Rapporten finnes også i elektronisk format på

Transkript

1 Årsrapporten er utarbeidet av sekretariatet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten og godkjent i Rådets møte 14. februar Rapporten finnes også i elektronisk format på

2 Forord Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har fullført det siste året av sin første oppnevningsperiode. Rådet har funnet sin arbeidsform med møter og konferanser. Denne rapporten oppsummerer virksomheten i 2010, men gir også noen refleksjoner over hele perioden basert på den gjennomførte evalueringen. Tanken om å samle de formelle ansvarsbærende aktører i norsk helsetjeneste i ett råd for å identifisere og diskutere aktuelle og vanskelige problemstillinger i helsetjenesten, var nyskapende og utfordrende. Det finnes heller ikke mange eksempler på at noe lignende er forsøkt internasjonalt. Rådet har ingen formell myndighet, men ambisjonene har vært, og erfaringene har vist, at rådets diskusjoner og anbefalninger vil være førende for den videre håndtering av sakene. Det har i 2010 vært flere overordnede saker som for eksempel utfordringer i forhold til fornyet vurdering ved svært alvorlig sykdom, og organisering av tilbudet for sjeldne tilstander. Av enkeltsaker er innføring av kolorektalscreening en sak som rådet behandlet særlig grundig. Det har lyktes å skape en god dialog - til tross for at rådet er stort med engasjement og forståelse for de vanskelige spørsmålene. Dette avspeiles ved at alle sakene rådet behandlet i 2010 har endt opp med enstemmige vedtak. Vi ønsker å takke alle rådsmedlemmene i denne første perioden for godt arbeid og stort engasjement. Rådet har sitt sekretariat i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Sekretariatet har i hele perioden vært ledet av fagdirektør i Kunnskapssenteret, Berit Mørland, som nå går av som sekretariatsleder. Sekretariatet har lagt til grunn at utredninger av høy kvalitet og kunnskapsbaserte saksdokumenter vil være avgjørende for rådets arbeid. Vi ser fortsatt utfordringer i rådets arbeid. Det gjenstår mye før rådets arbeid og enda viktigere; de problemer og prinsipper rådet behandler, er godt kjent og akseptert både blant helsepersonell og befolkningen for øvrig. Rådets leder initierte før sommeren en mediedebatt om prioritering, som fikk stor oppmerksomhet. Rådet ble opprettet i forbindelse med Nasjonal helseplan ( ). Helseplanen understreket sammenhengen mellom prioritering og kvalitet av tjenesten, noe vi mener er like relevant for den nye helse- og omsorgsplanen som er under utarbeidelse. Samhandlingsreformen gir også tydelige signaler for rådets videre arbeid. Rådet vil fortsatt være en viktig arena i norsk helsetjeneste, og vi ser fram til rådets neste oppnevningsperiode. Bjørn-Inge Larsen Helsedirektør, (Leder av rådet) Berit Mørland Fagdirektør i Kunnskapssenteret, (Leder av sekretariatet) 3

3 Innholdsfortegnelse Bakgrunn 5 Rådets mandat 5 Rådets sammensetning 5 Rådets sekretariat 6 Rådets arbeidsform 6 Åpne prosesser 7 Konsensusprosesser 7 Sekretariatets arbeid 7 Saksbehandlingsprosessen 7 møter og saker 9 Fordeling av saker 9 Oppfølging av ferdigbehandlede saker 11 kommunikasjon og Formidling 11 Medieoppmerksomhet 12 Nettsted 12 Konferanser - Helse i utvikling 13 Nyhetsbrev 14 Foredrag og artikler 14 Evaluering av rådet Vedlegg: 17 Vedlegg 1 Rådets mandat: 17 Vedlegg 2 Rådets medlemmer per 31. desember 2010: 19 Vedlegg 3 Oversikt over saker behandlet i Nasjonalt råd 2009: 20 Vedlegg 4 Program for konferansene Helse i utvikling 9 og 10: 21 4

4 BAKGRUNN Rådets mandat Helse- og omsorgsdepartementet tok i 2007 initiativ til etableringen av et nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten. Rådet skal bidra til en felles dialog og samordnet innsats på tema av overordnet karakter hvor det er behov for drøfting på tvers av ansvarsposisjoner. I rådet skal ansvarsbærende aktører i helsetjenesten i fellesskap ta tak i sentrale problemstillinger knyttet til kvalitet og prioritering. I rådets mandat pekes det på 5 sentrale temaområder for arbeidet: identifisere områder hvor det er, eller utvikler seg, uakseptable forskjeller i tjenestetilbudet på tvers av fagområder eller geografi vurdere spørsmål knyttet til innføring av ny og kostbar teknologi/medikamenter vurdere fordeling og bruk av nasjonale kompetansesentra og landsfunksjoner vurdere behovet for utvikling av nasjonale retningslinjer vurdere arbeidsdelingen mellom de ulike nivåene i helsetjenesten Rådets mandat er referert i Vedlegg 1. I henhold til mandatet skal det avgis en årlig rapport om virksomheten til Helse- og omsorgsdepartementet innen 1. mars det påfølgende år. Rådets sammensetning Det har vært en målsetting for de politiske myndigheter å skape en arena hvor ansvarsbærende aktører i norsk helsevesen i fellesskap kan ta opp og diskutere sentrale problemstillinger knyttet til kvalitet og prioritering. En grunnleggende forutsetning som også er nedfelt i mandatet, er at rådet ikke overtar ansvarsposisjoner fra aktørene i helsetjenesten. Det vil derfor være opp til den ansvarlige aktør som det pekes på i rådets vedtak å følge opp de felles konklusjonene videre. Følgende deler av i norsk helsetjeneste er representert på ledelsesnivå i rådet: Helsedirektoratet (Hdir), hvis leder også er rådets leder De fire Regionale helseforetakene (RHFene), Ulike lokale helseforetak (HF) Statens legemiddelverk (SLV) Universitets- og høyskolesektoren Kommunenes sentralforbund Primærhelsetjenesten (administrativt og klinisk nivå) Brukerorganisasjoner: Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Norgeshandikapforbund (NHF), Kreftforeningen og organisasjonen Voksne for barn. 5

5 Medlemmene er personlig oppnevnt av Helse - og omsorgsdepartementet for perioden 1. april desember Rådet er bredt sammensatt. Alle aktørene i rådet kan ta initiativ til å fremme saker til behandling i rådet, se nedenfor. Rådets medlemmer kommer fra ulike steder i landet, og det består av like mange kvinner som menn. I vedlegg 2 finnes en oversikt over rådets medlemmer per 31. desember I løpet av rapporteringsperioden har direktør Trude Andresen fra KS gått ut av rådet. Hun er erstattet av direktør Gudrun Grindaker, også fra KS. I tillegg har spesialist i allmennmedisin Karsten Kehlet overtatt kommuneoverlege Tor Carlsens plass som representant fra det allmennmedisinske miljøet. Kommuneoverlege Tor Carlsen har imidlertid også fortsatt som rådsmedlem i det han tok over for rådmann Nils Fredrik Wisløff som representant fra det administrative kommunale nivået. Rådets sekretariat Kunnskapssenteret ble fra 2007 bedt om å ivareta sekretariatsfunksjonen for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten, noe som er omtalt både i Nasjonal helseplan 2007 og St.prp.nr 1 ( ). Sekretariatet sørger for å innhente nødvendige utredninger og dokumentasjon for å belyse de tema som skal vurderes av rådet. Sekretariatet bidrar også til å identifisere viktige tema og saker som bør tas opp i rådet. Sekretariatet understøtter saksforberedelser initiert fra de ulike aktørene, og presenterer disse i en form som skal fremme god dialog i rådet. Sekretariatet er ansvarlig for god kommunikasjon og informasjon om rådets arbeid, bla gjennom rådets hjemmeside I 2010 har sekretariatet i tillegg gjennomført en evaluering av rådets arbeid samt etablert utsendelse av nyhetsbrev. Kunnskapssenterets fagdirektør Berit Mørland har vært tillagt ansvaret som leder for sekretariatet som en vesentlig andel av sitt stillingsansvar. Det ble i 2007 tilsatt personale i tre stillinger i sekretariatet i Kunnskapssenteret. I 2010 har disse blant annet pga avgang og nyansettelse i perioder vært redusert til drøyt to årsverk. Cand. polit. Ånen Ringard (100 prosent stilling hele 2009) Adjunkt Kristin Skutle (100 prosent stilling til medio september 2010) Siv. ing, PhD Hege Wang (100 prosent stilling fra april 2010) RÅDETS ARBEIDSFORM Nasjonalt råd drøftet i løpet av 2007 spørsmål knyttet til sine egne interne rutiner, herunder også spørsmål om arbeidsform. I 2010 har den vedtatte arbeidsformen i all hovedsak blitt fulgt, men spørsmål knyttet til oppfølging av Rådets vedtak har vært gjenstand for ytterligere diskusjon. 6

6 Åpne prosesser For å lykkes i sitt arbeid for å skape mer helhet i og forståelse for kvalitets- og prioriteringsarbeidet, og rundt vanskelige saker, har rådet valgt å arbeide mest mulig i åpenhet. Det er innført som et prinsipp å informere om habilitetskonflikter i forbindelse med behandlingen av enkeltsaker i forkant av hvert møte. Saksliste- og dokumenter offentliggjøres i god tid før møtene, referatene offentliggjøres i etterkant. Rådets nettsted har fungert som en viktig kanal for å spre kunnskap og informasjon om arbeidet. Rådet har besluttet at alle rådets møter er åpne, noe som synes å ha fungert tilfredsstillende både for sakenes interessenter og generell informasjon. Konsensusprosesser Som en hovedregel har Rådet drøftet seg frem til konsensus i alle saker. Det er oppfattet at rådet står sterkere dersom det foreligger konsensus. Samtidig er man klar over at rådet må behandle saker der det ikke vil være mulig å oppnå slik enighet. Rådets brede sammensetning gjør at medlemmer kan ha ulik oppfatning i vesentlige spørsmål og svært ulik mulighet til å bringe beslutninger og drøftinger tilbake til egen organisasjon. Derfor har det vært viktig å synliggjøre dilemmaer og usikkerhetsmomenter i rådets saksbehandling. Samtidig har man ønsket, for å skape tillit til konklusjonene, å basere vedtak på mest mulig kunnskapsbasert dokumentasjon. Sekretariatets arbeid Sekretariatet har bidratt til å identifisere og konkretisere flere saker for behandling i Rådet. Sekretariatsfunksjonen sørger for å innhente nødvendige utredninger og dokumentasjon for å belyse de tema som skal vurderes av rådet, og utforme et saksfremlegg til hver enkelt sak. Saksbehandlingsprosessen Rådet har vedtatt en egen saksbehandlingsprosess (for utfyllende informasjon se saken Hva blir saker og hvordan skal de behandles? som ble behandlet i Rådets møte 8. oktober Figur 1 nedenfor illustrerer rådets arbeidsprosess. Saksbehandlingsprosessen begynner i det en sak meldes inn fra en/flere av Rådets medlemmer til Sekretariatet. Sekretariatet foretar en første utredning av de problemstillinger som saken reiser. Dette gjøres i samråd med den som har fremmet forslaget. På bakgrunn av denne diskusjonen utarbeider sekretariatet en kort saksbeskrivelse; en Vignett. Målet er å få til en åpen og legitim prosess, og samtidig sikre at: Rådet får et godt nok beslutningsgrunnlag for å bestemme om man ønsker å gå videre med en sak eller ikke. 7

7 Forslagsstilleren kan føle at intensjonen med forslaget fanges opp og videreformidles til rådet på en korrekt måte. Man får en omforent forståelse av kriteriene for å velge saker. Alle forslagene blir behandlet på en så lik måte som mulig. Sekretariatet raskt kan komme i gang med de innledende saksforberedelsene. I forbindelse med presentasjonen av de innmeldte sakene fatter rådet et vedtak om det ønsker å behandle saken videre eller ikke. Sakene går deretter tilbake til sekretariatet, som i samarbeid med forslagstiller, forestår en grundigere utredning. Sakene grupperes i tre kategorier. Drøftingssaker: Her forventes det at alle vesentlige sider er belyst, og at rådsmedlemmene i størst mulig utstrekning har et synspunkt på saken med seg inn i rådsmøtet. Ved behandlingen av en drøftingssak er det en målsetning at diskusjonen skal munne ut i et vedtak.. Enkelte saker har, som det fremgår av den vedlagte listen vært behandlet over flere møter. Ansvaret for implementeringen/oppfølgingen av vedtakene i den enkelte sak ivaretas nå av andre aktører, ofte forslagsstiller, evt. I samarbeid med andre instanser. Sekretariatet oppdaterer status for implementering/oppfølging kontinuerlig. Noen av sakene som startet opp i 2010 vil bli drøftet videre under rådsmøtene som er planlagt for Orienterings-/Temasaker: Her har medlemmene fått en generell innføring i aktuelle problemstillinger, og der det er relevant, har rådet startet en innledende diskusjon ut fra dette. Figur 1 Nasjonalt råds saksbehandlingsprosess Prosessen, slik den er beskrevet ovenfor, er ment å beskrive en normal saksgang. Den vil altså ikke være til hinder for at saker, som av Rådets medlemmer oppfattes å være av stor viktighet, kan få en hurtigere behandling. 8

8 MØTER OG SAKER Møtene holdes i Helsedirektoratets lokaler i Universitetsgaten 2, Oslo. Møtene er åpne for publikum og varer fra Det var planlagt fem heldagsmøter i 2010, men aprilmøtet måtte avlyses på grunn av store problemer i flytrafikken (vulkanutbrudd på Island). Sakene som skulle behandles ble i stor grad overført til møtet 7. juni. Rådets fire møter fant sted: 15. februar, 7. juni, 20. september og 6. desember. Rådet har behandlet både prinsipielle saker og enkeltsaker, og begge typer saker er viktige for helheten i Rådets arbeid. I løpet av 2010 ble det behandlet 9 drøftingssaker, 4 orienteringssaker, 3 temasaker og 10 vignetter. (Se vedlegg 3 for oversikt). Totaltallet er lavere enn i 2009, dette skyldes hovedsakelig at et møte utgikk. I etterkant ble flere vignetter/saker slått sammen. Det er imidlertid ikke noe mål i seg selv å behandle flest mulig saker. Sakene er komplekse og krever grundig behandling og diskusjon, noen ganger over flere møter. Fordeling av saker Saker fordelt etter mandatpunkter Mange av rådets saker inneholder elementer som dekker flere av mandatpunkter i mandatet. Enkelte saker kan f. eks klassifisert under rubrikken innføring av ny teknologi, samtidig som de kan ha relevans i forhold til både ulikhet i tjenestetilbud, funksjonsfordeling og bruk av retningslinjer. I figur 2 er det gjort et forsøk på å klassifisere rådets saker i henhold til de fem punktene i mandatet. I tillegg kommer generelle prioritering og kvalitetssaker samt saker om rådets rutiner. I forhold til rådets mandat er det generelle kvalitetssaker som har fått størst oppmerksomhet i 2010 (27 %). Retningslinjer (4 %) og samhandling (8 %) har hatt færrest saker. Sett i forhold til 2008 har andelen saker som dreier seg om innføring av ny teknologi gått ned (fra 40 til 12 prosent). Rådets rutiner har økt fra 10 til 15 prosent fra 2009 til 2010, dette har sammenheng med evalueringen og at det har blitt arrangert to konferanser. 9

9 Figur 2 - Fordeling av saker i forhold til Rådets mandatpunkter 4 % 8 % 15 % 12 % 8 % 12 % 27 % 15 % Generelle kvalitetssaker Innføring av ny teknologi Ulikhet i tjenstetilbudet Rådets rutiner Generelle prioriteringssaker Samhandling Funksjonsfordeling Retningslinjer Saker fordelt etter sektor I 2009 utgjorde saker som omhandler både primær- og spesialisthelsetjenesten den største andelen (58 %) av sakene. 13 % av sakene angikk bare primærhelsetjenesten og 29 % bare spesialisthelsetjenesten. Det har vært en økning i andel saker som angår begge sektorer, noe som kan sees i sammenheng med den betydelige oppmerksomheten rundt samhandlingsreformen. Figur 3 - Fordeling av saker i henhold til helsetjenestens sektorer Primærhelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten Begge 10

10 Saker fordelt etter forslagsstiller Alle rådets medlemmer kan, i tillegg til sekretariatet, spille inn saker. Sakene i 2010 var spilt inn fra flere representanter enn tidligere. Figur 4 viser at de viktigste forslagsstillere er Helsedirektoratet og sekretariatet med til sammen 54 % av sakene. De regionale helseforetakene foreslo 19 % av rådets saker i 2010, på linje med i 2008 men mer enn i 2009 (11 %). Figur 4 - Saker fordelt på forslagstiller 4 % 4 % 8 % 27 % 4 % 19 % 27 % 8 % Brukerorganisasjonene Primærhelsetjenesten Sekretariatet Kommunene Helsedirektoratet RHF Universitet/høgskole Spesialisthelsetjenesten Oppfølging av ferdigbehandlede saker Det er etablert en rutine for at rådet innformeres om status og videre oppfølging for de sakene det har behandlet, som et eget punkt på dagsorden. Denne informasjonen er også offentlig tilgjengelig på rådets nettsider, og gjør det derfor mulig for andre enn rådets medlemmer å følge med i hvilken utstrekning og på hvilken måte den enkelte sak tas videre etter behandlingen i rådet. KOMMUNIKASJON OG FORMIDLING Rådets leder er rådets fremste ansikt utad, og har derfor båret mye av informasjonsansvaret for rådets arbeid. Planlegging og oppfølging av informasjonsaktiviteter i forbindelser med møtene har skjedd i samarbeid mellom rådets leder, sekretariatet, og de aktører som har fremmet saken. Sekretariatet har stått for den daglige informasjon om rådets arbeid. 11

11 Medieoppmerksomhet Det har også i 2010 vært god mediedekning av rådets saker, særlig prioriteringsdebatten initiert av Bjørn-Inge Larsen som fikk stor oppmerksomhet. Av enkeltsaker har det vært mest oppmerksomhet om innføring av screening for kolorektalkreft. Medieovervåkningstjenesten registrerte i saker der Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten er nevnt. Dette er omtrent på samme nivå som i 2009 (140 saker). Grafen under viser hvordan medieoppmerksomheten fordeler seg i Av disse er 41 % publisert i aviser, og 59 % på web. Dagens Medisin og Aftenposten har flest saker om rådet. Av avissakene var 46 % i rikspresse, 29 % i fagpresse, 16 % i regionsaviser og 9 % i lokalaviser. Figur 5 Antall medieoppslag i løpet av 2010 Nettsted Rådets nettsted driftes av sekretariatet. På nettstedet publiseres alle saker med sakspapirer og status i saksbehandlingsprosessen. I tillegg inneholder nettstedet generell informasjon om rådet, bakgrunnsstoff om rådets mandat samt generell informasjon om prioritering og kvalitetsarbeid i Norge. Nettstedet inneholder også informasjon og lenker til påmelding til rådets arrangementer. I løpet av 2010 har det vært ca besøk på nettstedet, en økning på 7 % fra Nettstedet er hyppigst besøkt i forbindelse med markedsføring av rådets konferanser. Antall besøk gjennom året er vist i figuren under. 12

12 Figur 6 Antall besøk på gjennom 2010 Halvparten av trafikken på hjemmesidene kommer fra ulike søkemotorer, henvisninger fra andre nettsider utgjør om lag 31 prosent og direkte trafikk 19 prosent. De største henvisende nettstedene har i 2009 vært; og med om lag 8 prosent hver. Konferanser - Helse i utvikling Helse i Utvikling 2009, ble på grunn av den varslede influensapandemien høsten 2009 flyttet til januar Det ble samtidig avklart at man også ønsket en konferanse avholdt høsten Denne konferansen ble avholdt som et fagseminar over en dag. Rådet har i 2010 dermed gjennomført to konferanser. Helse i Utvikling Nasjonal konferanse om kvalitet og prioritering Konferansen Helse i Utvikling var opprinnelig planlagt gjennomført i oktober På grunn av den ventede influensa A (H1N1) pandemien så sekretariatet, i samråd med de ansvarlige helsemyndigheter og Rådets leder, seg dessverre nødt til å utsette konferansen. Konferansen ble arrangert 27. og 28. januar 2010 på Radisson Blu Plaza Hotel i Oslo. Programkomité besto av rådsmedlemmene: Anne Lise Ryel, Gro Ramsten Wesenberg, Karen Kaasa og Tor Carlsen. Seniorrådgiver Ånen Ringard fra sekretariatet fungerte som prosjektleder. Konferansen hadde ca. 50 nasjonale og internasjonale foredragsholdere. Totalt samlet den i underkant av 550 deltagere. Program for konferansene finnes i vedlegg 4. Konferansedeltagernes tilbakemeldinger har blitt hentet inn ved hjelp av et elektronisk spørreskjema. Tilbakemeldingene fra deltagerne var gjennomgående meget gode. Av de som besvarte skjemaet, sa ca. 90 prosent at de har hatt et stort eller meget stort utbytte av konferansen. I tillegg uttrykte så godt som alle (99,2 prosent) at de kunne tenke seg å komme på neste Helse i Utvikling. Deltagerne ble også bedt om å komme med forslag til temaer for fremtidige konferanser. Flere ønsket seg ytterligere fordypning innenfor temaene kvalitet og prioritering (både på nasjonalt og lokalt nivå). I tillegg ønsket noen seg mer om IKT og helse. Her foreslås det blant annet å gå nærmer inn på temaer som: Velferdsteknologi og innovasjon. 13

13 Det er sekretariatets inntrykk at konferansen også denne gangen var svært vellykket. Det vil alltid være muligheter til forbedring. I så måte er de innkomne evalueringsskjemaene med kommentarer svært viktige og vil bli benyttet som grunnlag for planleggingen av kommende konferanser i rådets regi. Helse i Utvikling 2010 Fagseminar om kreftscreening På bakgrunn av innspill fra Helse- og omsorgsdepartementet ble kreftscreeningproblematikk valgt som tema for fagseminaret. Bestillingen var en gjennomgang av de 5 kreftformer som er mest aktuelle for screening i Norge: bryst, livmorhals, lunge, tarm, prostata. Fagseminar om kreftscreening ble avholdt 28. oktober i Helsedirektoratets auditorium. Arrangementet hadde 110 deltagere, og i etterkant av seminaret er det gjennomført en evaluering (med svarprosent på 70). Evalueringen viste at deltagerne var godt fornøyde med fagseminaret. 74 % av respondentene vurderte innholdet i seminaret som helhet til godt eller meget godt og 93 % vil delta på et liknende seminar ved en senere anledning. Av forbedringspunkter ble det nevnt at det ble for knapp tid til spørsmål etter hvert foredrag og til paneldebatten. Nyhetsbrev Sekretariatet har i løpet av 2010 etablert et system for elektronisk nyhetsbrev, som sendes ut i etterkant av møtene. Nyhetsbrevene har fokus på sakene som har vært til behandling i rådet, men omtaler også andre saker som gjelder kvalitet og prioritering i helsetjenesten. Det ble sendt ut 3 nyhetsbrev i 2010, og det er nå 370 registrerte mottakere. Foredrag og artikler Det er orientert om rådet og dets virksomhet av sekretariatet i ulike fora. Nasjonalt: Orienteringer for Kunnskapssenterets fagråd, ledergruppe og ulike seksjoner. Rådets konferanse Helse i Utvikling 9 Nordisk HTA møte HELFO ledersamling Seminar på STAMI Møte med HOD og Helsedirektoratet Foreningen for legemidler til barn Norges EU-representasjon og HOD RHFenes Topplederforum Divisjon Folkehelse Helsedirektoratet Hospitanter fra HF ledelse, Helse Midt-Norge Internasjonalt: Poster på Working Conference Health Services Research in Europe; den Haag 14

14 Poster og 2 foredrag på konferansen Priorities 2010 ; Boston Poster og panelsesjon på konferansen HTAi, Dublin Foredrag på WHO Workshop, First Global Forum on Medical Devices, Bangkok Foredrag på 27th International Conference of the International Society for Quality in Health Care (ISQUA) Foredrag på ISPOR 13th Annual European Congress. Artikler: Mørland B, Ringard Å, Røttingen JA. Supporting tough decisions in Norway: A healthcare system approach. International Journal of Technology Assessment in Health Care, :4 Mørland B. Unyttige metoder må fjernes. Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 12, 2010; 130 Ringard Å, Mørland B, Røttingen JA. Åpne prosesser for prioritering. Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 22, 2010; 130 EVALUERING AV RÅDET Fra oppnevnelsen var det ønsket av HOD at rådet skulle evalueres i løpet av oppnevningsperioden (1.april desember 2010). I 2009 ble det derfor gjennomført en egenevaluering blant rådets medlemmer som er beskrevet i årsrapporten for Medlemmene uttrykte i stor grad tilfredshet med hvordan rådet fungerte. Flere av medlemmene var opptatt av hvordan rådet kan få frem flere saker fra kommunesektoren. Rådets leder var opptatt av å styrke sekretariatets utredningskapasitet. Våren 2010 utarbeidet sekretariatet i samarbeid med ukemagasinet Mandagmorgen en kvalitativ undersøkelse hvor 18 nøkkelpersoner fra helsetjenesten ble dybdeintervjuet. Undersøkelsen la imidlertid mer vekt på generelle prioriteringsutfordringer enn på rådet, og intervjuobjektene hadde varierende kjennskap til rådet. Hovedinntrykkene var at rådet fortsatt har et uutnyttet potensial for å kunne spille en viktig overordnet rolle i prioriteringsspørsmål og at det er bredt og godt faglig sammensatt. Flere påpekte at rådet burde være mer synlig i offentligheten, og at kommuner og kommunehelsetjenesten må involveres i større grad. På bakgrunn av denne undersøkelsen ble det så gjennomført en grundigere evaluering, som er dokumentert i en egen rapport 1. Denne evalueringen ble gjennomført som en elektronisk spørreundersøkelse. Den ble sendt alle rådsmedlemmer (25 stk) samt et utvalg personer i posisjoner hvor rådets virksomhet antas å ha betydning (91 stk). 76 % av rådsmedlemmene og 42 % av de eksterne respondentene besvarte un- 1 Evaluering. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten

15 dersøkelsen. I hovedsak finner både rådets medlemmer og de eksterne respondentene rådets mandat, sammensetning og arbeidsform relevant for den rollen rådet skal fylle, selv om det også er forslag til endringer. Rådets medlemmer angir at de opplever rådsarbeidet som viktig og meningsfullt. Rådet som åpen møteplass og arena har gitt anbefalingene tyngde, og grundige saksforberedelser gir gode diskusjoner. Det er imidlertid flere utfordringer, og flere av disse går igjen, både i egenevalueringen, undersøkelsen i Mandagmorgen og i spørreundersøkelsen. Flere tar opp skjevfordelingen av sakene, det har vært få saker fra kommune- og primærhelsetjenesten. Det har vært foreslått å utvikle en formidlings- og mediestrategi med egen kommunikasjonsrådgiver. Betydningen av at rådet kommer tidlig på banen i sakene presiseres, og at det arbeides mer for formalisering av implementeringen av vedtakene. 16

16 VEDLEGG: Vedlegg 1 Rådets mandat: 1. Formål Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har som formål å bidra til mer helhetlig tilnærming til problemstillinger om kvalitet og prioritering i helsetjenesten. Rådet skal bidra til felles situasjons- og problemforståelse hos aktørene i helsetjenesten slik at de ulike institusjoners tiltak og prosesser blir godt koordinert. Rådet skal medvirke til dialog mellom myndigheter, tjenesteytende virksomheter, brukerorganisasjoner og faglige organisasjoner/fagforeninger. 2. Rolle, oppgaver og ansvar Rådet har en rådgivende funksjon når det gjelder problemstillinger som er knyttet til kvalitet og prioritering i helsetjenesten. Rådet skal gjennomføre prosesser med sikte på at aktørene utvikler felles situasjons- og problemforståelse og god samhandling. På dette grunnlag skal det gis råd om videre prosessmessig håndtering av saker. Rådet skal legge vekt på rutiner som ivaretar dette formålet, herunder etablere prosesser som ivaretar/innspill erfaringer fra utøvende tjenester, f eks gjennom høringsmøter. Rådet bør rette spesiell oppmerksomhet på samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Rådet skal også gi innspill til prioriteringsspørsmål som eventuelt må avgjøres som en del av ordinære budsjettsprosesser. Rådet vil ikke kunne gi pålegg om hvordan den enkelte virksomhet skal følge opp rådets tilrådinger. De aktuelle virksomhetene vil ut fra sin ansvarsposisjon på selvstendig grunnlag ta nødvendige initiativ for oppfølging. Temaer som er aktuelle for behandling i rådet er: 1. Spørsmål knyttet til om det utvikler seg eventuelle uakseptable forskjeller i tjenestetilbudet på tvers av fagområder, geografi eller sosiale grupper og gi råd om hvordan slike forskjeller kan motvirkes. 2. Spørsmål knyttet til innføring av ny og kostbar teknologi/legemidler i sykehus. 3. Spørsmål knyttet til fordeling og bruk av nasjonale kompetansesentra og landsfunksjoner/flerregionale funksjoner. 4. Spørsmål knyttet til utvikling av nasjonale retningslinjer på særlige områder for å ivareta et likeverdig helsetilbud av god faglig kvalitet. 5. Spørsmål knyttet til samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommuner, herunder behandlingsformer som påvirker kvalitet, arbeidsdeling og dermed prioritering, ressurs- og kompetansefordeling mellom de ulike nivåene i helsetjenesten. 17

17 Departementet kan utvide listen over aktuelle temaer dersom utviklingen tilsier dette. Rådet skal gi uttalelser til saker som er reist av rådets medlemmer. Helse- og omsorgsdepartementet kan be Sosial- og helsedirektoratet om å ta opp saker i rådet. 3. Sammensetning Rådet er sammensatt av medlemmer fra virksomheter med ansvar for helsetjenester, fra forvaltningen, fra brukerorganisasjoner og fra universiteter og høgskoler. 4. Offentlighet Forvaltningsloven og offentlighetsloven gjelder i utgangspunkt for rådet. Rådets uttalelser er offentlige med mindre ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt. Rådet skal avgi årlig rapport om sin virksomhet til Helse- og omsorgsdepartementet innen 1. mars det påfølgende år. 18

18 Vedlegg 2 Rådets medlemmer per 31. desember 2010: Leder: Bjørn-Inge Larsen, Direktør, Helsedirektoratet Torunn Alveng, Klinikksjef, Nordlandssykehuset HF Liv Arum, Generalsekretær, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Lene Bakke, Prosjektleder, Høgskolen i Bergen Gunnar Bovim, Administrerende direktør, Helse Midt-Norge RHF Tor Carlsen, Kommuneoverlege, Drammen kommune Gudrun Haabeth Grindaker, KS Bjørn Guldvog, Assisterende direktør, Helsedirektoratet Guri Ingebrigtsen, Lokalpolitiker, Vestvågøy kommune Karsten Kehlet, Spesialist i allmennmedisin, Senjalegen Karen Kaasa, Kommunaldirektør, Nøtterøy kommune Bente Mikkelsen, Administrerende direktør, Helse Sør-Øst RHF Herlof Nilssen, Administrerende direktør, Helse Vest RHF Anne Lise Ryel, Generalsekretær, Kreftforeningen Stig A. Slørdahl, Dekan, Det medisinske fakultet, NTNU Finn Strand, Kommunaldirektør, Bergen kommune Randi Talseth, Generalsekretær, Voksne for barn Siri Tau Ursin, Avdelingsoverlege, Stavanger universitetssykehus Ragnhild Brå Vardehaug, Helsefaglig rådgiver, St. Olavs hospital Lars H. Vorland, Administrerende direktør, Helse Nord RHF Marte Walstad, Spesialist i allmennmedisin, Ranheim Legesenter Gro Ramsten Wesenberg, Direktør, Statens Legemiddelverk Lars Ødegård, Generalsekretær, Norges Handikapforbund Steinar Aamdal, Professor, Klinisk kreftforskning, Radiumhospitalet Hans Petter Aarseth, Divisjonsdirektør, Helsedirektoratet 19

19 Vedlegg 3 Oversikt over saker behandlet i Nasjonalt råd 2009: Drøftingssaker: Lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentra i spesialisthelsetjenesten Samhandlingsreformen - Nasjonalt råds rolle Rehabilitering Hvordan sikre lik tilgang på tjenester av god kvalitet? Et nasjonalt system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer Evaluering av Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Innføring av et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft Hvordan sikre et godt og likeverdig behandlingstilbud for sjeldne tilstander? Samspillet mellom allmennleger og spesialisthelsetjenesten med fokus på fastlegenes henvisning Rekonstruksjon etter brystkreftoperasjon Orienteringssaker: Årsrapport Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Helse i Utvikling 10 - Fagseminar om kreftscreening Konferansen "Helse i Utvikling 09" Nasjonalt kvalitetssystem for de kommunale helse- og omsorgstjenstene Temasaker: Strategier for lokalsykehusene Rusfeltet hva er de største utfordringene? Er personvernet tilstrekkelig ivaretatt i helseregistrene? Vignetter: Kvalitet i sykehjemstjenesten Etablering av kriterier for henvisning av pasienter til behandling i utlandet Bruk av legemidler utenfor godkjent bruksområde Etablering av nasjonale kliniske faggrupper Psykisk helsevern for voksne - ulikhet i tilbudet til voksne mennesker med psykiske lidelser? Kvalitet og prioritering som et gjennomgående tema i helsefagutdanningene i Norge Livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende Ansvar og oppfølging ved bruk av legemidler utenfor godkjent indikasjon Gjøres det for mange MR-kne undersøkelser? Testing av smittestoffer i blod fra norske blodgivere 20

20 Vedlegg 4 Program for konferansene Helse i utvikling 9 og 10: 21