Dato, sted Mandag 23. februar 2009, kl , Sosial- og helsedirektoratets lokaler, Møterom 206 Universitetsgaten 2, Oslo

Transkript

1 Formål Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Dato, sted Mandag 23. februar 2009, kl , Sosial- og helsedirektoratets lokaler, Møterom 206 Universitetsgaten 2, Oslo Deltakere Leder: Bjørn-Inge Larsen, Direktør, Sosial- og helsedirektoratet Liv Arum, Generalsekretær, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Lene Bakke, Prosjektleder, Høgskolen i Bergen Bjørn Guldvog, Assisterende direktør, Helsedirektoratet Guri Ingebrigtsen, Lokalpolitiker Vestvågøy kommune Karen Kaasa, Kommunaldirektør, Nøtterøy kommune Bente Mikkelsen, Administrerende direktør, Helse Sør-Øst RHF Herlof Nilssen, Administrerende direktør, Helse Vest RHF Stig A. Slørdahl, Dekan, Det medisinske fakultet, NTNU Finn Strand, Kommunaldirektør, Bergen kommune Randi Talseth, Generalsekretær, Voksne for barn Ragnhild Brå Vardehaug, Helsefaglig rådgiver, St. Olavs hospital Lars H. Vorland, Administrerende direktør, Helse Nord RHF Marte Walstad, Spesialist i allmennmedisin, Ranheim Legesenter Nils Fredrik Wisløff, Rådmann, Drammen kommune Lars Ødegård, Generalsekretær, Norges Handikapforbund (NHF) Steinar Aamdal, Professor, Klinisk kreftforskning, Radiumhospitalet Hans Petter Aarseth, Divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Fra sekretariatet Forfall Berit Mørland, Assisterende direktør, Kunnskapssenteret Håkon Lund, Seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Ånen Ringard, Seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Torunn Alveng, Klinikksjef, Nordlandssykehuset HF Tor Carlsen, Kommunelege, Drammen kommune Bjørn Erikstein, Konst. administrerende direktør, Helse Midt-Norge RHF Anne Lise Ryel, Generalsekretær, Kreftforeningen Siri Tau Ursin, Avdelingsoverlege, Stavanger universitetssykehus Gro Ramsten Wesenberg, Direktør, Statens Legemiddelverk Innkalt av Dato Leder Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 3. februar 2009 post@kvalitetogprioritering.no 1 / 10

2 Sak 01/09 Godkjenning av saksliste og innkalling Rådets leder Bjørn-Inge Larsen benyttet anledningen til å ønske Generalsekretær Lars Ødegård i Norges Handikapforbund velkommen som nytt medlem i Rådet. Han orienterte samtidig om at Olav Ullern fra KS har bedt Helse- og omsorgsdepartementet om å bli fritatt for sitt verv som rådsmedlem, da han går over i stillingen som departementsråd i Landbruksdepartementet. Sekretariatets leder Berit Mørland orienterte deretter kort om de nye rutinene for utsendelse av saksdokumenter. Det var for øvrig ingen kommentarer/merknader til den utsendte møteinnkallingen eller sakslisten. Sak 02/09 Saksliste og innkalling godkjennes. Godkjenning av referat Det var ingen nye kommentarer/merknader til utkastet til referat fra møtet 24/ Referatet fra møtet 24/ godkjennes. Sak 03/09 Habilitet Rådsmedlemmene ble bedt om å melde fra dersom de oppfattet seg som inhabile i forhold til noen av sakene på dagsorden. Leder konkluderte med at det ikke var fremkommet interessekonflikter som skulle tilsi at noen av de tilstedeværende rådsmedlemmene var å anse som inhabile. Sak 04/09 Det var ingen meldte habilitetskonflikter til dagens møteprogram. Oppfølging av saker fra forrige møte og tidligere referater Rådets leder Bjørn-Inge Larsen understreket i sin innledning at dette agendapunktet er ment som en service til medlemmene slik at man kan se hvordan det går med de sakene som har vært oppe til behandling. Han gikk derfor ikke inn i noen av enkelt sakene, men oppfordret medlemmene til å stille spørsmål dersom det var behov for ytterligere avklaringer i forhold til det som finnes i sakens dokumenter. Innledningsvis ble det spurt om hvor lang man var kommet i arbeidet med et system for ny og kostnadskrevende teknologi (arkivnummer 07/572) og hvem det var som sto for dette arbeidet. Assisterende direktør i Helsedirektoratet (Hdir), Bjørn Guldvog, informerte derfor kort om sammensetningen av styringsgruppen, sekretariatsfunksjonen og om hvor post@kvalitetogprioritering.no 2 / 10

3 arbeidet sto per i dag. Det ble så stilt et spørsmål vedrørende oppfølgingen av saken Søvnapnoe-syndrom: Diagnostikk og behandling (arkivnummer 07/343). Mer spesielt ble det utrykt en overraskelse over at saken så langt bare så ut til å ha gått frem og tilbake mellom Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet. Divisjonsdirektør i Helsedirektoratet Hans Petter Aarseth gav derfor først en kort orientering om ansvarsfordelingen mellom Hdir og departementet. Han forklarte deretter at Hdir nå vil gå gjennom ulike finansierings alternativer for bittskinner. Direktoratet vi på grunnlag av denne gjennomgangen komme med en ny uttalelse. Til slutt gav administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Bente Mikkelsen, en oppdatering av de regionale helseforetakenes håndtering av saken om Innføring av kateterbasert implantasjon av aortaklaffer (arkivnummer 08/130). Et sammendrag av RHFenes behandling av saken er lagt ut på Flere av Rådsmedlemmene var under den påfølgende diskusjonen opptatt av at det er ønskelig at Rådet kommer tilbake til en sak hvor skillet mellom eksperimentell, utprøvende og etablert behandling diskuteres nærmere. Sekretariatets leder, Berit Mørland, oppsummerte diskusjonen ved å peke på at det RHFene nå har vedtatt ikke kan sies å være vesensforskjellig fra det som var intensjonen med Rådets vedtak. Hun pekte også på at RHFene på en god måte nå har tatt tak i de problemstillingene som Helse Sør-Øst opprinnelig løftet inn for behandling i Nasjonalt råd. Rådets medlemmer sluttet seg til dette. Sak 05/09 Orienteringen tas til etterretning. Vignetter: Vurdering av foreslåtte saker for Nasjonalt Råd Vignett 05/09-01 Finansiering av 1½-linjetjeneste (mobil røntgen) Forslagsstiller Hans-Petter Aarseth gikk kort gjennom bakgrunnen for den foreslåtte vignetten. Flere av medlemmene sa seg under diskusjonen enige i at vignetten fanger opp et viktig tema som ligger innenfor Rådets mandat. Samtidig utrykte flere tvil om det var riktig tidspunkt for Rådet å behandle denne saken nå. Flere viste til at helseminister Bjarne Håkon Hanssen har igangsatt et arbeid med tanke på å forbedre samhandlingen i det norske helsevesenet. Temaet som vignetten tar opp antas, selv om den omhandler en mindre del av samhandlingsproblematikken, å bli et viktig element i det pågående reformarbeidet. Nasjonalt råd besluttet derfor å utsette behandlingen av denne saken i påvente av Helse- og omsorgsdepartementets varslede stortingsmelding. Stortingsmeldingen skal etter planen legges frem i juni post@kvalitetogprioritering.no 3 / 10

4 Vignett 05/09-02 Etablering av en second opinion ordning for kreftpasienter Forslagsstiller Steinar Aamdal gav en begrunnelse for forslaget. Aamdal la vekt på at det særlig innenfor kreftbehandlingen er slik at mange pasienter ønsker en fornyet vurdering når alle etablerte behandlingsmuligheter er forsøkt. Han pekte også å at dette er et tema som det for tiden er betydelig oppmerksomhet knyttet til internasjonalt. Flere av medlemmene understreket at det å få på plass et organisert opplegg for denne typen vurderinger er en viktig sak som bør utredes videre. De fremhevet samtidig at en slik utredning bør fokusere mer på second opinion som en generell mekanisme/ordning (hvor kreft bare er en diagnosegruppe), da det er behov i helsevesenet for en strategi på området. Det ble derfor besluttet at Sekretariatet, i samarbeid med forslagstiller og andre relevante aktører, arbeider videre med saken. Vignett 05/09-03 Profesjonens og befolkningens holdninger til prioriteringer i helsetjenesten Rådets leder Bjørn-Inge Larsen orienterte kort om bakgrunnen for at vignetten var fremmet for Rådet. Under den påfølgende diskusjonen var det flere av medlemmene som var usikre på om det å gjennomføre en spørreundersøkelse var i tråd med Rådets mandat. Det ble på denne bakgrunn besluttet at man i denne omgang ikke ønsker å arbeide videre med en slik undersøkelse i Rådets regi. Vignett 05/09-04 Fra utprøvende til etablert behandling Vignetten har blitt utarbeidet av sekretariatet. Berit Mørland orienterte derfor kort om bakgrunnen for at den nå har blitt spilt inn til Rådet. Hun understreket at Rådet ved flere anledninger har behandlet saker hvor det har vært spørsmål knyttet til hvordan man best kan forstå hvor langt i en utviklingsprosess en bestemt teknologi har kommet. Flere av rådsmedlemmene understreket at det per i dag ikke finnes noen entydige definisjoner av hva eksperimentell, utprøvende og etablert behandling er. En slik begrepsavklaring ble derfor fremhevet som nyttig. Rådet besluttet derfor at man ønsket å gå videre med denne saken. Gjennomgang av tidligere godkjente saker/vignetter Sekretariatet hadde i forkant av dette møtet utarbeidet en oversikt over tidligere saker/vignetter. Dette er saker som av ulike grunner enda ikke utredet. Hensikten med saken var å få en tilbakemelding på om det bør arbeides videre med vignettene. Hva står i veien for innføring av individuell plan (arkivnummer 07/575) Flere av Rådets medlemmer understreket at dette er en svært viktig sak, som post@kvalitetogprioritering.no 4 / 10

5 det ikke vil være klokt å legge bort. For å bringe saken videre ble det foreslått at man i første omgang løfter den inn for Rådet som en tema-/orienteringssak. En måte å belyse noen av vignettens problemstillinger vil kunne være å invitere foredragsholdere fra både kommune- og spesialisthelsetjenesten. Dette forslaget fikk alminnelig tilslutning. Sekretariatet ble derfor oppfordret til å arbeide videre med saken. Personidentifiserbare kvalitetsregistre for akutt hjerteinfarkt og hjerneslag for å bedre pasientbehandling (arkivnummer 08/131) Flere av rådets medlemmer pekte på at Helse- og omsorgsdepartementet er i ferd med å ferdigstille et arbeid omkring kvalitetsregistre. Registeret for akutt hjerteinfarkt og hjerneslag, som nevnes i denne vignetten, er et av registrene som foreslås etablert/finansiert i departementets prosjekt. Rådet kommer derfor ikke til å arbeide videre med saken. Screening hos nyfødte (arkivnummer 08/115) Helsedirektoratet har signalisert at man ønsker å bringe denne saken for diskusjon i Rådet. Sak 06/09 Fordeling av legestillinger mellom primær- og spesialisthelsetjenesten - et prioriteringsspørsmål? (arkivnummer 08/255) Det ble besluttet å stille denne saken i bero inntil videre, da Helseminister Bjarne Håkon Hanssen har igangsatt et arbeid med tanke på å forbedre samhandlingen i det norske helsevesenet. Det temaet som denne vignetten tar opp er et viktig element i dette reformarbeidet. Den videre behandlingen ansees å være tilstrekkelig ivaretatt gjennom det pågående prosjektet. Drøftingssak: Presiseringer og diskusjon av Rådets mandat Rådets leder, Bjørn-Inge Larsen, introduserte saken. Han minnet om at de anbefalninger Rådet kommer med i utgangspunktet er å anse som rådgivende. Samtidig er det slik at det hviler visse forventinger på Rådets og dets medlemmer om at man følger opp de anbefalningene som gis. Under den påfølgende diskusjonen ble det av flere pekt på som viktig at Rådets legitimitet på mange måter står og faller med at de vedtakene som fattes følges opp på en god måte. Samtidig ble understreket at rådets medlemmer representerer svært ulike organisasjoner og sektorer, og at deres ansvarsposisjoner dermed er svært ulike. Dette gjenspeiles videre i at ikke alle medlemmene har samme mulighet til å implementere Rådets vedtak. Videre ble det pekt på at de fleste av de sakene som Rådet har behandlet så langt har omhandlet problemstillinger knyttet til spesialisthelsetjenesten. Flere tok derfor til orde for at det bør spilles inn flere saker som omhandler post@kvalitetogprioritering.no 5 / 10

6 kommunehelsetjenesten. Fra kommunehelsetjenestens representanter ble det innrømmet at man ikke enda helt hadde fått etablert en god måte å identifisere og bringe inn slike saker. Enkelte rådsmedlemmer var også opptatt av at Rådet hadde et stykke igjen når det gjaldt å tydeliggjøre hvilke(n) aktør(er) som forventes å følge opp vedtakene. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten tar i sitt arbeid utgangspunkt i følgende formuleringer gitt i Nasjonal helseplan ( ): Hovedmålet med etableringen av Rådet er å tydeliggjøre de ansvarsbærende aktørenes roller og ansvar i kvalitets- og prioriteringsarbeidet. Rådet skal bedre samhandlingen mellom nivåene og skape mer helhet i og åpenhet omkring kvalitets- og prioriteringsarbeidet i helsetjenesten. Sak 07/09 Medlemmer oppfordres, i tråd med de overordnede signalene gitt i styrende dokumenter, om å følge Rådets vedtak. Drøftingssak: Volum og kvalitet i spesialisthelsetjenesten Sekretariatets leder Berit Mørland innledet kort om bakgrunnen for denne saken da forslagstiller, avdelingsoverlege Siri Tau Ursin, var forhindret fra å delta på møtet. Rådets leder gav deretter ordet til avdelingsdirektør Anne Karin Lindahl fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret). Lindahl gav en kort presentasjon av det arbeidet som er gjort internasjonalt og det som nå pågår i Kunnskapssenteret med å tilveiebringe dokumentasjon for sammenhengen mellom behandlingsvolum og kvalitet. Rådets leder henvendte seg deretter spesielt til RHF-direktørene for å høre hvordan en diskusjon ville kunne være til hjelp i forhold til de utfordringer RHFene står overfor på dette området. Direktørene la for det første vekt på at vedtaksforslaget i saken var godt egnet for deres videre arbeid. Videre ble det sagt at man kommer til å følge opp på områder, slik som for eksempel koloncancer, hvor det er påvist en klar sammenheng mellom behandlingsvolum og kvaliteten på den tjenesten som tilbys. Det ble også uttrykt et ønske om å få presentert en oversikt over hvilke virkemidler man kan ta i bruk for å påvirke forholdet mellom volum og kvalitet. Flere rådsmedlemmer uttrykte også forhåpninger til at dokumentasjon fra kvalitetsregistre vil kunne bidra til å styrke beslutningsgrunnlaget for diskusjoner omkring sentralisering og desentralisering av behandlingstilbud. post@kvalitetogprioritering.no 6 / 10

7 Rådets leder oppsummerte diskusjonen ved å peke på at det for beslutningstakere er viktigere å på plass eksakt (diagnose-/prosedyrespesifikk) kunnskap heller enn generell kunnskap. Samtidig understreket han at volum og kvalitet debatten også handler om pasienter med svært sjeldne diagnoser (med andre ord der volumet er svært lavt). Han la også vekt på å få frem at det er bygget opp egne enheter innenfor helsevesenet på dette området. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten legger til grunn at det i både norske og internasjonale studier er påvist en sammenheng mellom behandlingsvolum og behandlingskvalitet. Det erkjennes samtidig at dette kun er dokumentert for visse typer behandlinger og pasientgrupper, og at det dermed ikke er grunnlag for en generell eller allmenngyldig sammenheng i alle situasjoner. Rådet er opptatt av at den påviste relasjonen mellom behandlingsvolum og behandlingskvalitet, der den oppfattes som relevant, benyttes som grunnlag for planlegging og organisasjonsutvikling i helsetjenesten. Rådet ser at det er behov for forsterket innsats for å innhente og sammenstille data som kan gi oversikt over hvilke pasientgrupper og behandlingsprosesser der kvalitet påvirkes av behandlingsvolum. Rådet mener derfor at relevante offentlige registre må innrettes slik at eventuelle kvalitetseffekter av behandlingsvolum kan identifiseres. Rådet ber Helsedirektoratet sikre at dette aspektet inkluderes i det pågående nasjonale registerprosjektet i regi av Helse- og omsorgsdepartementet. For å få kunnskap om relasjonen mellom kvalitet og volum for flere pasientgrupper og behandlingstyper er Rådet opptatt av at en også tar i bruk andre mål for kvalitet enn kun dødelighet og komplikasjoner. Inntil mer systematisk kunnskap foreligger, og som et ledd i den videre utredningen ber Rådet RHFene om å bidra til å kartlegge mekanismene og årsakene som ligger bak det faktum at enkelte behandlingsinstitusjoner utfører planlagte inngrep i svært lave årlige volum. Sak 08/09 Rådet ønsker i neste behandling av saken å komme tilbake til en mer konkret drøfting om hvordan erkjennelsen av at behandlingsvolum påvirker kvalitet bør påvirke utviklingen av norsk helsetjeneste. Drøftingssak: Hvilke helseeffekter bør være dokumentert før innføring av nye kreftlegemidler? Saken om helseeffekter ble opprinnelig fremmet av Helsedirektoratet. Leder post@kvalitetogprioritering.no 7 / 10

8 for direktoratets krefthandlingsplaner, Stein Kaasa, innledet. Han la i sin presentasjon særlig vekt på å få frem at saken dreier seg om å sikre seg at de endepunktene som man bruker i studier er gode og valide i et helsetjenesteperspektiv. Kaasa understreket at selv om det ikke er noen automatikk mellom de krav som stilles av EMEA (The European Medicine Agency) for markedsføringstillatelse og det som legges til grunn for nasjonal finansiering og retningslinjearbeid, så er det viktig at dette arbeidet henger sammen. I den påfølgende diskusjonen ble det av flere understreket at det her var lagt opp til en viktig prinsipiell diskusjon. Andre understreket at denne saken på mange måter illustrerer mer generelle prinsipper av betydning for om man skal finansiere et legemiddel (eller annen ny teknologi) over offentlige budsjetter. Stein Kaasa la vekt på at leders forslag til vedtak representerte et viktig bidrag til retningslinjearbeidet innenfor kreftområdet. Flere av Rådets medlemmer ønsket likevel ytterligere konkretisering av saken før en endelig anbefalning blir gitt. Rådets leder konkluderte derfor med at Helsedirektoratet vil komme tilbake med noe mer utfyllende informasjon før et endelig vedtak fattes i det neste møtet. Sak 09/09 Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten ønsker å få seg forelagt et revidert vedtaksforslag til sitt neste møte. Drøftingssak: Gentesting av kvinner med bryst- og eggstokkreft Saken om gentesting ble opprinnelig fremmet av Helsedirektoratet. Leder for direktoratets krefthandlingsplaner, Stein Kaasa, innledet. I sin presentasjon understreket han innledningsvis at dette er en svært omfangsrik sak som inneholder en lang rekke problemstillinger. Kaasa brukte derfor en god del tid på å beskrive hvordan gentesting foregår i dag. Dagens praksis er i stor grad basert på familieforekomst (familieanamnese). Rådets leder understreket at Helsedirektoratet fortasatt er skeptiske til en generell gentesting, det vil si tilbud om testing av alle kvinner med ny bryst/eggstokkreft. Direktoratet skal, i løpet av kort tid, gi råd til Helse- og omsorgsdepartementet. Han gav deretter ordet til professor Erik Wist ved Kreftsenteret på Ullevål universitetssykehus. Wist gikk raskt gjennom de viktigste innvendingene mot det vedtaksforslaget leder hadde fremmet. Flere av rådsmedlemmene uttrykte under diskusjonen at man her hadde en god mulighet til å ta i bruk kunnskap om forebygging. De var derfor positive til at man burde ta i bruk gentesting i et større omfang enn man gjør i dag, selv om det foreslåtte tiltaket kunne ha dramatiske konsekvenser. Mange gav derfor sin tilslutning til faggruppenes og arbeidsgruppenes konklusjoner. post@kvalitetogprioritering.no 8 / 10

9 Enkelte innvendinger mot en generell gentesting gikk imidlertid også igjen i flere av diskusjonsinnleggene. For det første var flere av medlemmene opptatt av at man i dag ikke har tilstrekkelig kunnskap til å si noe om det etiske dilemmaet: Hvor mange friske kvinner skal fjerne bryst og eggstokker for å hindre at noen andre utvikler kreft? For det andre var flere opptatt av i hvilken grad helsevesenet har den nødvendige kapasiteten for å kunne bistå kvinnene med god og forsvarlig genetisk veiledning. For det tredje var mange opptatt av at man må sørge for at å gi det samme tilbudet om testing over hele landet. Hvis ikke var man redd for at det over tid kommer til å utvikle seg uakseptable/uønskede geografiske forskjeller. Til slutt var flere opptatt av å få ytterligere klarhet i hva de ulike testene inneholder. Dette henger også sammen med spørsmålet om hvilken mulighet man har for å gi den nødvendige veiledning. Rådets leder konkluderte med at diskusjonen med all tydelighet hadde synliggjort at dette både er en komplisert sak og at det er legitimt at Nasjonalt råd diskutert denne. Han var imidlertid usikker på om det lot seg gjøre å komme frem til et entydig vedtak. Flere av rådsmedlemmene var ikke enige i dette og ønsket at det på bakgrunn av diskusjonen ble formulert et nytt forslag til vedtak. Ved møtets slutt skisserte derfor leder et nytt vedtaksforslag, som Rådets medlemmer sa seg enig. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten anbefaler at det skal fortsatt gis tilbud om gentesting til kvinner basert på risikovurdering, bl.a. familieforekomst (familieanamnese). Rådet understreker videre viktigheten av at pasienter, uavhengig av bosted, bør tilbys mest mulig likeverdige og forutsigbare tjenester. Rådet anbefaler at Helsedirektoratet i det videre arbeidet fokuseres på at det finnes tilstrekkelige ressurser til å gi god og forsvarlig genetisk veiledning. Det var usikkerhet/ uenighet blant Rådets medlemmer om den dokumentasjon som er tilgjengelig for de aktuelle gentestene i dag, er tilstrekkelig til å gi råd til kvinner uten opphopning av tilstanden i familien. Det er fortsatt uklart hvor mange positivt testede kvinner som vil få råd om å fjerne bryst/eggstokker uten å ha en reell risiko for å få sykdommen. Rådet anbefaler at det arbeides for at det testes for genfeil/mutasjoner der det er en dokumentert og kjent risiko for kreftutvikling. post@kvalitetogprioritering.no 9 / 10

10 Sak 10/09 Sak 11/09 Sak 12/09 Rådet anbefaler at Helsedirektoratet legger Rådets diskusjon til grunn for sitt videre arbeid. Orienteringssak: Årsrapport 2008 Sekretariatets leder Berit Mørland gav en kort introduksjon til saken. Under den påfølgende diskusjonen kom det frem noen ønsker om endringer. Blant annet mente flere av Rådets medlemmer at regnskapet for 2008 burde tas ut av rapporten. Disse endringene vil bli innarbeidet i den endelige årsrapporten til Helse- og omsorgsdepartementet. Sekretariatet ferdigstiller årsrapporten under hensyntagen til de synspunkter som kom frem under diskusjonen. Orienteringssak: Egenevaluering Nasjonalt råd Sekretariatsleder Berit Mørland gav en kort introduksjon. Rådets medlemmer sluttet seg i hovedsak til det skisserte opplegget for egenevaluering. Sekretariatet vil i løpet av kort tid hente inn og sammenstille medlemmenes vurderinger. Det legges opp til en diskusjon av de innspillene i Rådets neste møte. Rådet slutter seg til de fremlagte planene for egenevaluering. Orienteringssak: Evaluering av konferansen 08 og oppstart av arbeidet med Helse i Utvikling 09 Sekretariatets leder Berit Mørland introduserte saken. Hun presenterte blant annet utvalgte resultater fra evalueringen av Helse i Utvikling 08. Hun formidlet videre et ønske om at medlemmene programkomiteen fortsetter ytterligere et år. Rådet sluttet seg til dette. Det ble videre tatt til orde for at den kommende konferansen både bør fokusere på kvalitets- og prioriteringstematikk. Mer spesielt ble det besluttet å arrangere en egen sesjon/workshop med tema prioritering på klinisk nivå (med tema blant annet knyttet til erfaringer med de nylig utgitte prioriteringsveilederne). Sak 13/09 Eventuelt Rådet slutter seg til, med de kommentarer som fremkom under møtet, de fremlagte planene for konferansen Helse i Utviklingen 09. Det var ikke meldt inn noen saker under punktet eventuelt. post@kvalitetogprioritering.no 10 / 10