Å r s r a p p o r t

Transkript

1 Årsrapport

2 Årsrapporten er utarbeidet av sekretariatet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten og godkjent i Rådets møte 15. februar Rapporten finnes også i elektronisk format på

3 Forord Rådet for kvalitet og prioritering i helsetjenesten går inn i sitt siste år av den første oppnevningsperiode. Initiativet og begrunnelsen for oppstart av Rådet er å finne i Nasjonal helseplan for perioden Rådet var tenkt som et virkemiddel for planens Strategi for kvalitet, pasientsikkerhet og prioritering. Det er viktig å samle erfaringer for å kunne gi gode innspill til en videreføring og best mulig anvendelse av Rådet i neste periode av Nasjonal helseplan ( ). Rådet skal evalueres i 2010, og har i tillegg gjennomført en intern evaluering blant annet ved hjelp av en SWOT-analyse (Strengths, Weaknesses, Opportunities, Threaths) i året som har gått. Tanken om å samle de formelle ansvarsbærende aktører i norsk helsetjeneste i ett råd for å identifisere og diskutere aktuelle - og vanskelige - problemstillinger i helsetjenesten, var nyskapende og utfordrende. Det finnes heller ikke mange eksempler på at noe lignende er forsøkt internasjonalt. Gjennom opprettelsen ble det etablert et forum med strukturerte samarbeidsformer, samtidig som det ble gitt et konkret ansvar for å gi nasjonale føringer på prioriterings- og kvalitetsområdet. Rådet har ingen formell myndighet, men ambisjonene er og erfaringene har vist at Rådets diskusjoner og anbefalninger er førende for den videre håndtering av sakene. I Rådets egenevaluering om mandat, arbeidsform, sammensetning og sekretariatsfunksjonen uttrykte medlemmene i stor grad tilfredshet med hvordan rådet fungerte. Flere av medlemmene var imidlertid opptatt av hvordan man i fremtiden kan få frem saker fra flere nivåer av helsevesenet inkludert kommunesektoren. Det ble også understreket at Rådet ønsket å være en viktig aktør inn i fremtidige nasjonale prosesser. Det er vår erfaring så langt at det er Rådet som en åpen møteplass og arena som har vært dets styrke, og gitt anbefalingene tyngde. Helsevesenet har mange vanskelige valg og beslutninger som må tas, alle på bakgrunn av at det er ikke rom for å gjøre alt. Det er en risiko i det daglige at man velger det raske kortsiktige fremfor det mer langsiktige og gjennomtenkte. Rådets arbeidsform gir mulighet for å reflektere over ulike alternativer, og begrunne valgene. Det er viktig på hvilket grunnlag man foretar prioriteringer. Det har også vært fruktbart for diskusjonene at Rådet har ansvar for både prioritering og kvalitet i helsetjenesten, som i økende grades må ses i sammenheng. Også Nasjonal helseplan understreket betydningen av at kvalitet og prioritering var beskrevet under samme strategiske utfordring; de prioriteringer som gjøres er av betydning for kvaliteten av tjenesten. 3

4 Det har lyktes å skape en god dialog - til tross for at rådet er stort med engasjement og forståelse for de vanskelige spørsmålene, noe som avspeiles ved at alle sakene Rådet behandlet i 2009 har endt opp med enstemmige vedtak. Dette er saker med stor betydning for mange pasientgrupper, som forslag om systematisk informasjon og ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud. I andre saker har rådet tatt opp til diskusjon problemer som i mange år har vist seg vanskelig å håndtere både i Norge og andre land, som for eksempel anskaffelse og dimensjonering av PET-tilbudet (Positronemisionstomografi). Sist men ikke minst har store spørsmål av betydning for hele helsetjenesten, slik som samhandlingsreformen, individuell plan, et system for innføring av ny teknologi vært oppe til behandling. Vi ser fortsatt utfordringer i Rådets arbeid. Det gjenstår mye før rådets arbeid og enda viktigere; de problemer og prinsipper Rådet behandler, er godt kjent og akseptert både blant helsepersonell og befolkningen for øvrig. En måte å spre denne kunnskapen på har vært å la Rådets møter vært åpne for alle. Men bevisstgjøring om behovet for å prioritere, og samtidig ivareta god kvalitet i tjenesten, synes å kreve at man arbeider langs flere fronter. Ulike nivåer i helsetjenesten krever ulik grad av støtte i sine beslutninger, den overordnede tenkning bør imidlertid være felles og i større grad inkorporeres i grunn- og videreutdanning, og den offentlige debatt. Dette vil være utfordringer for Rådet i kommende år. Rådets årlige konferanse Helse i Utvikling vil bli brukt som ytterligere en arena for å skape debatt om kvalitets- og prioriteringsspørsmål i det offentlige rom. Og Rådets sekretariat har i 2009 informert om Rådets arbeidsform i mange internasjonale fora, inspirert av Rådets leder som har uttalt at Informasjon om arbeidsformen for dette Rådet er en god eksportartikkel for norsk helsetjeneste. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har sitt sekretariat i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Sekretariatet er ledet av fagdirektør i Kunnskapssenteret, Berit Mørland og har 2-3 årsverk. Tross sekretariatets beskjedne størrelse har det levert et stort antall utredninger av høy kvalitet til rådet, også i I tillegg fungerer sekretariatet som programkomité og arrangør av Helse i Utvikling. Berit Mørland Fagdirektør i Kunnskapssente- Bjørn-Inge Larsen Helsedirektør, ret, (Leder av Rådet) (Leder av sekretariatet) 4

5 5

6 6

7 Innholdsfortegnelse Bakgrunn 9 Rådets mandat 9 Rådets sammensetning 9 Rådets sekretariat 10 Møteaktivitet 11 Rådets arbeidsform 11 Konsensusprosesser 11 Sekretariatets arbeid 11 Saksbehandlingsprosessen 12 Resultater fra rådets egenevaluering Bakgrunn 13 Resultater 14 Kort diskusjon av egenevalueringen 14 Aktivitetsrapportering 15 Antall og typer saker 15 Fordeling av saker i forhold til mandatpunktene 15 Fordeling av saker i forhold til sektorer innenfor helsetjenesten 16 Fordeling av saker i forhold til hvem som er forslagstiller 18 Oppfølging av ferdigbehandlede saker 18 Kommunikasjon 19 Offentlighet 19 Nettsted 19 Ekstern informasjon 20 Medieoppmerksomhet 20 Helse i utvikling Vedlegg: 23 Vedlegg 1 Rådets mandat: 23 Vedlegg 2 Rådets medlemmer per 31. desember 2009: 25 Vedlegg 3 Oversikt over saker behandlet i Nasjonalt råd 2009: 26 7

8 8

9 BAKGRUNN Rådets mandat Helse- og omsorgsdepartementet tok i 2007 initiativ til etableringen av et nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten. Rådet skal bidra til en felles dialog og samordnet innsats på tema av overordnet karakter hvor det er behov for drøfting på tvers av ansvarsposisjoner. I rådet skal ansvarsbærende aktører i helsetjenesten i fellesskap å ta tak i sentrale problemstillinger knyttet til kvalitet og prioritering. I Rådets mandat pekes det på 5 sentrale temaområder for arbeidet: identifisere områder hvor det er, eller utvikler seg, uakseptable forskjeller i tjenestetilbudet på tvers av fagområder eller geografi vurdere spørsmål knyttet til innføring av ny og kostbar teknologi/medikamenter vurdere fordeling og bruk av nasjonale kompetansesentra og landsfunksjoner vurdere behovet for utvikling av nasjonale retningslinjer vurdere arbeidsdelingen mellom de ulike nivåene i helsetjenesten Rådets mandat er referert i Vedlegg 1. I henhold til Rådets mandat skal det avgis en årlig rapport om virksomheten til Helse- og omsorgsdepartementet innen 1. mars det påfølgende år. Rådets sammensetning Det har vært en målsetting for de politiske myndigheter å skape en arena hvor ansvarsbærende aktører i norsk helsevesen i fellesskap kan ta opp og diskutere sentrale problemstillinger knyttet til kvalitet og prioritering. En grunnleggende forutsetning som også er nedfelt i mandatet, er at Rådet ikke overtar ansvarsposisjoner fra aktørene i helsetjenesten. Det vil derfor være opp til den ansvarlige aktør som det pekes på i Rådets vedtak å følge opp de felles konklusjonene videre. Følgende deler av i norsk helsetjeneste er representert på ledelsesnivå i Rådet: Helsedirektoratet (Hdir), hvis leder også er Rådets leder De fire Regionale helseforetakene (RHFene), Ulike lokale helseforetak (HF) Statens legemiddelverk (SLV) Universitets- og høyskolesektoren Kommunenes sentralforbund Primærhelsetjenesten (med representanter fra både ansvarlig og klinisk nivå) Brukerorganisasjoner: Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Norgeshandikapforbund (NHF), Kreftforeningen og organisasjonen Voksne for barn. 9

10 Medlemmene er personlig oppnevnt av Helse - og omsorgsdepartementet for perioden 1. april desember Rådet er bredt sammensatt. Alle aktørene i rådet kan ta initiativ til å fremme saker til behandling i rådet, se nedenfor. Rådets medlemmer kommer fra ulike steder i landet, og det består av like mange kvinner som menn. I vedlegg 2 finnes en oversikt over Rådets medlemmer per 31. desember I løpet av rapporteringsperioden har rådsmedlemmene Olav Ullern fra KS, konstituert direktør i helse Midt-Norge RHF Bjørn Erikstein, forbundsleder Eilin Reinaas, Norges Handikapforbund og rådmann Nils Fredrik Wisløff, Drammen kommune gått ut av Rådet. Disse har blitt erstattet av henholdsvis utviklingsdirektør Trude Andresen fra KS, administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF, Gunnar Bovim og generalsekretær Lars Ødegård i Norges Handikapforbund. Nils Fredrik Wisløffs plass har blitt overtatt av kommuneoverlege i Drammen kommune Tor Carlsen. Tor Carlsen har vært medlem av rådet siden oppstarten 1. april Han var opprinnelig foreslått som medlem av Den norske legeforening men representerer fra høsten 2009, på grunn av sitt nye arbeid som kommuneoverlege, det administrative nivået innen primærhelsetjenesten. Rådets sekretariat Kunnskapssenteret ble fra 2007 bedt om å ivareta sekretariatsfunksjonen for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten, noe som er omtalt både i Nasjonal helseplan 2007, og St.prp.nr 1 ( ). For 2009 ble senteret bedt om å videreføre og videreutvikle sekretariatsfunksjonen (St prp.nr.1 ( ). Sekretariatet sørger for å innhente nødvendige utredninger og dokumentasjon for å belyse de tema som skal vurderes av rådet. Sekretariatet bidrar også til å identifisere viktige tema og saker som bør tas opp i rådet. Sekretariatet understøtter saksforberedelser initiert fra de ulike aktørene, og presenterer disse i en form som fremmer god dialog i Rådet. Sekretariatet er ansvarlig for god kommunikasjon og informasjon om Rådets arbeid. Det ble i 2007 tilsatt personale i tre stillinger i sekretariatet i Kunnskapssenteret. I 2009 har disse blant annet pga avgang og nyansettelse i perioder vært redusert til drøyt halvannet årsverk. Cand. med. Håkon Lund (i 60 prosent stilling frem til sommeren 2009) Cand. polit. Ånen Ringard (100 prosent stilling hele 2009) Adjunkt Kristin Skutle (100 prosent fra medio september 2009) I tillegg er Kunnskapssenterets fagdirektør Berit Mørland tillagt ansvaret som leder for sekretariatet som en vesentlig andel av sitt stillingsansvar. 10

11 MØTEAKTIVITET Det ble avholdt fem heldagsmøter (10:00-16:00) i Møtene holdes i Helsedirektoratets lokaler i Universitetsgaten 2, Oslo. Møtene er åpne for publikum. Rådets har i løpet av året møttes: 23. februar 20. april 8. juni 21. september 7. desember For 2010 er det planlagt fem rådsmøter i tillegg til to konferanser. Den første av disse er den Rådets årlige konferanse Helse i Utvikling som ble utsatt på grunn av den varslede influensapandemien høsten RÅDETS ARBEIDSFORM Nasjonalt råd drøftet i løpet av 2007 spørsmål knyttet til sine egne interne rutiner, herunder også spørsmål om arbeidsform. I 2009 har den vedtatte arbeidsformen i all hovedsak blitt fulgt, men spørsmål knyttet til oppfølging av Rådets vedtak har vært gjenstand for ytterligere diskusjon. Konsensusprosesser Som en hovedregel har Rådet drøftet seg frem til konsensus i alle saker. Det er oppfattet at Rådet står sterkere dersom det foreligger konsensus. Samtidig er man klar over at Rådet må behandle saker der det ikke vil være mulig å oppnå slik enighet. Rådets brede sammensetning gjør at medlemmer kan ha ulik oppfatning i vesentlige spørsmål og svært ulik mulighet til å bringe beslutninger og drøftinger tilbake til egen organisasjon. Derfor har det vært viktig å synliggjøre dilemmaer og usikkerhetsmomenter i Rådets saksbehandling. Samtidig har man ønsket, for å skape tillit til konklusjonene, å basere vedtak på mest mulig kunnskapsbasert dokumentasjon. Sekretariatets arbeid Sekretariatet har bidratt til å identifisere og konkretisere flere saker for behandling i Rådet. Sekretariatsfunksjonen sørger for å innhente nødvendige utredninger og dokumentasjon for å belyse de tema som skal vurderes av rådet, og utforme et saksfremlegg til hver enkelt sak. 11

12 Saksbehandlingsprosessen Rådet har vedtatt en egen saksbehandlingsprosess (for utfyllende informasjon se saken Hva blir saker og hvordan skal de behandles? som ble behandlet i Rådets møte 8. oktober Saksbehandlingsprosessen begynner i det en sak meldes inn fra en/flere av Rådets medlemmer til Sekretariatet. Sekretariatet foretar en første utredning av de problemstillinger som saken reiser. Dette gjøres i samråd med den som har fremmet forslaget. På bakgrunn av denne diskusjonen utarbeider Sekretariatet en kort saksbeskrivelse; en Vignett. Målet er å få til en åpen og legitim prosess, og samtidig sikre at: Rådet får et godt nok beslutningsgrunnlag for å bestemme om man ønsker å gå videre med en sak eller ikke. Forslagsstilleren kan føle at intensjonen med forslaget fanges opp og videreformidles til Rådet på en korrekt måte. Man får en omforent forståelse av kriteriene for å velge saker. Alle forslagene blir behandlet på en så lik måte som mulig. Sekretariatet raskt kan komme i gang med de innledende saksforberedelsene. I forbindelse med presentasjonen av de innmeldte sakene fatter Rådet et vedtak om det ønsker å behandle saken videre eller ikke. Sakene går deretter tilbake til Sekretariatet, som i samarbeid med forslagstiller, forestår en grundigere utredning. Prosessen, slik den er beskrevet ovenfor, er ment å beskrive en normal saksgang. Den vil altså ikke være til hinder for at saker, som av Rådets medlemmer oppfattes å være av stor viktighet, kan få en hurtigere behandling. Figur 1 nedenfor er en stilisert versjon av Rådets arbeidsprosess. 12

13 Figur 1 Nasjonalt råds saksbehandlingsprosess RESULTATER FRA RÅDETS EGENEVALUERING 2009 Bakgrunn I oppdragsbrevet om Rådet til Helsedirektoratet slås det fast at virksomheten skal evalueres i løpet av oppnevningsperioden (1.april desember 2010). I møtet 23. februar 2009 ble det derfor vedtatt å gjennomføre en enkel egenevaluering. Målsettingen var først og fremst å gi medlemmene og sekretariatet innsikt i og innspill til justering av kurs, nye tiltak osv. Egenevalueringen ble gjennomført som en såkalt som en såkalt SWOT-analyse der en innhenter det enkelte rådsmedlems oppfatning av Rådets styrker, svakheter, muligheter og trusler. Det ble særskilt fokusert på følgende hovedtemaer: Rådets mandat Rådets sammensetning Rådets egen arbeidsform Sekretariatsfunksjonen Samt åpnet for kommentarer om andre forhold under punktet Annet 13

14 Sekretariatet gikk gjennom de innkomne svarene og la disse så frem for Rådet, som gikk gjennom og diskuterte resultatene i møtet 8. juni Alle sakens dokumenter finnes på: Resultater I referatet fra møtet 8. juni heter det som følger: Sekretariatets leder Berit Mørland orienterte kort om hvordan undersøkelsen var gjennomført herunder de tema rådsmedlemmene (mandat, sammensetning, arbeidsform og sekretariatsfunksjonen) var bedt om å gi sine vurderinger av. Rådets leder kommenterte deretter kort at det er knyttet utfordringer til flere av disse områdene, slik som identifisering og utredning av saker og oppfølging av de vedtakene som fattes. Medlemmene uttrykte, under den påfølgende diskusjonen, i stor grad tilfredshet med hvordan Rådet fungerer. Flere av medlemmene var imidlertid opptatt av hvordan man i fremtiden kan få frem flere saker fra kommunesektoren. Med hensyn til Rådets arbeidsform ble det foreslått at man ikke burde vente helt til neste møte med å vedta referatet. Sekretariatet vil på denne bakgrunn etablere nye rutiner for godkjenning av referat, blant annet med kortere merknadsfrister enn tidligere. Det ble også uttrykt ønske om at Rådet av og til burde møtes i en mer uformell setting, blant annet for å kunne stake ut den videre kursen og generere nye saker. Under oppsummeringen av diskusjonen la leder vekt på at diskusjonen gav et godt utgangspunkt for Rådets videre arbeid. Han understreket også at Rådet vil være en viktig aktør inn i ulike nasjonale prosesser fremover, for eksempel i utviklingen av den kommende nasjonale helseplanen. I forhold til det videre arbeidet mente han også at det var viktig å ytterligere styrke sekretariatets utredningskapasitet, noe medlemmene sluttet seg til. På denne bakgrunn vedtok Rådet følgende: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten anbefaler, for fortsatt å sikre saksforberedelser av høy faglig kvalitet, at sekretariatsfunksjonen styrkes. Rådet tar for øvrig diskusjonen til etterretning, og anbefaler at forslag til endringer følges opp av sekretariatet i samarbeid med Rådets leder. Kort diskusjon av egenevalueringen En lang rekke spørsmål og problemområder ble berørt av Rådets medlemmer i forbindelse med egenevalueringen. Det er ikke mulig å gjengi alle disse her, men sekretariatet tar sikte på benytte mye av materialet i arbeidet med den kommende evalueringen av Rådet. Denne skal etter planen gjennomføres i løpet av For ytterlige- 14

15 re detaljer om evalueringen se Rådets sak med arkivnummer 09/81 på våre hjemmesider: AKTIVITETSRAPPORTERING Antall og typer saker Rådet har behandlet både prinsipielle saker og flere enkeltsaker. Håndtering av enkeltsaker har i mange tilfeller vist at det kan være behov for en mer systematisk tilnærming til de spørsmålene som har vært diskutert. Denne erfaringen tilsier at begge typer saker fortsatt er viktige for helheten i Rådets arbeid. Rådets saker er gruppert som: Drøftingssaker: Her forventes det at alle vesentlige sider er belyst, og at rådsmedlemmene i størst mulig utstrekning har et synspunkt på saken med seg inn i rådsmøtet. Ved behandlingen av en drøftingssak er det en målsetning at diskusjonen skal munne ut i et vedtak. I løpet av 2009 ble det behandlet 14 store drøftingssaker, som har ført til konkrete tiltak enten i helseforvalting eller ute i helsetjenesten (se vedlegg 3). Enkelte saker har, som det fremgår av den vedlagte listen vært behandlet over flere møter. Ansvaret for implementeringen/oppfølgingen av vedtakene i den enkelte sak ivaretas nå av andre aktører. Sekretariatet oppdaterer status for implementering/oppfølging kontinuerlig. Noen av sakene som startet opp i 2009 vil bli drøftet videre under rådsmøtene som er planlagt for Orienterings-/Temasaker: Her har medlemmene fått en generell innføring i aktuelle problemstillinger, og der det er relevant, har Rådet startet en innledende diskusjon ut fra dette. Rådet har fått forelagt og diskutert i alt 14 orienterings- /temasaker i løpet av rapporteringsperioden (se også oversikt Vedlegg 3). Vignetter: Rådet har behandlet i alt 12 vignetter i Av disse ble det etter en kort diskusjon vedtatt at to ikke skulle bli behandlet videre i Rådet. De øvrige har enten ferdigbehandlet i løpet av året, eller så venter de på å komme opp som drøftingssaker. Se vedlegg 3 for en oversikt over de vignettene som har kommet inn og som har vært diskutert i rapporteringsperioden. Fordeling av saker i forhold til mandatpunktene Mange av Rådets saker inneholder elementer som dekker flere av mandatpunkter i mandatet. Enkelte saker kan f. eks klassifisert under rubrikken innføring av ny teknologi, samtidig som de kan ha relevans i forhold til både ulikhet i tjenestetilbud, funksjonsfordeling og bruk av retningslinjer. I figur 1 er det gjort et forsøk på å klassifisere Rådets saker i henhold til de fem punktene i mandatet. 15

16 I forhold til Rådets mandat er det saker om innføring av ny teknologi som har fått størst oppmerksomhet i 2009 (25 %). Deretter kommer generelle kvalitets- og prioriteringssaker (begge med 21 %) Dette gjenspeiler at Rådet nå også har uttrykt et ønske om å i større grad arbeide med mer overordnede problemstillinger. Det forventes at fordelingen vil jevne seg ut over tid. Samtidig vil dette være noe som krever spesiell oppmerksomhet i forbindelse med at ny saker identifiseres og bringes inn for Rådet. Med den fokus på innovasjon man ser innenfor helsetjenesten vil nok innføring og bruk av ny teknologi i helsetjenesten trolig likevel være et viktig område også i Rådets fremtidige arbeid. Figur 2 - Fordeling av saker i forhold til Rådets mandatpunkter 2 % 10 % 7 % 2 % 21 % 12 % 21 % 25 % Generelle kvalitetssaker Innføring av ny teknologi Ulikhet i tjenstetilbudet Rådets rutiner Generelle prioriteringssaker Samhandling Funksjonsfordeling Annet Sett i forhold til 2008 har andelen saker som dreier seg om innføring av ny teknologi gått ned (fra 40 til 25 prosent). Det samme gjelder andelen saker som omhandler Rådets arbeidsform og rutiner blitt redusert (fra 15 til 10 prosent). For de øvrige mandatpunktene er det bare mindre endringer i forhold til forrige rapporteringsperiode. Fordeling av saker i forhold til sektorer innenfor helsetjenesten Ettersom ny (og kostbar) teknologi har vært et viktig tema, kan det følge at saker som omhandler spørsmål i spesialisthelsetjenesten også er den dominerende arena (43 %), noe som illustreres nedenfor i figur 3. I alt 9 % av sakene omhandler problemstillinger som knytter seg utelukkende til primærhelsetjenesten. Det er i denne forbindelse verdt å merke se at størst andel utgjøres av saker som omhandler både primær- og spesialisthelsetjenesten (48 %). Dette er en økning i forhold til i 2008, hvor tilsvarende andel var 34 %. En mulig tolkning er at dette 16

17 skyldes den betydelige oppmerksomheten omkring spørsmål knyttet til samhandling innen helsevesenet. Figur 3 - Fordeling av saker i henhold til helsetjenestens sektorer 48 % 43 % 9 % Spesialisthelsetjenesten Primærhelsetjenesten Begge 17

18 Fordeling av saker i forhold til hvem som er forslagstiller Alle Rådets medlemmer kan, i tillegg til Sekretariatet, spille inn saker. Figur 4 viser at de viktigste forslagsstillere er fra den sentrale helseforvaltning, i praksis er det Helsedirektoratet. I alt 42 % av sakene er foreslått av den sentrale helseforvaltning. De regionale helseforetakene har foreslått 11 prosent av Rådets saker. Figur 4 - Saker fordelt på forslagstiller 33 % 3 % 42 % 11 % 11 % Brukerorganisasjonene Tjenestene Sekretariatet Den sentrale helseforvaltningen Den regionale helseforvaltning I forhold til den forrige rapporteringsperioden har andelen saker som er spilt inn fra den regionale helseforvaltningen gått ned noe (fra 18 til 11 prosent). Av regionene er det Helse Sør-Øst som har foreslått flest saker. Sekretariatet har stått for sakene som omhandler Rådets arbeidsform, men har i rapporteringsperioden også vært forslagsstiller for flere større drøftingssakene som Rådet har behandlet. Oppfølging av ferdigbehandlede saker Det er etablert en rutine for at Rådet innformeres om status og videre oppfølging for de sakene man har behandlet, som et eget punkt på dagsorden. Denne informasjonen er også offentlig tilgjengelig på Rådets nettsider, og gjør det derfor mulig for andre enn Rådets medlemmer å følge med i hvilken utstrekning og på hvilken måte den enkelte sak tas videre etter behandlingen i Rådet. 18

19 KOMMUNIKASJON Rådets leder er Rådets fremste ansikt utad, og har derfor båret mye av informasjonsansvaret for rådets arbeid. Planlegging og oppfølging av informasjonsaktiviteter i forbindelser med møtene har skjedd i samarbeid mellom Rådets leder, sekretariatet, og de aktører som har fremmet saken. Sekretariatet har stått for den daglige praktiske informasjon om rådets arbeid. Offentlighet For å lykkes i sitt arbeid for å skape mer helhet i og forståelse for kvalitets- og prioriteringsarbeidet, og rundt vanskelige saker, har Rådet valgt å arbeide mest mulig i åpenhet. Dette innebærer en offentliggjøring av saksliste- og saksdokumenter i god tid før møtene, og av referatene i etterkant. Rådets nettsted ( som åpnet i mars 2008, har fungert som en viktig informasjonskanal i forhold til å spre kunnskap og informasjon om arbeidet. Det er innført som et prinsipp å informere om habilitetskonflikter i forbindelse med behandlingen av enkeltsaker i forkant av hvert møte. Rådet har besluttet at alle Rådets møter er åpne, noe som synes å ha fungert tilfredsstillende både for sakenes interessenter og generell informasjon. Nettsted Det er utviklet et eget nettsted for Rådet. Nettstedet ble, som nevnt, åpnet i mars Driften av nettstedet ivaretas av sekretariatet. På nettstedet publiseres alle saker med sakspapirer og status i saksbehandlingsprosessen. I tillegg inneholder nettstedet generell informasjon om Rådet, og bakgrunnsstoff om Rådets mandat samt generell informasjon om prioritering og kvalitetsarbeid i Norge. Nettstedet inneholder også informasjon og lenker til påmelding til Rådets årlige konferanse. I løpet av 2009 har det vært ca besøk på nettstedet. Det tilsvarende tallet for 2008 var besøk. Antall besøkende har vært jevnt økende i løpet av rapporteringsperioden. I forbindelse med markedsføring av Rådets konferanse har nettstedet vært oppe i ca 450 besøk i døgnet. Under er utviklingen illustrert med antall besøkende pr døgn fra 1. januar til 31. desember Figur 5 Utvikling i antall besøk på 19

20 Trafikken på hjemmesidene fordeler seg omtrent likt mellom henvisninger fra andre nettsider (36 prosent), via ulike søkemotorer (34 prosent) og direkte trafikk (30 prosent). Sekretariatet har i løpet av året arbeidet aktivt for å etablere lenker på andre aktuelle nettsteder innenfor helsesektoren. De største henvisende nettstedene har i 2009 vært; (10 prosent), (5 prosent), og (4 prosent). I forbindelse med publisering av ny møteinnkalling og møtereferat har Sekretariatet sendt melding om dette til webredaktører i aktuelle institusjoner, for på denne måten å skape oppmerksomhet rundt Rådets nettsted, og de pågående sakene. Ekstern informasjon Det er orientert om Rådet og dets virksomhet av sekretariatet i ulike fora: Foredrag for studiebesøk fra det svenske Socialdepartementet Poster ved Kunnskapssenterets Årskonferanse Foredrag for Pasientsikkerhetskonferansens foredragsholdere og ledelse Foredrag ved Workshop om Avastin/Lucentis, Regionalt legemiddelforum Helse Sør-Øst RHF Foredrag ved Erfaringsbasert Mastergradskurs, HELED, Universitetet i Oslo Foredrag for Legemiddelindustriforeningens (LMI) ledelse Orienteringer for Kunnskapssenterets Fagråd og senterets ulike seksjoner Orientering for Kreftforeningens vitenskapelige råd Foredrag for besøk fra New Zeeland i Kunnskapssenteret Foredrag for Blåreseptnemnda, Statens legemiddelverk Presentasjon på Health Technology Assessment Internationals møte i Singapore Presentasjon på The International Society for Quality in Health Care s 26. meeting, Dublin, Irland MEDIEOPPMERKSOMHET Rådets leder Bjørn-Inge Larsen er som tidligere nevnt Rådets fremste ansikt utad. Informasjonsavdelingen i Helsedirektoratet og i Kunnskapssenteret samarbeider om Rådets kontakt med media. Det har i 2009 vært god mediedekning av Rådets saker. I 2009 har vår medieovervåkningstjeneste registrert 240 saker der Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten er nevnt. Dette er omtrent på samme nivå som i 2008 (253 saker), men markant høyere enn oppstartsåret 2007 hvor vi hadde 158 saker, de fleste knyttet til Statsråd Sylvia Brustads åpning av Rådet. 20

21 Oppmerksomheten i 2008 har først og fremst vært i Dagens Medisin, men også i ulike landsdekkende dagsaviser som VG, Aftenposten og Dagbladet. I 2009 har Rådet behandlet flere saker som har utløst stor oppmerksomhet i media. Spesielt Rådets vedtak om å anbefale innføring av HPV vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet våren 2008 har utløst stor oppmerksomhet, en oppmerksomhet som også har fortsatt inn i Grafen under viser hvordan medieoppmerksomheten fordeler seg i Figur 6 Antall medieoppslag i løpet av 2009 HELSE I UTVIKLING 09 På møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten den 28. januar 2008, ble det foreslått å endre den tidligere kvalitetskonferansen...og bedre skal det bli, arrangert av Sosial- og helsedirektoratet, til en kvalitets og prioriteringskonferanse for Rådets arbeid. Rådets konferanse for 2009 var opprinnelig planlagt gjennomført 29. og 30. oktober. På grunn av den ventede influensa A (H1N1) pandemien har sekretariatet, i samråd med de ansvarlige helsemyndigheter og Rådets leder, dessverre vært nødt til å utsette årets konferanse. Hovedårsaken til dette var at målgruppen for konferansen er helsepersonell som i følge beredskapsplaner må være tilgjengelige ved en eventuell pandemi. I tillegg ønsket man å skåne deltagere som vil være spesielt utsatt for influensasmitten. Helse i Utvikling ble derfor flyttet til er januar

22 22

23 VEDLEGG: Vedlegg 1 Rådets mandat: 1. Formål Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har som formål å bidra til mer helhetlig tilnærming til problemstillinger om kvalitet og prioritering i helsetjenesten. Rådet skal bidra til felles situasjons- og problemforståelse hos aktørene i helsetjenesten slik at de ulike institusjoners tiltak og prosesser blir godt koordinert. Rådet skal medvirke til dialog mellom myndigheter, tjenesteytende virksomheter, brukerorganisasjoner og faglige organisasjoner/fagforeninger. 2. Rolle, oppgaver og ansvar Rådet har en rådgivende funksjon når det gjelder problemstillinger som er knyttet til kvalitet og prioritering i helsetjenesten. Rådet skal gjennomføre prosesser med sikte på at aktørene utvikler felles situasjons- og problemforståelse og god samhandling. På dette grunnlag skal det gis råd om videre prosessmessig håndtering av saker. Rådet skal legge vekt på rutiner som ivaretar dette formålet, herunder etablere prosesser som ivaretar/innspill erfaringer fra utøvende tjenester, f eks gjennom høringsmøter. Rådet bør rette spesiell oppmerksomhet på samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Rådet skal også gi innspill til prioriteringsspørsmål som eventuelt må avgjøres som en del av ordinære budsjettsprosesser. Rådet vil ikke kunne gi pålegg om hvordan den enkelte virksomhet skal følge opp rådets tilrådinger. De aktuelle virksomhetene vil ut fra sin ansvarsposisjon på selvstendig grunnlag ta nødvendige initiativ for oppfølging. Temaer som er aktuelle for behandling i rådet er: 1. Spørsmål knyttet til om det utvikler seg eventuelle uakseptable forskjeller i tjenestetilbudet på tvers av fagområder, geografi eller sosiale grupper og gi råd om hvordan slike forskjeller kan motvirkes. 2. Spørsmål knyttet til innføring av ny og kostbar teknologi/legemidler i sykehus. 3. Spørsmål knyttet til fordeling og bruk av nasjonale kompetansesentra og landsfunksjoner/flerregionale funksjoner. 4. Spørsmål knyttet til utvikling av nasjonale retningslinjer på særlige områder for å ivareta et likeverdig helsetilbud av god faglig kvalitet. 5. Spørsmål knyttet til samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommuner, herunder behandlingsformer som påvirker kvalitet, arbeidsdeling og dermed prioritering, ressurs- og kompetansefordeling mellom de ulike nivåene i helsetjenesten. 23

24 Departementet kan utvide listen over aktuelle temaer dersom utviklingen tilsier dette. Rådet skal gi uttalelser til saker som er reist av rådets medlemmer. Helse- og omsorgsdepartementet kan be Sosial- og helsedirektoratet om å ta opp saker i rådet. 3. Sammensetning Rådet er sammensatt av medlemmer fra virksomheter med ansvar for helsetjenester, fra forvaltningen, fra brukerorganisasjoner og fra universiteter og høgskoler. 4. Offentlighet Forvaltningsloven og offentlighetsloven gjelder i utgangspunkt for rådet. Rådets uttalelser er offentlige med mindre ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt. Rådet skal avgi årlig rapport om sin virksomhet til Helse- og omsorgsdepartementet innen 1. mars det påfølgende år. 24

25 Vedlegg 2 Rådets medlemmer per 31. desember 2009: Leder: Bjørn-Inge Larsen, Direktør, Helsedirektoratet Torunn Alveng, Klinikksjef, Nordlandssykehuset HF Trude Andresen, Utviklingsdirektør, Kommunenes sentralforbund Liv Arum, Generalsekretær, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Lene Bakke, Prosjektleder, Høgskolen i Bergen Gunnar Bovim, Administrerende direktør, Helse Midt-Norge RHF Tor Carlsen, Kommuneoverlege, Drammen kommune Bjørn Guldvog, Assisterende direktør, Helsedirektoratet Guri Ingebrigtsen, Lokalpolitiker, Vestvågøy kommune Karen Kaasa, Kommunaldirektør, Nøtterøy kommune Bente Mikkelsen, Administrerende direktør, Helse Sør-Øst RHF Herlof Nilssen, Administrerende direktør, Helse Vest RHF Anne Lise Ryel, Generalsekretær, Kreftforeningen Stig A. Slørdahl, Dekan, Det medisinske fakultet, NTNU Finn Strand, Kommunaldirektør, Bergen kommune Randi Talseth, Generalsekretær, Voksne for barn Siri Tau Ursin, Avdelingsoverlege, Stavanger universitetssykehus Ragnhild Brå Vardehaug, Helsefaglig rådgiver, St. Olavs hospital Lars H. Vorland, Administrerende direktør, Helse Nord RHF Marte Walstad, Spesialist i allmennmedisin, Ranheim Legesenter Gro Ramsten Wesenberg, Direktør, Statens Legemiddelverk Lars Ødegård, Generalsekretær, Norges Handikapforbund Steinar Aamdal, Professor, Klinisk kreftforskning, Radiumhospitalet Hans Petter Aarseth, Divisjonsdirektør, Helsedirektoratet 25

26 Vedlegg 3 Oversikt over saker behandlet i Nasjonalt råd 2009: Drøftingssaker: Volum og kvalitet i spesialisthelsetjenesten (på to møter) Hvilke helseeffekter bør være dokumentert før innføring av nye kreftlegemidler Gentesting av kvinner med bryst- og eggstokkreft Screening hos nyfødte utvidelse av nåværende program? Fra eksperimentell via utprøvende til etablert behandling... Organisatoriske barrierer for innføring av individuell plan Hvordan sikre et godt og likeverdig behandlingstilbud for sjeldne tilstander? Influensapandemi problemstillinger knyttet til vaksinering mot svineinfluensa (H1N1) Et nasjonalt system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer (på tre møter) Samhandlingsreformen Stortingsmelding nr. 47 ( ) Utfasing av metoder i helsevesenet Positronemisjonstomografi (PET) Presiseringer og diskusjon av Rådets mandat Egenevaluering Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Orienteringssaker: Medisinsk utstyr EUs regler og krav til dokumentasjon av blant annet klinisk effekt og sikkerhet Lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentra i spesialisthelsetjenesten Organisatoriske barrierer for innføring av individuell plan Nasjonal pasientsikkerhetskampanje i Norge Samhandlingsreformen Stortingsmelding nr. 47 ( ) System for innføring av ny teknologi Nasjonalt råd for kvalitet og prioriterings fremtidige rolle Nasjonale prioriteringsveiledere status for arbeidet og planene videre Revisjon av forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. 3 (individuell refusjon) Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2009 blant allmennleger: resultater av en komparativ undersøkelse i 11 land 26

27 Årsrapport Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Egenevaluering i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Evaluering av konferansen Helse i Utvikling 08 Konferansen "Helse i Utvikling 09" Ekstern evaluering av Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Vignetter: Finansiering av 11/2-linjetjeneste (mobil røntgen) Etablering av en second opinion ordning for kreftpasienter Profesjonene og befolkingens holdninger til prioritering i helsetjenesten (spørreundersøkelse(r) i regi av Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten) Fra eksperimentell via utprøvende til etablert behandling... Hvordan sikre et godt og likeverdig behandlingstilbud for sjeldne tilstander? Utfasing av metoder i helsevesenet Rehabilitering Hvordan sikre lik tilgang på tjenester av god kvalitet? Kvalitet i kommunale helse- og omsorgstjenester Innføring av protonterapi i Norge? Er det behov for et tydeligere rammeverk for prioritering i kommunehelsetjenesten? Geografiske forskjeller i kvaliteten på kreftomsorg og behandling Rusfeltet hva er de største utfordringene? 27

28 28

29 29

30