Å r s r a p p o r t

Transkript

1 Årsrapport

2 Årsrapport 2012 for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 13. februar

3 Forord Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten ble utnevnt for en ny fireårsperiode i Det nåværende rådet har således fungert i to år og framstår som et kollegium som arbeider godt sammen. Til tross for at medlemmene i utgangspunktet representerer ulike interesser, kommer rådet gjennom refleksjon og meningsbryting som oftest fram til vedtak som alle medlemmene kan stille seg bak. I alle sakene fra 2012 med ett unntak (rotavirusvaksine) har da også vedtakene vært enstemmig. Sakene som rådet har behandlet i 2012, har spent vidt. I noen saker har rådet vurdert enkelttiltak som hvorvidt rotavirusvaksine bør innføres i barnevaksinasjonsprogrammet eller hvorledes innføringen av robotassisterte kirurgiske teknikker bør håndteres. Andre saker har vært av prinsipiell, overordnet karakter, som helsetjenestens rolle i å motvirke sosial ulikhet i helse. Det er fruktbart å veksle mellom å diskutere prinsipielle, overordnede spørsmål og vurdere enkeltteknologiers plass i helsetjenesten. Spennvidden gjenspeiler også rådets mandat. I første halvdel av 2012 diskuterte rådet hvilken plass fire nye legemidler skulle ha i behandlingen av ulike kreftformer. Sentralt i drøftingene sto forholdet mellom legemidlenes dokumenterte effekt og kostnadene forbundet med dem. Ett av de offisielle kriteriene for prioritering i helsetjenesten er nettopp kostnadseffektivitet uttrykt slik i prioriteringsforskriften: Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten når de forventede kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt. Som en direkte følge av avveininger i saken om de fire spesielle kreftlegemidlene tok rådet til orde for å drøfte problematikken rundt et rimelig forhold mellom kostnader og effekt bredere og mer prinsipielt. Saken, som første gang ble drøftet på rådsmøtet i desember 2012, har fått tittel Grenseverdi for offentlig betalingsvilje for effekt av tiltak i helsetjenesten. Rådets tilnærming til dette spørsmålet har allerede vakt stor oppmerksomhet i media og i det allmenne ordskiftet. Dette er i tråd med rådets målsetting om å få spørsmålet debattert over tid og i full bredde og offentlighet. Rådets konferanse i det kommende året, Helse i utvikling 2013, vil da også ta utgangspunkt i denne problematikken. Rådet har også i 2012 arrangert konferansen Helse i utvikling denne gang med utgangspunkt i prioriteringer i den kommunale helse- og omsorgssektoren. Helse i utvikling 12 samlet rundt 320 deltakere og må sies å ha vært en stor suksess: Samtlige av konferansedeltakerne rapporterte at de ønsket å delta på framtidige konferanser arrangert av rådet. Rådets sekretariat har dessuten i 2012 arrangert et åpent fagseminar om forhold som utfordrer den universelt tilgjengelige og solidarisk finansierte helsetjenesten. 2

4 For første gang i rådets historie som strekker seg tilbake til 2007 har rådsmøter blitt holdt utenfor Oslo. Det var noe større forfall til februarmøtet på Værnes enn det normalt er til møter i Oslo, og vi ser ikke bort fra at reiseveien fra Oslo kan synes lenger enn reiseveien til Oslo. Rådet har like fullt bestemt at det også i fortsettelsen ønsker å holde ett årlig møte utenom Oslo-området, og i juni 2013 ser vi fram til å møtes i Bodø. Vi ønsker å takke alle rådsmedlemmene for godt arbeid og stort engasjement i Videre takker vi alle som har bidratt i forberedelsene av sakene for rådet, og alle som har bidratt ved å presentere saker i rådsmøtene, på Helse i utvikling 12 og på fagseminaret. Bjørn Guldvog Direktør i Helsedirektoratet Leder av rådet Siv Cathrine Høymork Avdelingsdirektør i Kunnskapssenteret Leder av sekretariatet 3

5 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Innholdsfortegnelse... 4 Bakgrunn... 6 Rådets mandat... 6 Rådets sammensetning... 7 Rådets ledelse... 7 Rådets sekretariat...8 Rådets arbeidsform...8 Åpne prosesser...8 Konsensus... 9 Sekretariatets arbeid Saksbehandlingsprosessen Drøftingssaker Orienterings- og temasaker Møter...11 Saker...11 Sosial ulikhet i helse relevant for helse- og omsorgstjenesten?...11 Tilbud om røykeavvenning i helsetjenesten Innføring av nye kreftlegemidler Innføring av rotavirusvaksine i det norske barnevaksinasjonsprogrammet Robotassistert kirurgi i Norge Et nasjonalt system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer Grenseverdi for samfunnets betalingsvilje for effekt av tiltak i helsetjenesten Offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet Rådets øvrige aktiviteter Helse i Utvikling Fagseminar Internt rådsseminar

6 Studiebesøk Kommunikasjon og formidling Medieoppmerksomhet Nettsted Nyhetsbrev Foredrag og artikler Vedlegg A: Mandat Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgsektoren Vedlegg B: Rådets medlemmer i Vedlegg C: oversikt over saker behandlet i rådsmøter i Vedlegg D: Program for Helse i Utvikling Vedlegg E: Program for sekretariatets fagseminar

7 Bakgrunn Rådets mandat Helse- og omsorgsdepartementet etablerte i 2007 Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten. I Nasjonal helseplan for ble det pekt på at kvalitetsarbeid og prioriteringsarbeid henger sammen, og at styring og utvikling innenfor disse områdene må skje på nasjonalt nivå. Det ble derfor foreslått å opprette et nytt, overordnet organ med oppgaver innenfor kvalitet og prioritering. Hensikten var blant annet å tydeliggjøre de ulike aktørenes roller og ansvar på området, bedre samhandlingen mellom nivåene og å skape mer helhet og åpenhet. Disse ambisjonene er også nedfelt i rådets mandat. Helse- og omsorgsdepartementet besluttet ved årsskiftet å videreføre rådet med enkelte endringer. Rådet fikk utvidet sitt navn og mandat til å omfatte omsorgssektoren. I rådets mandat pekes det i inneværende periode på åtte ulike temaer som er aktuelle for det videre arbeidet: 1. Prinsipper for prioriteringsprosesser, både i kommune- og spesialisthelsetjenesten. 2. Spørsmål knyttet til om det utvikler seg eventuelle uakseptable forskjeller i tjenestetilbudet på tvers av fagområder, geografi eller sosiale grupper og gi råd om hvordan slike forskjeller kan motvirkes. 3. Spørsmål knyttet til innføring av ny og kostbar teknologi/legemidler i helse- og omsorgstjenesten. 4. Spørsmål knyttet til fordeling og bruk av nasjonale tjenester i spesialist- og primærhelsetjenesten. 5. Spørsmål knyttet til utvikling av nasjonale retningslinjer på særlige områder for å ivareta et likeverdig helsetilbud av god faglig kvalitet. 6. Spørsmål knyttet til samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommuner, herunder forebygging, folkehelse, omsorgstjenester og behandlingsformer som påvirker kvalitet, arbeidsdeling og dermed prioritering, ressurs- og kompetansefordeling mellom de ulike nivåene i helsetjenesten. 7. Rådet skal delta i vurderingen av befolkningsrettede tiltak som screening og vaksiner. 8. Rådet skal gi råd om prioritering av offentlig initierte kliniske studier. 6

8 Rådets mandat for perioden er lagt ved årsrapporten (vedlegg A). I henhold til mandatet skal det avgis en årlig rapport om virksomheten til Helse- og omsorgdepartementet innen 1. mars det påfølgende år. Rådets sammensetning Det har vært en målsetting for de politiske myndigheter å skape en arena hvor ansvarsbærende aktører i norsk helsevesen i fellesskap kan ta opp og diskutere sentrale problemstillinger knyttet til kvalitet og prioritering. En grunnleggende forutsetning er at rådet ikke overtar ansvarsposisjoner fra aktørene i helsetjenesten. Det vil derfor være opp til den ansvarlige aktør som det pekes på i rådets vedtak, å følge opp de felles konklusjonene. Helse- og omsorgsdepartementet oppnevnte gjennom Nasjonal helseplan for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgsektoren for en ny periode. Siden oppnevningen har det skjedd endringer i sammensetningen, blant annet som følge av rådsmedlemmer har tredd ut av sine stillinger. For en oversikt over rådets medlemmer i mandatperioden, se vedlegg B. Følgende deler av i norsk helsetjeneste er representert på ledelsesnivå i rådet: Helsedirektoratet (Hdir) Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) Statens legemiddelverk (SLV) De fire regionale helseforetakene (RHFene) Universitets- og høyskolesektoren Kommunenes sentralforbund Kommunehelsetjenesten Pasient- og brukerorganisasjoner Rådets ledelse Direktøren i Helsedirektoratet er rådets leder. Fram til hadde Bjørn-Inge Larsen denne stillingen og funksjonen. Fra har Bjørn Guldvog vært konstituert direktør i Helsedirektoratet og fungerende rådsleder. Guldvog ble utnevnt til direktør i Helsedirektoratet og ble samtidig rådets leder. Direktøren ved Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) er rådets nestleder. Fram til var Geir Stene-Larsen direktør ved FHI og nestleder i rådet overtok Camilla Stoltenberg, nytilsatt direktør ved FHI, vervet som nestleder i rådet. 7

9 Rådets sekretariat Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har fra 2007 ivaretatt sekretariatsfunksjonen for rådet. Sekretariatet innhenter nødvendige utredninger og dokumentasjon for å belyse de sakene som skal drøftes av rådet. Sekretariatet bidrar også til å identifisere temaer og saker som er egnet til å legges fram for rådet. Sekretariatet understøtter saksforberedelser initiert fra de ulike aktørene og presenterer disse i en form som skal fremme god dialog i rådet. Sekretariatet er ansvarlig for kommunikasjon og informasjon om rådets arbeid og drifter rådets hjemmeside Siv Cathrine Høymork har ledet sekretariatet i hele I 2012 har følgende personer arbeidet i sekretariatet: Cand. med, PhD Siv Cathrine Høymork (100 % stilling) Siv. ing, PhD Hege Wang (100 % stilling) Cand. polit. Nina Bachke (100 % stilling, 20 % permisjon fra ) Cand. polit. PhD Ånen Ringard (100 % stilling, permisjon fra ) MSc MPH Espen Movik (100 % stilling, vikar fra ) Cand. polit. Ingrid Sperre Saunes (hospitant fram til ) Rådets arbeidsform Nasjonalt råd har selv vedtatt sin egen arbeidsform, som har blitt fulgt i Åpne prosesser For å lykkes i sitt arbeid for å skape mer helhet i og forståelse for kvalitets- og prioriteringsarbeidet og rundt vanskelige saker har rådet valgt å arbeide i åpenhet. Alle rådets møter er åpne for presse og publikum. 8

10 Eventuelle habilitetskonflikter drøftes i forbindelse med behandlingen av enkeltsaker i forkant av hvert møte. Møtedokumentene offentliggjøres seinest tre uker før rådsmøtene, og godkjente møtereferater offentliggjøres i etterkant. Konsensus Som en hovedregel har rådet drøftet seg frem til konsensus i vedtakene også i Samtidig re det slik at rådet også behandler saker der det ikke vil være mulig å oppnå full enighet. Det er viktig å synliggjøre dilemmaer og usikkerhetsmomenter i rådets saksbehandling. Rådets brede sammensetning gjør at medlemmer kan ha ulik oppfatning i vesentlige spørsmål og ulik mulighet til å bringe beslutninger og drøftinger tilbake til egen organisasjon. I sak 35/12 innføring av rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet ønsket ett rådsmedlem ikke å slutte seg til vedtakets ordlyd. Dette er tredje gang i rådets seksårige historie at det ikke er oppnådd full enighet om et vedtak. De to foregående var i sak 59/11 etablering av et offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet og i sak 18/08 innføring av HPV-vaksine i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. 9

11 Sekretariatets arbeid Sekretariatet har bidratt til å identifisere, konkretisere og utrede sakene ofte i samarbeid med forslagsstiller og andre aktører - og utforme et saksframlegg til hver enkelt sak. Saksutredningene er basert på mest mulig kunnskapsbasert dokumentasjon. Videre sørger sekretariatet for at sakene presenteres hensiktsmessig skriftlig og muntlig for rådet. Saksbehandlingsprosessen Rådet har vedtatt en egen saksbehandlingsprosess (for utfyllende informasjon se saken Hva blir saker og hvordan skal de behandles? som ble behandlet i Rådets møte 8. oktober Ifølge rådets mandat kan alle foreslå saker for behandling i rådet. Det er utviklet et enkelt nettbasert skjema på rådets hjemmeside for innsending av forslag til saker. Sekretariatet foretar en første utredning og vurdering av de problemstillinger som saken reiser og avgjør om den egner seg for presentasjon for Nasjonalt råd. I så fall fremmes saken for rådet i form av en kort saksbeskrivelse, også kalt en vignett. Målet er å få til en åpen og legitim prosess og samtidig sikre at: Rådet får et godt nok beslutningsgrunnlag for å bestemme om man ønsker å gå videre med en sak eller ikke. Forslagsstilleren kan føle at intensjonen med forslaget fanges opp og formidles til rådet på en korrekt måte. Man får en omforent forståelse av kriteriene for å velge saker. Alle forslagene blir behandlet på en så lik måte som mulig. Sekretariatet raskt kan komme i gang med de innledende saksforberedelsene. På bakgrunn av diskusjonen av vignetten avgjør rådet om det ønsker å behandle saken videre eller ikke. Sakene går deretter tilbake til sekretariatet, som i samarbeid med forslagstiller og/eller andre aktører, forestår en grundigere utredning. Sakene grupperes i hhv drøftingssaker med vedtak, orienteringssaker og temasaker: Drøftingssaker Her forventes det at alle vesentlige sider er belyst. Drøftingssaker skal munne ut i et vedtak. Enkelte saker blir behandlet over flere møter. Ansvaret for implementeringen/oppfølgingen av vedtakene i den enkelte sak ivaretas normalt av andre aktører, og i tråd med mandatet er det en målsetting at det innarbeides forslag til implementering i vedtakene. Orienterings og temasaker Medlemmene gis en innføring i aktuelle problemstillinger. Orienteringssaker blir som regel lagt fram uten noen forutgående vignett, mens temasaker gjerne har vært foreslått som 10

12 vignett tidligere. Gjennom en temasak gis rådet en bred orientering, gjerne med flere innledere fra ulike ståsteder. Noe av hensikten er om mulig å finne elementer i saken, som egner seg for framtidige drøftinger. Møter Rådet har avholdt følgende ordinære rådsmøter i 2012: 13. februar kl , Rica hotell på Værnes 16. april kl på Radisson Blu Scandinavia hotell på Holbergs plass i Oslo 4. juni kl på Refsnes gods på Jeløya 17. september kl i Helsedirektoratets lokaler, Universitetsgata 2, Oslo 3. desember kl på Radisson Blu Scandinavia hotell på Holbergs plass i Oslo Saker I vedlegg C gis en oversikt over samtlige saker behandlet av eller presentert for rådet i Åtte av rådets saker skiller seg ut ved at diskusjonene og/eller vedtakene har vært særlig omfattende. Disse åtte sakene kommenteres særskilt: Sosial ulikhet i helse relevant for helse og omsorgstjenesten? Forslagsstiller var rådsmedlem Gunnar Bovim, og vignetten ble diskutert Saken ble lagt fram som temasak på møtet , og inviterte innledere var professor Steinar Westin, NTNU, forsker Berit Bringedal fra Legeforeningens forskningsinstitutt og forsker Jon Ivar Elstad fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). I 11

13 diskusjonen etter presentasjonene kom det fram at rådet ønsket å treffe et mer omfattende vedtak i saken enn leder hadde foreslått. Følgende vedtak ble fattet: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten erkjenner at helsetjenesten er en av flere faktorer som påvirker sosial ulikhet i helse. Nasjonalt råd mener at helsetjenesten bør legge større vekt på at alle skal få like godt behandlingsresultat uavhengig av sosial status. Nasjonalt råd mener derfor at det kan være riktig å gi positiv særbehandling for å motvirke sosiale helseforskjeller. Dette gjelder både i planlegging og gjennomføring av helsetjenestetilbud. I behandlingen av alle saker i Nasjonalt råd, der sosial ulikhet er et relevant tema, vil rådet søke å belyse hvordan vedtakene vil kunne innvirke på sosial ulikhet. I den følgeforskningen som er planlagt under implementeringen av Samhandlingsreformen, bør man studere hvordan tiltakene innvirker på sosial ulikhet i helse. Sosial ulikhet bør også belyses ved utarbeidelse og bruk av kvalitetsindikatorer. Ved endringer av lov- og regelverk for pasientrettigheter, må konsekvensene for sosial fordeling av helsetjenester trekkes inn. Det vil være aktuelt for rådet å utrede og behandle enkeltsaker om sosial ulikhet innenfor enkelte deler av helse- og omsorgstjenesten. Rådet ber sekretariatet om å legge til rette for en orientering om faktorer og forhold som utfordrer den universelt tilgjengelige, solidarisk finansierte helsetjenesten i Norge. Tilbud om røykeavvenning i helsetjenesten Forslagsstiller var Helsedirektoratet ved divisjonsdirektør Knut Inge Klepp, og vignetten ble diskutert og Saken ble utredet i sekretariatet og behandlet innledningsvis på rådsmøtet Rådet ønsket å få ytterligere utredet de budsjettmessige følgene av foreslåtte tiltak behandlet rådet saken på nytt og fattet følgende vedtak: Det er godt dokumentert at hjelp til røykeavvenning (veiledning og medikamentell støtte) er effektivt og kostnadseffektivt. Spesialisthelse-tjenesten har fra 2012 fått i oppdrag å etablere et systematisk tilbud om røykeavvenning. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten anbefaler at også kommunehelsetjenesten og fastlegene forsterker og systematiserer sine tilbud om 12

14 røykeavvenning. Et bedre tilbud om røykeavvenning i helsetjenesten skal innrettes slik at det kan redusere sosiale ulikheter i helse, særlig ved å målrette tilbudene til de befolknings-grupper som er overrepresentert blant røykere. Spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og fastlegene skal ha kartlagt pasientenes røykevaner og tilby sluttehjelp til de som røyker. Det bør journalføres om pasientene røyker, om de ønsker å slutte, og hvilke tiltak som i så fall er iverksatt. Nasjonalt råd anbefaler at legemiddelforskriften endres slik at legemidler for nikotinavhengighet kan vurderes for refusjon. Innføring av nye kreftlegemidler Forslagsstiller var Helsedirektoratet ved prosjektdirektør Stein Kaasa, og vignetten ble diskutert Saken ble forberedt for drøfting i rådet av en skrivegruppe satt ned av Helsedirektoratet, der rådssekretariatet var representert ved seniorrådgiver Hege Wang. Det ble orientert om de pågående saksforberedelsene på rådsmøtet Saken ble drøftet på rådsmøtet , og rådet fattet følgende vedtak: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten legger til grunn at pasienter skal gis like muligheter for effektiv kreftbehandling uavhengig av hvilken helseregion de tilhører. Rådet anbefaler derfor at beslutning om å ta i bruk kostbare kreftlegemidler tas på nasjonalt nivå. Det er ønskelig at slike beslutninger foreligger innen 90 dager fra det tidspunktet det er gitt markedsføringstillatelse for det aktuelle legemiddelet. Vurderinger av alvorlighet, nytte og kostnadseffektivitet må gjøres likt uavhengig av om legemidlene skal brukes i eller utenfor sykehus. Rådet anbefaler at systemet med utarbeidelse av nasjonale handlingsprogram og retningslinjer for kreftområdet videreføres og forbedres, og at det fortsetter som et samarbeid mellom faggrupper, Helsedirektoratet og Kunnskapssenteret. Videre anbefaler rådet at faktagrunnlag og diskusjoner som ligger til grunn for nasjonale anbefalinger, gjøres lettere tilgjengelige. Tilbudet til den enkelte pasient gis i tråd med oppdaterte nasjonale handlingsprogram innenfor de rammene som er gitt av Helse- og omsorgsdepartementet. Rådet mener at det er viktig og ønskelig å få på plass et nasjonalt system for vurdering av ny og kostbar teknologi i helsetjenesten. Innføring av ny og kostbar 13

15 teknologi innenfor kreftområdet herunder legemidler bør inkorporeres i dette nye systemet. Saker om enkeltlegemidler kan drøftes i Nasjonalt råd dersom de bringer opp nye og prinsipielle problemstillinger som ikke blir håndtert i eksisterende systemer for innføring av legemidler. Det er en utfordring at beslutninger ofte må tas på grunnlag av lite og usikre data. I slike tilfeller kan en enten avvente ytterligere dokumentasjon eller vurdere studier for å bringe avklaring. Som et ledd i å utvikle en systematisk introduksjonsmodell for kostbare legemidler anbefaler rådet at det i større grad gjøres kliniske fase IVstudier og kvalitetsregisterstudier. Dette vil kunne gi grunnlag også for å revurdere anbefalinger av legemidler som ikke viser seg effektive eller som har store bivirkninger i pasientpopulasjonen. Nasjonalt råd peker på at det er viktig å legge til rette for gode og verdige prosesser i livets sluttfase. Det er viktig at det legges til rette for samtaler med pasient og pårørende om når det er riktig å avslutte eller ikke iverksette behandling, men heller fokusere på god livskvalitet i den siste tiden av livet. På seinere møter er rådet orientert av Helsedirektoratet om hvordan direktoratet håndterer det opprinnelige spørsmålet som var grunnlaget for vignetten, nemlig hvilken plass fire ny enkeltlegemidler skal ha i de nasjonale retningslinjene for kreftbehandling. Innføring av rotavirusvaksine i det norske barnevaksinasjonsprogrammet Forslagsstiller var rådets nestleder Geir Stene-Larsen. Rådet hadde også fått oversendt saken til vurdering fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Vignett ble diskutert , og saken ble forberedt i rådssekretariatet med utgangspunkt blant annet i utredning gjort i Folkehelseinstituttet på oppdrag fra HOD og helseøkonomisk utredning fra Kunnskapssenteret. Saken ble drøftet i rådsmøtet , og rådet fattet følgende vedtak: Rotavirusinfeksjon rammer nær sagt alle norske småbarn og forårsaker ca 900 innleggelser årlig i barneavdelinger. De to vaksinene som i dag er registrert i Norge, har begge vist seg å være effektive for å forebygge rotavirusinfeksjon. Vaksinering er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er ikke holdepunkter for at vaksinen gir alvorlige bivirkninger. 14

16 De tre prioriteringskriteriene (alvorlighet, effekt og kostnadseffektivitet) ligger til grunn for rådets arbeid. Rotavirusinfeksjon kan ikke sies å være en alvorlig sykdom i Norge. For å sikre god oppslutning om det offentlige vaksinasjonsprogrammet er det viktig at befolkningen har tillit til at vaksinene som tilbys, er nødvendige for å forebygge alvorlig sykdom. Flertallet i rådet ønsker ikke å prioritere denne vaksinen foran andre tiltak i helsetjenesten og fraråder derfor å innføre rotavirusvaksine som del av det norske barnevaksinasjons-programmet. Det må vurderes om det finnes særlige sårbare grupper av barn som skal tilbys vaksinen. Vaksinasjon mot rotavirusinfeksjon vil kunne redusere utgifter til sykefravær. Samtidig vil det, uten å påføre barnet bivirkninger av betydning, kunne forhindre de plagene som denne sykdommen gir. Derfor kan det være grunner til å finne en løsning som gjør det enkelt for de foreldrene som ønsker å vaksinere sine barn mot denne sykdommen. Robotassistert kirurgi i Norge Forslagsstiller var sekretariatet, og vignetten ble diskutert Saken ble utredet i sekretariatet og drøftet i rådet Det ble fattet følgende vedtak: Det er ønskelig at norsk helsetjeneste er en arena for teknologiutvikling. Nasjonalt råd peker på innføring av robotassistert kirurgi som et eksempel på innføring av kostbar teknologi uten tilstrekkelig dokumentasjon av kostnader og nytte. Nasjonalt råd mener at regionale helseforetak som tar i bruk ny og kostbar teknologi, samtidig må påta seg en forpliktelse til å bidra til at medisinske metodevurderinger fremkommer så raskt som mulig. Nasjonalt råd ber om at fagdirektørene ved RHFene foreslår en plan for dokumentasjon for eksempel ved bruk av registre og medisinsk metodevurdering. Som et umiddelbart tiltak forventer rådet at alle inngrep som gjøres robotassistert, kodes som dette i Norsk pasientregister. Nasjonalt råd ber Helsedirektoratet vurdere om den sterke økningen i kirurgisk fjerning av prostatakjertelen er i pasientenes interesse. 15

17 Et nasjonalt system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer Etter forslag fra tidligere rådsmedlem Steinar Amdal behandlet rådet denne saken i flere møter i 2009 og Den gang vedtok rådet å be Helsedirektoratet (Hdir) utrede et slikt system. Hdir svarte Nasjonalt råd i et brev av På rådsmøtene og var det lagt opp til at Hdir skulle orientere rådet, men tidsnød gjorde saken ble utsatt to ganger. I brev til rådet ga så Kreftforeningen separat innspill til saken, som følgelig ble en drøftingssak på rådsmøtet Der fattet rådet følgende vedtak: Rådet slutter seg til Helsedirektoratets plan presentert i rådsmøtet 3. desember 2012: Bidra til at pasienter og helsepersonell får bedre regelverksforståelse og kjennskap til retten til fornyet vurdering Utrede mulighet for eget nettsted som bedre kan sikre pasienters mulighet for deltakelse i kliniske studier Utrede hvordan en kan gi veiledning og råd for pasienter og helsepersonell om behandlingstilbud og studier pasientene har funnet fram til Følge opp system for vurdering av ny og kostbar behandling Rådet ber Helsedirektoratet komme tilbake med en orientering om tidsplan for oppfølging av forslagene. Grenseverdi for samfunnets betalingsvilje for effekt av tiltak i helsetjenesten Forslagsstiller var rådsmedlem Vegard Vige. Rådet ble på møtet orientert om at sekretariatet hadde mottatt forslag til rådssak , og vignetten ble diskutert på rådsmøtet Saken ble så forberedt for drøfting av sekretariatet. Umiddelbart etter at saksdokumentene ble publisert på rådets hjemmeside, fikk saken mye oppmerksomhet i media, blant annet flere førstesideoppslag i Aftenposten. Bred omtale i media var for øvrig i tråd med hva rådet uttrykte som en målsetting da vignetten ble debattert. I rådets diskusjon på møtet framkom en rekke momenter, som rådet ønsket å debattere videre, og det ble igjen påpekt at det er viktig at denne saken debatters bredt og offentlig. Det ble lagt opp til at temaet for rådets konferanse, Helse i utvikling 13, skulle ta utgangspunkt i denne rådssaken og tilgrensende spørsmål. Rådet fattet følgende vedtak: Rådet ønsker saken bredere belyst i kommende møter. De ulike perspektivene som er kommet fram i rådets debatt, skal legges til grunn for det videre arbeidet. 16

18 Offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet Rådet anbefalte i 2008 etablering av et nasjonalt system for offentlig initierte kliniske studier for å understøtte prioriteringsbeslutninger. Rådet understreket at slik offentlig finansiert forskning har som mål både å sikre at helsetjenestens ressurser prioriteres til beste for pasientene, og at tjenesten kan drives mer kostnadseffektivt. Helse- og omsorgsdepartementet etablerte et nasjonalt forskningsprogram for offentlige initierte kliniske studier på kreftområdet fra Rådet ble gitt et spesifikt mandat knyttet til dette programmet: Rådet skal gi råd om prioritering av offentlig initierte kliniske studier. I 2011 vedtok rådet å prioritere ett forskningstema for utlysning av forskningsmidler, nemlig: Individuell tilpasning av behandling til kreftpasienter. Forskningsrådet har som oppgave å forvalte de 100 millionene kronene som er bevilget til programmet og følge opp forskningsprosjektene. Basert på det utvalgte temaet ble det utlyst midler, og av de 22 innkomne søknadene ble 3 prosjekter ble tildelt midler. Informasjon om disse fins på programmets hjemmeside: initierte kliniske studier på kreftområdet Rådet ble på sitt møte orientert om tildelingsprosessen og om de tre prosjektene som hadde oppnådd støtte. Det ble stilt spørsmål om disse prosjektene i tilstrekkelig grad ivaretok rådets opprinnelige intensjon, og på møtet vedtok rådet å gi uttrykk for dette i et brev til Helse- og omsorgsdepartementet. Sekretariatet er gitt i oppgave å følge opp tiltak for hvordan man kan ivareta den opprinnelige intensjonen og har drøftet dette i møte med departementet og Norges forskningsråd i desember

19 Rådets øvrige aktiviteter Helse i Utvikling 12 Nasjonalt råds konferanse Helse i Utvikling 12 ble arrangert på Ullevål Business Class, Oslo, 1. november Konferansen samlet rundt 320 deltagere fra hele landet. Helse i Utvikling er en arena som synliggjør rådet og rådets virksomhet. Mange av rådets medlemmer deltok både i forberedelser og gjennomføring av konferansen. Seniorrådgiver Nina Bachke var prosjektleder for konferansen, der professor Inge Lønning holdt åpningsforedraget. Årets tema var Prioriteringer i kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Program og presentasjoner ligger ute på Programmet er også vedlagt årsrapporten (vedlegg D). I etterkant av konferansen er det gjennomført en evaluering. Evalueringen viste at deltagerne var godt fornøyde. 100 % av de som svarte ga uttrykk for at de gjerne deltar på Helse i utvikling ved en senere anledning. Som helhet vurderes konferansen i snitt til 5,1 (skala fra 1-6, der 6 er best). Det kom flere forslag om tema for liknende konferanser og konstruktive forslag til endringer også med tanke på praktisk gjennomføring. 18

20 Fagseminar Sekretariatet arrangerte 30. november på Oslo kongressenter et fagseminar med tittel: Fortsatt universell og solidarisk helsetjeneste? Seminaret tok utgangspunkt i det oppdraget sekretariatet ble gitt i sak 7/12 Sosial ulikhet i helse relevant for helse- og omsorgstjenesten?, der det i vedtaket står: Rådet ber sekretariatet om å legge til rette for en orientering om faktorer og forhold som utfordrer den universelt tilgjengelige, solidarisk finansierte helsetjenesten i Norge. På fagseminaret ble fire hovedtemaer belyst: 1) privat helseforsikring og formidling av helsetjenester 2) privatfinansierte helsetjenester og konsekvenser for det offentlige 3) gaver til sykehus gode eller utfordring? 4) finanskrisens innvirkning på helsetjenesten Fagseminaret, som samlet i overkant av 100 deltakere, ble ledet av rådsmedlem Gunnar Bovim. Presentasjonene fra seminaret er lagt ut på rådets hjemmeside, hvor det også er publisert et sammendrag fra seminaret. Programmet fins i vedlegg E. Internt rådsseminar I tilknytning til rådsmøtet 4. juni ble det arrangert et internt arbeidsseminar for rådsmedlemmene 5. juni på Refsnes gods. Programmet var delt i to. 1) Professor Per Carlsson fra Prioriteringscentrum ved Linköping Universitet innledet om arbeidet med systematiske prioriteringsmodeller i Sverige. 2) Arbeidet i Lønning II-utvalget og de tre prioriteringshensynene som utvalget kom fram til, og som siden er nedfelt i forskrift, ble gjennomgått. a. Professor Ole-Fritjof Norheim ved Universitetet i Bergen: arbeidet i Lønningutvalget og prioriteringskriterium 1 tilstandens alvorlighet b. Professor Eva Skovlund ved Universitetet i Oslo: prioriteringskriterium nr 2 effekt av tiltaket c. Professor Jan Abel Olsen ved Universitetet i Tromsø: prioriteringskriterium nr 3 forholdet mellom kostnader og forventet effekt av tiltaket Det ble også arrangert middag og sosial sammenkomst for rådsmedlemmene 4. juni. 19

21 Studiebesøk Sekretariatet gjennomført i april 2012 et todagers studiebesøk til det svenske Prioriteringscentrum, som er tilknyttet Linköping universitet. Det vurderes som nyttig å opprettholde god kontakt med dette miljøet. Kommunikasjon og formidling Rådets leder og nestleder uttaler seg på vegne av rådet. Sekretariatet drifter rådets nettside (se under). Planlegging og oppfølging av informasjonsaktiviteter i forbindelse med møtene har skjedd i samarbeid mellom rådets leder, sekretariatet, og informasjonsavdelingene i hhv Helsedirektoratet og Kunnskapssenteret. Sekretariatet har tatt initiativ til å få etablert mer forutsigbare og strukturerte informasjonsrutiner rundt rådets møter og andre aktiviteter, blant annet for å få avklart tydeligere hvilke oppgaver som bør ivaretas av hhv sekretariatet/kunnskapssenterets informasjonsavdeling og informasjonsmedarbeidere i Helsedirektoratet. Medieoppmerksomhet Det har også i 2012 vært en betydelig mediedekning av rådets arbeid, og dette er framstilt grafisk under. Av enkeltsaker behandlet i 2012 har det vært mest oppmerksomhet om sak 65/12 grenseverdi for offentlig betalingsvilje for effekt av tiltak i helsetjenesten. Medieinteressen i januar skyldes hovedsakelig sak 59/11 etablering av et offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet behandlet i rådet i desember Antall medieoppslag i løpet av jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des antall medieoppslag 20

22 Nettsted Rådets nettsted driftes av sekretariatet. På nettstedet publiseres alle saker med sakspapirer og status i saksbehandlingsprosessen. I tillegg inneholder nettstedet generell informasjon om rådet, bakgrunnsstoff om rådets mandat samt generell informasjon om prioritering og kvalitetsarbeid i Norge. Nettstedet inneholder også informasjon og lenker til påmelding til rådets arrangementer. I løpet av 2012 har det vært ca unike besøkende på nettstedet, og antall sidevisninger er Antall besøk gjennom året er vist i figuren under. Antall besøk på gjennom 2012 I 2012 ble rådets engelske nettside oppdatert med eget domenenavn. og utvalgt tekst ble oversatt til engelsk. I første rekke er generell tekst, som mandatet, informasjon om arbeidsform, årsrapporten etc oversatt og publisert i tillegg til sammendrag av enkelte utvalgte saker. Det er planlagt å utvide antall saker som gis omtale på den engelske versjonen av nettsida. Nyhetsbrev Sekretariatet sender ut elektronisk nyhetsbrev i etterkant av møtene. Nyhetsbrevene har omtale av sakene som har vært til behandling i rådet, men trekker også fram andre saker som gjelder kvalitet og prioritering i helsetjenesten. Det ble sendt ut 5 nyhetsbrev i Antall mottakere av nyhetsbrev er nå i overkant av 500. Ett av nyhetsbrevene i 2012 var på nynorsk. Andelen dokumenter på nynorsk oppfyller ikke kravene i målloven. 21

23 Foredrag og artikler Vitenskapelige abstracts: Høymork SC, Wang H, Lauvrak V, Ringard Å: Should the Norwegian public prenatal care program include an ultrasound scan in the first trimester? Muntlig presentasjon på konferansen HTAi forum i Bilbao, Spania, juni 2012 Wang H, Ringard Å, Høymork SC: The role of the Norwegian Priority Council and HTA in challenging pathways. Posterpresentasjon på konferansen HTAi forum i Bilbao, Spania, juni 2012 Ringard Å, Bachke N, Høymork SC: Introduction of vaccination against rotavirus a case study of Priority Setting in Norway. Muntlig presentasjon på konferansen Priorities i Vancouver, Canada, september 2012 Presentasjoner på konferanser og kurs: Høymork SC: Prioritering på norsk. Foredrag på årsmøtet for Organisationen av lægevidenskabelige selskaber, januar 2012 Høymork SC: Priority setting Norwegian approach. Foredrag på møte arranger av det finske helsedepartementet og den finske legeforeningen i fellesskap, april 2012 Sekretariatet har også medvirket til å utarbeide presentasjoner om rådet for rådsmedlemmer til bruk på ulike nasjonale og lokale møter og undervisningsopplegg. Vitenskapelige artikler: Ringard Å, Mørland B, Larsen BI: Kvalitet og prioritering i helsetjenesten. Tidsskriftet for den norske legeforening 2012; 132:

24 Vedlegg A: Mandat Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse og omsorgsektoren Utarbeidet av: Helse- og omsorgsdepartementet 1. Formål Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten har som formål å bidra til mer helhetlig tilnærming til problemstillinger om kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Rådet skal bidra til felles situasjons- og problemforståelse hos aktørene i helse- og omsorgstjenesten slik at de ulike institusjoners tiltak og prosesser blir godt koordinert. Rådet skal medvirke til dialog mellom myndigheter, tjenesteytende virksomheter, brukerorganisasjoner og faglige organisasjoner/fagforeninger. 2. Rolle, oppgaver og ansvar Rådet har en rådgivende funksjon når det gjelder problemstillinger som er knyttet til kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Rådet skal gjennomføre prosesser med sikte på at aktørene utvikler felles situasjons- og problemforståelse og god samhandling. På dette grunnlag skal det gis råd om videre prosessmessig håndtering av saker. Rådet skal legge vekt på rutiner som ivaretar dette formålet, herunder etablere prosesser som ivaretar/innspill erfaringer fra utøvende tjenester og andre, f eks gjennom høringsmøter. Rådet bør rette spesiell oppmerksomhet på samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Ved behandling av saker som krever særlig kompetanse (for eksempel tannhelse) skal det om nødvendig innhentes eksterne vurderinger. Rådet skal også gi innspill til prioriteringsspørsmål som eventuelt må avgjøres som en del av ordinære budsjettsprosesser. Rådet vil ikke kunne gi pålegg om hvordan den enkelte virksomhet skal følge opp rådets tilrådinger. De aktuelle virksomhetene vil ut fra sin ansvarsposisjon på selvstendig grunnlag ta nødvendige initiativ for oppfølging. Rådet skal innarbeide forslag til implementering i sine vedtak. Temaer som er aktuelle for behandling i rådet er: 1. Prinsipper for prioriteringsprosesser, både i kommune- og spesialisthelsetjenesten. 2. Spørsmål knyttet til om det utvikler seg eventuelle uakseptable forskjeller i tjenestetilbudet på tvers av fagområder, geografi eller sosiale grupper og gi råd om hvordan slike forskjeller kan motvirkes. 3. Spørsmål knyttet til innføring av ny og kostbar teknologi/legemidler i helse- og omsorgstjenesten. 4. Spørsmål knyttet til fordeling og bruk av nasjonale tjenester i spesialist- og primærhelsetjenesten. 5. Spørsmål knyttet til utvikling av nasjonale retningslinjer på særlige områder for å ivareta et likeverdig helsetilbud av god faglig kvalitet. 6. Spørsmål knyttet til samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommuner, herunder forebygging, folkehelse, omsorgstjenester og behandlingsformer som påvirker kvalitet, arbeidsdeling og dermed prioritering, ressurs- og kompetansefordeling mellom de ulike nivåene i helsetjenesten. 7. Rådet skal delta i vurderingen av befolkningsrettede tiltak som screening og vaksiner. 8. Rådet skal gi råd om prioritering av offentlig initierte kliniske studier. Departementet kan utvide listen over aktuelle temaer dersom utviklingen tilsier dette. 23

25 Alle skal kunne fremme saker for behandling i rådet. Sekretariatet har ansvar for å presentere relevante problemstillinger for rådets medlemmer som beslutter om saken skal behandles. 3. Sammensetning Rådet er sammensatt av medlemmer fra virksomheter med ansvar for helse- og omsorgstjenesten, fra forvaltningen, fra brukerorganisasjoner og fra universiteter og høgskoler. 4. Offentlighet Forvaltningsloven og offentlighetsloven gjelder i utgangspunkt for rådet. Rådets uttalelser er offentlige med mindre ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt. Rådet skal avgi årlig rapport om sin virksomhet til Helse- og omsorgsdepartementet innen 1. mars det påfølgende år. 24

26 Vedlegg B: Rådets medlemmer i 2012 Leder: Bjørn-Inge Larsen, direktør, Helsedirektoratet fram til Leder: Bjørn Guldvog, Helsedirektoratet konstituert leder fra og leder fra Nestleder: Geir Stene-Larsen, direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt fram til Nestleder: Camilla Stoltenberg, direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt fra Nadia Ansar, psykolog, Enerhaugen familievernkontor permisjon fra Liv Arum, generalsekretær, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Lene Bakke, nettverkskoordinator for UH-nett Vest, UiB Gunnar Bovim, administrerende direktør, Helse Midt-Norge RHF Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Annette Fosse, spesialist i allmennmedisin, Øvermo Legesenter, Mo i Rana Gudrun Haabeth Grindaker, direktør satsinger og ledelse, KS Bernadette Kumar, direktør, Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Karen Kaasa, kommunaldirektør, Nøtterøy kommune Wenche Malmedal, høgskolelektor, Høgskolen i Sør-Trøndelag Bente Mikkelsen, administrerende direktør, Helse Sør-Øst RHF fram til Bjarne Robberstad, professor, Senter for Internasjonal Helse, UiB Anne Lise Ryel, generalsekretær, Kreftforeningen Baard-Christian Schem, fagdirektør, Helse Vest RHF Finn Strand, kommunaldirektør, Bergen kommune Randi Talseth, generalsekretær, Voksne for barn Giske Ursin, direktør, Kreftregisteret Frode Vartdal, dekan, Det medisinske fakultet, UiO Vegard Vige, kommuneoverlege, Kristiansand kommune Lars H. Vorland, administrerende direktør, Helse Nord RHF Anna Welle, rådmann, Saltdal kommune Gro Ramsten Wesenberg, direktør, Statens Legemiddelverk Lars Ødegård, generalsekretær, Norges Handikapforbund Trond Aarre, avdelingssjef, Nordfjord psykiatrisenter fra

27 Vedlegg C: oversikt over saker behandlet i rådsmøter i 2012 Drøftingssaker: Sosial ulikhet i helse relevant for helse- og omsorgstjenesten? (13.2.) Tilbud om røykeavvenning i helsetjenesten (13.2. og 17.9.) Innføring av nye kreftlegemidler (13.2., og 4.6.) Innføring av rotavirusvaksine i det norske barnevaksinasjonsprogrammet (4.6.) Robotassistert kirurgi i Norge (17.9.) Grenseverdi for samfunnets betalingsvilje for effekt av tiltak i helsetjenesten (3.12.) Planlegging og evaluering av konferansen "Helse i Utvikling 12" (alle møter) Et nasjonalt system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer (3.12.) Orienterings- og temasaker: Strategi 2020 fra Helse Midt-Norge (13.2.) Resultater fra Commonwealth Fund-undersøkelsen 2011 og OECD-rapporten Health at a glance 2011 (13.2.) Geografiske forskjeller i kvaliteten på kreftomsorg og behandling (16.4.) Prioritering i kommunal helse- og omsorgstjeneste orientering om prosjekt (16.4.) Helsetjenester til innvandrere innhenting, anvendelse og sammenstilling av informasjon (4.6.) Offentlig initierte kliniske studier - tildeling av prosjektmidler i Forskningsrådet (4.6. og 17.9.) Veileder om hjemmerespiratorbehandling (skriftlig orientering 4.6.) Fagseminar om forhold som utfordrer den offentlige helsetjenesten (4.6., og 3.12.) Utgifter til helse i Norge sammenliknet med andre land (17.9.) 26

28 Vedlegg D: Program for Helse i Utvikling

29 Vedlegg E: Program for sekretariatets fagseminar Fortsatt universell og solidarisk helsetjeneste? Fagseminar om utvalgte forhold som utfordrer en universelt tilgjengelig og solidarisk finansiert helsetjeneste Velkommen og innledende bemerkninger Rådsmedlem og direktør Gunnar Bovim, Helse Midt-Norge RHF Må vi tåle mer urettferdighet? Professor Pål Gulbrandsen, Universitetet i Oslo Privat helseforsikring og formidling av helsetjenester Private helseforsikringer: En trussel mot velferdsstaten? Professor Terje P. Hagen, Universitetet i Oslo Private helseforsikringer i Danmark Forskningsleder Karsten Vrangbæk, AKF, København Spørsmål og kommentarer Privat helseforsikring i Norge arbeidsform, omfang og fordeling av pasienter Representant for Storebrand Helseforsikring Representant for Vertikal Helseassistanse Privatfinansierte helsetjenester og konsekvenser for den offentlige helsetjenesten Private spesialisthelsetjenester omfang og utvikling Forskningsleder Birgitte Kalseth, SINTEF Hva vet vi om offentlig oppfølging av privatfinansierte helsetjenester? Konstituert direktør kvalitet og fagområder Ole Tjomsland, Helse Sør-Øst Gaver til sykehus gode eller utfordring? Gaver og bindinger Professor Bjørn Hofmann, Universitetet i Oslo Hvordan håndterer helseforetakene gaver? Fagdirektør Alice Beathe Andersgaard, Helse Sør-Øst Finanskrisens innvirkning på helsetjenesten The response of European health systems to the financial crisis, with special reference to Greece Marina Karanikolos, Research fellow, Europea Observatory on Health Systems and Policies/London School of Hygiene & Tropical Medicine 28

30 Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Sekretariatet Postboks 7004 St. Olavs plass 0130 Oslo E-post: post@kvalitetogprioritering.no