Å r s r a p p o r t

Transkript

1 Årsrapport

2 Årsrapporten er utarbeidet av sekretariatet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten og godkjent i Rådets møte 13. februar Rapporten finnes i elektronisk format på 1

3 Forord Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten ble etablert av Helse- og omsorgsdepartementet i I 2011 ble rådet gjenoppnevnt for en ny fireårsperiode, og mandatet og navnet ble samtidig utvidet til også å omfatte omsorgstjenesten. Rådet utgjøres nå av 26 medlemmer, hvorav 12 er nye fra Denne årsrapporten oppsummerer virksomheten i 2011 og gir også noen refleksjoner rundt rådets rolle. Tanken om å samle de formelt ansvarsbærende aktører i norsk helsetjeneste i ett råd for å identifisere og diskutere aktuelle og vanskelige problemstillinger var nyskapende og utfordrende. Rådet har ingen formell myndighet, men ambisjonene har vært, og erfaringene har vist, at rådets diskusjoner og anbefalinger er førende for den videre håndteringen av sakene. Departementsråden understreket for øvrig i åpningstalen til rådet 14. februar 2011 at Helse- og omsorgsdepartementet forventer at rådets konklusjoner følges opp av tjenesten, ikke minst av de institusjoner som ligger i linje under departementet. Omsorgstjenesten er kommet som et nytt ansvarsområde i mandatet for rådet fra Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen framhevet da også spesielt i sin åpningstale ved rådets konferanse, Helse i utvikling 11, at hun så med glede på at rådet har en sak om kvalitet i sykehjem på sakskartet. Det har i hele rådets virketid - også i vært en overvekt av saker fra spesialisthelsetjenesten og saker som dreier seg om ny teknologi. Rådet er oppmerksomme på dette, og det er en målsetting i større grad å få fram saker fra primærhelsetjenesten og omsorgssektoren. Rammeverket for arbeidet med prioriteringer i Nasjonalt råd finnes i prioriteringsforskriften, som er hjemlet i Lov om pasientrettigheter. Ifølge prioriteringsforskriften skal tre prinsipper vektlegges når man vurderer om et tiltak skal prioriteres; tilstandens alvorlighet, den forventede effekt av tiltaket og hvorvidt kostnadene står i et rimelig forhold til effekten av tiltaket. Andre land ser med interesse på den norske modellen med et nasjonalt råd satt sammen av ledere fra ulike deler av helsetjenesten, universitets- og høyskolesektoren og representanter for brukerorganisasjoner. De danske legeforeningene har i fellesskap tatt initiativ overfor danske myndigheter for å få etablert et prioriteringsråd etter norsk modell. En dansk delegasjon med representanter for Sundhedsministeriet, Lægeforeningen og Organisationen av Lægevidenskabelige selskaber (LVS) således vært på studiebesøk hos rådsledelsen og sekretariatet i 2011, og sekretariatsleder har presentert rådet på årsmøtet i LVS. Rådets formål er ifølge mandatet å medvirke til dialog og felles situasjons- og problemforståelse. Det er vårt inntrykk at samarbeidet i rådet er godt. Til tross for at 2

4 rådsmedlemmene i utgangspunktet representerer organisasjoner som ikke nødvendigvis har sammenfallende målsetting i de ulike sakene, har man i 2011 lykkes i å oppnå enstemmige vedtak i samtlige saker så nær som en. En forutsetning for å oppnå konsensus og lojalitet til vedtakene er at sakene er grundig utredet og forberedt, og at alt arbeidet i rådet er åpent og transparent. Rådet har etter fem års virke funnet sin plass, men vi ser stadig utfordringer. Det gjenstår mye før rådets arbeid og enda viktigere; de problemer og prinsipper rådet behandler, er godt kjent og akseptert både blant helsepersonell og befolkningen for øvrig. Vi ønsker å takke alle rådsmedlemmene for godt arbeid og stort engasjement i Videre ønsker vi å takke alle som har bidratt i forberedelsene av rådets saker, og alle som har bidratt ved å presentere saker i rådsmøtene og på rådets konferanse i oktober. Bjørn-Inge Larsen Direktør i Helsedirektoratet (Leder av rådet) Siv Cathrine Høymork Avdelingsdirektør i Kunnskapssenteret (Leder av sekretariatet) 3

5 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Innholdsfortegnelse... 4 Bakgrunn... 6 Rådets mandat... 6 Rådets sammensetning... 7 Rådets ledelse... 7 Rådets sekretariat... 8 Rådets arbeidsform... 9 Åpne prosesser... 9 Konsensusprosesser... 9 Sekretariatets arbeid... 9 Saksbehandlingsprosessen... 9 Drøftingssaker Orienterings- og temasaker Møter og saker Fordeling av saker Saker fordelt etter mandatpunkter Saker fordelt etter sektor...12 Saker fordelt på forslagstiller Oppfølging av ferdigbehandlede saker...14 Offentlig initierte kliniske studier...14 Kommunikasjon, formidling og konferanser Medieoppmerksomhet Nettsted...16 Helse i Utvikling Møte med dansk delegasjon Møte med professor Ezekiel Emanuel

6 Nyhetsbrev Foredrag og artikler Vedlegg A: Mandat Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Vedlegg B: Rådets medlemmer Vedlegg C: oversikt over saker behandlet i løpet av Vedlegg D: Program for Helse i Utvikling

7 Bakgrunn Rådets mandat Helse- og omsorgsdepartementet etablerte i 2007 Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten. I Nasjonal helseplan ( ) ble det pekt på at kvalitetsarbeid og prioriteringsarbeid henger sammen, og at styring og utvikling innenfor disse områdene må skje på nasjonalt nivå. Det ble derfor foreslått å opprette et nytt, overordnet organ med oppgaver innenfor kvalitet og prioritering. Etter at helseplanen var behandlet i Stortinget, besluttet Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å etablere et nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten fra Hensikten var blant annet å tydeliggjøre de ulike aktørenes roller og ansvar på området, bedre samhandlingen mellom nivåene og å skape mer helhet og åpenhet. Disse ambisjonene er også nedfelt i rådets mandat. Helse- og omsorgsdepartementet besluttet ved årsskiftet å videreføre Nasjonalt råd, med enkelte endringer i mandatet. Den mest synlige endringen er at Rådet har fått utvidet sitt mandat ( ) til å omfatte omsorgssektoren, noe som også reflekteres i det nye navnet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgssektoren. I rådet mandat pekes det i inneværende periode på 8 ulike temaer som er aktuelle for det videre arbeidet: 1. Prinsipper for prioriteringsprosesser, både i kommune- og spesialisthelsetjenesten. 2. Spørsmål knyttet til om det utvikler seg eventuelle uakseptable forskjeller i tjenestetilbudet på tvers av fagområder, geografi eller sosiale grupper og gi råd om hvordan slike forskjeller kan motvirkes. 3. Spørsmål knyttet til innføring av ny og kostbar teknologi/legemidler i helse- og omsorgstjenesten. 4. Spørsmål knyttet til fordeling og bruk av nasjonale tjenester i spesialist- og primærhelsetjenesten. 5. Spørsmål knyttet til utvikling av nasjonale retningslinjer på særlige områder for å ivareta et likeverdig helsetilbud av god faglig kvalitet. 6. Spørsmål knyttet til samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommuner, herunder forebygging, folkehelse, omsorgstjenester og behandlingsformer som påvirker kvalitet, arbeidsdeling og dermed prioritering, ressurs- og kompetansefordeling mellom de ulike nivåene i helsetjenesten. 6

8 7. Rådet skal delta i vurderingen av befolkningsrettede tiltak som screening og vaksiner. 8. Rådet skal gi råd om prioritering av offentlig initierte kliniske studier. Rådets mandat for perioden er lagt ved årsrapporten (vedlegg A). De viktigste endringene i mandatet i forhold til forrige periode ble drøftet som en egen sak av Nasjonalt råd i møtet 14. februar 2011 (les mer på I henhold til mandatet skal det avgis en årlig rapport om virksomheten til Helse- og omsorgdepartementet innen 1. mars det påfølgende år. Rådets sammensetning Det har vært en målsetting for de politiske myndigheter å skape en arena hvor ansvarsbærende aktører i norsk helsevesen i fellesskap kan ta opp og diskutere sentrale problemstillinger knyttet til kvalitet og prioritering. En grunnleggende forutsetning, som også er nedfelt i mandatet, er at rådet ikke overtar ansvarsposisjoner fra aktørene i helsetjenesten. Det vil derfor være opp til den ansvarlige aktør som det pekes på i rådets vedtak å følge opp de felles konklusjonene. Helse- og omsorgsdepartementet oppnevnte, gjennom Nasjonal helseplan ( ), Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgsektoren for en ny periode. Den nye oppnevningen innebar også en viss utskifting av rådets medlemmer. For en oversikt over rådets medlemmer i mandatperioden, se vedlegg B. Følgende deler av i norsk helsetjeneste er representert på ledelsesnivå i rådet: Helsedirektoratet (Hdir) Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) De fire regionale helseforetakene (RHFene) Statens legemiddelverk (SLV) Universitets- og høyskolesektoren Kommunenes sentralforbund Kommunehelsetjenesten Brukerorganisasjoner Rådets ledelse Direktøren i Helsedirektoratet, Bjørn-Inge Larsen, er rådets leder. Han hadde premisjon fra sin stilling fra 10. mars til 10. juli 2011, og i denne perioden var konstituert direktør i Helsedirektoratet, Bjørn Guldvog, også konstituert leder i Nasjonalt råd. Bjørn Guldvog ledet 7

9 to møter i rådet (i april og i juni). Helse- og omsorgsdepartementet utnevnte konstituert divisjonsdirektør, Hans-Petter Aarseth som medlem av Nasjonalt råd for den samme perioden. Geir Stene-Larsen, direktør i Nasjonalt folkehelseinstitutt, er av departementet utnevnt til rådets nestleder. Han ledet ett møte i rådet i 2011 (i september). Rådets sekretariat Kunnskapssenteret ble fra 2007 bedt om å ivareta sekretariatsfunksjonen for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten, noe som er omtalt både i Nasjonal helseplan ( ) og St.prp.nr 1 ( ). Sekretariatet sørger for å innhente nødvendige utredninger og dokumentasjon for å belyse de temaene som skal vurderes av rådet. Sekretariatet bidrar også til å identifisere viktige temaer og saker som bør tas opp i rådet. Sekretariatet understøtter saksforberedelser initiert fra de ulike aktørene og presenterer disse i en form som skal fremme god dialog i rådet. Sekretariatet er ansvarlig for kommunikasjon og informasjon om rådets arbeid, blant annet gjennom rådets hjemmeside Kunnskapssenterets fagdirektør Berit Mørland sluttet i stillingen som leder av sekretariatet 31/ Siv Cathrine Høymork overtok som sekretariatsleder fra 1/ Seniorrådgiver Ånen Ringard fungerte i stillingen i perioden 1/ til 28/ I 2011 har følgende personer arbeidet i sekretariatet: Cand. polit. Nina Backe (100 prosent stilling fra 1/ ) Cand. med, Ph D Siv Cathrine Høymork (100 prosent stilling fra 1/3 2011) Cand. polit. Ånen Ringard (100 prosent stilling hele 2011) Cand. polit. Ingrid Sperre Saunes (hospitant fra 24/ ) Cand. med, Dr Med Jan Marcus Sverre (100 prosent engasjement 1/1 til 30/6-2011) Siv. ing, Ph D Hege Wang (100 prosent stilling hele 2011) Silje Melseter, masterstudent i helseledelse og helseøkonomi har i perioden hatt sin praksisperiode i sekretariatet. Hun har fulgt sekretariatets daglige arbeid og deltatt i møter, og forberedt sitt arbeid med en masteroppgave, som tar sikte på å evaluere hvorvidt rådets vedtak i perioden samsvarer med generelle prinsipper for prioritering, herunder de tre kriteriene nedfelt i prioriteringsforskriften. 8

10 Rådets arbeidsform Nasjonalt råd drøftet i løpet av 2007 spørsmål knyttet til sine egne interne rutiner og arbeidsform. I 2011 har den vedtatte arbeidsformen i all hovedsak blitt fulgt. Åpne prosesser For å lykkes i sitt arbeid for å skape mer helhet i og forståelse for kvalitets- og prioriteringsarbeidet og rundt vanskelige saker har rådet valgt å arbeide i åpenhet. Habilitetskonflikter drøftes i forbindelse med behandlingen av enkeltsaker i forkant av hvert møte. Saksliste og saksdokumenter offentliggjøres i god tid før møtene, og referatene offentliggjøres i etterkant. Rådets nettsted har fungert som en viktig kanal for å spre kunnskap og informasjon om arbeidet. Rådet har besluttet at alle rådets møter er åpne, noe som synes å ha fungert tilfredsstillende både for sakenes interessenter og generell informasjon. Konsensusprosesser Som en hovedregel har Rådet drøftet seg frem til konsensus i sakene. Det er oppfattet at rådet står sterkere dersom det foreligger konsensus. Samtidig er man klar over at rådet også må behandle saker der det ikke vil være mulig å oppnå slik enighet. Rådets brede sammensetning gjør at medlemmer kan ha ulik oppfatning i vesentlige spørsmål og ulik mulighet til å bringe beslutninger og drøftinger tilbake til egen organisasjon. Derfor har det vært viktig å synliggjøre dilemmaer og usikkerhetsmomenter i rådets saksbehandling. Samtidig har man ønsket, for å skape tillit til konklusjonene, å basere vedtak på mest mulig kunnskapsbasert dokumentasjon. I en sak i inneværende periode sak 59/11 Etablering av et offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet ble det ikke fattet et enstemmig vedtak i rådet (11 mot 8 stemmer). Dette er andre gang i rådets femårige historie at det ikke er oppnådd konsensus i en sak. Sak 59/11 viste at det kan være grunn til å reflektere over hvordan man håndterer intern uenighet i rådet og kanskje videreutvikle prosedyrer i så måte. Sekretariatets arbeid Sekretariatet har bidratt til å identifisere, konkretisere og utrede sakene ofte i samarbeid med andre aktører - og utforme et saksframlegg til hver enkelt sak. Videre sørger sekretariatet for at sakene presenteres hensiktsmessig skriftlig og muntlig for rådet. Saksbehandlingsprosessen Rådet har vedtatt en egen saksbehandlingsprosess (for utfyllende informasjon se saken Hva blir saker og hvordan skal de behandles? som ble behandlet i Rådets møte 8. oktober

11 Figur 1 nedenfor illustrerer rådets arbeidsprosess. Saksbehandlingsprosessen begynner i det en sak meldes inn til Sekretariatet. I forhold til forrige mandatperiode er nå forslagsretten betydelig utvidet ved at alle kan melde inn forslag til saker for behandling i rådet. Det er utviklet et enkelt nettbasert skjema på rådets hjemmeside for innsending av forslag til saker. Sekretariatet foretar en første utredning av de problemstillinger som saken reiser, og avgjør om den egner seg for behandling i Nasjonalt råd. I så fall fremmes saken for rådet i form av en kort saksbeskrivelse, også kalt en Vignett. Målet er å få til en åpen og legitim prosess og samtidig sikre at: Rådet får et godt nok beslutningsgrunnlag for å bestemme om man ønsker å gå videre med en sak eller ikke. Forslagsstilleren kan føle at intensjonen med forslaget fanges opp og formidles til rådet på en korrekt måte. Man får en omforent forståelse av kriteriene for å velge saker. Alle forslagene blir behandlet på en så lik måte som mulig. Sekretariatet raskt kan komme i gang med de innledende saksforberedelsene. I forbindelse med presentasjonen av de innmeldte sakene fatter rådet et vedtak om det ønsker å behandle saken videre eller ikke. Sakene går deretter tilbake til sekretariatet, som i samarbeid med forslagstiller og/eller andre aktører, forestår en grundigere utredning. Sakene grupperes i hhv drøftingssaker med vedtak, orienteringsaker og temasaker: Drøftingssaker Her forventes det at alle vesentlige sider er belyst, og at rådsmedlemmene i størst mulig utstrekning har et synspunkt på saken med seg inn i rådsmøtet. Ved behandlingen av en drøftingssak er det en målsetning at diskusjonen skal munne ut i et vedtak. Enkelte saker har, som det fremgår av den vedlagte listen, vært behandlet over flere møter. Ansvaret for implementeringen/oppfølgingen av vedtakene i den enkelte sak ivaretas så av andre aktører, ofte forslagsstiller, eventuelt i samarbeid med andre instanser. Sekretariatet oppdaterer rådet om status for implementering/oppfølging når det lar seg gjøre. Orienterings- og temasaker Her har medlemmene fått en generell innføring i aktuelle problemstillinger, og der det er relevant, har rådet startet en innledende diskusjon ut fra dette. Orienteringssaker framlegges oftest uten noen forutgående vignett, mens temasaker gjerne har vært foreslått som vignett tidligere. Gjennom en temasak søker sekretariatet å gi en bred orientering, gjerne med flere 10

12 innledere fra ulike ståsteder. Noe av hensikten er om mulig å finne elementer i saken, som egner seg for en eller flere framtidige drøftingssaker. Figur 1 Normal saksbehandlingsprosess Møter og saker Møtene har i 2011 blitt holdt i Helsedirektoratets lokaler i Universitetsgata 2, Oslo. Møtene, som har vart fra , har vært åpne for publikum. Rådets fem møter fant sted: 14. februar, 11. april, 6. juni, 19. september og 5. desember. Rådet har behandlet både prinsipielle saker og enkeltsaker. I løpet av 2011 ble det behandlet 9 drøftingssaker, 14 orienterings- og temasaker og 10 vignetter (se vedlegg C for oversikt). Noen saker er komplekse og har krevd behandling og diskusjon over flere møter. Antall saker lå i 2011 omtrent på samme nivå som tidligere år. Fordeling av saker Saker fordelt etter mandatpunkter Nasjonalt råds nåværende mandat inneholder noen flere mandatpunkter enn tidligere (se under Rådets mandat ovenfor). Mange av rådets saker inneholder elementer som dekker 11

13 flere av mandatpunkter. Enkelte saker kan f. eks være klassifisert under rubrikken innføring av ny teknologi, samtidig som de kan ha relevans for mandatpunktene ulikhet i tjenestetilbud, funksjonsfordeling og bruk av retningslinjer. I figur 2 er det gjort et forsøk på å klassifisere rådets saker i henhold til punktene i mandatet. I tillegg kommer generelle prioriterings- og kvalitetssaker samt saker om rådets rutiner. Saker som omhandler spørsmål knyttet til innføring av ny teknologi, har fått størst oppmerksomhet i Deretter følger saker som handler om rådets rutiner. Dette er ikke unaturlig i det første året av en oppnevning hvor det har vært endringer av mandat, arbeidsform og rådets sammensetning. I tillegg har rådet også brukt noe tid på planlegging og evaluering av rådets egen konferanse Helse i Utvikling 11. Ulike problemstillinger knyttet til sosiale og geografiske ulikheter i tjenestetilbudet har det også vært betydelig oppmerksomhet om i Et viktig og nytt område er diskusjoner knyttet til etableringen av forskningsprogrammet om offentlig initierte kliniske studier. Denne saken har krevd mye arbeid i året som gikk, og den vil derfor bli beskrevet mer i detalj nedenfor. Figur 2 - Fordeling av saker i forhold til Rådets mandatpunkter Saker fordelt etter sektor I 2011 utgjorde saker som omhandler bare spesialisthelsetjenesten, 46 prosent av alle sakene. Figur 3 viser hvordan sakene ellers fordeler seg. 12

14 Figur 3 - Fordeling av saker i henhold til helsetjenestens sektorer Spesialist Kommune Begge Saker om både primær- og spesialisthelsetjenesten er den nest største gruppen (40 %). 14 % av sakene angikk bare primærhelsetjenesten. Det er gledelig at det er en så stor andel saker som angår begge sektorer, noe som kanskje kan sees i sammenheng med den betydelige oppmerksomheten rundt samhandlingsreformen. Dette svarer for øvrig godt opp mandatet, der rådet bes spesielt om å rette oppmerksomhet mot samhandlingen mellom spesialisthelsetjeneste og kommunene. De sakene som omhandler rådets eget arbeid, er ikke talt med i denne oversikten. Saker fordelt på forslagstiller Saker fordelt etter forslagsstiller. Sakene i 2011 var spilt inn fra flere representanter enn tidligere. Figur 4 viser at de mest aktive forslagsstillere er leder/sekretariatet og den sentrale helseforvaltningen med til sammen nesten 70 % av sakene. Dette kan synes høyt, men må nok sees i sammenheng med at dette er det første året i mandatperioden. Erfaringsmessig vil denne andelen gå ned etter hvert. De regionale helseforetakene foreslo 18 % av rådets saker i 2011, mens 10 % kom fra kommunehelsetjenesten, og 3 % (en sak) ble spilt inn fra universitets- og høyskolesektoren. 13

15 Figur 4 - Saker fordelt på forslagstiller Leder/sekretariat Sentral forvaltning RHF Kommune UH-sektoren Oppfølging av ferdigbehandlede saker Det er etablert en rutine for at rådet informeres om status og videre oppfølging for de sakene det har behandlet, som et eget punkt på dagsorden. Denne informasjonen er også offentlig tilgjengelig på rådets nettsider og gjør det derfor mulig for andre enn rådets medlemmer å følge med på i hvilken utstrekning og på hvilken måte den enkelte sak tas videre etter behandlingen i rådet. Offentlig initierte kliniske studier Nasjonalt råd behandlet denne saken på flere av sine møter i Sakens bakgrunn er at rådet i 2008 anbefalte etablering av et nasjonalt system for offentlig initierte kliniske studier for å understøtte prioriteringsbeslutninger. Rådet understreket at slik offentlig finansiert forskning har som mål både å sikre at helsetjenestens ressurser prioriteres til beste for pasientene, og at tjenesten kan drives mer kostnadseffektivt. Etter at rådet var ferdig med sin behandling i 2008, ble saken oversendt til Helse- og omsorgsdepartementet. På grunnlag av dette besluttet departementet å etablere et nasjonalt forskningsprogram for offentlige initierte kliniske studier på kreftområdet fra I mandatet til rådet står det at Rådet skal gi råd om prioritering av offentlig initierte kliniske studier (mandatpunkt 8). 14

16 Program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet administreres av Norges Forskningsråd i samarbeid med Nasjonalt råd. Prosessen er todelt, slik at Nasjonalt råd har ansvar for å innhente forslag til forskningstemaer fra relevante aktører (frist var 1. juli) og prioritere mellom temaforslagene. I alt kom det inn drøyt 70 ulike forslag til temaer. Rådet behandlet innkomne temaforslag på sitt møte 19. september og vedtok å prioritere ett forskningstema for utlysning av forskningsmidler, nemlig: Individuell tilpasning av behandling til kreftpasienter. Forskningsrådet har som oppgave å forvalte de 100 millionene kronene som er bevilget til programmet og følge opp forskningsprosjektene. Det kom inn i alt 22 søknader om prosjektstøtte innen søknadsfristen, som var 30. november Tildeling av midler vil etter planen skje i løpet av første halvår Ytterligere informasjon fins på programmets hjemmeside: initierte kliniske studier på kreftområdet Det er ikke endelig besluttet hvorvidt prosessen med innhenting og prioritering av temaforslag skal gjentas i løpet av den femårsperioden programmet løper. Kommunikasjon, formidling og konferanser Rådets leder er rådets fremste ansikt utad og har derfor båret mye av informasjonsansvaret for rådets arbeid. Planlegging og oppfølging av informasjonsaktiviteter i forbindelse med møtene har skjedd i samarbeid mellom rådets leder, sekretariatet, og de aktører som har fremmet saken. Informasjonsavdelingene i hhv Helsedirektoratet og Kunnskapssenteret har begge bistått i informasjonsarbeidet. Sekretariatet har stått for den daglige informasjon om rådets arbeid. Medieoppmerksomhet Det har også i 2011 vært god mediedekning av rådets saker. Av enkeltsaker har det uten tvil vært mest oppmerksomhet om sak 59/11 etablering av et offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet. Medieovervåkningstjenesten registrerte i saker der Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten er nevnt. Dette er en økning fra foregående år. Det har vært stor medieoppmerksomhet omkring de to møtene (i april og desember) hvor saken om tidlig ultralyd i svangerskapet ble diskutert. Interessen omkring denne saken ser ut til å fortsette inn i I tillegg har det også vært en viss oppmerksomhet knyttet til etableringen av det nye programmet for offentlige initierte kliniske studier på kreftområdet. 15

17 Nettsted Rådets nettsted driftes av sekretariatet. På nettstedet publiseres alle saker med sakspapirer og status i saksbehandlingsprosessen. I tillegg inneholder nettstedet generell informasjon om rådet, bakgrunnsstoff om rådets mandat samt generell informasjon om prioritering og kvalitetsarbeid i Norge. Nettstedet inneholder også informasjon og lenker til påmelding til rådets arrangementer. I løpet av 2011 har det vært ca besøk på nettstedet, en økning på drøyt 11 % fra Nettstedet har tidligere vært hyppigst besøkt i forbindelse med markedsføring av rådets konferanser, mens det i 2011 også har vært betydelig interesse omkring enkelte møter. Antall besøk gjennom året er vist i figuren under. Figur 6 Antall besøk på gjennom 2011 Omtrent 44 % av trafikken på hjemmesidene kommer fra ulike søkemotorer, direkte trafikk utgjør 25 prosent, mens henvisninger fra andre nettsider er ca 12 prosent. De største henvisende nettstedene har i 2011 vært: og Helse i Utvikling 11 Nasjonalt råds konferanse Helse i Utvikling 11 ble arrangert på Oslo kongressenter den 27. og 28. oktober Konferansen samlet rundt 300 deltagere fra hele landet. Helse i utvikling er en arena som synliggjør rådet og rådets virksomhet. Mange av rådets medlemmer deltok både i forberedelser og gjennomføring av konferansen. Seniorrådgiver Hege Wang var prosjektleder for konferansen. Program og presentasjoner ligger ute på Programmet følger også som eget vedlegg til denne årsrapporten (vedlegg D). I etterkant av seminaret er det gjennomført en evaluering (med svarprosent på 58). Evalueringen viste at deltagerne var godt fornøyde med fagseminaret. 94 % vil delta på et liknende seminar ved en senere anledning. Som helhet vurderes konferansen i snitt til 4,6 (skala fra 1-6, der 6 er best). Det kom flere forslag om tema for liknende konferanser og konstruktive forslag til endringer også med tanke på praktisk gjennomføring. 16

18 Møte med dansk delegasjon Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering har, ved leder og sekretariatet, i løpet av 2011 arrangert to møter med internasjonale kontakter. I tillegg har rådets arbeid vært presentert på ulike internasjonale og nasjonale konferanser (se oversikt nedenfor). Onsdag 21. september 2011 ble det, på dansk initiativ arrangert et møte i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) i Oslo. I møtet deltok representanter for Organisationen av Lægevidenskabelige Sælskaber (LVS), den danske Lægeforeningen, det danske Sundhedsministeriet og Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Fra Nasjonalt råd deltok rådsleder Bjørn-Inge Larsen og rådsmedlemmene Bjørn Guldvog og Siri Tau Ursin. I tillegg var Kunnskapssenteret og Helsedirektoratet representert ved henholdsvis direktør Magne Nylenna og avdelingsdirektør Kristin Cordt-Hansen. Sekretariatet var representert med Siv Høymork, Ånen Ringard og Hege Wang. Møtet kom i stand etter et ønske fra det danske LVS, og hovedformålet var blant annet å diskutere prioriteringsspørsmål generelt og erfaringer med rådets arbeid mer spesielt. I tillegg ble problemstillinger knyttet til prioriteringsveilederne drøftet. Møte med professor Ezekiel Emanuel I forkant av konferansen Helse i Utvikling 11 arrangerte sekretariatet et møte med professor Ezekiel (Zeke) Emanuel. Møtet fant sted i Kunnskapssenterets lokaler 26. oktober På møtet deltok representanter fra Helse- og omsorgsdepartementet, NORAD, Norges forskningsråd, Universitetet i Bergen, Kreftregisteret, Kunnskapssenteret og Nasjonalt råds sekretariat. Møtet ble innledet med et foredrag av professor Emanuel om arbeidet med den pågående helsereformen i USA. Et arbeid professor Emanuel har vært svært sentral i som president Obama s helsepolitiske rådgiver. Under møtet ble det i tillegg diskutert en rekke mer spesifikke temaer: comparative effectiveness research (CER), kreftscreening, internasjonale vaksineprogrammer (GLOBEVAC), spørsmål knyttet til kvalitet og pasientsikkerhet, og prioritering innenfor helsetjenesten. På kvelden var professor Emanuel invitert til middag hos rådsmedlem Bernadette Kumar. Nyhetsbrev Sekretariatet har i løpet av 2011 etablert et system for elektronisk nyhetsbrev, som sendes ut i etterkant av møtene. Nyhetsbrevene har omtale av sakene som har vært til behandling i rådet, men også andre saker som gjelder kvalitet og prioritering i helsetjenesten. Det ble sendt ut 5 nyhetsbrev i Ett av nyhetsbrevene var på nynorsk. Det er ønskelig å øke andelen nynorsk både i eksterne og interne dokumenter. 17

19 Foredrag og artikler Rådets leder, nestleder og sekretariatet har orientert om rådet og dets virksomhet av sekretariatet i ulike nasjonale og internasjonale fora. For en oversikt over hvor Nasjonalt råd har vært presentert vises det til Vitenskapelige abstracts: Wang H, Sverre JM, Ringard Å og Mørland B: Priority setting in Norway: experiences from the Norwegian council for quality improvement and priority setting in health and care services. Muntlig presentasjon på konferansen Justice in Modern Health Care, Bochum Tyskland, mars Wang H, Ringard Å og Mørland B: HTA and development of a sustainable health care system introducing a program for colorectal cancer screening in Norway. Poster på konferansen Health Technology Assessment international, Rio Brasil, juni Ringard Å, Wang H, Høymork SC: Establishing a national program for public initiation and financing of research the case of Norway. Muntlig presentasjon på European congress for the International Society for Pharmacoeconomics and Outcomes Research (ISPOR), november Presentasjoner på konferanser og kurs: Guldvog B: Hvor mye kan vi tillate oss at 2 eller 6 måneders forlenget liv kan koste? Utdanningskurs for leger i spesialisering i onkologi. Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet 27. mai Daae C: Öppenhet när man setter gränser vad säger forskningen och praktiken. Norske erfaringer. 6. nationelle prioriteringskonferansen, Västerås 7. oktober Høymork SC: Den norske prioriteringsmodell. Foredrag på årsmøte i Organisationen av Lægevidenskabelige selskaber, Vejle Danmark 7. oktober Stene-Larsen G: Dilemmaer knyttet til valg og prioritering innen forebygging/behandling eksempler fra Nasjonalt råd. Utdanningskurs for leger i spesialisering i samfunnsmedisin. FHI 25. oktober Høymork SC: Prioriteringer i helsevesenet tilfeldig politikk eller kunnskapsbaserte beslutninger? Foredrag på farmasidagene, Oslo kongressenter 2. november Artikler: Høymork SC: Åpenhet og tilgjengelighet i Nasjonalt råd. Norsk Farmaceutisk Tidsskrift, 2011; (12): 14 Høymork SC: Prioritering i klinikken og på skrivebordet. NAForum 2011; 24 (4):

20 19

21 Vedlegg A: Mandat Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgsektoren Utarbeidet av: Helse- og omsorgsdepartementet 1. Formål Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten har som formål å bidra til mer helhetlig tilnærming til problemstillinger om kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Rådet skal bidra til felles situasjons- og problemforståelse hos aktørene i helse- og omsorgstjenesten slik at de ulike institusjoners tiltak og prosesser blir godt koordinert. Rådet skal medvirke til dialog mellom myndigheter, tjenesteytende virksomheter, brukerorganisasjoner og faglige organisasjoner/fagforeninger. 2. Rolle, oppgaver og ansvar Rådet har en rådgivende funksjon når det gjelder problemstillinger som er knyttet til kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Rådet skal gjennomføre prosesser med sikte på at aktørene utvikler felles situasjons- og problemforståelse og god samhandling. På dette grunnlag skal det gis råd om videre prosessmessig håndtering av saker. Rådet skal legge vekt på rutiner som ivaretar dette formålet, herunder etablere prosesser som ivaretar/innspill erfaringer fra utøvende tjenester og andre, f eks gjennom høringsmøter. Rådet bør rette spesiell oppmerksomhet på samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Ved behandling av saker som krever særlig kompetanse (for eksempel tannhelse) skal det om nødvendig innhentes eksterne vurderinger. Rådet skal også gi innspill til prioriteringsspørsmål som eventuelt må avgjøres som en del av ordinære budsjettsprosesser. Rådet vil ikke kunne gi pålegg om hvordan den enkelte virksomhet skal følge opp rådets tilrådinger. De aktuelle virksomhetene vil ut fra sin ansvarsposisjon på selvstendig grunnlag ta nødvendige initiativ for oppfølging. Rådet skal innarbeide forslag til implementering i sine vedtak. Temaer som er aktuelle for behandling i rådet er: 1. Prinsipper for prioriteringsprosesser, både i kommune- og spesialisthelsetjenesten. 2. Spørsmål knyttet til om det utvikler seg eventuelle uakseptable forskjeller i tjenestetilbudet på tvers av fagområder, geografi eller sosiale grupper og gi råd om hvordan slike forskjeller kan motvirkes. 3. Spørsmål knyttet til innføring av ny og kostbar teknologi/legemidler i helse- og omsorgstjenesten. 4. Spørsmål knyttet til fordeling og bruk av nasjonale tjenester i spesialist- og primærhelsetjenesten. 5. Spørsmål knyttet til utvikling av nasjonale retningslinjer på særlige områder for å ivareta et likeverdig helsetilbud av god faglig kvalitet. 6. Spørsmål knyttet til samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommuner, herunder forebygging, folkehelse, omsorgstjenester og behandlingsformer som påvirker kvalitet, arbeidsdeling og dermed prioritering, ressurs- og kompetansefordeling mellom de ulike nivåene i helsetjenesten. 7. Rådet skal delta i vurderingen av befolkningsrettede tiltak som screening og vaksiner. 8. Rådet skal gi råd om prioritering av offentlig initierte kliniske studier. Departementet kan utvide listen over aktuelle temaer dersom utviklingen tilsier dette. 20

22 Alle skal kunne fremme saker for behandling i rådet. Sekretariatet har ansvar for å presentere relevante problemstillinger for rådets medlemmer som beslutter om saken skal behandles. 3. Sammensetning Rådet er sammensatt av medlemmer fra virksomheter med ansvar for helse- og omsorgstjenesten, fra forvaltningen, fra brukerorganisasjoner og fra universiteter og høgskoler. 4. Offentlighet Forvaltningsloven og offentlighetsloven gjelder i utgangspunkt for rådet. Rådets uttalelser er offentlige med mindre ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt. Rådet skal avgi årlig rapport om sin virksomhet til Helse- og omsorgsdepartementet innen 1. mars det påfølgende år. 21

23 Vedlegg B: Rådets medlemmer Leder: Bjørn-Inge Larsen, direktør, Helsedirektoratet Nestleder: Geir Stene-Larsen, direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt Nadia Ansar, psykolog Liv Arum, generalsekretær, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Lene Bakke, nettverkskoordinator for UH-nett Vest, UiB Gunnar Bovim, administrerende direktør, Helse Midt-Norge RHF Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Annette Fosse, spesialist i allmennmedisin, Øvermo Legesenter, Mo i Rana Gudrun Haabeth Grindaker, direktør satsinger og ledelse, KS Bjørn Guldvog, assisterende direktør, Helsedirektoratet Bernadette Kumar, direktør, Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Karen Kaasa, kommunaldirektør, Nøtterøy kommune Wenche Malmedal, høgskolelektor, Høgskolen i Sør-Trøndelag Bente Mikkelsen, administrerende direktør, Helse Sør-Øst RHF Bjarne Robberstad, førsteamanuensis, Senter for Internasjonal Helse, UiB Anne Lise Ryel, generalsekretær, Kreftforeningen Baard-Christian Schem, fagdirektør, Helse Vest RHF Finn Strand, kommunaldirektør, Bergen kommune Randi Talseth, generalsekretær, Voksne for barn Giske Ursin, direktør, Kreftregisteret Frode Vartdal, dekan, Det medisinske fakultet, UiO Vegard Vige, kommuneoverlege, Kristiansand kommune Lars H. Vorland, administrerende direktør, Helse Nord RHF Anna Welle, rådmann, Saltdal kommune Gro Ramsten Wesenberg, direktør, Statens Legemiddelverk Lars Ødegård, generalsekretær, Norges Handikapforbund 22

24 Vedlegg C: oversikt over saker behandlet i løpet av 2011 Drøftingssaker: Konstituering av rådet og gjennomgang av rådets mandat og arbeidsform (2 møter) Årsrapport Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten - innspill til nytt rundskriv Etablering av et offentlig tilbud om tidlig ultralyd i svangerskapet (3 møter) Nasjonalt råds rolle i det nye programmet for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet Helsetjenester til innvandrere - innhenting, anvendelse og sammenstilling av informasjon Kvalitet og prioritering som et gjennomgående tema i helsefagutdanningene i Norge Offentlig initierte kliniske studier - prioritering av temaforslag Evaluering av konferansen "Helse i Utvikling 11" Tema og orienteringssaker: Etablering av kriterier for henvisning av pasienter til behandling i utlandet Nasjonalt råds rolle i det nye programmet for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet Rusfeltet hva er de største utfordringene? Konferansen "Helse i Utvikling 11" (4 møter) Ansvar og oppfølging ved bruk av legemidler utenfor godkjent indikasjon Minoritetshelse og noen utfordringer knyttet til likeverdige helsetjenester Hjemmerespiratorbehandling Kvalitet i sykehjemstjenesten Nasjonal helse- og omsorgsplan Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren - en veileder 30 dagers overlevelse etter innleggelse ved norske sykehus Stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet Innføring av legemidler i Norge Regulering av naturlegemidler Vignetter Hva er hensiktsmessige ventetider inn i spesialisthelsetjenesten? Hvordan sikre at pasienter med kompliserte og alvorlige lidelser får en pasientansvarlig lege som sikrer kontinuitet i behandlingen Sosial ulikhet i helse- relevant for helse- og omsorgstjenesten? Nasjonale tjenester grenseoppgangen mellom forskningssentra og nasjonale kompetansetjenester Behov for å etablere et helhetlig perspektiv på innføring av nye legemidler i helsetjenesten Tilbud om røykeavvenning i norsk helsetjeneste? Depresjonsscreening av kvinner ved svangerskap og fødsel Kirurgisk behandling ved overvekt Innføring av nye kreftlegemidler Nye antikoagulasjonsmidler, utfordringer for helsetjenesten Vedlegg D: Program for Helse i Utvikling

25 Rådet er oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet og skal foreta vurderinger og gi anbefalinger i kvalitets- og prioriteringsspørsmål. Rådets medlemmer er beslutningstagere fra hele helse- og omsorgstjenesten. PROGRAM Helse i Utvikling Konferanse om kvalitet og prioritering Kontakt oss på post@kvalitetogprioritering.no Besøksadresse: Pilestredet park 7, inngang fra Stensberggata Telefon Postadresse: Postboks 7004 St Olavs plass, 0130 OSLO 27. og 28. oktober 2011 Oslo kongressenter Folkets Hus, Youngsgt 11

26 Dag 1 torsdag 27. oktober 09:00 Registrering 10:00 13:00 plenum Sal a Kjære konferansedeltaker Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten ønsker deg velkommen til vår konferanse Helse i utvikling 11. Rådet er en arena for dialog mellom myndigheter, helse- og omsorgstjenesten, brukerorganisasjoner og faglige organisasjoner. Nettopp i denne ånden har konferanseprogrammet blitt til; foredragsholdere og innledere har svært ulike ståsteder i helse- og omsorgstjenesten, og programmet favner vidt. Vi er glade for at også deltakerne på konferansen har svært ulik bakgrunn. Det lover godt for to aktive og spennende dager. Synspunkter som kommer fram i diskusjonene, blir hørt og tatt med i rådets videre arbeid med temaene. Velkommen til Helse i utvikling 11 som aktiv deltaker! Bjørn-Inge Larsen, Helsedirektør og leder i rådet 10:00 Kunstnerisk innslag Elin Furubotn og Karl Seglem Velkommen Åpning av konferansen Anne-Grete Strøm-Erichsen, helse- og omsorgsminister Prioritering globalt og nasjonalt Ordstyrer: Gunnar Bovim, administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF, rådsmedlem 10:25 Inequalities in Global Health the Real Challenges in Priority Setting Ezekiel Emanuel, Professor, University of Pennsylvania, US Introduced by Ole Frithjof Norheim, Professor, University of Bergen 11:10 Kaffepause 11:40 Inequalities and Inequities in Health How can we prioritize? Raj Bhopal, Professor, University of Edinburgh, Scotland 11:50 Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer i helse- og omsorgssektoren Bjørn-Inge Larsen, helsedirektør 12:15 Ny veileder i samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren noen diskusjonspunkter fra høringen Kjartan Sælensminde, Helsedirektoratet 12:30 Forberedt kommentar Randi Talseth, generalsekretær i Voksne for barn, rådsmedlem Einar Bugge, fag- og forskningssjef ved Universitetssykehuset i Nord-Norge Bente Mikkelsen, administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, rådsmedlem 12:45 Spørsmål og innspill fra salen 13:00 Lunsj

27 14:00 17:00 4 parallellsesjoner Parallellsesjonene ledes av rådets medlemmer. Det blir anledning til diskusjon, og dere inviteres til aktiv deltagelse! Alle sesjonene har kaffepause ca klokken parallellsesjon 1 Sal a parallellsesjon 2 møterom 1 parallellsesjon 3 torghjørnet parallellsesjon 4 auditoriet Kvalitet i omsorgssektoren Sesjonsledere: Anette Fosse, sykehjemslege og fastlege ved Øvermo legesenter, rådsmedlem Wenche Malmedal, sykepleier og høgskolelektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, rådsmedlem Erfaringer fra utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold Vibeke Bostrøm, sykepleier og prosjektkoordinator Omsorgens skyggesider Wenche Malmedal Å leve og la dø i hjemkommunen lindrende behandling der pasientene er Anette Fosse Kvalitet og prioriteringer i framtidens sykehjem Pernille Bruusgaard, overlege ved Smestadhjemmet Hva brukeren tenker om kvalitet Kjell J. Vang, pasient- og brukerombud i Nord-Trøndelag Paneldebatt og diskusjon Helsetjenester til innvandrere Sesjonsleder: Bernadette Kumar, direktør ved Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse, rådsmedlem Immigrant Health: Policies and Priorities Raj Bhopal, Professor, University of Edinburgh Helsetjenester til innvandrerbefolkningen i Norge Birame Diouf, sekretariatsleder i Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene Tverrkulturell kommunikasjon Nadia Ansar, psykolog, rådsmedlem Paneldebatt og diskusjon Døden naturlig avslutning eller høyteknologisk arena? Sesjonsleder: Siri Tau Ursin, avdelingsoverlege ved anestesi- og intensivavdelingen Stavanger universitetssjukehus, tidligere rådsmedlem Ein vond debatt Andreas Skartveit, pensjonert forlagssjef Døden en høyteknologisk arena? Anne Berit Guttormsen, professor ved Universitetet i Bergen og overlege ved intensivavdelingen Haukeland universitetssjukehus Døden naturlig avslutning? Bjarte Sørensen, fastlege i Hjelmeland Hvordan sette grenser, og hvem skal gjøre det? Kristin Halvorsen, intensivsykepleier og førsteamanuensis ved Høgskolen i Akershus Skal vi prioritere hvem som skal dø? Reidar Pedersen, lege, filosof og etiker, førsteamanuesis ved Universitetet i Oslo SYSTEM FOR VURDERING AV KOSTBAR TEKNOLOGI Sesjonsleder: Baard-Christian Schem, fagdirektør i Helse Vest RHF, rådsmedlem Et nasjonalt system for innføring av ny teknologi i helsetjenesten Maiken Engelstad, avdelingsdirektør i Helse- og omsorgsdepartementet Grensen mellom forskning, utprøvning og rutine: bør det ryddes i begrepene? Stein A. Evensen, professor ved Universitetet i Oslo Innføring av nye legemidler hva kan vi lære av internasjonale erfaringer? Marianne Klemp, seksjonsleder i Kunnskapssenteret Innføring av nytt medisinsk teknisk utstyr kan vi lære noe fra legemiddelområdet? Jan Erik Norderhaug, professor ved Universitetet i Bergen Teknologi for sjeldne tilstander hvor trykker skoen? Arvid Heiberg, professor emeritus ved Universitetet i Oslo Har vi råd? Gunnar Bovim, administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF, rådsmedlem Paneldebatt og diskusjon Paneldebatt og diskusjon 19:00 Aperitiff og konferansemiddag på Oslo Kongressenter

28 Dag 2 fredag 28. oktober 09:00 13:00 plenum Sal a 09:00 Morgenkåseri Harald Stanghelle, politisk redaktør i Aftenposten Samhandlingsreformen hva kan vi egentlig oppnå? Ordstyrer: Geir Stene-Larsen, direktør ved Folkehelseinstituttet, rådets nestleder 09:30 Reformens målsetting og virkemidler Petter Øgar, ekspedisjonssjef i Helse- og omsorgsdepartementet 10:00 Kaffepause 10:30 Samhandlingsreformen innspill fra pasientene Gro Holstad, assisterende generalsekretær i Diabetesforbundet 10:50 Samhandlingsreformen allmennlegenes rolle Marit Hermansen, leder i Norsk forening for allmennmedisin Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten vil ha stand på konferansen begge dager og presentere: MedNytt.no og Helsebiblioteket.no Kom gjerne innom for informasjonsmateriell eller en demonstrasjon av nyttige kunnskapsressurser på nett. 11:10 Samhandlingsreformen innspill fra kommunene Tor Arne Gangsø, rådmann i Vågå kommune 11:30 Samhandlingsreformen treffer finansieringsordningene? Terje P. Hagen, professor ved Universitetet i Oslo 11:50 Et kritisk blikk på samhandlingsreformen Tor Inge Romøren, professor ved Høgskolen i Gjøvik 12:15 Paneldebatt 12:45 Avslutning og oppsummering Bjørn-Inge Larsen, Helsedirektør og leder av Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgssektoren 13:00 Lunsj og vel hjem

29

30 Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Sekretariatet Postboks 7004 St. Olavs plass 0130 Oslo E-post: post@kvalitetogprioritering.no