl. 10.00

Detaljer

Dato, sted Mandag 23. februar 2009, kl , Sosial- og helsedirektoratets lokaler, Møterom 206 Universitetsgaten 2, Oslo

Dato, sted Mandag 23. februar 2009, kl , Sosial- og helsedirektoratets lokaler, Møterom 206 Universitetsgaten 2, Oslo Formål Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Dato, sted Mandag 23. februar 2009, kl. 10.00 16.00, Sosial- og helsedirektoratets lokaler, Møterom 206 Universitetsgaten 2, Oslo

Detaljer

Mandag 15. februar 2010, kl. 10.00 16.00, Helsedirektoratets lokaler, Møterom 206 Universitetsgaten 2, Oslo

Mandag 15. februar 2010, kl. 10.00 16.00, Helsedirektoratets lokaler, Møterom 206 Universitetsgaten 2, Oslo Formål Dato, sted Deltakere Fra sekretariatet Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Mandag 15. februar 2010, kl. 10.00 16.00, Helsedirektoratets lokaler, Møterom 206 Universitetsgaten

Detaljer

Mandag 08. september 2008, kl. 10.00 16.00, Sosial- og helsedirektoratets lokaler, Møterom 206 Universitetsgaten 2, Oslo

Mandag 08. september 2008, kl. 10.00 16.00, Sosial- og helsedirektoratets lokaler, Møterom 206 Universitetsgaten 2, Oslo Formål Dato, sted Deltakere MØTEREFERAT Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten foreløpig referat Mandag 08. september 2008, kl. 10.00 16.00, Sosial- og helsedirektoratets lokaler,

Detaljer

Mandag 26. mai 2008, kl , Sosial- og helsedirektoratets lokaler, Møterom 206 Universitetsgaten 2, Oslo

Mandag 26. mai 2008, kl , Sosial- og helsedirektoratets lokaler, Møterom 206 Universitetsgaten 2, Oslo Formål MØTEREFERAT Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Dato, sted Deltakere Fra sekretariatet Forfall Innkalt av Dato Mandag 26. mai 2008, kl. 10.00 16.00, Sosial- og helsedirektoratets

Detaljer

Volum og kvalitet i spesialisthelsetjenesten

Volum og kvalitet i spesialisthelsetjenesten Møtesaksnummer 35/09 Saksnummer 08/1347 Dato Kontaktperson Sak 15. mai 2009 Håkon Lund Volum og kvalitet i spesialisthelsetjenesten Bakgrunn Denne saken er behandlet i to tidligere møter, som saksforslag

Detaljer

Mandag 7. juni 2010, kl , Helsedirektoratets lokaler, Møterom 206 Universitetsgaten 2, Oslo

Mandag 7. juni 2010, kl , Helsedirektoratets lokaler, Møterom 206 Universitetsgaten 2, Oslo Formål Dato, sted Deltakere Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Mandag 7. juni 2010, kl. 10.00 16.00, Helsedirektoratets lokaler, Møterom 206 Universitetsgaten 2, Oslo Leder:

Detaljer

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Formål, dato, sted: Tredje møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Mandag 08. oktober, kl. 10.00 16.00, Sosial- og

Detaljer

Ansvar: Sekretariatet i samråd med forslagsstiller Helsedirektoratet De kliniske etikk-komiteene

Ansvar: Sekretariatet i samråd med forslagsstiller Helsedirektoratet De kliniske etikk-komiteene Møtesaksnummer 08/11 Saksnummer 2011/50 Dato 24. januar 2011 Kontaktperson Jan Marcus Sverre Sak Oversikt over vignetter som er vedtatt til behandling til møte 1/2011 Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering

Detaljer

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten - rolle, oppgaver og ansvar

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten - rolle, oppgaver og ansvar Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten - rolle, oppgaver og ansvar Ånen Ringard Sekretariatet for Nasjonalt Råd for Kvalitet

Detaljer

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Saksliste

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Saksliste Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Saksliste Formål, dato, sted: Tredje møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Mandag 08. oktober, kl. 10.00 16.00,

Detaljer

Mandag 19. april, 2010 kl , Helsedirektoratets lokaler, Møterom 206 Universitetsgaten 2, Oslo

Mandag 19. april, 2010 kl , Helsedirektoratets lokaler, Møterom 206 Universitetsgaten 2, Oslo MØTEINNKALLING Formål Dato, sted Deltakere Fra sekretariatet Innkalt av Dato Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Mandag 19. april, 2010 kl. 10.00 16.00, Helsedirektoratets

Detaljer

System for håndtering av ny teknologi i sykehus

System for håndtering av ny teknologi i sykehus Saksfremlegg Administrative opplysninger: Møtesaksnummer: 42/07 Saksnummer: 07/572 Dato: 31. oktober 2007 Kontaktperson sekretariatet: Berit Mørland/Karianne Johansen System for håndtering av ny teknologi

Detaljer

Sak Drøftingssak: Et nasjonalt system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer?

Sak Drøftingssak: Et nasjonalt system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer? Møtesaksnummer 58/09 Saksnummer 09/42 Dato 17. november 2009 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Drøftingssak: Et nasjonalt system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud

Detaljer

Sak Oversikt over vignetter som er vedtatt til behandling men som ikke er drøftet i Nasjonalt råd møte 2/2010

Sak Oversikt over vignetter som er vedtatt til behandling men som ikke er drøftet i Nasjonalt råd møte 2/2010 Møtesaksnummer 18/10 Saksnummer 09/41 Dato 26. mars 2010 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Oversikt over vignetter som er vedtatt til behandling men som ikke er drøftet i Nasjonalt råd møte 2/2010 Bakgrunn

Detaljer

Referat - Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Formål, dato, sted: Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering

Referat - Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Formål, dato, sted: Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Referat - Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Formål, dato, sted: Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Mandag 16.04.07, kl. 10.00 15.00 Sosial - og helsedirektoratets lokaler, Møterom

Detaljer

Mandag 7. desember 2009, kl , Helsedirektoratets lokaler, Møterom 206 Universitetsgaten 2, Oslo

Mandag 7. desember 2009, kl , Helsedirektoratets lokaler, Møterom 206 Universitetsgaten 2, Oslo Formål Dato, sted Deltakere Fra sekretariatet Forfall Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Mandag 7. desember 2009, kl. 10.00 16.00, Helsedirektoratets lokaler, Møterom 206

Detaljer

Etablering av nasjonalt system for innføring av nye metoder de regionale helseforetakenes rolle og ansvar, oppdatert

Etablering av nasjonalt system for innføring av nye metoder de regionale helseforetakenes rolle og ansvar, oppdatert Møtedato: 27. mars 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Randi Brendberg, 75 51 29 00 Bodø, 25.3.2014 Styresak 33-2014 Etablering av nasjonalt system for innføring av nye metoder de regionale helseforetakenes

Detaljer

Møtesaksnummer 35/15. Saksnummer 15/ Dato 5. november Kontaktperson Siv Cathrine Høymork. Sak

Møtesaksnummer 35/15. Saksnummer 15/ Dato 5. november Kontaktperson Siv Cathrine Høymork. Sak Møtesaksnummer 35/15 Saksnummer 15/00019 Dato 5. november 2015 Kontaktperson Siv Cathrine Høymork Sak Rådets arbeidsform Rådet har i en rekke møter drøftet sin egen arbeidsform. Det blir lagt opp til en

Detaljer

Forskning, eksperimentell, utprøvende og etablert behandling - noen oppsummeringer

Forskning, eksperimentell, utprøvende og etablert behandling - noen oppsummeringer Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Deres ref.: Saksbehandler: MSJ Vår ref.: 08/6731 Dato: 31.03.2009 Forskning, eksperimentell, utprøvende og etablert behandling - noen oppsummeringer Helse- og

Detaljer

Sak Drøftingssak: Nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjensten innspill til nytt rundskriv

Sak Drøftingssak: Nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjensten innspill til nytt rundskriv Møtesaksnummer 10/11 Saksnummer 2011/52 Dato 13. januar 2011 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Drøftingssak: Nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjensten innspill til nytt rundskriv Bakgrunn Nasjonale

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 24. april 2014 SAK NR 023-2014 ETABLERING AV NASJONALT SYSTEM FOR INNFØRING AV NYE METODER DE REGIONALE HELSEFORETAKENES ROLLE OG ANSVAR Forslag

Detaljer

Temasak: Lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentra i spesialisthelsetjenesten

Temasak: Lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentra i spesialisthelsetjenesten Møtesaksnummer 32/08 Saksnummer 08/162 Dato Kontaktperson i sekretariatet 05. mai 2008 Karianne Johansen Sak Temasak: Lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentra i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Mandag 6. desember, 2010 kl. 10.00 16.00, Helsedirektoratets lokaler, Møterom 206 Universitetsgaten 2, Oslo

Mandag 6. desember, 2010 kl. 10.00 16.00, Helsedirektoratets lokaler, Møterom 206 Universitetsgaten 2, Oslo MØTEINNKALLING Formål Dato, sted Deltakere Fra sekretariatet Innkalt av Dato Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Mandag 6. desember, 2010 kl. 10.00 16.00, Helsedirektoratets

Detaljer

Forslag om etablering av nasjonale ordninger for pasienter som ikke lenger har et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer

Forslag om etablering av nasjonale ordninger for pasienter som ikke lenger har et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer Forslag om etablering av nasjonale ordninger for pasienter som ikke lenger har et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 03.12.12

Detaljer

Prioriteringer i helsevesenet tilfeldig politikk eller kunnskapsbaserte beslutninger

Prioriteringer i helsevesenet tilfeldig politikk eller kunnskapsbaserte beslutninger Prioriteringer i helsevesenet tilfeldig politikk eller kunnskapsbaserte beslutninger Avdelingsdirektør Siv Cathrine Høymork Sekretariatet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten

Detaljer

Møtesaksnummer 22/09. Saksnummer 09/64. Dato 17. mars Kontaktperson Ånen Ringard og Berit Mørland

Møtesaksnummer 22/09. Saksnummer 09/64. Dato 17. mars Kontaktperson Ånen Ringard og Berit Mørland Møtesaksnummer 22/09 Saksnummer 09/64 Dato 17. mars 2009 Kontaktperson Ånen Ringard og Berit Mørland Fra eksperimentell via utprøvende til etablert behandling... Sak Bakgrunn Nasjonalt råd vedtok under

Detaljer

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten: Hva blir saker og hvordan skal de behandles?

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten: Hva blir saker og hvordan skal de behandles? Til: Kopi: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering - 3.møte Dato: 8. oktober 2007 Saksnr: 26/07 Fra: Fagansvarlig: Ånen Ringard/Håkon Lund Sign: Notat Ansvarlig: John-Arne Røttingen Sign: Nasjonalt

Detaljer

Årsrapport 2007 (UTKAST) Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten

Årsrapport 2007 (UTKAST) Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Årsrapport 2007 (UTKAST) Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Bakgrunn Rådets mandat, formål og rolle Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten ble etablert for

Detaljer

Mandag 20.september 2010, kl , Helsedirektoratets lokaler, Møterom 206 Universitetsgaten 2, Oslo

Mandag 20.september 2010, kl , Helsedirektoratets lokaler, Møterom 206 Universitetsgaten 2, Oslo Formål Dato, sted Deltakere Fra sekretariatet Forfall Innkalt av Dato Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Mandag 20.september 2010, kl. 10.00 16.00, Helsedirektoratets lokaler,

Detaljer

Å r s r a p p o r t

Å r s r a p p o r t Årsrapport 2007 2007 Innholdsfortegnelse: Bakgrunn...2 Rådets mandat, formål og rolle...2 Rådets sammensetning...2 Rådets sekretariat...3 Årsregnskap...4 Møteaktivitet...4 Rådets arbeidsform...4 Konsensus

Detaljer

Møtesaksnummer 12/10. Saksnummer 09/82. Dato 3. februar Kontaktperson Ånen Ringard. Sak Evaluering av konferansen Helse i Utvikling 10

Møtesaksnummer 12/10. Saksnummer 09/82. Dato 3. februar Kontaktperson Ånen Ringard. Sak Evaluering av konferansen Helse i Utvikling 10 Møtesaksnummer 12/ Saksnummer 9/82 Dato 3. februar Kontaktperson Ånen Ringard Sak Evaluering av konferansen Helse i Utvikling Bakgrunn Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering arrangerte sin andre årskonferanse

Detaljer

Evaluering av Helse i Utvikling 08. Håkon Lund og Ånen Ringard. Berit Mørland. Rapport om evaluering av konferansen Helse i Utvikling 08

Evaluering av Helse i Utvikling 08. Håkon Lund og Ånen Ringard. Berit Mørland. Rapport om evaluering av konferansen Helse i Utvikling 08 Dato / 9 Møtesaksnummer /9 Fagansvarlig Ansvarlig Evaluering av Helse i Utvikling 8 Håkon Lund og Ånen Ringard Sign: Berit Mørland Sign: Arkivnummer 8/ (og 9/8) Rapport om evaluering av konferansen Helse

Detaljer

Møtesaksnummer 53/13. Saksnummer 13/ Dato 30. oktober Kontaktperson Siv Cathrine Høymork. Sak

Møtesaksnummer 53/13. Saksnummer 13/ Dato 30. oktober Kontaktperson Siv Cathrine Høymork. Sak Møtesaksnummer 53/13 Saksnummer 13/00897 Dato 30. oktober 2013 Kontaktperson Siv Cathrine Høymork Sak Rådets mandat og arbeidsform formidling av innkomne innspill Rådets tidligere behandling På rådsmøtet

Detaljer

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 3.møte

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 3.møte Til: Kopi: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 3.møte Dato: 8.oktober, 2007 Saksnr: 25/ 07 Fra: Fagansvarlig: Berit Mørland Notat Sign: Ansvarlig: John-Arne Røttingen Sign: Orientering

Detaljer

Mandag 20. september, 2010 kl , Helsedirektoratets lokaler, Møterom 206 Universitetsgaten 2, Oslo

Mandag 20. september, 2010 kl , Helsedirektoratets lokaler, Møterom 206 Universitetsgaten 2, Oslo MØTEINNKALLING Formål Dato, sted Deltakere Fra sekretariatet Innkalt av Dato Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Mandag 20. september, 2010 kl. 10.00 16.00, Helsedirektoratets

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Høring - NOU 2016:25 - Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten

Høring - NOU 2016:25 - Organisering og styring av spesialisthelsetjenesten v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge HDIR Innland 21971935 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: 16/6520 Vår ref.:

Detaljer

Høring Utnyttelse av norske humane biobanker. Tiltak for å fremme PET-forskning i Norge

Høring Utnyttelse av norske humane biobanker. Tiltak for å fremme PET-forskning i Norge Referat fra møte nr. 27, 13. februar 2008 Til stede: Dato: 28. februar 2008 Odd Søreide, Helse Vest RHF, leder Per Omvik, Universitetet i Bergen, Helge Wiig, Universitetet i Bergen Doris Gundersen, Helse

Detaljer

Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten.

Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet har med bakgrunn i teksten til gjeldende rundskriv, lagt inn forslag til ny tekst basert på denne

Detaljer

Å r s r a p p o r t

Å r s r a p p o r t Årsrapport 2009 2009 Årsrapporten er utarbeidet av sekretariatet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten og godkjent i Rådets møte 15. februar 2010. Rapporten finnes også i elektronisk

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse Oslo universitetssykehus HF Tjenestens innhold:

Detaljer

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Ellen Nilsen, Helsedirektoratet

Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Ellen Nilsen, Helsedirektoratet Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Ellen Nilsen, Helsedirektoratet System for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Nasjonal helseog omsorgsplan (2011-2015)

Detaljer

Mandag 24. november 2008, kl , Helsedirektoratets lokaler, Møterom 206 Universitetsgaten 2, Oslo

Mandag 24. november 2008, kl , Helsedirektoratets lokaler, Møterom 206 Universitetsgaten 2, Oslo Formål Dato, sted Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten foreløpig referat Mandag 24. november 2008, kl. 10.00 16.00, Helsedirektoratets lokaler, Møterom 206 Universitetsgaten

Detaljer

Orientering 41/16 Eventuelt Orientering

Orientering 41/16 Eventuelt Orientering Referat fra møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 4/2016 Dato 16. september 2016 Tid 10:00 16:00 Sted Radisson Blu Airport Hotell, Oslo Gardermoen Medlemmer Tilstede Christine Bergland (Direktoratet for e-helse)

Detaljer

Nytt system for vurdering av nye metoder i spesialisthelsetjenesten

Nytt system for vurdering av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Nytt system for vurdering av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Møte med LFH 30. november 2012 Møte med LFH - 30. november 2012 1 Nasjonal helseog omsorgsplan (2011-2015) Oppdrag til aktørene 2011

Detaljer

Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger

Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger http://www.helsedirektoratet.no/prioriteringer_helsetjenesten/riktigere_prioritering/ Nasjonal praksiskonsulentkonferanse Hamar 11. juni 2009 Normer

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste for screening av nyfødte og avansert laboratoriediagnostikk ved medfødte

Detaljer

Nasjonale føringer for prioritering av oppgaver i lys av tilgjengelige ressurser

Nasjonale føringer for prioritering av oppgaver i lys av tilgjengelige ressurser ALNSFs Lederkonferanse, Bergen 01.09.08: Nasjonale føringer for prioritering av oppgaver i lys av tilgjengelige ressurser Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsevesenet Berit Mørland Bakgrunn:

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Sak 10/11 Nasjonalt Råd Kvalitet og Prioritering

Nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Sak 10/11 Nasjonalt Råd Kvalitet og Prioritering Nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten Sak 10/11 Nasjonalt Råd Kvalitet og Prioritering Nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten innspill til nytt rundskriv Nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

FOR REPRESENTASJON OG OPPNEVNING

FOR REPRESENTASJON OG OPPNEVNING Saksbehandler: Ingvild Røe, tlf. 75 51 29 09 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 2.6.2006 200300249-217 012 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 45-2006 REGIONALT

Detaljer

Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten

Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Formål Dato, sted Deltakere Fra sekretariatet Forfall Innkalt av Dato Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Mandag 19. september, 2011 kl. 10.00 16.00, Helsedirektoratets

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste for avansert bekkeneksentrasjon ved gynekologisk kreft Oslo universitetssykehus

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste for embolisering av intrakranielle og spinale (arteriovenøse) AV-malformasjoner

Detaljer

Torsdag 22.september 2016, kl , KS Agenda Møtesenter, Haakon VIIs gate 9, Oslo

Torsdag 22.september 2016, kl , KS Agenda Møtesenter, Haakon VIIs gate 9, Oslo Møte i Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten Dato, sted Torsdag 22.september 2016, kl. 10.00 16.00, KS Agenda Møtesenter, Haakon VIIs gate 9, Oslo Deltakere Leder: Bjørn Guldvog,

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for ultralyd- og bildeveiledet behandling St. Olavs hospital HF Tjenestens innhold: Fra 7.

Detaljer

Vurdering av søknader om nasjonale tjenester 2017

Vurdering av søknader om nasjonale tjenester 2017 Helse Vest RHF Postboks 303 Forus 4066 STAVANGER Deres ref Vår ref Dato 16/742 02.01.2017 Vurdering av søknader om nasjonale tjenester 2017 Vi viser til søknader om godkjenning av nye nasjonale tjenester

Detaljer

Oppdragsdokumentet System for innføring av nye metoder og ny teknologi

Oppdragsdokumentet System for innføring av nye metoder og ny teknologi Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Bestillerforum RHF Alice Beathe Andersgaard,

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Helsedirektorartet viser til ovennevnte høring datert 11. januar 2011.

Helsedirektorartet viser til ovennevnte høring datert 11. januar 2011. ij Helsedirektoratet Helse- og omsorgsdepartementet Deres ref.: Saksbehandler: KSG Vår ref.: 11/192 Dato: 08.04.2011 Høringsuttalelse fra Helsedirektoratet - Forslag til endringer i forskrift om genetisk

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I HELSE VEST RHF

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I HELSE VEST RHF PROTOKOLL FRA STYREMØTE I HELSE VEST RHF Tid: Mandag 27. mai 2002, kl 0800 1400 Sted: Helse Vest, Luramyrveien 71, Forus Til behandling forelå: Saksliste: Sak 046/02 B Protokoll fra styremøte 26.04.02.

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste i strålekniv Helse Bergen HF Tjenestens innhold: Tjenestens innhold og avgrensning

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Flerregional behandlingstjeneste for allogen stamcelletransplantasjon Helse Bergen HF og Oslo universitetssykehus

Detaljer

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet Prioriteres helse i Norge? Norge 2005: 4 606 363 innbyggere 2,3 mill sysselsatte BNP 1942 mrd Helsetjenesten

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 61/09 Helsetjenestetilbudet på Røros mulighetsstudie Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret for Helse Midt-Norge RHF 04.06.2009 61/09 Saksbeh: Arkivkode: Saksmappe:0

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Flerregional behandlingstjeneste for episkleral brachyterapi Helse Bergen HF og Oslo universitetssykehus

Detaljer

Camilla Dunsæd (Kvinesdal kommune) Inger Østensjø (KS) Kristin W Wieland (Bærum kommune) Arild Sundberg (Oslo kommune)

Camilla Dunsæd (Kvinesdal kommune) Inger Østensjø (KS) Kristin W Wieland (Bærum kommune) Arild Sundberg (Oslo kommune) Møte i Nasjonalt e-helsestyre Møte 2/2016 Dato 14.april 2016 Tid 10:00 17:00 Sted Radisson Blu Plaza Hotell, Oslo Medlemmer Tilstede Christine Bergland (Direktoratet for e-helse) Herlof Nilssen (Helse

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for hjemmerespiratorbehandling Helse Bergen HF Tjenestens innhold: Tjenestens innhold er klart

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS) Oslo universitetssykehus HF Tjenestens innhold: Det er

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste for kompleks epilepsi med behov for høyspesialisert behandling Oslo universitetssykehus

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. mars 2011

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. mars 2011 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. mars 2011 SAK NR 011-2011 MILJØ- OG KLIMATILTAK I SPESIALISTHELSETJENESTEN - SLUTTRAPPORT FRA NASJONALT SAMARBEIDSPROSJEKT Forslag til

Detaljer

Oppdatering av Rådets arbeid, Rådets arbeidsform og - rutiner for saksgang

Oppdatering av Rådets arbeid, Rådets arbeidsform og - rutiner for saksgang Til: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Dato: 11.juni 2007 Saksnr: 16/07 Fagansvarlig: Berit Mørland / Karianne Johansen Ansvarlig: John-Arne Røttingen Notat Oppdatering av Rådets arbeid, Rådets

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal behandlingstjeneste for kirurgi, intervensjon og avansert diagnostikk ved bløderkirurgi Oslo

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten

Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Formål Dato, sted Deltakere Fra sekretariatet Forfall Innkalt av Dato Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Mandag 14. februar, 2011 kl. 10.00 16.00, Helsedirektoratets

Detaljer

Nasjonalt system for metodevurdering Direktør Bjørn Guldvog, Helsedirektoratet

Nasjonalt system for metodevurdering Direktør Bjørn Guldvog, Helsedirektoratet Nasjonalt system for metodevurdering Direktør Bjørn Guldvog, Helsedirektoratet Fagseminar i Helse- og omsorgsdepartementet Torsdag 24. januar 2013 Bakgrunn Varierende eller manglende praksis for vurdering

Detaljer

Saken ble første gang behandlet i Rådet 11. juni 2007 der Rådet ble presentert for sakens problemstillinger og forslag til vurdering.

Saken ble første gang behandlet i Rådet 11. juni 2007 der Rådet ble presentert for sakens problemstillinger og forslag til vurdering. Saksfremlegg Administrative opplysninger: Møtesaksnummer: 07/08 Saksnummer: 07/531 Dato: 07. januar 2008 Forslagsstiller: Kontaktperson sekretariatet: Sekretariatet/Rådet selv Karianne Johansen Behovet

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for barne- og ungdomsrevmatologi Oslo universitetssykehus HF Tjenestens innhold: Tjenestens

Detaljer